PEDAGOGIKK SOM BEHANDLING?!

Harald Støvind Høgskolen i Akershus Postboks 423 2001 Lillestrøm e-mail: Harald.Stoevind@hiak.no telf: 909 42082 PEDAGOGIKK SOM BEHANDLING?! (undervisning ved konferanse om pasientopplæring ved Norsk sykehus og helsetjenesteforening, 4 des. 2003) Kjære kursdeltaker Mitt navn er Harald Støvind og jeg arbeider ved Høgskolen i Akershus. Min bakgrunn for å mene noe om dette er at jeg har arbeidet en del år med å utdanne og danne mennesker innenfor de yrker jeg kaller samfunnets trøste og bære yrker. Spørsmålet som jeg har stilt pedagogikk som behandling? vil sikkert gi mange forskjellige assosiasjoner hos dere. Og det er bra. Men med vel 30 minutter til disposisjon vil jeg ikke kunne komme inn på alle de. Jeg har som mål at du også vil oppdage noen nye aspekter ved dette spørsmålet. Og som alle her vet er vi mennesker hele tiden på vei, og jeg ønsker å bidra til å skape ettertanke mens vi går på denne veien. Jeg inviterer deg med på en reise. Og mitt mål er at du ikke skal komme tilbake til samme utgangspunkt som vi har her ved reisens start. Men du rekker fly, tog eller bane hjem, det kan jeg love å ikke være i veien for. Len deg tilbake og føl deg komfortabel. Først må vi fly ganske høyt over landskapet og finne utgangspunktet for denne reisen inn i spørsmålet om pedagogikk som behandling. Og den finner vi flere steder. Særlig i de lover som regulere det som skjer i helsevesnet. Lov om spesialisthelsetjenesten i 3-8 finner vi sykehusets 4 delte oppgave. 1. pasientbehandling 2. utdanning av helsepersonell 3. forskning, og 4. opplæring av pasienter og pårørende

I lov om kommunehelsetjenesten i 1-3 finner vi en lang liste over oppgaver i kommunehelsetjensten. Og i punkt 1. står det at en skal ved hjelp av blant annet opplysningsvirksomhet fremme helse og forebygge sykdom, skade eller lyte. I lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern er grunnreglen i 1-5 at pasientrettighetsloven gjelder så langt denne passer. Og hva sier da pasientrettighetsloven, i 3-2 står det at pasienter har rett til nødvendig informasjon. Og så for å ta den siste sentrale loven som regulere arbeidet i vår helsetjeneste, lov om helsepersonell så står det der i 10 at helsepersonell skal gi nødvendig informasjon. Så langt i vårt lovverk som gjelder ser vi fra denne utsikten at det kan være interessant å se nærmere på spørsmålet om pedagogikk som behandling. Men hva er pedagogikk? Og hva er behandling? Hvordan definere man disse to begrepene? Og hvordan blir forholdet i mellom dem, hva har de felles og hvordan skille dem, eller se forskjell på dem? Jeg har ikke tenkt å reise videre inn i det teoretiske eller akademiske landskap for å prøve å finne svar på disse spørsmålene. Det jeg vet fra dette landskap er at svarene kan formuleres på forskjellige måter, og at de nødvendigvis heller ikke er enige med hverandre innenfor denne delen av vårt kunnskapsreservoar. Det de fleste kan enes om er at pedagogikk og behandling er to forskjellige kunnskapsområder innenfor vitenskap, teori og fag. Og enighet er det også om den veien jeg inviterer deg videre til å bli med, nemlig at både behandling og pedagogikk har sine egne praksisområder. Det er ikke vanskelig for de fleste av oss å forbinde pedagogisk praksis med det som foregår i våre barnehager, skoler og universiteter eller andre utdanningsinstitusjoner. Hvor vi har tre sentrale faktorer, elev/student, læreren og det stoffet som skal læres. Og i denne forsamling er det vel ikke nødvendig å belyse at behandling er noe praktisk som foregår mellom helsepersonell og pasient/pårørende. Den tredje faktoren innefor behandlingsverdenen vil jeg kalle for menneske forståelse/viten. Nå har vi fløyet ganske høyt over landskapet, og når vi ønsker å se nærmere på praksis feltene våre må vi planlegge en kraftig nedstigning, pass på så du ikke

får dotter i øra. Først går vi inn for å finne et behandlingssted..et sted hvor de vet hva behandling er. Og vi finner et sykehus med en vanlig kirurgisk sengepost. På en to mannsstue i 5 etg. finner vi Per. Han er 74 år, og han har for to timer siden kommet opp i fra oppvåkningsavdelingen. Han er orientert for tid sted og situasjon. For 18 timer siden falt han ute når han var på vei for å hente posten sin i postkassa. Og i fallet pådro han seg et høyresidig lårhalsbrudd og et brudd av høyre underarm. Begge bruddene er reponert og med underarmsbruddet i gips. Operasjonene gikk uten komplikasjoner. Per bor sammen med sin kone som har multippel sklerose. Og hun er avhengig av hans hjelp til flere daglige gjøremål. Per har også en kronisk obstruktiv lungelidelse med lunge-fuksjon på ca. 40 %. Akkurat nå er det tid for lege visitt og tema er den videre behandling av Per. Rapportene fra ulike helsearbeidere som har jobbet med Per den tiden han har vært her er entydig i at Per ønsker utskrivelse til sin egen seng uten noe mer oppfølging/behandling fra helsevesnets side. Og under legevisitten gir han også klart uttrykk for dette. Og der stopper jeg denne historien,. (er ikke vi mennesker viselig skapt som kan reise i tid og rom uten å flytte seg ) Klarer du å forlate to mannstua og denne legevisitten. Jeg er sikker på at flere av dere ser en mengde nye spørsmål eller problemstillinger foran dere, og kanskje også mange tiltak du ville foreslå. Du skal få mulighet til å gå tilbake seiner til denne kirurgiske posten. Men vår reise går også til et annet praksisfelt i vårt samfunn du er invitert til å bli med til en høgskole hvor pedagogisk praksis skulle ha en av sin høyborg. Kari er 42 år og har siden hun ble konfirmert ønsket å bli sykepleier. Men dette har ikke latt seg gjøre før for 1 1/2 år siden. Nå har hun vært sykepleierstudent i tre semestre og har bak seg en praksis periode på et sykehjem og avlagt flere eksamener. De obligatoriske oppgavene og de skriftlige prøvene har hun klart med resultater innefor den nedre delen av karakterskalaen. Fra sine kliniske/praksis studier har hun fått varierende tilbakemeldinger. Kari er blid og hyggelig, men i forhold til pasientbehandling er hun lite reflekterende og viser til tider en liten innsikt i hvordan hun selv påvirker pasienter og pårørende. Noen vil karakterisere noe av hennes praksis som eksempler på ukritiske handlinger som sykepleierstudent. Når dette har blitt påpekt av forskjellige, og på forskjellige måter, virker det som Kari ikke forstår hva hun har gjort galt. Akkurat nå så sitter Kari,kontaktsykepleier og læreren fra høgskolen sammen og skal ha et evalueringsmøte. I dette møte har kontaktsykepleier og læreren

oppgaven med å gi Kari tilbakemeldinger på sin yrkesutøvelse og konsekvensene av dette Og kjære medreisende, denne historien stopper her. Nå tenker kanskje noen av dere at jeg har glemt å ta mine medisiner i dag, men vent litt, vær litt tålmodig så har du muligheten for å oppdage noe.. Jeg håper at mange av dere kunne kjenne dere igjen fra disse to forskjellige beskrivelsene fra praksis. Jeg ønsker nå at dere skal gå tilbake til disse to historiene og dvele litt med dem, og særlig se på disse to historiene sammen. Oppgaven jeg utfordrer deg på er: - dine umiddelbare reaksjoner fra reisen.. - og dernest lete etter likhetstegn, og eller hva har disse to historiene har til felles, eller sagt på en annen måte, hva er felles for behandlerne og pedagogene i disse to historiene. Der får ca. 5 minutter til å diskutere dette med din sidemann. Og skriv i stikkordsform hva du kommer frem til på de gule lappene. Dette vil vi samle og gi deg muligheten for komme tilbake til på Norsk sykehus og helsetjenesteforenings web side. Avskrift av kursdeltakernes gule lapper: Behandler og pedagog må formidle et budskap som mottakeren ikke vil ha. Behandler, pedagog og mottaker oppfatter verden på en ulik måte. Liten innsikt. Info om konsekvenser, tilbud, opplæring Gjennkjennelige situasjoner. Manglende selvinnsikt. Mangler selvinnsikt. Begge har behov /trening til å utvikle forventninger i fh. sin situasjon både i forhold til krav og forventniger. Begge mangler forståelse/innsikt i sin situasjon. Begge har behov for informasjon ut fra eget ståsted. Det kan virke som både Per og Kari har vansker med å skjønne sin egen situasjon og konsekvensene av den. Her er det vel en pedagogisk svikt fra de som skulle ha bidratt til større innsikt. Ikke mottatt informasjon, info er ikke gitt før den er forstått.

Tidligere forskning av refleksjonsevne og bearbeiding av stoff i forhold til spl. student. Hadde de nok info om mannens hjemmesituasjon? Sørget for å få nok info? Begge historiene er ufullendete symfoniere Med Pers historie har de proffe sviktet i å kartlegge pas. Hele situasjon og i å realitetsorientere han om konsekvensene i å reise hjem. Per ser bort fra bruddene og vil ikke ha forandringer i livet sitt. Kari er ikke i stand til å ta inn over seg budskapet, de proffe har ikke lyktes i å få fram budskapet til mottakeren. Hun har trukket ned gardinen for konsekvensene av det som blir sagt. Oppsummering fra min side: Utfordring/problem Kommunikasjonsproblem Per og Kari forstår ikke sin behandler/pedagog Behandler/pedagog forstår ikke Per/Kari Viktige sider i Per og Kari`s liv. Motivasjon sentralt i begge historiene Per og Kari er i en lære situasjon La oss gå nærmere inn på dette siste, at både Per og Kari er i en læresituasjon. Hva er en mulig akseptabel definisjon på læring?? relativt varig endring av adferd, adferd forstått som tenkning, følelser og handlinger. Kari og Per var av sin pedagog/behandler invitert til å endre sin adferd, dette er naturlig innefor utdannings institusjonene, men etter min mening mindre vanlig å tenke innenfor helsevesenet. For meg blir det grunnleggende felles i disse to historiene, behandling og pedagogikk, at veldig ofte er behandler rollen lik pedagogrollen ved at de begge arbeider med å tilrettelegge for at mennesker skal endre sin adferd. Helseminister Dagfinn Høybråten utfordrer helsevesenet i å ta pasienter/pårørendes behov for medvirkning, informasjon og opplæring alvorlig,

og skal vi få til dette må alle ansatte etter min mening i større grad se til det fagfelt som kalles pedagogikk. På den andre siden bruker ansatte hver dag kunnskaper og erfaringer fra den pedagogiske område kanskje uten å reflektere over at det er det de gjør. For eksempel forberedelse av pasienter til operasjon eller andre prosedyrer er noe som faller naturlig inn i mange prosedyrer og som er en del av behandlingen. Jeg ser en fare med at opplæring av pasienter og pårørende i helsevesnet blir bare en aktivitet som blir definert inn i egne sentrer og organisasjoner. Innenfor et bredt behandlingsbegrep har det pedagogisk erfaringsområde mye å bidra med i kunsten å finne frem til gode løsninger for våre pasienter og pårørende. Fordi innefor pedagogikk er man genuint opptatt av læring; det vil si legge til rette for læring. Har du hørt historien om hunde eieren som fortalte høylytt at jeg har lært hunden min å plystre. Og de så tvilende på han og sa; det vil jeg se før jeg tror. De så ned på hunden og ventet spent på at den skulle plystre. Men ingen plystre lyd kom. Da sa hunde-eieren: Jeg sa at jeg hadde lært han det, og ikke at min hund kunne plystre. Her ligger det en stor forskjell. Utfordrende begreper innefor pedagogikk er mening og ansvar, at den lærende opplever at dette angår meg. En kjent pedagog Nils Magnar Grendstad sa; Når noe angår meg gjør jeg noe med det. Og videre var han talsmann for å lære er å oppdage. Det er bare du som kan oppdage noe for deg, så derfor kan ikke læreren/behandleren lære deg noen ting. Det blir ofte slik at vi i helsevesnet sier nå har jeg gitt informasjon og veiledning og så blir vi overrasket når våre pasienter ikke har gjort slik vi har fortalt dem. (Nils Magnar Grendstad: Å lære er å oppdage Didakta norske forlag, Oslo 1986) Jeg har vært fascinert av begrepet placebo som årsak og virkning. Og stilt ofte spørsmålet, hva er det som virker? Tor-Johan Ekeland skriver i Tidsskriftet for norsk legeforening (2000;120: 3017-20) Når placebo virker er det fordi noe gir mening, ikke fordi noe kausalt eller sant i empirisk forstand. Menings begrepet er sentralt innefor pedagogikk og innefor behandlingens placebo, dette er interessant. Hvis man ønsker å dokumentere opplærings effekter så vil jeg henvise til Frode Gallefoss og Per S: Bakke: Effekter av astmaopplæring i en randomisert, kontrollert undersøkelse. (Tidssk Nor Lægeforen 2002; 122: 2702-6) I verktøyskassa som heter pedagogikk fins det mye bra verktøy som jeg tror enda helsevesenets ansatte enda ikke har oppdaget, og jeg tror denne

verktøykassa kan utvikles med nye redskaper med god hjelp fra ansatte i helsevesenet. Jeg vil avrunde før jeg åpner for spørsmål eller kommentarer. Jeg sa innledningsvis på denne reisen at vi ikke ville komme tilbake til samme utgangspunkt som vi startet. Når jeg har den glede å ta i mot nye studenter pleier jeg å starte med et liten gallup undersøkelse. Jeg spør dem om hvor mange som ønsker å forandre seg? De ser tvilende ut og noen få rekker hånda opp. Og så spør jeg hvor mange ønsker å lære noe? De fleste hendene kommer i været. Kjære kursdeltaker, mange ønsker å lære noe og være i utvikling og underveis, men dette innebefatter samtidig å forandre seg, i tanke, følelser eller handling. Og muligens være litt endret etter en reise inn i eget landskap slik som du har blitt invitert til nå vil si å ikke komme tilbake til samme utgangspunkt. Takk for oppmerksomheten og lykke til. (dette notatet avviker selvsagt fra undervisningen den 4. desember 2003) ( skulle du ha behov for å se en god videofilm som også kan gi deg grunnlag for noen faglige refleksjoner så anbefaler jeg filmen Pach Adams)