Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 5 Sysselsettingsutviklingen i Finnmark i satsingsperioden... 8 Finnmark 2003 2014... 8 Sysselsettingsutvikling på kommunenivå... 11 Indre Finnmark... 11 Kyst-Finnmark vest... 12 Kyst-Finnmark øst... 13 Regionale sentra... 14 Privat og offentlig sektor... 15 Kjønn... 16 Andre næringer i Finnmark... 17 Mat... 18 Energi... 18 Opplevelse... 18 Mineral... 18 Nasjonal utvikling... 19 Tiltak 2003 2014... 20 Oppsummering tiltak... 28 Avslutning... 30 Litteraturliste... 32 Bakgrunnsdokumenter fra Finnmark fylkeskommune... 32 Nettsider... 33 Tillegg... 34 Metode og utvalg... 34 En rapport utarbeidet av 2
SAMMENDRAG I 2003 vedtok Finnmark fylkesting å jobbe for 500 nye arbeidsplasser innen kulturnæringene i fylket innen 2014. Statistikken viser at resultatet ved utgangen av 2014 var 286 nye arbeidsplasser. Av disse var 76% i privat sektor, og 24 prosent i offentlig sektor i 2014. 1 Kjønnsbalansen har gjennom perioden ligget jevnt på omkring 50 prosent kvinner og 50 prosent menn. Ved utgangen av 2014 var status 49 prosent kvinner og 51 prosent menn. Oppsummert har kulturnæringene i Finnmark hatt en økning i sysselsettingen på 21,5 prosent i løpet av Finnmark fylkeskommunes satsingsperiode. Dersom fylkeskommunen hadde nådd målet om 500 nye arbeidsplasser, ville dette utgjort en økning på 38 prosent for denne næringa. Hvor ambisiøst målet om 500 nye arbeidsplasser var, kommer tydelig frem ved sammenligning med den faktiske økningen i totalsysselsettingen i Finnmark i samme periode. Denne endte på 13 prosent. Sammenlignet med sysselsettingsutviklingen for øvrig i Finnmark har altså kulturnæringene i fylket hatt en solid økning, selv om målet om 500 nye arbeidsplasser ikke ble nådd. Det som derimot er noe urovekkende, er utviklingen de siste tre årene. Til tross for en jevn og forholdsvis stor økning i perioden frem til 2011, ser vi at det fra 2011 til 2014 har vært store svingninger fra år til år. I 2014 endte sysselsettingen i kulturnæringene med en nedgang på 76 sysselsatte sammenlignet med topp-året 2011. Blant disse er 88 arbeidsplasser mistet innen bransjen Bøker/aviser/blader/annonse/reklame. Samtidig har det kommet 96 nye arbeidsplasser i den andre mediebransjen, TV/radio/film/video/foto. Utøvende musikk/kunst har også hatt en formidabel vekst i perioden, som endte 156 nye arbeidsplasser. 99 av disse nye arbeidsplassene kom i perioden 2011-2014. 83 prosent av arbeidsplassene innen bransjen Utøvende kunst/musikk var i privat sektor i 2014. Vadsø/Alta, 30.05.2016 Marit Vambheim, Marianne Pedersen, Tommy Sarilla og May Britt Harila, Kreativ Industri AS 1 Norut har en annen fordeling mellom offentlig og privat enn det SSBs tall viser for 2013. Dette kommer av at NRK i SSBs statistikk ligger i privat sektor. Norut flyttet disse til offentlig sektor, på grunn av eierforhold. Vi har ikke hatt grunnlagstall til å skille ut NRKs ansatte fra totalen. I næringskodene NRK ligger under er det totalt registrert 179 sysselsatte i 2014. 3
4
INNLEDNING Forskning på kulturnæringene nasjonalt og internasjonalt viser at dette er en type næringer som gir ringvirkninger også ut over arbeidsplasser, verdiskaping og økonomisk vekst i lokalsamfunnet. Økt bostedsattraktivitet, økt besøksattraktivitet og økonomiske ringvirkninger for andre næringer, er blant disse faktorene. 2 I fylkestingssak 50/03 vedtok Finnmark fylkesting at fylkeskommunen skulle jobbe for 500 nye kulturarbeidsplasser i Finnmark innen 2014. Vedtaket var formulert slik: «Fylkestinget vedtar å bruke rapporten "Finnmark som kulturfylke" og høringsuttalelsene aktivt i det regionale utviklingsarbeidet. Fylkestinget prioriterer følgende: 1. Å utvikle kultur som næring i Finnmark. Målet er å skape 500 nye kulturarbeidsplasser i fylket innen 2014. For å nå dette målet, opprettes det et investeringsfond for kultur som næring ved å benytte 20 mill kr av midlene fra FFR-salget. Retningslinjer for fondet utarbeides og legges fram for kultur-, næring- og samferdselsutvalget våren 2004. I prosessen med å utarbeide retningslinjer skal det avholdes et seminar der representanter for kulturlivet, næringslivet og kommunene inviteres til å være med. «Perioden er nå over, og i den forbindelse har næringsavdelingen ved Finnmark fylkeskommune bestilt en rapport som skal beskrive status på kulturnæringen i Finnmark, og oppsummere satsinga som er gjort på denne næringen i fylket i tidsrommet 2003-2014. Rapporten skal beskrive: Sysselsettingsutviklingen innenfor kulturnæringen i fylket som helhet, samt - pr kommune - fordelt på privat og offentlig virksomhet - fordelt på kjønn Sysselsettingsutviklingen i kulturnæringen i Finnmark ifht resten av landet. Sysselsettingsutviklingen i kulturnæringen i Finnmark ifht andre næringer i fylket. Hvilke tiltak Finnmark fylkeskommune har satt i gang for å understøtte vedtaket gjort i Finnmark fylkesting i 2003. Hvorvidt andre virksomheter har satt i gang tiltak som følge av Finnmark fylkeskommunes fokus på kulturnæring, og i så fall hvilke. Hvorvidt tiltakene har hatt økonomisk effekt for fylket. Hvorvidt tiltakene har hatt effekt for sysselsettingsutviklingen innenfor kulturnæringen. 2 I Norge er dette blant annet dokumentert i rapporten Kultur, kroner, kreativitet Kunst- og kultursektorens økonomiske og samfunnsmessige betydning i Bergen og Hordaland. Ideas2evidence 2013. 5
Da dette er en statusrapport, som skal oppsummere en kulturnæringssatsing som har gått over 11 år, gis det først en kort bakgrunn, som kontekst for vedtaket i Finnmark fylkesting vinteren 2003. Rapporten vil deretter presentere status for sysselsettingsutviklingen i Finnmark i perioden. Denne vil gis både i fylket som helhet, fordelt på kommuneregioner, fordelt på privat og offentlig virksomhet og fordelt på kjønn. Tallene vil også sammenlignes med utviklingen i totalsysselsettingen i Finnmark, med andre næringer i Finnmark fylke og med sysselsettingsutviklingen i Norge i samme periode. Rapporten vil så redegjøre for tiltakene Finnmark fylkeskommune har iverksatt for å nå målet om 500 nye arbeidsplasser. Denne delen gir også en presentasjon av et utvalg av tiltakene som andre aktører har iverksatt i perioden. Dette er i hovedsak større tiltak og prosjekter, eller prosjekter som vi i ettertid kan se har fått avgjørende betydning for nye større satsinger. Til slutt gis en vurdering av hvorvidt tiltakene har hatt økonomisk effekt for Finnmark, og hvorvidt de har hatt effekt for sysselsettingen innen fylkets kulturnæringer. Bakgrunn: Prosessen forut for Fylkestingets vedtak I 2002 initierte daværende Finnmarks fylkesordfører Evy-Ann Midttun et arbeid med mål om å utvikle fylkeskommunens kulturpolitikk. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe sammensatt med kulturarbeidere, både kommunalt ansatte, kulturarbeidere og profesjonelle kunstnere. Finnut AS ble engasjert som prosessleder. Arbeidsgruppen leverte en rapport med forslag til tiltak. Ett av disse var at det skulle settes av 50 millioner av FFR-midlene til et kulturprosjektfond. Rapporten ble behandlet i fylkestinget i desember 2003. Fylkestinget fattet et vedtak der man blant annet sier at det skal satses på kultur som næring. Vedtaket satte også et mål om 500 nye kulturarbeidsplasser innen 2014. Fylkestinget satte samtidig av 20 millioner til et investeringsfond for kultur som næring. Disse pengene kom fra salget av transportselskapet Finnmark fylkesrederi (FFR). 3 Finnmark fylkeskommune var svært tidlig ute med sin satsing. Det kommer tydelig frem av dokumentene fra de første årene av satsinga, og av begrepsbruken innen dette feltet i Norge i samme periode. Begrepet kulturnæring var ikke godt kjent eller allment brukt i Norge i 2003. Før 2005 var begrepet faktisk knapt nevnt i norske medier 4. Vedtaket i Finnmark fylkesting la stor vekt på kulturelt entreprenørskap og utvikling av kultur som næring. Fylkesordfører Helga Pedersen sa helt tydelig at målet var å utvikle arbeidsplasser i næringslivet. Andre steder i landet hadde man på denne tiden andre retninger og strategier som for eksempel samarbeid mellom kulturliv og næringsliv, der kulturlivet hadde viktig kompetanse som næringslivet kan ha behov for, og der næringslivet på sin side kunne bidra med sponsing av kulturlivet. I Finnmark tenkte man annerledes, og satsingen ble rettet direkte mot næringsutvikling og kommersialisering. Det 3 På grunn av begrensninger i Kommuneloven var det ikke mulig å bruke disse pengene til direkte tilskudd. De ble avsatt til låne- og investeringsordninger, som skulle stimulere til vekst i antall kulturarbeidsplasser i Finnmark. 4 Ifølge avisa Klassekampens søk i Atekst, desember 2014: http://www.klassekampen.no/article/20141223/article/141229982 6
var ønsket å stimulere til at flere kunstnere skulle lykkes med å starte næringsvirksomhet med utgangspunkt i sin kunst, og slik skape sine egne arbeidsplasser. På denne måten ønsket man å bidra til at kulturnæringene fikk en mer selvstendig stilling, som en egen, lønnsom næring som står på egne ben. Fra fylkeskommunens side ble ringvirkninger av kulturnæringen, kreative miljø og kulturopplevelser også vektlagt. Kulturnæringer ble ansett for å ha betydning for andre bransjer og næringer, for omdømme og historien om Finnmark. 7
SYSSELSETTINGSUTVIKLINGEN I FINNMARK I SATSINGSPERIODEN Det har i perioden vært vekst i Norge og Finnmark, også i sysselsettingen. Samtidig har det vært både finanskrise og nedgang i oljeprisen. Kulturnæringene har vokst både internasjonalt, nasjonalt og regionalt. I Norge ser vi imidlertid en nedgang i perioden etter 2011. Den samme tendensen ser vi i Finnmark. Alle informantene som er intervjuet i forbindelse med denne rapporten mener at det er blitt flere kulturnæringsbedrifter i Finnmark i perioden. Informantene påpeker at næringa preges av mange små bedrifter, og enkelte informanter mener at det finnes noen nøkkelaktører som bidrar til flere etableringer. En del av disse er sentrale også ved å oppfordre og hjelpe andre gründere med å etablere egne bedrifter, både innen kulturnæringen og innen andre næringer. Informantene oppfatter at kulturnæringsbedriftene i Finnmark har et mye sterkere nettverk rundt seg i dag enn de hadde tidlig på 2000-tallet. Det er også en oppfatning av at det er mer akseptert å satse på kultur som næringsvirksomhet i dag enn det var i 2003. Finnmark 2003 2014 Noen informanter peker på at det har vært en jevn vekst innen kulturnæringene nasjonalt og internasjonalt i perioden 2003-2014, og regner med at dette har skjedd i Finnmark også. Statistikken viser derimot en noe annen utvikling. 8
Totalt ble det i Finnmark fylkeskommunes satsingsperiode skapt 286 nye arbeidsplasser i kulturnæringene i Finnmark. Dette innebærer en vekst på 21,5 prosent siden 2003. Ved utgangen av 2014 arbeidet 1618 personer i Finnmark med kulturnæring som sin hovedinntektskilde. Med dette utgjorde sysselsettingen i kulturnæringene 4,2 prosent av totalt antall sysselsatte i fylket. Dette var en vekst fra 2003, da andelen var 3,9 prosent. For perioden som helhet er Utøvende kunst/musikk den bransjen som hadde størst vekst, og denne var på 184 prosent fra 2003 til 2014. Dette utgjør en vekst på 156 sysselsatte. Også innen TV/radio/film/video/foto var det en sterk vekst, på 130 sysselsatte, eller 78 prosent. Den største nedgangen har kommet innen Bøker/aviser/blader/annonse/reklame. Der var det en nedgang på 85 arbeidsplasser, noe som utgjør -18 prosent. De to største avisene i fylket har halvert sine staber i perioden. Papiravisene både i Finnmark og nasjonalt har mistet store annonseinntekter, da stadig flere går over til annonsering og reklame på digitale flater. Mange av annonsekronene går i slike sammenhenger nå til multinasjonale konsern, som Google, Facebook og andre. 9
Fram til 2011 var det en markant og jevn vekst innen kulturnæringene i Finnmark, fra 1332 sysselsatte i 2003 til 1694 sysselsatte i 2011. Dette er en økning på 27%, og 362 sysselsatte. Fra 2012 ser vi derimot at utviklingen snur. Ved utgangen av 2012 var det en nedgang til 1637 sysselsatte i kulturnæringene, en nedgang fra året før på 3 prosent og 57 arbeidsplasser. Da disse tallene kom, var resultatet overraskende, og særlig det faktum at også opplevelsesbedriftene i fylket opplevde nedgang. I 2013 snudde det igjen, og endte på en økning med 18 arbeidsplasser til totalt 1663. I 2014 var utviklingen igjen negativ, og endte på 1618. Utviklingen fra 2011 til 2014 viser at enkelte bransjer innen kulturnæringene hadde vekst, men at veksten var mindre enn den nedgangen andre bransjer opplevde. Dette trekker tallet på antall sysselsatte i negativ retning. Nedgangen var totalt -4 prosent fra 2011 til 2014. Bransjer som opplevde nedgang i perioden 2011-2014 er Bibliotek og museer, Bøker/aviser/annonse/reklame, Sport og idrett/kulturskole/fritidsklubber og Opplevelses-/aktivitetsbedrifter. De øvrige bransjene hadde vekst. 10
Sysselsettingsutvikling på kommunenivå Norut valgte å dele kommunene i grupper, og fordelte dem slik: Indre Finnmark er Kautokeino, Karasjok, Porsanger, Unjárga-Nesseby og Deatnu-Tana. Kystkommuner i Øst-Finnmark er Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Gamvik og Lebesby. Kystkommuner i Vest- Finnmark er Nordkapp, Måsøy, Kvalsund, Hasvik og Loppa. De fire største bykommunene er Alta, Hammerfest, Sør-Varanger og Vadsø. Vi har valgt samme inndeling, for å kunne sammenligne tallene og kommentere status for hver kommunegruppe ved utgangen av 2014. Indre Finnmark Gruppen indre Finnmark, består av Kautokeino, Karasjok, Porsanger, Unjárga-Nesseby og Deatnu- Tana. Totalt hadde disse kommunene 486 kulturnæringsarbeidsplasser ved utgangen av 2014. Dette utgjør 30 prosent av kulturnæringsarbeidsplassene i Finnmark. Det er blitt flere kulturarbeidsplasser i regionen i perioden. Veksten har flatet noe ut de siste årene. Fra 2003 til 2014 er det størst økning innen utøvende kunst/musikk. Det er flest arbeidsplasser innen TV/radio/film/video/foto, noe som blant annet har sammenheng med NRK Sapmi har sitt hovedsete i Karasjok. Aviser/bøker/blader/annonser/reklame er også relativt store bransjer i regionen. I Porsanger og Karasjok er det flere aviser og forlag. Utøvende kunstnere utgjør 32 11
prosent av kulturarbeidsplassene i Kautokeino. Mens bibliotek/museum utgjør over 56 prosent av kulturnæringen i Nesseby kommune. Kyst-Finnmark vest Gruppen Kyst-Finnmark vest består av kommunene Nordkapp, Måsøy, Kvalsund, Hasvik og Loppa. Totalt hadde disse kommunene 84 kulturnæringsarbeidsplasser ved utgangen av 2014, som utgjør 5 prosent av det totale antallet kulturnæringsarbeidsplasser i Finnmark. Det er blitt flere kulturarbeidsplasser i regionen fra 2003 til 2014. Veksten er kommet innen bibliotek/museer, utøvende kunst/musikk, interesseorganisasjoner og opplevelses- /aktivitetsbedrifter. Det er flest arbeidsplasser innen bibliotek/museum med 27 prosent av den totale kulturnæringen i regionen. Nordkapp har 60 prosent av kulturarbeidsplassene i kystkommunene i vest. 12
Kyst-Finnmark øst I region Kyst-Finnmark øst er kommunene Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Lebesby og Vardø. Totalt var det 87 kulturarbeidsplasser i regionen ved utgangen av 2014. Det utgjør 5 prosent av kulturnæringa i fylket. Det er blitt flere kulturarbeidsplasser i regionen i perioden. Veksten fordeler seg relativt jevnt, men interesseorganisasjoner har hatt en relativt stor økning fra 2003 til 2014. Det har også vært økning innen Sport/kulturskoler/fritidsklubber, som også utgjør den største andelen av kulturnæringen i regionen med 26 prosent. Bibliotek/museum utgjør 22 prosent av den totale kulturnæringen i kyst-kommunene i øst. 13
Regionale sentra Regionale sentra utgjør Alta, Hammerfest, Sør-Varanger og Vadsø. Det er totalt 961 kulturarbeidere i de regionale sentra. Det utgjør 60 prosent av den totale kulturnæringa i fylket. I perioden 2003 til 2014 er det blitt flere kulturarbeidsplasser i i de regionale sentra. Også her har veksten flatet ut i siste delen av perioden. Veksten er størst innen interesseorganisasjoner, utøvende kunst/musikk og TV/radio/film/video/foto. Det er en større spredning av bransjer og offentlige arbeidsplasser i regionsentra enn i kystkommunene. Bibliotek og museum er ikke like dominerende i de store kommunene som i de mindre kommunene i kyst-vest og kyst-øst. Det er bøker/aviser/blader/annonser/reklame som er den største bransjen i regionsentra med 17 prosent. 14
Privat og offentlig sektor Fylkestingets kulturnæringssatsing har gjennom hele satsingsperioden vært utsatt for debatt. Mange av diskusjonene har dreid seg om hvilke næringer som bør defineres innen begrepet kulturnæring. Målet som ble satt av Fylkestinget i 2003 hadde vekst i private bedrifter som hovedfokus, men i statistikken som er hentet ut gjennom perioden finner vi både private og offentlige aktører. Offentlig sektor inkluderer i denne definisjonen kommune, fylkeskommune, stat, samt statlig, fylkeskommunalt og kommunalt eide selskap der offentlige eiere har over 50 prosent eierskap. Tre av bransjene som inngår i det statistiske materialet skaper utelukkende arbeidsplasser i privat sektor 5, tre har en høy andel private 6, mens to av bransjene inkluderer en høy andel offentlige arbeidsplasser 7. Selv om det har vært vekst innen enkelte bransjer i offentlige virksomheter, har veksten totalt sett vært negativ, hovedsakelig på grunn av at enkelte bransjer har hatt svært stor nedgang. Denne nedgangen har blitt fulgt av sterk vekst i enkelte bransjer i privat sektor. Særlig i mediebransjene ser vi svært store endringer, og disse omveltningene har vært aller størst de siste årene av satsingsperioden. 8 Tallene viser at veksten har vært klart størst i privat sektor. Dette kommer hovedsakelig av det store skiftet innen TV/radio/film/video/foto, der det offentlige tilsynelatende har mistet 120 arbeidsplasser, og private har skapt 250 nye arbeidsplasser. Dette er ikke en fullt ut reell endring, da NRK i SSBs statistikk er plassert i privat sektor. Norut har i sin statistikk skilt ut NRKs arbeidsplasser og flyttet disse til offentlig sektor. Vi har ikke hatt tallgrunnlag for å gjøre en slik flytting. Dette er en viktig årsak til at det ser ut som det har vært et stort skifte fra offentlig til privat sektor innen bransjen TV/radio/film/video/foto de siste årene. Det har likevel vært stor 5 Dette gjelder Bøker/aviser/blader/annonse/reklame, Kunsthåndverk/design/arkitektur, Opplevelses- og aktivitetsbedrifter. 6 TV/radio/film/video/foto (95% private), Utøvende kunst og musikk (83% private) og Interesseorganisasjoner (ikke religiøse) (98% private). 7 Bibliotek/museer (97% offentlige) og Sport og idrett/fritidsklubber (54% offentlige). 8 Norut har en annen fordeling mellom offentlig og privat enn det SSBs tall viser for 2013. Dette kan komme av at NRK i vår statistikk ligger i privat sektor. Vi har ikke hatt grunnlagstall til å skille ut NRKs ansatte fra totalen. I næringskodene NRK ligger under er det totalt registrert 179 sysselsatte i 2014. 15
vekst innen denne bransjen. Finnmark har fått 130 nye arbeidsplasser i bransjen TV/radio/film/video/foto i denne perioden. 96 av dem har kommet etter 2011. Innen bransjen Utøvende kunst/musikk har det også vært formidabel vekst i løpet av satsingsperioden. 156 nye arbeidsplasser i denne bransjen utgjør en vekst på 184 prosent. 99 av disse arbeidsplassene er blitt skapt i perioden etter 2011. Blant kulturnæringsbransjene er det to som har høy andel sysselsatte i offentlig sektor. Dette er Bibliotek/museer, der andelen sysselsatte i offentlige virksomheter i 2014 var på 97 prosent, og Sport og idrett/kulturskole/fritidsklubber, der andelen var 54 prosent. Bibliotek/museer opplevde en vekst på 14 prosent, eller 24 sysselsatte, fra 2003 2014. Innen Sport og idrett/kulturskole/fritidsklubber var det en nedgang på 9 prosent, eller 25 sysselsatte. Nedgangen var aller størst i perioden 2011 til 2014. Da var den på hele -150 sysselsatte i denne bransjen. I de bransjene som har høy andel private virksomheter, er bildet av veksten siden 2003 også variert. Tre bransjer har utelukkende private virksomheter i Finnmark: Bøker/aviser/blader/annonse/reklame, Kunsthåndverk/design/arkitektur og Opplevelses- og aktivitetsbedrifter. Innen Bøker/aviser/blader/annonse/reklame finner vi en relativt stor nedgang i antall sysselsatte. Nedgangen er på 18 prosent, eller totalt 85 sysselsatte, i perioden 2003-2014. Bransjen Kunsthåndverk/design/arkitektur, som er den andre bransjen med utelukkende private virksomheter, opplevde derimot en vekst på 41 prosent, eller totalt 26 arbeidsplasser. Opplevelses- og aktivitetsbedriftene opplevde også en relativt sterk vekst. Denne var på 40 prosent, eller 19 arbeidsplasser. Interessant for denne bransjen er likevel den store nedgangen som fant sted i perioden 2010-2014. Fra å nå 95 sysselsatte i 2010, gikk tallet for denne bransjen ned til 67 sysselsatte i 2014. Dette utgjør en nedgang på 29,5 prosent. 9 Kjønn Intervjuene vi har gjort i forbindelse med denne statusrapporten viser at informantene som er spurt, er av den oppfatning at kulturnæringene i Finnmark har en kjønnsubalanse, og at det er stor overvekt kvinner i disse næringene. Statistikken viser at dette ikke stemmer. 9 Norut bemerker i sitt dokument Sysselsettingsutvikling_Kulturnæringer_Finnmark_2003-13 at antallet ansatte i denne bransjen i Sør-Varanger var svært høyt i 2010, og at de ikke har funnet noen forklaring på dette. Kreativ Industri har også undersøkt noe omkring dette, men ikke funnet noen klar årsak. 16
Kjønnsfordelingen i kulturnæringene i Finnmark har vært forholdsvis jevn gjennom hele perioden. Fra å være 50% for begge kjønn i 2003, var det ved utgangen av 2014 faktisk noe flere menn enn kvinner i disse næringene. Forskjellen er ikke stor, men status var at det blant de sysselsatte var registrert 51 prosent menn og 49 prosent kvinner i kulturnæringene i Finnmark i 2014. I antall sysselsatte utgjorde dette 826 menn og 792 kvinner i 2014. Kvinneandelen er høyest innen Bibliotek/museer, hvor den i 2014 var på 75 prosent. Det er også relativt høy andel kvinner i bransjen Kunsthåndverk/design/arkitektur. Denne var i 2014 på 63 prosent. Interesseorganisasjoner (ikke politiske/religiøse) hadde også flest kvinner. Her var kvinneandelen 55 prosent. De kulturnæringsbransjene med flest menn i 2014 var Opplevelses- og aktivitetsbedrifter, med en andel på 67 prosent menn, og TV/radio/film/foto, med en andel på 61 prosent menn. Bransjene Sport, idrett og fritidsklubber og Bøker/aviser/blader/annonse/reklame hadde begge 55 prosent menn i 2014. Utøvende kunst/musikk hadde den jevneste fordelingen, med 53 prosent menn og 47 prosent kvinner. Andre næringer i Finnmark I samråd med oppdragsgiver sammenligner vi sysselsettingsveksten i noen utvalgte næringer i Finnmark. Vi sammenligner utviklingen i kulturnæringen med de øvrige prioriterte næringene i Regionalt utviklingsprogram i perioden. Dette er næringene mat, energi, opplevelse og mineral. På grunn av SSB sine endringer i næringskodene fra 2008 kan det være at statistikkene for 2003 og 2014 ikke vært helt sammenlignbare. Norut har ikke statistikk av andre næringer i sine rapporter fra 2005 og 2012. Det har ikke vært ressurser til å omarbeide statistikk fra 2003 for å ha helt sammenlignbare tall. 17
Mat Innen definisjonen mat ligger bransjekategoriene fiskeri og landbruk, jordbruk, reindrift, oppdrett og utmarksnæring. I denne næringa har det vært en vekst på 23 prosent i perioden 2003-2014, noe som utgjør 712 nye arbeidsplasser. Kulturnæringen har hatt en vekst på 21,5 prosent. Det har vært relativt lik vekst innen mat og kulturnæring fra 2003 til 2014. Energi Energi er definert som energiproduksjon, petroleum, vindkraft, bølgekraft og bioenergi. Disse bransjene har totalt hatt en vekst på 480 prosent i perioden 2003-2014. Dette innebærer 394 nye arbeidsplasser i Finnmark. Økningen har i hovedsak sammenheng med etableringen av Snøhvitanlegget på Melkøya i perioden. Opplevelse I denne sammenhengen er opplevelsesbedrifter virksomheter innen overnatting, servering, reisebyrå og reisearrangører. Opplevelses- og aktivitetsbedrifter er ikke tatt med, da de er definert som en del av kulturnæringene. Opplevelses- og aktivitetsbedriftene som inngår i kulturnæringsstatistikken hadde en vekst på 40 prosent, eller 19 arbeidsplasser, i perioden 2003 2014. I perioden 2003 2014 har virksomheter i den øvrige delen av opplevelsesnæringa skapt totalt 128 nye arbeidsplasser, noe som er en vekst på 9,7 prosent. Veksten i opplevelsesnæringen i Finnmark er altså lavere enn i fylket som sådan, der veksten i perioden er 13 prosent. Veksten er også lavere enn i kulturnæringen i Finnmark, der veksten i samme periode er 21,5 prosent. Den samme trenden med lavere vekst i opplevelsesnæringen enn i andre næringer ser man på nasjonalt nivå. Mineral Mineral har også vært et satsingsområde i Regionalt utviklingsprogram i perioden. Denne næringa inkluderer mineralutvikling i fylket basert på ulike mineraler (jernmalm, kopper, nefelinsyenitt, kvartsitt, gneis, skifer etc ). I perioden 2003 2014 har virksomheter i denne næringa skapt totalt 586 nye arbeidsplasser, noe som er en vekst på 181 prosent. Økninga har i hovedsak sammenheng med at AS Syd-Varanger startet opp i Kirkenes i perioden. 18
Nasjonal utvikling Det har vært sysselsettingsvekst i Norge i perioden på 390 000 flere sysselsatte, fra 2,26 millioner i 2003 til 2,65 millioner i 2014. Andelen sysselsatte i kulturnæringer i Norge var 4,5 i 2004. 10 Frem til 2011 gikk andelen opp til 5,2 prosent. 11 I 2014 hadde den gått ned til 5,0 prosent. 12 Andelen i 2014 var altså 0,8 prosent høyere enn tilsvarende andel i Finnmark. I Finnmark har andelen sysselsatte i kulturnæringen økt fra 3,9 prosent i 2003 til 4,2 prosent i 2014. Andelen var oppe i 4,6 prosent i 2010. Utviklinga i Finnmark følger altså nasjonale trender, med relativt sterk oppgang i perioden frem til 2010, for så å få en nedgang. BI Centre for Creative Industries har produsert en rapport som presenterer verdiskapingen innen kulturnæringene i Norge i perioden 2008 2014. 13 De har en smalere definisjon enn den som er brukt i Finnmark, og bruker begrepet kreative næringer. Vi velger likevel å hente noen sentrale funn fra denne rapporten fordi det er relevant for å gi en kontekst, og da det er delvis sammenfall i tid. Studien viser en lignende tendens som den vi ser for Finnmark når det gjelder trykte medier. Mediebransjen opplever sterk nedgang i antall sysselsatte og i verdiskaping, hovedsakelig på grunn av avisbransjens nedgang. Dette tilskrives blant annet digitaliseringen av medievaner i befolkningen. Analysen finner også at det på landsbasis har vært en vekst i verdiskaping pa 15 prosent og i sysselsettingen pa 9,4 prosent i perioden 2008-2014. Ved å splitte opp sysselsettingsveksten i Finnmark i før og etter 2008, finner vi at veksten i perioden 2003-2008 var på 18,5 prosent. I perioden 2008-2014, som er den samme som brukes i BI Centre for Creative Industries, var veksten i Finnmark imidlertid bare 2,5 prosent. Den kreative næringen utgjorde ifølge verdiskapingsanalysen 3 prosent av verdiskapingen i fastlandsøkonomien, og 4,3 prosent av sysselsettingen i Norge i 2014. 14 Oslo hadde den største andelen av ba de verdiskaping og sysselsetting. Finnmark kom svakt ut sammenlignet med landet for øvrig, og havnet nest lavest av alle fylker når det gjelder verdiskaping. Innen de næringskodene som BI Centre for Creative Industries har valgt å inkludere i sin definisjon av kreative næringer, hadde Finnmark en verdiskaping på totalt 371 millioner kroner i 2014. Bare Aust-Agder ligger lavere, med 338 millioner kroner. Oslo, som ligger på topp i landet, hadde en verdiskaping på 24 milliarder kroner samme år. Som nevnt er tallene ikke direkte sammenlignbare, da BIs rapport benytter et annet utvalg kulturnæringer enn vi har benyttet. Det har heller ikke vært mulig innen rammene av dette prosjektet å analysere verdiskapinga i kulturnæringene i Finnmark. Tallene fra BI Centre for Creative Industries gir likevel et bilde av utviklingen, som er interessant i et større perspektiv. 10 Rapport 2005:15 Kulturnæringer lengst nord verdiskaping, lønnsomhet eller bare kultur. Norut NIBR Finnmark 2005. 11 Arbeidsnotat 2012:1002 Sysselsettingsutvikling i kulturnæringer i Finnmark. Norut Alta 2012. 12 Registerbasert statistikk, SSB. 13 Kreativ næring i Norge 2008-2014. Rapport, BI Centre for Creative Industries. 14 Kreativ næring i Norge 2008-2014. Rapport, BI Centre for Creative Industries. 19
TILTAK 2003 2014 Finnmark fylkeskommune definerte gjennom denne satsinga kulturnæring som næringsutvikling. De første årene ble arbeidet og ansvaret for fylkeskommunens kulturnæringssatsing lagt til en egen rådgiverressurs i fylkesrådmannens stab som hadde et tverrfaglig team rundt seg. I 2005 ble ansvaret for arbeidet med kulturnæring lagt til næringsavdelingen. Dette kapittelet oppsummerer de viktigste tiltakene Finnmark fylkeskommune har igangsatt i løpet av perioden 2003-2014. Enkelte tiltak iverksatt av andre aktører er også med, men dette er da i hovedsak større og/eller strategisk overordnede tiltak, som kan ses i mer eller mindre direkte sammenheng med fylkeskommunens kulturnæringssatsing. Tidslinjen under viser tiltakene samlet. 20
21
22
2004 Arbeidslaget kulturfylke Fylkeskommunen organiserte et faglig bredt sammensatt team kalt arbeidslag kulturfylke, med ansatte fra flere fagavdelinger i fylkeskommunen, inkludert kulturavdelingen og næringsavdelingen. En egen rådgiverressurs ledet arbeidslaget. Lønnsom kultur I 2004 ble prosjektet Lønnsom kultur igangsatt. Lønnsom kultur var et bedriftsutviklingsprogram for kulturgründere. Programmet ble gjennomført 2 ganger i Finnmark, i 2004-2005 og 2006-2007. 11 bedrifter gjennomførte det første programmet og 12 bedrifter i den andre runden. Innovasjon Norge Finnmark og Finnmark fylkeskommune finansierte tiltaket. I 2006 iverksatte Innovasjon Norge nasjonalt et lignende program, kalt Fram kultur. Festivalworkshop Finnmark Finnmark fylkeskommune arrangerte i 2004 en festivalworkshop for aktører innen festival og arrangement. Representanter fra 15 festivaler deltok, og to eksterne innledere holdt innlegg om nettverk og samarbeid, og om suksesskriterier for å lykkes. Kulturfylke prioriteres i Regionalt utviklingsprogram Kulturnæring ble definert som et satsingsområde i regionalt utviklingsprogram (RUP) i hele perioden, fra 2004 til 2014. Det er et eget RUP-partnerskap som følger opp RUP-strategiene. RUPpartnerskapet består av aktører i det regionale virkemiddelapparatet i Finnmark, blant annet Innovasjon Norge, Sametinget, fylkesmannen, LO og NHO. Fylkeskommunen leder partnerskapet. Fylkeskommunen brukte RUP-partnerskapet som en arena for forankring og iverksetting av målene om kulturarbeidsplasser. 15 15 Arbeidsfordelingen mellom fylkeskommunen og Innovasjon Norge innebærer at Innovasjon Norge har ansvar for det bedriftsretta arbeidet og forvalte virkemidler mot næringslivet og bedrifter. Fylkeskommunen overfører RUP-midler til Innovasjon Norge, og gir føringer på bruken av midlene. 23
2005 Origo Kultur AS etablert Fylkestinget prioritere 20 millioner kroner til Finnmark fylkeskommunes kulturnæringssatsing. Pengene ble avsatt i et investeringsfond for kulturnæring. På grunn av begrensninger lagt i Kommuneloven, kunne disse pengene ikke brukes til tilskudd. 12 millioner ble avsatt til en egen låneordning forvaltet av Innovasjon Norge Finnmark og 8 millioner kroner ble kanalisert inn i investeringsselskapet Origo Kultur AS. Investeringsselskapet Origo Kapital AS var medeier, sammen med Finnmark fylkeskommune. Fylkeskommunen hadde da med dette både en låneordning rettet mot kulturnæringa, og mulighet til å gå inn som investor i kulturnæringsbedrifter. Tilskuddsordning for festivaler Fylkeskommunen opprettet en egen tilskuddsordning rettet mot større festivaler i fylket. Dette ble definert som et sentralt kulturnæringstiltak. Ordningen ble finansiert av fylkeskommunale kulturmidler og RUP-midler. 2006 Team kultur Team kultur var en nettverksarena for kulturnæring for Finnmark fylkeskommune, Innovasjon Norge Finnmark, Høgskolen i Finnmark, Hermetikken næringshage og Origo Kultur AS. Som resultat av prosjektet Team kultur ble det gjennomført en runde med førjulsseminarer med kommunene i Finnmark i desember 2006, som fikk god oppslutning. Team kultur ble erstattet med Arbeidslag for kultur innen satsingsområdene i RUP fra 2010 som ett av flere bransjevise arbeidslag innenfor de prioriterte næringsområdene i RUP. 2007 Lønnsom kultur I 2007 ble andre runde av Lønnsom kultur igangsatt. Lønnsom kultur var et bedriftsutviklingsprogram for kulturgründere. Programmet ble gjennomført 2 ganger i Finnmark, i 2004-2005 og 2006-2007. 11 bedrifter gjennomførte det første programmet. For det andre programmet har vi ikke funnet dokumentasjon på antall bedrifter som gjennomførte. 24
2008 Fono Finnmark Fono Finnmark var et fond rettet mot de som vil satse på musikk som levevei og for mer uetablerte musikere. Det var tilgjengelig i perioden 2008-2012. Fondet ble finansiert av tilskudd fra RUPmidlene og fylkeskommunale kulturmidler. Fondet ble forvaltet av daværende Musikk i Finnmark (nå Scene Finnmark). Arbeidsstipend for filmarbeidere Finnmark fylkeskommune etablerte en ordning med toårige arbeidsstipend for filmarbeidere i Finnmark. Stipendet var på 75.000,- kroner per år. To stipend ble tildelt hvert andre år, til henholdsvis en etablert filmarbeider og en ung filmarbeider i etableringsfasen. Ordningen eksisterer fortsatt. Hvordan lykkes stort som små? Hermetikken næringshage tok initiativ til prosjektet Hvordan lykkes stort som små. Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med Norut Alta. Det var et innovasjonsprosjekt om hvordan kulturnæringen bør organiseres for at samhandling skal gi økt gevinst, og hvordan bedriftene bør jobbe sammen for økt innovasjon i næringen. Prosjektet utviklet seg senere til et forskningsprosjekt med 3 fylkeskommuner: Finnmark, Buskerud og Møre- og Romsdal. I 2013 startet jobben med en foranalyse, og man innledet samarbeid med det nye nasjonale Kunnskapsverket for kulturnæringer. Østlandsforskning leverer forskningskompetansen i prosjektet. Utviklingsprogram for kreative næringer i nord/transit Hermetikken tok initiativ til etablering av et eget nordnorsk nettverk for kulturinkubasjon. Man så behov for en egen metodisk tilnærming til inkubasjon som virkemiddel i kulturnæringen. Prosjektet ble finansiert av Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag. Det endelige programmet fikk navnet Transit, og var et utviklingsprogram for kulturgründere og talenter innen kunstnerisk virksomhet i en tidlig utviklingsfase. 2009 Film i Finnmark Film i Finnmark var et utviklingsprogram for utvikling av film som næring i Finnmark i perioden 2009 2012. Nordkapp næringshage hadde prosjektlederansvaret og en styringsgruppe ledet prosjektet. Tiltakene var i hovedsak kartlegging, kompetanseutvikling, nettverksbygging og internasjonalisering av filmbransjen i fylket. Prosjektet bidro blant annet til at flere filmarbeidere fikk være med i programmet Reis og ryk. 25
2010 Restrukturering av Origo Kultur AS Finnmark fylkeskommune kjøpte Origo Kapital AS ut av Origo Kultur AS, grunnet ulike målsetninger og forutsetninger for drift hos de to eierne. Fylkeskommunen ble eneeier i investeringsselskapet. Selskapet endret navn til Finnmark Kultur AS en periode, men det ble satt i gang en restrukturering der investeringsdelen ble avviklet. Musikk i Finnmark blir til Scene Finnmark Arbeidet med å omgjøre daværende Musikk i Finnmark til Scene Finnmark startet flere år før 2010. Formålet var å utvikle en kulturinstitusjon med et bredere faglig ansvar enn kun musikk, samt innlemme Den kulturelle skolesekken i Finnmark. Scene Finnmark ble etablert i 2010 og fikk i oppdrag å være et virkemiddel også for utvikling av kulturnæring. Forprosjekt etablering av utviklingsprogram for samiske kulturnæringsutøvere Hermetikken næringshage gjennomførte i 2010 forprosjekt for etablering av utviklingsprogram for samiske kulturnæringsutøvere. Forprosjektet ble gjennomført på oppdrag fra Kulturdepartementet. 2011 Sametingsmelding om næringsutvikling Kulturnæring ble trukket ut som et eget satsingsområde i Sametingets melding om næringsutvikling. Transit 1 Hermetikken Næringshage gjennomførte en bred utprøving av preinkubasjonsprogrammet Transit som var utviklet på nordnorsk nivå i 2008 inn mot kulturnæringsbedriftene i Finnmark, med overordnet mål om økt grad av kommersialisering av kunstnerisk virksomhet i fylket. Midler til kommersielt filmfond Finnmark fylkesting satte av 3 millioner kroner til kommersielt filmfond. 26
Finnmark kulturnæringsfond Restruktureringsprosessen som hadde startet i 2010 endte i 2011 med at Finnmark Kultur AS ble lagt ned. Finnmark fylkeskommune opprettet i stedet et fylkeskommunalt fond, som sammen med den tidligere låneordningen for kulturnæring ble til Finnmark kulturnæringsfond. Dette fondet ble etablert som et lånefond, som også tilbyr rådgivning til bedriftene i ordningen. Fondet er fortsatt i drift. 2012 Kartlegging av samiske kulturnæringer Norut Alta - Áltá utarbeidet en rapport om samiske kulturnæringer på oppdrag fra Sametinget, i forbindelse med Sametingets arbeid med en kulturmelding. SpareBank1 Nord-Norges kulturnæringsstiftelse SpareBank1 Nord-Norges kulturnæringsstiftelse ble opprettet i september 2012, med formål å gi tilskudd til bærekraftig utvikling av kulturnæringen i Nord-Norge og på Svalbard. Stiftelsen tildeler inntil 20 millioner kroner årlig og er fortsatt i drift. Rock and roll entrepreneurs Høgskolen i Finnmark utviklet et studie rettet mot kulturentreprenører, som var en bedriftsøkonomisk bachelorutdanning rettet mot framtidige kulturnæringsaktører. Finnmark fylkeskommune medfinansierte prosjektet. Studiet har endret navn til Cultural and Creative Entrepreneurship. 2013 Transit 2 Transit er gjennomført av Hermetikken Næringshage to ganger, med tilsammen 14 deltakere. Alle 14 har etablert egen virksomhet med base i Finnmark eller Troms. Surstoff Ideen om en møteplass for kulturnæringen kom fra RUP-partnerskapet. Hermetikken og fylkeskommunen ble enige om å sette i gang et treårig prosjekt for å samle kulturnæringen i Finnmark. Hermetikken tok kontakt med Klekkeriet i Alta, Verk i Hammerfest og kulturnæringsmiljø i Berlevåg. Dette ble til Surstoff et treårig prosjekt som er finansiert av Innovasjon Norge Finnmark og Finnmark fylkeskommune. 27
Sametingets handlingsprogram for samisk kulturnæring Sametinget igangsatte et prosjekt for utvikling av samisk kulturnæring med en egen prosjektleder. Dáhttu er et bedriftsutviklingsprogram som inngår i prosjektet, og er gjennomført i flere regioner i landet, også i Finnmark. Sametinget opprettet også en egen tilskuddsordning rettet mot kulturnæringsbedrifter. Filmfond Nord AS Finnmark fylkeskommune gikk inn som medeier i Nordland fylkeskommunes Filmfond Nord AS. Dette filmfondet skal finansiere spillefilmer og TV-serier. Oppsummering tiltak De første årene etter Finnmark fylkestings vedtak, satte fylkeskommunen inn egne ressurser internt som var direkte underlagt fylkesrådmannen. Tiltakene var innrettet for å informere om satsinga, kommunisere en tydelig tro på koblingen mellom kultur og næringsvirksomhet, og å etablere nettverk mellom aktører i kulturnæringene i fylket. Regionalt utviklingsprogram for Finnmark (RUP) gir næringspolitiske føringer for strategier og tiltak i RUP-samarbeidet. RUP-dokumentet er langsiktig, og fremhever utvalgte satsinger på næringer eller områder som skal prioriteres. Kulturnæring har vært definert som et satsingsområde i hele perioden, fra 2004 til 2014. Det at satsinga har vært lagt inn under RUP-partnerskapet og strategiene i RUP, trekkes av informanter frem som svært viktig. Dette førte til at Finnmark fylkeskommune økte trykket på Innovasjon Norge Finnmarks satsing på kulturnæring, noe som igjen førte til at kulturnæring fikk prioritet også hos Innovasjon Norge Finnmark. Fra aktører i næringa er det også informanter som sier at fylkestingsvedtaket har hatt stor betydning. De mener at oppmerksomheten og tiltakene som har blitt rettet mot kulturnæringene i perioden har vært medvirkende til at stadig flere har hatt mot til å satse på kunst og kultur som næringsvei i Finnmark. I 2003 var begrepet kulturnæring ikke brukt i utstrakt grad, og det ble i enkelte miljøer nærmest sett på som en kuriositet å satse for å tjene penger på kunst og kultur i Finnmark. Det var generelt ikke ukontroversielt å satse på å gjøre næring av kunst og kultur, og særlig ikke utenfor de store byene. Kritikerne mot Fylkestingets satsing fantes både i næringslivet, i offentlige instanser og innad i kunst- og kultursektoren. Det fremstår som tydelig at tiltakene fylkeskommunen har gjennomført som del av denne satsinga har hatt et fokus på lønnsomhet og kommersialisering. RUP-midler har gjennom perioden finansiert en rekke tiltak direkte rettet mot å styrke kompetansen innen forretningsutvikling, 28
markedstenkning og nettverk blant bedrifter og gründere, som Lønnsom kultur, Fono Finnmark, Film i Finnmark, Transit og Surstoff. Satsingene på forskjellige investerings- og låneordninger har også hatt til hensikt å styrke kulturnæringsaktører fra Finnmark kommersielt og finansielt, som for eksempel Origo Kultur AS, Finnmark kultur, Finnmark Kulturnæringsfond og Filmfond Nord. Gjennom perioden har Finnmark fylkeskommune arbeidet for å etablere og holde oppe trykket på kulturnæringssatsinga overfor Innovasjon Norge Finnmark, hovedsakelig gjennom RUPpartnerskapet, og sitt eierskap i Innovasjon Norge siden 2010. De siste årene var tiltakene fra fylkeskommunens side i hovedsak rettet mot film- og musikkbransjen. Egne stipend, fond og utviklingsprogram ble rettet mot disse bransjene, hovedsakelig begrunnet i at dette er næringer med stort potensiale for kommersialisering og ringvirkninger av verdiskapinga ut over egen næring. Det er også satset inn mot kunnskapsinnhenting og forskning, noe som blant annet har resultert i sterke fagmiljøer innen kulturnæring i Finnmark, også utenfor universitets- og høgskolemiljøene. Etter at satsingsperioden er over, er fortsatt aktører som Hermetikken næringshage og filmmiljøene i fylket anerkjente som fagressurser regionalt og nasjonalt. Prosjektet Hvordan lykkes stort som små? er et av tiltakene som har sitt utspring i Hermetikken næringshage, og som har lagt grunnlaget for et større forskningsprosjekt om kulturnæringenes strukturelle utfordringer. Sametinget har også gjennomført tiltak rettet mot utvikling av kulturnæringer i denne perioden. Forstudiet om samisk kulturnæring, som ble produsert for Kulturdepartementet, og kulturnæring ble tatt inn som ett av satsingsområdene i en Sametingsmelding om næringsutvikling i 2011. Denne førte igjen til Sametingets handlingsplan om kulturnæring, som blant annet omfatter bedriftsutviklingsprogrammet Dáhttu. Dáhttu har som mål å bidra til økt lønnsomhet blant samiske kulturnæringsaktører, og er således på linje med Finnmark fylkeskommunes satsing når det gjelder målet om å gjøre næring av kultur. Enkelte av våre informanter sier at de ikke har noen særlig kjennskap til hva Finnmark fylkeskommunes tiltak har vært i perioden. Alle informantene kjenner til målet om 500 nye arbeidsplasser i kulturnæringene, men av gjennomførte tiltak er det flere som sier at Origo Kultur AS er det eneste de helt sikkert vet om. Som oversikten viser, har det vært gjennomført en lang rekke tiltak i arbeidet med å legge til rette for å nå målet om 500 nye arbeidsplasser. Det tyder på at Finnmark fylkeskommunes kommunikasjon omkring satsingen ikke har nådd helt frem til næringsmiljøene og aktørene. 29
AVSLUTNING Fylkestingets vedtak i 2003 fikk stor oppmerksomhet i hele landet. En rekke fagmiljø, fylkeskommuner og andre tok kontakt med fylkeskommunen, og etter hvert også Hermetikken næringshage og andre fagmiljø i Finnmark, for å få kunnskap, innsikt og inspirasjon. Mange konferanser og møter ble lagt til Finnmark innen dette feltet, og andre fylkeskommuner har vært på studieturer til Finnmark for å lære av gjennomføringen og erfaringene fra kulturnæringssatsinga. Satsinga har ført til at mange i Finnmark har kunnskap om kulturnæring, og erfaringene fylkeskommunen og fagmiljøene har gjort, får stor oppmerksomhet også nå i etterkant av satsinga. Flere av informantene trekker frem at den felles forståelsen næringa og det offentlige har innen dette feltet er spesielt i Finnmark. Kulturnæringene i Finnmark har hatt en økning i sysselsettingen på 21,5 prosent i løpet av Finnmark fylkeskommunes satsingsperiode. Dersom fylkeskommunen hadde nådd målet om 500 nye arbeidsplasser, ville dette utgjort en økning på 38 prosent for denne næringa. Hvor ambisiøst målet var, kan vi se når vi sammenligner med den faktiske økningen i totalsysselsettingen i Finnmark i samme periode. Denne endte på 13 prosent. Sammenlignet med den sysselsettingsutviklingen for øvrig i Finnmark har kulturnæringene i fylket hatt en solid økning, selv om målet om 500 nye arbeidsplasser ikke ble nådd. Det som imidlertid er noe urovekkende, er utviklingen de siste tre årene. Til tross for en jevn og sterk økning i perioden frem til 2011, ser vi at det fra 2012 til 2014 har vært en nedgang i sysselsettingen i kulturnæringene på -4 prosent. Også nasjonalt var det nedgang i andelen kulturnæringsarbeidsplasser fra 2011 til 2014. Nedgangen i Finnmark etter 2011 utgjør totalt -76 arbeidsplasser. 150 arbeidsplasser er mistet innen Sport og idrett/kulturskole/fritidsklubber, og 88 er mistet innen bransjen Bøker/aviser/blader/annonse/reklame. Takket være stor vekst innen bransjene TV/radio/film/video/foto og Utøvende kunst/musikk havner det totale tallet nye arbeidsplasser likevel på solide 286 nye arbeidsplasser, noe som gir en vekst på 21,5 prosent. Har tiltakene gitt økonomisk effekt for Finnmark? Og har de hatt effekt på sysselsettingsutviklingen i kulturnæringene i Finnmark? Det er mange forhold som påvirker økonomisk vekst. Faktorer som internasjonale økonomiske svingninger, endrede markedsforhold, råvarepriser og endringer i strukturer eller ledelse påvirker bedrifter og virksomheter i alle næringer. De fleste bransjene innen kulturnæringene er sårbare for svingninger i andre næringer, og har enkelte særskilte utfordringer knyttet til fragmenterte miljø, små bedrifter og svake finansielle muskler. Det er derfor utfordrende å si definitivt om det er Finnmark fylkeskommunes tiltak som har ført til veksten i kulturnæringene. Utviklinga i næringslivet i Finnmark og i Norge er en viktig del av bildet når kulturnæringenes vekst skal forklares. Flere i arbeid gir et bilde av økt aktivitet i virksomhetene i en næring. Slik er sysselsettingsvekst også et mål på økonomisk vekst. Som vi har sett, har det vært vekst i kulturnæringene i Finnmark, og denne veksten har gitt utslag i 286 nye arbeidsplasser i disse næringene i perioden 2003-2014. Sysselsettingsvekst i en utvalgt næring forteller imidlertid kun om aktivitet og vekst isolert i denne 30
næring. Veksten kan ha kommet på bekostning av nedgang i andre næringer, og slik sett kan det være vanskelig å fastslå om veksten har bidratt til økonomisk vekst for fylket som helhet. For å undersøke om den veksten vi har sett i kulturnæringene er et utslag av slike forhold, setter vi den i sammenheng med sysselsettingsveksten i andre næringer i Finnmark, med den generelle sysselsettingsveksten i Finnmark og med utviklingen nasjonalt i samme periode. Statistikken viser at kulturnæringene i Finnmark har vokst betydelig mer enn gjennomsnittet for Finnmark. Sammenligning med de øvrige bransjene som har vært satsingsområder i Finnmark fylkeskommunes regionale utviklingsplan (RUP), viser at tre av fire av disse også har hatt større vekst enn gjennomsnittet for fylket. Unntaket er Opplevelse, som har hatt en vekst på 9,7 prosent. Dette er i tråd med utviklingen nasjonalt, der reiselivet har lavere verdiskaping og vekst enn både kulturnæringene og landet for øvrig. Statistikken kan imidlertid tyde på at en slik ekstra fylkeskommunal innsats er et nyttig virkemiddel for å skape vekst i utvalgte næringer, og at tiltakene som er satt inn for å understøtte vekst i kulturnæringene har hatt virkning. Det synes likevel tydelig at veksten i kulturnæringene nasjonalt har vært sterkere enn i Finnmark i siste halvdel av Finnmark fylkeskommunes satsingsperiode. Dersom veksten hadde fortsatt i samme tempo etter 2011, ville kulturnæringene i Finnmark hatt høyere vekst enn tilsvarende næringer nasjonalt. Hva som er årsakene til nedgangen fra 2011 er dessverre utenfor denne rapportens mandat å analysere, men det vil bli svært spennende å følge med på den videre utviklingen i disse næringene i Finnmark i årene fremover. Dersom de største vekstbransjene TV/radio/film/video/foto og Utøvende kunst/musikk fortsetter den store økningen, kan dette også gi ringvirkninger, både innenfor kulturnæringene og i andre næringer. 31
LITTERATURLISTE Angell Elisabeth, Gaski Margrete, Lie Ivar, og Nygaard Vigdis, Næringsutvikling i samiske samfunn en studie av sysselsetting og verdiskaping i nord, rapport 2014:4, Norut Alta, 2014. Clement Axel, Francis Roxanne, Hogarth Don og Terrill Amy, The mastering of a music city, IFPI og Music Canada, 2015. Dale, Malin, Ryssevik, Jostein, Høgestøl, Asle og Musgrave, Simon, Kultur, kroner, kreativitet Kunst- og kultursektorens økonomiske og smafunnsmessige betydning i Bergen og Hordaland, rapport 03/2013, ideas2evidence, 2013. Gran Anne-Britt, Torp Øyvind og Theie Marcus Gjems, Kreativ næring i Norge 2008-2014, rapport 1, Handelshøgskolen BI, 2015. Karlstad, Stig, Kulturnæringer lengst nord verdiskaping, lønnsomhet eller bare kultur, rapport 2005:15, Norut NIBR, 2005. Lie, Ivar, Kulturnæringer i samiske områder sysselsettingsutvikling og bedriftsstruktur, rapport 2012:12, Norut Alta, 2012. Lie, Ivar, Sysselsettingsutvikling i kulturnæringer i Finnmark, arbeidsnotat 2012:1002, Norut Alta, 2012. Arena bilag til konjunkturbarometeret for Nord-Norge, Sparebank1 Nord-Norge og Landsdelsutvalget, 2009. Finnmark som kulturfylke, Finnut Consult, 2003. Forprosjekt for etablering av utviklingsprogram for samisk kulturnæring, Hermetikken Næringshage, 2010. Fra gründer til kulturbedrift, Kulturdepartementet, Nærings-og handelsdepartementet og Kommunal-og regionaldepartementet, 2013. Bakgrunnsdokumenter fra Finnmark fylkeskommune Ellingsen, Hans M., saksfremlegg: Fylkesrådens innstilling til investeringsfond for kulturnæring bruk av avkastning, 2005. Ellingsen, Hans M., saksfremlegg: Fylkesrådens innstilling til investeringsfond for kulturnæring bruk av avkastning, 2004. Larsen, Anne-Cathrine, innlegg kultur som næring-seminar, 2004. Pedersen, Helga, innlegg på Kaoskoblingskonferanse 2003. Pedersen, Helga, åpningsinnlegg, seminar om kultur og næring, 2004. Simensen, Kåre, kronikk: Kulturnæring i Finnmark drøm eller virkelighet?, 2007. Kulturarbeidsplass definisjon, Finnut Consult. Kulturnæringene en vekstsektor i Finnmark?, Norut Alta, 2007. 32