Mer effektive læringsprosesser i forvaltningen bedre beslutningsgrunnlag for politikk Medlem i produktivitetskommisjonen og direktør i Lånekassen Marianne Andreassen KMD 5. april 2016 1
Leder: Professor Jørn Rattsø 2
Analyse 3
Svakere produktivitetsvekst etter 2005 5 Timeverksproduktivitet, markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge. Prosent 5 4 3 Snitt: 3 pst. 4 3 2 1 Snitt: 0,8 pst. 2 1 0 0-1 -1-2 -2-3 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014-3 4
Lav produktivitetsvekst etter 2005 har vært kamuflert av høy oljepris 900 800 700 600 Disponibel realinntekt og produksjonsinntekt per innbygger Disponibel inntekt tillagt endring i utenlandsformue Produksjonsinntekt i alt som følge av volumvekst fra 1970 500 400 300 200 100 0 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 5
Hva driver produktivitetsveksten Kunnskapskapitalen samfunnets viktigste ressurs Utdannings- og forskningssystemet Evne til læring og mottaksevne i virksomhetene Innovasjon og adopsjon Åpenhet og konkurranse Omstillinger - overflyttinger Urbanisering 6
Analyse av Norge Verdens beste land å bo i (FN) Middels på innovasjon og kunnskapsproduksjon Offentlig sektor: Stor ressursbruk uten bedre resultater 7
Vedvarende lav fullføringsgrad i videregående skole 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 8
Chile Tyrkia Hellas New Zealand Australia Canada Irland Israel Storbritannia USA Frankrike Island Ungarn Tyskland Norge OECD Nederland Italia Spania Finland EU21 Sverige Danmark Tsjekkia Østerrike Belgia Estonia Slovakia Slovenia Sveits Portugal Luxembourg Polen Vi har ikke spesielt høyt utdanningsnivå 35 Andel med master- eller doktorgrad. Andel av befolkningen (30-34 år) 30 25 20 15 10 5 0 Kilde: OECD. 9
Sveits Sverige Danmark Tyskland Finland Luxembourg Nederland Belgia Storbritannia Irland Østerrike Island Frankrike EU Slovenia Estland Kypros Norge Italia Tsjekkia Spania Portugal Hellas Serbia Ungarn Slovakia Malta Kroatia Litauen Polen Jugoslavia Romania Tyrkia Latvia Bulgaria Vi er svake på innovasjon Rangering i EUs Innovation Union Scoreboard 2014 0,9 0,8 0,7 Innovasjonsledere Innovasjonsfølgere 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 Moderate innovatører Beskjedne innovatører 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,2 0,1 0,1 0,0 0,0 10
Samfunnsperspektiv og virksomhetsperspektiv «Ja» til økt produktivitetsvekst, men ikke for enhver pris (slik dette normalt beregnes) Samfunnsøkonomisk effektivitet bør være rettesnoren for økonomisk politikk - viktigere enn økt produktivitetsvekst isolert sett 11
Utfordringer 12
Pensjonsutgifter og fondsavkastning 16 14 12 10 8 Budsjettunderskudd som andel av trend Prosent av trend-bnp for Fastlands-Norge 16 14 12 10 8 6 6 Strukturelt underskudd 4 Forventet fondsavkastning (4 pst.) 4 2 Alders- og uførepensjon i folketrygden 2 0 0 2000 2010 2020 2030 2040 2050 2060 13
Antall 20-66 år i forhold til antall 67 år og eldre 8 7 6 5 4 3 2 1 8 7 6 5 4 3 2 1 0 0 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040 2050 2060 14
Illustrasjon: Må de unge betale nesten dobbelt så mye skatt som foreldrene? 70 Skatt i prosent av husholdningsinntekt. Lav og høy arbeidsproduktivitet (AP) 70 60 60 50 50 40 40 30 Lav AP privat, lav AP offentlig (referansebane) 20 Høy AP privat, lav AP offentlig 10 Lav AP privat, høy AP offentlig Høy AP privat, høy AP offentlig 0 2015 2025 2035 2045 2055 30 20 10 0 15
Vi kan ikke fortsette som før Stagnasjon i privat verdiskapning per innbygger Store offentlige underskudd noe fram i tid Høyere produktivitetsvekst i offentlig sektor kritisk for bærekraft i offentlige finanser Vi er ved et vendepunkt! 16
Godt utgangspunkt for omstillinger, men omstillinger er krevende Høyt velstandsnivå Universelle og gode offentlige velferdsordninger Partssamarbeid i arbeidslivet Gode statsfinanser og «oljefond» på bok Gode institusjoner Høy tillit og jevn inntektsfordeling 17
Vanskeligere, men viktigere å holde oppe produktivitetsveksten Petroleumsvirksomheten gir ikke samme bidrag lenger Bytteforholdet overfor utlandet er endret Vedvarende høyt kostnadsnivå Økende globalisering Økt arbeidsinnvandring og mange flere flyktninger Mange er utenfor arbeidsmarkedet Aldringen av befolkningen 18
Offentlig sektor Produktivitetsvekst av (prioritering) og i (styring og ledelse) offentlig sektor: «Gjøre de riktige tingene og gjøre tingene riktig» «Baumol-effekt» «Wagners lov» 19
Læringsprosesser i forvaltningen 20
Offentlig ressursbruk - analyse Internasjonale sammenligninger viser stor ressursbruk med middels gode resultater Store forskjeller, ta ut effektiviseringspotensialet, sats på beste praksis Fastlåste strukturer, kommunestruktur og distriktspolitikk tar ikke ut gevinstene ved byorganisering Store investeringer med lav samfunnsøkonomisk lønnsomhet, store og kontinuerlige overskridelser Lite systematisk bruk av digital kommunikasjon og moderne teknologi, inkl. velferdsteknologi 21
Offentlig sektor: Stort potensial for effektivisering For lite trykk på digitalisering 22
Stort effektiviseringspotensial i offentlig sektor Potensial for effektivisering basert på DEA-metode. Prosent 23
Store forskjeller i tjenestetilbudet i kommunene 24
Sterk byråkrativekst 170 160 150 140 130 120 110 100 90 80 Privat og offentlig sysselsetting. Indeks. 1994=100 Offentlig forvaltning Privat sektor Departementene Direktoratenes sentralenheter 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 170 160 150 140 130 120 110 100 90 80 25
Innsigelser Bergvesenet 1% Forsvarsbygg 1% Fiskerisjefen 4% NVE 8% Fylkeskommunen 25% Statens vegvesen 11% Områdestyret for reindrift 2% Riksantikvaren 2% Nabokommuner 1% Andre myndigheter 2% Kystverket 2% Jernbaneverket 2% Sametinget 1% Fylkesmannen 37% 26
Svært komplisert regionstruktur Statlig organ Oslo Akershus Østfold Hedemark Oppland B- rud Vestf old T- mark A- Agder V- Agder R- land H- land S & F M & R S- Trø N- Trø N- land Troms F- mark NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV F-mann FM FM FM FM FM FM FM FM FM FM FM FM FM FM FM FM FM Kartverket Oslo, A-hus, B-rud H-mark, O-land V-fold, T-mark Agder R- land H-land, S&F M& R S- Trø N- Trø N- land Troms F- mark Arbeidstilsynet Oslo A-hus og Ø-fold Indre Østland Sør-Norge Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Mattilsynet Region 1 Region 2 Region 3 Region 4 Region 5 Toll Oslo og A-hus Øst Sør Vest Midt Nord IMDI Øst Indre Øst Øst Sør Vest Midt Nord Skatteetaten Øst Sør Vest Midt Nord Vegvesenet Øst Sør Vest Midt Nord Helseregion Sør-Øst Vest Midt Nord 27
Hva kan bidra til bedre læringsprosesser og bedre beslutninger I Hardere prioritering i mål- og resultatstyringen færre og tydeligere mål kan også begrense byråkrati Mer mulighetsorientering fremfor mer kontroll og rapportering Ledelse utnytte handlingsrom til utvikling av tjenester og arbeidsprosesser, og også gjennomføre vanskelige omstillinger Gevinstrealisering tydeligere inn i budsjettsystemet 28
Hva kan bidra til bedre læringsprosesser og bedre beslutninger II Lære av beste praksis: Benchmarking/ sammenligning Produktivitetskutt Områdegjennomganger 29
Hva kan bidra til bedre læringsprosesser og bedre beslutninger III Økt mobilitet mellom offentlig og privat virksomhet Rekruttering Fjerne innlåsingsmekanismer (pensjon mv.) Mer innovative anskaffelser Mer bruk av konkurranse der det kan påvises klare effektivitetsgevinster Mellom offentlige virksomheter Bruk av private i det offentliges tjeneste Fritt brukervalg Innsatsstyrt finansiering Fristilling av statlige virksomheter der det er reell konkurranse med private 30
Alt for høye kostnader ved offentlige innkjøp 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Administrative kostnader ved innkjøp. Totalkostnad i prosent av samlet innkjøpt beløp 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 31
Ny utredningsinstruks fra 1. mars Samfunnsøkonomisk analyse Gevinstrealisering og budsjettoppfølging 32
Fra 800 mill. til 2,6 mrd. kroner 33
Kostnad for tre livbåter fra 40 mill. til 1,5 mrd. 34
Evalueringer Forankre og integrere Årlig 1,5 mrd. kroner på evalueringer I perioden 2005-2014: over 200 nye evalueringer på Evalueringsportalen.no årlig Planlegge og gjennomføre Hvordan brukes resultatene? Formidle og bruke 35
Hva kan bidra til bedre læringsprosesser og bedre beslutninger IV Mer samarbeid og økt samhandling Digitalisering er tverrgående og en hoveddrivkraft for fornyelse i offentlig sektor Altfor svake lærings- og styringsmekanismer 36
Muligheter og utfordringer Et teknologisk paradigmeskifte på IKT-området Makter offentlig sektor å gripe mulighetene raskt nok, eller går vi glipp av store gevinster for innbyggerne og staten? Digitalisering betyr omstilling - nye jobber og bedre tjenester for innbyggerne Velkommen til automatisering, robotisering, digitalisering - og delingsøkonomi 37
Eks. Lånekassen lett å få penger på konto Logge inn Datautveksling Signering Støtte utbetalt til konto 38
Effektivitet i offentlig sektor Kreativ destruksjon, ta bort (mål og krav) og legg ned (aktiviteter) for å gi plass til det nye Gevinstrealisering («marsjordre»), men la virksomhetene beholde noen av gevinstene ved effektivisering «Dirigenter» for fellesløsninger, mindre frivillighet 39
Langsiktig produktivitetsvekst Vendepunktet Hovedsvaret er høyere produktivitetsvekst Vi må forbedre kunnskapsproduksjon og infrastruktur fast og digital Effektivisering av offentlig sektor mye å hente på bedre læringsprosesser 40
Samfunnsøkonomisk effektivitet bør få en sterkere plass i politikkutformingen Resultatvinnere for innbyggere og samfunn viktigere enn budsjettvinnere 41