Samhandling i praksis Nasjonalt diabetesforum 9.-10.juni 2011 Livsstilsprosjekt i Finnøy
Hvordan påvirke til en varig livsstilsendring? Tilbud og erfaringer fra Finnøy kommune.
Pilotprosjekt- Vital Rural Area 2009-2013 Samarbeidspartnerer: EU. s Interreg 4B North Sea Regional,bestående av 5 andre land- Danmark, England, Belgia,Frankrike med kommuner og regioner. Rogaland Fylkeskommune Finnøy kommune som eneste kommune i Norge.
Prosjekt forankring Styringsgruppe som består av representanter fra kommune, fylkeskommunen og næringsliv. Kommuneplanen har integrert denne satsing i langsiktig samfunnsdel. Lokale politikere og administrative tilsette er aktive deltakere.
Mål for Finnøy som helsekommune. Være en ledende kommune på fysisk aktivitet og ernæring som fundament for helse, trivsel og opplevinger. Være ledende på kompetanse og tilhørende formidling innen helsefremmende lavterskel tilbud.
Markedsføring Gjennom lokale medier Oppslag på butikker, venterom etc. Profilerte personer i lokalmiljø, slik som rådmann, ordfører, personalsjef, avdelingssjukepleier. Disse ble brukt som maskotter via lokal avisa og lot folk ta del i deres daglige aktiviteter og resultater. Via legens anbefaling
Litt om opplegget. Livsstilsopplegget går over 12 uker med veiledning av kostholdsveileder, fysioterapeut og data kyndig. Før start har deltakeren et personlig møte med disse, hvor realistiske mål for opplegget og tiltak for å nå målet blir gjennomgått. Hvilke teorier en har valgt som grunnlag for anbefalingene. Skriftlig plan basert på samtalen blir lagt inn på nettet.
Før selve starten: Bevisstgjøring Kunnskap Individuell tilpasning
Kunnskap til å: Spise riktig type og mengde karbohydrater(kh) Vite hvordan kh virker inn på blodsukker og insulin Spise tilstrekkelig protein Spise nok fett Ha riktig timing på matinntaket/måltidsmønster Spise mat som er rik på næringsstoffer Fysisk trening
Bevisstgjøring Hvilken innsats er du motivert for? Har du klart for deg målet med livsstilsendringen? Hvorfor ønsker du deg målene du har satt deg? Har du et realistisk forhold til hva som kreves for å nå målene?
Oppfølging over tid Råd, veiledning og personlig oppfølging i 12 uker via data. Fokus på selve vaneendringsprosessen og mindre opptatt av hvor fort man går ned i vekt Fokus på hva som fungerer for den enkelte og tilpasse den enkeltes hverdag Finne motivasjonen sammen og forsøke å opprettholde den.
Praktisk gjennomføring Oppfølginga er med spørsmål og svar via enkel PCbruk med personlig innlogging. Deltakeren legg inn smilefjes eller sure fjes alt etter som en har gjennomført avtalen med veilederne. Veilederen er inne 1-2 ganger pr uke kvar og kommenterer fjeså og svarer på spørsmål, skryter og korrigerer
Litt fra www.livsstil.finnoy.no
Sammenhengen mellom det mentale og det kroppslige Komplekst sammensatt av psykiske og fysiske faktorer som for eksempel sykdommer eller tilstander som vanskeliggjør en vektreduksjon og livsstilsendring. Årsakssammenheng Fjerne skyldbegrep
Hvordan starter vi med kostholdsendringen? Kostanamnese Hva er karbohydrater(kh),fett, proteiner og i hvilke matvarer finnes de. kh og insulin påvirkning, insulinresistens, og konsekvenser Kort om hovedtrekkene i endringene, så som mindre sukker og hvetemel, mer grove kh, kjøtt-helst lyst og fisk, grønnsaker, egg, nøtter, bær og frukt, men med noen begrensninger.
De vanligste endringene Tenk på sukkerinnholdet i måltidet, og/eller sammensetningen av måltidet Forstå varedeklarasjon Å skille mellom hverdag og fest Måltidsmønster Måltidsmengde
Endring Hyppigere måltider, mer regelmessig måltider Annen type brød og knekkebrød, som grovt, fiberrikt,med hele korn, nøtter og frø. Mer pålegg, rene produkter av fisk, kylling, kjøtt, egg
Endring forts. Mer grønnsaker Erter eller bønner i stedet for potet Bær i stedet for frukt Vann i stedet for juice Ingen vei utenom: skal man få resultater må man tenke over hva man spiser og planlegge måltidene sine
Endring forts. For lite variasjon? Er det mulig å finne fram til måltidsløsninger som er enda enklere og smaker enda bedre? Er det matleihet det er snakk om, eller sviktende motivasjon/uklar motivasjon? Husk: alle kan bli lei av mat av og til, selv om man spiser akkurat det man vil. Kanskje er det ikke opplegget ditt som det er noe galt med?
Unnskyldninger og utfordringer Du skylder på faktorer du ikke har kontroll på (jobbsituasjon, familie, tidsklemme, med mer) Går det an å få til et bra kosthold til noen av måltidene? Forklare at du fortjener å sette deg selv først av og til Er dette reelt eller er det bare en unnskyldning?
Unnskyldninger og utfordringer forts. Komme tilbake når du har plass til kostholdsendringer? Du vet godt at du må skjerpe deg, er godt motivert (sier du), har egentlig få praktiske hindringer, men du gjør stadig feil matvalg Hva tror du selv gjør at du velger feil? Har du en plan?
Unnskyldninger og utfordringer forts. Ta tak i enkeltsituasjoner der du valgte feil: hvorfor skjedde det, hva tenkte du da? Hva er din motivasjon? Er det et sterkt ønske selv om en endring, både på grunn av vektreduksjon og/eller helsegevinst, eller er det press fra andre, evt. helsepersonell?? Er rådene vi gir ikke riktige i forhold til det du selv har tro på?
Fysisk aktivitet Individuell fysisk aktivitet hver dag Lystbetont Lett å gjennomføre Innlagt progresjon Revurdere opplegget hvis for lett eller vanskelig
Livslang læring varig endring Anvendelse Kritisk tenkning Mestring - empowerment Forståelse Kunnskaps/ kompetanse
Suksess kriterier Trygge og gode relasjoner mellom veileder og person. Tett oppfølging over tid, blir sett Synergi effekt av fellesskapet Ikke være dårligere enn naboen Stort fokus i lokal presse og ikke minst fra radio og TV i beste sendetid på NRK 1
Oppsummering Vaneendring krever tid og innsats, både av behandler og personen selv. Ikke gi opp vaneendring,selv om du snubler litt. Tenk på målet