Arkeologisk rapport 2020 Reguleringsplan for hytteområde på Masdal Masdal Gnr. 95 i Ørsta kommune Arve Eiken Nytun
á
Innhald Forord... 4 1. Samandrag... 5 2. Tiltaket... 6 2.2 Tidligere funn fra nærområdet... 7 3. Området... 8 4. Strategi og metode... 11 4.1 Visuell overflateregistrering... 11 4.2 Maskinell sjakting... 11 4.3 Manuell prøvestikking... 11 5. Undersøkinga... 12 5.1 Synlige strukturer... 12 5.2 Sjakter... 13 5.3 Prøvestikk... 14 5.4 Dokumentasjon... 14 6. Resultat og konklusjon... 15 7. Litteraturliste... 16 8. Vedlegg... 17 3
Forord Eit kulturminne er eit spor etter menneskeleg liv og virke i vårt fysiske miljø, som til dømes ein bygning, ein veg, eit gravminne, ein steinalderbuplass, ei kokegrop eller eit jarnvinneanlegg. Det kan også vere stader det knyter seg historiske hendingar, tru eller tradisjonar til. Kulturminna representerer både uerstattelege kjelder til kunnskap om fortidige samfunn, og ein ressurs for oppleving og bruk i dag og i framtida. Kulturminne frå forhistorisk tid og mellomalder (eldre enn 1537) er automatisk freda i kraft av sin høge alder, jf. Kulturminneloven 4. Frå tida før skriftlege kjelder, er dei materielle leivningane dei einaste kjeldene til å forstå menneska og det samfunnet dei levde i. Kulturminne frå nyare tid (yngre enn 1536) kan også ha høg verdi. Særleg verdifulle kulturminne kan bli vedtaksfreda, jf. Kulturminneloven 15 og 19. Alle type kulturminne og kulturmiljø kan dessutan bli verna som omsynssonar, jf. Plan og bygningsloven 11-8. HOVEDPERIODE UNDERPERIODAR 14C-ÅR (før notid) KALENDERÅR Eldre steinalder Tidlegmesolitikum 10020 8900 b.p. 9500 8000 f.kr. Mellommesolitikum 8900 7690 b.p. 8000 6500 f.kr. Seinmesolitikum 7690 5230 b.p. 6500 4000 f.kr. Yngre steinalder Tidlegneolitikum 5230 4700 b.p. 4000 3300 f.kr. Mellomneolitikum A 4700 4100 b.p. 3300 2600 f.kr. Mellomneolitikum B 4100 3800 b.p. 2600 2300 f.kr. Seinneolitikum 3800 3500 b.p 2300 1800 f.kr. Bronsealder Eldre bronsealder 3500 2900 b.p. 1800 1100 f.kr. Yngre bronsealder 2900 2440 b.p 1100 500 f.kr. Eldre jarnalder Førromersk jarnalder 2440 2010 b.p. 500 f.kr. 0 Eldre romartid 2010 1840 b.p. 0 200 e.kr. Yngre romartid 1840 1680 b.p. 200 400 e.kr. Folkevandringstid 1680 1500 b.p. 400 570 e.kr. Yngre jarnalder Merovingertid 1500 1210 b.p. 570 780 e.kr. Vikingtid 1210 1000 b.p. 780 1030 e.kr. Mellomalder Mellomalder 1030 1536 e.kr. Nyare tid Nyare tid 1537 e.kr. Figur 1: Kronologiske perioder. Då kun eit fåtal av alle kulturminne er kjent, er kulturminneforvaltninga avhengig av arkeologiske registreringar for å kunne uttale seg til plan- og byggjesakar, jf. Kulturminnelova 8 og 9. Ved eventuelle funn av automatisk freda kulturminne, kan søkar anten forsøke å tilpasse planane slik at desse ikkje kjem i konflikt med tiltaket, eller søke om dispensasjon frå lovverket. Ved eit eventuelt dispensasjonsvedtak kan det bli stilt vilkår om arkeologisk utgraving før iverksetting av tiltaket, for slik å sikre at kunnskapen ikkje går tapt for framtidige generasjonar. 4
1. Samandrag Denne arkeologiske undersøkelsen ble føreteke på Masdal, gbnr. 95/6 mfl i Ørsta kommune, i forbindelse med oppstart av reguleringsplan for hytteområde på Masdal. Feltarbeidet ble utført av i august 2018, og rapporten ble ferdigstilt 10 januar 2020. Totalt ble det brukt 5 dagsverk og 6 timar på saken, inkludert forarbeid, feltarbeid og etterarbeid. Av metoder ble det bruk visuell overflateregistrering og maskinell sjakting. Det blei ikkje gjort funn av automatisk freda kulturminner. Av nyare tid kulturminne vart det registrert ein steingard i nedre del av område. 5
Bakgrunnen for denne arkeologiske registreringa er oppstart av reguleringsplan for hytteområde på Masdal i Ørsta kommune. Arealet ligg i nærleiken av sjøen, nord for dyrkamarka. Formålet med registreringa var å undersøke forholdet mellom planarbeidet og eventuelle automatisk freda kulturminne, jf 9 i kulturminneloven av 9. juni 1978. 2. Tiltaket Gjennom reguleringsplanen ønsker tiltakshavar å legge ein tilkomstveg langs steingarden, ned til sjøområdet det hyttene skal ligge. Det er hovudsaklig i denne tilkomsttraseen det var potensiale for automatisk freda kulturminne, då tidligare registreringar har påvist fossile dyrkingslag i området. Nedanfor «skrenten» mot sjøen er det meir kupert landskap med mykje stein. Figur 2: Plankart. Før planarbeidet kunne godkjennes ble det stilt krav om arkeologisk registrering. Først var planområde dekkande for heile dyrkamarka på gbnr 95/3. Det vart då stilt krav om arkeologisk registrering. Planen vart då innskrenka om dyrkamarka vart teke ut av planen. Likevel var det område innanfor planen, markert som tilkomstveg til hytteområde som låg slik til at det potensiale for funn frå eldre gardsbusetting. Dette var bakgrunnen for kravet om arkeologisk registrering. 6
Figur 3. Bilde av dyrkamarka som vart teke ut av reguleringsplanen. Foto: Arve Eiken Nytun 2.2 Tidligere funn fra nærområdet Det er tidligare gjort funn av automatisk freda kulturminne på Masdal, både gjennom tilfeldige funn samt arkeologiske registreringar. Den siste arkeologiske registreringa i området vart gjort av Arve Nytun i forbindelse med reguleringsplan for E39 Molvikneset Masdal. Det vart då påvist to automatisk freda kulturminne, like ved området der tilkomstvegen til Masdal hytteområde er planlagt. Kart som viser arkeologiske lokalitetar, samt SEFRAK-registrerte objekt på Masdal 7
Figur 4: Bilete over vise husfundament sefraknr 15201322. Foto: Arve Nytun 2013 En oversikt over fredete kulturminner er å finne på www.kulturminnesok.no, eller som wmstjeneste i andre nettportaler (f.eks. www.gislink.no) En oversikt over gjenstander som er innlevert til museum er tilgjengelig på www.unimus.no/arkeologi. En del av disse er også kartfestet og fotografert. Ei flott eldre sunnmørsstove stend også på Sørsida av vegen på Masdal. Den har sefraknr: 1520-0013- 001 En oversikt over en del verneverdige bygninger og andre byggverk fra nyere tid er å finne i det såkalte SEFRAK-registeret. Dette er tilgjengelig som wms-tjeneste, blant annet på www.gislink.no. 3. Området Masdal ligg på den nordlige del av Ørstahalvøya på Sunnmøre, som grensar mot Vartdalsfjorden. E39 går gjennom bygda, nord for vegen ligg ei gamal dyrkamark. Nord om marka, nedanfor ein skrent mot sjøen ligg planområdet for hyttene. Ein tilkomst veg går aust for denne dyrkamarka, i byte ved ein steingard. 8
Figur 5. Oversiktskart. Kjelde: Gislink Figur 6. Kart over planområdet. Kjelde: Gislink Som følge av havstigning (transgresjon) og landheving (regresjon) har havnivået endret seg gjennom hele forhistorien. Da isen begynte å smelte etter siste istid steg havet relativt raskt, men samtidig begynte også landet å heve seg på grunn av mindre trykk fra isen. Resultatet ble en påfølgende regresjon. I Møre og Romsdal ligger de førhistoriske strandlinjene derfor generelt høyere enn dagens havnivå, men utviklingen er forskjellig fra område til område. David Simpson ved Bergen museum har utarbeidet et program som gjør det mulig å skrive ut lokale strandforskyvingsdiagram. Kurvene er basert på arbeid av Stein Bondevik, John Inge Svendsen og Jan Mangerud fra 1998. Om en forutsetter at fangstfolk i steinalderen bosatte seg nær sjøen, kan lokale strandlinjekurver både benyttes til å vurdere funnpotensial i et område og til å datere eventuelle funn. 9
10
4. Strategi og metode Strategi og metode ble valgt ut fra terreng, arealbruk og vegetasjon i området. 4.1 Visuell overflateregistrering Metoden inneber at markoverflata blir registrert for å påvise funn av tufter, gravminne, dyrkingsspor o.s.v. Grunnen blir sondert ved hjelp av sonderingsbor, ei ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut eit spor som gjer det mogleg å ta ut en profil av grunnen der ein stikk. Ved moglege funn blir det gjerne opna ei sjakt eller eit prøvestikk for å påvise eldstader, golvnivå, dyrkingslag el.l, avgrense kulturminna, og eventuelt ta ut kolprøver for datering. 4.2 Maskinell sjakting Metoden inneber at ein brukar gravemaskin med flatt graveskjær/pusseskjær til forsiktig å skrape av det øverste matjordslaget. Spor etter blant annet eldstader og stolpeholetter hus kan være synlege i den sterile grunnen under. Sjaktene har ei breidde på ca. 3 meter. Ved undersøking av større områder blir sjaktene lagt parallelt, med innbyrdes avstand på ca. 10-15 meter. 4.3 Manuell prøvestikking Metoden inneber at ein bruker spade og fjernar torva i eit om lag 40 x 40 cm stort område. Massen blir gravd opp mekanisk, bøtte for bøtte, og sålda i såld med 4 mm maskevidde. Såldinga fjernar jord, sand o.l. og gjer det mogleg å påvise steinreiskapar som økser og pilspissar, eller avfall frå tilverking av slike, som t.d. flintavslag. Uttakstaden for kvart bøttelag blir markert i profilen for kvart bøttelag, for eventuelt å kunne relatere funn til riktig jordlag. Både positive og negative prøvestikk blir kartfesta, for slik å kunne avgrense eventuelle lokaliteter. 11
5. Undersøkinga Registreringsarbeidet blei utført av Arve Nytun i august 2018. Det vart stilt med ei 12 tonns gravemaskin med 120cm pusseskuffe Figur 8. Bilete frå sjølve undersøkinga Verforholda var gode under registreringsarbeidet 5.1 Synlige strukturer Det blei ikkje påvist synlige kulturminne som er automatisk fredete, men det blei registrert ein steingard som er vurdert til å vere frå nyare tid. Figur 9. Steingarden ved nedre del av tilkomstvegen. Foto: Arve Nytun 12
Samlege strukturar som vart undersøkt, då i hovudsak i det nedre område vart avkrefta som naturformasjonar. Det er mogeleg at det har gått ein veg her, men den er truleg bygd i samband med oppføringa av straummaster. Den kan vere eldre. Området er sterkt attgrodd. Figur 10 og 11. Oversiktsbilde frå området i den nedre delen mot sjøen. Foto: Arve Eiken Nytun 5.2 Sjakter Det ble totalt opna 6 mindre sjakter med maskin innanfor planområdet. Alle desse låg i området der tilkomstvegen til feltet er planlagt. Figur 12. Kart over alle sjaktene, med nummer. Kjelde: Gislink Alle sjaktene var negative. Første og siste sjakta på trasen var dei største sjaktene. Elles var sjaktene små, og meir som prøvesjakter å rekne. Det vart fort konstatert at undergrunnen var svært blaut og myrholdig. Det var vått og påvist fleire dreneringsveiter langs bytet nedover. Jorda her ser ikkje ut til å ha vore dyrka. Berre i sjakt 1 og 6 vart det påvist jordsmonn og undergrunn som viser til dyrkamarksområde, men ingen spor etter fossile lag eller fohistoriske strukturar 13
Figur 13 og 14. Sjakt 1 og 6. Foto: Arve Nytun Figur 15 og 16. Små sjakter langs bytet mellom utmarka og dyrkamarka. Alle negative. Foto: Arve Nytun 5.3 Prøvestikk Det vart ikkje satt prøvestikk under denne registreringa. 5.4 Dokumentasjon Sjakter og prøvestikk ble fotografert og kartfestet. Det blei brukt eit Canon kamera, og tatt 27 bilder (se vedlegg 1). Bildene er sortert, merket og arkivert ved bruk av Fotostation. Kartfestinga blei gjort av Arve Eiken Nytun manuelt. 14
6. Resultat og konklusjon Heile området er registrert jf. Kulturminneloven 9. Av metodar blei det både nytta visuell overflateregistrering og maskinell sjakting Undersøkinga resulterte ikkje i funn av nye automatisk freda kulturminne. Truleg har den eldre busettinga konsentrert seg langs elva og lenger sør på området. Ein kan likevel ikkje sjå bort ifrå att dyrkamarka vest for tilkomstvegen kan innehalde spor etter forhistorisk aktivitet. 15
7. Litteraturliste Bondevik, S., J. I. Svendsen & J. Mangerud 1998: Distinction between the Storegga tsunami and the Holocene marine Transgression in the coastal basin deposits of western Norway, Journal of Quaternary Science, 13(6): 529-537. GISLink karttjeneste: http://www.gislink.no/gislink/index.jsp Helskog, K., S. Indrelid & E. Mikkelsen 1976: Morforlogisk klassifisering av slåtte steinartefakter. Universitetets Oldsaksamling Årbok 1972 74, Oslo. Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden: http://askeladden.ra.no Simpson, D. N. 2001: Excel spreadsheet prepared March 2001 Svendsen, J. I & J. Mangerud 1987: Late Weichselian and Holocene sea-level history for a cross-section of Western Norway, Journal of Quaternary Science, 2:113-132. Tilvekst: Tilveksten til arkeologisk avdeling, Vitenskapsmuseet. Elektronisk versjon. I årene 1871-1981 har de årlige tilvekstbeskrivelsene til den arkeologiske samlingen på Vitenskapsmuseet blitt utgitt i trykt form i forskjellige tidsskrifter, henholdsvis årsberetningene til "Foreningen til norske fortidsmindesmerkers Bevaring", "Det kgl. norske videnskabers selskabs Skrifter" samt årbøker og årsberetninger til "Det kongelige norske videnskabers Selskab". Tekstdelen av tilvekstkatalogene fra 1871-1981 har, som en del av Dokumentasjonsprosjektet og Museumsprosjektet, blitt konvertert til elektronisk form. Universitetsmuseenes arkeologiske gjenstandsamlinger: http://www.unimus.no/arkeologi 16
8. Vedlegg 1. Fotoliste 17
18
19
á
Fylkeshuset, 6412 Molde Telefon 71 25 80 00 post@mrfylke.no mrfylke.no