Styrkeområdena ur ett externt perspektiv. Arild Underdal Universitetet i Oslo Rektors Advisory Board

Like dokumenter
Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T

Forskningsstrategi

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Fakultet for kunstfag

Sterkere sammen. Strategi for

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

NTNU O-sak 25/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet OA/TS Arkiv: N O T A T

HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Handlingsplan for

Vedlegg 1. Vurdering av risiko ihht. sannsynlighet og konsekvens Strategi 2020

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Retningslinjer for forskergrupper ved Det juridiske fakultet

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim Vedtatt i fakultetsstyret ( )

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan

Hvor er UH Norge på vei? Mot internasjonal kvalitet og kraft Mot større åpenhet for samarbeid i Norge Mot et en Universitetssektor i Norge

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest)

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF

Utkast til UBs strategi

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge

Høringsuttalelse Meld.St.7 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

FORSKNINGS INFRASTRUKTUR

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Årsplan Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk. Vedtatt av instituttstyret

Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur

Rekruttering og ph.d-utdanning særskilte utfordringer for høgskolene SHP 4. april Berit Hyllseth

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

UiO - mot et ledende internasjonalt forskningsuniversitet

Foto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM HØYERE UTDANNING FRA FINANSFORBUNDET

CIENS strategi

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi

Universitetet i Stavanger Styret

Handlingsplan forskning

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi

HAV LIV SAMFUNN STRATEGI // UNIVERSITETET I BERGEN PLAN FOR OPPFØLGING

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

Program for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk

Bedre helse personen i sentrum. Better health personcentredness. Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020

Politisk dokument Studiekvalitet

Handlingsplan for NFE samisk

Føringer for kompetanseprosjekter i FINNUT

Universitetsbibliotekets strategi

S 40/09 Visjon for Det nye universitetet

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning

Sentre for fremragende forskning: Tilrettelegging for excellence. Rektor Torbjørn Digernes, NTNU SFF-forum, januar 2008

FoU utviklingsplan Olympiatoppen

Bemanningsplan for ledelsesfunksjoner ved Institutt for sykehusmedisin

STRATEGI DET JURIDISKE FAKULTET

Helse for en bedre verden. Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU

Handlingsplan for studentrekruttering

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)

The Norwegian CoE Scheme: Evaluation of Added Value and Financial Aspects

FFIs overordnede. strategi. Forsvarets FFI forskningsinstitutt

Universitets- og høgskolekommunen Trondheim

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det medisinske fakultet Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi

Lederutdanning. Realiser ditt lederpotensial med en internasjonal utdanning

ÅRSPLAN 2009 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok?

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften

Politisk dokument om struktur i høyere utdanning

AYFs strategi for perioden er å være en tydelig stemme i faglig og forskningspolitisk debatt.

Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse

Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter.

Høgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring

Handlingsplan forskning

Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for mat- og medisinsk teknolog AMMT STRATEGISK PLAN

Rapportering på indikatorer

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 17/4005 /37253/ Leif Martin Haugen Telefon:

DET SAMFUNNS- VITENSKAPELIGE FAKULTET

Sstrategiske valg for NMBUs bidrg til innovasjon og verdiskaping NMBU første versjon med spor endringer

Mulighetenes øyeblikk Jarle Aarbakke, Britt-Vigdis Ekeli, Curt Rice

Norges musikkhøgskole. Årsplan for Seksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi. Til høring

Bjerknessenteret noen SFF-erfaringer

Evaluering av Aquaculture Protein Centre (APC) og avrapportering til US

Strategi og eksempler ved UiO

Handlingsplan for utdanning

1. Tematiske satsingsområder: Formål og organisering

Sentral handlingsplan 2013

Høgskolen i Sørøst-Norge. Internasjonalisering

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid

Transkript:

Styrkeområdena ur ett externt perspektiv Arild Underdal Universitetet i Oslo Rektors Advisory Board

Hovedtyper av styrkeområder: (1) Allerede etablert Viktige kjennetegn Forskningsområde hvor UGOT allerede er høyt anerkjent Distinkt fagmiljø, eller faggrupper som sammen utgjør et mer eller mindre tverrfaglig nettverk Lederskap «entrepreneurial as well as intellectual» utøves og verdsettes Betydelig ekstern finansiering av forskningsprosjekter Omfattende internasjonalt samarbeid, også med ledende forskningsmiljøer

Hovedtyper av styrkeområder: (1) Allerede etablert Viktige kjennetegn Forskningsområde med tilhørende utdanning hvor UGOT allerede er høyt anerkjent Distinkt fagmiljø, eller faggrupper som sammen utgjør et mer eller mindre tverrfaglig nettverk Lederskap entrepreneurial as well as intellectual utøves og verdsettes Betydelig ekstern finansiering Omfattende internasjonalt samarbeid, også med ledende forskningsmiljøer Sannsynlig merverdi Risiko Ytterligere styrking av fagmiljøet gjennom for eksempel Nyrekruttering (og utveksling), internasjonalt så vel som nasjonalt Utbygging av infrastruktur Utvikling av (enda) mer ambisiøse forskningsprosjekter kanskje med tilhørende utdanningstilbud Økt ekstern finansiering ofte også fra næringsliv og forvaltning Lav hva gjelder faglig utbytte Men eksterne finansieringskilder skifter av og til prioriteringer i favør av (nye) utviklingsområder, så bedre faglige prestasjoner gir alene ingen garanti for økt ekstern finansiering

Hovedtyper av styrkeområder: (2) Utviklingsprosjekt Viktige kjennetegn Bredt og heterogent forsknings- og undervisningsområde, med spredte «pockets of excellence» Fragmentert; små faggrupper til dels bestående av enkeltpersoner og lite samarbeid med andre UGOTmiljøer Store prosjektbevilgninger forekommer, men ekstern finansiering utgjør en relativt liten andel av samlet inntekt Betydelig potensial for videre utvikling, men integrerende lederskap og utviklingsstøtte mangler

Hovedtyper av styrkeområder: (2) Utviklingsprosjekt Viktige kjennetegn Bredt og heterogent forsknings- og undervisningsområde, med spredte pockets of excellence Fragmentert; små faggrupper til dels bestående av enkeltpersoner og lite samarbeid med andre UGOTmiljøer Store prosjektbevilgninger forekommer, men ekstern finansiering utgjør en relativt liten andel av samlet inntekt Betydelig potensial for videre utvikling, men integrerende lederskap og utviklingsstøtte mangler Sannsynlig merverdi Etablering av nye (og til dels originale) samarbeidsrelasjoner kan «skape» et styrkeområde ved bl.a. å Synliggjøre virksomheten, dels lokalt og nasjonalt, dels overfor ledende internasjonale fagmiljøer Stimulere «transformative change» nye og til dels grenseoverskridende prosjekter som kan gi økt faglig gjennomslag, mer ekstern finansiering og flere gode søkere Bidra til å videreutvikle Universitetets samarbeid med partnere i regionen Risiko Generelt er utviklingsprosjekter forbundet med klart høyere risiko Men marginalavkastningen av slike investeringer kan også være ganske høy

Tre hovedtyper av «investeringsobjekter» «Humankapital» Eksempler er rekruttering av nye medarbeidere og finansiering av forskningsassistanse eller forskningstid for etablerte forskere (Materiell) infrastruktur Eksempler er oppbygging (videreutvikling) og drift av ulike typer laboratorier og databaser Faglige nettverk (ut over Göteborgs Universitet) Eksempler er arrangement av internasjonale konferanser ved UGOT, invitasjon av gjesteforelesere/-forskere, og (nærmere) samarbeid med institusjoner og næringsliv i egen region

Tre hovedtyper av «investeringsobjekter»: Våre vurderinger «Humankapital» Gjennomgående positive erfaringer; særlig ser internasjonal rekruttering på PostDocnivå i en tidlig fase ut til å ha gitt positive resultater for forskningen På noen områder er også utdanningstilbudet styrket, men bildet her er mer variert (Materiell) infrastruktur Kan gi spennende muligheter for nyskapende forskning og annen faglig virksomhet (til dels også for brukere utenfor UGOT selv) Men verdien av slike tiltak vil ofte avhenge av mer langsiktig finansiering, og tenkningen om hvordan den skal sikres var ikke kommet langt da arbeidet startet opp Faglige nettverk (ut over Göteborgs Universitet) Satsningen på slike tiltak varierer noe, men gjennomgående fremheves positive effekter som økt synlighet og nye internasjonale samarbeidsrelasjoner

Viktige suksessfaktorer innspill til diskusjon Betydelig potensial for prestasjonsheving i fagmiljøet (fagmiljøene) selv En kjerne av dyktige og motiverte medarbeidere, fra seniornivå til rekrutteringsnivå Fremragende lederskap intellektuelt og i rollen som faglig entreprenør Godt lederskap kan transformere en amorf gruppe til et slagkraftig lag ved bl.a. å fokusere oppmerksomhet om et felles prosjekt og samtidig gi inspirasjon og rom for individuell utfoldelse Lederoppgavene behøver ikke nødvendigvis ivaretas av en og samme person Materiell og moralsk støtte fra ledere på høyere nivåer Den økonomisk støtten er avgjørende, men omtenksom oppfølging i hverdagen kan særlig når vanskelige situasjoner oppstår bety mye Stor frihet når det gjelder prioriteringer innenfor Areas of Strength - programmet har gitt den enkelte faggruppe gode muligheter for skreddersøm ut fra egen situasjon