SETT-ELG RAPPORT 2012 Lierne Kommune Indekser Fellingsstatistikk Irregulær avgang Slaktevekter Foto: Roy Nilsen
Innhold 1. Innledning... 3 2. Resultater... 5 2.1 Jaktinnsats... 5 2.2 Bestandsstørrelse... 5 2.3 Produktivitet... 6 2.4 Kjønnssammensetning... 7 2.5 Avskyting... 10 2.6 Irregulær avgang... 11 2.7 Jakttrykk... 12 2.8 Slaktevekter... 13 3. Bakgrunnsmaterial... 16 4. Sammendrag... 18 5. Litteratur... 19 Foto: Bent S. Nordbakk 2
1. Innledning For å kunne gjennomføre en målrettet bestandsforvaltning av elgen kreves det at man har kunnskap om tre forhold: I. Bestandsutviklingen fram til i dag. II. Dagens bestandsstatus. III. Konkrete mål for den framtidige bestandsutviklingen. Fellingsstatistikken er et av verktøyene som kan benyttes som et mål på bestandsstørrelsen. Dette betinger imidlertid at jaktinnsatsen er stabil, d.v.s. at det skytes et fast antall elg hvert år. Uten en oversikt over eksakt hvor mange levende elg det er i skogen kan vi ikke vite dette. Vi antar at jakttrykket er relativt stabilt når bestanden er i vekst, men mindre enn tilveksten. Likeledes når bestandstettheten avtar, men da er uttaket større enn tilveksten. Det største problemet med å benytte fellingsstatistikken som mål for bestandsutviklinger oppstår når man ønsker å stabilisere bestanden eller i overgangen mellom bestandsøkning og bestandsreduksjon. Ved en bestandsreduksjon økes fellingstallene bevist til et høyre nivå enn tilveksten, for å oppnå en reduksjon. I slike tilfeller vil det være nødvendig og kombinere flere kunnskapsbaser. Sett- Elg vil være et nyttig tilleggsverktøy ved en slik reduksjonsavskytning. Gjennom antall sett elg per jegerdagsverk vil man kunne registrere nedgangen tidligere enn ved kun å benytte fellingstallene (se figur 1). Denne forsinkelsen vil kunne medvirke til at man flater ut avskytningen noen år for seint, og dermed reduserer bestanden til et lavere nivå enn det som var målsetningen i utgangspunktet. En tilsvarende figur for Audnesdal kommune i Vest-Agder viser en forsinkelse på 4 år (Kilde: Hjorteviltet 2008, NINA.) Figur 1. Figuren viser utviklingen i antall felte elg og antall elg sett per jegerdagsverk i perioden 1987-2012. De stiplede linjene viser hvilket år en kan observere bestandsnedgang ved å benytte sett elg per jegerdagsverk og fellingstallene som indekser på bestandsstørrelsene. Sett elg tallene viser bestandsnedgangen 2 år før avskytningstallene. Det ser imidlertid ut til at statistikkene følger hverandre bedre i senere år. 3
Når jaktuttaket nærmer seg eller overstiger tilveksten i bestanden vil også behovet for mer eksakt kunnskap om kjønns- og alderstrukturen i bestanden øke. Den faktiske bestandssammensetningen er i stor grad et resultat av tidligere forvaltningspraksis (avskytningsmodeller). Et generelt problem er at etter mange års skjev kjønnssammensetning i jaktuttaket er eldre okser en mangelvare i norske skoger. En tilsynelatende god kjønnsbalanse i dagens avskytning vil kunne medføre at man går fra vondt til verre, hvis jaktuttaket er stort nok. Sett elg er ikke en presis nok metode for å ha en god oversikt over utviklingen i de eldre aldersklassene. For å få en best mulig oversikt vil det være nødvendig med mer eksakt aldersbestemmelse, jfr. overvåkningsprogrammet for hjortevilt. Sett - Elg gir ikke et eksakt mål på hvor elgbestanden er, men en rekke indekser som beskriver bestandssituasjonen. Sett - Elg baserer seg på jegerobservasjoner som samles inn gjennom hele jaktperioden. Tanken bak dette er at sammenstillingen av et stort antall observasjoner av elg skal gi et representativt bilde av kjønns- og alderssammensetningen i bestanden. Sett elg metoden forutsetter konstant oppdagbarhet for alle dyrekategorier uavhengig av jaktform og sesongtidspunkt. Denne forutsetningen gir åpenbart en rekke utfordringer, som knytter seg til tolkningen av resultatet: I. Alders- og kjønnssammensetningen endrer seg gjennom jakta. II. Ulike alders- og kjønnsgrupper kan ha forskjellig oppdagbarhet. III. Oppdagbarheten kan endre seg gjennom jakta. IV. Enkelte jeger/jaktlag jakter mer enn andre, som vil kunne føre til betydelige skjevfordeling av antall jegerdagsverk innen kommunen. På tross av disse utfordringene har erfaringene vist at indeksene som utarbeides fra Sett- Elg observasjonene har stor nytteverdi. Fordelen med metoden er at den generer store datamengder, bruk av lik systematikk over en lang tidsperiode, og at dataene i hovedsak omfatter de levende elgene i bestanden. Sett elg observasjonene kan også brukes som bakgrunnsdata for enkle og mer avanserte statistiske beregninger, bl.a. i form av bergninger av prognoser for bestandsutvikling ved ulike typer avskytningsmodeller. VIKTIG! Kvaliteten på de bearbeidede resultatene av sett elg dataene blir aldri bedre enn det innsamlende datagrunnlaget. Dvs. at kvaliteten på de indeksene som presenteres i denne rapporten ikke har en høyere kvalitet enn det de innsendte observasjonene fra jegerne innehar. Derfor er det viktig at alle jegere/jaktlag tar Sett- Elg på alvor og utfører en best mulig innsamling og innrapportering av sine observasjoner. Husk også på at det ikke er kommunen man lurer ved å slurve med sett elg registreringen, men seg selv og alle de andre jegerne. Derfor er det viktig at den enkelte jeger, det enkelte jaktfelt og de enkelte vald fokuserer på at et viktig element i elgforvaltningen er en best mulig gjennomført Sett- Elg registrering. Det er fremdeles et forbedringspotensial i Lierne, og valdene må klart gi uttrykk for at det ikke er akseptabelt å slurve med dette arbeidet. Samtidig er det viktig å understreke at mange av sett - 4
elg skjemaene vitner om en grundig og samvittighetsfull oppslutning om sett - Elg som forvaltningsverktøy. I de vurderingene som er gjennomført ved bearbeiding av de ulike indekser og diagrammer er det ikke benyttet stastistiske beregningsmetoder eller andre vitenskapelige metoder. Under vurderingen av resultatene er disse vurdert opp mot deler av tilgjengelig litteratur. Deler av vurderingene må derfor sees på som hypoteser og ikke konklusjoner. Deler av sett - Elg - materialet for bør være interessant for forskningen, gjennom at resultatene ikke umiddelbart framstår som logiske. Det er selvfølgelig en mulighet at den lokale kompetansen ikke er stor nok til å tolke alle sider av resultatene. 2. Resultater og vurderinger 2.1 Jaktinnsats Det vil være flere ulike faktorer som vil påvirke jaktinnsatsen. Antall fellingstillatelser, tettheten i elgbestanden (hvor enkelt det er å finne skytbare dyr), jegernes kunnskap og effektivitet, vilje til å prioritere elgjakt, økonomi (pris, betalingsvilje/-evne), m.m. Sammenligner vi jaktinnsats med indeksen for sett elg per jegerdagsverk, er det en klar tendens til at jaktinnsatsen øker de årene hvor det er sett relativt mindre elg enn i andre år. Dette tyder på at jegerne tilpasser jaktinnsatsen til tilgjengeligheten av elg. Se figur 1. Foto: Roy Nilsen Foto: Roy Nilsen 5
2.2 Bestandsstørrelse Sett elg per jegerdagsverk uttrykker den relative utviklingen i bestandsstørrelsen, men sier ikke noe om det faktiske antall elg i bestanden. Som vist i Figur 1 kan man gjennom Sett- Elg registrere endringer i bestandstettheten på et tidligere tidspunkt enn i forhold til fellingsstatistikken. De siste 10-11 årene (figur 3) har det vært en nedgang i sett elg per jegerdagsverk. Det ser også ut som at bestanden har stabilisert seg rundt 0,5-0,6 elg pr jegerdagsverk siden 2005. Figur3. I denne figuren ser en bare på de siste tolv årene. Her er det også lagt inn en lineær trendlinje, som viser at man er inne i periode med en svak nedgang i bestandstettheten. Det kraftige avviket i 2002 kan skyldes tilfeldigheter eller spesielle forhold under jakta. Figur 4. Sett elg pr jegerdagsverk i Sørli tildelingsområde Figur 5 Sett elg pr jegerdagsverk i Nordli (eks statsallmenningene). 6
2.3 Produktivitet Sett - Elg har to viktige rater for produktiviteten i bestanden. Her vist med "sett kalv pr ku", og "sett kalv pr kalvku" (tvillingrate). Tvillingraten gir i tillegg et uttrykk for utviklingen i alderssammensetningen av kyr i bestanden. Dersom en stor andel av sette kyr har tvillingkalver indikerer dette at en stor andel kyr ligger i aldersklassen 4 år og eldre (Kilde: Sett- Elg, 1987-2007, NINA naturdata as). Figur 6 viser indeksen for sett kalv per kalvku (tvillingraten), som gir uttrykk for andelen av tvillingfødsler i bestanden, for perioden 1987-2012. Den lineære trendlinjen viser er jevn og svak nedgang i andelen tvillingfødsler. Det kan være flere årsaker til den trenden man ser gjennom hele 27 års perioden. Figurene (6, 7, 8 og 9)illustrerer en (svakt) negativ utvikling i bestandens produktivitet. Det er flere mulige årsaker til denne trenden. Som regel er kondisjonen på kyrene den viktigsdte årsaken, små og/eller unge kyr vil gi en lavere andel tvillingfødsler, Figur 7. Figuren viser sett kalv per ku i Nordli for perioden 2004-2012. Figur 8. Figuren viser sett kalv per ku i Sørli tildelingsområde (inkl. Nordli statsallmenning) Figur 8. Den lineære trendlinjen på "tvillingraten" viser en nedgang i produktiviteten i perioden for hele kommunen. men bjørn som jager og predaterer elg er også en faktor. Årsaken kan også ligge hos oksene. En lav andel eldre okser vil også kunne gi kalver med lavere vekt og færre tvillingfødsler. Dette gjennom at små og unge okser som blir tvunget til å delta i parringen av kyrne, som igjen vil føre til senere brunst og fødsel, som igjen medfører kortere sommerbeitesesong for kalven, som igjen blir mindre av vekst, som igjen fører til en negativ spiral som følger dyrene livet ut. 7
Det er mulig det blir behov for å sette inn nødvendige tiltak for å snu den negative trenden i produksjonsratene. 2.4 Kjønnssammensetning Kjønnssammensetningen er en viktig faktor når det gjelder den totale produktiviteten i bestanden, ikke minst når det gjelder kvaliteten. Er det en målsetning om å ha en bestand av dyr med høy vekt og relativt mange fullvoksne okser å jakte på, er det mest ideelt å ha rundt enn 1,5 ku per okse. Denne kjønnsfordelingen vil over tid, føre til dyr med høy slaktevekt i alle Figur 9. Figuren viser at i perioden før år 2000 var det periodiske store variasjonen i ku/okseforholdet. Fra 1998 har ku/okseforholdet ligget rundt 2, med en variasjon i mellom 1,75 og 2,1. aldersklasser, da dette vil gi tidligere fødte kalver og lengre tid å vokse på. Jf punkt 2.3. Forskning viser at et ku/okseforhold som ikke overstiger 2,0, gjør at man unngår de fleste problemer som følger med en lav okseandel i bestanden. Tabell 9 viser at frem mot 2000 - tallet har vært en lang "berg- og- dalbanetur" med taknke på sett ku pr okse i kommunen. Etter dette ser det ut som kjønnsfordelingen har stabilisert seg på ca 2 kyr pr okse. Det bør være en målsetning om å komme ned på et stabilt nivå rundt 1,5-2 kyr per okse. 8
Ved å se på Nordli (fig 11) og Sørli (fig 12) hver for seg, er det to forskjellige tendenser over denne perioden. I Nordli har det historisk vært et ku/okse forhold på under 2 kyr per okse, men har en positiv trend i denne perioden. I Sørli har det vært et ku/okseforhold over 2, men har en negativ trend denne perioden. Videre er det sammenfallende tendenser for de to områdene de 4 siste årene, der ku/okseforholdet er nedadgående de tre første årene, med en oppgang det siste året. Figur 10. Figuren viser at ku/okseforholdet har ligget relativt stabilt rundt 2,0 Figur11. Figuren viser sett ku per okse i Nordli Trolig vil kjønnssammensetningen ha slike små variasjoner, og det er ikke noe unormalt.. Bare man unngår å få for store skjevheter. Figur 12. Figuren viser sett ku per okse i Sørli. Ku/okseindeksen viser at det er hensiktsmessig å sette dette på dagsorden. I bestandsplanene i kommunens vald er det fastsatt måltall for sett ku/ okse, noe som er svært hensiktsmessig når det kombineres med gode tiltak får å oppnå disse målene. 9
5. Avskyting Ved å kombinere opplysningen fra fellingsstatistikken og irregulær avgang med Sett - Elg indekser, vil man ha et godt grunnlag for kommende års målsetninger og strategier for avskytningen. Fellingsprosenten i kommunen er jevnt over god og ligger stors sett rundt 90 %. (figur 15) Noe som tyder på at det er interesse for elgjakta og at innsatsen er god. I følge figur 13, har uttaket vært jevnt stigende med to topper med påfølgende nedgang. En årsak til nedgangene etter toppene kan være at man i kortere perioder har hatt en høyre avskytning enn årlig tilvekst. Høsten 2010 ble det felt 401 elg i Lierne, og det kan se ut som om man på nytt er på vei mot en topp. Kjønnsfordelingen (figur 16) på felte elg forholder seg relativt stabil, med en overvekt av felling av hanndyr. På kalv er andelen mellom Figur 13. Figuren viser antall felte elg i Lierne i perioden. Figur 14 Tildelte dyr i lierne i peroiden. Figur 15 Fellingsprosent i perioden. Figur 16. Figuren viser kjønnssammensetningen i avskytningen uavhengig av alder. 10
ku og okse nokså stabilt fordelt på 50/50, mens det på ungdyr og eldre dyr er en tydelig overvekt av felling av okser. Se figur 17. Dette er nok også den største årsaken til at ku / okse forholdet ligger på ca 2 kyr per okse i Lierne. Figur 17. Figuren viser andel felt elg fordelt på alder og kjønn. 2.6 Irregulær avgang Irregulær avgang i figur 18, (rød kurve) viser totalt antall elg som er registrert død som følge av årsaker som ikke har med lovlig jakt jakt å gjøre. (Trafikk, rovdyr, andre årsaker m.m.) Den blå kurven, "andre årsaker", er en del av den irregulære avgangen, men her er det kun dyr som bl. annet er tatt av rovdyr, druknet etc. Man ser derfor at den irregulære avgangen dommineres av kategorien "andre årsaker" og ikke av trafikkskadde dyr. Rapporteringsperioden er 1.4.-31.3 Figur 18. Irregulær avgang, og andre årsaker 11
2.7 Jakttrykk For hele 27 - årsperioden (se figur 19) viser trenden at "felte okser av sette okser" har gått jevn nedover, for så å flate ut. Når det gjelder kalv og ku har det vært en jevn økning i jakttrykket, med størst økning på kalv (ca. 5 %). Figur 19: % felte av sette dyr. Det er siden år 2000 (figur 20) en økning i felling av kalv. Dette er sammenfallende med utviklingen for hele 27 års perioden fra og med 1987 (se figur 19). Det er også en liten økning i forholdet mellom sette kyr og felte kyr i figur 21. Dette er sammenfallende med utviklingen for hele 27 - årsperioden fra og med 1987 (se figur 19). Figur 20. Figuren viser at det har vært en økning i jakttrykket på kalv. Figur 21. Figuren viser at jakttrykket på kyr har økt med ca. 2 % siden 2000 12
I likhet med økt jakttrykk av overnevnte kjønns- og alderskategorier, er det også en økning i fellingen av felte okser avsette okser. (figur 22). Dette er ikke sammenfallende med figur 19, der det i det lange perspektiv er en nedadgående trend på okser. Denne har snudd på 2000- tallet. Figur 22. Figuren viser et økt jakttrykk på okser siden 2000. Jakttrykket varierer litt fra år til år, men trendutviklingen viser økende jakttrykk. Dette er motsatt av utviklingen for hele 24 års perioden fra og med 1987 (se figur 19). Siden starten på 2000 - tallet er det en jevn økning i jakttrykk på alle kjønns og aldersnivå. Herunder med mest jakttrykk på kalv og okser. Foto: Roy Nilsen Skrapokse 13
2.8 Slaktevekter Slaktevekter brukes som en indikator på kondisjonen i bestanden. Siden det er naturlige forskjeller i slaktevekter fra område til område, p.g.a. naturgitte faktorer, er det viktig at man forholder seg til endringer i vektene og ikke vektnivået. En negativ utvikling i slaktevektene, se figur 23, kan være en indikasjon på at bestandstettheten er større enn det beitgrunnlaget tilsier at tettheten bør være. Figur 23. Figuren viser gjennomsnittsvekter for alle veide dyr i årene 2004-2011. Færre veide dyr enn 30 i hver kjønns- og aldersgruppe gir dårligere statistisk sikkerhet enn ved flere enn 30 veide dyr, se tabell 1 14
Tabell 1. Tabellen viser gjennomsnittlige vekter og antall veide dyr (i parentes) innen hver kjønns- og aldersgruppe, for perioden 2007-2012. År Hannkalv (antall) Hunnkalv (antall) Hann 1½ år (antall) Hunn 1½ år (antall) Eldre hann (antall) Eldre hunn (antall) 2007 66,3 (49) 66,0 (45) 142,0 (29) 132,4 (24) 220,6 (38) 175,4 (26) 2008 74,0 (45) 66,7 (42) 152,5 (42) 137,2 (13) 226,1 (42) 183,9 (18) 2009 69,4 (92) 68,9 (66) 151,8 (47) 140,7 (35) 224,0 (72) 181,9 (43) 2010 71,2(91) 67,4(78) 147,8(68) 134,5(45) 229,3(73) 180,4(36) 2011 67,8(74) 64,9(80) 143,5(67) 133,9(40) 222,3(83) 184,9(45) 2012 69(70) 61,4(81) 144,9(64) 131,7(29) 217(80) 184,5(35) Reduksjon i gjennomsnittlige slaktevekter kan også skyldes en uballanse i alders- og kjønnssammensetningen i bestanden. Avvikende slaktevekter for enkelt år kan skyldes beitekvaliteten det enkelte år. Dette gjelder spesielt for kalv og ungdyr. Kjølig og fuktig sommer gir en høyere kvalitet på sommerbeitet enn en tørr og varm sommer. Likeledes vil kalver skutt seint i jakta være tyngre enn de som er skutt tidlig. Okser skutt i begynnelsen av jakta vil være tyngre enn okser skutt etter brunsten. Jo flere variabler som påvirker vekta, og jo færre veide dyr man har veid i hver kategori, jo mer usikret blir resultatet. For å oppnå en rimelig sikkerhet for gjennomsnittsvektene er det bare veide dyr det skal oppgis vekt på. For å oppnå tilfredsstillende statistisk sikkerhet bør det veies minst 30 dyr i hver kategori. Har man ikke vekt som kan veie hele dyret, må alle delene veis. Deler man elgen i 2 veies begge delene, deler man i 6 deler veies alle 6 delene, også videre. Det er også hensiktsmessig at alle dyr veies etter like mange døgn etter felling (p.g.a. vektreduksjon). 15
år Jaktd ager 3. Bakgrunnsmaterial Tabell 2. Tabellen viser jaktinnsatsen, antall sette dyr og antall sette elg, samt gjennomsnitt for hele 24 års perioden. Jegerdagsverk Jaktinnsats Sette dyr i antall Skutte dyr i antall Skutte dyr i % Oks sett elg pr Ku Su Antall Timer Ku + 1 Ku + 2 Alle Oksek Kuk e Eldre Eldre Oksek Kukal Okse Ku 1½ jegerdags Okse Ku Ukjent Sum 1½ m skjem jaktet kalv kalver kalver alv alv 1½ okse ku alv v 1½ år år verk år felt a år 1987 672 3867 0,2 148 158 140 68 283 50 847 21 32 15 4 41 19 132 45 16 % 24 % 11 % 3 % 31 % 14 % 100 % 1988 688 3871 0,3 222 202 185 105 402 84 1200 26 25 22 7 37 3 120 45 22 % 21 % 18 % 6 % 31 % 3 % 100 % 1989 661 3417 0,4 279 266 179 87 350 121 1282 37 20 36 6 37 8 144 46 26 % 14 % 25 % 4 % 26 % 6 % 100 % 1990 625 3590 0,4 313 211 176 131 441 111 1383 35 41 39 9 45 5 174 48 20 % 24 % 22 % 5 % 26 % 3 % 100 % 1991 720 3836 0,4 320 237 214 172 560 148 1651 40 35 36 18 40 11 180 45 22 % 19 % 20 % 10 % 22 % 6 % 100 % 1992 615 3525 0,5 414 277 207 156 526 153 1733 42 38 69 32 38 14 233 47 18 % 16 % 30 % 14 % 16 % 6 % 100 % 1993 821 4600 0,5 449 356 294 160 626 243 2128 58 60 67 26 74 25 310 50 19 % 19 % 22 % 8 % 24 % 8 % 100 % 1994 839 5265 0,4 309 365 289 234 770 190 2157 60 71 56 29 51 30 297 50 20 % 24 % 19 % 10 % 17 % 10 % 100 % 1995 755 4418 0,4 273 346 246 137 523 131 1656 54 48 57 21 43 25 248 45 22 % 19 % 23 % 8 % 17 % 10 % 100 % 1996 821 4600 0,4 306 414 261 173 616 187 1957 46 50 38 27 45 25 231 47 20 % 22 % 16 % 12 % 19 % 11 % 100 % 1997 749 4250 0,5 302 427 289 146 602 188 1954 50 52 34 7 41 15 199 45 25 % 26 % 17 % 4 % 21 % 8 % 100 % 1998 645 4287 0,5 473 397 297 135 582 186 2070 42 50 42 9 47 10 200 44 21 % 25 % 21 % 5 % 24 % 5 % 100 % 1999 712 3768 0,6 455 412 350 201 766 198 2382 47 53 41 13 53 14 221 43 21 % 24 % 19 % 6 % 24 % 6 % 100 % 2000 686 4169 0,5 450 445 313 142 606 195 2151 59 53 38 32 57 16 255 41 23 % 21 % 15 % 13 % 22 % 6 % 100 % 2001 608 4094 0,7 558 447 407 211 845 266 2734 67 75 58 24 59 26 309 52 22 % 24 % 19 % 8 % 19 % 8 % 100 % 2002 622 3628 0,9 658 469 464 253 977 299 3120 77 73 66 27 66 25 334 42 23 % 22 % 20 % 8 % 20 % 7 % 100 % 2003 704 4572 0,7 587 528 403 252 929 324 3023 86 94 66 49 72 44 411 42 21 % 23 % 16 % 12 % 18 % 11 % 100 % 2004 704 4572 0,7 4581 732 563 489 226 962 330 3302 103 94 66 38 89 53 443 50 23 % 21 % 15 % 9 % 20 % 12 % 100 % 2005 764 4975 0,6 5559 618 626 430 201 853 344 3072 86 94 77 38 84 50 429 50 20 % 22 % 18 % 9 % 20 % 12 % 100 % 2006 775 4837 0,6 4756 614 605 467 187 856 299 3028 91 83 71 29 65 37 376 46 24 % 22 % 19 % 8 % 17 % 10 % 100 % 2007 754 4829 0,6 5089 605 510 472 217 923 277 3004 90 84 55 48 70 35 382 49 24 % 22 % 14 % 13 % 18 % 9 % 100 % 2008 764 4991 0,6 5035 605 664 465 107 697 306 2844 80 77 72 34 84 36 383 50 21 % 20 % 19 % 9 % 22 % 9 % 100 % 2009 810 5012 0,5 5147 492 510 365 158 696 264 2485 89 63 47 34 72 41 346 47 26 % 18 % 14 % 10 % 21 % 12 % 100 % 2010 5226 0,6 623 596 432 182 807 357 2997 91 78 68 45 73 36 391 51 23 % 20 % 17 % 12 % 19 % 9 % 100 % 2011 4653 0,6 631 517 386 184 780 345 2843 74 80 67 40 83 45 389 47 19 % 21 % 17 % 10 % 21 % 12 % 100 % 2012 0,5 586 655 388 122 654 284 2689 70 81 64 29 80 35 359 50 19 % 23 % 18 % 8 % 22 % 10 % 100 % Eldre okse Eldre ku Sum felt
Tabell 3. Tabellen viser de ulike indeksene som er beregnet på bakgrunn av Sett- Elg. år Sett elg per jegerdagsverk Sett ku per okse Sett kalv per ku Sett kalv per kalvku %ku m/kalv av alle kyr % okse felt av sette okser % kalv felt sette kalv % ku felt av sette kyr Antall skjema 1987 0,22 2,47 0,77 1,33 56,83 37,84 18,73 6,28 1 1988 0,31 2,22 0,82 1,36 58,94 26,58 12,69 2,03 1 1989 0,38 1,91 0,66 1,33 50 26,16 16,29 2,63 1 1990 0,39 1,65 0,85 1,43 59,27 26,84 17,23 2,7 1 1991 0,43 1,95 0,9 1,45 61,96 23,75 13,39 4,65 1 1992 0,49 1,55 0,82 1,43 56,72 25,85 15,21 7,19 1 1993 0,46 1,8 0,77 1,35 56,05 31,4 18,85 6,3 1 1994 0,41 2,87 0,87 1,45 58,9 34,63 17,01 6,64 1 1995 0,37 2,67 0,72 1,36 52,54 36,63 19,5 6,31 1 1996 0,43 2,77 0,73 1,4 51,18 27,12 15,58 6,13 1 1997 0,46 2,85 0,7 1,34 50,46 24,83 16,94 2,55 1 1998 0,48 1,75 0,7 1,31 52,11 18,82 15,81 2,29 1 1999 0,63 2,12 0,8 1,36 57,22 20,66 13,05 2,8 1 2000 0,52 2 0,67 1,31 50,56 21,11 18,48 5,33 1 2001 0,67 1,91 0,79 1,34 58,03 20,97 16,8 4,69 1 2002 0,86 1,8 0,82 1,35 60,46 20,06 15,35 4,38 1 2003 0,66 2,02 0,79 1,38 55,37 23,51 19,38 7,86 1 2004 0,72 1,75 0,75 1,32 55,95 21,17 20,48 7,12 50 2005 0,62 2,03 0,68 1,32 50,2 26,05 21,1 7 50 2006 0,63 2,05 0,68 1,29 51,95 22,15 20,33 5,24 46 2007 0,62 1,98 0,77 1,31 57,46 20,66 18,85 6,92 49 2008 0,57 2,04 0,56 1,19 46,28 25,79 22,53 5,66 50 2009 0,5 2,1 0,67 1,3 50,63 24,19 21,84 7,26 47 2010 0,57 1,94 0,67 1,3 50,74 22,63 20,94 6,69 51 2011 0,61 1,72 0,72 1,32 52,44 20,76 17,18 6,62 47 2012 0,51 1,99 0,56 1,34 43,8 24,6 17,9 5,3 50 17
4. Sammendrag Det framkommer ingen direkte alarmerende momenter i resultatene. Det er imidlertid et moment som framstår litt ulogisk. Sett ku per okse indeksen viser en stabil trend rundt 2,0 siden 2000, men det er et høyere uttak av hanndyr enn det er på hunndyr(figur 16). Logisk sett skulle dette medføre økt skjevhet i forholdet ku per okse. Årsaken til at det ikke framkommer en slik utvikling i materialet kan være den samme årsaken som man fant under en undersøkelse i Vefsn-dalføret. Ved et skjevt ku/okseforhold i Sett- Elg viste det seg at det virkelige forholdet var enda skjevere. Dette trolig p.g.a. at oksene er mer aktive når det er mange kyr per okse. Oksene blir derfor sett oftere. Dette er ikke entydige resultater, da det også er funnet motsatt effekt. Det må også tas med i betraktningen at kommunen grenser til Sverige, der det er et helt annet fokus på elgforvaltningen. Her er det skogbruket som prioriteres og derfor skal bestanden, som består av norsk trekkelg, holdes på et minimum for å unngå beiteskader. Omfanget av den svenske elgforvaltningen vet vi ikke mye om, men det er ut fra data i elgforvaltningen en høy beskatning av kyr på andre siden av riksgrensen. Videre ser det ut til at produksjonsratene (sett kalv/ku, sett kalv/kalvku) har en svakt negativ trend. Denne utviklingen må tas på alvor for det er første indikasjon på at bestanden begynner å bli stor. Det er altså ikke næringsgrunnlag til å produsere elgkalver av like god kvalitet som det var før. En liten økning i uttaket er trolig det som skal til for å snu denne trenden. Noe det også tas høyde for i gjeldende bestandsplaner. Sett- Elg gir ingen absolutte tall for de ulike forholdene i elgbestanden, men metoden gir verdifull kunnskap om bestanden og dens utvikling. Hovedkonklusjonen er imidlertid at Sett- Elg er et enkelt, billig og godt redskap til bruk i elgforvaltningen. Dette betinger at materialet for en god og riktig behandling hele veien fra jegerens observasjoner via bearbeidingen av dataene til presentasjon. Derfor er det viktig at det kontinuerlig er en konstruktiv og kritisk evaluering av hele gjennomføringen av Sett- Elg.
5. Litteratur - HJORTEVILTET, 2009, Sett og felt hjortevilt Muligheter og begrensninger? Vebjørn Veiberg, Christer Moe Rolandsen & erling J. Solberg, NINA - Målrettet ELGFORVALTNING bedre ressursutnytting, Kurt Jerstad, Knut Solbraa og Svein Knutsen, Landbruksforlaget 2003 - Sett- Elg 1987-2007, NINA naturdata as Skitt jakt!! Foto: Roy Nilsen 19