SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET KOMPETANSEHEVING GJENNOM SAMARBEID INNEN TEKNOLOGIBASERT



Like dokumenter
Oslofjordalliansens teknologiprosjekt - på vei til å bli Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder innen teknologi

Om forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Velkommen til Østfold og Høgskolen i Østfold! OFA-TEK seminar nov Prorektor Hans Blom

Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi. Anne Kari Botnmark prosjektleder

Studentbedrift som læringsmetode i innovasjon og entreprenørskap ved HiT. Professor Svein Thore Hagen og høgskolelektor Harald Hasleberg

Høringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ

Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi

Utlysning av midler til kompetanseutvikling og utvikling av utdanningstilbud i entreprenørskap og innovasjon i høyere utdanning

Referat fra styringsgruppemøte i Oslofjordalliansen Videokonferanse

Programplan for studieprogram maskin. Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier.

Pilotprosjekt teknologi -Arbeidsgruppe utdanning Referat møte kl HiØ Sarpsborg

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

:PULS - mandat og strategi

Hva gjør Ungt Entreprenørskap

Styringsgruppen pilotprosjekt teknologi

Strategi 2024 Høringsutkast

Felles fagmøte Ingeniørfaglig innføring/samfunnsfag

HiØ :PULS. Pedagogisk utviklings- og læringssenter. Mandat. Kjerneområder I henhold til det foreslåtte mandat vil PULS kjerneområder være:

Hvilke tiltak har universitetssektoren satt i gang som følge av bevilgninger til IPRopplæring

Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

2. Fra samarbeid til samhandling med næringsliv

«Det er ønskelig å videreutvikle en kultur som fremmer godt samspill og felleskap mellom ulike grupper ansatte og enheter i organisasjonen.

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim Vedtatt i fakultetsstyret ( )

09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato

Rapport fra arbeidsgruppa for samordning av ingeniørutdanningen Ingeniørfaglig systemtenkning

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Norges musikkhøgskole. Årsplan for Seksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi. Til høring

Forprosjektet Yrkeshøyskolen Øst

Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører

Lektorprogram i norsk for trinn HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1

:PULS - virksomhetsrapport fra studieåret Presentasjon på faglig ledermøte 20. september 2016

Samarbeid mellom HiØ og NCE Smart. Seminar på Fredriksten Prorektor Hans Blom

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup

Ja takk begge deler. Konferanse om det digitale læringsmiljø

Temaplan for internasjonalisering Høgskolen i Østfold

Hvordan vi gjør det i Vestfold

Erfaringer fra mangfoldsatsingen i NCE Smart og lansering av nye initiativ

Studieplan 2011/2012

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Oppfølgingsplan etter NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen 2008

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan hil.no

Forskning ved de statlige høgskolene mulighetenes kunst? Høgskolenes rolle i regional utvikling. Seminar i Oslo Ole-Gunnar Søgnen dekan

RAPPORTERING FOR 2013 BARNEHAGELÆRERUTDANNING NOKUT-EVALUERING AV FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN I 2010

Fakultet for kunstfag

Forskningsstrategi

HANDLINGSPLAN FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

Sterkere sammen. Strategi for

Fagplan-/Studieplan Studieår Data. Oppstart H2010, 1. kl.

Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv

Kompetanseutvikling i utdanningene.

Lærerutdanning trinn 8 13

Fagmøte Alternative opptaksveier

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Strategi for Studentinvolvering

Studieplan 2011/2012

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UMBs alliansesamarbeid og ny strategiplan for Oslofjordalliansen (OFA)

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok?

Seminar om kravene til studietilbud

Hvorfor og hvordan skal vi samarbeide med arbeidslivet?

Hva lærer de? (Ref #1109)

UNGT ENTREPRENØRSKAP i NORGE en del av JA-YE worldwide.

Information management for... (Ref # )

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Prosjektbeskrivelse Etablering av preinkubator ved Høgskolen i Østfold Pilotprosjekt 2006

Samhandling med næringslivet

Mål og målgrupper for ny UiO-web

ecampus program ( )

Programplan for studieprogram maskin

SAMARBEID OM FORSKERUTDANNING INNEN TEKNOLOGI Sørnorsk forskerskole innen Teknologi

Søknad. Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni.

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT NUV-prosjekt E02/2013

Strategi for Sesam Vedtatt av styret ved Senter for samiske studier 3. mai 2010

Handlingsprogram for Verdiskaping Vestfold 2011 rapportering februar 2013

UiBs Etter- og videreutdanningstilbud skal ha bredde, oppfattes relevant og bidra til innovasjon

Høring: Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning.

Et grensesprengende universitet

Profesjonsfaget i faglærerutdanningene. Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark

Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører

Hermetikken Næringshage AS orgnr Tollbugata Vadsø Tlf

Handlingsplan for

Utkast til UBs strategi

Norsk Vanns høgskoleprosjekt. Ingrid Holøyen Skjærbakken

Entreprenørskap i Verranskolen

STRATEGIPLAN VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET , HS SAK 13/12

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Transkript:

SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET KOMPETANSEHEVING GJENNOM SAMARBEID INNEN TEKNOLOGIBASERT ENTREPRENØRSKAP KOMPETANSEHEVING GJENNOM SAMARBEID INNEN TEKNOLOGIBASERT ENTREPRENØRSKAP (KSTE) BLE IGANGSATT ETTER BEVILGNING FRA NORGESUNIVERSITETETS PROGRAM FOR ENTREPRENØRSKAP I HØYERE UTDANNING. FORMÅLET MED PROSJEKTET VAR Å STYRKE OG VIDEREUTVIKLE OFA-TU SIN KOMPETANSE OG UTDANNINGSTILBUD INNEN ENTREPRENØRSKAP. PROSJEKTET SKULLE STIMULERE FAGLIG UTVIKLING OG UNDERVISNINGSKAPASITET INNEN ENTREPRENØRSKAP OG ØKE SAMARBEIDET MELLOM HØYSKOLENE I OSLOFJORDALLIANSEN OG REGIONAL INDUSTRI. Følgende delmål skal nås innen prosjektperioden: 1. At utdanningsstedene innen teknologisamarbeidet deler og i felleskap utvikler sin samlede kompetanse innen entreprenørskap 2. At en modell for integrering av entreprenørskapskompetanse i ingeniørutdanningen i henhold til kvalifikasjonsrammeverket er utviklet 3. At en modell for utvikling av praktiske entreprenørskapsferdigheter gjennom casemetodikk og studentarbeid i teknologibedrifter er utviklet. 1

VIKTIGSTE RESULTATER AV PROSJEKTET: 1. Obligatorisk felles studieemne innen Oslofjordalliansens ingeniørutdanninger (OFA-TEK) Prosjektet er organisert inn under styringsgruppen for OFAs teknologipilot. Prosjektet har forankret i denne styringsgruppen at det skal utvikles et studieemne innen innovasjon, økonomi og entreprenørskap, tilpasset teknologipilotens felles studiemodell for bachelorutdanningene i ingeniørfag. Teknologiutdanningene i OFA har vedtatt å sette opp et obligatorisk studieemne på 10 ECT innen innovasjon, økonomi og entreprenørskap i alle OFA-TEK sine bachelorutdanninger innen ingeniørfag (vedlegg 1). Emnet skal gå i 2. studieår med oppstart våren 2013. For alle høyskolene innebærer dette en sterk vekst i studietilbudet innen entreprenørskapsfag. Arbeidet med utvikling av emneplanen ble samkjørt med øvrig emneplansarbeid innen prosjektet OFA Teknologipilot. Sentrale emner vil være innovasjon, entreprenørskap og økonomifag. Emnet er et produkt av samarbeid mellom høyskolene gjennom kontaktpersoner oppnevnt av institusjonene. Et tverrfaglig miljø (HiBu, HiØ og HiVe) samarbeider om emneplanen (vedlegg 2). Styringsgruppa og arbeidsgruppa for utdanning har kvalitetssikret emneplanen (se vedlegg) i forhold til Ny rammeplan for ingeniørutdanning og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Punktene over viser til oppnåelse av delmål 2. I vår modell er entreprenørskapsferdigheter integrert med økonomifaget og kommer som et obligatorisk studieemne i 2. studieår ved bachelorutdanningen i ingeniørfag. Emneplanen er felles for alle OFAs teknologiutdanninger. For OFA-TEK betyr det en langt sterkere fokusering på entreprenørskap i ingeniørutdanningene Vår lærdom fra å fremme dette emnet i som obligatorisk fag har vært at det fortsatt er en del diskusjon om entreprenørskap som tema og kompetanseform i fagmiljøene. Videre har vi erfart at blant annet fordi fagansatte knytter innovasjon til nyskaping i produktutvikling er innovasjon et vesentlig mer akseptert tema enn entreprenørskap, som knyttes til forretningsutvikling, organisering og ledelse. Som representanter for entreprenørskap som tema og metode har vi fått erfare ikke vårt bord -holdninger i ulike fagmiljøer. Dette tyder på at det ennå er noe vanskeligere å skape rom for tverrfaglige emner. Vi er derfor fornøyd over å ha fått gjennomslag for entreprenørskap i et obligatorisk emne, hvor også undervisningsformen (caseundervisning) egner seg godt til utforsking og læring innen dette temaet. Likevel; skal holdninger snus til det beste for entreprenørskap i utdanningen må vi fortsette med intern markedsføring. Når det nærmer seg oppstart av studiet i vårsemesteret 2013 vil de gjenstående midlene bli brukt til å holde en kick-off workshop for faglærerne som skal formidle erfaringer og metodikk, engasjere faglærere, til å bidra til studieemnet Innovasjon, økonomi og entreprenørskap. For å utforske mulighetene for nye aktiviteter vil vi også invitere høyskoleledelsen, oppdragsledelsen og eksterne partnere til dette møtet. 2

2. Metode for casebasert undervisning utviklet Casestudie er en sentral læringsaktivitet i det nye emnet. Studentene presenteres for cases og skal analysere og vurdere valg og bedømme informasjon, samt utlede mulige konsekvenser. Studentene skal arbeide gruppevis med å analysere informasjonen og presentere konklusjoner. En ny modell for utvikling av forretningsmodeller er tatt i bruk http://www.businessmodelgeneration.com/canvas. Prosjektgruppen har utviklet egne læringscase og metoder for casebasert undervisning knyttet til studieemnet i innovasjon og entreprenørskap. Gjennom prosjektet er det skrevet caser fra nylig etablerte bedrifter i regionene. Alle casene omhandler entreprenørskapsprosesser fra følgende bedrifter i regionen. Et casehefte med seks unike case er under utvikling. Casene omhandler følgende bedrifter: o VoNano o OceanSaver o Litex o Mektron o Techni o polight Casene er utviklet med tanke på forelesninger i teknologiutdanningene, men vil også bli brukt av de samme foreleserne i forbindelse med valgfagene og betalingsstudiene innen entreprenørskap. Dermed vil også ferdighetene innen casemetodikken bli utviklet. Punktene over viser til oppnådde resultater i forhold til delmål 3. Med disse midlene har vi vist at gode emner til casehistorier er tilgjengelige i regionen. Det vil kunne inspirere andre til å ta i bruke case og utarbeide egne. Viktige lærdommer i prosjektet har vært å erfare at mye tid går med til utvelgelse og praktisk arbeid før informasjonsinnhentingen til casehistoriene kan begynne. Videre viser det seg at caseskriving til dels er et eget håndverk som det også tar tid å mestre. Når det gjelder videre drift, er viktig at casene blir brukt når undervisningen er i driftsfasen. Ennå gjenstår praktisk og pedagogisk arbeid og mye læring før vi mestrer casemetodikk som pedagogisk virkemiddel i denne spesifikke konteksten. Det samme gjelder overføring av læring og samarbeid om videreutvikling av caseskriving og læring. Deler av de gjenstående midlene vil derfor bli brukt til å bearbeide casene i lys av ny læring i prosjektet. I tillegg vil noen av midlene bli brukt på å ferdigstille og trykke caseheftet. 3. Samarbeid mellom innovasjonsaktører og høyskoler om entreprenørskap I mars 2011 ble et initiativ tatt til etablering av et innovasjonsnettverk mellom fagmiljøene i OFA-TEK. Gjennom prosjektet er det arbeidet for å kople de eksisterende fagmiljøene i OFA-TEK tettere sammen og styrke det eksisterende samarbeidet både innenfor forskningsprosjekt, skriveprosjekt og undervisning. Gjennom prosjektet har Høgskolen i Vestfold samarbeidet med Driv Inkubator om utvikling av cases. Samarbeidet startet desember 2011. Driv og HiVe er enige om å samarbeide for å koble høyskolenes studenter til oppstartsbedrifter i Driv. Studentoppgaver vil for eksempel kunne bidra til produkt- og markedsutvikling. 3

Gjennom KSTE har HiVe også samarbeidet med Driv Inkubator for å videreutvikle metoder og læring innen Business modell generation. Metoder for utvikling av forretningsmodell er testet i samarbeid med gründer for etableringsprosjektet timeidag.no. Punktene over viser til oppnådde resultater i forhold til delmål 1. Å forankre det videre arbeidet med å bruke case på tvers av læresteder og fag blir viktig i forlengelsen av prosjektet. HiVe vil ta initiativ til flere kortere samarbeidsprosjekter med Driv inkubator som vi håper vil bidra til å befeste samarbeidet ytterligere. Målet må være at begge parter gjør det til en vane å tenke samarbeid når nye muligheter oppstår. Dette gjelder ikke minst studentoppdrag i oppstartbedrifter og nye case til undervisningen. Læringseffekten som følge av samarbeid i prosjektet har vært stor når det gjelder Driv inkubator og deres porteføljebedrifter. Denne har bidratt vesentlig til vår regionale kompetanse ut over høyskolesektoren. Vi har i tillegg tilegnet oss kompetanse i å kombinere casemetodikken med metoden for utvikling av forretningsmodeller. http://www.businessmodelgeneration.com/ 4. Intensjonsavtaler med næringslivet underskrevet Det er skrevet samarbeidsavtaler med NCE-ene i OFA regionen (Kongsberg Halden og Horten) og prosjektet VRI-Vestfold. Avtalene forplikter partene til felles erfarings- og informasjonsutveksling og samarbeid innen utvikling av gode cases. Spesifikasjon av behov for cases er sendt til NCE-ene og skal følges opp videre. 5. Formidling Prosjektet har rapportert jevnlig til styringsgruppen. Dekanene og studielederne er gjort kjent med prosjektets status flere ganger. En av casene (om OceanSaver) er skrevet i artikkelform. Artikkelen, som har arbeidstittelen Venture creation and award-winning technology through co-produced incubation, er inne til vurdering i Journal of Small Business and Enterprise Development (status: revise and resubmit). Den digitale versjonen av denne casehistorien vil gjøres tilgjengelig gjennom nasjonale og internasjonale vitenskapelige litteraturbaser og søkemotorer i tillegg til og fagtidsskriftets trykte versjon og forlagets øvrige kanaler. Caseheftet vil bli gjort tilgjengelig for utlån i HiVes bibliotek og for kjøp i Hives hustrykkeri. Caseheftet har en naturlig plass som pensumbok på emnet i innovasjon, økonomi og entreprenørskap og andre studieemner. Det vil si at omtrent 150 studenter pr. år vil lese og analysere casene. Prosjektet ble presentert på Forskningsdagene den 27.sept i 2011. Prosjektgruppen bidro i samarbeidsforumet som arrangerte workshopen Innovasjon og entreprenørskap i utdanningen. Øvrige deltakere fra Ungt Entreprenørskap, studentbedrifter, videregående skoler, Connect Norge, Høgskolen i Østfold og Senter for Entreprenørskap (UiO). 6. Spinoffs fra KSTE 4

KSTEs prosjektgruppe har markedsført entreprenørskap som metode og tema internt ved Høyskolen i Vestfold. Dette har medvirket til at entreprenørskap tilbys som valgfag ved økonomisk administrativ utdanning og som betalingsstudium, begge til høsten 2012. Valgfaget forventes å produsere ca. 7,5 stp*70 stud.= 525 stp. og betalingsstudiet forventes å gi 15stp.*20 stud=300 stp. pr år. Den 17.06.2011 ble det opprettet et samarbeidsforum innen studentbedrift mellom fakultetene for helsefag, lærerutdanning (HUT) og ingeniørfag (TEKMAR) og Økonomi- og samfunnsfag (ØS). Initiativet til forumet ble tatt av prosjektgruppen for å knytte kontakter på tvers av fakultetene. Spesielt vil dette bidra til flere muligheter for tverrfaglige studentgruppen innen studentbedrift og hovedprosjekter/bacheloroppgaver. 7. Avslutning Med dette prosjektet har vi kommet et godt stykke på vei i spredning, læring og metodeutforming innen entreprenørskap på alle lærestedene i OFA-TEK. Ettersom emnet Innovasjon, økonomi og entreprenørskap har oppstart først i 2013 vil hovedeffekten merkes først om ca et år. Forberedelsene er gjort slik at undervisningen kan ta i bruk kompetanse, læremidler og metoder som er spesielt godt egnet. Hvis vi skal trekke fram et område vi har kommet kortere enn forventet, er det samarbeidet med industrien via NCEnettverkene som framstår som et forbedringsområde. De gjenstående midlene vil bli brukt til workshop, videre bearbeiding av casene og trykking av casehefte. Med vennlig hilsen Anne Kari Botnmark (sign) prosjektansvarlig Are Branstad (sign) prosjektleder 5