Kostfiber og helse definisjon, struktur, effekter i tarmen, ernærings- og helsepåstander, prosessering



Like dokumenter
Kostfiber, beta-glukan og helse

Helsepåstander i praksis

Arena Mat og Helse, Nofima 25 september 2012 Fagdag karbohydrater og fiber

Ernærings- og helsepåstander på karbohydrater

Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper

Fiber i brød hvordan øke andelen fiber

Matplanter på helsa løs hvordan kornråvarer og dyrkingsmåter virker inn på matkvalitet og helse

Påstandsforordningen: Muligheter og trusler for næringen? Hvorfor et nytt rammeverk for bruk av påstander?

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja)

Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS. Kursdag 1

Bygg er sunnest. Einar Risvik, Nofima

Fermentering av korn - nye muligheter til sunne produkter og fôr

Kosthold ved irritabel tarm. Natasha Lervaag Welland Klinisk ernæringsfysiolog

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Fakta Grove kornprodukter. Innhold. Grove brød- og kornprodukter. brød- og kornprodukter Brødskala n

Resistent stivelse fiber i forkledning. Bruk av resistent stivelse som en funksjonell ingrediens i matvarer

Rammebetingelser - regelverk for mattrygghet

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Kornråvarer til matmelindustrien. Ønsker og behov.

SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Kapittel 2: Næringsstoffene

Hvorfor skal vi spise mer grove kornprodukter, frukt og grønnsaker?

ASEA VIA. Se etter BioVIA på etiketten

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring

NYHET! Basert på klinisk forskning Prisvinnende naturlig tomatekstrakt En kapsel om dagen

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer?

Helsepåstander om pro- og prebiotika Forordningen (EF) nr. 1924/2006 ernærings- og helsepåstander om næringsmidler

Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima

Frukt, grønt og forebygging what s in it for me?

Fra tanke til t-skjorte. Rådgiver Ida Synnøve Grini Nofima mat NEF dagene, Lillestrøm

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Kosthold og diabetes type 2. Avdeling for klinisk ernæring og logopedi, Klinikk for kliniske fellesfunksjoner

Kosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129

Næringsstoffer i mat

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Figurer og tabeller kapittel 10 Fordøyelsen

SHIFT SuperZym-6 CandidaCure 60 kapsler

Fruktoses helseeffekter. Astrid Kolderup Høgskolelektor i mat, ernæring og helse

Fettstoffer og kolesterol

IDUN OG UIO I SAMARBEID OM FIBER. Marianne Sylvana Haug Lunde

Nasjonale retningslinjer/råd

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

SiS GO ELECTROLYTE POWDERS

NOR/310R T OJ L 279/10, p

Ernærings- og helsepåstander

NOR/309R T OJ L 283/09, p

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse

Spis for livet Om karbohydrater

Bruk av skogsråvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter

Potensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon.

Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes

Sammendrag SAMMENDRAG

3omDAGEN er en konkretisering av myndighetenes kostråd om melk og meieriprodukter. Dagens kostråd om melk og meieriprodukter:

Forelesingsplan Mage-tarm systemet. kursuke 18: fordøyelsesorganer. GI-traktus: hovedfunksjoner. Struktur og funksjon. Fordøyelse og absorpsjon

Mat. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke Brelett/lettmargarin Kneippbrød Lettmelk Cola Potetgull

Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc.

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1453/2004. av 16. august 2004

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

MAT OG DIABETES. Kari Hege Mortensen Klinisk ernæringsfysiolog Nordlandssykehuset

NOR/311R0335.hg OJ L 94/11, p

100% naturlig søtningsmiddel, kalorifritt og tannvennlig, smaker og ser ut som sukker.

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

Kostrådene i praksis

Fremtidens bakehjelpemiddel. Fremtiden er flytende! Fremtidens bakehjelpemiddel l 1

Ernæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Kolesterolsenkende aktivitet av ß-glukan

Makroalger som karbonkilde for mikrobiell produksjon av drivstoff og kjemikalier

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Levevaner (kosthold) ved diabetes. Kirsti Bjerkan

IBD - Inflammatorisk tarmlidelse og kost

Nybakt. Deilige brødoppskrifter til våre bakemaskiner. Oppskriftene er Utviklet sammen med Høgskolen i Oslo

Fagsamling for kontrahert personell Kostholdsforedrag

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Hvordan føre reiseregninger i Unit4 Business World Forfatter:

LÆRERVEILEDNING TIL FROKOST I SKOLEN

JuicePlus+ - for deg som ikke klarer å spise nok frukt og grønnsaker. Hvorfor anbefaler vi. JuicePlus+ Hva du trenger å vite om JuicePlus+

KVALITET SKAL MERKES. Identitet surdeig. Starter og bevarer kultur. Norskprodusert surdeig tilpasset norske ganer og tradisjoner.

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Norges første surdeigsfabrikk!

Fordeler og ulemper ved råfôring FORDELER OG ULEMPER VED RÅFORING

Av alt levende er mennesket det eneste som drikker uten å være tørst, spiser uten å være sulten - og snakker uten å ha noe å si - John Steinbeck

Forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet

Nødvendige næringsstoffer - en kort introduksjon i ernæringslære forelesningsnotat

Kosthold ved irritabel tarm. Anna-Katrine Havang Velle Klinisk ernæringsfysiolog

Naturfag for ungdomstrinnet

Lærerveiledning 3. Grove kornprodukter

Lærerveiledning 1. Kornartene

Referat fra møte i EUs faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelse (SCFCAH), Seksjon for generell næringsmiddellovgivning. 29.

Fra møte i faggruppen for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi

Kosthold ved diabetes

Antioksidanter: mat eller tilskudd?

Nr. 12/124 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 654/2000. av 29. mars 2000

De aller fleste ølkonkurranser handler ikke om å brygge den beste ølen, men å brygge den beste typeriktige ølen! Som øldommer må du derfor først

Squares. xoç a i HEALTHY CHOCOLATE

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

Hvordan skal forskning og utvikling på Nofima bidra til å styrke norsk næringsmiddelindustri og primærproduksjon i framtida?

Transkript:

Kostfiber og helse definisjon, struktur, effekter i tarmen, ernærings- og helsepåstander, prosessering Kjemi Fysiologi/Biologi Bruk Anne Rieder Post Doc. ved Nofima 07.04.2016

Hva er kostfiber? «ufordøyelig» Fysiologisk definisjon Kostfiber er karbohydrat-polymere med 3 eller flere sukker monomere som ikke blir hydrolysert (nedbrutt) av endogene enzymer i menneskenes øvre fordøyelses trakt (munn, mage, tynntarm) Plantebasert kostfiber inneholder i tillegg til karbohydrat-polymere lignin, fenoliske komponenter, cutin og waxes som er assosiert med polymerene i plantecelleveggen 08.04.2016 2

Forskjellig struktur av kostfiber De fleste kostfibre er Polysakkarider (karbohydrat-polymere) Ulike mono-sakkarider (en sukker) som byggesteiner Ulike bindinger mellom monosakkaridene Lineare og forgreinete polymere Forskjellig antall bygge stener (molekylstørrelse) glukose, fruktose, arabinose, xylose, galaktose Polydispersitet β (1,4); α (1,6) Lik kjedelengde Forskjellig kjedelengde Veldig forskjellig kjedelengde 08.04.2016 3

Forskjellig struktur av kostfiber Beta-glukaner: består av glukose byggesteiner med beta-bindinger Cellulose β (1,4) lineær uløselig Korn beta-glukan (fra bygg eller havre) β (1,4),β (1,3) Gjær beta-glukan lineær løselig β (1,3),β (1,6) forgreinet partikulær Stivelse: amylose og amylopektin α (1,4) α (1,4),α (1,6)

Siden det finnes så mange forskjellige typer fiber er det også mange forskjellige analysemetoder Illustration made by B. McCleary, prepared for Codex meeting 2008 08.04.2016 5

De viktigste analysemetoder for «totalt» fiberinnhold i mat enzymbehandling etanol felling Figure 1. The different AOAC standard protocols for the measurement of the various classes of dietary fibres. HMWDF = high molecular weight dietary fibre, LMWDF = Low molecular weight dietary fibre, AMG = amyloglucosidase. Taken from: (Brunt 2009) 08.04.2016 6

Gunstig fysiologisk effekt av kostfiber Ulik effekt på ulike trinn av tarmpassasjen Generelt Vannbindingsevne Forkortet tarmpassasje Tynntarm Økt viskositet Fordøyelsen skjer langsommere (mat matriks) og næringsstoffene tars langsommere opp Tykktarm Fermentert av tarmbakterier (hastighet avhenger av løselighet og kjemisk struktur) Økt «faecal bulking» Lavere blodsukkerstigning, redusert blod kolesterol Økt «faecal bulking» Pre-biotisk effekt Effekt av bakterielle fermentasjons produkter (f.eks. smørsyre)

Økt viskositet i tynntarm Beta-glukan Hva er viskositet? Beskriver hvor tyktflytende en væske er (vann, honning) Hvordan oppstår viskositet av en vannløsning? «Molekyler i løsning påvirker vannmolekylene rund seg og hindrer deres frie bevegelse» Det oppstår friksjon mellom løsningslagene Molekylene må være løselige Konsentrasjon Molekylstørrelse 08.04.2016 8

Økt viskositet i tynntarm Beta-glucan Hvorfor er det bra med økt viskositet i tynntarm? Langsommere diffusjon av næringsstoffer Langsommere opptak av glukose gir lavere blodsukkerstigning i blod etter et måltid Langsommere opptak kan føre til ikke fullstendig opptak (kolesterol, gjenopptak av gallesyre) 08.04.2016 9

Gunstig fysiologisk effekt av kostfiber Fysikalsk effekt Forkortet tarmpassasje Økt viskositet i tynntarm Kjemisk effekt Binding av spesielle stoffer i tarmlumen (gallesyre, karsinogener) Direkte interaksjon med kroppens celler Biologisk effekt Langsommere opptak av glukose, lavere blodsukkerstigning, mindre opptak av kolesterol Fermentert av bakterier i tykktarm Endret bakteriesammensetning og bakteriefermentasjonsprodukter (e.g. smørsyre) Økt bakteriemasse Forstoppelse Tykktarmskreftrisiko Hjerte og karsykdom Diabetes type II Metthet Lavere blod kolesterol Tykktarmskreftrisiko Effekt på immunforsvaret Forstoppelse Tykktarmskreftrisiko Effekt på immunforsvaret Patogene mikroorganismer

Hvilke fiber gjør hva? Økt viskositet mest løselig fiber (beta-glukan fra bygg eller havre, pektin) Forkortet tarmpassasje og økt faecal bulk mest uløselig fiber (cellulose, lignin) Direkte interaksjon med celler og effekt på immunforsvaret Spesielle beta-glukaner fra gjær eller sopp (Shiitake) 08.04.2016 11

Hvilke fiber gjør hva? Alle typer fiber blir fermentert i tykktarmen av mikrobiotaen I hvilken grad fiberne blir fermentert og hvor fort dette skjer er forskjellig for de ulike fibertypene (mye og raskt for løselig fiber, lite og langsomt for cellulose) Pre-biotisk effekt (Inulin, Frukto-oligosakkarider (FOS) og Galaktooligosakkarider (GOS)) Fremme vekst av tarmbakterier som har en gunstig effekt på helsen (Bifidobakterier og melkesyrebakterier) Pro-biotika: Levende bakterier som skal kolonisere tykktarmen og gi en helsegevinst (Bifidobakterier og melkesyrebakterier), f.eks. fordi dem fortrenger bakterier med ugunstig effekt, påvirker tarmbarrieren og/eller tarmens immunforsvar Ingen helsepåstander (health claim) for pro-biotika eller pre-biotika har blitt godkjent av EFSA; heller ingen effekt på immunforsvaret 08.04.2016 12

Gunstig fysiologisk effekt av kostfiber Effekter av «co-passengers» (ikke karbohydrater) Fenoliske komponenter Kan bli frigjort fra fibrene av tarmbakteriene Kan bli metabolisert av tarmbakteriene Noen av disse forbindelsene blir tatt opp i kroppen Kan påvirke cellulære signaleringsveier (kan være betennelsesdempende) Kan ha «antioxidant effekt» (beskytter cellene for oxidativ stress) Veldig komplisert og mekanismen er ikke så godt dokumentert ennå ingen EFSA health claim 08.04.2016 13

Helsedirektoratets anbefalinger Fiberinntak av 25-35 g per dag Gjennomsnitts fiberinntak i dag: 22 g 5 om dagen (frukt og grønnt) Spis grove kornprodukter hver dag Halvparten av fiberinntaket i dag kommer fra kornprodukter Tilsvarnede 70-90 g sammalt mel per dag 08.04.2016 14

Ernæringspåstander (Nutrition claims) A nutrition claim states or suggests that a food has beneficial nutritional properties, such as low fat, no added sugar and high in fibre. SOURCE OF FIBRE - A claim that a food is a source of fibre, and any claim likely to have the same meaning for the consumer, may only be made where the product contains at least 3 g of fibre per 100 g or at least 1,5 g of fibre per 100 kcal. HIGH FIBRE - A claim that a food is high in fibre, and any claim likely to have the same meaning for the consumer, may only be made where the product contains at least 6 g of fibre per 100 g or at least 3 g of fibre per 100 kcal. Kilde til fiber Høyt kostfiberinnhold Viser andel sammalt mel. De ytre korndelene har en høyere innhold av kostfiber 08.04.2016 15

Helsepåstander (lov fra des 2012) Artikkel 13-påstander er påstander som beskriver: et stoffs/komponents betydning for å opprettholde kroppens funksjoner det innebærer også vektkontroll, økt metthetsfølelse og reduksjon av kostens energiinnhold Artikkel 14-påstander er påstander som beskriver eller viser til: reduksjon i en risikofaktor for utvikling av sykdom European Food Safety Authority (EFSA) vurderer og godkjenner søknader om helsepåstander Mer informasjon om bruk av helsepåstander på mattilsynet.no 08.04.2016 16

EFSA Helsepåstander for kostfiber Polysaccharide preperation Proposed Heath claim Accepted Rejected Comment Dietary Fibre Increase in satiety leading to a reduction in energy intake X Dietary fibre not sufficiently characterised Maintainance of normal blood LDL-cholesterol concentrations X Maintainance of normal bowel function and regularity X Reduction of post-prandial glycaemic response X Decreasing potentially pathogenic gastrointestinal microorganisms X Increasing the number of gastrointestinal microorganisms X Reduction of fat absorption X 08.04.2016 17

EFSA godkjente helsepåstander for kostfiber Fiber / polysaccharide preparation Health claim Article Dose Pectin Beta-glucans from oats and barley Reduction of post-prandial glycaemic response 13 >10g per meal Maintainance of normal blood cholesterol concentrations 13 >6g per day Reduction of post-prandial glycaemic response 13 >4g per 30 g available carbohydrate Hydroxypropyl methylcellulose (HPMC) Resistant Starch (replacing digestible starch) Arabinoxylan from wheat Maintainance of normal blood LDLcholesterol concentrations 13 Reduction of post-prandial glycaemic responses >4 g per meal Maintainance of normal blood cholesterol concentrations 13 >5g per day at least 1g/meal ; information about necessary daily dose of 3g/day Reduction of post-prandial glycaemic responses 13 14% total starch as resistant starch Reduction of post-prandial glycaemic response 13 > 8 g (60% arabinoxylan) per 100g available carbohydrate Chitosan Glucomannan Maintainance of normal blood cholesterol concentrations 13 >3g per dag Maintainance of normal blood cholesterol concentrations 13 >4g per day Reduction of body weight 13 >3g in 3 x 1g doses taken with water before meal 08.04.2016 18

EFSA godkjente helsepåstander for kostfiber Fiber / polysaccharide preparation Health claim Article Dose Guar Gum Alpha-Cyclodextrin Maintainance of normal blood cholesterol concentrations 13 >10g Reduction of post-prandial glycaemic responses 13 5g/50g starch per portion Lactulose Reduction in transit time 13 10g/portion; once a day is enough Oat and barley grain fibre Increased faecal bulk 13 At least 'high in fibre' (6g/100g) Rye Fibre Maintains normal bowel function 13 At least 'high in fibre' (6g/100g) Wheat bran fiber Increasing faecal bulk 13 At least 'high in fibre' (6g/100g) Reduction in intestinal transist time 13 >10g Barley and oat beta-glucan Lowering blood cholesterol. High cholesterol is a risk factor in the development of coronary heart disease 14 >3g/day; 1g/portion 08.04.2016 19

Bygg, havre og beta-glukan Bygg og havre har et høyt innhold av beta-glukan (sirka 5%) Beta-glukan er en type løselig kostfiber Beta-glukaner har en høy vannbindingsevne, de øker «faecal bulk» og blir fermentert av microbiotaen i tykktarmen Beta-glukaner har også mer spesielle effekter Reduksjon av LDL kolesterol Godkjent helsepåstand dose 1 g per porsjon og 3 g per dag Reduksjon av blodsukkerstigning etter et måltid Godkjent helsepåstand dose 4 g beta-glukan per 30 g tilgjengelig karbohydrat (stivelse sukker) Bruk av helsepåstanden forutsetter tilstrekkelig mengde beta-glukan i produkt 08.04.2016 20

Byggbrød med helsepåstand Bygg inneholder en høy mengde beta-glukan ( 5% d.w.) Brød laget med 60% hvetemel og 40% byggmel To skiver av dette brødet gir 1g beta-glukan Oppfyller kravene til helsepåstand «senker kolesterol» 08.04.2016 21

β glukanase aktivitet i mel 60 beta-glucanase activity as Lichenase equivalents [U/kg] 50 40 30 20 10 0 wheat flour industri wheat flour bakeri wholegrain barley barley flakes wholegrain rye malted barley Mel inneholder enzymer som bryter ned beta-glukan Disse enzymene er konsentrert i de ytre korndelen Malting av bygg øker mengden av beta-glukanasene dramatisk 08.04.2016 22

Nedbrytning av beta-glukan i deig Log (viscosity) log (concentration x MW) Konsekvenser for helseeffekten Mindre beta-glukan molekyler (nedbryt) vil gi mindre viskositet i tynntarm mindre effekt på kolesterol og blodsukker Selv om helseffekten av et produkt vil avhenger av mengden beta-glukan, tilgjengeligheten og av størrelsen til beta-glukan molekylene, så er det bare mengden som er avgjørende for bruken av helsepåstander Teknologiske konsekvenser Beta-glukan har en høy vannbindingsevne Vannbindingsevnen til beta-glukan avhenger av størrelsen på betaglukan molekylene (jo større de er desto mer vann binder de) Sterk nedbrytning av beta-glukan i deigen kan føre til klebrig deig (beta-glukanene gir fra seg vannet de hadde bunnet) deigen bløtner 08.04.2016 23

Beta-glukaners vannbindingsevne Fordeler Den høye vannbindingsevnen til beta-glukan førere til saftige brød Ulemper Beta-glukaner binder vann fort og sterk (hvis de ikke brytes for mye ned klarer de å holde på vannet gjennom hele bakeprosessen) dette gjør det vanskeligere å hydrere glutenproteinene og utvikle et glutennettverk i brød med blandinger av hvete og bygg/havre Løsninger Pre-hydrering av bygg/havreingredienser virker positiv Siden bygg inneholder aktive enzymer må det velges muligheter for pre-hydrering som bevarer beta-glukanenen for eksempel skålding 08.04.2016 24

Takk for oppmerksomheten