Et internasjonalt senter for sikkerhetsforskning

OECD Halden Reactor Project Et internasjonalt senter for sikkerhetsforskning

Administrerende direktør Kjell Bendiksen: Stor internasjonal betydning OECD har ved flere anledninger i den senere tid fremhevet Haldenprosjektet og IFEs betydning for internasjonal kjernekraftsikkerhet. Teknologisk forskning og utvikling blir stadig mer internasjonalisert. IFE er i norsk sammenheng et stort forskningsinstitutt, men i det globale forskningsmarkedet blir vi ofte små. Dette til tross for at IFE har et omfattende samarbeid og nettverk med internasjonale universiteter, forskningsinstitusjoner og selskaper. Over 40 prosent av IFEs inntekter, godt over 200 millioner kroner, kommer fra utenlandske kunder i mer enn 30 land. Internasjonalt konkurrerer vi i stigende grad om store programmer og totalløsninger. Haldenprosjektet er et godt eksempel. Der samarbeider over hundre forskningsinstitusjoner, energiselskaper og tilsynsorganer fra 18 land om forskning på kjernekraftsikkerhet. I tiden fremover vil IFE søke samarbeid med andre norske forskningsmiljøer som kan komplettere vår kompetanse og våre spesialiteter på andre områder av energisektoren for på den måten å styrke vår felles konkurranseevne i det internasjonale markedet. Kjell Bendiksen administrerende direktør Dette er IFE Institutt for Energiteknikk (IFE) er et internasjonalt forskningsinstitutt for energi- og nukleærteknologi. Hovedkontoret ligger på Kjeller utenfor Lillestrøm. Kjell Bendiksen er administrerende direktør. IFE ble grunnlagt i 1948 og er i dag organisert som en selvstendig stiftelse. IFEs hovedformål er på ideelt og samfunnsnyttig grunnlag å drive forskning og utvikling innen energi- og petroleumssektoren. Dessuten å ivareta nukleærteknologiske oppgaver for Norge. Instituttet vil i årene fremover i økende grad satse på sikkerhets- og miljøforskning knyttet til sine hovedsatsningsområder. Dette er Haldenprosjektet Norges største internasjonale forskningsprosjekt skaffer nøkkelinformasjon til bruk i sikkerhetsvurderinger, lisensiering og pålitelig drift av kjernekraftverk og andre komplekse industrianlegg. Arbeidet i Haldenprosjektet baserer seg på bruken av Haldenreaktoren og HAMMLAB, supplert av VR-senteret. Haldenprosjektet er også viktig i beredskapssammenheng og gir en troverdig basis for Norges pådriverrolle i internasjonalt sikkerhetsarbeid. Ordfører Per Kristian Dahl: Viktig for Halden og verden Som ordfører i Halden ønsker jeg å gi utrykk for viktigheten av IFE som bedrift og forskningsinstitutt, både for Halden og ikke minst for resten av landet. Ja, for hele verden. IFE er et av Norges største forskningsinstitutter og har internasjonalt samarbeid med over 18 land. IFE har siden oppstarten i 1959 vært en stor og viktig arbeidsplass i Halden og Østfold og er hovedpilaren i kunnskapsbedriftene i Halden. IFE kan med rette sies å ha farskapet til mange av kompetansebedriftene i Halden. Som ordfører vil jeg ikke unnlate å peke på det faktum at IFE med sin kunnskap bidrar til å styrke verdenssamfunnets sikkerhet. Videre bidrar IFE med teknologioverføring på viktige områder for norsk industri, særlig innen energi- og prosessindustri. IFE ivaretar myndighetenes behov for nasjonal kompetanse innen reaktorteknologi og representerer det eneste miljøet i landet hvor det arbeides aktivt med reaktorteknologiske fagdisipliner. IFE har også vært en viktig samarbeidspartner for utviklingen av Høgskolen i Østfold (HiØ) i Halden. Jeg ser fram imot et fortsatt godt samarbeid med IFE, til beste for lokalsamfunnet og landet for øvrig. Per Kristian Dahl ordfører i Halden

IFE gjør verden til et tryggere sted å være Haldenprosjektet har lenge hatt et godt samarbeid med sikkerhetsmyndigheter i flere land i Øst-Europa. Nyeste tilskudd er Bulgaria, som kom med i Haldenprosjektet i januar 2004. Østeuropeiske land som i dag er med i Haldenprosjektet, er Russland, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn og Bulgaria. Samarbeidet med Kola kjernekraftverk i Russland har pågått i flere år. Dette er en annen type reaktor enn den som eksploderte i Tsjernobyl. Samme ulykke kan ikke skje på Kola, men det er en gammel reaktor som krever tilførsel av teknologi og kompetanse. IFEs nærvær har ført til større sikkerhet på Kola, sier prosjektleder Wolfgang Wiesenack. Leningrad IFEs VR-senter har levert teknologi til kjernekraftverket i Leningrad. Det er teknologi som gir realistisk trening og opplæring for brenselbytteoperasjoner. Det IFE-utviklede kjernekraftovervåkingssystemet SCORPIO er installert ved de fire reaktorene i Dukovany i Tsjekkia. De senere årene er systemet utvidet med en rekke tilleggsfunksjoner. Et tilsvarende system er utviklet for kjernekraftverket på Kola. Viktig for Norge IFEs engasjement i Øst-Europa er viktig også for Norge. Tsjernobyl-ulykken for 20 år siden minnet oss ettertrykkelig på at en reaktorulykke også kan påvirke vårt land, sier Wiesenack. Det er ikke vår oppgave å mene noe om hvorvidt verden skal ha kjernekraft eller ikke. Vi forholder oss til virkeligheten og vil sørge for at de reaktorene som finnes skal være så sikre som mulig så lenge de er i drift. Mange kjernekraftanlegg i Øst-Europa er gamle og dårlige. IFE bidrar gjennom sin forskning og sitt nærvær til at disse anleggene blir sikrere. Det er viktig for Norge, for de land der anleggene ligger og for hele verden. IFE har således en viktig rolle å spille i forhold til internasjonal sikkerhet og fredelig sameksistens over landegrensene, sier Wolfgang Wiesenack.

Ledende forskningsmiljø IFE-Halden er et ledende internasjonalt miljø innenfor praktisk sikkerhetsforskning. Haldenprosjektet er også det største internasjonale forskningsprosjektet i Norge. For Norge, norsk næringsliv og ikke minst IFE selv, representerer Haldenprosjektet en helt unik teknologiog kompetanseoverføring fra toppinstitusjoner i utlandet.

Sikkerhet vår viktigste oppgave Han kom til Halden i 1984. I dag tjueto år senere er han fortsatt her. Stortrives og jobber sent og tidlig for å gjøre verden til et tryggere sted å bo. Wolfgang Wiesenack fra Nord- Tyskland er prosjektleder for Haldenprosjektet. Tittelen har fulgt topplederen ved atomreaktoren i Halden helt siden starten i 1958. Sikkerhet går som en rød tråd gjennom all virksomhet ved IFE Institutt for Energiteknikk. Det er riktig. Vi driver med avansert forskning på mange områder. Hele tiden med fokus på sikkerhet. Det være seg innen kjernekraft, oljeproduksjon, luftfart eller annen virksomhet. Vår kompetanse er utviklet gjennom femti år med internasjonalt samarbeid. Denne kompetansen blir høyt verdsatt ute i verden, og vi bidrar utvilsomt til å gjøre verden sikrere, sier Wiesenack. 18 land er med Hvordan? Atten medlemsland er med i Haldenprosjektet. Land som har et stort ønske om å gjøre sine virksomheter bedre og sikrere. De sender noen av sine dyktigste forskere og fagfolk til Halden med det for øye å utvikle systemer for drift og sikkerhet. Da får vi et unikt fagmiljø som utvikler sikkerhetssystemer til beste for både medlemsland og resten av verden. At Norge ikke har kjernekraftindustri gjør troverdigheten enda større. Ingen vil hevde at vi har særinteresser forbundet med vår forskning, sier Wiesenack. Kjernekraft Selv om kjernekraft er omdiskutert, er den kommet for å bli. Mange land bygger nye anlegg. Det er urealistisk å tro at kjernekraften vil avvikles. Da er det viktig at vi forholder oss til virkeligheten og bidrar til å gjøre denne industrien så sikker som mulig. Det gjelder nye anlegg, men aller viktigst å sikre de gamle anleggene for å redusere risikoen for ulykker. Her spiller IFE en viktig rolle. Vi har i mange år samarbeidet tett med Russland. Resultatet har vært at mange av de russiske kjernekraftverkene er blitt sikrere. Ikke minst for Norge er det en stor fordel. Vårt bidrag ligger på tilførsel av kompetanse og teknologiske løsninger. Både når det gjelder styringssystemer og organisering. Et av våre viktigste satsningsområder her i Halden er MTO Menneske Teknologi Organisasjon. Ved å redusere risikoen for feil i alle ledd blir helheten styrket. Miljøvernerne Hvilket forhold har IFE til miljøvernorganisasjonene? Vi tar dem naturligvis på alvor, enten det er Bellona, Natur og Ungdom eller andre, sier Wiesenack. Miljøvernorganisasjonene har en funksjon i samfunnet. De kan ha ulike mål for sin virksomhet, men vi respekterer dem for deres engasjement. IFE ønsker en god dialog med disse organisasjonene. Må ha reaktoren Er IFE avhengig av atomreaktoren i Halden? Ja, sier Wolfgang Wiesenack uten å nøle. Ja, fordi den gjør vårt fagmiljø unikt. Uten reaktoren ville vi hatt et forskningsmiljø på linje med hva mange land har. Det er muligheten til å forske ved hjelp av en slik reaktor som gjør oss attraktive. Som bidrar til at høyt kvalifiserte folk fra hele verden kommer til oss. Vi har riktignok virksomheter som ikke er avhengig av reaktoren, men det er reaktoren som er selve bærebjelken. Den bidrar til at også disse virksomhetene får en internasjonal forankring og dimensjon. Miljøvernerne Konsesjon Konsesjonen for drift er i ferd med å løpe ut. Er du bekymret for fremtiden? Vi sender i disse dager søknad om ny konsesjon for en tiårs periode fra 2009. Det er alltid forbundet med spenning når en slik søknad sendes. Men det vil overraske meg om vi ikke får fortsette. Haldenprosjektet er viktig for Halden, Norge og resten av verden, sier toppsjefen ved IFE i Halden.

Haldenreaktoren Da Norge bestemte seg for å bygge en atomreaktor, spilte Saugbrugsforeningen en viktig rolle. Hjørnesteinsbedriften bidro sterkt til at valget falt på Halden. Saugbrugs er og var en storforbruker av prosessdamp, et biprodukt fra reaktordriften. Dessuten stilte Saugbrugs et egnet område til disposisjon. Flere reaktortyper ble vurdert. Valget falt på en kokende tungtvannsreaktor. På 1950-tallet var bare naturlig uran kommersielt tilgjengelig som brensel. Kun tungtvann som moderator og kjølemiddel kunne få en slik reaktor til å fungere. Start i 1959 26. juni 1959 ble Haldenreaktoren satt i drift. Tolv europeiske nasjoner var med fra starten, med OECD som rådgivende organisasjon. Siden starten har reaktoren vært i drift i cirka seks måneder hvert år. Brenselet i Haldenreaktoren kjøles ved naturlig sirkulasjon. Prinsippet er det samme som i en kaffetrakter hvor vannet sirkulerer fordi det oppvarmede vannet er lettere enn det kalde. Dette er også en av grunnene til at sikkerheten ved Haldenreaktoren ikke berøres dersom strømtilførselen faller bort. Kontrollrommet Haldenreaktoren overvåkes og styres av personellet i kontrollrommet, selve hjernen i reaktoranlegget. Kontrollrommet er helkontinuerlig bemannet, med fire personer på skift når reaktoren er i drift. Gunnar Randers Man kommer ikke utenom Gunnar Randers når historien om Haldenreaktoren skal fortelles. Vitenskapsmannen og teoretikeren Randers kom hjem til Norge etter krigen. Han kom i kontakt med ingeniøren og praktikeren Odd Dahl. De to klarte å overbevise politikeren og statsråden Jens Christian Hauge om at Norge trengte en atomreaktor. Hauge fikk planene igjennom i Stortinget på rekordtid. Kong Olav Haldenreaktoren ble satt i drift i juni, men offisiell åpning var først 10. oktober 1959. Kong Olav foresto åpningen, fra en provisorisk anretning utenfor reaktorhallen. Gunnar Randers visjon var å gjøre Haldenreaktoren til en kraftproduserende reaktor. Kjernekraften skulle være en bærende energiform i Norge, ved siden av vannkraften. Slik ble det ikke. På 1970-tallet valgte Norge en annen kurs. Det ble bestemt at Norge ikke skulle satse på kjernekraft. Dermed ble Haldenreaktoren mer og mer spesialisert som en forskningsreaktor. Resultatet ser vi i dag; en reaktor som tiltrekker seg høykvalifiserte forskere fra hele verden. Og et fagmiljø som har gitt store synergieffekter for Halden-samfunnet. IFE er en betydelig aktør innen sikkerhetsforskning på en rekke områder til lands og til vanns. Alt takket være fremsynte entusiaster på begynnelsen av 1950-tallet. Milepæler ved Haldenreaktoren 1948: Institutt for Atomenergi (IFA) blir opprettet. 1951: Oppstart av en av de første reaktorene i verden; den eksperimentelle tungtvannsreaktoren JEEP 1 på Kjeller. 1954: Det blir besluttet å bygge Haldenreaktoren. Saugbrugsforeningen stiller område til disposisjon. 1955: Byggingen begynner. 1958: Avtale etableres med OECD for Haldenreaktoren som internasjonalt forskningsprosjekt. 1959: Haldenreaktoren settes i drift 26. juni klokken 16.56. Det er den trettende reaktoren i verden. Kong Olav står for den offisielle åpning 10. oktober.

MTO det viktige samspillet IFE legger ned store ressurser på utviklingen av sin MTOmodell. Menneske Teknologi Organisasjon. Hensikten er å øke sikkerheten ved å se de tre hovedmomentene i sammenheng. Mange store ulykker på 1980-tallet skjedde som følge av at mennesker, teknologi og organisasjon var i utakt; Three Mile Island-ulykken i Pennsylvania, Bhopal, Tsjernobyl, Zeebrügge, Piper Alpha og Clapham Junction. Dette var helt forskjellige ulykker, men felles for dem alle var at mennesker gjorde feil. Men de bakenforliggende årsakene fantes i organisasjonen og teknologien. Disse ulykkene bidro til et skifte i sikkerhetstenkningen, fra det individorienterte til det systemorienterte perspektivet. MTO-perspektivet, sier Fridtjov Øwre, forskningssjef og leder for utviklingen av MTO-modellen ved IFE. Ulykker skjer Ulykker og uhell skjer i alle risikoutsatte aktiviteter, enten det er kjemisk industri, petroleumsproduksjon, transport, kjernekraft eller sykehusvirksomhet. Vi kan ikke gardere oss mot ulykker, men vi kan gjøre mye for å redusere sannsynligheten for at ulykker skal inntreffe. Vi kan også gjøre tiltak som reduserer konsekvensene av en ulykke, sier Øwre. Når vi sammenligner årsakene til ulykker, er det tre elementer som går igjen, uavhengig av bransje. Det er menneskelige feil, teknisk svikt og organisatoriske svakheter. Når en ulykke skjer, skyldes det ofte at menneske, teknologi og organisasjon svikter samtidig. Nettopp dette er kjernen i den forskningen vi driver ved IFEs MTOavdeling, sier Fridtjov Øwre. Simulerer ulykker IFEs utvikling av avanserte simulatorer gjør det mulig å simulere ulykker for på den måten å utvikle teknologi som gir større sikkerhet, blant annet i oljeindustrien. HAMMLAB er et simulatorbasert kontrollrom der nye metoder for presentasjon av informasjon utvikles og kontrolleres. Laboratoriet utvikler også operatørstøttesystemer som forbedrer sikkerheten og driftspåliteligheten. I HAMMLAB undersøkes samspillet mellom operatør og system. VR-senteret brukes til design av kontrollrom og planlegging av vedlikeholdsfunksjoner. Senteret benyttes også til trening.

Kjernekraft Kjernekraft står for cirka 20 prosent av verdens totale behov for elektrisitet. På verdensbasis er det i underkant av 500 kjernekraftverk. Formål Hovedformålet for Haldenreaktoren er å etablere riktige forsøksbetingelser for alle typer kommersielle kjernekraftanlegg for å undersøke følgende: Hvordan brensel og materialer oppfører seg under ulike forhold. Studere korrosjon og driftspålitelighet av materialer og brenselskapsling. Studere effekter av ulike tilsetninger i kjølevannet. Brenselpellets datterselskap av Rogalandsforskning. Wirescan skal utnytte en teknologi utviklet ved IFE for å finne ut nøyaktig hvor det kan være feil på en kabel. Søker ny konsesjon Driften ved Haldenreaktoren krever konsesjon fra myndighetene. I disse dager sendes søknad om ny konsesjon til norske myndigheter. Det gjelder konsesjon for drift av Haldenreaktoren fra 2009 til og med 2018. Kontroll Personell fra Teknisk Kontrollorgan og IFE gjennomfører hvert tredje år en tilstandskontroll av reaktortanken og øvrige komponenter under trykk. Viktige pensjonister 8 Brenselsstavene i Haldenreaktoren lages i eget verksted i Os allé. I stavene plasseres små brenselspellets. Hver av dem veier cirka 10 gram. Energiinnholdet i seks slike pellets er nok til å dekke strømforbruket i en vanlig norsk enebolig med et årlig forbruk på 23.000 kwh. Mye energi For å produsere 1000 megawatt-timer (millioner watt-timer) elektrisk strøm trengs pr. i dag 60 kilo uran. For å produsere tilsvarende trengs 6,8 millioner liter olje, 7.500 tonn kull eller 16.000 favner bjørkeved. Samme mengde elektrisk strøm fra vindkraft krever 1.000 av de store vindmøllene. Kontinuerlig oppgradering Selv om Haldenreaktoren har vært i drift siden 1958, er det ikke et snart femti år gammelt reaktoranlegg det er snakk om. Det er knapt noe igjen av det opprinnelige systemet. Deler og komponenter er byttet ut kontinuerlig gjennom årene. Reaktortanken er original, men det er ikke påvist noen defekter i denne. Reaktortanken har lang levetid. Dessuten går ikke reaktoren hele tiden. Reaktoren er i drift maksimalt seks måneder av året. I periodene da reaktoren er ute av drift, foretas vedlikehold og utskifting av komponenter. Derfor kan vi trygt si at reaktoranlegget er ungt og har mange år igjen å leve, sier driftssjef Thomas Elisenberg. Synergieffekt 268 årsverk er knyttet til IFEs virksomhet i Halden. Denne virksomheten genererer 112 årsverk hos leverandørene, 218 årsverk i offentlig sektor og 199 årsverk via forbrukseffekten. IFE i Halden har utenlandske gjester cirka 150 ganger per år. IFE samarbeider med over hundre ulike organisasjoner i 20 land. Til enhver tid er det opp til tjue medarbeidere fra disse landene i Halden, for perioder på opptil tre år. Knoppskyting Virksomheten ved IFE har gjennom årene ført til en betydelig knoppskyting, blant annet til stor glede for lokalsamfunnet Halden. Det foreløpig siste eksemplet er firmaet Wirescan AS. IFE eier 70 prosent av aksene. Resten eies av Procom Venture, et Kunnskap forsvinner selvfølgelig ikke ved oppnådd pensjonsalder. Vi har blant våre pensjonister en rekke dyktige fagfolk med stor og viktig kompetanse. For IFE er det viktig å dra nytte av denne ressursen. Mange av våre tidligere ansatte holder god kontakt med oss. De finner stor glede i det selv, og vi har tilsvarende stor nytte av deres fortsatte engasjement, sier prosjektleder Wolfgang Wiesenack. Snaut 70 kilo avfall i året Kjernebrenselavfall er et tema for alle som driver reaktorvirksomhet. Ved Haldenreaktoren produseres det årlig et sted mellom 60 og 70 kilo slikt avfall. Det er svært lite sammenlignet med de første driftsårene. Totalt er det produsert én knapp kubikkmeter (10 tonn) kjernebrenselavfall ved Haldenreaktoren siden oppstarten i 1959.

Utvikler dataverktøy Mye av forskningen som foregår ved IFE er lite tilgjengelig for folk flest. Den er både avansert og vanskelig og krever gode kunnskaper og god innsikt. Ved avdelingen for visualiseringsteknologi kreves selvsagt også stor kunnskap. Men resultatet er langt mer forståelig for menigmann. Det man ser, ja det forstår man. Og det er hele hensikten. Terje Johnsen er sjef for VR-senteret i Os allé. Hans stab består av femten høyt kvalifiserte medarbeidere som kjører eksperimenter og lager dataprogrammer beregnet på alt fra menigmann til den mest avanserte industribedrift. Ser det usynlige Vi har de siste seks årene utviklet programmer som gjør det mulig å se det som ikke synes, sier Johnsen. Ved hjelp av et videokamera og et dataverktøy utviklet ved IFE kan man blant annet se radioaktiv stråling. Det gjør arbeidet i farlige soner langt enklere og tryggere. Vi har laget en simulator for Leningrad-reaktoren. Det har vært svært vellykket. De tre gjenværende reaktorene i Tsjernobyl er av samme type. Der må brenselselementene fjernes. Ved hjelp av vår simulator blir det en mindre risikabel operasjon. Norske myndigheter støtter vår forskning. Prosjektet i Leningrad viser at det er vel verd pengene. Vi er med på å støtte Tsjernobyl, og vi fremmer godt nabo- skap med Russland. Begge deler er viktig for Norge, sier Johnsen. Byggeprosjekter Mer konkret og forståelig for folk flest er det dataverktøyet IFE utvikler i samarbeid med arkitekthøgskolen. Dette gjør det mulig på en realistisk måte å gå inn i en prosjekttegning. I stedet for å forholde seg til en perspektivtegning, gjerne sett ovenfra, kan man komme ned på bakkeplan og se hvordan et prosjekt vil ta seg ut i virkeligheten. Her kan bygninger, biler, trær, mennesker og lyder plasseres inn. Et fint verktøy for alle som mener noe om et prosjekt. Det vil også være en godt verktøy for politikere i en beslutningsprosess. Et stort prosjekt vi er med på med denne teknologien er den nye operaen i Bjørvika, sier Stein Helgar, systemingeniør ved VR-avdelingen. Romdesign Morten Gustavsen arbeider med programmet Create et interaktivt 3D-program for Morten Gustavsen, Stein Helgar og Terje Johnsen. romdesign. Det gir uante muligheter for mange bransjer. Jøtul er en bedrift som bruker dette verktøyet for blant annet å lage design til sine stands på messer. Da slipper de å reise til utlandet for å bygge opp sin stand. Alt kan gjøres i ro og mak hjemme, sier Gustavsen. 9

10 Internasjonalt fellesskap Ingen bedrifter i Halden har på samme måte som IFE bidratt til internasjonalt samarbeid og samkvem. Mange av dagens voksne haldensere har vokst opp i dette inspirerende internasjonale miljøet. Institutt for Energiteknikk (IFE) het de første årene Institutt for Atomenergi (IFA). Forskere fra inn- og utland kom til Halden allerede fra midten av 1950-årene. Denne tilførselen av kompetanse har pågått kontinuerlig og gjør det fortsatt. Familier De internasjonale forskerne har i alle disse årene hatt med seg sine familier. Det har tilført lokalsamfunnet mange nye impulser. Spesielt barna av IFE-ansatte har hatt stor nytte og glede av denne oppveksten. IFE har i disse årene hatt leiligheter for utleie til sine ansatte, norske som utenlandske. I Søsterveien bodde mange internasjonale familier. Enda flere bodde på Eklund. Veien dit opp, gjennom Amunddalen, fikk etter hvert navnet Atomveien. I begge disse boområdene utviklet det seg små internasjonale samfunn. Mange av dem som vokste opp her holder fortsatt kontakten med sine utenlandske venner, som i de fleste tilfeller har reist hjem. Men flere av utlendingene som kom til IFE og Halden for flere tiår siden er blitt naturaliserte haldensere. God lokal forankring IFE har alltid hatt en god støtte fra Haldens befolkning. Mitt inntrykk er at driften ved Haldenreaktoren aldri har vært kontroversiell i Halden. Haldenserne har sett verdien av Haldenprosjektet. Lokalsamfunnet har fått tilført mye kompetanse og mange arbeidsplasser. Jeg har et bestemt inntrykk av at haldenserne generelt er stolte av det internasjonale forskningssenteret Haldenprosjektet representerer, sier prosjektleder Wolfgang Wiesenack. Stortrives i Halden Familien van Nieuwenhove fra Flandern i Belgia bor idyllisk til i egen bolig på Stenrød. Utsikten mot byen er formidabel; festningen, byen, skogen og et kupert landskap. Rudi, Gwenda, Eva (17), Ralf (19) og Koen (21) koser seg og føler seg litt norske. Takket være IFE. Familien van Nieuwenhove stortrives i Halden. Rudi er inne i sin andre periode ved IFE. Her er deler av familien samlet hjemme på Stenrød. Fra venstre Rudi, Gwenda og Eva (17). Jo da, vi føler oss litt norske. Har lært oss språket og funnet oss godt til rette i Halden. Vi stortrives. Men det er klart at vi er belgiere. Vi har da ikke vært her så lenge, sier Rudi van Nieuwenhove. Han jobber i Os allé med design. Rudi lager eksperimenter som skal testes og bestråles i reaktoren. Familie på fem Sommeren 1995 kom familien van Nieuwenhove til Halden for første gang. Rudi jobbet i en belgisk forskningsreaktor og fikk Den belgiske familien van Nieuwenhove stortrives på sjøen. Her er de samlet på Kattholmen. Fra venstre Rudi, Gwenda, Eva, Koen og Ralf. muligheten til et halvannet år langt engasjement ved Haldenreaktoren. Barna var den gang 6, 8 og 10 år. De lærte seg norsk og ble glade i landet, forteller kona Gwenda. Seks og et halvt år fulgte hjemme i Belgia. Rudi jobbet hele tiden i et nært samarbeid med IFE. I 2003 fikk familien en ny sjanse til å flytte til Norge. Vi voksne ville gjerne, men barna var litt i tvil, forteller Gwenda. Men vi reiste og har ikke angret. Norge er et fint land med mye vakker natur. Den bruker vi mye. Vi plukker sopp i skogen og er mye på sjøen i vår lille båt. Vi bader hver dag hele sommeren igjennom. Og på vinteren elsker vi å gå på ski. Det har vi lært her i Norge, sier hun. Godt miljø Rudi van Nieuwenhove stortrives på IFE. Berømmer det gode arbeidsmiljøet og de store utfordringene jobben fører med seg. Jeg har det helt utmerket, både på jobben og privat, sier han. Gwenda er sykepleier og jobber på Iddebo og Bakke. Eva går på Porsnes, Ralf på Risum, mens storebror Koen har startet på en fiskeriutdannelse i Tromsø.

HALDEN IT- OG MILJØBYEN IFE ga støtet til IT-byen Halden Halden har i mange år betegnet seg som IT-byen. Uten IFE ville vi aldri hatt det store og solide IT-miljøet Halden har i dag. Knoppskytingen fra miljøet rundt atomreaktoren la grunnlaget. I de nesten femti årene som er gått siden Haldenreaktoren så dagens lys har teknologi stått sentralt. Sett med dagens øyne var det primitiv teknologi som rådet grunnen de første årene. Men med et stort og bredt internasjonalt forskningsmiljø, ble teknologien forbedret. Nytt utstyr og nye systemer ble utviklet. Våre folk måtte lage mye selv. Datamaskiner og utstyr ble bygget fra bunnen av. Mye av den forskning vi har bedrevet gjennom årene, er basert på egenutviklet teknologi, sier prosjektleder Wolfgang Wiesenack. Kompetanse I et miljø der utfordringer må løses ved egen og andres kompetanse, utvikles utstyr og programvare tilpasset den virksomheten som drives. I de høykompetente forskningsmiljøene i Haldenprosjektets samarbeidsland har det medført status å komme til Norge. Det har tilført IFE og Halden mye kunnskap. Gjennom årene er mye av denne kunnskapen blitt kanalisert ut i andre virksomheter både gjennom samarbeid og ved nyetableringer. Noen av de nye selskapene har vokst seg store og betydelige. Ett eksempel er Hand-El som etter hvert ble til OM Technology. IT-byen Halden er utvilsomt et resultat av IFE-miljøet. Nå er det viktig at IT-miljøet utvikler seg videre på egne bein. Men IFE med sin kompetanse er hele tiden en del av dette miljøet. Det er naturligvis til stor fordel for både byen og miljøet, sier nestkommanderende ved IFE Fridtjov Øwre. 11

Fakta om IFE IFE har fem hovedsektorer som til sammen har en årlig omsetning på over en halv milliard kroner. Sysselsettingen i disse sektorene utgjør 510 årsverk, fordelt på Halden og Kjeller. I Halden: Nukleær sikkerhet og pålitelighet Årsverk: 150 omsetning: 140 mill. kroner. Sektoren er en nasjonal kompetansebase for reaktorteknologi og reaktorsikkerhet, basert på det internasjonale OECD-støttede Haldenprosjektet. Sektoren utvikler teknologi og kompetanse som også kommer norsk industri og det norske samfunn til gode. Blant flere viktige oppgaver er samarbeid og kompetanseoverføring for økt sikkerhet ved reaktoranlegg i Øst-Europa. Sikkerhet menneske teknologi organisasjon Årsverk: 80 omsetning: 80 mill. kroner. Sektoren bidrar til sikker og effektiv drift av komplekse prosessanlegg som kjernekraftverk, andre energi- og prosessanlegg, samt transportsystemer. Sektoren studerer menneskets samspill med ulike teknologier og organisasjonsformer. Sektorens viktigste eksperimentalressurs er laboratoriet HAMMLAB. På Kjeller: Nukleærteknologi Årsverk: 130 omsetning: 120 mill. kroner. Sektoren har ansvar for Jeep II-reaktoren på Kjeller. Det er en nasjonal eksperimentalressurs for forskning, isotopproduksjon og bestråling. Avdelingen benyttes blant annet til forskning innenfor radioaktive legemidler. Adresse Halden Postboks 173, 1751 Halden Telefon 69 21 22 00 Adresse Kjeller Instituttveien 18, 2007 Kjeller Telefon 63 80 60 00 www.ife.no Energi-, miljøteknologi og fysikk Årsverk: 80 omsetning: 80 mill. kroner. Sektoren bidrar til effektiv energibruk og utvikling av nye miljøvennlige energisystemer, prosesser og produkter i norsk industri. Stikkord for avdelingen er hydrogen som energibærer, vindkraftteknologi, solceller basert på silisium og sikker behandling, transport, lagring og deponering av radioaktivt avfall. Petroleumsteknologi Årsverk: 70 omsetning: 80 mill. kroner. Sektoren utvikler lønnsom, sikker og miljøvennlig teknologi for petroleumsutvinning, inklusive påvisning og forvaltning av olje- og gassressursene. IFEs tracerteknologi brukes av oljeselskaper over hele verden. IFE er et internasjonalt kompetansesenter for korrosjon i olje- og gassrørledninger.