Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit



Like dokumenter
Småkraft effekt på bunndyr og fisk

Bunndyr og fisk som indikator på vannkvaliteten i Sandviksvassdraget med Øverlandselva. Trond Bremnes, Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.

Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag: målsettinger og suksesskriterier. Brian Glover

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann

Restaurering av byvassdrag for folk og fisk

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August En undersøkelse utført av

Klassifisering på grunnlag av fiskedata

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015

Biologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås

Jo Halvard Halleraker

Nye metoder for å fastsette miljøtilstand i ferskvann

Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

NOTAT 12. november 2013

Sporing av utslipp i forbindelse med fiskedød i Tanumbekken, Sandviksvassdraget, Bærum kommune

Naturfaglig kunnskapsgrunnlag. Steinar Sandøy,

LAKS OG ØRRET I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2004 OG 2005 SVEIN JAKOB SALTVEIT

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus?

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Adresse Telefon E-post Konto nr. Org.nr.

Årvikselva. Lokalitet nr.: Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B)

Bærekraftig bruk av kysten vår. Fride Solbakken, politisk rådgiver

Miljøfaglige oppgaver hos FM

Rapport Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013

Bunndyrundersøkelse HUNNSELVA - nedstrøms industriparken

Politiske signaler og føringer

Dette foredraget gir en presentasjon av klassifiseringssystemet for innsjøer og elver basert på virvelløse dyr, primært bunndyr: 1.

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER

Regional plan for små vannkraftverk s. 1 Foto: Crestock.com

Vedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv

ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG

BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013

Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten

Klassifisering og Miljømål. Steinar Sandøy, DN

Aust-Agder og Vest-Agder. Disse fylkene utgjør region Agderkysten.

Bunndyr og fisk som indikator på vannkvaliteten i Sandviksvassdraget med Øverlandselva. Trond Bremnes, Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune.

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden

Bunndyrundersøkelse i Skjørdalsbekken, oktober 2018

Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag Rapport nr

Når kan auren i sure områder friskmeldast? - Bruk av klassifiseringssystemet på overvåkingsdata frå Vikedalsvassdraget i Ryfylke*

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Naturhistorisk museum. Rapport nr ISSN x. Sandviksvassdraget

Fisketrapp i Akerselva ved Nedre Foss. Tetthet av ungfisk og gytegroper før og etter trappeåpning

Aust- og Vest-Agder Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016

Karakterisering i elver og innsjøer - veien videre

Hvordan fastsettes tålegrenser for belastninger på innsjøer og elver i samsvar med Vanndirektivet?

Tillatelse til forurensning under bygging av Tverrgjuvlo Kraftverk for BKK Produksjon AS

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012

Skamrek, Nordre Heggelivann og Vakerseterbekken på Krokskogen, Buskerud. Etterord om naturlig rekruttering hos ørret. Åge Brabrand

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Hy-mo-endringer vs. fisk og bunndyr i Vanndirektivsammenheng Workshop i NFR-prosjektet Bioclass-Fresh,

NOTAT 4. mars Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

Hvordan gjøre effektkjøring mulig?

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai Hans-Petter Fjeldstad X199 55

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 970

SVAR PÅ HØRING ANGÅENDE STATKRAFTS SØKNAD OM AGGREGAT 2 I TROLLHEIM KRAFTSTASJON

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den

Børgin (Borgenfjorden)

Grønt, rødt eller gult lys for effektkjøring i elver?

Hvordan oppnå miljøtilpasset effektkjøring?

OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag

Tiltak og utfordringer for å redde elvemuslingen i Haukåsvassdraget

Rekruttering, ungfisk og vinterbiologi

Sjøørretbekker i Trondheim AU-møte Terje Nøst Trondheim kommune

Norges Banks regionale nettverk. Runde Nasjonale figurer Intervjuer gjennomført i perioden 13. januar til 16. februar

Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Gode råd ved fiskeutsettinger!!!

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark

Vannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Prosjekt «Ren elv Haukås»: Store utfordringer og grønne framtidsvisjoner

Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet

Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA

Innledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad).

Kartlegging av gytegroper i Stjørdalselva årsrapport

Samarbeid og ansvarsfordeling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen i forvaltningen av innlandsfisk Stig Johansson Rica Hell 1.

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002.

Revisjon av konsesjonsvilkår

Grønt, gult eller rødt lys for effektkjøring i elver?

Erfaringer med direktivet i kystvann. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012

Oversikt over data for kraftverkene i Vinstravassdraget. Kraftverk Fall høyde (m)* Konsesjons år. Slukeevne (m 3 /s) Installasjon (MW)

SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 28

Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet?

Areal/plan/miljø TTjøme kommune

INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN. Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune. Av Bengt M. Tovslid

Transkript:

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, LFI Foto: Terje Johannesen

Formål: Bunndyr og fisk som indikator på vannkvalitet Vurdere av rekrutteringsforhold for ørret og laks Klassifisere i henhold til Vanndirektivet Forebygge og spore kilder til utslipp og fiskedød må sees i sammenheng med: hva er målsettingen med bynære vassdrag? de kritiske situasjonene naturtilstand/dagens tilstand Helt avgjørende for tiltak: hva er begrensende faktor for det vi vil bevare/øke/forvalte?

Vedl V Miljømål for overflatevann ( 4 i vannforskriften) Avvik fra naturtilstanden Økologisk tilstand - miljømål Tilsvarer uberørt { Økologisk tilstand SVÆRT GOD Lite { GOD Moderat { MODERAT Betydelig { DÅRLIG Svært stort { SVÆRT DÅRLIG

Fisk og spesifikke klassegrenser Tetthet av laksunger 0+ pr. 100m 2 Eldre pr. 100m 2 SG/G > 40 >15 M 40-15 15-10 D/SD < 15 < 10 Ørret - produksjon Sterk bestand Tynn bestand SG/G 5% reduksjon 5 % reduksjon G/M 40% red 25 % red M/D 75% red 75% red D/SD

Indekser på bunndyr for å beregne graden av forurensning eller avvik fra forventet naturtilstand. Brukt: Trent Biotic Index (TBI) (totalt bortfall av følsomme grupper) Shannon-Wiener index Vurderes brukt i EU s-vanndirektiv: EPT-indeksen Avvik relateres til vanndirektivets femdelte skala for vannkvalitet ASPT-indeksen (Average Score per Taxon) (Armitage et al.1983) Tenkt benyttet og verdiene går fra 1-10. ASPT EPT SG > 6,8* G 6 6,8 M 5,2-6 D > 4 - < 5 SD < 4

INDEKSVERDI ANTALL ARTER INDEKSVERDI 10 9 Vår Høst Vannkvalitet i Øverlandselva 8 2,5 APRIL SEPTEMBER 18 16 7 2 14 6 5 Trend Biotic Index ØVE-1 ØVE-2 ØVE-3 ØVE-4 ØVE-5 1,5 1 12 10 8 6 0,5 INDEKS ANTALL Shannon Wiener indeks 4 2 0 ØVE-1 ØVE-2 ØVE-3 ØVE-4 ØVE-5 ØVE-1 ØVE-2 ØVE-3 ØVE-4 ØVE-5 0 ØVE-1 ØVE-2 ØVE-3 ØVE-4 ØVE-5 ØVE-6

Øverlandselva Fra svært god til dårlig

ØVERLANDSELVA Tetthet av ørretunger i 2006 og 2007

Konklusjon: Øverlandselva Den øverste delen er lite forurenset Før samløp med Nadderudbekken er vannkvaliteten moderat Etter samløp med Nadderudbekken er vannkvaliteten dårlig Nadderudbekken Øverlandselva ved Blomsterkroken

Lomma Tetthet av laks og ørretunger Svært god / god

Lomma Vannkvalitet: Svært god / god

Sandvikselva - ASPT Vannkvalitet: God til moderat/dårlig

Franzefoss Kritiske strekninger i: Lomma, Isielva og Sandvikselva Graving og fyllplasser Løxa Dælibekken Franzefoss Dælibekken

OVERLEVELSE AV ROGN AV LAKSEFISK Observasjon: lave tettheter/stor variasjon av fisk i Sandvikselva variabelt forhold mellom laks og ørret og mellom årsklasser Forventning : dødelighet på rognstadiet gjennom vinteren fram til klekking dødelighet på yngel etter klekking gjennom første sommer Årsak: utslipp; diffuse tilsig, akutte utslipp, tilførsel av partikler Utsetting: lite kunnskap om forholdet mellom utsatt og naturlig rekruttert fisk 3 hovedområder, Isielva, Lomma og Sandvikselva

19 % Normal overlevelse fra rogn til yngel 99 % Sedimentering årsak til lavere overlevelse 20 % 14 20 % Lavere overlevelsen av rogn forklarer ikke de lave tetthet av laks og ørretunger

OVERLEVELSE AV ROGN FRA LAKSEFISK Årsaken til lav fisketetthet i nedre deler av elven er ikke stor dødelighet på rogn i gytegropene Årsaker er trolig høyere dødelighet hos årsunger gjennom sommeren; menneskelig aktivitet? Naturlig rekruttering er tilstrekkelig Forvaltning: Dersom dødeligheten er knyttet til småfisk og at dette er knyttet til menneskelig aktivitet, vil utsetting av fisk høyere opp i vassdraget virke positivt fordi dødeligheten her er lavere. Forholdene tilsier at det ikke bør settes ut fisk på naturlig lakseførende strekning.

Sandvikselva Akutt-utslipp Partikler/graving Bekker/Punkter/Diffuse utslipp Vanndirektivet - Bunndyr og Fisk - Egnethet Kan karakterisere tilstand og angi tiltak Kan påvise kritiske punkter Kan vise utvikling over tid Krever faglig vurdering for å skille mellom faktorer Akerselva Enningdalselva

Akerselva Vannkvalitet: 1977 God Svært dårlig 2001 God Moderat Vannkvalitet: 1977 God Svært dårlig 2001 God Moderat

Enningdalselva Vannkvalitet: God

Veien videre? Konkrete tiltak: Akutt-utslipp Partikler/graving Kantvegetasjon Nadderudbekken Nedre del av Øverlandselva Dæhlibekken Franzefoss bruk (2 punkter) Fargemerking av all utsatt fisk Undersøkelser: Diffuse utslipp Fyllplasser Lavvannsperioder Grunnvannskvalitet

Oppløselighet i tid og rom Km 100 m Lokalt og akutt. Tidsbegrenset aktivitet i nedbørfelt Kontinuerlig, preger vassdraget. Sidebekk, rørutslipp, sig 10 m Noen tømmer ut noe graving Dager uker måneder år