Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus

Like dokumenter
Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus

Samla oversikt over talet på innbyggjarar og befolkningsutvikling i kommunane i Helse Fonnaområdet:

Effekt av nye finansieringsordninger og styringsinformasjon til kommunene. Cathrine Meland Avdelingsdirektør Spesialisthelsetjenesteavdelingen

Nordfjord Sjukehus - Forbruk av somatiske spesialisthelsetenester i kommunane rundt Nordfjorden

Utviklingsprosjekt: Kartlegge om Tenesteavtale 3 vert følgt ved akuttinnleggingar på Medisinsk avdeling, Stord Sjukehus. Nasjonalt Topplederprogram

Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen hva kan Helsedirektoratet tilby?

Tenestetilbodet ved Nordfjord sjukehus, Førde sentralsjukehus og Volda sjukehus

Pasientdata og koder. Brukt til hva av hvem og hvordan sikre god kvalitet

Prosjekt Lokalsykehusstrategi i Helse Nord

Overføring mellom sykehus i Norge

Kommunenes utfordringer i samhandlingsreformen innspill til diskusjon

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014

Sammen skaper vi omdømme og tillit. Frå økonomi og. Per Blikra, økonomisjef Randaberg kommune

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

Pasientstrømmer og forbruk Møre og Romsdal med hovedvekt på nordfylket. Kjell Solstad mai 2014

STYRESAK. DATO: SAKSHANDSAMAR: Brita Mauritzen Næss og Terje Nilsen SAKA GJELD: Fritt behandlingsval - utvikling over tid

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF

1. Mål med samhandlingsreforma

Styresak. Framlegg til vedtak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Tom Hansen Rapportering frå verksemda per desember 2010

Samhandlingsstatistikk

Hvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann

Kommunenes utfordringer i samhandlingsreformen innspill til diskusjon

Pasientstrømmer og forbruk Møre og Romsdal Kjell Solstad mars 2014

NY STRATEGI I HELSE FØRDE

TABELLOVERSIKT. Kapittel 3. Mål og utfordringar. Kapittel 4. Tenester til barn og unge. Vedlegg 1. Endring

Vedlegg til oppsummering av SAMDATA 2015

Kommunenes utfordringer i samhandlingsreformen innspill til diskusjon. Delrapport Hordaland fylke

Pasientstrømmer og forbruk Møre og Romsdal med hovedvekt på sørfylket. Kjell Solstad mai 2014

Kommunenes utfordringer i samhandlingsreformen innspill til diskusjon

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet

Kommunenes utfordringer i samhandlingsreformen innspill til diskusjon

R a p p o rt Ventetider og pasientrettigheter 1. tertial 2015 Norsk pasientregister IS

Styresak /3 Aktivitetsutvikling i Helse Nord, oppfølging av styresak

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF

Samhandlingsreforma i Sogn

opphold Koding, DRG og ISF, har vi skjønt det?

Aktivitet Aktivitetsdata for desember er ikkje klart før 30. januar Rapporteringa per desember 2009 er difor basert på budsjett for perioden.

Utgreiing av føretaksgrenser i indre Hardanger. Tilråding til Helse Vest RHF frå styringsgruppa

Vedlegg til kapittel 2: Regional utvikling

Utviklingsplanen Helse Møre og Romsdal HF

NOTAT om familiehuset

Vedlegg til kapittel 4: Private spesialisthelsetjenester:

Er det samsvar mellom bestilling og ressurser? Viseadm.direktør Anne Sissel Faugstad Helse Bergen HF

1. Innledning. Dato: Januar 2014

Ventetider og pasientrettigheter 2. tertial 2015 Norsk pasientregister

Demografisk framskriving av aktivitet innen spesialisthelsetjenesten for perioden

Virksomhetstype Tilknytyningsform Antall Årsverk Relevante planer Somatisk sykehus Eies av HF

Felles styringsindikatorer for helsetjenesten i kommuner og sykehus Utdrag av statistikkmateriale

Helse- og omsorgsdepartementet Høyringsnotat

Styresak. Forslag til vedtak. Dato: Sakhandsamar: Saka gjeld:

Server_tilbakemelding_mal_NPR_meld_feil

Finnmarksbefolkningens bruk av sykehustjenester, med særlig fokus på Alta kommune

Kommunenes utfordringer i samhandlingsreformen innspill til diskusjon

Har det skjedd endringer i lokalsykehusenes aktivitet og innhold i perioden

Utdrag fra SAMDATA 2012

Velkommen til folkemøte. Nytt sjukehus i Nordmøre og Romsdal

Kan vi få til eit solid forskingsprosjekt?

Øyeblikkelig hjelp kirurgi for befolkningen i opptaksområdene til sykehuset i Molde og Kristiansund.

Tabell 1, Samlet antall ortopediske opphold (HDG 8) fordelt etter bostedsregion og prosentvis endring fra 2003 til 2005

Tenesteavtale 6. Mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF. Avtale om gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte

Utfordringer i inntektsforutsetningene for et helseforetak

Aktivitetsdata for avtalespesialister 2015 Norsk pasientregister

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

SAMDATA Somatikk 2004

Sykehusforbruket i byene

Verksemdsrapport Medisinsk klinikk

Ett helseforetak og flere sykehus Utfordringer for dimensjonering. Gardermoen 3. september 2015

Utvikling av aktivitetsbaserte finansieringsordninger for psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling - muligheter på kort og lengre sikt

Virksomhetsrapport August 2017

Ringerike sykehus HF. Hallingdal sjukestugu Ringerike Sykehus HF sin desentraliserte spesialisthelsetjeneste i Hallingdal

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato:

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Styresak. Bakgrunn. Kommentarar. Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato:

NSH konferanse - Medisinsk kontorfaglig helsepersonell 2009

Behandlingssted for personer bosatt i Rødøy kommune 2014

Saksframlegg til styret

Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus

Hvilke kostnader benyttes i SAMDATAs beregninger?

SAMDATA Somatikk sektorrapport 2005

TENESTESTANDARD RUSVERNTENESTAR

Notat. Administrerande direktør si orientering pkt. 2 Styresak 012/2015 O Styremøte

Nye styringsformer i norsk primærhelsetjeneste. Jon Magnussen Stockholm 20/9 2011

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.

Prosjektgruppa hadde sitt siste møte Det er med bakgrunn i

Tilleggstabeller til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten Tabeller på helseforetaksnivå

SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden. Styremøte SSHF

Helse Førde. Kompetanse og rekruttering. Næringsreise

Om DRG-systemet og ISF-ordningen

Styresak. Styresak 014/06 B Styremøte

Styresak. Jan Erik Lorentzen m. fleire Rapportering frå verksemda per mars Arkivsak 2011/11/ Styresak 047/12 B Styremøte

Analysemodell Forbruk spesialisthelsetjenester Lister brukerutvalg Helsenettverk Lister

Hva har samhandlingsavtalene inkludert kommunale ØH-senger betydd for rutinene ved behandling av hoftebrudd?

12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne

SAK NR MANDAT FOR UTREDNING AV SENGER, REHABILITERINGSPLASSER OG ORTOPEDITILBUD I SYKEHUSET INNLANDET

Samarbeid om førebyggjing

KOMMENTAR TIL RAPPORT FRA HELSEDIREKTORATET NASJONALE OG REGIONALE UTVIKLINGSTREKK. 1 Oppsummering og nøkkeltall

Rapport IS Ventetider og pasientrettigheter 2014 Norsk pasientregister

SINTEF A141 RAPPORT. Befolkningens bruk av sykehustjenester opphold eller pasient som enhet? Ronny Jørgenvåg og Heidi Jensberg.

Transkript:

Utviklingsprosjekt ved Analyse av pasientstraumar og forbruksrater i regionen Bruk av somatiske spesialisthelsetenester i kommunane Selje, Vågsøy,,,, og Deloitte AS

Føresetnader og informasjon om datagrunnlaget i pasientstraumanalysen Analysane for 2010 er basert på 3 ulike datauttrekk. 1. DRG-gruppert NPR-melding (fra NPR) for alle pasientar i Helse Vest RHF, på HF-nivå pr kommune 2. DRG-gruppert uttrekk innhenta frå Helse HF, dette for å få data på nivå i føretaket 3. DRG gruppert uttrekk innhenta frå Helse Møre og Romsdal HF, over aktivitet på og Mork for pasienter fra -regionen Det er et marginalt avvik mellom datagrunnlag for Helse Vest RHF og datagrunnlaget vi har motteke direkte frå Helse HF. Helse HF rapporterar 41 (+1,4 %) flere dagopphald og 49 (-0,9 %), færre døgnopphald og 4 (-0,01 %) færre polikliniske konsultasjonar enn dei «lukka» filane for Helse Vest RHF. Datagrunnlag for 2011 er basert på grupperte NPR-meldingar innhenta fra Helse HF, samt og Mork rehabiliteringssenter Tellar-eininga i datagrunnlaget, er opphald/konsultasjonar som inngår i ISF-ordninga. Aktivitet som inngår i ISF-grunnlaget er noko lavare enn den totale aktiviteten. For pasientar frå regionene og ved a sentral,, og Mork rehabiliteringssenter, er avvika som følgjer: Døgnopphald 0,2% lavare, Dagopphold 1,3 % lavare og Polikliniske konsultasjoner 9,9% lavare Samenlikningar av aktivitetsdata basert på grupperte NPR-meldingar og uttrekk direkte frå DIPS vil ikkje vere direkte samenliknbare på grunn av reglar for generering av opphald, men dette vil avhenge av kva typer rapportar ein tek ut frå DIPS - 2 -

Agenda Kapitel Tema/område Side 1 Pasientstraumar i regionen, presentert sør og nord for fjorden 3 2 Pasientstraumar i regionen, ortopedi og indremedisinske tenester 20 3 Pasientstraumar i regionen, presentert kommune for kommune 28 4 Forbruksrater for somatiske spesialisthelsetenester i regionen, presentert kommune for kommune 44-3 -

Pasientstraumar i -regionen Opptaksområdet for omfattar innbyggarane i kommunane Selje, Vågsøy,,,, og Bruk av helsetenester for pasientar i regionen er innhenta frå Gruppert NPR melding (2010 og 2011) sentral Deloitte har analysert talmateriale og omtala pasientstraumar fordelt ved følgjande institusjonar: (Helse HF) sentral (Helse HF) (Helse Møre og Romsdal HF) Pasientstraumane frå -regionen til Lærdal og Mork rehabiliteringssenter er marginale og er tatt med i talmaterialet Pasientstrømmene er i analysen delt inn i: Døgnopphald ØH døgnopphald Elektive døgnopphald Dagopphald Polikliniske konsultasjonar Kjelde: Kartgrafikk Statens kartverk - 4 -

Pasientstraumar nord og sør for Kommunane i -regionen er gruppert den første delen av presentasjonen delt inn i to hovudgrupper: Nord for (15 952 innb) Vågsøy (6030 innb) Selje (2810 innb) (5905 innb) (1207 innb) Sør for (16 633 innb) (3910 innb) (5705 innb) (7018 innb) sentral Årsaka til inndelinga er at ein ser ei markant skilnad i pasientstraumane mellom desse gruppene av kommunar Kjelde: SBB innbyggartal for 2010 Kjelde: Kartgrafikk Statens kartverk - 5 -

Pasientstraumar i -regionen, kommunane nord for Døgnopphald 2010 2,8 % Nesten halvparten av pasientstraumen for døgnopphald frå kommunane nord for går mot (49%) 48,7 % 11,5 % 28,8 % sentral 8,2 % Kjelde: Kartgrafikk Statens kartverk - 6 -

Pasientstraumar i -regionen, kommunane sør for Døgnopphald 2010 0,8 % 28,1 % Pasientstraumen for døgnopphald frå kommunane sør for går i hovudsak mot sentral (55%) Ulikheiter mellom pasientstraumen nord og sør for : Pasientane nord for nyttar i hovudsak (49%) medan pasientane sør for i hovudsak nyttar sentral (55%) 55,0 % sentral 10,2 % 5,9 % Kjelde: kartgrafikk Statens kartverk Fleire pasientar nord for nyttar (2,8% vs 0,8%) og «andre» institusjonar (8,2% vs 5,9%) Om lag like mange pasientar nord og sør for nyttar (11,5% vs 10,2%) - 7 -

Pasientstraumar i -regionen, kommunane nord for Elektive døgnopphald 2010 4,9 % 20,5 % Pasientstraumen for elektive døgnopphald frå kommunane nord for går i hovudsak mot sentral (35%). Pasientstraumen mot Helse Bergen HF (23%) og (20,5%) er ganske lik 22,8 % 35,1 % sentral 16,7 % Kjelde: kartgrafikk Statens kartverk - 8 -

Pasientstraumar i -regionen, kommunane sør for Elektive døgnopphald 2010 4,0 % Pasientstraumen for elektive døgnopphald frå kommunane sør for går i hovudsak mot sentral (39%). Pasientstraumen mot (23%) og (18%) er ganske lik. 18,3 % Pasientstraumen for elektive døgnopphald er relativt lik nord og sør for : 20,5% vs 18,3% sentral: 38,9 % sentral 23,2 % 15,6 % 35,1% vs 38,9% : 4,9% vs 4,0% 22,8% vs 23,2% Kjelde: Kartgrafikk Statens kartverk : 16,7% vs 15,6% - 9 -

Pasientstraumar i -regionen, kommunane nord for Ø-hjelp døgnopphald 2010 1,8 % Pasientstraumen for ø-hjelp døgnopphald frå kommunane nord for går i hovudsak mot (63%) 62,9 % 5,8 % 25,7 % sentral 3,9 % Kjelde: kartgrafikk Statens kartverk - 10 -

Pasientstraumar i -regionen, kommunane sør for Ø-hjelp døgnopphald 2010 Kjelde: kartgrafikk Statens kartverk 58,6 % 0,4 % sentral 34,2 % 5,0 % 1,7 % Pasientstraumen for ø-hjelp døgnopphald frå kommunane sør for går i hovudsak mot sentral (59%) Skilnaden mellom pasientstraumen nord og sør for : Pasientane nord for nyttar i hovudsak (63%) medan pasientane sør for i hovudsak nyttar sentral (59%) Særs få pasientar sør for nyttar ved ø-hjelp døgnopphald (0,4%) Fleire pasientar nord for nyttar «andre» institusjonar (3,9% vs 1,7%) Om lag like mange pasientar nord og sør for nyttar Helse Bergen HF (5,8% vs 5,0%) - 11 -

Pasientstraum for pasientar innlagd ved - 2010 8,5 % av pasientane som blir innlagd på blei vidaresendt til andre 91,5% 8,5% 8,5% av pasientane innlagd på i 2010 vart sendt vidare til andre, som til dømes sentral Talmaterialet gir ikkje grunnlag for å seie kva pasientane vart sendt vidare til Det er ingen skilnad i talmaterialet for pasientar frå kommunar nord og sør for Det er særs små skilnader i overflytting til anna mellom elektive opphald og øh opphald 91,5% av sykehusoppholda for pasientane som blei innlagd på blei avslutta ved - 12 -

Pasientstraumar i -regionen, kommunane nord for Dagopphald 2010 2,2 % Pasientstraumen for dagopphald frå kommunane nord for går i hovudsak mot (52%) 51,8 % 5,2 % 36,5 % sentral 4,3 % Kjelde: Kartgrafikk Statens kartverk - 13 -

Pasientstraumar i -regionen, kommunane sør for Dagopphald 2010 1,7 % 32,0 % Pasientstraumen for dagopphald frå kommunane sør for går i hovudsak mot sentral (59%) Skilnaden mellom pasientstraumen nord og sør for : Pasientane nord for nyttar i hovudsak (52%) medan pasientane sør for i hovudsak nyttar sentral (59%) 58,7 % sentral 4,0 % 3,6 % Om lag like mange pasientar nord og sør for nyttar (2,2% vs 1,7%), (5,2% vs 4,0%) og «andre» institusjonar (4,3% vs 3,6%) Kjelde: Kartgrafikk Statens kartverk - 14 -

Pasientstraumar i -regionen, kommunane nord for Polikliniske konsultasjonar 2010 3,2 % Pasientstraumen for polikliniske konsultasjonar frå kommunane nord for går hovudsak mot (48%) og sentral (33%) 48,2 % 12,4 % 32,7 % sentral 3,5 % Kjelde: Kartgrafikk Statens kartverk - 15 -

Pasientstraumar i -regionen, kommunane sør for Polikliniske konsultasjonar 2010 0,9 % 26,6 % Pasientstraumen for polikliniske konsultasjonar frå kommunane sør for går i hovudsak mot sentral (59%) Skilnaden mellom pasientstraumen nord og sør for : Pasientane nord for nyttar i hovudsak (48%) medan pasientane sør for i hovudsak nyttar sentral (59%) 59,3 % sentral 9,9 % 3,3 % Kjelde: Kartgrafikk Statens kartverk Fleire pasientar nord for nyttar (3,2% vs 0,9%) og Helse Bergen HF (12,4% vs 9,9%) Om lag like mange pasientar nord og sør for nyttar «andre» institusjonar (3,5% vs 3,3%) - 16 -

Pasientstraumen for pasientar i -regionen har endra seg lite frå 2010 til 2011 Det er berre små endringar i absolutte tal på døgnopphald, dagopphald og polikliniske konsultasjonar ved, sentral og frå 2010 til 2011 Det er inga endring i prosentdel pasientar innlagd ved som vart sendt vidare til andre (8,5%) Endring fra 2010 - Sentral 2011 i absolutte tall El døgn ØH Døgn Dag Pol kl El døgn ØH Døgn Dag Pol kl El døgn ØH Døgn Dag Pol kl Nord for fjorden -22 48-100 123-1 -24-51 311-14 -2 9-126 Sør for fjorden 1-18 54-274 -23-213 68 414-7 4-1 -3 Prosentvis endring Sentral fra 2010-2011 El døgn ØH Døgn Dag Pol kl El døgn ØH Døgn Dag Pol kl El døgn ØH Døgn Dag Pol kl Nord for fjorden -10 % 3 % -11 % 1 % 0 % -4 % -8 % 6 % -26 % -5 % 24 % -23 % Sør for fjorden 1 % -2 % 11 % -6 % -4 % -14 % 8 % 4 % -37 % 40 % -4 % -2 % Kjelde datagrunnlag: Gruppert NPR-melding frå institusjonane 2010 og 2011. Deloitte analyse Talmaterialet for 2011 inneheld ikkje opplysningar om døgnopphald, dagopphald og polikliniske konsultasjonar for Helse Bergen HF og «andre» institusjonar - 17 -

18 Aktivitet somatiske helsetenester ved sentralsj.h., sj.h., sj.h. og for innbyggarane i regionen, 2010 sentral ØH døgnopphald: 2 054 Elektive døgnopphald: 899 Dagbehandling:1 525 Polikliniske konsultasjonar: 15 861 ØH døgnopphald: 2 246 Elektive døgnopphald: 377 Dagbehandling: 1 394 Polikliniske konsultasjonar: 12 842 Ikt/telemedisin Innbyggarane i regionen Ikt/telemedisin Kommunane i Fastlegane i ØH døgnopphald: 254 Elektive døgnopphald: 494 Dagbehandling: 152 Polikliniske konsultasjonar: 3 830 ØH døgnopphald: 49 Elektive døgnopphald: 73 Dagbehandling: 63 Polikliniske konsultasjonar: 716

Agenda Kapitel Tema/område Si de 1 Pasientstraumar i regionen, presentert sør og nord for fjorden 3 2 Pasientstraumar i regionen, ortopedi og indremedisinske tenester 20 3 Pasientstraumar i regionen, presentert kommune for kommune 28 4 Forbruksrater for somatiske spesialisthelsetenester i regionen, presentert kommune for kommune 44-19 -

Informasjon i høve talmateriale for pasientstraumar for indremedisinske og ortopediske tenester Aktiviteten for indremedisin inkluderer alle heildøgnsopphald på a,, Lærdal og på avdelingane medisin, kreft og nevrologi Aktiviteten for ortopedi inkluderer alle heildøgnopphald på a,, Lærdal og ved ortopedisk avdeling Aktiviteten visast for innleggelsesmåtane øyblikkeleg hjelp og elektiv Den omtala aktiviteten gir ikkje eit heilskapleg bilete av behandlingen for befolkninga frå kommunane i eid regionen fordi, behandling også skjer andre stader, i andre helseføretak/. Datagrunnlag for desse helseforetakene/ sykehusa var ikkje tilgjengeleg og er difor haldt utenfor denne analysen Dette medfører at analysen ikkje gjenngir 100% av aktitvteten, berre tenestetilbodet pasientar frå kommunene har motteke i Helse HF og ved. Den generelle pasientstrømanalysen (for alle fagområder) syner at andre behandlingsstedar (Helse Bergen HF og andre HF utanfor Helse Vest RHF) utgjer mellom 6 % til 8 % av øyeblikkeleg hjelp behandlinga for befolkninga frå kommunane i eid regionen - 20 -

Pasientstraumar i -regionen, kommunane nord for Indremedisinsk øyeblikkeleg hjelp Ortopedisk øyeblikkeleg hjelp 0,2 % 85,8 % 69,5 % 13,8 % sentral 0,2 % Lærdal 30,5 % sentral Dei fleste øyeblikkeleg hjelp pasientane nord for fjorden får sin hjelp ved Det er nesten ingen pasientar som får øyeblikkeleg hjelp ved eller Lærdal. Kjelde datagrunnlag: Gruppert NPR-melding frå institusjonane 2010. Deloitte analyse Kjelde: Kartgrafikk Statens kartverk - 21 -

Pasientstraumar i -regionen, kommunane sør for Indremedisinsk Pasientstraumar øyeblikkeleg hjelp Ortopedisk øyeblikkeleg hjelp 28 % 48,2 % Gloppe n 71,7 % sentral 0,3 % Lærdal 51,7 % sentral 0,1 % Lærdal Dei fleste indremedisinske øyeblikkeleg hjelp pasientane sør for fjorden blir innlagt ved sentral. Ortopediske øyblikkeleg hjelp pasientar nyttar og sentral nesten likt blir ikkje nytta til øyeblikkeleg hjelp sør for fjorden Kjelde datagrunnlag: Gruppert NPR-melding frå institusjonane 2010. Deloitte analyse Kjelde: kartgrafikk Statens kartverk - 22 -

Tabell: tal og del opphald indremedisinske pasientar nord og sør for fjorden over og under 70 år Pasientstraumar fordelt over og under 70 år Nord Sør Nord Sør El døgn El døgn ØH Døgn < 70 år 70 år < 70 år 70 år 13 23 394 533 Sentral 43 46 89 60 7 3 1 1 Lærdal 0 0 2 0 Totalt Nord 63 72 486 594 4 6 217 355 Sentral 64 70 262 351 0 1 0 0 Lærdal 0 0 1 0 Totalt Sør 68 77 480 706 ØH Døgn < 70 år 70 år < 70 år 70 år 21 % 32 % 81 % 90 % Sentral 68 % 64 % 18 % 10 % 11 % 4 % 0 % 0 % Lærdal 0 % 0 % 0 % 0 % Totalt Nord 100 % 100 % 100 % 100 % 6 % 8 % 45 % 50 % Sentral 94 % 91 % 55 % 50 % 0 % 1 % 0 % 0 % Lærdal 0 % 0 % 0 % 0 % Totalt Sør 100 % 100 % 100 % 100 % Det er små ulikeskapar mellom pasientstraumar for bruk av indremedisinske tenester for pasientar i aldergruppa over og under 70 år. Kjelde datagrunnlag: Gruppert NPR-melding frå institusjonane 2010. Deloitte analyse - 23 -

Tabell: tal og del opphald ortopediske pasienter nord og sør for fjorden over og under 70 år Pasientstraumar Tabell pasientstraumar fordelt over og under 70 år Nord Sør El døgn ØH Døgn < 70 år 70 år < 70 år 70 år 89 54 99 72 Sentral 13 15 47 28 0 0 0 0 Lærdal 1 1 0 0 Totalt Nord 103 70 146 100 68 51 50 42 Sentral 33 20 133 103 0 0 0 0 Lærdal 5 6 1 0 Totalt Sør 106 77 184 145 Det er i hovudsak små ulikeskapar mellom pasientstraumar for pasientar i aldersgruppa over og under 70 år. Nord Sør El døgn ØH Døgn < 70 år 70 år < 70 år 70 år 86 % 77 % 68 % 72 % Sentral 13 % 21 % 32 % 28 % 0 % 0 % 0 % 0 % Lærdal 1 % 1 % 0 % 0 % Totalt Nord 100 % 100 % 100 % 100 % 64 % 66 % 27 % 29 % Sentral 31 % 26 % 72 % 71 % 0 % 0 % 0 % 0 % Lærdal 5 % 8 % 1 % 0 % Totalt Sør 100 % 100 % 100 % 100 % Kjelde datagrunnlag: Gruppert NPR-melding frå institusjonane 2010. Deloitte analyse - 24 -

Tabell pr kommune og indremedisinske opphald 2010 2010 Sentral Lærdal Sum El døgn ØH Døgn El døgn ØH Døgn El døgn ØH Døgn El døgn ØH Døgn El døgn ØH Døgn Vågsøy 15 382 41 57 2 0 0 0 58 439 Nord Selje 10 169 14 35 5 0 0 1 29 205 9 325 32 48 2 1 0 0 43 374 2 51 2 9 1 1 0 1 5 62 Totalt Nord 36 927 89 149 10 2 0 2 135 1080 3 179 40 237 0 0 0 0 43 416 Sør 4 299 50 97 0 0 0 0 54 396 3 94 44 279 1 0 0 1 48 374 Totalt Sør 10 572 134 613 1 0 0 1 145 1186 Totalt 46 1 499 223 762 11 2 0 3 280 2 266 Nord Sør 2010 Sentral Lærdal Sum El døgn ØH Døgn El døgn ØH Døgn El døgn ØH Døgn El døgn ØH Døgn El døgn ØH Døgn Vågsøy 26 % 87 % 71 % 13 % 3 % 0 % 0 % 0 % 100 % 100 % Selje 34 % 82 % 48 % 17 % 17 % 0 % 0 % 0 % 100 % 100 % 21 % 87 % 74 % 13 % 5 % 0 % 0 % 0 % 100 % 100 % 40 % 82 % 40 % 15 % 20 % 2 % 0 % 2 % 100 % 100 % Totalt Nord 26,7 % 85,8 % 65,9 % 13,8 % 7,4 % 0,2 % 0,0 % 0,2 % 100,0 % 100,0 % 7 % 43 % 93 % 57 % 0 % 0 % 0 % 0 % 100 % 100 % 7 % 76 % 93 % 24 % 0 % 0 % 0 % 0 % 100 % 100 % 6 % 25 % 92 % 75 % 2 % 0 % 0 % 0 % 100 % 100 % Totalt Sør 6,9 % 48,2 % 92,4 % 51,7 % 0,7 % 0,0 % 0,0 % 0,1 % 100,0 % 100,0 % - 25 -

Tabell pr kommune og ortopediske opphald 2010 2010 Sentral Lærdal Sum El døgn ØH Døgn El døgn ØH Døgn El døgn ØH Døgn El døgn ØH Døgn El døgn ØH Døgn Nord Vågsøy 53 71 8 43 0 0 1 0 62 114 Selje 20 33 11 12 0 0 0 0 31 45 63 56 5 18 0 0 1 0 69 74 7 11 4 2 0 0 0 0 11 13 Totalt Nord 143 171 28 75 0 0 2 0 173 246 Sør 47 21 22 98 0 0 8 0 77 119 31 53 17 55 0 0 2 0 50 108 41 18 14 83 0 0 1 1 56 102 Totalt Sør 119 92 53 236 0 0 11 1 183 329 Totalt 262 263 81 311 0 0 13 1 356 575 2010 Sentral Lærdal Sum El døgn ØH Døgn El døgn ØH Døgn El døgn ØH Døgn El døgn ØH Døgn El døgn ØH Døgn Nord Vågsøy 85 % 62 % 13 % 38 % 0 % 0 % 2 % 0 % 100 % 100 % Selje 65 % 73 % 35 % 27 % 0 % 0 % 0 % 0 % 100 % 100 % 91 % 76 % 7 % 24 % 0 % 0 % 1 % 0 % 100 % 100 % 64 % 85 % 36 % 15 % 0 % 0 % 0 % 0 % 100 % 100 % Totalt Nord 82,7 % 69,5 % 16,2 % 30,5 % 0,0 % 0,0 % 1,2 % 0 % 100,0 % 100,0 % Sør 61 % 18 % 29 % 82 % 0 % 0 % 10 % 0 % 100 % 100 % 62 % 49 % 34 % 51 % 0 % 0 % 4 % 0 % 100 % 100 % 73 % 18 % 25 % 81 % 0 % 0 % 2 % 1 % 100 % 100 % Totalt Sør 65,0 % 28,0 % 29,0 % 71,7 % 0,0 % 0,0 % 6,0 % 0,3 % 100,0 % 100,0 % - 26 -

Agenda Kapitel Tema/område Si de 1 Pasientstraumar i regionen, presentert sør og nord for fjorden 3 2 Pasientstraumar i regionen, ortopedi og indremedisinske tenester 20 3 Pasientstraumar i regionen, presentert kommune for kommune 28 4 Forbruksrater for somatiske spesialisthelsetenester i regionen, presentert kommune for kommune 44-27 -

Aktivitet somatiske helsetenester for innbyggarane i regionen Sentral 2010 El døgn ØH Døgn Dag Pol kl El døgn ØH Døgn Dag Pol kl El døgn ØH Døgn Dag Pol kl El døgn ØH Døgn Dag Pol kl El døgn ØH Døgn Dag Pol kl 48 144 51 674 149 562 246 3 350 54 36 16 477 7 3 1 15 34 16 6 111 Vågsøy 93 562 264 3 059 164 244 275 2 136 113 59 29 924 15 7 7 139 71 38 38 174 Selje 35 220 224 1 515 78 95 83 995 39 15 8 443 16 11 5 140 52 13 13 187 87 503 404 3 102 123 182 247 2 003 82 38 53 689 16 18 23 222 38 26 18 143 10 89 22 551 20 40 39 446 16 14 2 59 7 3 3 51 6 7 7 94 56 256 175 1 592 179 585 336 3 909 101 44 24 707 2 1 6 32 46 9 17 139 48 472 254 2 349 186 346 299 3 022 89 48 20 531 10 6 18 117 72 16 31 320 Sum 377 2 246 1 394 12 842 899 2 054 1 525 15 861 494 254 152 3 830 73 49 63 716 319 125 130 1 168-28 -

Pasientstraumar i Selje kommune 2010 Elektiv døgn ØH døgn 7,3 % 3,1 % 15,9% 62,1 % 17,7 % 35,5 % sentral 23,6 % 4,2 % 26,8 % sentral 3,7 % Dei fleste pasientar med behov for øyeblikkeleg hjelp innleggingar frå Selje kommune blir innlagt ved. Det er flest elektive døgnopphald er ved sentral, og nesten halvparten ved utanfor Sogn og Fjordane. Kjelde: Kartgrafikk Statens kartverk - 29 -

Pasientstraumar i Selje kommune 2010 Dagbehandling Poliklinikk 1,5 % 4,3 % 67,3 % 46,2 % 2,4 % 24,9 % sentral 3,9 % 13,5 % 30,3 % sentral 5,7 % Hovuddelen av både dagbehandling og poliklinikk skjer ved. sentral blir også nytta I stor grad. Kjelde: Kartgrafikk Statens kartverk - 30 -

Pasientstraumar i Vågsøy kommune 2010 Elektiv døgn ØH døgn 3,3 % 0,8 % 20,4 % 61,8 % 24,8 % 36,0 % sentral 15,6 % 6,5 % 26,8 % sentral 4,2 % Dei fleste pasientar med behov for øyeblikkeleg hjelp innleggingar frå Vågsøy kommune blir innlagt ved. Det er flest elektive liggedøgn er ved sentral. Kjelde: Kartgrafikk Statens kartverk - 31 -

Pasientstraumar i Vågsøy kommune 2010 Dagbehandling Poliklinikk 1,1 % 2,2 % 43,1 % 47,6 % 4,7 % 44,9 % sentral 6,2 % 14,4 % 33,2 % sentral 2,7 % Mye av dagbehandling og poliklinikk foregår ved. sentral blir også nytta I stor grad. Kjelde: Kartgrafikk Statens kartverk - 32 -

Pasientstraumar i kommune 2010 Elektiv døgn ØH døgn 4,6 % 2,3 % 25,1 % 65,6 % 23,7 % 35,5 % sentral 11,0 % 5,0 % 23,7 % sentral 3,4 % Dei fleste av øyeblikkeleg hjelp innleggingar frå kommune blir innlagt på. Men nesten ¼ blir lagt inn på sentral. Det er flest elektive døgnopphald ved sentral. Kjelde: Kartgrafikk Statens kartverk - 33 -

Pasientstraumar i kommune 2010 Dagbehandling Poliklinikk 3,1 % 3,6 % 54,2 % 50,4 % 7,1 % 33,2 % sentral 2,4 % 11,2 % 32,5 % sentral 2,3 % Halvparten av all poliklinisk behandling blir gjennomført ved og nesten 1/3 ved sentral Fordelinga av pasientstraumar for dagbehandling og poliklinikk er ganske lik for kommune Kjelde: Kartgrafikk Statens kartverk - 34 -

Pasientstraumar i kommune 2010 Elektiv døgn ØH døgn 11,9 % 2,0 % 16,9 % 58,2 % 27,1 % 33,9 % sentral 10,2 % 9,2 % 26,1 % sentral 4,6 % Over halvparten av all øyeblikkelig hjelp som krev innlegging skjer ved for innbyggarane I Horningdal. Over ¼ skjer ved sentral. Dei elektive døgnopphalda foredelar seg mellom alle a, men flest reiser til sentral - 35 - Kjelde: Kartgrafikk Statens kartverk

Pasientstraumar i kommune 2010 Dagbehandling Poliklinikk 4,1 % 4,2 % 30,1 % 45,9 % 2,7 % 53,4 % sentral 9,6 % 4,9 % 37,1 % sentral 7,8 % Pasientane I Horningdal nyttar I hovudsak og sentral for dagbehandling og poliklinikk Kjelde: Kartgrafikk Statens kartverk - 36 -

Pasientstraumar i kommune 2010 Elektiv døgn ØH døgn 2,5 % 0,7 % 11,9 % 53,2 % 22,0 % 45,9 % sentral 17,8 % 5,4 % 39,0 % sentral 1,8 % Over halvparten av innbyggarane I kommune blir ved innlegging ved øyeblikkeleg hjelp innlagt ved, men også 39% blir innlagt ved sentral. Nesten halvparten av elektive døgnopphald er ved sentral. Kjelde: Kartgrafikk Statens kartverk - 37 -

Pasientstraumar i kommune 2010 Dagbehandling Poliklinikk 2,9 % 1,8 % 40,8 % 37,1 % 3,2 % 48,1 % sentral 5,0 % 8,4 % 47,7 % sentral 5,0 % Innbyggarane I kommune nyttar I hovudsak og sentral for dagbehandling og poliklinikk, Kjelde: Kartgrafikk Statens kartverk - 38 -

Pasientstraumar i kommune 2010 Elektiv døgn ØH døgn 0,5 % 0,1 % 14,6 % 28,6 % 26,3 % 46,6 % sentral 12,0 % 4,9 % 65,4 % sentral 1,0 % Innbyggarane I kommune nyttar I hovudsak sentral, men også i noen grad. Kjelde: Kartgrafikk Statens kartverk - 39 -

Pasientstraumar i kommune 2010 Dagbehandling Poliklinikk 1,1 % 0,5 % 31,4 % 25,0 % 4,3 % 60,2 % sentral 3,0 % 11,1 % 61,3 % sentral 2,2 % For dagbehandling og poliklinikk nyttar innbyggarane i kommune I hovudsak sentral, men også. Kjelde: Kartgrafikk Statens kartverk - 40 -

Pasientstraumar i kommune 2010 Elektiv døgn ØH døgn 2,4 % 0,4 % 16,4 % 18,9 % 18,5 % 51,0 % sentral 11,6 % 4,7 % 73,9 % sentral 2,1 % Innbyggarane I kommune nyttar I hovudsak sentral ved innlegging. Dette gjeld I særlig grad ved øyeblikkeleg hjelp. Kjelde: Kartgrafikk Statens kartverk - 41 -

Pasientstraumar i kommune 2010 Dagbehandling Poliklinikk 0,3 % 0,3 % 15,9 % 14,6 % 5,0 % 76,9 % sentral 1,9 % 10,3 % 72,4 % sentral 2,4 % Innbyggarane I kommune nyttar I hovudsak sentral for dagbehandling og poliklinikk. Kjelde: Kartgrafikk Statens kartverk - 42 -

Agenda Kapitel Tema/område Si de 1 Pasientstraumar i regionen, presentert sør og nord for fjorden 3 2 Pasientstraumar i regionen, ortopedi og indremedisinske tenester 20 3 Pasientstraumar i regionen, presentert kommune for kommune 28 4 Forbruksrater for somatiske spesialisthelsetenester i regionen, presentert kommune for kommune 44-43 -

Forbruksrater for somatiske spesialisthelsetjenester i regionen, presentert kommune for kommune Data som omtalar kommunane sitt forbruk av somatiske tenester er henta frå Helsedirektoratet sin styringsinformasjon om kommunane sin bruk av somatiske spesialisthelsetenester. I Helsedirektoratet sin styringsdata er følgjande hovudgrupper av indikatorar utarbeida: Indikatorar for store pasientgrupper Indikatorar for pasientflyt mellom kommunale institusjonar og Indikatorar for utvalte avgrensa pasientgrupper For dei fleste indikatorar er det utarbeida data for tal pasientar, tal innleggingar (dag- eller døgnopphald), tal liggedagar og tal polikliniske konsultasjonar. Datafilen som inneheld tala for alle indikatorane gir også en nærare omtale og definisjon av alle indikatorane, samt Helsedirektoratet si vurdering av datakvalitet for kvar indikator. Datagrunnlaget for alle indikatorane er henta frå Norsk pasientregister (NPR). - 44 -

tal pr 1000 innbyggjar prosent Sogn og Fjordane har ein høgare forbruksrate av spesialisthelsetenester målt i tal opphald/ 1000 innb. enn raten for heile Norge Tal opphald(døgn/dag) per 1000 innbyggjar Del opphald for innbyggjarar 80 år + 400 350 300 250 200 150 100 339 292 298 226 323 261 306 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 21% 11% 26% 20% 33% 14% 18% 50-5% 0% pr kommune Gjennomsnitt fylke Landsgjennomsnitt pr kommune Gjennomsnitt fylke Landsgjennomsnitt kommune har den høgast forbruksraten av spesialisthelsetenester målt i tal opphald per 1000 innbyggjarar Innbyggjarar 80 år og eldre utgjer i Sogn og Fjordane 19 % av opphalda, dette er to prosentpoeng høgare enn landsgjennomsnittet I Selje kommune står innbyggjarar 80 år og eldre for 1/3 del av opphalda Kjelder datagrunnlag: Styringsdata for spesialisthelsetjenester, Helsedirektoratet, 2010, Deloitte eigen analyse - 45 -

tal pr 1000 innbyggar prosent I fire av dei sju kommunane i regionen er befolkninga over 80 år ansvarlig for 1/3 del av alle ØH innleggingar Tal øyeblikkeleg hjelp innleggingar per 1000 innbyggjar Del av innleggingar med øyeblikkeleg hjelp for innbyggjarar 80 år + 180 160 140 120 100 154 96 116 93 102 91 112 35% 30% 25% 20% 31% 19% 33% 25% 31% 23% 31% 80 60 40 20 0 15% 10% 5% 0% pr kommune Gjennomsnitt fylke Landsgjennomsnitt pr kommune Gjennomsnitt fylke Landsgjennomsnitt kommune har den høgaste innleggingsraten for øyeblikkeleg hjelp innleggingar målt i tal på innleggingar pr 1000 innbyggjar Innbyggarar 80 år + står i Sogn og Fjordane i gjennomsnitt for 26 % av alle øyeblikkeleg hjelp innleggingar Kjelder datagrunnlag: Styringsdata for spesialisthelsetjenester, Helsedirektoratet, 2010, Deloitte eigen analyse - 46 -

tal pr 1000 innbyggar tal pr 1000 innbyggar Frekvensen for re-innleggingar er høgare i Sogn og Fjordane enn landsgjennomsnittet Tal re-innleggingar per 1000 innbyggjar Tal re-innleggingar etter medisinsk opphald per 1000 innbyggar 35 30 25 20 32 27 26 21 23 19 25 35 30 25 20 29 23 23 20 20 18 23 15 10 5 0 15 10 5 0 pr kommune Gjennomsnitt fylke Landsgjennomsnitt pr kommune Gjennomsnitt fylke Landsgjennomsnitt Frekvensen for re-innleggingar for alle typar av opphald og spesielt etter medisinske opphald er i Sogn og Fjordane høgare enn landsgjennomsnittet Fire av dei sju kommunane i region har ein høgare re-innleggingsfrekvens enn gjennomsnitt for Sogn og Fjordane For befolkninga i kommune er re-innleggingsfrekvensen høgast Kjelder datagrunnlag: Styringsdata for spesialisthelsetjenester, Helsedirektoratet, 2010, Deloitte eigen analyse - 47 -

antall pr 1000 innbyggere prosent Pasientar frå Sogn og Fjordane blei oftare utskriven til ein kommunal institusjon enn gjennomsnittleg for heile Norge Tal utskrivingar til kommunal institusjon per 1000 innbyggjar Del utskrivingar til kommunale institusjonar for innbyggjarar 80 år + 180 160 140 120 100 80 60 162 85 160 80 101 95 98 120% 100% 80% 60% 40% 69% 61% 67% 100% 74% 59% 65% 40 20 0 20% 0% pr kommune Gjennomsnitt fylke Landsgjennomsnitt pr kommune Gjennomsnitt fylke Landsgjennomsnitt og har den høgaste utskrivingsraten til kommunale institusjonar målt i tal utskrivingar per 1000 innbyggjar Innbyggjarar 80 år og eldre står i gjennomsnitt for 69 % av alle utskrivingar til dei kommunale institusjonane I har alle utskrivingar til ein kommunal institusjon vore for innbyggarar som er 80 år og eldre Kjelder datagrunnlag: Styringsdata for spesialisthelsetjenester, Helsedirektoratet, 2010, Deloitte eigen analyse - 48 -

Tal opphald per hovuddiagnosegruppe for kommunane i -regionen Kommune KOLS Bruddskader Kjelder datagrunnlag: Helsedirektoratet, indikatorar Samhandlingsreforma 2010 Tal over pasientar pr 1000 innbyggarar pr huvuddiagnosegruppe Mangelanemier Tarminfeksjonar Urinveisinfeksjon Lungebetennelse Forstoppelse Diabetes Parkinsons/ Alzheimers sjukdom 11,4 2,1 32,3 7,2 1,5 1,0 2,6 11,9 2,1 5,7 2,7 1,9 24,8 3,6 0,0 1,0 2,0 7,1 2,4 5,1 3,9 1,9 24,5 4,2 0,2 1,1 3,7 7,9 2,1 5,3 4,2 0,0 26,7 1,7 1,7 0,8 0,8 10,8 0,8 5,8 Selje 4,3 2,5 23,0 5,0 1,4 2,9 4,3 15,8 2,2 4,3 3,4 1,4 27,5 3,4 0,1 0,4 1,4 8,9 1,7 2,3 Vågsøy 4,5 1,0 26,3 5,5 0,2 0,7 2,2 8,7 1,3 3,3 Gjennomsnitt fylke 4,3 1,5 25,0 4,9 0,7 0,9 2,2 6,8 1,8 3,8 Landsgjennomsnitt 3,8 0,9 24,1 4,9 1,0 1,1 2,0 5,5 1,7 3,6 Brystsmerter Tabellen viser tal pasientar per 1000 innbyggjar i eit utval av hovuddiagnosegrupper Innbyggjarar 67 år og eldre blei oftare ramma av sjukdommar frå desse hovuddiagnosegruppene og kommunane vil i større grad ha ansvar for behandlinga av desse sjukdommane ved kommunalt tilbod og Selje som i dag har en høg del innbyggjarar 67 år og eldre, har også en høgare forbruksrate målt i tal pasientar per 1000 innbyggjar i nesten alle hovuddiagnosegruppene som blei analysert Kjelder datagrunnlag: Styringsdata for spesialisthelsetjenester, Helsedirektoratet, 2010, Deloitte eigen analyse - 49 -