www.vaskeritilsynet.no VASKERIHYGIENE Jan Tore H. Gunnarsen Seniorkonsulent Norske Vaskeriers Kvalitetstilsyn
Hva er NVK? Pkt 13 i IS-1941 Hygieniske krav og retningslinjer for behandling av tekstiler som benyttes i helseinstitusjoner: NVK er et felles organ for norske NVK er et felles organ for norske vaskerier og tilbyr kontroll/tilsyn i samarbeid med vaskeriene for å ivareta internkontrollen og sikre produktenes kvalitet.
NVKs rolle Pr april 2009: 52 medlemsvaskerier, samt 2 prøvemedlemmer Medlemsvaskerienes fordeler: NVK dokumenterer kvaliteten ved vaskeriet NVK bidrar til å forbedre/opprettholde kvaliteten ved vaskeriet Fordeler for vaskeriets kunder: Kundene kan og bør etterspørre våre rapporter, der vaskeriets tilstand er beskrevet NVK sikrer at vaskeriet følger hygieniske krav
NVKs organisasjonsstruktur Sammenslutning av norske vaskerier Driftes av de vaskeriene som velger å være medlem Tre fast ansatte = daglig leder + to omreisende prosesskonsulenter NVKs styre leder sammenslutningen, og består av fire styremedlemmer Høyeste myndighet er generalforsamlingen
Teknisk Protokoll Alle medlemsvaskerier skal følge våre vedtekter og Teknisk Protokoll Alle NVKs krav er offentlig tilgjengelige Teknisk Protokoll beskriver NVKs krav mht. Egenkontroll Prosess Hygiene og renhold Orden Vedlikehold
Hvordan jobber NVK? Kvalitetssikring; Gjennom 2-6 faste konsulentbesøk i året Vaskeriene mottar konsulentrapport med tilsynsbevis etter hvert konsulentbesøk Hver konsulentrapport inneholder vurdering av vaskeriets tilstand for hvert hovedområde (egenkontroll, prosess, hygiene og renhold, orden, vedlikehold)
NVKs kurs i vaskeriteknikk Vi holder kurs med følgende tema: HYGIENE TEKSTILLÆRE SMUSS, VANN & KJEMIKALIER DET INDUSTRIELLE VASKERIET I DAG INNREDNING OG ORGANISERING (MASKINLÆRE) PROSESSLÆRE PROSESSKONTROLL KVALITETSSTYRING
Vaskeriets produkt Hvilket produkt bør dere levere? Hygienisk rene tekstiler Flekkfrie tekstiler Tekstiler uten fargeavvik Tekstiler som er behagelige å bruke Tekstiler med god finish (ser pene ut) Luktfrie tekstiler Tekstiler som har lang levetid Tekstiler som ikke gir reaksjoner (eks. kløe) til brukerne
www.vaskeritilsynet.no HYGIENE
Hygiene Hygiéia: Gresk gudinne for helse og renhet Hva er hygiene? Summen av alle forsøk på å forebygge sykdommer i oppstå og bevare og fremme helse og miljø
Hvorfor trenger vi hygiene? Fordi hygiene er lovpålagt gjennom smittevernloven Fordi kunder krever at vaskeriet følger hygienekrav gjennom deres internkontroll og kvalitetssystem Fordi risikoen for personalet må minimaliseres Fordi kunder forventer hygieniske produkter av en kvalitetsmessig tilfredsstillende standard
Kort om mikrobiologi Mikroorganismer er bakterier, virus, prioner, sopp, protozoner. Mikroorganismer er små, men spres utrolig raskt! Gjennomsnittlig størrelse for bakterier er 0,2-5 µm Enslige mikroorganismer kan kun observeres gjennom mikroskop!
Smittestoffer i vaskerier Eksempler på smittestoffer funnet på vaskerier, inkludert på uren side Pseudomonas spp. Bacillus subtilis Candida albicans Staphylococcus aureus Salmonella Listeria spp. Escherichia coli Kilde: wfk - Cleaning Technology Research Institute Aspergillus niger Enterococcus faecium Staphylococcus epidermidis
Syk? Må jeg bekymre meg? NEI: Heldigvis skal det høye bakteriekonsentrasjoner til før vi blir syke MEN: Kun få bakterier på tekstilene er nok til å forårsake kontaminering ut til kunde Hvis kun en E. coli celle vil ha nok rom og næring til å formere seg uendelig, vil bakteriecellen etter 48 timer veie 4000 ganger mer enn jorden! Derfor har vi behov for hygieneprosedyrer til å kontrollere bakteriene!
Vaskeriets hovedoppgaver 1. Vaskeriet skal sikre at ingen av vaskeriets ansatte blir smittet eller blir smittebærere av biologiske faktorer. Vaskeriets ansatte skal ikke bringe smitte ut fra vaskeriet! 2. Vaskeriet skal sikre at ingen av vaskeriets kunder/brukere av vaskeriets produkter blir smittet av vaskeriets produkter (rent tøy). Vaskeriets produkter skal ikke bringe smitte ut fra vaskeriet!
Vaskeriets kunder Næringsmiddelindustrien Farmasøytisk industri
Vaskeriets kunder II Helse- og omsorg
Hygiene Fra Statens Helsetilsyn: 5-10 % av alle sykehuspasienter får sykehusinfeksjoner Hver pasient får forlenget opphold med 3-4 døgn Hvert liggedøgn koster i snitt 7.141 kr (Sintef Helse, 2005) Koster samfunnet over en milliard kroner per år! Hygiene er dyrt, men for lite hygiene koster vesentlig mer!
Regelverket Lover, forskrifter m.m.: Lov om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven) Forskrift om smittevern i helsetjenesten Forskrift om biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) Hygieniske krav og retningslinjer for behandling av tekstiler som benyttes i helseinstitusjoner: IS-1941
Smittevernloven Forteller ikke direkte hvordan den krever at et vaskeri skal gjøre sin jobb Krav om at hver enkelt helseinstitusjon gjennom sin internkontroll og gjennom sin kontrakt med vaskeriet skal definere sine krav til hvordan deres tekstiler skal behandles Helseinstitusjonene bør følge de til enhver tid gjeldende nasjonale retningslinjer for vask av tekstiler i helseinstitusjoner (dvs. IS-1941)
Forskrift om biologiske faktorer Vern av arbeidstakere mot farer ved arbeid med biologiske faktorer (Arbeidstilsynet) For å: beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet forebygge at arbeidstakerne blir eksponert for biologiske faktorer på arbeidsplassen
Risikovurdering Alle arbeidsgivere skal kontinuerlig gjennomføre risikovurdering av arbeidsplassen Utgjør vaskeriet som arbeidsplass en risiko for personalet? Behandling av tøy fra helseinstitusjoner utgjør en smitterisiko for de ansatte Arbeidsgiver er ansvarlig for å informere om risikoen og redusere risikoen gjennom smittereduserende tiltak
Smittekilder Hvem og hva kan forurense tekstilene på et vaskeri? o Forurenset nettvann/skyllevann o Feil prosess i vaskebehandlingen o Vått tøy som blir liggende etter vask o Manglende rengjøring og desinfeksjon av transportutstyr (vogner, bilskap og lignende) o Personalets hygiene og brudd på hygieneregler
Personlig hygiene Vi er en kritisk risiko selv, ettersom vi er lagerplass for en mengde bakterier! o Panne: 1 million bakterier per cm2 o Puss fra nese: 100 000 til 1 million bakterier per ml o Nys: 100 000 bakterier, opp til 360 km i timen! o Fingertupp: 20 100 bakterier per cm2 o Hånd: 1000 til 10 000 bakterier per cm2 Kilde: wfk - Cleaning Technology Research Institute
Håndhygiene Flest bakterier transporteres av hender kontakt agar plate: Bakteriell mengde på hender (RKI) Håndvask og desinfeksjon er derfor det viktigste enkelttiltaket for å forebygge smittespredning!
Håndhygiene Ren omsorg Landsomfattende håndhygienekampanje ved norske sykehus og sykehjem i 2005 Hovedbudskap: Riktig håndhygiene er ren omsorg Endagsundersøkelser i 2003 viste at 5-8 % av pasienter ved sykehus og sykehjem hadde sykehusinfeksjon på undersøkelsesdagen Det viktigste enkelttiltaket for å forebygge smittespredning er god håndhygiene
Håndhygiene Hva? Hvilket middel? Hvordan? Forskyll er nødvendig dersom man er synlig tilsmusset Såpe/vaskemiddel, evt. børste hvis det er nødvendig Vask og gni hender til alt synlig smuss er fjernet Håndvask Vaskemiddel Vask hender med såpe fra dispenser, skyll og tørk med ren håndduk Hånddesinfeksjon Hånddesinfeksjons -middel Bruk minst 3 ml desinfeksjonsmiddel fra dispenser og gni i tørre hender i 30s
Hånddesinfeksjon i detalj 1 2 3 4 5 6
Hånddesinfeksjon NÅR? Før arbeid på ren side Før og etter pauser Etter toalettbesøk Etter å ha tørket nesen Etter kontakt med instrumentpaneler ol. Etter arbeid på uren side Ringer og lignende hindrer desinfeksjon!
www.vaskeritilsynet.no HYGIENEREGLER
Hygieneregler Ved tekstiler til helseinstitusjoner: Krav om uren og ren side Undertrykk på uren side Fysisk skille Krav om sluse Håndvask og hånddesinfeksjon Skifte av arbeidsklær Krav om arbeidstøy Krav om personlig hygiene
Bruk av arbeidstøy Alle må bruke vaskeriets eget arbeidstøy Arbeidstøyet skal ikke tas med hjem, men vaskes på vaskeriet Arbeidstøyet skal skiftes regelmessig og ved tilsmussing Ekstra viktig å skille mellom rent og urent arbeid ikke bruke samme tøy! Annen bekledning må brukes over arbeidstøy ved gjennomgang til uren side
Bruk av verneutstyr Alle som er i direkte kontakt med urent institusjonstøy skal bruke smittefrakk og hansker som minimum (for eksempel ved sortering) Smittefrakk skiftes hver dag Smittefrakk, hansker m.m. tas av ved overgang til rent arbeid og ved overgang til kantine, garderober og lignende Hansker brukes ved all kontakt med urent tøy
Hygienetiltak sjåfør Hovedoppgave: Hente og levere tøy hos kunde
Hygienetiltak sjåfør Ved henting av urent tøy: Urent tøy i tette, ubeskadigede, ikke overfylte og godt tillukkede sekker Smittetøy i gule sekker Anbefaler rapport til overordnede dersom sekker ikke er forsvarlig lukket dette er en ekstra risiko for sjåfør! Sørg for at tøyet ikke blir skadet under transporten
Hygienetiltak sjåfør (2) Urent tøy transporteres separat Ingen kontakt mellom rent og urent tøy på hentestedet Bilskap skal rengjøres og desinfiseres etter transport av urent tøy Arbeidstøy bør skiftes ved overgang til rene arbeidsoppgaver Hvis mulig bør hånddesinfeksjon brukes ved overgang rent/urent arbeid
Sortering Hovedoppgave: Sortere tøy og bestemme videre behandling
Sortering - hygienetiltak Bruke verneutstyr (smittefrakk, hansker) Skifte verneutstyr etter hver arbeidsdag og ved synlig tilsmussing Arbeidstøy skal skiftes ved overgang til rene arbeidsoppgaver/kantine/garderobe Hånddesinfeksjon skal utføres ved overgang til rene arbeidsoppgaver/kantine/garderobe
Sortering - hygienetiltak Konsekvenser av brudd på hygienetiltak: Drar smitte ut av vaskeri, til f.eks. Egen familie Små barn med lavt immunforsvar Eldre med lavt immunforsvar Overfører smitte til rene tekstiler Overfører smitte til andre som utfører rene arbeidsgaver (ren side)
Desinfeksjon av vogner Vaskeriet bør ha interne prosedyrer som er praktisk og gir god effekt med minst mulig risiko for forurensning av rent tøy Hvordan? oflere muligheter, men den eneste metoden der man ikke bør spyle av med vann i etterkant er bruk av teknisk sprit. obruk tørr og ren klut eller engangs for å tørke over uren vogn, før overgang til uren side
Renhold uren side Daglig renhold gulv og utstyr på uren side gjør plass for renholdsarbeiderne Gi beskjed til ledelse dersom renhold ikke god nok Rutiner for fjerning støv og lo i tak,, oppheng, rørledninger, vaskerør etc.
Vask - hygienetiltak TERMISK DESINFEKSJON Minimum 85 C i minimum 10 minutter Sikre at maskinen ikke overfylles Rengjøring og desinfeksjon av presseområdet minimum 1x per uke Anbefaler skriftlige prosedyrer med kontrollrutiner
Rengjøring presse Spyle/skumlegge presse bør utføres hver dag for å unngå belegg Mekanisk rengjøring av alle tilgjengelige områder i presse en gang per uke Desinfisering av presse samme dag Dersom hensiktsmessig: Demontere presse for rengjøring en gang hvert kvartal
Fylling/tømming av vaskemaskinene Ved fylling med institusjonstøy brukes verneutstyr (smittefrakk, hansker) Ved fylling med annet tøy kan annen bekledning brukes over arbeidstøy Desinfisering av trommelåpning før døren lukkes Ved tømming brukes rent arbeidstøy Vogn med rent tøy transporteres direkte til ren side
Bruk av sluse All gjennomgang mellom ren og uren side skal skje gjennom sluse I slusen skal man bytte tøy/ta av verneutstyr og utføre håndvask og hånddesinfeksjon ved overgang til ren side Og bytte tøy/ta på verneutstyr ved overgang til uren side Ps. Overgang mellom urent og rent arbeid ved desinfeksjon av vogner
Hygienetiltak Ren side Tøy som faller på gulvet vaskes om Personer med infeksjoner/smittsomme sykdommer skal ikke håndtere rent tøy men kan jobbe på uren side Bruk arbeidstøy utenpå alt privat tøy Bruk alltid hånddesinfeksjon før arbeid med rent tøy Og alltid etter urene arbeidsoppgaver/pauser og lignende Bytt arbeidstøy hver dag og dersom det blir tilsmusset
Renhold transport og ren side Bilskap skal rengjøres og desinfiseres mellom uren og ren transport Vogner/traller skal rengjøres og desinfiseres mellom uren og ren transport Urene vogner/traller skal ikke oppbevares på ren side Kontinuerlig renhold gulv og utstyr på ren side ved hver mulig pause på hver arbeidsstasjon Rutiner for fjerning støv og lo i tak, oppheng, rørledninger, etc.
Privat beboertøy Privat beboertøy må gjennomgå en desinfeksjonsprosess om det skal behandles i samme avdeling som annet institusjonstøy Annen behandling gir risiko for kontaminering av institusjonstøyet IS-1941: Dersom tøyet kun tåler rens eller finvask, må dette foregå i lokaler som er atskilt fra seksjonen som behandler tøy som tåler desinfeksjonsvask.
Privat beboertøy (2) Vår anbefalning: 1. Enten: Kjemisk desinfeksjon av alt privat beboertøy på lav temperatur med PAA eller PAP (ingen resistentoppbygging), 2. Eller: Kjemisk desinfeksjon kun av smittetøy, og alt annet privat beboertøy vaskes for hver pasient på avdeling eller på annen avdeling i vaskeriet Ps. Ull og silke krever ph-kontroll og skånsom mekanisk bearbeiding
Hygiene- og desinfeksjonskontroll (1) Ved konsulentbesøk sikrer NVK at krav i Teknisk Protokoll følges noe som innebærer at krav i IS-1941 følges Kontroll med: o Bakteriekontroll vha. Petrifilm på kritiske kontrollpunkter o Temperaturkontroll av vaskeprosessen vha. temperaturlogger (TRM) o Mulighet til kontroll av termisk eller kjemisk desinfeksjon i vaskeprosessen vha. biomonitorer
Hygiene- og desinfeksjonskontroll (1) Kontroll med 3M Petrifilm plater: Totalkim: Koliforme bakterier og e.koli: NVK bruker kravene som Robert Kochinstituttet stiller til den tyske helsesektoren
www.vaskeritilsynet.no Jan Tore Halvorsen Gunnarsen jan.vaskeritilsynet@online.no Tlf: 47 85 11 51 Takk for meg!