Postboks 7004, St. Olavs plass 0130 Oslo Nå også med nytt fra Folkehelseinstituttet! 09/12 27. april 2012 20. årgang ISSN 0806-7457 Folkehelsekonferansen 2012 Foreløpig program: 19.04.2012 Tema: Sosiale ulikheter i helse finnes også i Norge hva oppnår vi? Med utgangspunkt i folkehelseloven og samhandlingsreformen Dato: 4. og 5. oktober 2012 Sted: Oslo, Radisson Blu Plaza Formål: For å utjevne sosiale helseforskjeller må vi alle ta på alvor at det er helse i alt vi gjør. Konferansen har derfor søkelys på hva sosiale ulikheter i helse er, hvorfor de bør forebygges og reduseres og hvordan de kan reduseres både politisk, faglig og kunnskapsbasert med praktiske eksempler. Målgruppe for konferansen: Rådmenn, folkevalgte, rådgivere, planleggere, folkehelsekoordinatorer, helsepersonell samt ansatte i sentralforvaltningen; forskere, lærere på alle nivåer, studenter fra høyskoler og universiteter, medarbeidere i frivillige organisasjoner og andre med interesse for folkehelsearbeid. Abstracts: Forskere og andre inviteres til å sende inn abstracts om tema på folkehelseområdet. Vi arrangerer også en abstract-konkurranse for studenter. Arrangører: Norsk forening for folkehelse (www.folkehelseforeningen.no) arbeider for å øke forståelsen og interessen for forskning, undervisning og formidling om forebyggende og helsefremmende arbeid knyttet til blant annet samfunnsmedisin, sosialmedisin og folkehelsearbeid. Sunne kommuner (http://www.sunnekommuner.no/) er den norske nasjonale nettverksforgreiningen til Verdens helseorganisasjon (WHO) Healthy Cities. Nettverket er et forum for kommuner som ønsker å utvikle og iverksette helsefremmende prosesser gjennom en tverrfaglig arena bestående av politikere, fagpersoner og administratorer. Nettverket arbeider for å fremme helhetstenkning i lokalt folkehelsearbeid og kommunalt planarbeid der det legges vekt på forebyggende strategier og helsefremmende aktiviteter. Sunne Kommuner arbeider etter WHO Healthy Cities satsningen 2009-2013 som er å utjevne sosial ulikhet i helse. Helsedirektoratet (http://helsedirektoratet.no) er et fagdirektorat og myndighetsorgan som blir etatsstyrt av Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet har også oppgaver fra Kommunal- og regionaldepartementet. 1
Folkehelsekonferansen 2012: FINNES SOSIALE ULIKHETER I HELSE OGSÅ I NORGE? Den 4. og 5. oktober arrangerer Norsk forening for folkehelse, Sunne Kommuner og Helsedirektoratet i felleskap en konferanse i Oslo med temaet «Sosiale ulikheter i Helse». Folkehelseeksperten og epidemiologen professor Sir Michael Marmot vil være en av innlederne. I et møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering tidligere i år tok helsedirektør Bjørn-Inge Larsen opp dette viktige spørsmålet. Når Rådet vektlegger resultatlikhet i helsetjenesten for å motvirke sosial helseforskjeller, bør man se nærmere på planlegging og gjennomføring av det eksisterende helsetilbudet. Hva er egentlig sosial ulikhet i helse, hvilke kjennetegn finnes, hva er årsakene og hvordan kan disse påvirkes? Forskning hittil, både i Norge og internasjonalt, viser tydelige sammenhenger mellom den enkeltes helse og sosio-økonomiske status. Og i følge forskerne Dahlgren og Whitehead ser man også på sosialt nettverk som en viktig helsedeterminant. Husholdningsinntekt eller pensjonspoeng i den norske folketrygden kan være mål for levekår. Vedvarende lav inntekt er en risikofaktor for både fysiske og psykiske helseproblemer. I tillegg har antall barn og voksne i husholdningene betydning. Nesten 10% av Norges befolkning lever med en vedvarende lav inntekt. Kvinner over 65 år topper denne statistikken. Det kan vises at det er en gradient av problemer som fører til ulik helsestatus i hele befolkningen. Personer med lang utdanning og høy inntekt og som deler husly, har den beste helsen. Barns helse følger foreldrenes. Helse- og omsorgsdepartementet har derfor utviklet en strategi for å utjevne disse helseforskjellene. Strategien er forankret i St. meld. nr. 20 (2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Det foreslås tiltak av universell karakter som sikter mot utjevning av sosiale helsedeterminanter (utdanning, arbeid, inntekt, bo- og nærmiljø og flere) ved å se på en rettferdig fordeling og målrettede tiltak for å bedre helsetilstanden. Årsakene til ulikhet i helse mellom ulike sosiale grupper kan finnes i: Arbeidsmiljøet Kostholdet og det fysiske aktivitetsnivået Grad av misbruk av nikotin, alkohol og illegale stoffer Levekår mer generelt Oppvekstvilkår Motivasjon og evne til å ta i bruk helseinformasjon Psykososial belastning På konferansen i oktober skal en gruppe nasjonale og internasjonale fagpersoner, med professor Sir Marmot i spissen, diskutere hvilke målrettede tiltak som bør være aktuelle. Marmot har i en årrekke vært rådgiver vedrørende ulikheter i helse for både den britiske regjeringen og WHO. Han har videre ledet WHO's kommisjon for utjevning av sosial ulikhet i helse og vært redaktør for WHO-rapportene Solid Facts og Closing the Gap in a Generation. Videre informasjon og påmeldingsskjema til Folkehelsekonferansen 2012 finnes via linken: http://www.folkehelseforeningen.no/index.php?kat_id=7 (se også siste side). i oppfølgingen av den internasjonale handlingsplanen ble den nasjonale strategien Barnas framtid 2007-2016 lagt frem. I strategien er fem målområder definert: 1. Sikre trygg vannforsyning og gode sanitære forhold for alle barn og unge. 2. Forebygge skader og ulykker og fremme fysisk aktivitet blant annet gjennom transportsystem som fremmer trygghet og framkommelighet. 3. Sikre at barn og unge har ren luft inne og ute. 4. Beskytte barn, unge og gravide mot helse- og miljøfarlige stoff, støy og andre miljøfarer. 5. Redusere risiko for sykdom på grunn av sosiale miljøfaktorer. De fem målområdene over var grunnlaget for valget av indikatorer. Indikatorsettet skal belyse forhold som kan ha betydning for barn og unges helse. I rapporten ser vi hovedsakelig på barn og unges fysiske og sosiale miljøbetingelser. Her blir de utvalgte indikatorene omtalt. Barn og unge er i rapporten definert ved aldersgruppen 0-20 år. Helsedirektoratets representant i arbeidet har vært Finn Martinsen. Rapporten finner du her: http://www.ssb.no/emner/03/01/rapp_201212/ Nedenfor er gjengitt noen hovedpunkter. Flere små barn bor i trafikkfarlige strøk Flere små barn bor i trafikkfarlige strøk enn tidligere, likevel er det færre barn og unge som skades eller omkommer i trafikken. Barn i familier med lav inntekt eller utdanning bor oftere i strøk hvor det er mye trafikk. Hver fjerde innbygger i Norge er i aldersgruppen 0-20 år. I 2011 var dette mer enn 1,3 millioner barn og unge. Mens befolkningen totalt øker, er det blitt færre barn og unge de siste 40 årene. De fleste barn bor med begge foreldrene, og ett av ti barn har innvandrerbakgrunn. Færre barn og unge omkommer i trafikken Vel halvparten av barna i alderen 0-5 år har tilgang på trygge lekeområder nær boligen. Samtidig bor 30 prosent av de minste barna i trafikkfarlige strøk. Andelen som bor i trafikkfarlige strøk har økt fra 20 til 30 prosent i perioden 2001 til 2007. Samtidig har antallet barn og ungdom i alderen 0-20 år, som har omkommet eller blitt hardt skadd i trafikkulykker, blitt mer enn halvert i perioden 2001 til 2010. Det har i tillegg vært en nedgang i antall barn som dør i andre typer ulykker. Gutter er overrepresentert i ulykker, og risikoen for ulykker eller skader øker med barnas alder. I 2010 var det dobbelt så mange gutter som jenter i alderen 16-20 år som ble innlagt ved sykehus grunnet skader. For barn i alderen 0-5 år var det 6,5 pasienter per 1 000 innbyggere, mens det for unge i alderen 16-20 år var 11,1 pasienter per 1000 innbyggere. Referansekode i Helserådet : ULI 2012 3 Stikkord: Folkehelsekonferansen 2012 BARN OG UNGES MILJØ OG HELSE 2011 Bakgrunn Statistisk sentralbyrå (SSB) har utviklet et indikatorsystem på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Bakgrunnen for oppdraget er en felles erklæring som medlemslandene i WHO-Europa samlet seg om i 2004, samt en europeisk handlingsplan for barn og unges miljø og helse Children s Environment and Health Action Plan for Europe. Som et ledd 2
Dårlig luftkvalitet hjemme hos noen barn Luftkvaliteten utendørs påvirkes spesielt av stoffer fra veitrafikk og vedfyring. Problemet er størst i byene, hvor overskridelser av grenseverdiene forekommer hyppigst. 7 prosent av norske barn bor i boliger hvor luftkvaliteten er et problem, og problemet er størst blant barn i familier med lav inntekt og lav utdanning. andel barn i lavinntektsfamilier enn andre deler av landet. Selv om få oppgir økonomi som årsak til at barna ikke deltar på fritidsaktiviteter, deltar gjerne barn i lavinntektsfamilier sjeldnere i slike aktiviteter. I den videregående skolen uttrykker hver fjerde elev at de ikke er fornøyd med luften i klasserommet og at de ikke har blitt mer fornøyd de siste fire årene. Pedagogisk personell har imidlertid blitt mer fornøyd med inneklimaet. Referansekode i Helserådet : UNG 2012 4 Stikkord: Levekår. Statistisk sentralbyrå. Flere barn utsatt for støy Veitrafikk er den største kilden til støy. Hvert fjerde barn og hver fjerde ungdom er utsatt for veitrafikkstøy over 55 db, som er den anbefalte grensen for støy fra vei. Andelen barn og unge i alderen 0-20 år som utsettes for støy, har økt fra 25 prosent i 1999 til 28 prosent i 2007. Det er flest barn og unge i Oslo og Vestfold som er utsatt for veitrafikkstøy, henholdsvis 35 og 34 prosent. Imidlertid oppfattes ikke støy likt av alle. I alt bor hvert tiende barn i boliger hvor støy oppfattes som et problem. Dette kan være både trafikkstøy, støy fra naboer samt støy fra andre kilder. Barn i familier med lav utdanning bor i større grad i områder med støy enn andre grupper. HVORDAN FINANSIERE OG DRIVE ET INTERKOMMUNALT LOKALMEDISINSK SENTER (LMS)? Vi husker ennå, mange av oss, noen av de modellene som daværende helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hansen viste ved lanseringen av samhandlingsreformen. En av dem var denne: Opprinnelig kalte han de forsterkede interkommunale enheter for diagnostikk og behandling for distriktsmedisinske sentre. Senere er det betegnelsen lokalmedisinsk senter som for det meste har vært benyttet. (Uttrykket distriktsmedisinsk senter synes nå reservert for spesialsthelsetjenestens enheter ute i distriktene, tilsvarende de distriktspsykiatriske sentrene, DPS). Økende andel barn i lavinntektshusholdninger Nesten 8 prosent av barna i alderen 0-17 år bor i husholdninger med vedvarende lavinntekt (målt med EU60), og andelen er svakt økende. Vedvarende lavinntekt beregnes ut fra husholdningens inntekt i tre påfølgende år. Barn som er innvandrere, eller som er barn av innvandrere, er mer utsatt for vedvarende lavinntekt enn andre barn. Oslo har en høyere Nedenstående er en hverdagshistorie fra kommune-norge. Det blir sikkert flere slike i årene som kommer. Kanskje kan andre kommuner/regioner lære noe av både Hallingdal og Nord-Gudbrandsdal. Her må nok kommunene finne frem til gode løsninger selv. For Staten vil trolig avstå fra å komme med for mange konkrete føringer, av respekt for det kommunale sjølstyret. Ål sjukestugu i Hallingdal ble tidlig, i forbindelse med lanseringen av Samhandligsreformen, trukket frem som eksempel på god samhandling. Men hvordan skulle samhandlingen kommunene imellom skje? Og ikke 3
minst: hvordan skulle oppgjøret kommunene i mellom skje? Det har vært lignende diskusjoner i forbindelse med Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter (NGLMS) i Sel kommune. Det synes å ha vært et mønster at vertskommunen for et LMS (f. eks. Ål og Sel kommuner) har vært mest opptatt av å få til et godt fungerende lokalmedisinsk senter. Kanskje også fordi disse kommunene har vært en relativt stor bruker av senteret. Det har ganske sikkert med nærhet til senteret å gjøre. Det har også vært en utfordring å få helseforetakene med som samarbeidspartner i disse sentrene, enten ved at de opptrer som veiledere eller at de samlokaliserer seg med LMS ved å opprette et DMS på samme område. Ordføreren i Nes kommune i Hallingdal ga tidligere dette året uttrykk for misnøye med at samhandling nærmest ble lagt frem som et ultimatum. Det samme gjaldt en kommune som Hemsedal. Nes-ordføreren uttalte: Nes har bygd opp ei teneste som gjer at me kan klare oss sjølv på ein del område. Samstundes er det andre område det vil vere naturleg å samarbeide om. Og videre: Takka vere politikarane i sist periode, er Nes godt rusta til å ta hand om sine plikter i forhold til samhandlingsreforma. Problemet var kostnadsfordelingen av de ti interkommunale sengene som var planlagt ved det lokalmedisinske senteret i tillegg til ti spesialisthelsesenger. Nes-ordføreren reagerte på at helsepolitikerne i nabokommunene hadde beskyldt Nes for å ha en lunken holdning til å delta i spleiselaget om å etablere et lokalmedisinsk senter for Hallingdal. Han sa videre at det var blitt skapt et inntrykk av at lokal tilpasning til samhandlingsreformen var identisk med planene om Hallingdal lokalmedisinske senter. Det stemmer ikkje, sa han. Kommunalminister Liv Signe Navarsete måtte rykke ut (d.v.s. hun tok turen innom på vei hjem til Sogndal) og fikk roet gemyttene. Det oppnådde hun ved å svare på spørsmålet fra avisen Hallingdølen: - Men kommunane er bekymra for kostnadene i eit lokalmedisinsk senter. Kan du love meir pengar? Hun svarte: - Eg kan lova at det kjem meir pengar til kommunane og til helseføretaka på statsbudsjettet for neste år. Vel to uker etter leser vi i samme avis: Samde om sjukesenger. Klart for lokalmedisinsk senter. Det var oppnådd enighet om en ordning som går ut på at kommunene nå bare skal betale for de sengene de bruker i en såkalt intermediær avdeling. Videre skal Ål kommune avklare sin rolle som vertskommune. Et annet spørsmål står fortsatt ubesvart: hvem skal betale for senger som ikke er i bruk? Dette skal avklares senere i forhandlinger med Ål kommune. De øvrige kommunene gleder seg over en finansieringsmodell som gjør at de ikke risikerer noe.. Referansekode i Helserådet : SAM 2012 4 Stikkord: Lokalmedisinsk senter. Distriktsmedisinsk senter. Ål. Sel. Hallingdal sjukestugu. Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter. Enda en historie om den lokale samhandlingen: (Kommunal Rapport 15.3.2012- journalist Tone Holmquist og journalist Jan Inge Krossli) MÅ KJØPE TILBAKE GAVE FOR 48 MILLIONER Staten fikk ASKIM SYKEHUS gratis. Nå trenger kommunene i Indre Østfold lokalene til samhandlingsreformen. Helse Sør-Øst sier ja, men krever 48 millioner kroner. - Jeg fikk sjokk. Dette hadde jeg aldri trodd var mulig, sier Askimordfører Thor Hals (H). I 2002 ble Askim sykehus overført vederlagsfritt fra fylkeskommunen til Staten i forbindelse med sykehusreformen. Askim kommune ga i sin tid tomta og tilhørende sykehusboliger til fylkeskommunen. I dag eier Sunnaas sykehusbygningene som de dels bruker selv og dels leier ut til Helse Østfold og kommunene i Indre Østfold. Sunnaas eies av det regionale helseforetaket Helse Sør-Øst. De krever markedspris når Askim kommune nå ønsker å kjøpe bygningene. Askim-ordføreren løfter saken opp på bordet til helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap). Krever markedspris I forbindelse med samhandlingsreformen vil sju kommuner i Indre Østfold etablere et lokalmedisinsk senter. De er enige om at Askim sykehus er egnede lokaler. Kommunene er beredt til å betale for oppgradering av bygningsmassen, men skal de i tillegg betale for å overta den, står hele det lokalmedisinske senteret i fare. Askim skal være vertskommune, og ordføreren hadde regnet med å kunne overta bygningene vederlagsfritt. Jeg regnet med at de prinsippene som gjaldt ved sykehusreformen i 2002, kunne benyttes når vi nå trenger å få bygningene tilbake. Det er jo staten som har initiert samhandlingsreformen, sier Hals. Men den gang ei. Sunnaas var lenge villig til å selge rimelig, men i februar vedtok styret i Helse Sør-Øst prinsippet om at alle bygg de avhender, skal selges til markedspris. For Askim sykehus tilsvarer det 48 millioner kroner. Også helse- og omsorgsdepartementet legger til grunn at avhending av bygg skal skje til markedsverdi, selv i forbindelse med samhandlingsreformen, opplyser Steinar Frydenlund, direktør for bygg og eiendom i Helse Sør-Øst, til Kommunal rapport. Brev til statsråden - Saken må få en rikspolitisk løsning. Vi må gå til eierne av Helse Sør- Øst, sier Hals. Askim-ordføreren har sendt brev til Strøm-Erichsen, med kopi til Østfoldbenken på Stortinget. Her ber han om at Helse Sør-Østs krav om oppgjør etter markedspris vurderes på nytt. Prinsippene som gjaldt for sykehusreformen, må også benyttes når bygninger overdras til kommunene for å nyttes til lokalmedisinsk senter, skriver Hals. Han ber om et møte med statsråden for å legge fram saken som han mener er prinsipiell og av stor betydning for mange kommuner. Departementet hadde ikke mottatt brevet da vi (Kommunal Rapport red. anm.) kontaktet dem, og ønsker derfor ikke å kommentere saken ennå. Også i Sarpsborg En lignende sak kan være under oppseiling i Sarpsborg. Ordfører Sindre Martinsen-Evje (Ap) har fått en orientering om situasjonen i Askim og en kopi av brevet til statsråden. Det er for tidlig å si om vi havner i samme situasjon som Askim. Vi er midt i forhandlinger med Helse Østfold, sier Martinsen-Evje. Et nytt sykehus skal stå ferdig mellom Sarpsborg og Fredrikstad i 2015-2016. Da ser vi en mulighet til å ta over det gamle sykehusbygget i Sarpsborg sentrum og bruke det til nye oppgaver i samhandlingsreformen. Vi kan blant annet tenke oss å lage et helsehus der og flytte legevakta dit, sier ordføreren. Martinsen-Evje vil ikke kommentere hva han mener er en rimelig pris ettersom de er midt i forhandlingene, men regner ikke med at kommunen kan få bygningen gratis. Men det ville være nyttig med en prinsipiell avklaring fra departementet, siden dette kan angå flere kommuner, sier han. Referansekode i Helserådet : SAM 2012-5 Stikkord: Lokalmedisinsk senter. Askim Sarpsborg. Helse Sør-Øst. Fra Kommunal Rapport 15. mars 2012 journalist Tone Holmquist: ØSTFOLD FÅR LANDETS TREDJE SAMKOMMUNE I 2013 skal Askim og Eidsberg danne en samkommune. Ordførerne håper den vil bane vei for tettere samarbeid i Indre Østfold. - Vi håper vi kan gå i front slik at det blir mer forpliktende samarbeid i Indre Østfold. Vi er også åpne for at flere kan bli med i samarbeidet, sier Høyre-ordførerne Thor Hals og Erik Unaas i henholdsvis Askim og Eidsberg. Formannskapene i de to kommunene har vært på studietur til Innherred samkommune i Nord-Trøndelag og blitt begeistret for samkommunens muligheter. I løpet av besøket forfattet de en tipunkts erklæring som blant 4
annet sider at målet er bedre tjenester og sterkere kompetansemiljøer. En arbeidsgruppe skal nå utarbeide et strategidokument, og formannskapene skal være referansegruppe. De to formannskapene består av sju ulike partier. Erklæringen var enstemmig. Den skal vedtas i kommunestyrene i juni, og i 2013 skal samkommunen være en realitet. Mye felles Askim og Eidsberg er de største kommunene i Indre Østfold med til sammen 30.000 innbyggere. De har hver sin lille by, Askim og Mysen, og felles historie og geografi. De er en del av et regionsamarbeid som består av ti kommuner. Å få naboene med i første omgang, har vært for tungt. Flere av ordførerne i Indre Østfold er ihuga motstandere av sammenslåing og et så tett samarbeid som samkommunen innebærer. Men de holdes orientert om prosessen. Før de to ordførerne holdt pressekonferanse om planene, informerte de sine åtte kolleger om hva som skal skje. De fleste var opptatt av hvordan dette ville påvirke deres kommune. Vi ser at dette kan være et første skritt til sammenslåing for Eidsberg og Askim. Trives vi sammen, og samarbeidet går greit, kan sammenslåing være en naturlig fortsettelse, mener Askim-ordfører Thor Hals. Eidsberg-ordfører Erik Unaas har heller ikke noe imot det, om samarbeidet skulle ende med sammenslåing. Stemte nei før Begge ordførerne har tidligere vært med og stemt ned forslag om samkommune i sine respektive kommunestyrer, men nå er de altså blitt tilhengere av denne modellen som mange kaller et fjerde forvaltningsnivå. Samkommunen er fleksibel. Man kan putte mange felles tjenester inn i den og lage større fagmiljøer. Fungerer det ikke, kan man ta tjenesten ut av samarbeidet igjen, sier Unaas. Ordførerne vil i første omgang flytte administrative støttefunksjoner, kompetansekrevende lovpålagte tjenester og oppgaver innen samfunnsutvikling til samkommunen. De er også åpne for å flytte hele oppvekstsektoren med barnevern, barnehager og skoler inn under den felles hatten. Vi ønsker å ha et mye mer omfattende samarbeid enn samkommunene i Trøndelag, sier Unaas. Navnet på den nye samkommunen er ennå ikke bestemt. Vi har vært så lenge i politikken at vi vet at vi ikke må begynne med navn eller lokalisering av felles administrasjon. Da kan prosessen låse seg, sier Unaas. I Trøndelag har man vært redd for å legge for store og tunge tjenester i samkommunen. Målet her er å beholde de opprinnelige kommunene og unngå sammenslåing. De to samkommunene som allerede finnes, er Midtre Namdal som består av Overhalla, Fosnes, Namsos og Namdalseid pluss Flatanger på barnevern, og Innherred med Levanger og Verdal komuner. VERDENS AKTIVITETSDAG IDÉDUGNAD PÅ FACE- BOOK Helsedirektoratet oppfordrer fylker og kommuner og frivillige organisasjoner til å markere Verdens aktivitetsdag 10. mai, med utgangspunkt i årets tema. En halvtime om dagen Årets tema er 30 minutter på din måte. Et slikt budskap vil være med på å bygge ned en elitetanke i forhold til fysisk aktivitet og styrke signalet om at det er mange måter å være aktiv på. På sikt er målet å bidra til en utjevning av sosiale ulikheter i helse. De nasjonale anbefalingene for fysisk aktivitet Vi oppfordrer dere til å gjøre ansatte og brukere kjent med Helsemyndighetenes nasjonale anbefalinger for fysisk aktivitet, for voksne en halvtime om dagen. Vårt mål er å skape engasjement blant folk, og vekke oppmerksomhet rundt anbefalingene. Vi ønsker sammen med dere å etterlate inntrykk om at man kan få til å være aktiv 30 minutter om dagen, og at man kan være fysisk aktiv på den måten som passer en best. Facebook-stafett på Verdens aktivitetsdag Eksempler på fysisk aktivitet i hverdagen kan være å gå, sykle, jobbe i hagen eller løpe. En halv time for voksne er alt som skal til for å få de gode helsegevinstene, forebygge sykdom og leve et friskere og lengre liv. Helsedirektoratet oppfordrer alle brukere på Facebook til å komme med innspill til hva man kan bruke 30 minutter fysisk aktivitet på i løpet av en dag. Kampanjen på Facebook vil være årets kampanje for Verdens Aktivitetsdag, med et mål om å spre ut de nasjonale anbefalingene for fysisk aktivitet. Siden heter Den gode halvtimen, men overrasker innimellom med nytt navn, som Den vårlige halvtimen eller Den gyldne halvtimen. Følg med på nye oppdateringer! Helsedirektoratet vil oppfordre egne ansatte til å legge ut nyttige tips på Facebook om hvordan man kan bruke halvtimen på fysisk aktivitet. Vi oppfordrer dere til å gjøre det samme. Vi ønsker også å snakke med og dele kunnskap fra andre kvalitetssikrede aktører. http://www.facebook.com/pages/den-gyldne-halvtimen/ 332692943449270 Kontaktperson for Verdens aktivitetsdag: Fatima Elkadi, Fatima.elkadi@helsedir.no, tlf. 24 16 33 63. Stortinget skal nå lovfeste samkommunen, som hittil har vært et forsøk. SAMKOMMUNE - Har et geografisk nedslagsfelt som dekker minst to kommuner - Har et politisk styringsorgan valgt av og blant kommunestyrene - Har beslutningsmyndighet over egne oppgaver - Har selvstendig økonomi og er indirekte finansiert - Er en egen juridisk enhet med ubegrenset deltakeransvar - Har egen administrasjon og fagavdelinger Referansekode i Helserrådete : FYS 2012 4 Stikkord: Verdens aktivitetsdag. Referansekode i Helserådet : SAM 2012-6 Stikkord: Samkommune. Askim. Eidsberg. 5
Nytt fra www.fhi.no Ny studie Er bly i viltkjøtt en helserisiko? Publisert 11.04.2012, oppdatert: 11.04.2012, 15:35 Vilt skutt med blyammunisjon har av og til vist seg å inneholde høyere nivåer av bly enn ønskelig. Man vet ikke om det er helsefarlig. Derfor har Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) gitt Nasjonalt folkehelseinstitutt i oppdrag å undersøke om inntak av viltkjøtt har sammenheng med blynivåene i blodet. 200 frivillige jegere og deres familier kan gi svaret. Undersøkelsen blir gjennomført i samarbeid med Norges Jeger og Fiskerforbund og lokale jaktlagsansvarlige som videresender invitasjoner til sine lokale jegere. Prosjektet skal gjennomføres denne våren. Deltakelse innebærer at jegerne må fylle ut et fire-siders spørreskjema og i tillegg avgi en blodprøve til sin fastlege. På bakgrunn av resultatene håper man å kunne gi klare råd om inntak av viltkjøtt innen høstjakten 2012. Hvilke spørsmål ønsker vi å få besvart? Kjøtt fra vilt er en svært verdifull matvare i kostholdet. Mange familier spiser mye viltkjøtt. Målet er å avdekke om det er sammenheng mellom konsum av kjøtt fra hjortevilt og blykonsentrasjonen i blodet fra jegerne og eventuelt deres familier. Vi vil vite: Hvor ofte spises hjortevilt i grupper av befolkningen med høyt konsum? Kan høyt konsum av hjortevilt føre til et så høyt inntak av bly at det utgjør en helserisiko? Hvorfor er vi bekymret for bly? Bly er et giftig tungmetall som i høye konsentrasjoner kan gi nerveskader. Den viktigste kilden for bly er maten, men eksponering kan også forekomme fra andre kilder som f.eks. luftforurensning. Bruken av bly i bensin har helt opphørt, noe som har redusert betydningen av denne eksponeringskilden. Bly lagres i skjelettet vårt og står i likevekt med konsentrasjonene i blodet. Blyinnholdet i blod er derfor en god indikator på blyeksponering. Vi har relativt lite kunnskap om de generelle nivåene av bly i blod hos personer i Norge. De kunnskapene vi har så langt sannsynliggjør imidlertid at risiko for helseskader fra bly i den norske befolkningen er relativt liten. De mest utsatte gruppene er fostre og små barn. Anonymitet - Opplysningene som jegerne gir oss vil ikke bli benyttet til andre formål og de vil selvsagt bli behandlet konfidensielt. Det vil ikke være mulig å identifisere enkeltpersoner under bearbeiding av resultatene eller i sluttrapporten, sier prosjektleder Helle Margrete Meltzer som håper på stor oppslutning blant de inviterte. I denne omgang blir først og fremst jegere fra kommunene Bindal i Nordland, Stor-Elvdal i Hedmark, Aurskog Høland i Akershus, Tingvoll i Møre og Romsdal og Bygland i Aust-Agder invitert. URL til denne artikkelen: http://www.fhi.no/artikler?id=96841 Relaterte lenker (se: www.fhi.no) Norges Jeger- og fiskerforbund: Folkehelsa sjekker jegerhelsa Referansekode i Helserådet : ERN 2012 6 Stikkord: Bly. Folkehelseprofilar for fylka publiserte Publisert 12.04.2012, oppdatert: 12.04.2012, 17:27 Stikkord: Helseovervåking, Helseprofil I dag publiserer Folkehelseinstituttet folkehelseprofilar for alle fylka. - På same måte som for kommunane presenterer folkehelseprofilane for fylka viktige folkehelseutfordringar, men no på fylkesnivå, seier avdelingsdirektør Else-Karin Grøholt ved Folkehelseinstituttet. For at du enkelt skal kunne samanlikne folkehelseprofilen for fylket med kommunen sin folkehelseprofil, er profilane bygde opp på same måte. Gå til nedlastingssida og finn folkehelseprofil for ditt fylke og din kommune På side 2 og 3 i profilane vil du sjå at diagramma tar opp dei same emna som i nokre forskjellar: Kolonnane for kommuneverdiar inneheld ikkje tal. I barometerfiguren (sjå figurutsnittet nedanfor) har symbolet som markerer verdien for fylket, fått grøn, raud, gul eller kvit farge. Fargane signaliserer statistisk signifikans på tilsvarande måte som i kommunebarometeret: Grøn og raud verdi betyr at fylket ligger betre eller dårlegare an enn landsnivået. Gul verdi betyr at det er usikkert om fylket ligg betre eller dårlegare an enn resten av landet. Kvit betyr at verdien ikkje er relevant for testing av statistisk signifikans. Dei horisontale grå stripene viser variasjonen for kommunane i fylket, og den loddrette streken viser landsnivået. Dette oppsettet er identisk med folkehelseprofilane for kommunane. Tal for fylket er testa mot tal for landet Også i folkehelseprofilane for kommunane finn du tal for fylket. Forskjellen er at tala i fylkesprofilane er testa mot verdiar for landet. Dette går fram av teksten side 1 og av tekst og diagram side 2 og 3. Vidare gjeld dette folkehelsebarometeret med dei grøne, raude og gule symbola på side 4. To statistikkbankar bruk begge! Datagrunnlaget for fylkes- og kommuneprofilane er henta frå Kommunehelsa statistikkbank. Gå til Kommunehelsa statistikkbank (se: www.fhi.no) Statistikken i Kommunehelsa statistikkbank er lagt til rette slik at også små kommunar skal finne tal. For eksempel blir mange statistikkemne presenterte med eit såkalla glidande gjennomsnitt for tre, fem eller ti år, og små tal er ikkje tekne med på grunn av omsyn til personvernet. Denne tilrettelegginga vil også påverke data i fylka sine folkehelseprofilar. Dersom du ønskjer meir statistikk for fylket ditt, kan du bruke Norgeshelsa statistikkbank på norgeshelsa.no Gå til Norgeshelsa statistikkbank (se: www.fhi.no) Fordi statistikken i Norgeshelsa statistikkbank berre blir vist på landsog fylkesnivå, blir talgrunnlaget høgare. Dermed kan statistikken presenterast utan større tilpassingar. For eksempel er det ikkje nødvendig å slå saman tal for fleire år til glidande gjennomsnitt. I Norgeshelsa finn 6
du derfor som regel tal for eit og eit år, og du kan finne tal for begge kjønn og i fleire aldersgrupper enn det som er mogleg i Kommunehelsa statistikkbank. I Norgeshelsa statistikkbank finn du statistikk på cirka 80 emne. Cirka 20 av desse handlar om sosiale helseforskjellar. URL til denne artikkelen: http://www.fhi.no/artikler?id=96475 Referansekode i Helserådet : HST 2012 4 Stikkord: Helseprofiler. Fylkesstatistikk. Trygg antibiotikabruk i svangerskapet Publisert 19.04.2012, oppdatert: 19.04.2012, 14:40 Forskere ved Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo har studert bruk av antibiotika i svangerskapet blant over 180 000 gravide kvinner. I studien viser forskerne blant annet at gravide kvinner som har hentet ut resept på erytromycin ikke har en økt risiko for å få barn med medfødte misdannelser. Studien tar utgangspunkt i opplysninger om antibiotikauttak fra Reseptregisteret og opplysninger om svangerskapsutfall fra Medisinsk fødselsregister i perioden 2004 til 2008. Totalt hadde over 1700 kvinner brukt erytromycin i første trimester. Forskerne fant blant annet at de som hadde hentet ut resept på antibiotika med virkestoffet erytromycin i første trimester, ikke hadde noen økt risiko for hjertemisdannelser sammenlignet med kvinner som ikke hadde brukt per orale antibiotika i samme periode. - Dette er funn som er i tråd med tidligere studier fra Europa og Nord- Amerika, med unntak av en svensk studie fra 2005, sier Hedvig Nordeng, en av forskerne bak studien. Hennes medarbeidere er lege og post-doc forsker Maria Romøren og professor Morten Lindbaek ved Avdeling for allmennmedisin, Universitetet i Oslo. - Den svenske studien baserer seg også på opplysninger fra det nasjonale Medisinske fødselsregisteret, men de fant en økt risiko for hjertefeil etter bruk av erytromycin i svangerskapet. Studien fra Sverige førte til at vi ville undersøke dette i Norge, sier hun. Klinisk sett er denne studien viktig fordi antibiotika-gruppen erytromycin tilhører, de såkalte makrolidene, er førstevalget ved f.eks. klamydiainfeksjoner og mykoplasma lungebetennelse. Verdens helseorganisasjon (WHO), myndigheter i Nord-Amerika og flere europeiske land anser disse antibiotika som trygge for gravide. Studien vår vil bidra i debatten i Norge om hva som er trygg antibiotika-bruk i svangerskapet, sier Nordeng. Referanse Romøren M, Lindbaek M, Nordeng H. Pregnancy outcome after gestational exposure to erythromycin-a population-based register study from Norway. Br J Clin Pharmacol. 2012 Mar 30. doi: 10.1111/j.1365-2125.2012.04286.x. [Epub ahead of print] Referansekode i Helserådet : SEX 2012 15 Stikkord: Antibiotika. Erytromycin. Smitteverndagene 2012, Oslo 7. og 8.juni Påmelding og foreløpig program Publisert 18.04.2012, oppdatert: 19.04.2012, 11:42 Vi minner om årets Smitteverndager som arrangeres på Thon Hotel Vika Atrium (Munkedamsveien 45 ved Aker Brygge) 7. og 8. juni 2012, med start torsdag kl. 10.00 og avslutning fredag kl. 15.00. Det foreligger nå et foreløpig program. Man kan fortsatt melde seg på konferansen. Smitteverndagene er primært beregnet for smittevernansvarlig lege i kommunen og andre som arbeider med smittevern i kommunene. Andre interesserte er velkomne til å melde seg på. Konferansen søkes godkjent som emnekurs for videre- og etterutdanning for spesialitetene allmennmedisin og samfunns medisin og for merittering til klinisk spesialist i sykepleie/ spesialsykepleie. Endelig program vil bli lagt ut på våre nettsider i løpet av kort tid. Foreløpig program: Meningokokksykdom - epidemiologi, meningokokksykdom blant russ i Bærum, vaksineråd til helsepersonell og erfaringer med nye tiltak i nærmiljøet. Kroniske hepatitter - oppdatering på nye behandlingstilbud og resultater fra Helseundersøkelsen i Oslo, erfaringer fra hepatitt C arbeid i Norrbotten, Sverige Skadedyr- erfaringer fra skabbutbrudd i helseinstitusjon, hodelus - forekomst og resistens, TBE prevalens og nye vaksineanbefalinger Helseregistre presentasjon av VESUV og resultater fra MSIS brukerundersøkelse Resistens - mycoplasma pneumonia og antibiotikabruk, antibiotika bruk i primærhelsetjenesten -forventningsprogrammet Vaksine - utviklingstrekk i verden, rotavirusvaksinasjon Hiv - epidemiologi, presentasjon av norske resultater fra internettundersøkelsen blant menn som har sex med menn, nye tiltak forebyggende tiltak mot hiv. Deltakerne må selv ordne med evt. overnatting. Det er reservert et antall rom (som holdes av til 7. mai) på Thon Hotel Vika Atrium i forbindelse med konferansen. Dersom man ønsker å benytte seg av tilbudet kan man reservere rom ved å sende e-post til vika.booking@thonhotels.no. Oppgi i så fall referansenr: 070612FOLK. Kursavgiften på 1 550 kroner inkluderer lunsj begge dager. Du melder deg på konferansen ved å utfylle skjema som finnes på weben. Påmelding til smitteverndagene 2012 (se: www.fhi.no) Unntaksvis kan man også send en e-post med påmelding til msis@fhi.no. Husk da å oppgi full arbeidsgiveradresse og tittel. Påmeldingsfristen er 14. mai og fra denne dato anser vi påmeldingen som bindende og påmeldte vil bli fakturert da vi er økonomisk forpliktet overfor konferansehotellet. Referansekode i Helserådet : TSS 2012 43 Stikkord: Smitteverndager Gonoré og syfilis i Norge 2011 Publisert 18.04.2012, oppdatert: 20.04.2012, 12:41 Stikkord: Gonoré, Seksuelt overførbare sykdommer, Syfilis Antall meldte tilfeller av gonoré gikk noe ned i 2011, i hovedsak relatert til nedgang blant menn som har sex med menn (MSM). Syfilis fortsetter å øke blant MSM og det ble i 2011 påvist flere tilfeller av sykdommen enn noe år siden den nåværende overvåkingen startet i 1993. Blant heteroseksuelle er forekomsten av gonoré og syfilis relativt lav og lite endret fra tidligere år. Folkehelseinstituttet overvåker gonoré- og syfilissituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Gonoré I 2011 ble det diagnostisert 368 gonorétilfeller i Norge mot 411 tilfeller i 2010. Etter en kraftig økning av meldte gonorétilfeller blant menn som har sex med menn (MSM) i 2010 har antall meldte tilfeller i denne gruppen gått noe ned i 2011. Også blant heteroseksuelt smittede menn har antall meldte tilfeller gått noe ned i 2011 mens for heteroseksuelt smit- 7
tede kvinner har antall meldte tilfeller økt i forhold til 2010 (fig 1). Økningen blant menn som har sex med menn de siste årene skyldes i stor grad økt bruk av PCR i gonorédiagnostikken. Av de 368 tilfellene var det 314 menn og 54 kvinner. Av mennene var 176 smittet homoseksuelt, 137 var smittet heteroseksuelt og for én mann var seksuell praksis ukjent. Alle de 54 kvinnene var smittet heteroseksuelt. Nedgangen av gonoré i 2011 ses i hovedsak i Oslo (tab 1). Av de 368 gonorésmittede i 2011 var 267 (73 %) født i Norge og 55 % var bosatt i Oslo (tab 1). Figur 1. Antall tilfeller av gonoré meldt MSIS 1993-2011 etter diagnoseår, smittemåte og kjønn bosatt i Oslo der det i 2011 ble påvist 133 tilfeller mot 169 i 2010. Den kraftige økningen av gonoré blant MSM i Osloområdet siden 2009 skyldes i stor grad at Olafiaklinikken og Brynsenglegene i Oslo i samarbeid med Fürst medisinsk laboratorium, har tatt mange hals- og anusprøver hos asymptomatiske MSM til PCR-undersøkelse på gonokokker. PCRundersøkelse anses å ha en høyere sensitivitet enn dyrkning på prøver fra hals og anus. Av de 176 gonorétilfellene meldt blant MSM i 2011 var 118 tilfeller påvist med PCR mot 151 PCR positive prøver i 2010. Både i 2011 og 2010 hadde de fleste PCR-positive asymtomatisk infeksjon i hals eller anus. Mange av disse pasientene ville trolig tidligere forblitt udiagnostiserte. Økning eller nedgang i antall PCR-påviste infeksjoner blant MSM representerer derfor ikke nødvendigvis en tilsvarende stor endring i insidens. Av de 176 MSM meldt i 2011 var 107 (61 %) smittet i Oslo, 20 var smittet andre steder i Norge (hvorav sju i Trondheim, tre i Bergen og tre i Stavanger). Av de 49 smittet i utlandet var 15 smittet i Tyskland (hovedsakelig i Berlin), 11 i Spania, fem i Sverige og tre i Thailand. 130 (74 %) av tilfellene meldt i 2011 oppgir at de ble smittet av en tilfeldig partner, 28 av fast partner og for 18 var relasjonen til partneren annen/ukjent. Median alder for de 176 diagnostisert i 2011 var 31 år (18-65), uforandret fra 2010. En betydelig andel av MSM som diagnostiseres med gonoré er kjent hivpositive fra tidligere (30 av 176 tilfeller i 2011). - Antibiotikaresistens Tabell 1. Antall tilfeller av gonoré meldt MSIS i 2004-2011 etter diagnoseår og bostedsfylke. På grunn av økt bruk av PCR i gonokkkdiagnostikken er andelen meldte gonorétilfeller der det er utført resistensundersøkelse gått kraftig ned de to siste årene og var i 2011 nede i 49 % (50 % i 2010). Av de 180 tilfellene meldt i 2011 hvor det forligger resistensbestemmelse hadde 118 (66 %) av pasientene infeksjon med resistente gono kokker. Av disse hadde åtte beta-laktamaseproduserende gonokokker, 65 hadde kinolon resi stente gonokokker og 45 hadde gonokokker med begge resistens former. Av de 118 pasientene var 45 smittet i Norge, mens hyppigste smittested for de som var smittet i utlandet var Asia, med 39 tilfeller. (Om behandling se kommentaren under). Syfilis Ved overvåkingen av syfilis ønsker man primært å følge insidensen av nysmittet syfilis, og det er derfor bare primær, sekundær og tidlig latent syfilis (dvs. tilfeller som er smittet innenfor det siste året) som inkluderes i MSIS. I tillegg påvises hvert år flere hundre antistoffpositive prøver, oftest hos nyankomne innvandrere, der smitten som regel ligger mange år tilbake og hvor det ofte ikke er mulig å skille mellom tidligere gjennomgått syfilis eller ikke-veneriske treponematoser. Utfordringen er å avgjøre om pasienten skal behandles. I alle tilfeller med påvist positiv syfilisserologi der legen har mottatt MSIS-meldingskjema fra laboratoriet anmoder vi legene om å sende inn meldeskjemaet eller kontakte MSIS slik at man unngår unødvendig purring. - Heteroseksuell smitte Både blant heteroseksuelle menn og kvinner har forekomsten av gonoré holdt seg relativt stabil de senere årene. Av 137 heteroseksuelt smittede menn var 69 (50 %) smittet i utlandet. Thailand og Filippinene er fortsatt de hyppigste smittestedene i utlandet for menn med 44 tilfeller i 2011. Av 66 menn smittet i Norge var 31 smittet i Oslo. De øvrige tilfellene var spredt på 29 kommuner over hele landet. Av de 54 kvinnene oppgir 40 (74 %) at de ble smittet i Norge, hvorav 14 i Oslo, fem i Bergen og tre i Tromsø. De 14 kvinnene smittet i utlandet var hovedsaklig smittet i Europa. Av mennene oppgir 97 (71 %) at de ble smittet av en tilfeldig partner (hvorav 13 ved kjøp av seksuelle tjenester i utlandet og tre ved kjøp av seksuelle tjenester i Norge), mens 56 % av kvinnene oppgir tilfeldig partner som smittekilde. Median alder for de 137 heteroseksuelt smittede mennene var 32 år (18-73 år) og for de 54 kvinnene 26 år (18 72 år). MSIS fikk i 2011 meldt 130 tilfeller av primær, sekundær eller tidlig latent syfilis, mot 118 tilfeller i 2010. Blant MSM fortsetter syfilis å øke mens blant heteroseksuelt smittede er situasjonen nær uforandret fra 2010 (fig 2). De 130 tilfellene fordeler seg på 123 menn og sju kvinner. 58 % av tilfellene meldt i 2011 kommer fra Oslo (tab 2). Figur 2. Antall tilfeller av primær, sekundær og tidlig latent syfilis meldt MSIS 1993-2011 etter diagnoseår og smittemåte. - Homoseksuell smitte I 2011 ble det meldt 176 tilfeller av gonoré blant menn smittet av andre menn mot 215 tilfeller i 2010. Nedgangen ses i hovedsak blant MSM 8
Tabell 2. Antall tilfeller av syfilis meldt MSIS i 2004-2011 etter diagnoseår og bostedsfylke ubeskyttet sex mellom påviste hivpositive og hivnegative. Hivpositive vil vanligvis være under tett medisinsk oppfølging og bli screenet regelmessig for andre seksuelt overførbare infeksjoner. Det er derfor usannsynlig at hiv-positive MSM i så stor grad ville bli smittet av f.eks. syfilis bare ved å ha ubeskyttet sex med andre hivpositive MSM. At omfanget av ubeskyttet sex blant MSM er betydelig bekreftes også i resultatene fra den norske delen av en internettbasert europeisk studie (EMIS) som ble publisert i mars 2012 (se lenke nedenfor). Data fra MSIS viser at syfilis-, gonoré- og hivsituasjonen blant MSM i Oslo har klare likhetstrekk ved at smitten i stor grad skjer på de samme arenaer for tilfeldig sex. Den epidemiologiske situasjonen for alle de tre seksuelt overførbare sykdommene blant MSM viser viktigheten av å bruke kondom både ved anal- og oralsex med tilfeldig partner. Atferdsendring med konsekvent bruk av kondom ved tilfeldig sex er avgjørende for å få ned insidensen av disse sykdommene blant MSM. Seksuelt aktive menn som har sex med menn bør jevnlig tilbys undersøkelse og evt. behandling for seksuelt overførbare infeksjoner. Det er viktig at personer som diagnostiseres med gonoré eller syfilis får en tilfredsstillende smittevernrådgiving. Dette er spesielt viktig for hivpositive. Som alltid skal det utføres smitteoppsporing rundt hvert tilfelle av gonoré og syfilis. Dette er like viktig både for homo- og heteroseksuelle. - Heteroseksuell smitte - Homoseksuell smitte Oslo dominerer fortsatt som smittested for syfilis, men som ved hivinfeksjon er det en tendens til at det nå også skjer mer smitte blant MSM ellers i Norge. Av de 109 tilfellene med homoseksuell smitte i 2011 var 64 personer smittet i Oslo (uforandret fra 2010), 20 var smittet andre steder i Norge (hvorav tre i Bergen og tre i Kristiansand) og 23 var smittet i utlandet, de fleste i andre europeiske land. For to tilfeller var smittestedet ukjent. I 2009 ble det bare registrert tre tilfeller smittet i Norge utenfor Oslo. Av de 109 tilfellene meldt i 2011 var 82 (75 %) født i Norge. Medianalderen for de homoseksuelt smittede var 38 år (20-62) mot medianalder 34 år for tilfellene meldt i 2010. I 2011 oppga 80 (75 %) av MSM som ble diagnostisert med syfilis at de ble smittet av en tilfeldig partner, 21 av fast partner og for seks tilfeller var relasjonen til smittekontakten ukjent. Som tidligere år er en betydelig andel av de MSM som diagnostiseres med syfilis kjent hivpositive fra tidligere (48 av 109 tilfeller i 2011). - Heteroseksuell smitte Av de 21 heteroseksuelt syfilissmittede i 2011 (mot 23 tilfeller i 2010), var det 14 menn og sju kvinner, hvorav 11 var av norsk herkomst. Av de 21 tilfellene ble 10 smittet i Norge, (hvorav åtte i Oslo), mens 11 ble smittet i 10 ulike land i utlandet. Medianalder for de 14 mennene var 39 år (27-62) og for de sju kvinnene 25 år (22-40). Kommentar - Homoseksuell smitte Forekomsten av gonoré og syfilis blant menn som har sex med menn er fortsatt høy og disse sykdommene forkommer nå hyppigst i denne gruppen. Også forekomsten av hivinfeksjon holder seg på et høyt nivå i denne gruppen (se lenke nedenfor). De fleste MSM smittes av disse sykdommene ved tilfeldig sex i Oslo, men det er en tendens til at flere MSM nå smittes i det øvrige Norge, særlig i større byer som Bergen, Trondheim og Stavanger. Nedgangen av gonoré blant MSM var ikke uventet etter utstrakt testing i gruppen i 2011 og behandling av mange smittede. Det gjenstår imidlertid å se om denne nedgangen holder seg over tid eller om smittepresset i gruppen nå er så stort at insidensen igjen vil øke fremover. Som tidligere år er mange MSM som diagnostiseres med syfilis og gonoré kjent hivpositive fra tidligere. Også i en rekke andre vestlige land rapporteres det om utbrudd av syfilis blant hivpositive MSM. Det er vel kjent at mange hivpositive har ubeskyttet sex med andre hivpositive (såkalt serosortering). Den høye forekomsten av gonoré og syfilis blant hivpositive MSM er likevel en indikasjon på at det også foregår mye Selv om antall meldte tilfeller av gonoré har økt noe blant heteroseksuelle det siste året, holder det seg fortsatt på et lavt nivå. Flertallet av mennene er som tidligere smittet ved utenlandsreise, spesielt i Sørøst- Asia, mens kvinnene først og fremst smittes i Norge. I motsetning til gonoré er det sjeldent at heteroseksuelle diagnostiseres med syfilis i Norge. - Diagnostikk av gonoré Flere medisinsk-mikrobiologiske laboratorier i Norge påviser nå gonokokker med nukleinsyreamplifiseringstester (PCR). Disse testene har høy sensitivitet, men spesifisiteten kan være lav avhengig av type PCRmetodikk som anvendes. Disse testene bør derfor brukes med varsomhet blant heteroseksuelle med lav prevalens da risikoen for falskt positive funn kan være betydelig (lav prediktiv verdi). I tillegg gir bruk av PCR ingen mulighet for å utføre resistensundersøkelse, noe som fortsatt ansees som svært viktig på grunn av gonokokkenes utstrakte evne til å utvikle antibiotikaresistens. Ved gonoré bør det derfor alltid tas dyrking for resistens bestemmelse. PCR kan ha et fortrinn ved påvisning av gonokokker i hals og anus da dyrkning fra disse lokalisasjoner ofte kan ha dårlig sensitivitet. - Resistensforhold og behandling av gonoré Gonokokkenes uttalt evne til å utvikle resistens og nye diagnostiske muligheter gjør at diagnostikk og behandling av gonoré byr på stadig større utfordringer. Dette gjelder særlig i allmennpraksis der man relativt sjeldent vil få pasienter med sykdommen og dermed begrenset erfaring med å følge opp disse pasientene. Henvisning til spesialist kan derfor ofte være et godt alternativ, men må avveies mot behovet for å sikre rask behandling og oppfølging. Nye retningslinjer for gonorébehandling er utarbeidet i et samarbeid mellom Helsedirektoratet, Antibiotikasenteret for primærmedisin og Folkehelseinstituttet og vil etter høring forhåpentligvis foreligge før sommeren. Som i de fleste europeiske land vil da et tredjegenerasjons kefalosporin (i praksis ceftriaksoninjeksjon) bli anbefalt som standardbehandling. Inntil disse nye retningslinjene foreligger behandles gonoré som om det foreligger kinolonresistens og man behandler primært med ceftriakson 500 mg satt intramuskulært (se lenke nedenfor). URL til denne artikkelen: http://www.fhi.no/artikler?id=97000 Relaterte sider (se: www.fhi.no) Smittevernboka - Gonoré Hivsituasjonen i Norge i 2011 Smittevernboka - Syfilis 9
Relaterte publikasjoner (se: www.fhi.no) 10 Rapport fra EMIS 2010 - Europeisk menn som har sex med menn internettundersøkelse: Norske resultater Referansekode i Helserådet : TSS 2012 44 Stikkord: Gonoré. Syfilis. Forebygge mer for å behandle mindre Publisert 20.04.2012, oppdatert: 20.04.2012, 11:29 Stikkord: Helseprofil, Overvekt, Norgeshelsa, Helse i befolkningen, Fysisk aktivitet Med den nye Folkehelseloven har kommunene i større grad enn tidligere fått ansvar for å etablere gode helsetilbud til alle sine innbyggere. Det er fortsatt et stort potensial i å forebygge sykdom og for tidlig død. Nå skal vi tenke helse i alt vi gjør, og forebygge fremfor bare å reparere. Bedre forebygging vil på sikt gi flere leveår med god helse og økt livskvalitet i befolkningen, sa helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i forbindelse med at Folkehelseloven trådte i kraft 1. januar 2012. Forplikter kommunene til å prioritere helse Folkehelseloven tar sikte på å forebygge sykdom og utjevne sosiale ulikheter i helse. Den nye loven gir kommunene et stort ansvar for forebyggende og helsefremmende arbeid. Kommunene er nå lovpålagt å kartlegge helsetilstanden hos innbyggerne og undersøke hvilke helseutfordringer som finnes i den gjeldende kommunen, og tilrettelegge helsetilbud deretter. Folkehelseinstituttet tilbyr folkehelseprofilene som er utformet for å hjelpe lokale myndigheter til å skaffe seg en slik oversikt. Profilene skal være et bidrag på veien til kommunale planer for bedre folkehelse. Tilbudet fra kommunene skal være helhetlig og sørge for gode forebyggingstiltak, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, samt god behandling og oppfølging av pasientene. Alle sektorer skal bidra i det helsefremmende arbeidet helse skal ha første prioritet. Fysisk aktivitet er en viktig nøkkel Et sentralt virkemiddel i det sykdomsforebyggende arbeidet er fysisk aktivitet. Forskning viser at fysisk aktivitet kan forebygge en rekke folkesykdommer som bl.a. overvekt og fedme, hjerte- og karsykdommer, type 2 diabetes, psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser. Effekten av fysisk aktivitet i forhold til helse er godt dokumentert, men kun 20 % av den voksne befolkningen i Norge tilfredsstiller i dag anbefalingen om 30 minutter moderat fysisk aktivitet daglig. Samkjøring og samarbeid Konkrete tiltak må settes i gang på flere samfunnsområder. Både på skolen, på arbeidsplassen og i nærmiljøet. Virkemidler som pris på treningstilbud, tilgjengelighet og motivasjon vil være effektive for å redusere barrierene folk har mot å være fysisk aktive. Det nye lovverket legger vekt på at det skal være tett samarbeid mellom de ulike aktørene; kommuner, sykehus, frisklivssentraler og frivillige organisasjoner. Brukerne skal oppleve de ulike tjenestene og tilbudene som oversiktlige og samkjørte, og viktigheten av blant annet fysisk aktivitet må derfor presiseres i alle ledd. Å få folk til selv å ta ansvar for egen helse og livssituasjon er et mål. Derfor er det viktig at det er gode tilbud til de forskjellige målgrupper der hvor folk bor. Samfunnet må legge til rette for å gjøre det enkelt for befolkningen å velge riktig, slik at de får god helse. Forebygging av sykdom lønner seg på alle måter, både for den enkelte og for samfunnet, og fysisk aktivitet er et helt sentralt virkemiddel i dette arbeidet. Et aktuelt seminar 24. april (omtales ikke videre her, men se Helserådet nr. 6/12) URL til denne artikkelen: http://www.fhi.no/artikler?id=97045 Relaterte sider (se: www.fhi.no) Fysisk aktivitet - faktaark Overvekt og fed me hos voksne - faktaark Relaterte lenker (se: www.fhi.no) Folkehelseloven Fysisk aktivitet blant voksne og eldre i Norge. Resultater fra en kartlegging i 2008 og 2009 Handlingsplan for fysisk aktivitet Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011 2015) Samhandlingsreformen Referansekode i Helserådet : FYS 2012 5 Stikkord: Folkehelseloven. Samhandlingsreformen. Overvekt. Parforholdet viktigst for psykisk helse Publisert 20.04.2012, oppdatert: 20.04.2012, 11:49 Stikkord: Psykisk helse Hvilken betydning har parforholdet for egen og partnerens psykiske helse? Data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) tyder på at lav tilfredshet i parforholdet er en særlig viktig risikofaktor for angst og depresjon hos både kvinner og menn. Undersøkelsen tyder også på at et godt parforhold virker som en buffer mot belastninger som kroppslig sykdom, arbeidsløshet og lav inntekt. Forfatterne benyttet data fra 62,956 gravide kvinner og deres partnere i MoBa til å undersøke risikofaktorer for angst og depresjon. Om lag halvparten var gift, og de øvrige i all hovedsak samboende. Lav tilfredshet i parforholdet var den viktigste risikofaktoren for angst og depresjon. Andre viktige risikofaktorer var fysisk sykdom, arbeidsløshet og at kvinnen var førstegangsfødende. Risikofaktorene var stort sett de samme for menn og kvinner. Arbeidsløshet var særlig negativt for menn. For kvinner hadde arbeidsledighet og lav selvfølelse hos den mannlige partneren negativ effekt på psykisk helse. Personer som har et godt parforhold, er bedre rustet enn personer i et dårlig parforhold til å takle belastning på andre områder uten å bli engstelige og deprimerte. Ved hjelp av egenrapportering fra begge partnerne, kunne forskerne også undersøke hvordan den ene partnerens opplevelse av parforholdet spilte inn på den andre partnerens psykiske helse. Resultatene viser at selv om du er misfornøyd med ditt eget parforhold, vil du likevel være i stand til å takle mer belastning på andre områder dersom partneren din er fornøyd med forholdet. Få andre studier undersøker risikofaktorer for angst og depresjon hos menn i denne spesielle livsfasen. Sammenliknet med tidligere forskning på dette området, har denne studien undersøkt relativt mange risikofaktorer samtidig. Størrelsen på utvalget er unikt, og resultatene gir forholdsvis sikker informasjon om hvor stor effekt de ulike faktorene har i forhold til hverandre. Artikkelen er publisert i: BMC Public Health 2012, 12: 66 Lenke til artikkelen: The buffering effect of relationship satisfaction on emotional distress in couples (se: www.fhi.no) Referansekode i Helserådet : PSY 2012-2 Stikkord: Parforhold.
Ny rapport Helsebelastning som skyldes veitrafikkstøy i Norge Publisert 18.04.2012, oppdatert: 19.04.2012, 09:43 Stikkord: Høyt blodtrykk (Se blodtrykk), Søvn, Støy, Hjerteinfarkt Mellom tre og seks prosent av nordmenn opplever sterk støyplage og to til tre prosent opplever sterk grad av søvnforstyrrelser som følge av veitrafikkstøy. Hele 1,5 millioner har trafikkstøy som overstiger anbefalingene utenfor sin egen bolig. Sterk støyplage og søvnforstyrrelser er estimert til å bidra årlig med henholdsvis 4500 og 10000 tapte friske leveår. Dette kommer fram i en ny rapport fra Folkehelseinstituttet. I denne rapporten er det gjennomført beregninger av helsebelastning som forårsakes av sterk støyplage, sterk grad av søvnforstyrrelser, samt hjerte-karsykdom som kan tilskrives vegtrafikkstøy i Norge. Grunnlaget for beregningene er vitenskapelig basert kunnskap om sammenhenger mellom støy fra veitrafikk og de ulike negative virkningene på trivsel og helse. Søvnforstyrrelser er den største helseplagen grunnet trafikkstøy. Utilstrekkelig søvn er forbundet med søvnighet, nedsatt sinnsstemning, redusert yteevne og økt reaksjonstid, noe som igjen øker risiko for ulykker. Søvnmangel over en lengre periode er forbundet med økt risiko for angst og depresjoner. Videre er det påvist sammenhenger mellom utilstrekkelig søvn og økt risiko for diabetes type 2, overvekt og hjertekarsykdom. Trafikkstøy er ikke en viktig enkeltfaktor i utvikling av hjerte-karsykdom, men kan utgjøre et lite bidrag til forhøyet risiko for sykdom. Andelen av hjerte-karsykdom eller død i befolkningen som kan knyttes til trafikkstøy i Norge er svært usikker, men er estimert til cirka en halv prosent. Antall tapte friske leveår på grunn av hjerte-karsykdom eller død som kan knyttes til trafikkstøy er estimert til 200. - Selv om det etter hvert er flere studier som viser en sammenheng mellom trafikkstøy og økt risiko for hjerte-karsykdom og forhøyet blodtrykk, er det flere forhold som ikke er avklart, slik at beregningene må ses på som foreløpige estimater. Folkehelseinstituttet har pågående forskningsprosjekter for å få mer kunnskap om dette, sier Gunn Marit Aasvang, forsker ved Folkehelseinstituttet. Anslag For å gjøre beregningene har Folkehelseinstituttet fått tilgang på data fra Statistisk sentralbyrå (SSB), hvor det ved hjelp av Nasjonal støymodell er beregnet antall personer i Norge som er utsatt for støy fra veitrafikk ved ulike nivåer i 2007. Tallene må betraktes som omtrentlige da det er usikkerhet med hensyn til hvor mange som er utsatt for ulike støynivåer, spesielt ved lavere nivåer. En viss andel vil oppleve plager ved lavere støynivåer enn det som er kartlagt, men disse vil da ikke bli inkludert i beregningene. Utgangspunktet for denne rapporten er Verdens helseorganisasjons (WHOs) rapport fra 2011 om trafikkrelatert støy i Vest-Europa, der det for første gang er beregnet samlet helsebelastning fra de viktigste støykildene for landene i EU. Folkehelseinstituttet har hovedsakelig benyttet samme metode som er brukt i WHOs rapport. Utredningen for norske forhold er laget på oppdrag for Klima- og forurensningsdirektoratet. Lenker til den norske rapporten "Helsebelastning som skyldes veitrafikkstøy" og WHOs rapport ligger under. Rapporten kan lastes ned gratis. URL til denne artikkelen: http://www.fhi.no/artikler?id=96985 Relaterte sider (se: www.fhi.no) Trafikkstøy sliter på helsa Relaterte publikasjoner (se: www.fhi.no) Helsebelastning som skyldes veitrafikkstøy i Norge Relaterte lenker (se: www.fhi.no) WHO rapport: Burden of desease from enviromental noise. Quantification of healthy life years lost in Euorope Referansekode i Helserådet : MHV 2012-10 Stikkord: Støy. Veitrafikkstøy. Doktordisputas: Risikofaktorer og forløp ved bekkenløsning Publisert 17.04.2012, oppdatert: 18.04.2012, 10:25 Stikkord:Fødsler, Bekkenløsning En av sju gravide i Den norske mor og barn-undersøkelsen rapporterte om bekkenløsning 30 uker ut i svangerskapet. Dette er den første store undersøkelsen som tydelig viser at flere påfølgende svangerskap øker risikoen for bekkenløsning. Førstegangsfødende hadde lavest risiko, mens overvekt, fysisk tungt arbeid og symptomer på angst og depresjon økte risikoen. Diagnosen bekkenløsning ble stilt på grunnlag av egenrapporterte smerter både fortil og på begge sider bak i bekkenet. Nesten halvparten av de 76 000 gravide i undersøkelsen var førstegangsfødende. 11 prosent av førstegangsfødende sammenlignet med 18 prosent av andregangsfødende rapporterte bekkenløsning. Av gravide med to eller flere svangerskap bak seg hadde 21 prosent slike plager. Drøyt to prosent rapporterte sterke bekkenløsningssmerter, med blant annet oppvåkning om natta på grunn av smerter. Sju prosent av kvinnene med bekkenløsning brukte krykker i en periode. Forandringer i kjønnshormoner som følger svangerskap kan virke inn på bekkenleddene og være en av årsakene til bekkenløsning. Derfor undersøkte forskerne om alder for første menstruasjon spilte inn. Jo tidligere kvinnene fikk menstruasjon, desto større risiko hadde de for å utvikle bekkenløsning. Dette tyder på at hormonelle forhold hos kvinnen før svangerskapet eller andre forhold forbundet med tidlig pubertet kan ha betydning for utvikling av bekkenløsning. Prognosen etter fødsel er god for de aller fleste. Seks måneder etter fødselen var fire av fem kvinner kvitt smertene, men kvinner med alvorlig grad av bekkenløsning i svangerskapet hadde større sjanse for vedvarende smerter. Symptomer på angst og depresjon i svangerskapet økte også risikoen for vedvarende bekkenløsning etter fødsel. Dessuten var tidlig første menstruasjon, overvekt, andre sykdommer og tidligere ryggsmerter forbundet med mer varige symptomer. M.Sc. og manuellterapeut Elisabeth K. Bjelland disputerte for graden PhD fredag 13. april. Hun er ansatt ved Avdeling for psykosomatikk og helseatferd ved Folkehelseinstituttet og har vært knyttet til Institutt for klinisk medisin, Akershus universitetssykehus, Universitetet i Oslo. Referansekode i Helserådet : SEX 2012 16 Stikkord: Bekkenløsning. HELSERÅDET Nytt fra emnebibliotek for samfunnsmedisin og folkehelsearbeid Helsebiblioteket, Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004 St. Olavs plass, 0130 Oslo Redaktør: Anders Smith Telefon 92 89 56 16 Internett: http://www.helsebiblioteket.no e-post: smi@helsebiblioteket.no 11
12