EKSEMPEL PÅ BEREGNING AV RAMMETILSKUDD



Like dokumenter
Innhold. Side. Forord 5. Innledning 7. Tabeller for fylkeskommunene 27. Tabeller for kommunene 59

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2008

Innbyggertilskuddet for fylkeskommunene 2006 (Kap 571 post 60) 32. Enkeltsaker utenfor overgangsordningen for fylkeskommunene 42

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2007

Anslag på frie inntekter i 2006 og oppgavekorrigert vekst i frie inntekter fra 2005 til

Inntektssystemet for kommunene

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2010

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2008

INNLEDNING. 1. Leseveiledning. 2. Det samlede rammetilskudd. 3. Inntektssystemet

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2009

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2009

Inntektssystemet. Nasjonale mål. Høyt nivå på velferdstjenestene. Likeverdige tjenestetilbud. Nasjonaløkonomisk kontroll.

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2005

Inntektssystemet. for kommuner og fylkeskommuner. Fagenhet strategi og utvikling

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING

Inntektssystemet for fylkeskommuner Revidert grønt hefte Innledning

Overgangsordning. Fylkeskommunene

Inntektssystemet for kommunene og kommunesammenslåing

MODELL FOR ILLUSTRASJON AV UTSLAG I FRIE INNTEKTER VED KOMMUNESAMMENSLÅING

Smådriftsulemper og sammenslåingsnøytralitet betydningen av nytt gradert basistilskudd Strategikonferanse Telemark Trond Erik Lunder

Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017

Effektberegninger oljekrise/-prisfall (2014) og nytt IS (2017) Fjell kommune

Nytt inntektssystem. Rune Bye Spydeberg, 6. januar

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei.

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal

Kommunesammenslåing. Illustrasjon på beregning av inndelingstilskudd

Prognosemodellens ABC (Kom øk seminar C) Gjennomgang av hovedelementene prognosemodellen og effekter av kommuneproposisjonen for 2015

Forslag til Økonomiplan Årsbudsjett 2012

Økonomiske effekter ved kommunesammenslåing

Levanger kommune Rådmannen Budsjett 2007 presentasjon av foreløpig forslag

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei

Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing AUDUN THORSTENSEN

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Nytt inntektssystem for kommunene

"Kostnad og kvalitet" - barnevernet i Indre Østfold

Folkevalgtopplæring 2015 Analyse av ressursbruken i Odda kommune

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den kl. 10:00. i Formannskapssalen

Høring på forslag til nytt inntektssystem for kommunene

NOU 2005:18 Fordeling, forenkling, forbedring

Saksnr Utvalg Formannskap Kommunestyre Budsj e ttdr øftinger 2016

Hvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for Rissa og Leksvik kommune

Intern korrespondanse

Forslag til nytt inntektssystem. Lister 3 Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal

Saksframlegg ENEBAKK KOMMUNE. Høringsuttalelse - Sørheimutvalgets gjennomgang av inntektssystemet.

Inntektssystemet. Karen N. Byrhagen

sentrale økonomibestemmelser i kommuneloven inntektssystemet for kommunene status for arbeidet med budsjett 2008

Nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing

Forslag til forbedring av overføringssystemet for kommunene

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Aust-Agder

Kommunestruktur Østre Agder. Økonomikapittel til utredningsrapport Oppdatert med tilleggsalternativer. Kjetil Lie og Audun Thorstensen,

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Vest-Agder

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene

FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG kl. 08:00

Surnadal, Rindal, Halsa Strukturkriteriet grense 25,4 km

Prognosemodellen i detalj oppbygging og virkemåte. Ved seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Fylkesbildet Oversikt og konsekvenser for kommunene i Sør-Trøndelag

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing

Hvordan påvirkes de frie inntektene ved kommunesammenslåing?

Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu Strukturkriteriet grense 25,4 km

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Rogaland

Utval Møtedato Saksnummer Formannska t /08 Kommunes ret

Inntektssystemet for fylkeskommunene 2015

Inntektssystemet hva skjer hvis?

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Anslag for frie inntekter Ulstein kommune

VEILEDNING TIL PROGNOSEMODELLEN FOR INNTEKTSSYSTEMET FYLKESKOMMUNENE

Nytt inntektssystem for fylkeskommunene 2020

Landbrukskriteriet, og finansiering av landbruksforvaltning Litt historie Landbrukskriteriet Utgiftsutjamninga Bruk av rammetilskudd Oppsummering

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Åsmund Rådahl Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 15/3026-2

Høringsuttalelse - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Høringsuttalelse fra Vennesla kommune - Inntektssystemet, Sørheimutvalget. Vennesla kommunestyret fattet følgende enstemmige vedtak i sak 02/08:

Rødøy kommune Saksdokument Side 1. Saksbehandler: Kitt Grønningsæter. Jnr. ref: Arkiv: Klageadgang: nei Off. dok: ja

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Morten Sandbakken Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 15/1061

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN

DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Kriteriedata til inntektssystemet for kommunene 2013

Nytt inntektssystem 2017 Høring. Presentasjon KFIN

Statlige overføringer til kommunene (i Vestfold)

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene

Inntektsutjevningen for kommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak.

Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006

Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene - Kommunereformen

BINDAL KOMMUNE Rådmannen Rådhuset 7980 TERRÅK e-post: postmottaka,bindal.kommune.no

SEMINAR C: Delkostnadsnøklene i inntektssystemet en forutsetning for pålitelige KOSTRA-analyser

Ny kostnadsnøkkel for båt og ferje

Fylkesstyret i KS Nord-Trøndelag har følgende innspill til forslag til nytt inntektssystem for kommunene:

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 4. september 2015

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2544

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Nordland

Inntektsutjevningen for kommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak.

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal. Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN

SAKEN GJELDER: HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE

Utilsiktede virkninger i inntektssystemet for kommuner som slår seg sammen

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Skatteinngangen pr. november 2015

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Volda og Ørsta. Volda-Ørsta kommune AUDUN THORSTENSEN

Transkript:

EKSEMPEL PÅ BEREGNING AV RAMMETILSKUDD I det følgende vises beregningen av rammetilskuddet for Trondheim kommune (kommunenummer 1601). Vi gjør oppmerksom på at eventuelle avvik mellom tall i tabellene foran og beregningene som er vist her, skyldes avrunding av tall brukt i regneeksemplet. Ved etterregning vil man finne at avrundingene bare resulterer i mindre avvik. Inntektsutjevningen beregnes fortløpende gjennom budsjettåret, og inngår følgelig ikke i dette regneeksemplet. 1. Nord-Norgetilskudd Kommuner i Nord-Norge får et tilskudd pr innbygger etter følgende satser (tabell 1, kolonne 2): Kommuner i Nordland: Nord-Norgetilskudd = kroner 1 233 * Innbyggertall pr 01.01.02 (tabell E, kolonne 1 i rundskriv H-12/02) Kommuner i Troms: Nord-Norgetilskudd = kroner 2 365 * Innbyggertall pr 01.01.02 (tabell E, kolonne 1 i rundskriv H-12/02) Kommuner i Finnmark: Nord-Norgetilskudd = kroner 5 780 * Innbyggertall pr 01.01.02 (tabell E, kolonne 1 i rundskriv H-12/02) Trondheim kommune ligger i Sør-Trøndelag fylke, og får følgelig ikke Nord- Norgetilskudd. Nord-Norgetilskudd for Trondheim kommune = 0 kroner 2. Regionaltilskudd Kommuner som har færre enn 3 000 innbyggere pr 01.01.02 (tabell E, kolonne 1 i rundskriv H- 12/02) og med skatteinntekter under 110 prosent av landsgjennomsnittet (basert på skattetall for 2001) får regionaltilskudd etter følgende satser (i 1000 kroner): Prioriteringsområde A (kommuner i Nord-Troms og Finnmark): 8 332 Prioriteringsområde B, C og D: 3 610 Utenfor distriktspolitisk virkeområde: 3 610 Skatteinntekt pr innbygger på 110 prosent av landsgjennomsnittet: 16 940

Trondheim kommune: Antall innbyggere (tabell E, kolonne 1 i rundskriv H-12/02): 151 408 Skatteinntekt i kroner pr innbygger i 2001: 14 722 Prioriteringsområde (tabell E, kolonne 19): Utenfor Regionaltilskudd: 0 Trondheim kommune har skatteinntekt under 110 prosent av landsgjennomsnittet i 2001, men har mer enn 3000 innbyggere. Kommunen oppfyller derfor ikke betingelsene for regionaltilskudd. Regionaltilskudd for Trondheim kommune = 0 kroner 3. Storbytilskudd De 8 største byene, utenom Oslo, mottar i 2003, til sammen 70 mill. kr i storbytilskudd. Storbytilskuddet fordeles mellom storbykommunene med et likt beløp i kr. pr innbygger. Sats på storbytilskuddet: 87,15 Trondheim kommuner er en av de 8 største byene og mottar derfor storbytilskudd. Antall innbyggere (tabell E, kolonne 1 i rundskriv H-12/02): 151 408 Storbytilskudd (87,15*151 408) : 13 195 207 Storbytilskudd for Trondheim kommune = 13 195 207 Innbyggertilskudd med utgiftsutjevning Alle kommuner får innbyggertilskudd. Innbyggertilskuddet er 7 280,80 kr pr innbygger i 2003. Satsen på innbyggertilskuddet er lik for alle kommunene. Innbyggertilskuddet er sum bevilgning på post 60, fratrukket beløp som skal holdes utenfor overgangsordningen (kolonne 5 i tabell C), dividert på antall innbyggere i landet. Innbyggertilskudd pr. innb. = Bevilgning på post 60, / Innbyggere i landet fratrukket saker som holdes utenfor overgangsordningen = 33 183 723 000 39 702 000 / Innbyggere i landet Innbyggertilskudd pr. innb. = 7 280,80 = 33 144 021 000 / 4 552 252

Beregnet innbyggertilskudd for Trondheim (tabell 2, kolonne 1) = Innbyggertilskudd pr. innb. (i kroner) * Innbyggertall = 7 280,80 kr * 152 699 innbyggere = 1 111 771 000 kr Innbyggertilskudd uten utgiftsutjevning for Trondheim kommune i 2003 = 1 111 771 000 kroner Innbyggertilskuddet blir deretter korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov mellom kommunene. Dette gjøres ved å ta utgangspunkt i landsgjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov. Det beregnede utgiftsbehovet på landsbasis fremkommer ved å framskrive regnskapstall på utvalgte kapitler i kommuneregnskapet. I 2003 gir dette et landsgjennomsnittlig utgiftsbehov pr innbygger på 22 253 kr (tabell A, kolonne 3). Den enkelte kommunes indeks for beregnet utgiftsbehov er gjengitt i tabell A, kolonne 1. Tallet er beregnet som et vektet gjennomsnitt av kommunens indekser for de enkelte kriterier (tabell D, kolonne 2-18, indeks = kommunens andel av det enkelte kriteriet dividert på kommunens andel av landets innbyggertall). Beregningen av indeks for 6 15 åringer i Trondheim kommune ser slik ut: Antall 6-15 åringer i Trondheim kommune 19 718 Antall 6-15 åringer i landet = 612 964 = 0.0321682 = 0.9590 Antall innbyggere 152 699 0.0335436 i Trondheim kommune 4 552 252 Antall innbyggere i landet

For Trondheim kommune framkommer indeksen for beregnet utgiftsbehov slik: Kriterium Indeks kriterium Vekt 1 Indeks basistillegg 0.0687 * 0.026 = 0.00179 2 Indeks innbyggere 0-5 år 1.0247 * 0.024 = 0.02459 3 Indeks innbyggere 6-15 år 0.9590 * 0.307 = 0.29441 4 Indeks innbyggere 16-66 år 1.0270 * 0.125 = 0.12838 5 Indeks innbyggere 67-79 år 0.9159 * 0.087 = 0.07968 6 Indeks innbyggere 80-89 år 0.8623 * 0.137 = 0.11814 7 Indeks innbyggere 90 år og over 0.7798 * 0.051 = 0.03977 8 Indeks skilte og separerte 16-59 år 1.0895 * 0.063 = 0.06864 9 Indeks arbeidsledige 16-59 år 1.3412 * 0.022 = 0.02951 10 Indeks beregnet reisetid 0.9716 * 0.015 = 0.01457 11 Indeks reiseavstand innen sone 0.4618 * 0.010 = 0.00462 12 Indeks reiseavstand til nærmeste nabo 0.3963 * 0.011 = 0.00436 13 Indeks dødelighet 0.9906 * 0.026 = 0.02576 14 Indeks ikke-gifte 67 år og over 0.9140 * 0.026 = 0.02376 15 Indeks innvandrere 0.9478 * 0.004 = 0.00379 16 Indeks psykisk utviklingshemmede 16 år og over 0.7355 * 0.063 = 0.04634 17 Indeks psykisk utviklingshemmede under 16 år 1.1633 * 0.003 = 0.00349 Indeks for beregnet utgiftsbehov 0.9116 Indeksen for det enkelte kriterium forteller om en kommune har stor eller liten andel av det aktuelle kriteriet i forhold til andelen av landets innbyggertall. Trondheim kommune har indeks 0,9159 for kriteriet innbyggere 67-79 år, og har derfor 8,4 prosent færre 67-79 åringer enn landsgjennomsnittet. Isolert sett har denne kommunen et lavere utgiftsbehov enn gjennomsnittskommunen som følge av en lav andel innbyggere i denne aldersgruppen. Vektene for det enkelte kriterium forteller hvor stor andel av det samlede beregnede utgiftsbehov som er knyttet til det bestemte kriteriet. Kriteriet innbyggere 16-66 år har vekt 0.125. Det betyr at 12,5 prosent av samlet beregnet utgiftsbehov er knyttet til dette kriteriet. Utgiftsbehov pr innbygger for Trondheim kommune fremkommer ved å multiplisere indeks for beregnet utgiftsbehov for Trondheim kommune med landsgjennomsnittlig utgiftsbehov pr innbygger.

Utgiftsbehov pr innbygger (tabell A, kolonne 2) = Indeks for beregnet utgiftsbehov (tabell A, kolonne 1) * Landsgjennomsnittet utgiftsbehov pr innb. (tabell A, kolonne 3) = 0.9116 * 22 253 = 20 286 kroner Beregnet utgiftsbehov pr innbygger i Trondheim kommune = 20 286 kroner - Gjennomsnittlig utgiftsbehov pr innbygger (UBPI) = 22 253 kroner = Differanse pr innbygger = -1 967 kroner Dersom differansen mellom beregnet utgiftsbehov pr innbygger for kommunen og gjennomsnittlig utgiftsbehov er mindre enn null, slik tilfellet er for Trondheim kommune, har kommunen et mindre beregnet utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet (lettdreven kommune). Omvendt vil kommuner med en positiv differanse ha et beregnet utgiftsbehov som er større enn landsgjennomsnittet (tungdreven kommune). Dette justeres det for gjennom et tillegg eller et trekk i kommunens innbyggertilskudd, avhengig av om kommunen har et merutgiftsbehov eller et mindreutgiftsbehov (se oppstilling nedenfor). Trekk for Trondheim kommune (tabell A, kolonne 5) - 1967 kroner pr innbygger *152 699 = innbyggere = - 300 358 933 Enkelte kommuner har elever i statlige og private grunnskoler. Disse elevene har ikke kommunene utgifter for. Trekkordningen for statlige og private skoler fungerer slik at det trekkes inn et beløp fra hver enkelt kommune for de elever kommunen ikke yter grunnskoletjenester til. Landssummen av beløpene som er trukket inn fordeles ut igjen til alle kommuner. Dette gjøres etter kommunenes andel av 6 15 åringer. Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler er således en ordning som omfordeler midler mellom kommuner (tabell A, kolonne 8). For Trondheim kommune vil regnestykket se ut som følger (i hele kroner): Kategori Sats Antall elever i Trondheim kommune Sum trekk Vanlig undervisning 32 630 328.5 10 718 955 Spesialundervisning 180 300 25 4 507 500 Innlosjering 190 900 0 0 Totalt trekk for Trondheim kommune skoleåret 2000/2001 15 226 455 kr Fordelingen av landssummen av beløpene som er trukket inn og som fordeles ut igjen til kommunene, blir beregnet slik:

Landssum * Kommunens andel 6-15 åringer 1 = Tilbakeført beløp 381 915 000 kroner * 0.0321682 = 12 285 518 kroner Dette gir for Trondheim kommune: Kommunens trekk for elever i private skoler (tabell A, kolonne 6) -15 226 445 kroner + Trekket fordelt etter andel 6-15 åringer (tabell A, kolonne 7) 12 285 518 kroner = Omfordeling statlige og private skoler (tabell A, kolonne 8) - 2 940 927 kroner 1 Andel 6-15 åringer = antall 6-15 åringer i kommunen / antall 6-15 åringer i landet. Korreksjon for elever i statlige og private skoler for Trondheim kommune = - 2 940 927 kroner For å beregne innbyggertilskudd med utgiftsutjevning, samt korreksjon for statlige og private skoler, får man følgende oppstilling: Innbyggertilskudd (tabell 2, kolonne 1): 1 111 771 000 kroner - Trekk (tabell A, kolonne 5): - 300 358 933 kroner - Korreksjoner for statlige og private skoler (tabell A, kolonne 8): -2 940 927 kroner = Innbyggertilskudd med utgiftsutjevning: 808 471 140 kroner Innbyggertilskudd med utgiftsutjevning for Trondheim kommune = 808 471 140 4. Overgangsordningen Overgangsordningen består av oppgaveendringer og innlemming av øremerkede tilskudd i årene 2000-2003. For å beregne overgangsordningen for oppgaveendringer i 2003 tar man utgangspunkt i tabell B, og beregner en inngående fordeling og en fordeling etter inntektssystemets kriterier. Midler som følge av oppgaveendringer og innlemming av øremerkede tilskudd m.m. legges inn i overgangsordningen for 2003.

For Trondheim kommune summerer tabell B, kolonne 1 6 seg slik: Kol. Oppgaveendringer, innlemminger m.m. Departement Beløp (i 1000 kroner) 1 Tilskudd til skolefritidsordninger UFD 4 866 2 Tilskudd til seniortiltak UFD 3 925 3 Tilskudd til grunnskoleopplæring for UFD 1 317 innvandrere 4 Tilskudd til driftsavtaler med avtaleløse fysioterapeuter HD 2 543 5 Merutgifter til pensjonspremie AAD 33 719 6 Summen av sju øvrige endringer 2 483 7 SUM (tabell B, kolonne 7) 48 853 Dette er den inngående fordelingen av midlene som skal legges inn i overgangsordningen som følge av oppgaveendringer m.m. i 2003. Når overgangsordningen opphører etter 5 år, vil midlene bli fordelt fullt ut etter kriteriene i inntektssystemet. Fordelingen etter inntektssystemets kriterier framkommer ved å multiplisere landssummen for oppgaveendringer m.m. med kommunens andel av beregnet utgiftsbehov. Fordeling etter inntektssystemets kriterier (tabell B, kolonne 9) = Landssum for oppgaveendringer m.m. (tabell B, kolonne 7) * Kommunens andel av beregnet utgiftsbehov (tabell B, kolonne 8): Fordelingen etter inntektssystemets kriterier for Trondheim kommune = 1 542 033 000 kroner * 0. 0305782 = 47 153 000 kroner Tabell B, kolonne 7 Inngående fordeling 48 853 000 kroner Tabell B, kolonne 9 - Fordeling etter inntektssystemets kriterier 47 153 000 kroner Tabell B, kolonne 10 = Differanse 1 700 000 kroner Beregningsgrunnlaget for overgangsordningen for oppgaveendringer m.m. er differansen mellom inngående fordeling og fordeling etter inntektssystemets kriterier. Overgangsordningen første år vil være den totale overgangsordningen multiplisert med 0.8 (80 prosent), andre år multipliseres beløpet med 0,6 (60 prosent) osv. Under følger beregninger vedrørende de midler som er innlemmet i overgangsordningen i inntektssystemet årene 1999-2003 (beløpene er avrundet til nærmeste hele 1 000 kroner):

Overgangsordningen for oppgaveendringer m.m. for 2002 (Revidert Grønt hefte 2003, tabell B, kolonne 10): 2003 1. år = 1 700 * 0.8 = 1 360 Overgangsordning for oppgaveendringer m.m. for 2002 (Grønt hefte 2003 (rundskriv H-12-702), tabell B, kolonne 13): 2002 2. år = 719* 0.6 = 431 Overgangsordningen for oppgaveendringer m.m. for 2001 (Grønt hefte 2002, tabell B, kolonne 13): 2001 3. år = 3 024 * 0.4 = 1 210 Overgangsordningen for oppgaveendringer m.m. for 2000 (Grønt hefte 2000, tabell B1, kolonne 11): 2000 4. år = -1 623 * 0.2 = - 325 Oppsummering overgangsordning: Overgangsordning for oppgaveendringer for 2003, 1. år 1 360 000 kroner + Overgangsordning for oppgaveendringer for 2002, 2. år: 431 000 kroner + Overgangsordning for oppgaveendringer for 2001, 3. år: 1 210 000 kroner + Overgangsordning for oppgaveendringer for 2000, 4. år: -325 000 kroner = Sum overgangsordning for Trondheim kommune 2 676 000 kroner Overgangsordningen for Trondheim kommune = 2 676 000 kroner 5. Saker utenfor overgangsordningen Noen enkeltsaker holdes utenfor overgangsordningen i inntektssystemet, og blir fordelt etter egne kriterier. Dette er vist i tabell C. I 2003 er det kun 1 sak som holdes utenfor overgangsordningen som berører Trondheim kommune, og det er midler til Conrad Svendsen senter (kolonne 1 i tabell C). Saker utenfor overgangsordningen for Trondheim kommune = 2 943 000 kroner 6. Skjønnstilskudd Det ordinære skjønnstilskuddet blir brukt til å kompensere kommuner og fylkeskommuner for lokale forhold som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Det gis herunder skjønnstilskudd til kommuner i forbindelse med utgifter til særlig ressurskrevende brukere av kommunale tjenester, store utgifter til språkdelingsklasser m.m. Fordelingen av det ordinære skjønnstilskuddet er vist i tabell 1, kolonne 7. I tabell 1, kolonne 8 framgår det hvor stor del av det ordinære skjønnstilskuddet som er kompensasjon for tap av bruk av nyere befolkningstall. Trondheim kommune tjener på bruk av nyere befolkningstall. Sum skjønnstilskudd for Trondheim kommune = 48 300 000 kroner

7. Totalt rammetilskudd Totalt rammetilskudd er summen av Nord-Norgetilskudd, regionaltilskudd, storbytilskudd, hovedstadstilskudd, innbyggertilskudd med utgiftsutjevning, overgangsordning, opprinnelige øremerkede tilskudd som ikke omfattes av overgangsordningen, skjønnstilskudd og inntektsutjevnende tilskudd (som ikke er beregnet her), samt forsøksordningen med rammefinansiering av øremerkede tilskudd (som ikke er beregnet her). For Trondheim kommune blir totalt rammetilskudd (i kroner): Tilskudd Beløp Nord-Norgetilskudd 0 Regionaltilskudd 0 Hovedstadstilskudd 0 Storbytilskudd 13 195 000 Innbyggertilskudd med utgiftsutjevning 808 471 000 Overgangsordningen 2 676 000 Saker utenfor overgangsordningen 2 943 000 Skjønnstilskudd 48 300 000 Totalt rammetilskudd for Trondheim kommune 2003 (tabell 1, kolonne 10) 875 585 000kroner