Nyhetsbrev nr. 2-2013

Side 1 av 15 Nyhetsbrev nr. 2-2013 Informasjon og nyheter fra Akershus legeforening Kjære kolleger Høsten er over og vi venter på vinter og snø. For noen uker siden gikk jeg og en kamerat kyststien inn i Bunnefjorden. Det var sol og lite vind og vi tente opp bål og stekte pølser - i medio november. To eldre herrer badet og koste seg som barn. Er dette global oppvarming? Til sammenligning var det 40 cm snø og preparerte skispor på hytta vår som ligger 1100 moh. Nytt år i møte med ny regjering og ministre. Jeg er spent på hva vi kan vente av forandringer. Bent Høie har en tøff jobb og vil bli voktet og ikke minst minnet på alt han tidligere har sagt han vil gjøre bare han kom i posisjon. Akershus legeforening har nå 2500 medlemmer og vi har forskjellige utfordringer ift hvor vi jobber og med hva. Vi er på banen når det gjelder Ahus og Vestre Viken, men det er så mye mer vi må jobbe med. På vårt styreseminar i januar vil vi ta for oss saker styremedlemmene anser som viktige denne perioden. Medlemmene oppfordres til å komme med innspill ift satsningsområder før den tid. Innspill kan sendes til vårt sekretariat. Mailadresse er akershus.legeforening@legeforeningen.no. Styret i ALF har i flere år jobbet aktivt mtp legers helse og det er noe vi også kommer til å jobbe med framover. Det vil bli arrangert et kurs for lege-leger 6. februar 2014 på Soria Moria i Oslo. De fleste fastleger og avtalespesialister har sikkert kolleger som pasienter. Det er viktig å vite hvordan vi bør behandle dem. Et annet område vi ønsker å fokusere på i 2014 er helsejuss. Vi blir mer og mer dratt inn i juss og nye krav til dokumentasjon. Kan vi alle helsepersonell loven? Kjenner du paragraf 17? Hva gjør du f.eks. som lege ift kollega og rus? Vet du hvem du kan ta kontakt med? I dette nyhetsbrevet finner du bl.a. en presentasjon av det nye styret, brev fra Regionsutvalg Sør-Øst om HSØs arbeidsgiverpolitikk og omdømme, samt nyheter fra Ahus, Bærum sykehus, Praktiserende spesialisters landsforening (PSL) og Allmennlegeforeningen (Af). Jeg ønsker alle våre medlemmer en hyggelig førjulstid, god jul og godt nytt år! Hilsen fra Arne Røde Leder i Akershus legeforening

Side 2 av 15 Presentasjon av styret i Akershus legeforening perioden 1.9.2013 31.8.2015 Arne Røde Leder Allm.prakt. fastlege Sæter legegruppe Agneta E. Iversen Namf Konsernlege, Nordea Bank Norge Aage K. Huseby Fritt valgt / Nestleder Overlege Kvinneklinikken, Ahus Dianne E. Steenberg LSA Kommunelege i Oppegård Gjertrud Lødøen Fritt valgt Ass. kommuneoverlege i Bærum og Allm.prakt. fastlege Østerås legekontor Toril Morken Of Overlege Kir. avd., Bærum sykehus Faranak Asadi PSL Prakt. spesialist, Lørenskog øyeklinikk Ståle Clementsen Ylf Lege i spesialisering Ortoped. avd., Ahus Geirr H. Setekleiv Af Kommunelege i Bærum og Allm.prakt. fastlege Østerås legekontor

Side 3 av 15 Varamedlemmer Eivind Myhre Vara 1. fritt valgt Allm.prakt. fastlege Brevik legesenter, Son Geir J. Korsmo Vara LSA Kommuneoverlege i Ski kommune Mads A. Oksum Vara 2. fritt valgt Overlege Ortopedisk avd., Ahus Frode Østrem Vara Of Overlege Kar- og Thoraxkir. avd., Ahus Sverre Dølvik Vara PSL Prakt. Spesialist AGRO Øre-nesehalsklinikk Amund H. Ringen Vara Af Lege i spesialisering Anestesiavd., Ahus Rune Burkeland-Matre Vara Af Allm.prakt. fastlege Høvik legesenter Zivile Tautkute Vara Namf Bedriftslege Solheim HMS

Side 4 av 15 Nyheter fra Ahus Ved Aage K. Huseby Foretakstillitsvalgt på Ahus og Nestleder i Akershus legeforening Legers autonomi Leger er motivert av selve jobben, og viser stor ansvarsfølelse. Deres egeninteresse er synlig kun i forhandlingssituasjoner. De liker arbeidet de holder på med, ønsker å gjøre en god jobb, utvikle egne ferdigheter og bidrar uoppfordret til å nå organisasjonens mål. Dette er en påstand ledende politikere de siste årene ikke stiller seg bak. Helsereformene avspeiler en ideologisk avstand mellom det politiske miljø og de utøvende helsearbeidere. Politikerne innfører reformer som om leger og helseforetak er i et konkurranseutsatt marked der motivet er å maksimere egeninteresse. Alle tjenester er priset. Detaljavtaler om ansvar, fullmakter og internfakturering er innført. Resultatet blir overdreven kontroll, krav om rapportering, detaljert målstyring og mange varianter av prestasjonsbasert belønning. Det finnes ikke noe marked i primærhelsetjenesten. Enten er man i en velregulert fastlegeavtale eller helt privat, avtaleløs. De siste utgjør en forsvinnende liten del av helsemarkedet, og har kun livets rett i store byer. Det private markedet ble torpedert i 1992, da fratok man fremtidige privatpraktiserende rett til trygderefusjon uten en samtidig driftsavtale. Departementet har gjort sterke framstøt for detaljregulering av fastlegepraksis. Mer vil komme. Normerte sykmeldinger, reservasjonsrett og omsetting av praksis vil bli temaer i framtiden. I helseforetakene er arbeidsavtaler, stillingsinstrukser og tjenesteplaner vår hverdag. Fagene har blitt prosedyreorienterte. Økonomi preger driften. Siste innspill er at en kvalitetspott på 500 millioner kroner skal fordeles til de fire helseregioner. Finansiering basert på kvalitet er en krevende øvelse, og vanskelig målbart. Min påstand er at kvalitet oppstår ikke som resultat av økonomiske insentiver. Det er en grov undervurdering av helsearbeiderens relasjon til pasienten. Vår nye helseminister har hatt en lav profil så langt. Han ønsker nå å innføre en havarikommisjon for helsevesenet. Motivet er at det foregår kriminalitet også innenfor denne sektoren. En kvalitetsreform i foretakene må basere seg på helt andre forutsetninger. Det kliniske miljøet vet hvor utfordringene ligger, og vil uoppfordret bidra til å nå organisasjonens mål. Legens autonomi er nok historie, men å lytte til faglige råd det bør være et minstekrav. Hvordan kan det skapes nødvendig rom rundt den enkelte medarbeider og i det enkelte fagmiljø til å tenke nytt og nyttig slik at det kan komme pasientene og helsetjenesten til nytte? Vi setter vår lit til helseministerens innovative blikk. Riktig god jul og godt nyttår!

Side 5 av 15 Et umulig oppdrag Kronikk av Ståle Clementsen, hovedtillitsvalgt ved Ahus i VG 7.11.13 Sykehusdirektør Hulda Gunnlaugsdottirs fall skyldes ikke bare krangling med egne ansatte eller eget styre. Avgangen har også andre forklaringer som dessverre er av et ganske annet omfang. Direktørens avgang ble etter hvert uunngåelig grunnet manglende støtte både hos styret og ansatte, men vil ikke bedre situasjonen i sykehuset. Vi må sammen få til en bedre utvikling, men da må de grunnleggende problemene tas på alvor. Nye Ahus ble planlagt og skalert for å håndtere et opptaksområde på 340 000 innbyggere. I disse dager runder vi 500 000. Forskjellen skyldes to forhold, den kraftige befolkningsveksten i området, og det faktum at Ahus som en del av hovedstadsprosessen i 2011 overtok ansvaret for Follo og Alna bydel grunnet nedleggelsen av det velfungerende Aker sykehus. Dette utgjorde 130 000 innbyggere. Totalt utgjør dette en økning i oppgaver for Ahus på ca 40 %. Det er ikke samsvar mellom de oppgavene sykehuset skal løse og de ressursene som er tilgjengelige. Vi har verken nok plass eller ansatte til å få dette til på en god måte. Bakgrunnen for at sykehuset fikk et alt for stort opptaksområde ligger tilbake i tid. Helse Øst hadde gitt lovnader om å dekke større deler av kostnadene til byggingen av sykehuset. Men med trang økonomi i det regionale helseforetaket og endring i inntektsmodellen, ble denne delen mye mindre. Dette er den egentlige årsaken til krisen i sykehuset og direktørens avgang. Med økte lånekostnader så man raskt at det ikke ville være mulig å få endene til å møtes når det nye sykehuset skulle stå ferdig. I det nydannede Helse Sør-Øst fant man løsningen; i simuleringsforsøk gikk økonomien i balanse hvis opptaksområdet ble økt betydelig. Men dette forutsatte en helt annen effektivitet i driften enn det som lå til grunn i de opprinnelige planene. Med en rekke alt for optimistiske premisser, gikk regnestykket opp. Det har ikke manglet på motforestillinger. Allerede i november 2008 gikk Legeforeningens tillitsvalgte ut med en krystallklar advarsel om at dette kunne gå galt. Også menige ansatte og ledere var urolige. En avdelingsleder tauet med seg daværende sykehusdirektør Erik Normann rundt på visitt for å få svar på spørsmålet; hvem av disse er det du mener skal skrives ut for å få plass til alle de nye pasientene? I sengene lå syke som ikke alene kunne stå på bena. Utviklingen på dette flotte nye sykehuset har senere vært et trist kapittel. Ansatte har jobbet på spreng for å gi et best mulig tilbud til de mange syke, men uansett hvor mye det løpes, hvor mye overtid man jobber eller hvor mange ekstravakter ansatte påtar seg, så holder det ikke. Sykehuset oversvømmes i perioder av pasienter, og det hoper seg opp. I vinter opplevde vi på et tidspunkt 75 fastende akuttpasienter i kø til helt nødvendig kirurgi bare ved en avdeling i sykehuset. Køene gir dyr og dårlig drift, og et dårligere tilbud til pasientene. Finansieringsmodellen er også slik at jo flere akutt pasienter som opereres mens venteliste pasienter utsettes, jo større underskudd får vi. Det er en evigvarende ond sirkel.

Side 6 av 15 Både ledelse og ansatte ved sykehuset har lenge stått skulder ved skulder for likevel å få dette til. Vi har håpet at mye ville rette seg etter innkjøringsfasen. Men pasientene har fortsatt å strømme på, og ansatte har slitt seg ut. Vi har en kronisk situasjon med overbelegg. Sykefravær, sviktende rekruttering og oppsigelser har fulgt i kjølvannet. Utstrakt bruk av innleie har tappet sykehuset for siste rest av økonomisk handlekraft. Dette var situasjonen tidligere i år da vår administrerende direktør presenterte en ganske desperat løsning på problemet; innføring av nye og hardere turnuser for sykepleierne. Alle hennes forsøk på å formidle alvoret i situasjonen hadde falt for døve ører. Direktøren var allerede da i realiteten satt under administrasjon gjennom ukentlige møter med departementet. Her måtte alle økonomiske disposisjoner godkjennes. I kulissene opererte arbeidsgiverorganisasjonen Spekter. De ønsket å innføre nye turnusordninger i alle landets sykehus, og satt dette ytterligere på spissen når man over sommeren presset direktøren til å støtte et søksmål mot egen ansatte. Men det var ikke mer å skvise ut av sykehusets største arbeidstakergruppe. De opplevde direktøren og Spekters stevning som et grovt svik, og mange valgte å slutte. Sykehuset sto i en situasjon hvor man ikke bare hadde vansker med å rekruttere nye, men heller ikke klarte å beholde gamle ansatte. Dette kunne verken Helse Sør-Øst eller sykehusets styre sitte stille å se på. Hulda Gunnlaugsdottir er ingen dårlig sykehusdirektør. Hun drev Aker sykehus med fornøyde ansatte og en økonomi i balanse. Men oppdraget på Ahus var det ikke mulig å løse. Til sist ble hun umyndiggjort og overstyrt. At ansatte også opplevde at hun falt dem i ryggen, gjør dette til en særlig trist sorti. Vår nye direktør må gis bedre muligheter for å lykkes. Hvis ikke, får vedkommende en tilsvarende umulig oppgave. KARRIEREKVELD FOR LEGER I AKERSHUS 21.1.2014 Legejobber.no Tidsskriftets stillingsportal for leger ønsker å bidra til gode karrierevalg for norske leger. Derfor inviterer vi til karrierekveld i Legenes hus 21. januar 2014 fra kl. 17.15 til ca. kl. 20.45. Da kommer et knippe gode foredragsholdere med ulik karrierebakgrunn for å dele av sine erfaringer. Anne Kjersti Befring, direktør i avdeling Jus og arbeidsliv i Legeforeningen, vil gi gode råd om hvordan etablere egen praksis Morten Rostrup i Leger uten grenser vil dele sine erfaringer med å arbeide som lege i andre land Annetine Staff, professor og overlege ved Kvinneklinikken, OUS, vil gi gode råd til deg som ønsker å kombinere klinisk arbeid med forskning Det er satt av tid til litt enkel servering før det faglige programmet starter. Vi har også lagt inn en kaffepause underveis. Invitasjon med påmeldingsmulighet kommer på e-post en av de nærmeste dagene.

Side 7 av 15 Nyheter fra PSL Ved Sverre Dølvik Vararepresentant styret og leder i PSL Siden sist har som ventet landet fått Bent Høie som ny helseminister. Han har før valget lagt lista høyt når det gjelder planer for økt bruk av avtalespesialister, flere hjemler, innføring av takster for flere undersøkelsesmetoder og behandlingsformer, samt økt bruk av private leverandører av helsetjenester. PSL vil følge opp hvordan disse løftene, som har vært Høyres helsepolitiske mantra gjennom flere år, etterleves i tiden som kommer. Å redusere eller fjerne køene i helsevesenet har vært en erklært målsetting fra de partiene som nå sitter i posisjon. PSL har kontaktet statsråden og påpekt de store mulighetene til å fjerne flaskehalser og redusere køene som ligger i en økning av antall avtalehjemler, og finansiering av flere utredningsmetoder og behandlingsformer. Her vil avtalespesialistene kunne være en joker. Dette vil også bidra til å frigjøre ressurser i sykehusene. PSL har til nå ikke fått noen reaksjon fra statsrådens kontor på vår henvendelse. Men vi har forstått at det arbeides intenst i departementet med å klargjøre planene. Dette illustreres ved at heller ikke Legekunstens redaktør, Lottelise Folge, har blitt innvilget intervju med helseministeren foreløpig. Jeg har fått henvendelser fra flere av våre fagmiljøer med spørsmål om hvordan PSL følger opp valgresultatet. Så langt er dette det vi har gjort. Men vi skal «sette frimerke» på helseministeren framover, for å bruke et uttrykk fra fotballterminologien. Et annet spørsmål det har knyttet seg stor spenning til er RHFenes fremtid under et nytt politisk regime. De signalene som har kommet til nå, tyder på at det fortsatt vil være en sterk regional styring i mange år fremover. En sannsynlig løsning på sikt kan være at styrene i RHFene fjernes, mens den øvrige strukturen beholdes. Dermed vil man oppnå en sterkere sentral politisk styring uten at man trenger å omorganisere hele systemet. Rammeavtalen har vært en robust og god plattform for avtalespesialistene siden 2006. I Legeforeningens ledelse sitter fortsatt de samme personene som fremforhandlet avtalen den gangen. Det betyr at vi i Legeforeningen fortsatt har en svært høy kompetanse på historikken om den prosessen som foregikk under utviklingen av, og forhandlingene om Rammeavtalen. I de regionale helseforetakene har det vært større utskiftninger av personer, og de som forhandlet fra deres side sitter ikke lenger i de samme stillingene. Dette har ført til at PSL og Legeforeningens ledelse har sett behovet for dialogmøter med de nåværende ledelsene i RHFene. Det første møtet ble avholdt med ledelsen i Helse Nord den 13. november. Et av våre hovedanliggender var å argumentere for en økt satsing på avtalepraksis i regionen. Helse

Side 8 av 15 Nord har landets laveste dekning med avtalehjemler, også når man korrigerer for folketallet. Det er spesielle geografiske og demografiske forhold i regionen, der behovet for desentralisert spesialisthelsetjeneste er stort. Dette har man i stor grad forsøkt å løse ved å etablere ambuleringsordninger til utekontorer som bemannes av sykehusspesialister. PSL og Legeforeningen argumenterte i møtet sterkt for at det vil styrke den desentraliserte spesialisthelsetjenesten hvis man satser på flere avtalehjemler i stedet for ambulerende sykehusleger. Det å ha faste spesialister med forankring lokalt, god kjennskap til fastlegene i nedslagsområdet, og til kommunehelstjenesten generelt, vil være en bedre modell etter vår mening. I tillegg vil pasientene møte den samme spesialisten over tid, noe som sikrer kontinuitet i pasientforløpene. Vi åpnet også opp for at deltidhjemler på for eksempel 50 % kan være hensiktsmessige i områder der befolkningsgrunnlaget er for tynt til å kunne forvare 100 % hjemler. Våre synspunkter ble møtt med positiv respons fra ledelsen i Helse Nord. Det skal startes arbeid med ny strategiplan for avtalepraksis i regionen neste år, og signalene fra dette møtet tyder på at vi kan imøtese en plan som vil stimulere til en vesentlig utbygging av avtalepraksis i årene som kommer. Et møte med HF-direktørene i Helse Nord ble også gjennomført. Her ble det fra vår side først og fremst fokusert på viktigheten av å etablere faste arenaer for møter og dialog mellom sykehusene og spesialistene utenfor, styrking av det faglige samarbeidet, og samarbeid om å ta unna køene. Det ble understreket at likeverdighet må være det bærende prinsippet i dette arbeidet. Vi merket i dette møtet et ønske fra HFene om å styre avtalespesialistene, og manglende kunnskaper om historien og utviklingen av avtalepraksis. Det var også tydelig mangel på kunnskap om Rammeavtalen. Vår oppsummering etter møtet i Helse Nord er at denne type kontakt er viktig, og at møtet fungerte godt utfra våre intensjoner. Neste regionale helseforetak på besøkslisten er Helse Vest. Rapporten fra arbeidsgruppa i Helse Sør-Øst om avtalepraksis frem mot 2020 er nå ferdigskrevet. Etter vårt syn er den blitt et godt grunnlagsdokument for den videre utviklingen av avtalepraksis i regionen. Rapporten skal nå ut på høring. Et hektisk arbeidsår går mot slutten. Jeg vil benytte anledningen til å takke for samarbeidet, og ønsker alle en fin jul.

Side 9 av 15 Nyheter fra Vestre Viken Ved Toril Morken Styrerepresentant Of Hovedtillitsvalgt Bærum Sykehus Vara Foretakstillitsvalgt i Vestre Viken Før valget i høst fikk Bærum sykehus mye oppmerksomhet fra riks- og lokalpolitikere. Tidligere statsminister Jens Stoltenberg og daværende helseminister Jonas Gahr Støre besøkte sykehuset og traff ledere, tillitsvalgte og ansatte, og garanterte at sykehuset skulle bevares. Det samme gjorde vår nye statsminister Erna Solberg. Legeforeningens tillitsvalgte arrangerte valgmøte sammen med tillitsvalgte fra Sykepleierforbundet og Venner av Bærum sykehus, der alle partier lovpriste sykehuset. Noen fra Arbeiderpartiet gikk så langt som til å si at det er det beste sykehuset. Etter valget har det vært stille fra politikerne og vår nye helseminister. Vi som bryr oss om sykehuset venter på konkrete tegn. Er løftene som ble avgitt før valget noe verdt? Bærum sykehus har to år på rad vært blant de tre beste sykehusene i landet i Kunnskapssenterets målinger av overlevelse etter sykehusopphold. Sykehuset er også blant de beste på overlevelse etter hjerteinfarkt, hjerneslag og hoftebrudd. De fleste som blir innlagt på Bærum sykehus med hoftebrudd er operert innen 24 timer og alle innen 36 timer. Dette er avgjørende for overlevelsen. På Oslo universitetssykehus er det bare 1 av 4 som opereres innenfor dette tidsrommet. God faglig standard er viktig. I disse dager er det kommet signaler fra Helsedepartementet om at en del av bevilgningene til sykehusene vil bli fordelt etter hvor gode behandlingsresultatene er. Bærum sykehus burde ligge godt an for tilleggsbevilgninger. Fordelingen skjer til de regionale helseforetakene, og Helse Sør-Øst ligger dessverre ikke like godt an. Kreftregisteret publiserte for første gang resultater fra kreftoperasjoner i år. For prostatakreftoperasjoner var resultatene over gjennomsnittet for de to siste årene like før sykehuset mistet disse operasjonene. Som første sykehus i Norge er Bærum sykehus nylig blitt sertifisert av Veritas. Forhåpentlig borger dette for kvalitet. Sykehuset er nå inne i den årlige nedskjæringsprosessen i forbindelse med budsjettet for 2014. I fjor besto den vanskelige oppgaven i å løse et underskudd på over 40 millioner, i år er det ca 30 millioner som må kuttes. I 2012 ble ledere og ansatte engasjert i flere omfattende prosjekter, bl.a. kartlegging av bemanningen av sengepostene, operasjonsforløpet og medisinsk poliklinikk. Antallet senger ble redusert til et minimum. Antall ansatte i pasientbehandlingen gikk ned. Operasjonsforløpet ble forsøkt effektivisert og skulle spare ca 10 millioner. På medisinsk poliklinikk har man brukt LEANmetodikk for å finne innsparingsområder, noe sykehusets ledelse har tro på. Tilsvarende gjorde man på kirurgisk poliklinikk for et par år siden. Antall innlagte pasienter er i dag nesten til enhver tid høyere enn antall senger. Det gjennomsnittlige belegget gjennom året, hverdag som helg er derfor meget høyt, ca 105 %. Dette er på samme nivå eller

Side 10 av 15 høyere enn på Ahus. Prosessen med nedskjæring var grundig og man kan si at alle stener ble snudd i pasientbehandlingen, til og med de palliative pasientene ble dessverre brukt som en av innsparingspostene. I år er innsparingsområdene legenes arbeidstid med pasientene, færre vikarer, billigere medisiner og forbruksmateriell. Mange er bekymret for pasientbehandlingen, særlig legene, når tjenesteplanene reduseres. Man frykter også at man vil miste verdifull kompetanse. Samhandlingsreformens virkninger kommer nå i form av en opptrapping i kommunene og en nedtrapping av sykehuset. Bærum kommune er raskt ute og starter etter planen flere akuttplasser på nyåret. Mange ansatte mener at sykehuset er i en nedadgående spiral. Noen tenker at sykehuset er i ferd med å nedlegge seg selv. Flere fagområder har forsvunnet fra Bærum. Dette har gitt mindre inntekter. Karkirurgi, Mammakirurgi og Nukleærmedisin er flyttet til Drammen. Innbyggerne i Asker og Bærum får ikke lenger spesialisthelsetjenester fra Rikshospitalet, dette gjelder fagene Pediatri, Nevrologi, ØNH og Øye. OUS tok tilbake de ca. 1000 fødslene i året vi hjalp Oslo med. Medisinsk avdeling har mistet flere dyktige kardiologer og trenger å bygges opp. Ambulansetjenesten er fortsatt felles med Oslo, noe de fleste innbyggerne i Asker og Bærum støtter. I september ble de urologiske kreftoperasjonene fra Bærum sykehus, prostatectomi og nefrectomi flyttet til Drammen etter en vanskelig prosess. Tendensen ser ut til å være at flere pasienter bruker muligheten til behandling på Radiumhospitalet etter fritt sykehusvalg. Integreringen av Bærum sykehus i Vestre Viken har siste året omfattet utskifting av skiltene utenfor sykehuset, der står det nå Vestre Viken. Man har fått felles sentralbord og all post går nå til postnummer 3004 Drammen. Dette skaper en god del forvirring hos kolleger på andre sykehus og hos pasienter. Planlegging av nytt sykehus for Drammen og Kongsberg får mye oppmerksomhet av ledelsen i Vestre Viken. Mange sykehustomter er tatt frem, nå sist Brakerøya i Drammen. Dette vil sannsynligvis ta all oppmerksomhet de neste årene. Det er laget en detaljert utviklingsplan for det nye sykehuset. Mange har etterlyst tilsvarende utviklingsplan for Bærum sykehus hvor modernisering av bygg og utstyr er like viktig i årene som kommer. Nå er det ikke midler til nødvendig vedlikehold og oppgradering av medisinsk utstyr. Alt dette lover ikke godt for Bærum sykehus. Med bakgrunn i den demonteringsprosessen som vi allerede har sett ville det kanskje være best om Bærum sykehus ble løsrevet fra Vestre Viken. Vi på Bærum sykehus håper på tross av alle negative signaler fortsatt på et godt Bærum sykehus i 2014 og årene som kommer, og vi står på for pasientene. Toril Morken

Side 11 av 15 Nyheter fra Allmennlegeforeningen Ved Geirr Setekleiv Styrerepresentant Af Samhandlingsreformen og ny fastlegeforskrift innebærer nye krav og oppgaver for primærhelsetjenesten generelt og fastlegeordningen spesielt. Kampen mot Fastlegeforskriften ble kronet med hell og fornuften seiret. Vi skal fortsette med vårt pasientarbeid og skal ikke sitte og rapportere hele dagen. Vi hadde forventet at en solid styrking av kommunehelsetjenesten ville følge den nye forskriften. Dette har ikke er blitt fulgt opp av helsemyndighetene ennå. Fastlegeordningen er godt innarbeidet nå, men det er en lite fleksibel ordning på mange områder og lite rom for innovasjon. Marginene presses når utgiftene stiger mer enn inntektene. Fastlegene har som resultat av dette svart med å øke produksjonen. Takstundersøkelsene viser at antall konsultasjoner har økt, og det utføres flere prosedyrer. Rekrutteringen er sviktende, vi ser at det ikke er så attraktivt for unge leger å etablere seg i allmennpraksis, og gjennomsnittsalderen på fastlegene nærmer seg pensjonsalder. Hele fastlegeordningen er på strekk, mange sliter og mange slutter. Legeforeningen har derfor igangsatt et arbeid for å utrede hvordan en opptrapping og utvikling av fastlegeordningen kan skje. Forslag til Opptrappingsplan for fastlegeordningen 2015 2020 ble lagt frem for Sentralstyret den 3. september 2013 og har nå vært til bred høring i organisasjonen. Målsetningen er at fastlegeordningen skal ha stor nok kapasitet og kvalitet til å levere flere og bedre tjenester til de pasientene som trenger det på fastlegekontoret og legevakt, samt gode muligheter for pasientene til å velge mellom flere fastleger. Normtallet på 1500 ble lagt til grunn for finansieringen av full kurativ praksis for snart 15 år siden (300 pasienter pr praksisdag i uken). I dag er gjennomsnittlig listelengde 1150 pasienter. Med økte oppgaver må normtallet senkes. I forslaget er normtallet satt til 1000. Da må en liste på 1000 utløse samme tilskudd som 1500 i dag. Det må også etableres tilskuddsordninger for legene ved etablering av nye hjemler uten etablert pasientliste (0-lister). Videre er det konkrete forslag til rekrutteringstiltak, kvalitetsmessig løft av legevaktsmedisin, og tilrettelegging for mer normalisert arbeidstid for de som ønsker det. Planen inneholder også metoder for kvalitetsarbeid og økt satsing på IKT. Det har blåst en fastlønnsvind som har fenget spesielt kommuneadministratorer, inspirasjonen har kommet fra Sagene. Fastlønnede fastleger skal vi ha, mener administrasjonen. De av oss som er gamle nok husker at dette har vært prøvd før. I Oslo ble fastlønnet allmennlegetjeneste i kommunale helsesentre avviklet da ordningen ble evaluert. Fastlønn skulle gi mer tid til gamle til sosiale problemer og til sykebesøk, men ordningen ga dårligere score på alle punkter og produktiviteten var dårligere. Allmennlegeforeningen mener at fastlegen som selvstendig næringsdrivende fortsatt skal være bærebjelken i fastlegeordningen. Vi ønsker at en samlet Legeforening skal stå bak kravene i Opptrappingsplanen når de fremmes overfor myndighetene. Fra politisk hold er det også kommet ønske om et slikt initiativ. Jeg ønsker alle en god fastlegejul og et godt nyttår. Geirr Setekleiv

Helse- og omsorgstilbud for leger Side 12 av 15 Å være lege kan være vanskelig, og arbeidet byr på spesielle påkjenninger. Legeforeningens kollegiale helse- og omsorgstilbud kan benyttes av alle leger og medisinstudenter, og er ikke knyttet til medlemskap i foreningen. Avdelingsrådgiver: Agneta E. Iversen, Nordea Bank Norge, Oslo, Tlf. 907 00 589, E-post: agneta.iversen@nordea.com er avdelingsrådgiver for Akershus fylke når det gjelder legetjeneste for leger. Det er en avdelingsrådgiver i hvert fylke med ansvaret for rådgiving, veiledning, koordinering av støttekolleger, lege-leger og helsetjeneste for leger. Støttekollegaer: Iversen Agneta Emma, Bedriftshelsetjenesten, Nordea-Bank Norge, Mobil 907 00 589 Hjemmen Arne Johannes, Lommedalen, Mobil 900 71 502 Jakhelln Fredrik, DPS Asker, Mobil 959 32 549 Landvik Torgeir, Enebakk legesenter, Mobil 950 85 636 Horn Kjetil, Psyk. Intermediæravd. og voksenhab. - Veum, Mobil 950 85 636 Lege-leger: Zapffe Anne Marie, Dr. Zapffes legekontor, NESODDTANGEN, 66 96 58 00 Bang Sverre, Heggedal legesenter, HEGGEDAL, 905 23 607 Braathen Yngvar, Greverud legesenter, OPPEGÅRD, 901 08 113 Finckenhagen Morten, Statens legemiddelverk, OSLO, 900 88 929 Haukeland Bjarne, Tanum legekontor, SLEPENDEN, 907 53 979 Haukeland Harriet C. P., Tanum legekontor, SLEPENDEN, 977 71 551 Hoftvedt Eva Fjeld, Løkkegården legekontor, SKI, 64 91 45 00 Kvile Odd Martin, Dr. Kviles legekontor, BØN, 63 95 19 40 Simonsen Jan B., Dr. Simonsens legekontor, ASKER, 930 23 662 Vedvik Arild, Hurdal legesenter, HURDAL, 911 73 044 Mer informasjon om Helsetjenesten for leger finner du på Legeforeningens nettsider, eventuelt ta kontakt med Akershus legeforenings sekretariat: http://legeforeningen.no/emner/andre-emner/kollegastotte/

Side 13 av 15

Side 14 av 15

Side 15 av 15