Risør kommune. Hjemmetjenesten



Like dokumenter
Utredning og oppfølging av personer med demens i kommunen

Utfordringer og muligheter i hjemmetjenester til personer som lever med demens. Bergen Kommune

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

Kongsberg kommune / Grafisk profil

Demensteam => Utredning/Kartlegging

BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM AS Komite for helse og sosial

Kompetanseplan for Forvaltningsetaten i Bergen kommune 2014

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

Kvalitet i eldreomsorg Orkdal helsetun

RISØR KOMMUNE. Virksomhetsplan 2014 ENHET FOR OMSORG. Vi skal vokse. - gjennom Kunnskap, Regional utvikling og Attraktivitet

REVIDERT TILTAK FOR HANDLINGSPLAN DEMENSOMSORG I GAUSDAL KOMMUNE

Nasjonalt råd 6.juni Nasjonale føringer for kvalitet i sykehjem

Befolkningsutviklingen i Sortland kommune år år 90 år +

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Årsrapport for demensteam, demenskoordinator og fagleder demens 2011.

Eldre med omfattende helseog omsorgstjenester. Øyvind Kirkevold

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme Bakgrunn

Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune

NSH-konferanse Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 2014

Omsorgsplan

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene

Rapport. Demensomsorgens ABC Utviklingssenter for sykehjem og. hjemmetjenester (USHT) i Hordaland April Demensomsorgens ABC

Hverdagsrehabilitering Et prosjekt i regi av Kristiansund kommune Økonomiplanperioden

Helhetlig personorientert pasientforløp

P rosjektmandat. Hverdagsrehabilitering i Trysil kommune Planlagt sluttdato

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

KOMPETANSEPLAN FOR HELSE, OMSORG OG VELFERD SØNDRE LAND KOMMUNE. Respekt, tillit og mot

Nasjonale satsninger i palliasjon og veien videre. Sjur Bjørnar Hanssen, seniorrådgiver, Helsedirektoratet

1 Virksomhetsplan Virksomhetsplan Institusjons- og forebyggende tjenester område Helse og omsorg

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Helse, velferd og omsorg

SWOT-analyse Introduksjon til SWAT-analyse. Dato

Glemmen sykehjem, Fredrikstad. Hva er gjort fram til januar Å skue tilbake er ikke hovedfokus

Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Helse Fonna UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER FOR KOMMUNENE I HELSE FONNA

Orkdalsmodellen - samhandling i praksis

HELSE OG OMSORG S TAT U S, E VA L U E R I N G O G U T V I K L I N G

Enhet for Pleie og omsorg Midtre Gauldal kommune 2016 BEMANNINGSPLAN

Hverdagsrehabilitering


Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad

Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune. Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund

SAMHANDLINGSREFORMEN I FAUSKE KOMMUNE

Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune

Larvik 24.mai Etikk, ledelse og lederes utfordringer

ETTER (og ikke videre?)

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjoner. Kapittel 2. Plikter og rettigheter 4 Plikter 5 Rettigheter

Samarbeid om etisk kompetanseheving i Stange kommune Hanne N Hollekim

Helse og sosialkomiteen 27. januar Etat for alders- og sykehjem

Presentasjon helse- og omsorgskomité

DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND. Birgitte Nærdal Mars 2016

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune

HELSENETTVERK LISTER

Hvordan unngå sykehjemskø?

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter

Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk)

Hverdagsrehabilitering, slik Kristiansand gjør det! Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Prosjektleder Ingeborg van Frankenhuyzen

Funn fra undersøkelse i Telemark Utskrivningsklare pasienter. v/ Audun Thorstensen, Telemarksforsking

Forskrift. for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune.

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Utviklingssenter for sykehjem i Sør-Trøndelag Søbstad helsehus (USH) Trondheim kommune

Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn. Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester

Vågan Nordland. Gjestefløya. Bakgrunn. Vågan kommune. Forts. bakgrunn. Samarbeidspartnere Lindrende enhet i Vågan kommune

Virksomhetsplan 2017 ENHET FOR OMSORG

Alle brukerne av hjemmetjenester. Møter i bofellesskapene omsorgsboligene. Innbyggerne vha. internett. Kommunestyret Alle ansatte

Strategisk kompetanseutvikling. Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune

Utfordringsbildet i Helse og sosialsektoren og planlegging. Fagsamling for ledere i helse- og omsorgstjenestene. Arendal Herregård

Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014.

STRATEGISK PLAN FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø

USHT Drammensområdet. Planer og forventninger

Transkript:

Risør kommune Hjemmetjenesten

Historisk tilbakeblikk på omsorgsenheten I 2002 hadde omsorgsenheten 140 årsverk og ca. 300 brukere I 2014 har omsorgsenheten 122,5 årsverk og ca. 500 brukere I 2002 hadde kommunen 92 institusjonsplasser I 2014 har kommunen 62 institusjonsplasser Side 2

Historisk tilbakeblikk på omsorgsenheten Andel brukere i institusjon med omfattende bistandsbehov er 50% for Risør mot 37,8% for kommunegruppe 11 Sykehjems dekningen/heldøgns dekningen er på 12,2 %. Landssnittet er 17,6 %. Risør har fylkets høyeste andel eldre og får mer enn 50 % økning i aldersgruppen 67-79 år fram mot 2020. Deretter mer enn 50 % økning i gruppen 80+ fram mot 2030. Side 3

Kort historikk rundt hjemmetjenesten Hjemmetjenesten var delt i 2 soner, lite samarbeid mellom disse om brukere i samme område. 2002 åpnet Frydenborgsenteret, alle tjenestene ble samlet under ett tak. 2004 åpnet vi opp mellom sonene og samkjørte hjemmetjenesten ved å opprette team på tvers av gamle sonegrenser Side 4

HJEMMETJENESTEN: 42 årsverk ca 13 sykepleie årsverk i turnus ca 22,5 fagarbeider årsverk i turnus Inntak/tjenestevurdering gjøres på koordineringsmøte x 1 pr uke Stort sett de samme personene som gjør vurderingsbesøk

Intern organisering hjemmetjenesten i dag Avdelingsleder Ingeborg H Morka LILLA TEAM Allround By/Land HVITT TEAM Rehab GULT TEAM Allround By/Land BLÅTT TEAM Demens ORANGE TEAM Allround RØDT TEAM Hjerte/kar og Kols ROSA TEAM Allround FAGANSVARLIGE I HJEMMETJENESTEN Bodil Gammelsæter og Linda Alfsen Saksbehandler: Rønnaug Lanes (Fellestjenester: Mona Ramleth) GRØNT TEAM Kreft DAGSENTER FOR HJEMMEBOENDE Fagansvarlig Åsta Hegdahl

Korttids avdelingen Bemannes av hjemmetjenesten 4,5 årsverk 6 sengeplasser Vært stengt i ca ett år, åpen akkurat nå. En avlastningsplass på avd. for personer med demens

TEAM ORGANISERING: Sammensetningen i teamene har mye å si - både i forhold til kompetanse og personlighet. Det er i snitt 5 personer på hvert team. Skal fortrinnsvis være minst en 100% stilling på hvert team Teamet har primæransvaret for sine brukere Side 8

Kultur og holdninger har det noe å si? Vi har brukt lang tid på å bygge kultur i organisasjonen. Vi jobber mye med fokus og holdninger. Verdidokumentet Fagsamlinger med hele personalgruppen hvert 2 år Rett tjeneste, på rett sted, til rett tid fokus siden eldreplanen (1999)

KOMPETANSE Kompetanseheving viktig Internundervisning ca 3 ganger i mnd - 1,5t Kursing av hele teamet felles ståsted viktig Egen kompetanseplan søker og får mye penger fra fylkesmannen Eksempel: Hele demensteamet har tatt demensomsorgens ABC, 12 ansatte har tatt Eldreomsorgens ABC, fem til holder på nå. Side 10

KOMPETANSE Flere sykepleiere med videreutdanning Eldre og Aldring Demens Palliativ behandling Veiledning Aktiv omsorg Flere fagarbeidere med videreutdanning Psykiskhelsearbeid eldre Lindrende kreftomsorg Rehabilitering/habilitering

Hvorfor hverdagsmestring som fokus: Jobbet lenge med rehabilitering i eget hjem (siden 1999) Gir mye til de som trenger det. Gir lite til «light» brukere Fleksibilitet i forhold til økt behov Har alltid korttidsplass ledig Side 12

Brukermedvirkning Kan alltid bli bedre.(jfr tilsyn) Spørreundersøkelse viste at brukerne føler seg involvert, men.. Helsepersonellet må bli flinkere til å dokumentere brukermedvirkning!!! Hva gjør vi?? Nye kartleggingsskjema innført, Sjekkliste innføres nå i mai. Fagdag for hjemmetj. 7 mai (m/lønn) Side 13

Brukermedvirkning Forpliktende samarbeid med fastlegene Bruk av teknologi for å fremme brukermedvirkning Prøve prosjekt med med.avd SSA Side 14

Fremtidige utfordringer: Fokus på kompetanseheving av ansatte står sentralt og må stå sentralt i årene som kommer. Hjemmetjenestene må videreutvikles og styrkes med bakgrunn i befolkningsutviklingen. For å redusere presset på sykehjemmet anbefales det også å styrke kapasiteten på dagtilbudet for hjemmeboende eldre. Enheten opplever økt press på sine tjenester som følge av levekår, demografi og samhandlingsreformen. Pasientene blir flere, de er sykere og de er yngre. Side 15

Takk for oppmerksomheten. Side 16