7.9 Kredittkort I Norge bruker de fleste betalingskort ved kjøp av varer og tjenester. Betalingskortene kan vi dele i to typer: debetkort og kredittkort. Når vi bruker et debetkort, trekker vi pengene direkte fra bankkontoen vår. Hvis vi ikke har penger på kontoen, får vi ikke brukt kortet. Dermed kan vi ikke bruke mer penger enn det vi har. Når vi derimot bruker et kredittkort, blir pengene ikke trukket fra kontoen med det samme. Vi kan bruke kortet uten at vi har penger på kontoen så lenge vi ikke går ut over kredittgrensen. Dette er et beløp som vi har avtalt med banken, og det er avhengig av hvor god økonomi vi har. Det beløpet vi bruker en måned, får vi regning på neste måned. På regningen står det en forfallsdato. På denne datoen trenger vi ikke betale hele beløpet, men vi må betale et minstebeløp. Hvis vi betaler hele beløpet ved forfall, betaler vi vanligvis ikke noen rente. Men hvis vi for eksempel bare betaler minstebeløpet, må vi begynne å betale rente på resten. Da må vi for eksempel betale 1,5 % rente per måned. Det blir en veldig høy årlig rente, for vi må etterhvert betale rente av rentene, det vi kaller rentesrente. I tillegg må vi ofte betale gebyr, men det tar vi ikke opp her. Når vi skal finne ut hvor fort en gjeld med månedsrente vokser, må vi regne på tilsvarende måte som vi gjorde ved sparing i kapittel 7.5. 1,5 Vekstfaktoren er 1 1 0, 015 1, 015. 100 Dersom gjelder på kredittkortet er 1000 kr, er gjelden pluss renter etter 1 måned 1000 kr 1,015 1015 kr Etter 2 måneder er den vokst til 2 1015 kr 1,015 1000 kr 1,015 1,015 1000 kr 1,015 1030 kr Etter 3 måneder er den vokst til Vi ganger med vekstfaktoren 2 ganger. 3 1030 kr 1,015 1000 kr 1,015 1,015 1,015 1000 kr 1,015 104 kr Etter 4 måneder er den vokst til Vi ganger med vekstfaktoren 3 ganger. 4 104 kr 1,015 1000 kr 1,015 1,015 1,015 1,015 1000 kr 1,015 101 kr Et beløp B har etter n måneder vokst til B k n der k er vekstfaktoren til månedsrenten. Vi ganger med vekstfaktoren 4 ganger. 1
EKSEMPEL Einar har kjøpt skiutstyr for 10 000 kr og betalte med et kredittkort der han betaler 1,5 % rente per måned etter forfall. I denne oppgaven forutsetter vi at Einar ikke betaler noe tilbake. a) Hvor mye skylder Einar etter måneder? b) Hvor mye skylder Einar etter 1 år? c) Hvor mye rente gir dette etter 1 år? d) Hvor mange prosent rente betaler Einar per år? Løsning: a) Vekstfaktoren til 1,5 % økning er 1,5 1 1 0, 015 1, 015 100 Etter måneder har da 10 000 kr vokst til 10 000 kr 1,015 = 10 934 kr b) Etter 1 år (12 måneder) har beløpet vokst til c) Renten er 10 000 kr 1,015 12 = 11 95 kr 11 95 kr 10 000 kr = 195 kr d) Den årlige rente i prosent er da 195 kr 100 % 19,5 % 10 000 kr 1,5 % månedlig rente svarer altså til 19,5 % årlig rente. I eksempelet foran kunne vi også regnet ut den årlige renten i prosent slik: Fra oppgave b ser vi at vekstfaktoren for ett år er 12 1,015 1,195 Prosentfaktoren er da 0,195 og prosenten 19,5 %. Vi kan regne om fra månedlig rente til årlig rente ved hjelp av denne regelen: Årlig vekstfaktor = (månedlig vekstfaktor) 12 EKSEMPEL Kristine har 30 000 kr i gjeld på kredittkortet sitt. Hun betaler 1,7 % rente per måned. a) Hvor mange prosent rente per år gir det? b) Hvor mye skylder Kristine etter 3 år hvis hun ikke betaler noe? 2
Løsning: a) Vekstfaktoren til 1,7 % månedsrente er 1,017. Den årlige vekstfaktoren blir da 1,017 12 = 1,224 Prosentfaktoren er da 0,224, og prosenten er 22,4 %. 1,7 % månedsrente svarer til 22,4 % rente per år. b) Ettersom den årlige vekstfaktoren er 1,224, har 30 000 kr etter 3 år vokst til 30 000 kr 1,224 3 = 55 013 kr Oppgave 7.90 Berit Blakk handlet møbler for 20 000 kr og betalte med kredittkortet sitt. Det første året betalte hun ikke tilbake noe og måtte betale 1,2 % rente per måned. a) Hvor mye skylder Berit etter 4 måneder? b) Hvor mye skylder hun etter ett år? c) Hvor mye rente har det blitt på dette året? d) Hvor mange prosent rente per år svarer det til? Oppgave 7.91 Vanja Vespa har kjøpt seg skuter og betalt 30 000 kr med kredittkortet. Renten er 2 % per måned. Hun betaler ikke noe tilbake ved forfall. a) Hvor mye skylder Vanja etter måneder? b) Hvor mange prosent årlig rente betaler hun? c) Hvor mye skylder Vanja etter 4 år? Et kredittkort kan være gunstig for oss hvis vi alltid betaler tilbake alle beløp ved forfall. Da betaler vi ikke noe i rente, og vi kan ha noen fordeler ved å bruke det. Noen kort gir for eksempel lavere pris på bensin hos noen forhandlere, og andre kort kan gi lavere pris på andre varer. Når vi betaler reiser, kan vi få gratis reiseforsikring hvis vi bruker kredittkortet når vi betaler. Men hvis vi ikke betaler hele beløpet tilbake ved forfall, er kredittkortet gunstig for banken. Grunnen er at den årlige renten på kredittkortene er mye høyere enn renten for vanlige banklån. Banken får dermed inn mer penger på kredittkortgjeld enn på vanlige lån. Det er nok grunnen til at mange banker og andre bedrifter er ivrige etter å tilby oss kredittkort. 3
Mange bruker kredittkortet enda om de vet at de ikke kan klare å betale tilbake beløpet ved forfall. Beløpet de skylder, bare øker og øker. Hver måned må de betale et minstebeløp. Etter hvert blir minstebeløpet så stort at de ikke har penger til å betale de faste utgiftene til for eksempel mat og husleie. De må begynne å bruke kredittkortet for å kjøpe mat. Når de har nådd kredittgrensen på kortet, må de kanskje skaffe seg andre kredittkort som de kan bruke til det de trenger. Til slutt klarer de ikke å betale minstebeløpene på kredittkortene, og de klarer heller ikke å betale andre regninger. Banken og andre de skylder penger, kan da få inn pengene sine ved å selge gjelden til et inkassoselskap. Da øker gjelden veldig. Hvis de fortsatt ikke betaler, kan inkassoselskapet tvinge dem til å betale ved å selge bilen eller boligen. Hvis vi ikke betaler regningene våre, får vi betalingsanmerkninger i sentrale registre. Da blir det vanskelig å få lån til for eksempel bolig eller bil i lang tid framover. Hvis vi kontakter banken før vi får for store problemer med en kredittkortgjeld, vil banken kunne hjelpe oss ved at de gir oss et vanlig banklån som vi bruker til å betale gjelden på kredittkortet. Det gir mye lavere rente. Oppgave 7.92 Fredrik Ford kjøpte en bruktbil som kostet 49 000 kr. Han betalte med kredittkortet sitt der renten er 2 % per måned. Men utgiftene til bilen ble så store at han ikke klarte å betale ned gjelden på kredittkortet. a) Hvor mange prosent årlig rente betaler Fredrik på kredittkortgjelden? b) Hvor mye skylder Fredrik etter 3 år hvis han ikke betaler noe? c) Hvor mye rente har det blitt i løpet av disse tre årene? Etter 3 år tilbyr banken han et annuitetslån på 100 000 kr for å betale kredittkortgjelden. Annuitetslånet har en rente på % per år, det har 12 terminer per år og skal betales ned på 3 år. d) Bruk regnearket «Annuitetslån» fra Sinus-sidene på Internett til å finne hvor mye Fredrik må betale per måned. e) Hvor mye har Fredrik betalt til sammen for denne bilen? 4
Oppgavedel 7.9 Kredittkort KATEGORI 1 Oppgave 7.190 Mette har kjøpt klær for 8000 kr. Hun betalte med et kredittkort der hun betaler 1, % rente per måned etter forfall. Hun betaler ikke avdrag det første året. a) Hvor mye skylder Mette etter 2 måneder? b) Hvor mye skylder hun etter 1 år? c) Hvor mye betaler Mette i rente på 1 år? d) Hvor mange prosent var den årlige renten? Oppgave 7.191 Øystein har 25 000 kr i gjeld på kredittkortet sitt. Han betaler 1,8 % rente per måned. Han betaler ikke avdrag de to første årene. a) Hvor mange prosent rente per år er det på gjelden? b) Hvor mye skylder Øystein etter 2 år når ikke noe av gjelden er tilbakebetalt underveis? c) Hvor mange prosent har gjelden vokst? KATEGORI 2 Oppgave 7.290 Egil har kjøpt sportsutstyr for 20 000 kr. Han betalte med et kredittkort der han betaler 1,5 % rente per måned etter forfall. I denne oppgaven betaler Egil ikke noe tilbake. Hvilket av disse uttrykkene forteller hvor mye Egil skylder etter ½ år? Begrunn svaret. 1) 3) 1 20000 1,015 2 2) 20000 0,015 4) 20000 1,015 20000 1,015 5
Oppgave 7.291 Firmaet Smart tilbyr kredittkort med 1,75 % rente per måned, og tilbakebetaling «når det passer lommeboka di.» Rentene legges til i slutten av hver måned. Frode kjøper tv og pc for 15 000 kr ved hjelp av Smart-kort. Han klarer ikke å betale ned noe av gjelden de to første årene. a) Hvor mye skylder Frode etter ett år? b) Hvor mange prosent har gjelden vokst det første året? c) Hvor lang tid tar det før Frode skylder 20 500 kr? Prøv deg fram på lommeregneren. Oppgave 7.292 Finn Bølgen kjøpte en båt til 120 000 kr. Han betalte med kredittkort der renten er 1, % per måned, men de første månedene var rentefrie. Bølgen betalte ikke noe ned på gjelden det første året. a) Hvor mange prosent rente var det på gjelden det første året? b) Hvor mange prosent rente var det på gjelden det andre året? c) Hvor mye skylder Bølgen etter 2 år når han ikke har betalt ned noe på gjelden? d) Hvor mye rente har Bølgen betalt i alt på 2 år? e) Hvor mange prosent har gjelden vokst? Banken tilbyr Bølgen et annuitetslån på 10 000 kr for å betale kredittkortgjelden. Annuitetslånet har en rente på 5,7 % per år, og det har 12 terminer per år. Lånet skal betales ned på 3 år. f) Bruk regnearket «Annuitetslån i Sinusbanken» og finn hvor stort terminbeløp Bølgen må betale per måned.
FASIT teoridel 7.90 a) 20 977 kr b) 23 078 kr c) 3078 kr d) 15,4 % 7.91 a) 33 785 kr b) 2,8 % c) 77 12 kr 7.92 a) 2,8 % b) 99 954 kr c) 50 954 kr d) 3035 kr e) 109 20 kr FASIT oppgavedel 7.190 a) 8258 kr b) 979 kr c) 179 kr d) 21,0 % 7.191 a) 23,9 % b) 38 31 kr c) 53,4 % 7.290 Uttrykk 2) 7.291 a) 18 472 kr b) 23,1 % c) ca. 18 md. 7.292 a) 10,0 % b) 21,0 % c) 159 8 kr d) 39 8 kr e) 33,1 % f) 4835 kr 7