AREALPROSJEKTET I KRISTIANSANDSREGIONEN IDÈ-SEMINAR 22. JANUAR 2008 Bakgrunn Den 22. januar 2008 ble det arrangert idè-seminar i regi av Arealprosjektet i Kristiansandsregionen. Formålet med seminaret var å drøfte ulike utbyggingsalternativer med administrasjon og fagansvarlige i kommuner, fylkeskommuner og øvrige involverte. I del 1 av seminaret presenterte kommunene sine egne utbyggingsplaner for hverandre, og prosjektleder for arealprosjektet presenterte prosjektgruppas foreløpige tanker om hvilke alternativer som bør vurderes. Prosjektgruppas forslag var deretter utgangspunktet for gruppearbeid og for diskusjoner i plenum. Dette notatet inneholder både referat og en oppsummering av hovedpunktene fra diskusjonene. Hovedpunktene fra gruppediskusjonene er summert av Are Kristiansen, mens selve referatet er skrevet av Stig Erik Ørum (Søgne kommune). Planleggere og administrasjon samlet for å drøfte langsiktig utbyggingsstruktur for Kristiansandsregionen. 1
Hovedpunkter fra gruppediskusjonene: Forslag til nytt utbyggingsalternativ Perler på en snor. Flere av deltakerne trakk frem utbyggingsalternativet Knutepunkt som favoritt til fordel for Båndby, og det ble foreslått å etablere flere knutepunkter på rad og rekke som perler på en snor. Strukturelt likner dette alternativet på banealternativet, men det kan like gjerne betjenes med buss. Forslag til nytt utbyggingsalternativ Ringvei Et forslag gikk ut på å etablere en ringvei rundt Kristiansand, og etablere store utbyggingsarealer i tilknytning til denne. Uenighet om Bane Flere påpekte at banealternativene ikke er gunstige ettersom alle viktige målpunkt (bortsett fra Kvadraturen) faller utenfor. Noen mente derfor at banealternativet bør utgå, mens andre mente at det bør videreutvikles mot øst slik at flere viktige målpunkt betjenes. Mange støttet tanken om å sette av en trasè gjennom sentrale deler av Kristiansand som kan betjenes med buss, men som har en slik utforming, at den på lang sikt kan betjenes med bane Båndbyalternativet falt ikke i smak Båndbyalternativet fikk hard medfart på grunn av lang reisetid med kollektivtransport (mange stopp) og på grunn av lite attraktive boligarealer langs hovedveiene. Internt i kommunene Det ble påpekt at man bør se nærmere på å utvikle, og forsterke, utbyggingsakser med bussbetjening internt i flere av kommunene. F.eks, Tømmerstø, Justvik og Tangvall-Høllen- Langenes. Stort engasjement da gruppene tegnet egne forslag på kart. 2
AREALPROSJEKTET I KRISTIANSANDSREGIONEN REFERAT - IDÈ-SEMINAR 22. JANUAR 2008 Referent: Stig Erik Ørum, Søgne kommune Til stede: Representanter fra de ulike kommuner i ATP-prosjektet, samt Fylkeskommunen og Fylkesmannen. 1. Are Kristiansen orienterer kort om ATP-prosjektet: Hva ønsker man å oppnå med prosjektet ATP som et argument i forhold til investeringer 50 000 nye innbyggere Det er laget temakart for følgende temaer: Kulturminner, Jordbruk (A, B og C arealer. Tangvall/Nodeland og Tveit de viktigste jordbruksområdene i regionen.), Friluftskartlegging. I 2007 ble det gjennomført et næringsarealseminar og et boligseminar, begge med stor oppslutning. Etter en oppsummering fra disse, ser vi en del punkter som går igjen og som vil være nyttige innspill i prosjektet. 2. Deretter følger en orientering fra de enkelte kommuner, hvilke større planer / prosjekter / utfordringer man jobber med, status på kommuneplanen. Hans Munksgaard Kristiansand kommune Revisjon av kommuneplan igangsatt Viktig med en god prosess mellom kommuneplanarbeid Stort fokus på grønnstruktur. Prinsipper for byutvikling: Formet som en banan langs sjøen, med Sørlandsparken i øst og Vågsbygda i vest. Stammen i byutvikling er kollektiv-trafikken (Metro) Høy utnyttelse langs stamlinjen Boligreserven er god Tilgangen til næringsarealer er dårlig Samordnet areal og transport Kystsonen Klimautfordringer 3
Dag Arntsen - Søgne kommune Kommunen har en større vekst en Kristiansand Bygger mest i randsonen til Kristiansand Båndby-prinsippet langs E-39 lite aktuelt grunnet bl.a vernet vassdrag Det bygges en del vest i kommunen (Vedderheia og Kjellandsheia), tyngdepunktet forskyves en del vestover Lohnelier industriområde fungerer som et avlastningsområde for Sørlandsparken Mangel på næringsarealer langs sjøen Tor Skjevrak Songdalen kommune Samordnet areal- og transportplanlegging et viktig prinsipp i kommuneplanen Holder på med kommunedelplan for Nodelandsheia Det er vedtatt 1500 2000 nye boliger i kommuneplanen Songdalen har en vekst på 1,2 1.5 %, størst vekst i nærheten av Nodeland Merker godt at man er nabo til Kristiansand Det jobbes med et planforslag for Mjåvann industriområde En god del reserver på næringsarealer Ny E-39 vil stort sett gå i tunell gjennom kommunen Flomrestriksjoner i Songdalselva legger en del begrensninger på utvikling i kommunen Hans Munksgaard i aksjon En gruppe foreslo å etablere en ringvei rundt Kristiansand og knytte nye utbyggingsområder opp mot denne 4
Finn Oskar Hansen Vennesla kommune Av 50 000 nye innbyggere i regionen, flytter kanskje 10 000 av dem til Vennesla. Vil utfylle Kristiansand Hægland et mindre knutepunkt i kommunen Framover så er det Vennesla sentrum som vil utvikle seg i forhold til knutepunktet Gjenstående kulturlandskap må bevares Hunsøya 600 700 enheter Vennesla Østhei, 1000 nye enheter, her blir det antageligvis en kommunedelplan Boligbebyggelsen framover vil bli en kombinasjon mellom blokkbebyggelse og konsentrert småhusbebyggelse Noe næringsarealer er blitt tatt i bruk til boliger Det vil også bli en del spredt boligbygging framover Anne Mette Hope - Birkenes kommune 4500 innbyggere, 2500 i kommunesenteret Største kommunen i areal i knutepunktet Birkenes en industrikommune I siste kommuneplanrevisjon var det stort fokus på næringsarealer, satt av større næringsarealer langs Birkelandsveien i forbindelse med E-18 utbyggingen Det er en trend med leiligheter i sentrum Kulturlandskap i sentrumsnære strøk fører med seg en del konflikter Liberal politikk i forhold til spredt boligbygging Kristiansand ser på Tveit-område som mindre attraktive områder, Birkenes ser dette som attraktive områder Ogge-området et viktig regionalt friluftsområde Hva vil en ATP-plan ha og si for Birkenes? Sindre Rørby - Lillesand kommune Revisjon av kommuneplanens arealdel i forhold til ATP-prosjektet, oppstart sommeren 08. Høy vekst kommundelplan for Flørenes - 1000 nye boliger stort fokus I dag har Lillesand lite ledige boligområder, men håper dette kommer, behovet er i hvert fall stort Naturlig å rette seg mot Kristiansand Har store næringsarealer på de 3 plassene hvor det er adkomst til og fra nye E-18 Husbanken har anslått behovet for 150 nye boliger i året Høvåg har spredt bebyggelse, skal man tenke seg tett bebyggelse her ute? 5
4. Presentasjon av gruppearbeidet Gruppe 1 (Hele regionen) Knutepunktsmodellen Ta små steg ut i fra eksisterende situasjon Felles bolig- og arbeidsmarked er der og må fortsette å være der 80 % nye boliger i Kristiansand, 20 % i nabokommunene framover må bygge ut området mellom Kjevik og Sørlandsparken Utgangspunktet må være å få ned transportbehovet Gruppe 2 (Hele regionen) knutepunktutbygging langs hovedaksen E39 E 18 bør det settes av areal til kollektivfelt/bane på sikt yttergrensene for planregionen går med Kjellandsheia i Søgne, Nodelandsheia i Songdalen, nordenden av Venneslafjorden Birkeland bør bygges ut mot E18 Boligbygging bør ikke legges opp mot Sørlandsparken, hvis Lillesand skal ha boligutbygging mot vest må det skje koordinert i forhold til Kristiansand Langmyr og Dalane i Kristiansand bør være næringsområde, Gruppe 3 (Hele regionen) Knutepunkt en viktig struktur En ny banestruktur som følger dagens veitraseè Regionen knutepunktet stopper nord i Vennesla (sted??), nord for dette legges det ikke opp til regionalisering. En utvikling av Nodelandsheia for å legge til rette for kollektiv Boligbygging i nærheten av Sørlandsparken, både i Lillesand og Kristiansand, men det må ikke være for nær Sørlandsparken Gruppe 4 (Bane-alternativene) Banestruktur fra: Vennesla-byen, Sørlandsparken-byen og til Nodelandsheia Utrede hvor mye boliger man kan bygge Se på koblingen høyhastighetsbane Viktig å diskutere hva knutepunkt er? Utrede potensiale i kollektivaksene 6
Gruppe 5 (Vest) Vanskelig med båndby-prinsippet grunnet verna vassdrag og viktige landbruksområder. Mer naturlig å utvikle gode knutepunkter (Tangvall og Nodeland) med viktige servicefunksjoner og andre viktige fritidstilbud. Man ser vanskelig for seg å utvikle baneprinsippet slik traseèn går i dag, det er mer naturlig å tenke seg framtidig utvikling langs E-39. Vågsbygda blir et endepunkt, ikke noen løsning å fortsette denne aksen mot Søgne via Langenes. Gruppe 6 (Øst) Skjærgårdsarelene blir viktige og attraktive også i framtiden Gruppe 7 (Øst) Båndby i Lillesand med forbindelse til Kristiansand Satse på Birkeland sentrum med bolig og næring Området Birkeland Tveit har mange kulturminner og bør vernes for utbygging Styrke Lillesand sentrum langs kollektivaksen Høvåg, et mulig framtidig boligområde, men er problematisk i forhold til 100- metersbeltet Gruppe 8 (Nord) Utvikle gode knutepunkt, alle servicefunksjoner, slik at man kan både bo og jobbe der Dyrke næringsaktiviteter på Mjåvann og Farvannet i forhold til bane Lillesand som et knutepunkt Nye avkjøringsveier fra E-18 Ikke knutepunkt på Brennåsen og Rosseland Utvikle Tangvall og Lunde som et felles knutepunkt Gruppe 9 (Nord) Knutepunktsmodellen Fortsette å utvikle Vennesla sentrum Må sannere en del områder rundt Vennesla sentrum Alternative utbyggingsformer Bygge opp satelittene rundt bykjernen Kristiansand Referent: Stig Erik Ørum 23.01.08 7
Deltakere: Navn Arbeidsgiver 1. Thor Skjevrak Songdalen kommune 2. Vidar Skaaland Songdalen kommune 3. Kjell Sverre Langenes Songdalen kommune 4. Svein Henriksen Songdalen kommune 5. Harald Hinna Songdalen kommune 6. Sigurd Larsen Songdalen kommune 7. Are Kristiansen ATP-prosjektet 8. Hans Munksgaard Kristiansand kommune 9. Grete Sjøholt Kristiansand kommune 10. Trond Johansson Kristiansand kommune 11. Svein Ole Breland Kristiansand kommune 12. Ann Elin Teksdal Kristiansand kommune 13. Glenn Austegard Kristiansand kommune 14. Asbjørn Grøvan Kristiansand kommune 15. Tor Sommerseth Kristiansand kommune 16. Arne Bulie Kristiansand kommune 17. Terje Lilletvedt Kristiansand kommune 18. Gro Solås Kristiansand kommune 19. Ragnar Evensen Kristiansand kommune 20. Jostein Akselsen Kristiansand kommune 21. Gunnar Stavrum Kristiansand kommune 22. Hilde Gulbrandsen Kristiansand kommune 23. Tone Iglebæk Kristiansand kommune 24. Ingvald Kårikstad Kristiansand kommune 25. Marit Eik Kristiansand kommune 26. Stein Tore Sorthe Kristiansand kommune 27. Arild Rekve Kristiansand kommune 28. Bjørgulf Bergh Torjussen Kristiansand kommune 29. Nils Erik Hessen Kristiansand kommune 30. Øystein Holvik ATP-prosjektet 31. Sindre Rørby Lillesand kommune 32. Ingvild Lindaas Lillesand kommune 33. Ole Martin Aanonsen Lillesand kommune 34. Espen Hovde Lillesand kommune 35. Anne Mari Aasaaren Lillesand kommune 36. Ellen Paust Lillesand kommune 37. Halvard Aglen Lillesand kommune 38. Kjell Abildsnes Vest-Agder fylkeskommune 39. Mette Kirkhus Johansen Vest-Agder fylkeskommune 40. Bjørg Hellem Vest-Agder fylkeskommune 41. Dag Arntsen Søgne kommune 42. Stig Erik Ørum Søgne kommune 43. Helge Reisvoll Søgne kommune 44. Kim Holum Høyer Søgne kommune 45. Finn Oskar Hansen Vennesla kommune 46. Oddbjørn Sagedal Vennesla kommune 47. Kari Røynlid Vennesla kommune 48. Eirik Aarrestad Vennesla kommune 49. Terje Premak Vennesla kommune 50. Aslak Wegge Vennesla kommune 51. Leif Henry Nilsen Vennesla kommune 52. Arne Kjell Brunes Fylkesmannen i Vest-Agder 53. Jørgen Sæbø Fylkesmannen i Vest-Agder 54. Dag Petter Sødal Fylkesmannen i Vest-Agder 55. Pål Alfred Larsen Fylkesmannen i Vest-Agder 56. Kåre Kristensen Aust-Agder fylkeskommune 57. Petter Utklev Fylkesmannen i Aust-Agder 58. Gunnar Lindaas Fylkesmannen i Aust-Agder 59. Ivar Aanesland Birkenes kommune 60. Anne Mette Hope Birkenes kommune 61. Jens Gunnar Mersland Jernbaneverket 62. Tore Hansen Statens Vegvesen 63. Dag Brekkan NSB 64. Inge Os AKT 8