Arendal International School



Like dokumenter
Fra enestående bedrifter til suverent samspill på Sørlandet

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

Samisk opplæring. Her finner du informasjon om opplæring i og på samisk. Innhold ARTIKKEL SIST ENDRET:

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Vedtatt i kommunestyret

FoU rapport nr. 4/2009

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Fondsarbeidet i RFF Agder

Suksesskommunen Lyngdal

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen?

FAKTAHEFTE FRA KUNNSKAPSDEPARTEMENTET. Ny privatskolelov Ot.prp. nr. 37 ( ) Om lov om endringar i friskolelova.

// Notat 2 // Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

Rekrutteringsplan

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark. pr. 1. oktober 2012

Adresse: Postboks 8954, Youngstorget 0028 Oslo Telefon: Telefaks:

Vedlegg: Forslag til endring i friskoleloven_ Aust-Agder fylkeskommune.doc Forslag til endring av friskoleloven - Aust-Agder fylkeskommune

Innføring i sosiologisk forståelse

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

Manglende infrastruktur

Utdanningspolitiske saker

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

«Arbeidsretting» «Hvordan gjøre hverandre gode» Voksenopplæringene Vrådal Terje Tønnessen Fylkesdirektør NAV Telemark

Kulturskolen I Måsøy.

FoU rapport nr. 12/2009

Innspill smarte regioner Eirik Gundegjerde, konserndirektør Lyse

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag

Saksframlegg. Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/ Dato: FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN

Vedlegg 2 - Kommentarer til utkast til lokal forskrift om inntak til videregående opplæring og formidling til læreplass i Agder fylkeskommune.

Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006

Næringslivets forventninger til kommunene. Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Økonomiplanseminar 22. mai 2008

Agnete Vabø 03/

ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg

Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/ HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

NAVs omverdensanalyse 2019 Samfunnstrender og konsekvenser for NAV mot 2030

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring

Internasjonal engelsk. Samfunnsfaglig engelsk

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen

Skolen må styrkes som integreringsarena

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI)

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl Sted: Narvik

Regionalt forskningsfond Agder

Storbyundersøkelse Næringslivets utfordringer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914

Regelverk og føringer

Forslag til endringer i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven og forskrift om pedagogisk bemanning - høringsuttalelse

dyktige realister og teknologer.

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi

LØNNSPOLITISK PLAN

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

RFFs Årskonferanse 4. juni Fagdirektør Geir Bekkevold UD

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen

Scenarier Østfold. Casesamling16. juni 2015

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

NORLANGUE - ASSOCIATION DES PARENTS D ELEVES NORVEGIENS. Svar - Høring forslag om endringer av privatskoleloven (ny friskolelov)

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

NAFO og Telemark. Kontaktmøte

Arbeidsliv, velferd og integrering. Elisabeth Holen, fylkesdirektør i NAV Buskerud Drammen

Risør bystyre, 18. februar 2016

Elevtall ungdomsskolen utvidet analyse Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 3/2011 ( )

Langsiktige utfordringer i den norske arbeidsmarkedspolitikken

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Nye innbyggere nye utfordringer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Bosetting og integrering av flyktninger hvordan utfordres kommunene?

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Hva gjør Ungt Entreprenørskap

PISA får for stor plass

Bakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Utfordringer i kvalifisering, rekruttering og integrering av innvandrere //Jon Bernt Hansen, NAV Hedmark

Bruken av nasjonale prøver en evaluering

Innlegg Fafo-seminar 7.mai Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Høring - Regional planstrategi for Oppland innspill fra IMDi Indre Øst

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

NAFO-rapport: Kompetansetiltak for to- og flerspråklige assistenter i

Arbeidsgiverne trenger kompetent arbeidskraft Kenneth Stien Direktør Arbeid og inkludering i NHO Service. Oslo, 10 mars 2017

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013

Voksne innvandrere og voksenopplæring

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 17/2204

Elevtall og pedagogisk kvalitet. Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er grunnskolelærere

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering

Internasjonalt arbeidsmarked møter nasjonalt boligmarked. Susanne Søholt, NIBR Anne Mette Ødegård, Fafo Fafo-frokost 31. mai 2012

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Hvordan få fart på det regionale innovasjonssystemet?

Bosetting av flyktninger. Tilleggsanmodning for 2014 og 2015

1. Bruk av kvalitetsvurdering

FOLKEMØTE LISTER KOMMUNE

Transkript:

Prosjektrapport nr. 3/2009 Arendal International School En evaluering Winfried Ellingsen

Tittel Forfattere Arendal International School En evaluering Winfried Ellingsen Rapport Prosjekt -rapport nr. 3/2009 ISSN-nummer 0808-5544 Trykkeri Edgar Høgfeldt, 4626 Kristiansand Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Gimlemoen 19 N-4630 Kristiansand Telefon 48 01 05 20 Telefaks 38 14 22 01 E-post post@agderforskning.no Hjemmeside http://www.agderforskning.no

Forord Agderforskning takker oppdragsgiver Arendal kommune for oppdraget med evaluering av Arendal International School. Dette har vært utfordrende ikke minst fordi skolen ligger i krysningspunktet mellom næringspolitikk og skolepolitikk. Vi ønsker også å takke alle de som har deltatt i intervjuene og stilt sin tid og kompetanse til disposisjon. De vurderingene som gjøres i rapporten er derimot alene forfatterens ansvar.

Innholdsfortegnelse FORORD... INNHOLDSFORTEGNELSE... SAMMENDRAG... 1 INNLEDNING... 1 1.1 Metodisk tilnærming... 4 2 DET NÆRINGSPOLITISKE PERSPEKTIVET... 7 2.1 Den globale og nasjonale konteksten... 9 2.2 Den regionale og lokale konteksten... 11 2.3 AIS og næringspolitikk... 19 3 AIS OG SKOLEPOLITIKK... 23 3.1 Etablering og drift av AIS et historisk riss... 23 3.2 Inntakskriterier og nærhetsprinsippet... 26 3.3 Organisering og Økonomi... 34 3.4 AIS som læringsarena... 49 LITTERATURLISTE... 63 FOU INFORMASJON... 64

Figurliste Figur 1: AIS og omgivelser... 5 Figur 2: Andel bosatte per 1.1.2008 etter innvandringsgrunn og år, prosent 13 Figur 3: Elevutvikling 2006 til skoleåret 2007/8... 25 Figur 4: Elevkategorier AIS... 30 Figur 5: Driftsbudsjett AIS, 2006-7... 40 Tabelliste Tabell 1: Innvandringer, etter statsborgerskap og landsdel, 2007... 12 Tabell 2: Alle flyttinger til/fra Aust-Agder fylke og utvalgte kommuner. 2008... 14 Tabell 3: Rekruttering av utenlandsk arbeidskraft blant NODE og EYDE bedrifter etter bedrift, lokalisering, antall utenlandsk faste ansatte (F), antall innleide utenlandske (I) og totalt antall ansatte.... 15 Tabell 4: Forskjeller i organiseringsform... 34 Tabell 5: Ulike skoler og kostnader per elev, Tallene er GSI 08 og regnskap 08, brutto utgifter.... 43 6

Sammendrag Arendal kommune konkurrerer med andre kommuner og regioner ikke bare lokalt men globalt om bedriftsetablering og arbeidsplasser. Mange bedrifter i regionen arbeider globalt og tilhører et høyteknologisk miljø som er avhengig av kompetansen til medarbeidere. Disse bedriftene rekrutterer derfor også globalt. Generelt er mobiliteten blant denne gruppen arbeidstakere svært høy. Arendal kommune har derfor besluttet å tilrettelegge for næringslivet med et tilbud om en engelskspråklig internasjonal skole (AIS) i offentlig regi. Fra et næringspolitisk ståsted er dette, etter vår analyse, en riktig beslutning. Behovet for en slik skole er absolutt til stede. Skolepolitisk har forsøket med etablering av en internasjonal skole i offentlig regi avslørt en del dilemmaer. Kritikken slik vi ser det reises utelukkende på det økonomiske aspektet. Som en offentlig grunnskole kan det ikke kreves foreldrebetaling slik som i private skoler. Merkostnader knyttet til opprettelsen av en ny skole og IBO systemet gjør at skolen betraktes spesielt av Utdanningsforbundet og Arendal kommunale foreldreutvalg (AKFU) som eksklusiv sett i forhold til innsparinger i resten av skoleverket i kommunen. Tall som presenteres av kommunen derimot tyder på at skolen operer innenfor de samme rammene som andre mindre skoler i kommunen. Merkostnader tilføres fra utviklingsfondet i kommunen, avtaler med større bedrifter om tilskudd og gaver, og vi kan derfor ikke se at AIS belaster skolebudsjettet i kommunen utover det som er noenlunde vanlig elevkostnad. I rammen av en forsøksordning på 4 år har Fylkesmannen gitt avvik fra nærskoleprinsippet og forskrifter om læreplaner. AIS er et opplæringstilbud som er i prinsipp åpen for alle, men det er i utgangspunktet tenkt for en målgruppe av internasjonale elever som ikke ivaretas tilstrekkelig innenfor rammen av den norske skolen. Skolen bør også ha en grunnstamme av norske og flerkulturelle elever for sikre faglig og økonomisk forsvarlig drift slik det er p.t. Nærskoleprinsippet berøres i liten grad for barn i de andre skolene, og er ikke hensiktsmessig for AIS. En sidestilling med andre private alternativ synes å være nødvendig. AIS som læringsarena er basert på det godkjente IBO systemet. AIS har som offentlig tilbud flere fordeler i følge denne evalueringen: 7

1. AIS kan fortsatt være et tilbud til det internasjonale næringslivet i regionen. Langsiktighet er et viktig element. 2. AIS kan henvise til gode faglige resultater og potensialet for samarbeid mellom skolene i kommunen/regionen synes å være stor. 3. Mange utdanningsaktører er positive til et faglig samarbeid. 4. Læreplaner, evaluering av elever, språkundervisning med mer gir grunnlag for erfaringsutveksling og et ekstra tilbud til utdanningssektoren i kommunen. 5. Det er mulighet for å sette opp en gjennomgående IBO - linje i regionen med mulighet for pedagogisk utviklingsarbeid, ikke minst i forhold til lærerutdanning ved UiA. 8

1 Innledning Arendal International skole (AIS) startet opp høsten 2006 med 23 elever og er den første engelskspråklige grunnskole i Norge i offentlig regi. Skolen har i dag 90 elever fra første til tiende klasse. AIS er en kommunal skole og styres etter samme lover og regler som de andre skolene i kommunen, bortsett fra et par forskrifter/paragrafer der Arendal kommune har fått dispensasjon fra Fylkesmannen. Disse er: forskrifter om læreplaner og 8-1 om nærskoleprinsippet. Etter 1-4 i Opplæringsloven fikk Arendal kommune innvilget et 4-årig prøveprosjekt for å drive internasjonal skole (fra 1.8.06 til 31.7.2010). Grunnskoleopplæringen følger planer for innhold, organisering og vurdering som er godkjent av International Baccalaureate Organisation (IBOO), og opplæringen omfatter de minstekrav som Utdanningsdirektoratet fastsetter i fagene norsk og RLE for internasjonale skoler i Norge. Godkjenningen av forsøket fra Fylkesmannen i Aust-Agder representerer det juridiske grunnlaget for opprettelsen av skolen og et viktig utgangspunkt for denne evalueringen. Enkelte deler av Fylkesmannens begrunnelse er derfor gjengitt i rapporten. AIS ble etablert for å møte de utfordringer som en region med et internasjonalt næringsliv står ovenfor. Dette anerkjennes også i Fylkesmannens vurdering: 1

Arbeidsmarkedet, spesielt for høyt utdannet arbeidskraft, har blitt mer internasjonalt orientert og mange av de store eksportorienterte bedriftene i regionen rekrutterer ansatte fra utlandet. Rekruttering må følges opp av gode virkemidler for å få utenlandske ansatte til å bli i regionen og her spiller AIS en vesentlig rolle. Arendal kommune har markert sitt internasjonale preg også gjennom etableringen av FN-bystatus. Dette føyer seg inn i kommunens historie som en internasjonalt orientert by siden seilskutetiden, og i kommunens markedsføring. AIS er dermed en del av to ulike politikkfelt: næringspolitikk og skolepolitikk. Dette danner basis for evalueringen både i forhold til problemstillinger, metode og struktur. Følgende hovedproblemstillinger er formulert: o Hva er den næringspolitiske begrunnelsen for etableringen av AIS i kommunal regi? 2

o Hvordan passer AIS inn i kommunens skolepolitikk? Kritiske faktorer i intervjuene/evalueringen vil være: 1. AIS som internasjonal skole i offentlig regi o Vurderes AIS som en viktig infrastruktur i FN-byen Arendal og i regionen? o Hvordan stiller Arendal kommune og andre aktører seg til ressursbruken på AIS (oppstart, drift)? o Har AIS betydning for næringsutviklingen i kommunen/regionen? 2. AIS som skole og læringsarena o Hvordan er målsettingen med AIS oppnådd og/eller forandret? o Tilrettelegging av videregående skoler som internasjonal skole vs. grunnskole. På hvilket grunnlag eksisterer ulike retningslinjer for godkjennelse av alternative fagplaner? o Hvilke erfaringer er det gjort med AIS og formidles erfaringer til andre skoler? o Hvordan samarbeider AIS med andre skoler i kommunen (utveksling av lærere, samarbeidsformer, møteplasser)? o Hvilket forhold har foreldrene, representert ved Arendal kommunale foreldreutvalg og foreldreutvalg ved AIS, og Utdanningsforbundet til AIS? I hvilken grad AIS dekker et behov som tilsier en videreføring i offentlig regi vil til enhver tid være avhengig av kommunens vurderinger og politiske konstellasjoner i bystyret. Denne rapporten kan danne et grunnlagsmateriale for slike vurderinger, samtidig som rapporten oppfyller behovet for ekstern evaluering av forsøket i henhold til Fylkesmannens krav. P.t. har bystyret bestemt at AIS ønskes videreført i offentlig regi. Etter dagens lovverk er det imidlertid ikke mulig å få skolen godkjent som permanent offentlig skole. AIS ønsker et permanent fritak fra opplæringsloven på nevnte paragrafer som gir permanent hjemmel for å drive internasjonale skoler i offentlig regi (jf offentlig videregående skole som ha IBO linje parallelt eller private internasjonale skoler). Inntil videre ønskes AIS videreført i rammen av forsøks- 3

ordningen. Det er per dags dato ingen som ønsker å drive skolen på privat basis. Rapporten kan dermed også ses som et innspill for å informere departementet og utdannelseskomiteen på Stortinget. 1.1 Metodisk tilnærming Prosjektet har to tilnærminger, en kvantitativ og en kvalitativ. I den kvantitative tilnærmingen vil det være viktig å kartlegge faktiske forhold. Slik vi forstår kritikken som er reist mot AIS går den i all hovedsak på at det trekkes ressurser/elever fra andre skoler i kommunen. Ressursbruk og finansiering er derfor viktige elementer. Vi ønsker også å se skolen i en demografisk kontekst, dvs. at vi undersøker befolkningsutviklingen i kommunen/regionen og tilgangen av utenlandsk arbeidskraft. Vi vil derfor presentere opplysninger om: 1. Næringspolitikk: o Befolkningsutviklingen i kommunen o Næringslivets rekruttering av utenlandsk arbeidskraft. 2. Skolepolitikk: o Utviklingen av elevtall ved AIS og andre skoler i kommunen o Ressursbruk ved AIS og andre skoler i kommunen o Finansiering av AIS Evalueringen gjør utstrakt bruk av offentlige dokumenter, rapporter om drift av AIS og saksprotokoller fra bystyret, Arendal kommune. Hovedtilnærmingen er derimot kvalitativ, dvs. at evalueringen gjennomgår de ulike meninger og perspektiver på AIS fra ulike relevante aktører i omfeltet til AIS, og hvordan skolen vurderes av foreldre og lærere som tilhører AIS. Dette visualiseres i følgende figur: 4

Figur 1: AIS og omgivelser Arendal Kommune Aust-Agder fylkeskommune Næringsliv Andre skoler Lærere AIS Utdanningsforbundet Elever Foreldre AKFU Det er foretatt 13 intervjuer med følgende aktører: Arendal kommune (skoleseksjon, rådmann), Arendal næringsforening, Fylkesskolesjef Aust-Agder fylkeskommune, Grimstad kommune (skoleseksjon), Node og Eyde koordinatorer, Foreldreutvalg AIS, AKFU, Utdanningsforbundet, rektor ved annen skole i Arendal kommune, rektor ved AIS, lærer ved AIS. Intervjuene med de enkelte aktører har vært ulikt fokusert, alt etter informantenes rolle og relevans i forhold til tema. Intervjuene bidrar til å danne et bilde av hvordan AIS er integrert i det kommunale skolesystemet og belyse betydningen av skolen for regionen, både i forhold til næringslivet og skolepolitikken. Ressursbruken skal gjennomgås under hensyn til at AIS er i vekst og skal flytte til mer egnede lokaler ved His skole. Det må også tas hensyn til at AIS følger IBOOs læreplaner, som innebærer bl.a. større kostnader knyttet til opplæring, medlemsavgift og rekruttering av lærere. Rapporten skal også belyse erfaringer fra AIS og samarbeidet med andre skoler i Arendal kommune (spredningseffekt), ikke minst fordi AIS kan henvise til gode læringsresultater. Hovedfokus er imidlertid på de ambisjoner og mål som 5

førte til etableringen av AIS og de dilemmaer som kan oppstå mellom skolepolitikk og næringspolitikk lokalt. Evalueringen tar utgangspunkt i saksprotokollene og vedtakene fra bystyret og rapporter fra AIS til kommunen og Fylkesmannen i Aust-Agder og bruker sitater fra intervjuene aktivt for å få frem de ulike synspunktene og dilemmaene som reises. Materialet er organisert på en tematisk måte hvor presentasjon av beslutninger og innhold etterfølges av perspektivene til aktørene knyttet på en eller annen måte til AIS som videre drøftes og konkluderes av evaluator. I neste kapittel om det næringspolitiske perspektiv drøftes globalisering og mobilitet av arbeidskraft og den demografiske utviklingen i regionen i forhold til AIS. I kapittelet om skolepolitikk diskuteres temaene: utvikling av AIS, inntakskriterier og nærskoleprinsippet, skoleorganisering og -økonomi, og AIS som læringsarena og læringsressurs. 6

2 Det næringspolitiske perspektivet Utgangspunktet for etablering av Arendal Internasjonale Skole (AIS) var et ønske fra næringslivet om en internasjonal, engelskspråklig skole for å styrke bedriftenes sjanser for å tiltrekke seg høyt utdannet arbeidskraft. Vi vil i det følgende gjøre rede for det næringspolitiske perspektiv som ligger til grunn for etableringen av AIS. Globalisering, internasjonal migrasjon og internasjonalisering av arbeidsmarkedet griper fatt i en helt sentral dimensjon som både næringsliv og offentlige aktører for tiden er opptatt av, nemlig den innenlandske demografiske utviklingen og tilgangen på arbeidskraft. Utvidelsen av EU østover har gitt personer i de nye EU-landene tilgang til det europeiske arbeidsmarkedet. Arbeidsinnvandringen har tatt seg vesentlig opp siden 2004 og personer fra Polen og Litauen i tillegg til Sverige utgjør de største gruppene i dagens Norge. Det er en politisk målsetting for EØS-samarbeidet at mobiliteten av arbeidskraft innen EØS-området skal forsterkes. I takt med fortsatt høy økonomisk aktivitet og nedgang av personer i Norge i arbeidsdyktig alder, fremprovoseres problemstillinger knyttet til tilgang på arbeidskraft nasjonalt og i de ulike regioner. Ikke minst på Sørlandet er dette aktuelt hvor aktiviteten for øyeblikket er høy til tross for en konjunkturell nedgang. Tar vi for eksempel utgangspunkt i kystkommunene fra Arendal i øst og Lindesnes i vest, samt deres nabokommuner, så har bare denne regionen i seg en utvikling av personer i arbeidsdyktig alder at selv med en svak konjunkturutvikling vil behovet for arbeidsplasser øke. Skulle alternativet med god konjunkturutvikling holde seg vil behovet for arbeidsplasser øke med hele 20.000 i perioden fram mot 2020, noe som kan bli en hard kamp om arbeidskraften fremover. Også for de andre regionene i Agder vil behovet for arbeidskraft øke betydelig, selv med lav konjunkturutvikling. I dag nyttiggjør 1/3 av bedriftene på Agder arbeidsinnvandrere. På denne strukturelle bakgrunnen har deler av norsk næringsliv altså i lengre tid hatt et stort behov for bedre tilgang til arbeidskraft enn hva det innenlandske arbeidsmarkedet har kunnet tilby. Innen flere bransjer har derfor bedrifter aktivt søkt etter arbeidskraft utenfor Norges grenser. 7

Til sammenligning med tidligere faser av arbeidsinnvandring, som for eksempel tidlig på 1970-tallet, så er dagens arbeidsinnvandring av en helt annen karakter. Den er betydelig større, bedrifter satser strategisk på arbeidsinnvandring og den er ikke en del av Statens sosiale politikk, men snarere del av en økonomisk politikk. Selv om den gjeldende innvandringsstoppen ble innført i 1975, har arbeidsinnvandringen siden da fortsatt til vekstsektorer i økonomien (Brochman 2008). Innvandringsstoppen var med andre ord i realiteten selektiv. I dag arbeides det aktivt for arbeidsinnvandring på stadig flere felter der det er mangel på arbeidskraft. Det er flere aktører som er aktive på feltet arbeidsinnvandring, både offentlige og private. Næringslivet er i dag en aktiv aktør på det internasjonaliserte arbeidsmarkedet. Vi har altså en situasjon med et stadig mer internasjonalisert arbeidsmarked. Innenfor flere sektorer er det stor mangel på arbeidskraft og bedrifter arbeider aktivt for større arbeidsinnvandring. Samtidig ser vi at det er stor variasjon i hvordan bedrifter og lokalsamfunn håndterer og legger strategier i forhold til et stadig mer internasjonalisert arbeidsmarked. I Stortingsmelding nr 18 (2007/2008) brukes begrepet arbeidsinnvandrere på de som flytter til Norge for å arbeide, og om de som er her på kortvarige oppdrag (s 12). I Stortingsmeldingen antas det at for gruppen som faller innunder en slik definisjon så impliserer det at disse vil ha en høy deltakelse i arbeidslivet i starten av sitt opphold i Norge. For de som blir permanent bosatt i Norge vil flere forhold kunne virke inn på deltakelsen i arbeidslivet, slik som type arbeid de rekrutteres til, strukturelle endringer i økonomi og arbeidsliv, utdanning og evnen samfunnet har til å inkludere disse i samfunnet ellers. Istedenfor et snevert fokus på arbeidsinnvandring må vi ikke slippe mer generelle perspektiver på migrasjon, innvandring og integrering ut av syne. Dette fordi migrasjon i så mange sammenhenger også berører spørsmål om deltakelse, inkludering, toleranse og forskjellighet. Det er til en viss grad kommunenes ansvar å tilrettelegge for forandringer i den demografiske sammensetningen og dermed også for forskjellighet. Det kan være store individuelle variasjoner om hva som fikk den enkelte til regionen og bedriften, og hvilke forventninger arbeidstakeren hadde. Vi kan tenke oss en rekke individuelle forhold som spiller inn, slik som trivsel til 8

eventuell familie eller partner, trivsel med arbeidsoppgaver, kolleger, lokalmiljø og ikke minst skoletilbud til barna. Disse ulike settene av forhold som vi kan forvente spiller inn med betydning for stabilitet i den rekrutterte arbeidsstyrken, virker også i samspill. Når vi her først og fremst er på jakt etter kriterier som den enkelte bedrift, og til dels også region/sted, kan gjøre noe med, så er det en utfordring å skille ut nettopp det i et ellers komplekst samspill mellom ulike faktorer, og som ofte går på tvers mellom bedriftsinterne forhold, lokale og regionale forhold, nasjonal politikk og den globale situasjonen på feltet. Vi kan si vi har å gjøre med en skalakompleksitet hvor individuelle/personlige, lokale, regionale, nasjonale og endog globale forhold spiller inn på hva den enkelte arbeidstaker foretar seg. Utfordringen blir da å finne ut hva som er mulig å påvirke lokalt i et slikt komplekst bilde. Vår tilnærming til denne problematikken er likevel å forsøke å skille fra hverandre forhold som har med nasjonal politikk å gjøre og forhold som har med det vi kan forstå som den sosio-romlige konteksten arbeidstakeren befinner seg i, som vi i korthet her kan si er stedet og regionen som arbeidstakeren lever sitt hverdagsliv i. På den måten kan vi konkludere med at de og de forholdene kan det gjøres noe med lokalt, mens andre forhold skriver seg mer fra nasjonal politikk på feltet. I det følgende skal vi starte med noen betraktninger og kontekstuelle beskrivelser av arbeidsinnvandring til Norge. Målet med den videre drøftingen er å kunne, på et mer erfaringsmessig grunnlag, sette opp noen forhold vi kan anta spiller inn på det regionale nivå. 2.1 Den globale og nasjonale konteksten Graden av mobilitet og internasjonalisering varierer mellom ulike typer markeder. Også innen arbeidsmarkedet vil det kunne være variasjoner mellom ulike bransjer. Bransjene olje- og gassnæringen, og prosessindustrien representeres til dels av store internasjonale konsern hvor det internt kan være stor flyt av arbeidskraft over landegrensene. Hva gjelder midlertidig migrasjon, altså migrantene som tar sikte på et midlertidig opphold, så er denne type migrasjon omtrent tre ganger så stor som migrasjonen som tar sikte på permanent opphold. Midlertidig migrasjon er vanskelig å tallfeste eksakt. Mens all type migrasjon ser ut til å øke, så øker den midlertidige migrasjonen mindre enn migrasjon som tar sikte på permanent opphold (Kilde: OECD (2008) International Migration Outlook). Innenfor OECD området økte den 9

midlertidige migrasjonen med 15 % fra 2003 til 2006, mens den permanente migrasjonen økte med 40 % og den permanente arbeidsmigrasjonen har økt med 50 %. Når det gjelder migrasjon av eksperter, eller det som kalles high skilled migrants, velger de mest ettertraktede av disse, på et globalt nivå, å reise til Canada, Australia og Portugal, men med Canada som en klar nummer én (ibid.). Norge følger på 18 plass (Mandag Morgen 2007). I et forsøk på å rette opp mangelen på arbeidskraft, har EU også iverksatt tiltak for å tiltrekke seg særlig høykompetent arbeidskraft. Målet er å gjøre EU mer attraktiv for denne gruppen arbeidssøkere (Froschauer m.fl. 2008). I Stortingsmelding nr. 18 (2007/2008) heter det at Norge har flere konkurransefortrinn i det internasjonale arbeidsmarkedet. Det vises særlig til et familievennlig og velorganisert arbeidsliv, gode jobbmuligheter for ektefelle, gode offentlige velferdsgoder, trygghet og nærhet til natur som elementer som virker styrkende på å tiltrekke seg arbeidskraft. I tillegg har Norge høyt bruttonasjonalprodukt pr. innbygger, lav arbeidsledighet, lav kriminalitet, en lav andel av befolkningen under fattigdomsgrensen, høyere grad av likestilling og god tilgang til helsetjenester og andre velferdstjenester. På den annen side påpekes det i samme stortingsmelding at Norge er et geografisk sett perifert land og med et språk som få bruker. Lønnsstrukturen er også slik at mange med høy utdanning vil kunne tjene mye mer i et annet land enn i Norge. Disse forholdene er med på å svekke Norge som et attraktivt land å komme til, særlig for høyt utdannede. Også forhold som dette trekkes fram i Stortingsmelding nr. 18 (2007/2008) som omhandler arbeidsinnvandring. Det vises her til at nasjonale barrierer for mobilitet, som for eksempel krav som norske myndigheter stiller for at utlendinger skal kunne komme til Norge for å arbeide, og mulighetene for innpass og inkludering i det norske samfunnet, er dimensjoner som det er viktig å ha et ekstra våkent øye på om en ønsker å fasilitere Norge som et attraktivt land å bo og arbeide i. Diversitet, blant annet når det gjelder skoletilbud, er et nøkkelord og et konkurransemessig fortrinn som kreves av et globalt næringsliv. Også innen spesialistyrker er etterspørselen stor i Norge. Globalt kommer en svært stor andel av denne arbeidsstyrken fra land utenfor OECD-området. Likevel henter Norge en liten andel av sine høyt utdannede fra land utenfor 10

OECD-området (Mandag Morgen 2007). Sverige henter for eksempel dobbelt så mange fra land utenfor OECD som det Norge gjør. Sammenlignet med andre land ligger altså Norge samlet sett godt etter når det gjelder evnen til å tiltrekke seg arbeidskraft på det internasjonale markedet. Norske myndigheter ønsker imidlertid at Norge skal være attraktivt for arbeidssøkere på det internasjonale arbeidsmarkedet. I Stortingsmelding nr. 18 (2007/2008) legges det blant annet dette til grunn for utforming av regulering av arbeidsinnvandring fra såkalt tredjeland (land utenfor EØS/EFTAområdet). I denne politikken ligger det et ønske om at internasjonalt rekruttert arbeidskraft skal være med å dekke innenlandsk arbeidskraft behov. Vi leser et ønske om at volumet skal økes, og da særlig av høyere kvalifisert arbeidskraft, samtidig som det legges til grunn en vilje om at dette markedet må reguleres, blant annet gjennom kvoteordninger og individuelle arbeidsmarkedsvurderinger. 2.2 Den regionale og lokale konteksten Den nasjonale politikken har helt åpenbare føringer på det regionale og lokale nivå. Det regionale og lokale nivå kan vi likevel regne som en helt sentral dimensjon fordi det er på dette nivå livet vil spille seg ut for de fleste internasjonalt rekrutterte arbeidstakere. Det er på et slikt nivå hverdagslivet spiller seg ut, og vil således ha betydning for trivsel og velvære i et mer utvidet perspektiv, og være bestemmende for hvorvidt den enkelte blir værende eller ikke. Behovene vil variere om en er enslig, i familie, med partner, har barn osv. Fritidstilbud, arbeidsmuligheter for partner, oppvekstmiljø for barna, skole, SFO, barnehage, venner osv er alle faktorer som spiller inn. Internasjonalisering av arbeidsmarkedet er et uttrykk for internasjonalisering på et mer generelt nivå, og da i denne sammenhengen på et lokalt og regionalt nivå. Vi må kunne anta at deler av den rekrutterte arbeidskraften kommer fra relativt internasjonaliserte miljøer. På et mer regionalt aggregert nivå kan vi peke på nivået på innvandring til landsdelen som kan være av betydning. 11

Tabell 1: Innvandringer, etter statsborgerskap og landsdel, 2007 Statsborgerskap I alt Oslo og Akershus Til landsdel Hedmark og Oppland Sør- Østlandet Agder og Rogaland Trøn de lag Vest landet Nord- Norge I alt 61 774 20 696 2 776 9 921 10 023 9 378 4 722 4 258 Norge 8 276 3 159 423 1 599 1 188 989 444 474 Europa i alt, unntatt Norge Vest- Europa i alt, unntatt Norge Øst- Europa i alt 36 512 11 785 1 517 5 994 6 307 5 765 2 861 2 283 14 606 5 386 606 1 900 2 584 1 994 1 021 1 115 21 906 6 399 911 4 094 3 723 3 771 1 840 1 168 Afrika alt Asia inkl. Tyrkia i 4 348 1 174 305 627 517 747 404 574 9 577 3 622 426 1 287 1 404 1 341 821 676 Amerika i alt 2 258 762 57 312 489 365 141 132 Kilde: SSB Tabell 1 viser at Sørvestlandet (Agder og Rogaland) har betydelig innflytting fra utlandet og er nest størst etter Osloregionen. Når vi ser på innvandringsgrunn er det tydelig at flytting på grunn av arbeid har fått økende betydning særlig de siste 10 år (Figur 1) og er nå på samme nivå som asylsøknader grunnet flukt, familiegjenforening og utdanning. 12

Figur 2: Andel bosatte per 1.1.2008 etter innvandringsgrunn og år, prosent Kilde: SSB For å bryte opp det generelle bildet på innvandringer på regionnivå og ser nærmere på tall for 2008 for utvalgte kommuner er forholdet mellom innenlandske flyttinger og innvandring fra utlandet tydelig (Tabell 2). Aust-Agder som helhet har et netto overskudd på 98 personer på innenlandske flyttinger i 2008 og nivået på nettoinnvandring er 9 ganger så høyt. I Grimstad kommune kommer hele befolkningsveksten fra innvandring fra utlandet, mens Arendal kommune hevder seg relativt godt på innenlandsk tilflytting men også her er nivået av utenlandsk innflytting 3 ganger så høyt. Bildet viser således noen marginale variasjoner men tendensen er entydig; utenlandsk innflytting representerer nesten hele befolkningsveksten i regionen. Tendensen 13

Tabell 2: Alle flyttinger til/fra Aust-Agder fylke og utvalgte kommuner. 2008 1001 Kristiansand 4 210 3 450 760 3 107 3 100 7 1 103 350 753 9,6 0,1 9,5 0926 Lillesand 487 431 56 408 399 9 79 32 47 6 1 5,1 0914 Tvedestrand 344 270 74 267 253 14 77 17 60 12,5 2,4 10,2 0906 Arendal 1 853 1 412 441 1 434 1 293 141 419 119 300 10,8 3,4 7,3 0904 Grimstad 1 133 933 200 838 852-14 295 81 214 10-0,7 10,7 09 Aust- Agder 3 629 2 627 1 002 2 409 2 311 98 1 220 316 904 9,4 0,9 8,5 Innflytting Utflytting Innflytting Utflytting Innvandring Utvandring Nettoinnflytting Nettoinnflytting Nettoinnvandring Alle flyttinger Innenlandske flyttinger Innvandring og utvandring Alle flyttinger Innenlandske flyttinger Innvandring og utvandring Nettoinnflytting per 1 000 middelfolkemengde 14

er for øvrig den samme i Kristiansand kommune. Dette avliver myten om at Sørlandet klarer å tiltrekke seg nordmenn fra andre deler av landet. Andre studier viser også at økningen i befolkningsutviklingen de siste årene i denne regionen i stor grad har vært basert på nettopp innvandring, og da særlig arbeidsinnvandring. Nettoinnvandringen er med andre ord betydelig i regionen (Hidle og Sørheim 2008). Den innenlandske nettoinnflyttingen er nær null (ibid.). Parameteren innvandring indikerer altså at vi har å gjøre med en region som er internasjonalisert både økonomisk og demografisk. I tillegg har regionen et næringsliv som er sterk eksportrettet. Demografi og eksport indikerer at vi har å gjøre med en region som bærer preg av å være sterkt internasjonalisert, vurdert etter norske forhold. Regionen har noen viktige egenskaper, som påpekt over, og det er gjort enkelte grep i regionen for å imøtekomme et stadig mer internasjonalisert arbeidsmarked og en mer sammensatt befolkning med hensyn til nasjonal opprinnelse, med blant annet etablering av internasjonale skoler i Arendal og Kristiansand. Tall fra de ulike bedriftene innen olje- og gassnæringen og innen prosessindustrien viser også at vi har å gjøre med en regional kontekst som i stor grad har rekruttert medarbeidere fra andre land. Tabell 3, neste to sider, antyder dette. Arbeidskraften innenfor prosessindustrien (EYDE-bedrifter), og oljeog gassindustrien (NODE-bedrifter) på Sørlandet er i stor grad internasjonalt rekruttert. Dette er arbeidskraft med høy kompetanse og som i stor grad rekrutteres spesifikt for nettopp å få inn særskilt kompetanse. Denne arbeidskraften er imidlertid i utgangspunktet mobil, og bedrifter, og for den saks skyld også regioner, må konkurrere om å få den beste arbeidskraften ansatt hos seg. Tabell 3: Rekruttering av utenlandsk arbeidskraft blant NODE og EYDE bedrifter etter bedrift, lokalisering, antall utenlandsk faste ansatte (F), antall innleide utenlandske (I) og totalt antall ansatte. 1 BEDRIFT STED UTENLANDSKE (F) UTENLANDSKE (I) AIR PRODUCTS KRISTIANSAND 1 0 64 ANSATTE I ALT AKER SOLUTIONS KRIS TIANSAND AKER SOLUTIONS AREN DAL KRISTIANSAND 110 330 1225 ARENDAL 17 15 165 1 Oversikten er basert på en ringerunde til alle bedriftene i oktober 2008. 15

BEDRIFT STED UTENLANDSKE (F) UTENLANDSKE (I) APL A/S ARENDAL 20 10 260 APPLICA A/S VIGELAND 5 0 8 AS NYMO GRIMSTAD 28 25 330 BOSS INDUSTRIER KRISTIANSAND 0 2 45 BÅTSERVICE VERFT A/S MANDAL 11 0 70 EIKEN MEKANISKE EIKEN 23 7 84 VERKSTED A/S GDV MARITIME A/S ARENDAL 10 1 3 HEIMDALS PLASTPRO DUKTER A/S KRISTIANSAND 4 4 31 HERMAN HANSEN A/S KRISTIANSAND 11 0 70 HERNIS SCAN SYSTEMS A/S ANSATTE I ALT ARENDAL 3 0 120 HYDRAMARINE A/S KRISTIANSAND 80 0 260 INMACO A/S KRISTIANSAND 20 0 25 KONGSBERG DEVOTEK A/S LYNGDAL MEK. VERK STED NATIONAL OILWELL NORWAY A/S NORCON ENGINEERING A/S MANDAL 7 3 15 LYNGDAL 2 0 65 KRISTIANSAND 50 20 1400 VENNESLA 1 0 55 NORDRILL A/S BYGLAND 3 0 8 OCEANEERING ROTATOR SONGDALEN 12 0 130 A/S ORIGO ENGINEERING KRISTIANSAND 5 0 34 A/S OTERA INDUSTRI A/S KRISTIANSAND 2 6 200 PEDER HALVORSEN IN DUSTRIER A/S FLEKKEFJORD 7 20 105 SAFEMAR A/S GRIMSTAD 1 0 28 SENSE EDM A/S KRISTIANSAND 5 0 30 SEVAN MARINE A/S ARENDAL 10 0 130 SHIPCO A/S KRISTIANSAND 4 0 12 SIEM OFFSHORE KRIS KRISTIANSAND 10 0 19 TIANSAND A/S SØRLANDETS SIKKER KRISTIANSAND 1 0 40 HETS SENTER UMOE MANDAL MANDAL 20 80 347 V TECH A/S KRISTIANSAND 3 0 20 ALCOA FARSUND 28 1 220 ELKEM CARBON KRISTIANSAND 11 0 50 ELKEM ALUMINIUM FARSUND 4 0 310 16