Naturmangfold trusler og muligheter



Like dokumenter
Klimaendringer - på land og i vann

Det biologiske mangfoldet - trusler og muligheter

Gammelskog - myldrende liv!

Skogforvaltning i Norge

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008

Kunnskapsgrunnlaget: Er det godt nok? Blir det brukt?

Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Urbant biomangfold - Oslo en biologisk hot spot?

Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud

Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO,

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning,

Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21.

Ny stortingsmelding for naturmangfold

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

Føre-var tilnærmingen Forum miljøovervåking - Helsfyr Egil Dragsund 18.Oktober 2016

Januar Lappugle. Trusler. Fakta. Naturvernforbundet krever. Visste du at... lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen?

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 ( ))

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Stortingsmelding om naturmangfold

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Skogbruk og skogvern i Norge. - felles ansvar for felles naturarv. Arnodd Håpnes, WWF

Torskeforvaltning utfordringer og løsninger. WWF Maren Esmark, Nina Jensen og Inger Naslund

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober

Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA

Naturmangfoldlovens grunnmur

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Et hav av muligheter, men også begrensninger

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

NORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD?

Tigerfødsel Kristiansand. Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging

Naturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli,

Marine introduserte arter i Norge. Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning

Klimahensyn vs. vassdragsmiljø. Målkonflikter eller muligheter?

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet

Naturmangfoldloven: nytt verktøy nye oppgaver. Naturmangfoldloven

Vannforvaltning og miljøutfordringer

Millennium Ecosystem Assessment (MA); erfaringer fra den norske pilotstudien. Signe Nybø Assisterende forskningssjef NINA

Naturforvaltning i sjø

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening

Miljøenheten v/ Evelyne Gildemyn Nidelva. Foto: Carl- Erik Eriksson

Internasjonale mål for biologisk mangfold

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo Ingolf Røttingen

Havets tilstand. Fredrik Myhre Seniorrådgiver, fiskeri- & havmiljø WWF Verdens naturfond. Norges Dykkeforbund. 20. april 2018

Intakt natur med et rikt mangfold er den beste livsforsikringen vi kan gi oss selv og våre etterkommere.

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold

Skogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF

Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene?

Handlingsplan mot mink. Johan Danielsen

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Naturindeks - kunnskap og politikk

Stans tapet av naturmangfold!

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse - med faggrunnlaget

Handlingsplan for biologisk mangfold - Foreløpige innspill fra WWF

Hva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim februar 2015

Helhetlig vannforvaltning store muligheter og store utfordringer

Korallførekomster viktige økosystem i sjø. Tina Kutti Havforskningsinstituttet

Naturmangfoldloven historien og hovedinnholdet Kurs i Oslo 3. desember 2013 Christian Steel. Klikk for å redigere undertittelstil i malen

Tema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012

Norge i førersetet på miljøsertifisering

For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning.

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Bærekraftig forvatning sett med biologiske øyne. v. Biolog Reidar Haugan

Skognæringa og miljøet

VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME

Havet som spiskammer bærekraftige valg

Økosystemtjenester og samferdsel. Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA

"Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge"

Naturmangfold - Innseiling Farsund Sammendrag

Miljøets manglende rettsvern: Hvordan ivareta natur og miljø i by- og stedsplanlegging?

Høring om Tildeling i Forhåndsdefinerte Områder 2019 (TFO 2019).

Faglig strategi

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

Praktisk bruk av miljørettsprinsippene. Kommunesamling i Vestfold, Pål Foss Digre, 4. desember 2017

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Klima- og miljødepartementets prioriterte forskningsbehov

Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking. DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!

Forvaltning av kongekrabbe. WWF Nina Jensen & Maren Esmark 14. januar 2008

Praktisk bruk av miljørettsprinsippene. Naturmangfoldsamling i Telemark, Hege Langeland 9. november 2017

Sammenhenger mellom Nordområdesatsing og lokal verdiskapning

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen

Nordsjøen - et utarmet allemannsland

Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet

Innspillskonferanse: Har WFD bidratt til. å beskytte. vannmiljøet? 16. jan 2019 Arnodd Håpnes Samarbeidsrådet for naturvernsaker

Om rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer

Naturindeks for Norge

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Revisjonsrapport for 2017 om miljømyndighetenes etterlevelse av naturmangfoldlovens bestemmelser om truede arter og naturtyper

Transkript:

Naturmangfold trusler og muligheter Arnodd Håpnes Norges Naturvernforbund Trondheim 18.09. 2010

- Tapet av biologisk mangfold skulle stanses innen 2010 (Johannesburg og Stortinget). - Og hva skjer i Nagoya tar verden ansvar? Men et vedtak gjort på Karl Johan redder ikke den norske naturarven når tiltakene mangler!!

Hva må gjøres?? - Miljømyndighetene har tatt 2010-oppdraget for Norge. Kan de levere på dette? - Nei! Det mangler ressurser og verktøy som gjør satsingen faglig troverdig.

- Biologisk mangfold er et samlebegrep for all variasjonen av natur på jorda. - Begrepet omfatter: alle levende arter, deres levesteder og variasjonen i artenes gener.

- Forskning og overvåking viser at det over hele verden skjer store forandringer. - Noen prosesser går raskere enn naturlig. Figur: Cappelen Bios Biologi. 1 2007 - Globale klimaforandringer - Overbeskatning - Forurensing/miljøgifter - Arealforbruk - Fremmede arter - Økosystemforandringer - Artstap - Uforutsigbarhet

Lov på naturens premsisser På høy tid med en ambisiøs miljølov på naturens premisser. Næringsinteressene har sektorlover, men de møter ikke dagens miljøkrav

60.000 arter 40.000 registrert 20.000 vurdert 4000 på rødlista 2000 er truet RØDLISTA

Havet varmes opp Flødevigen Arendal okt. 2006: - Rekord i havtemp på 1 m dyp: 14,2 grader C. - Nesten 3 grader over historisk snitt (1920-2006). - Dramatisk! Kan gi dårlig tilvekst på arter som: torsk, hyse, sild, hvitting, øyepål og tobis (småsil)- Nye fiskearter kommer naturlig inn i norske farvann: luvar, st.petersfisk, svartfisk, månefisk og havabbor

Torsk og tobis - Torsk gyter i vann med ca 7 o C. Gyteområder og vandringer forflyttes. Eks: Lofoten Tobis (småsil). Nøkkelart i Nordsjøen. Overfiska? Varmere hav? Predateres hardere? Sjøfugler forsvinner: lomvi, fiskemåke, sildemåke, makrellterne. De to siste: 95% nedgang siste 15 år. Sukkertaren redusert med 90%.

Cappelen Bios Biologi 2. 2008

Forbruk av arter og arealer - Fiskerier truer enkelte fiskebestander - Skogbruk ødelegger leveområder for arter - 85% av rødlisteartene trues pga arealendring (fysiske inngrep, skogbruk, gjengroing, jordbruk, regulering, petro, havbruk, mudring, bunntråling, strandsonenedbygging etc.)

Dagens politikk: Rovdyrforvaltning feiler Ikke god nok for å sikre langsiktig overlevelse. - Sauenæringsfokusert - Nemnder med dårlig forvaltning - Ivaretar ikke internasjonalt ansvar - Biologi må bestemme! - Økologisk nytteverdi! - Kritisk krypskyting! Foto: T. Schandy, F. Johansen

Miljøsertifisert, men delvis dårlig For svake rutiner i norsk skogsertifisering for å sikre biomangfold Verdifulle områder feilhogges men miljøstemples fordi registreringsmetoden ikke er tilfredsstillende. Naturvernforbundet: Miljøsertifiseringen må bedres betydelig

Norge en skogvernsinke

Frivillig vern svakt! - Tilfeldig utvalg som IKKE følger noen strategi - NGO er og andre er ekskludert - Faglige begrensninger aksepteres - Kvalitet er ikke førende - Myndighetsstyrt vern som metode er forlatt - Det er avgitt mye handlingsrom, en bjørnetjeneste for miljøforvaltningen og skognaturen. Forvaltning på næringens premisser!

Fremmede arter økologiske bomber Noen blir problemarter: Gennivå: Tamlaks (innvandring, gyting, klekking, utvandring) Artsnivå: Signalkreps, mink, syrin, kanin. sykdomsvektor, utpressing,nedbeiting) Økosystem: edlegran, contortafuru. Forandrer sammensetning og dynamikk.

Fremmede arter økologiske bomber - Sterke advarsler fra forskere, globalt og nasjonalt - DNs svarteliste Men: KFD og LMD fortsetter å gjøre trusselarter kommersielle (kongekrabbe, fremmede treslag (forbys nå?)).

Fremmede arter økologiske bomber FNs biomangfoldkonvensjon (Rio 1992): Alle nasjoner skal: hindre introduksjoner, kontrollere og utrydde fremmede arter som kan true økosystemer, habitater eller arter.

Vern er verdiskapning - I Trillemarka reklameres det nå med nærhet til verneområde. - Øko- og opplevelsesturisme. - Rovdyr angstens økologi i Yellowstone. Reintrodusering av ulv reddet mangfoldet. Naturen henger sammen. I Norge: Lite rovdyr Store hjortedyrbestander mindre mangfold

Biologisk mangfold - Egenverdi. Livsformene har utviklet seg gjennom millioner av år. - Naturvern er også kulturvern. Rekreasjon og friluftsliv er helsebringende. Vi må gjøre det attraktivt og stuereint å bruke naturvern som salgsfremmende argument for alle

Mange prosesser nytter det? Naturindex Handlingsplaner Verdiskapingsprogram Forvaltningsplaner Lokal eller nasjonal verneforvaltning Artsprosjekt og artsobservasjoner

Liten garver kan velte stort lass - Stå opp og prioriter naturen - Få folk til å forstå behovet - Synliggjør alle utfordringene - Faglig fundament gir styrke - Det nytter!!