Melkedråpen Informasjonsblad om ernæring fra TINE BA Nr. 2-2006 Kostråd for kresne barn Kostråd ved laktoseintoleranse Undervisningsmateriell om kosthold og trening
Ny bok om mat til barn: Bare barnemat å spise sunt Sukker er tabu, fett er farlig og hurtigmat lavmål. Ikke nok med det, men vi skal forsøke å få våre små håpefulle til å spise både fisk og grønnsaker. Lise Foss Andersen Ernæringsrådgiver Fagleder, TINE BA Det er ikke alltid så lett, og mange småbarnsforeldre føler seg rådville i jungelen av mattilbud og mangel på tid. I bokhandelen kan du nå finne en bok som kan hjelpe deg litt på veien. - Vi fikk idèen til boken da vi selv gikk gravide og ble småbarnsmødre, forteller de tre kliniske ernæringsfysiologene og forfatterne av boken Bare barnemat. De har nylig lansert en bok som tar for seg kosthold for gravide, ammende, spedbarn, barn og ungdom. De tre forfatterne, Christine Henriksen, Janne Anita Kvammen og Rut Anne Thomassen har selv barn i alderen 2-16 år. Alle tre er kliniske ernæringsfysiologer med bred arbeidserfaring innen kostholdsrådgivning mot barn, og har masse praktisk erfaring på området. I likhet med andre småbarnsforeldre har Christine, Janne og Rut Anne opplevd at man som foreldre bombarderes med informasjon, og at man blir stadig mer usikker og utrygg på hva som er best for barna. - Vi forsøker gjennom boken å svare på mange av de vanligste spørsmålene folk har om kosthold til barn og under graviditet og amming, sier Rut Anne. Boken gir mange praktiske tips, noen oppskrifter samt råd om bruk av kosttilskudd. I tillegg skriver vi blant annet om kosthold ved f.eks overvekt, slanking, spiseforstyrrelser, trening, vegetarkost, allergi og intoleranse. Boken er i første rekke tenkt for foreldre, men andre som har ansvar for mat til barn, som f.eks personell i barnehage og SFO, helsesøstere, jordmødre, leger og sykepleiere, kan også ha stor glede av boken, avslutter Christine. Hvordan unngå a Det finnes mange kresne og småspiste barn, selv om foreldrene har gjort alt riktig i småbarnsalderen. Hvis dette ikke håndteres riktig kan måltidene ende opp som en langvarig maktkamp, og det er ingen tjent med. Vi har spurt de tre ernæringsfysiologene og forfatterne av boken Bare barnemat om noen praktiske råd. Lise Foss Andersen Ernæringsrådgiver Fagleder, TINE BA - Det beste er å ikke gjøre noe stor sak ut av det, forteller Rut Anne Thomassen på spørsmålet om hva foreldre bør gjøre når barnet bare sitter og pirker i maten. Dessverre blir foreldrene desperate etter å få barnet til å spise, og i beste mening tar de ofte i bruk metoder som virker mot sin hensikt. Husk: Det gjør ikke noe at barnet er kresent. Det vil endre seg når det blir større. Barnet vil ikke sulte i hjel selv om det spiser lite til noen måltider. Kroppen har en utrolig god evne til å ta igjen det tapte ved neste måltid eller ved en senere anledning. Servèr oppskåret frukt i skåler - Trikset for å få barn til å spise mer frukt og grønnsaker handler om tilgjengelighet. Skjær frukt og grønnsaker opp i små biter og ha det i egne skåler, oppfordrer Janne Kvammen. Det gjelder å begynne tidlig. Tilby frukt og grønnsaker så snart barna begynner å spise, og fortsette med det som en naturlig del av kostholdet når de blir eldre. Selv om foreldrene er flinke til å servere frukt og grønnsaker, bør det også serveres mer frukt og grønt i barnehager, på skoler og f.eks på idrettsarrangementer. Det er helt nødvendig hvis man skal nå målet om 5 om dagen. Barn kan også like fisk Mange foreldre sliter med å få barna til å spise fisk. - Igjen er det viktig at barnet blir tilbudt fisk i ulike former, forteller Christine Henriksen. Start gjerne med benfrie varianter (fiskekaker, fiskeboller og fiskegrateng) i tillegg til ren fiskefilét. Forsøk gjerne å variere og servèr fisken delikat med godt tilbehør, gjerne saus. Og så må foreldrene være gode eksempler og spise fisk selv. En fisketur kan også gjøre underverker, hvem kan vel motstå en egenfisket fisk? Ute med ny bok om kosthold til barn. Fra v. Christine Henriksen, Janne Anita Kvammen og Rut Anne Thomassen. La barna få lage maten selv Det er helt vanlig at barn er skeptiske til nye matvarer, og like vanlig er det at foreldre 2 Melkedråpen 2/2006
at barna blir kresne maser, lokker, truer og ber. Men det lønner seg ikke å lage for mye oppstyr rundt dette. La gjerne barna få være med å lage maten. Det er alltid morsommere å spise den når de vet hvordan maten er blitt til. En grei regel er at barnet skal smake en liten bit, men man bør ikke tvinge barn til å spise opp mat de ikke liker. Skryt litt når de har smakt og vær fornøyd med det i denne omgang. Barnet kan spise seg mett på det andre som er på tallerkenen, f.eks, poteter, grønnsaker og saus. Æsj, liker ikke Det er også helt vanlig at små barn sier æsj, liker ikke, men det er ikke noe å bry seg om. Legg likevel litt av maten på tallerkenen (gjerne for seg selv) slik at barnet har muligheten til å smake på det fordi det hører til middagen i dag. Forsøk så å ikke mase for mye omkring dette, fokusèr på andre temaer når dere spiser, da hender det at barnet glemmer seg og likevel spiser maten det ikke liker. Når det gjelder større barn (fra skolealder) kan man lære dem at man ikke skal si æsj til mat, men det må være lov å ha matvarer man ikke liker. Tving aldri barnet til å spise noe det ikke vil ha. Så lenge barna vokser og trives, er det ingen grunn til å bekymre seg over at de er småspiste. Men det er lurt å passe på at den maten som tilbys er variert og næringstett. I perioder kan man eventuelt gi tilskudd av multivitaminmineral. - Ikke stress, friske barn sulter ikke frivillig i denne alderen, avslutter Janne Kvammen. Tips til de som har kresne barn i huset: Pass på at noe av det som er til middag også kan spises av den kresne, for eksempel kokte poteter, ris eller pasta. Det er likt for alle -prinsippet. Legg den samme maten opp på tallerkenen til barnet som til de andre ved bordet. Man trenger ikke å blande maten sammen. Barn liker å spise en og en ting fra tallerkenen, ikke både potet, fisk og grønnsaker på en gang slik voksne gjør. Hver enkelt bestemmer hvor mye man vil spise av det som er på tallerkenen. Begrens kommentarer som liker/liker ikke både hos barnet og hos de voksne i familien. Forsøk heller å fokusere på et annet tema. Når man er mett, kan man få lov til å takke for maten selv om tallerkenen ikke er tom. Det er greit uansett om man bare har spist poteter, særlig hvis man har smakt på det andre. Skryt av barnet fordi det smaker på maten, ikke fordi det spiser opp. Finn gjerne på et morsomt navn på nye og ukjente matretter. Kanskje vil barnet selv bestemme navnet. Selvlaget mat er barn ofte mer villige til å smake på. La barnet få spise sammen med eldre barn eller en person de ser opp til. Viljen til å forsøke er ofte større i en slik setting enn sammen med foreldrene. Hva du ikke skal gjøre med et kresent barn: True med straff Lokke med belønning Tvinge Mase Gi barnet dårlig samvittighet Tilby alternativ mat som du vet barnet liker Fra boken Bare barnemat Case: Liker ikke Emil er en gutt som ikke spiser hva som helst. Han liker ikke ditt og ikke datt, og disse ordene høres hver gang han kommer til dekket bord. Det er blitt en vane i familien, og de har kapitulert for lenge siden. Når Emil skal spise får han som regel spørsmålet eller påminnelse men du liker vel ikke det?. Foreldrene kom til ernæringsfysiolog fordi de var usikre på om pølser, kjeks, brød med smør og melk var nok til å dekke behovene hans. I samtalen kom det fram at Emil spiste andre matvarer i barnehagen enn hjemme, slik at variasjonen i kostholdet var større enn det inntrykket man kunne få til å begynne med. Råd: Det første rådet de fikk var å begynne med positive tilbakemeldinger til Emil når han spiste ny mat, ikke fokusere på liker eller ikke og å slutte med cateringvirksomhet, dvs at det ikke kun er Emils matvaner som skal bestemme hva han fikk servert. Dersom han ikke spiste familiens middagsmat, fikk han vente til kveldsmat et par timer senere. Foreldrene var i starten usikre på om de ville klare å gjennomføre dette. De var bekymret for at Emil skulle slutte helt å spise, gå ned i vekt og bli underernært. De fikk derfor tilbud om veiing på helsestasjonen en gang hver 14. dag. Etter 2 måneder kom foreldrene tilbake til kontroll hos ernæringsfysiologen. De fortalte at Emil nå spiste noen flere matvarer, men at han ved enkelte måltider ikke ville ha noe som helst. Men Emil hadde vokst bra, og de var ikke bekymret for dette lenger. De fortalte at han nå fikk smake på mat de tidligere hadde avslått fordi han ikke likte det. Flere ganger hadde de tatt seg selv i å si eller tenke men du liker ikke det, og likevel opplevd at Emil hadde spist noe de ikke trodde han ville ha. Melkedråpen 2/2006
Økologiske produkter blir stadig mer populært Norske forbrukere har vært svært lite opptatt av økologi sammenlignet med andre europeiske forbrukere. Dette bilde ser nå ut til å endre seg, og salget av økologiske produkter har økt kraftig. Lise Foss Andersen Ernæringsrådgiver Fagleder, TINE BA Dagligvarekjedene melder om over 30 prosent salgsøkning av økologiske produkter det siste året. Salget av TINEs økologiske produkter har økt med 24 prosent i 2006. Omsetningen av økologiske produkter øker over hele verden, og veksten på verdensbasis er på 8-9 prosent årlig. I Sverige økte salget av økologiske produkter i fjor med hele 40 prosent. Den rødgrønne regjeringen har satt som mål at 15 prosent av matvareomsetningen skal være økologisk innen år 2015. I dag ligger vi på vel en prosent. Til sammenlikning er omsetningen i Sverige på 2,6 prosent og EU på 4,5 prosent. Er økologisk melk sunnere enn vanlig melk? De fleste som kjøper økologiske produkter gjør det utifra en tro på at de får sunnere produkter, og for å unngå sprøytemidler og E-stoffer. Undersøkelser fra Danmark og England har vist at innholdet av omega-3 fettsyrer og vitamin E er noe høyere i økologisk melk sammenlignet med vanlig melk. Tilsvarende undersøkelser på norsk økologisk melk viser ingen tydelige forskjeller på næringsinnhold sammenlignet med vanlig melk. Mengden av næringsstoffer avhenger av hvilket fôr kuene har spist, og det er sannsynlig at danske, engelske og norske økologiske kuer spiser forskjellig type fôr. Dette innebærer at næringsinnholdet i økologisk melk kan variere fra land til land. Kort sagt har forskerne verken kunnet bevise eller motbevise at økologiske melkeprodukter er sunnere enn konvensjonelle produkter, men de indikasjoner man har, er positive for helsa. Økologiske produkter i TINE Det er ca 280 økologiske melkeprodusenter tilknyttet TINE, og disse sto for 1,8 % av den totale melkeproduksjonen i 2005. Økologiske produkter blir stadig mer etterspurt, og TINE har følgende økologiske produkter i sortimentet. TineMelk Lett Økologisk Norvegia Økologisk TINE Lettrømme Økologisk TINE Fruktyoghurt Økologisk TINE Kefir Økologisk I tillegg selger Rørosmeieriet økologisk smør og økologisk Tjukkmjølk. Viktig å skille p Melk og melkeprodukter er en god kilde til en rekke næringsstoffer, men enkelte må holde seg borte fra melkeprodukter fordi de ikke tåler dem. Hvis man reagerer på melk er det svært viktig å finne ut om man har melkeallergi eller laktoseintoleranse. Disse to tilstandene innebærer nemlig at man gir helt forskjellige kostråd. Hva er melkeallergi? Ved melkeallergi reagerer kroppen på proteinene i melka. Tilstanden medfører ubehag og betydelig oppmerksomhet på kostholdet. Heldigvis er dette langt mindre utbredt enn det mange tror. Dette er i all hovedsak et problem som gjelder for barn under 3 år (2-3 %) og de fleste vokser av seg melkeallergien før skolealder. Melkeallergi forekommer sjelden hos voksne (<0,5 %). Symptomene kommer vanligvis raskt, i form av diaré, oppkast, kolikk og hudplager. Personer med melkeallergi må helt utelate melk, melkeprodukter og produkter som inneholder melk/melkeprotein fra kostholdet så lenge de er allergiske. Hva er laktoseintoleranse? Melk inneholder laktose, eller melkesukker som det også heter. Dette er et karbohydrat som består av to sukkerenheter. For at sukkeret skal tas opp i kroppen vår må de to sukkerenhetene spaltes. Dette gjøres ved hjelp av et enzym som heter laktase som finnes i tarmen vår. Noen mennesker har lite eller ikke noe av dette Biola Fruktdrikk et melkefritt alternativ Biola Fruktdrikk er basert på ren fruktjuice, og den finnes i to forskjellige smaker; appelsin/mango og eple/pære. Som de andre Biola-produktene er også Biola Fruktdrikk tilsatt den gunstige melkesyrebakterien LGG. Biola Fruktdrikk er et melkefritt alternativ og den kan også drikkes av de med melkeallergi. Godt for fordøyelsen Den probiotiske LGG-bakterien som brukes i Biola har vist seg å kunne ha en gunstig effekt på helsen. LGG er den probiotiske stammen det er forsket mest på internasjonalt. Det er blant annet vist at LGG kan bidra til å skape en gunstig tarmflora og bli en del av tarmens forsvar mot uønskede bakterier. LGG bakterien kan også bidra til en bedre fordøyelse, ikke minst i forbindelse med antibiotikabruk. Mange får nemlig diaré og mageproblemer når de bruker antibiotika. Disse plagene kan reduseres betydelig ved å drikke Biola. Det er også studier som viser lovende resultater når det gjelder bruk av LGG i forbindelse med irritabel tarm, kroniske tarmbetennelser og forebygging av atopisk eksem hos spedbarn. Biola Fruktdrikk er et melkefritt alternativ innen Biola-serien, og den kan gjerne drikkes av personer med melkeallergi eller laktoseintoleranse. Melkedråpen 2/2006
på melkeallergi og laktosintoleranse enzymet, og resultatet blir at de ikke klarer å fordøye melkesukkeret. Istedenfor å bli tatt opp i tynntarmen går melkesukkeret videre til tykktarmen der det kan føre til oppblåsthet, smerter og diaré. Disse menneskene har det vi kaller for laktoseintoleranse. Ca 2 % av nordmenn har laktoseintoleranse, mens tilstanden er mer vanlig blant innvandrere fra andre verdensdeler. Ved laktoseintoleranse tåler man noe melk, men man bør begrense inntaket av brunost og prim fordi det kan føre til ubehag. I motsetning til melkeallergi er det ikke farlig for en med laktoseintoleranse å få i seg melk. Melkeallergi Kroppen reagerer på proteinene i melk Symptomer Diarè, oppkast, kolikk, hudplager, kløe i munn og hals Forekomst Barn 0-3 år: 2-3 % Barn over 3 år/voksne: <1% De aller fleste barna vokser av seg allergien før skolestart. Kostbehandling All melk, melkeprodukter og produkter som inneholder melk/melkeprotein må utelates så lenge allergien varer. Den største forskjellen Den største forskjellen mellom melkeallergi og laktoseintoleranse er at de som har allergi må holde seg helt borte fra melk og melkeprodukter, mens de som har en intoleranse ofte tåler litt melk uten problemer. Dessuten finnes det en rekke hvite oster som ikke inneholder melkesukker i det hele tatt, og Laktoseintoleranse Nedsatt evne til å tåle laktose (melkesukker) Symptomer Generelle fordøyelsesplager som oppblåsthet, gassdannelse og diarè Forekomst Ca 2 % Kostbehandling Ikke nødvendig å kutte ut melk og melkeprodukter, men tilpasse inntaket av laktose til hva man tåler. som derfor kan spises uten problemer av alle som har laktoseintoleranse. Dette er det faktisk ikke alle som er klar over, og mange som har laktoseintoleranse kutter derfor ut alt av melkeprodukter. Dette er både unødvendig og uheldig ettersom melkeprodukter er en god kilde til en rekke næringsstoffer. Laktoseintolerante trenger ikke kutte ut meieriprodukter Det er stor forskjell på innholdet av melkesukker i ulike melkeprodukter. Det er også stor forskjell på hvor mye melkesukker personer med laktoseintoleranse tåler. Det beste rådet er å prøve seg fram. Selv om det kan være plagsomt å ha laktoseintoleranse, så kan små grep i kosten gjøre det greit å leve med. Ettersom melkeallergi gir mange av de samme symptomene med mageproblem er det derfor viktig at man først søker lege for å sjekke hva problemet kommer av. Får en da beskjed om at man har laktoseintoleranse er det helt ufarlig å prøve seg frem med inntak av melk og andre meieriprodukter på følgende måte: Prøv med små mengder melk. De fleste tåler 5 gram laktose (melkesukker) per måltid. Det tilsvarer ca 1 dl melk. Drikk melken i forbindelse med måltider og unngå å drikke den på fastende mage. Spre inntaket av melk utover dagen og øk melkeinntaket suksessivt. Da venner tarmfloraen seg til laktosen og det dannes mindre gass. Komplettér melken med syrnet melk og yoghurt, for disse inneholder mindre laktose. Hvitost, muggost og smelteost inneholder svært lite laktose og kan brukes fritt. Syrnet melk og yoghurt tåles ofte bedre enn søtmelk. Velg laktosereduserte produkter (se mer informasjon lenger ned) Vær også oppmerksom på at det kan være andre matvarer som gir gassdannelse som for eksempel belgfrukter, noen grønnsaker og fiberrike matvarer. Unngå prim og brunost da disse inneholder mye laktose. Velg laktosereduserte meieriprodukter TINE har etter hvert lansert en rekke laktosereduserte meieriprodukter hvor melkesukkeret er spaltet. Disse produktene vil de aller fleste med laktoseintoleranse tåle fint. Kutt ikke ut for sikkerhets skyld De vanligste symptomene på laktoseintoleranse er mageknip, oppkast og diaré. Men det kan være mange årsaker til slike symptomer. Utelat derfor ikke melk og melkeprodukter fra kostholdet for sikkerhets skyld. Da utelater man også mange viktige næringsstoffer som kroppen trenger. Laktosereduserte TINE-produkter: TineMelk Lett Laktoseredusert TineMelk SMAK TineMelk Jordbær (skolemelk) TineMelk Kakao (skolemelk) Biola Småflasker LITAGO yoghurt Melkedråpen 2/2006
Kostholdstips til treningen Med riktig kosthold får du mer ut av treningen og kommer deg raskere etter en økt. Her er noen råd: Spis karbohydratrik mat, for eksempel ris, pasta, poteter, frukt og grønnsaker. Husk: under middels til hard trening er karbohydrater kroppens viktigste energikilde. Spis litt proteiner til hvert måltid fordi dette er kroppens byggesteiner. Du finner mye proteiner i meieriprodukter, kjøtt, kylling, fisk og egg. Velg det sunneste fettet, og det finner du i fet fisk (laks, ørret, sild, makrell), olje, myk margarin, nøtter og tran. Du bør spise minst 5 enheter frukt og grønt hver dag, da får du i deg viktige næringsstoffer og antioksidanter som både forebygger sykdom og er gunstige ved trening. Alle unge idrettsutøvere bør drikke melk og bruke meieriprodukter hver dag. Husk at kalsium er viktig for skjelettet. Idrettsutøvere må spise ofte for å få i seg nok energi og for å prestere godt. Fire hovedmåltider per dag er passe. Spis og drikk før trening. Spis et hovedmåltid 2-3 timer før treningen, og et lite mellommåltid ca en time før treningen starter. Drikk under trening. Drikk før du blir tørst. Bruk din egen drikkeflaske. Drikk vann hvis treningsøkten varer i under 1 time og svak saft eller sportsdrikk hvis treningen varer i over en time og har høy intensitet. Spis og drikk etter trening fordi det er viktig at musklene får tilført energi og næringsstoffer til å bygge seg opp igjen etter treningen. Godteri, snacks og brus passer i helgene og ikke som en del av et daglig idrettskosthold! En god idrettsutøver planlegger kostholdet sitt på samme måte som han/hun planlegger treningen sin. Lykke til! Gratis undervisningsmateriell om kosthold og trening Denne høsten lanseres et nytt undervisningsopplegg rettet mot ungdomsskoletrinnet. Prosjektet heter Kosthold for unge idrettsutøvere og er utarbeidet av Olympiatoppen i samarbeid med TINE. Bjørn Brennskag Kommunikasjonsrådgiver i TINE BA Materiellet er utviklet av ernæringsfysiologer ved Olympiatoppen, og det kan benyttes både i skoleundervisning og i idrettslag. - Dette er først og fremst ment som ekstraservice til de mange lærere, idrettsledere og entusiastiske foreldre som ringer oss i Olympiatoppen med forespørsel om vi kan holde foredrag om trening og kosthold. Siden vi ikke har kapasitet til å gjøre dette, har vi valgt å lage et undervisningsopplegg i stedet, sier Heidi Holmlund, ernæringsfysiolog i Olympiatoppen. Hun har hatt ansvaret for utviklingen av materiellet. Foilsett med manus Undervisningsmateriellet er utviklet som et sett foiler med manus. Der kan vi blant annet følge 13-åringene Rebecca og Martin og de spørsmålene de måtte ha. Temaene handler om hva et sunt kosthold er, og hvordan det virker inn på yteevnen. Det er utviklet med tanke på idrettsutøvere og aktiv ungdom som ønsker å prestere bedre. Da mener vi også det å kunne prestere bedre på skolen i tillegg til på idrettsarenaen, fortsetter Holmlund. Internett Materiellet for ungdomsskoletrinnet er nå tilgjengelig på Olympiatoppens hjemmeside og kan fritt brukes av hvem som helst. Senere i høst vil det også bli utarbeidet materiell rettet mot elever i videregående skole. Vi håper dette kan bli en hjelp når for eksempel laglederen for pikelaget i håndball neste gang ringer og ber om et foredrag for idrettslaget, avslutter Heidi Holmlund. Undervisningsmateriellet er utviklet i samarbeid med TINE. Undervisningsmateriellet ligger på: www.basistrening.no/tema/ ernaring/undervisningsopplegg Der kan du laste ned både foilsett og manus. 6 Melkedråpen 2/2006
Melkedråpen 2/2006
Returadresse: TINE BA FoU Senter Pb 7 Kalbakken 0902 Oslo Mammatreff om spedbarnsernæring Den 28. august arrangerte SMåFOLK et mammatreff om spedbarnsernæring, i samarbeid med helsestasjonen på Tretten i Gudbrandsdalen. Dette er andre året på rad det arrangeres et slikt treff i dette distriktet. Hensikten er å tilby mødre et minikurs i generell ernæring for de minste. - Mange mammaer, spesielt førstegangsfødende, har en rekke spørsmål og erfaringer knyttet til introduksjon av fast føde som de ønsker å diskutere med fagpersoner og andre mødre. Derfor opplever vi stor entusiasme rundt disse ernæringstreffene, forteller Hanne Grøn, helsesøster i SMåFOLK. Nyheter fra SMåFOLK Ny grøtserie SMåFOLK lanserer nå en ny grøtserie, basert på andre sammensetninger enn tidligere. De nye grøtene er smakssatt med eple, pære, banan og bringebær. Alle SMåFOLKs grøter følger norske myndigheters anbefalinger vedrørende vitamininnhold. Eksempelvis er D-vitaminnivået tilpasset at barn tar tran i tillegg til å spise grøt (1,6 mikrogram vitamin D pr porsjon grøt). Grøtsortimentet fra SMåFOLK består nå av Min første grøt som er en spesielt tilpasset startgrøt fra 4 måneder, Havregrøt med eple fra 6 måneder, Fruktgrøt og Mild fullkornsgrøt fra 8 måneder, samt Fullkornsgrøt fra ett års alder. Den nye serien suppleres av den populære Flerkornsgrøt med LGG, som fortsatt vil være en del av SMåFOLKs grøtserie. Positiv holdning til SMåFOLK En fersk undersøkelse gjennomført blant 250 småbarnsmødre viser at det er flere som har et godt inntrykk av SMåFOLK, enn av de andre merkene man finner i butikkhyllen med barnemat. Hele 48 prosent av de spurte ønsker å se flere middagsretter fra SMåFOLK i butikkhyllene, mot 25 prosent og 11 prosent for de to andre aktørene. Hovedårsakene til å foretrekke SMåFOLK er at det er norsk, at man har tiltro til merket og at maten har god smak. Nytt mellommåltid Frukt og korn er et nytt og spennende mellommåltid fra SMåFOLK. Det er like godt kaldt som varmt, og dermed svært praktisk for småbarnsforeldre som er ute på tur, på reise, eller andre steder det ikke er så lett å få varmet mat eller laget grøt. Ved at retten inneholder korn og mild yoghurt, er den også mer mettende enn ren, moset frukt. Frukt og korn fra SMåFOLK er beriket med vitamin C og er ikke tilsatt sukrose. Retten finnes i 2 varianter, tilpasset ulike aldersgrupper: Frukt og korn med ris fra 6 måneder og Frukt og korn med havre fra 8 måneder. God tur! Fjerner salt og smør i middagsglassene Denne høsten oppdaterer SMåFOLK innholdet i alle retter beregnet for barn fra 6 måneders alder: Den lave andelen salt som tidligere var i rettene tas nå helt ut. For å bevare den gode smaken er saltet erstattet med krydder og urter. Alle 4 måneders-retter fra SMåFOLK er også uten tilsatt salt. Meierismøret erstattes med rapsolje. Dette skaper flere valgmuligheter for foreldre til barn med melkeallergi. TINE BA. Ansvarlig redaktør: Ernæringsrådgiver Lise Foss Andersen. Tlf. 22 93 88 00 e-post: lise.foss.andersen@tine.no. Innholdet i Melkedråpen kan benyttes, men angi gjerne kilde Melkedråpen 2/2006