Nr. 3. mars 2009. BTF-nytt. Medlemsblad for Bergen Tannlegeforening

Nr. 3. mars 2009 BTF-nytt Medlemsblad for Bergen Tannlegeforening

Innhold Formann... side 4 Møteinnkalling... side 7 Minneord: Finn Ramsvik... side 11 Minneord: Helge Hassel... side 12 Artikkelstafetten Dental erosjon. Moderne tannslitasje og ny folkesykdom... side 14 Referat BTF-møte... side 24 Minneord: Torgils Lægreid. side 13 BTFs styre i foreningsåret 2008/2009 Kari Odland Formann kario@broadpark.no Jobb: 55 53 18 35 Mobil: 472 85 806 Merete Strømme Simonsen Kasserer merete@5-3.no Jobb: 55 32 93 24 Mobil: 916 86 343 Pål Ellingsen Sekretær paalelli@online.no Mobil: 992 50 161 Eirik Halvorsen Infosekretær eirik@tannfe.no Jobb: 55 60 66 77 Mobil: 907 66 787 Faiza Djebrouni Sælen Styremedlem salhi.faiza@getmail.no Jobb: 55 96 11 70 / 55 31 87 30 Mobil: 412 27 896 Øyvind Simonsen Representant for privat sektor oyvind@5-3.no Jobb: 55 32 93 24 Mobil: 908 92 204 Berit Frich Meling, Vararepresentant for DOT bfmeling@online.no, mobil 91305135. Astrid Høvik Representant for UiB astrid.hovik@odont.uib.no Mobil: 473 48 833 BTF-nytt Ansvarlig redaktør: Produksjon: Trykkeri: 2 BTF-nytt Eirik Halvorsen Cox Bergen Scanner Grafisk

Vi har funnet en skatt! Atlantis distanser like individuelle som dine pasienter Bilder: Dr. Julian Osorio. Vi har funnet en skatt leter du etter den beste løsningen for sementretinert implantatprotetikk? Atlantis er svaret. Ved å bruke den unike softvaren Atlantis VAD (Virtual Abutment Design), designes distansen med utganspunkt i den endelige tannformen og gir grunnlaget for optimal funksjon og estetikk. Atlantis gir følgende fordeler: Enestående funksjon og estetikk så nært naturlige tenner du kan komme Enkel og tidsparende protetisk prosedyre ta et avtrykk og send det til laboratoriet Eliminerer behovet for lagerbeholdning Plattform-uavhengig og tilgjengelig i de materialer du vil ha Atlantis er en sann skatt for implantatbehandlingen, og vi deler den gjerne med deg! Lanseres i forbindelse med Nordental 2008! Astra Tech AS, Postboks 160, 1471 Lørenskog. Tlf.: 67 92 05 50, Faks: 67 92 05 60, www.astratechdental.no

Formannens spalte Kjære kolleger Vi nærmer oss vårjevndøgn og lysere tider. Det letter på humøret at nok en mørk vinter slipper taket. De økonomiske tidene ser imidlertid ikke så lyse ut. Nedgang i privat forbruk har aldri vært gode nyheter for privat tannhelsesektor, i og med at så store deler av tjenesten er privatfinansiert. Vi er imidlertid i den heldige situasjon at den kraftige økningen i trygderefusjon til tannbehandling vi har sett de senere årene, sannsynligvis kommer til å dempe nedgangen i etterspørsel etter tannhelsetjenester. Vi har Stortingsvalg til høsten, og det er gjennomgående i alle partiprogrammene, fra høyre til venstre, at man vil prøve å utjevne de sosiale og geografiske forskjellene i tannhelsetilbudet ved at det offentlige tar et større ansvar på tannhelsefeltet. Motivet for å styrke satsningen på tannhelse er imidlertid ikke å opprettholde eller øke omsetningen i norske tannlegepraksiser, det er å redusere kostnadene for utsatte grupper med spesielt høye kostnader og stort behandlingsbehov. SV vil selvfølgelig gå lengst og foreslår en generell ordning hvor ingen har egenandel til tannhelse over 2500 kroner i året, og at barn og unge opptil 23 år skal ha gratis behandling. For å begrense kostnadene ved slike omfattende ordninger vil de innføre nasjonale takster på tannhelsetjenester og turnustjeneste for alle nyutdannede tannleger. Det foreligger imidlertid en stortingsmelding om fremtidig tannhelsetjeneste, Stortingsmelding nr.35, vedtatt av et flertall på Stortinget. Den sier tydelig at man ikke vil gå inn for noen generelle ordninger, men vil gi mer til dem som trenger det mest. Derfor er de mer nøkterne forslagene i APs og Høyres partiprogram nok nærmere det som kommer til å vinne fram. Men uavhengig av politisk farge på fremtidig regjering, så er signalene fra partiprogrammene entydige, man vil ha økt offentlig satsning på tannhelsefeltet. Dette er gode nyheter for pasientene våre, og noe vi som stand må støtte på vegne av dem. All erfaring viser imidlertid at jo større bevilgningene til tannhelse blir, jo større blir presset fra myndighetene om en eller annen form for prisregulering for å få kontroll på kostnadene. Dette avspeiles også i SVs program. Spørsmålet vi og NTF må stille oss er hvor lenge får vi beholde fri prisfastsettelse på trygdefinansierte tjenester dersom volumet blir vesentlig større enn i dag? Det er en utfordring for NTF å være for stadige økninger i bevilgninger til tannhelse, og samtidig arbeide 4 BTF-nytt

Formannens spalte for og forsvare den frie prisfastsettelse. Hvorvidt den frie prisfastsettelse lar seg forsvare i fremtiden, avhenger i stor grad av oss selv. Myndighetene kan nemlig ikke godta en utvikling der økningen i trygderefusjoner ikke fører til reduserte kostnader for pasientene fordi mellomleggene øker mer. Politikerne må sørge for at økt offentlig innsats når frem til brukeren. Hvordan kan vi som stand sørge for at vi forvalter den frie prisfastsettelse med såpass edruelighet at vi ikke tvinger myndighetene til å innføre prisregulering? Mitt svar på det er, fritt etter Martin Kolberg: PRISOPPLYSNING, PRISOPPLYS- NING, PRISOPPLYSNING! Dagens prisopplysningsforskrift ble laget da den frie prisfastsettelse ble innført i 1995, og er blitt så utdatert at det nok er mange som ikke overholder den lenger. Jeg mener det er på høy tid at NTF tar initiativ til å få prisopplysningsforskriften oppdatert. Forbrukerombudet har sagt at de tar gjerne imot en henvendelse fra NTF om endring av forskriften, og denne muligheten bør vi gripe så snart som mulig. Prisopplysningsplakaten bør fornyes og standardiseres slik at prisene virkelig lar seg sammenligne. Målet må være å opplyse pasienten om hva det virkelig koster og samtidig fjerne alt som er egnet til å forvirre. Dersom en tannlege mener han/ hun må ha 1000 kroner mer for en MKkrone enn tannlegen over gaten, ja så må man ha ryggrad til å forsvare det overfor pasienten. Jeg mener det også bør opprettes en prisportal på nettet, hvor alle tannleger legger ut sine priser på en slik måte at de kan sammenlignes. Ordentlig og god prisopplysning vil virke forebyggende mot urimelig prisstigning og vise myndighetene at vi er i stand til å forvalte offentlige midler på en måte som er akseptabel for fellesskapet. Kari Odland Medlemsblad for Bergen Tannlegeforening 5

Vi har produktene du trenger og litt til Full Keramer Cercon: krone/bro (anterior opp til 5 ledd, posterior opp til 4 ledd) IPS Empress: fasett, inlay, onlay, crown, bro (opp til 3 ledd) Procera: krone Vita Inceram: krone/bro (opp til 3 ledd) Composite Sinfonie, Targis Vectris: på non precious, high precious legeringer, titan Adoro: på non precious, high precious legeringer, titan Mk krone/bro IPS d.sign porcelain på non precious, high precious legeringer, nickel free titan, galvo kroner, Golden Gate System Kombinasjonsarbeider Precision attachments: de aller fleste kjente systemer Implantater: de aller fleste kjente systemer 6 BTF-nytt Dentrade AS, boks 1076, 3001 Drammen. Tel: 32 89 60 55 Fax 32 89 60 62 dentrade@online.no www.dentrade.org

Møteinnkalling Medlemsmøte i Bergen Tannlegeforening avholdes på Hotell Admiral C. Sundtsgate 3, torsdag 16. april 2009 kl. 19.15 1. Godkjenning av referat fra medlemsmøte 12. mars 2009. 2. Eventuelt 3. Foredrag av Ingvard Wilhelmsen: «Sjef i eget liv. Hvordan kan vi best mulig takle all verdens press, stress og omstillinger?» Meny: Pannestekt Steinbit servert med tomatiserte grønnsaker, potet og sellerirotpuré. Hjemmelaget eplekake servert med kanelkrem. Prisen er kr. 255,- pr person. Påmelding til kurs og middag til Faiza Djebrouni Sælen, salhi.faiza@getmail.no, Tlf. 41 22 78 96. Vi henstiller til å benytte e-post ved påmelding! Vennigst skriv om påmeldingen gjelder kurs og/eller middag. Påmeldingsfrist for middag er fredag 10. april. Kari Odland Formann Pål Ellingsen Sekretær Foredragsholder Ingvard Wilhelmsen «Sjef i eget liv. Hvordan kan vi best mulig takle all verdens press, stress og omstillinger?» Wilhelmsen er professor ved Institutt for indremedisin, UiB, avd. Haraldsplass Diakonale Sykehus. Spesialist i indremedisin, fordøyelsessykdommer og psykiatri. Har fra 1995 drevet en liten Hypokonderklinikk som en seksjon ved Medisinsk Poliklinikk på Haraldsplass. Medlemsblad for Bergen Tannlegeforening 7

Bladets forside: «Hardangervidda». Foto: B. Thao Iselin Dô Fremtidige medlemsmøter: Torsdag 16. april Fredag 15. mai: Vårmøte Tirsdag 8.september Fredag 2. oktober Torsdag 5. november Fredag 4. desember: Julemøte Utgivelsesplan BTF-nytt første halvår 2009 Nr Deadline Utgivelse 4 20 april 8 mai 5 12 aug 1 sept Nr Deadline Utgivelse 6 11 sept 25 sept 7 12 okt 29 okt 8 9 nov 27 nov Alle adresseendringer må gjøres via NTF sentralt. Husk å holde din postadresse og epostadresse oppdatert for å motta BTF-nytt, nyttig kurstilbud etc fra BTF! Gå inn på «Min side» på www.tannlegeforeningen.no eller ring 22 54 74 00 for å oppdatere din kontaktinfo. 8 BTF-nytt

Nær pensjonsalder? Tenker du på å pensjonere deg eller utvide praksis? Jeg ønsker å kjøpe tannlegepraksis ev. jobbe som ass.tannlege med mulighet for overtagelse i Bergensområdet. Ta kontakt på mob. 924 99 111. Tannlegepraksis i daglig drift til salgs evt. utleie. God omsetning, 2 uniter, gunstig husleie. Sentralt i kommunesenter vel 1 times kjøring fra Bergen. Gode forhold for friluftsliv. Tlf: 56 55 16 87 etter kl 17. Spesialist i endodonti eller spesialist i periodonti Tannlege Marit Morvik (spesialist i oral protetikk) søker endodontist eller periodontist som kan tenke seg å leie fullt utstyrt kontor med sekretær 1-2 dager per uke fra august/ september 2009. Kontoret er godt utstyrt, også med mikroskop. I praksisen er det et godt kollegialt og sosialt arbeidsmiljø. Vi er 7 tannleger (deriblant kjeveortoped og en tannlege som tar imot pasienter som trenger behandling under narkose), 7 tannhelsesekretærer og 1 tannpleier. Henvendelse: Marit Morvik, Bergen Nord tannhelsesenter, Åsamyrane 90, 5116 ULSET Jobb: 55395080 - Mobil: 99718449 - mmorvik@broadpark.no Ekstraordinær generalforsamling I forbindelse medlemsmøte 15. mai vil det bli avholdt ekstraordinær generalforsamling. Det vil bli fremmet forslag om endring av 16. Gjeldende vedtekt 16 Vedtektsendringer Forslag til forandringer i eller tillegg til disse vedtekter innleveres til styret innen 1. september og kunngjøres av styret ved innkalling til generalforsamlingen. Vedtak krever 3/4 flertall. Forslag til endring 3/4 flertall endres til 2/3 flertall. Bruk ditt medlemsblad! Det er gratis for BTFs medlemmer å annonsere i BTF-nytt. Send inn din annonse til redaktøren, se side 2 for kontaktinfo. Frist for innsendelse av stoff som ønskes trykt i neste nummer er 20. april 2009 Medlemsblad for Bergen Tannlegeforening 9

Praksis til salgs Moderne tannlegepraksis i lyse og trivelige lokaler. Egner seg både til spesialist- og allmennpraksis. Klinikken ble nyetablert for 5 år siden og har blitt benyttet til kjeveortopedisk virksomhet, men kan lett omformes til annen tannmedisinsk praksis. Av utstyr kan nevnes: Egen resepsjon med Opusprogram, 2 uniter, eget røntgenrom med Orthopantomograf, separat fremkallerrom, laboratorium og eget gipsrom. Beliggenhet: Sandsli. God nærhet til skoler og store bedrifter. Stor parkeringsplass i front. Henvendelse: Mob.tel.:95135121. E-post: tor-is@online.no IPS Empress 2 Torkildsen Thunes & Olsen Helkeramiske kroner, fasetter, innlegg. Tannteknisk Laboratorium A/s Tlf. 55 21 54 30 Fax. 55 21 54 31 Mars/Apr.-tilbud-08 NORGES TANNTEKNIKER FORBUND Dental Sør, Hordaland og S&F Vi kan tilby deg! - rask og effektiv hjelp - Planlagt- og akuttservice - Praksisplanlegging og konsulenttjenester - Alt innen teknisk tannlege utstyr og innredning www.dentalnet.no Heka Unic - kjøper du hos Dental Sør! Hovedagenturer: Heka - KaVo - Climo - Digora - Miele - Metasys - W&H - Satelec - EMS mm. Dental Sør AS Tlf. 38 27 88 88 - Fax 38 27 88 89 - post@dentalnet.no - www.dentalnet.no

Minneord Finn Ramsvik Finn Ramsvik ble født i Dale i Sunnfjord 5/8-1927, og tok artium på Voss i 1948. Han tok tannlegeeksamen i Oslo i 1953 og bosatte seg så i Fana Ved vårt siste besøk hos Finn på sykehjemmet, fikk vi oppleve hans gode og varme smil, som vi kjente så godt fra før! Finn startet sin karriere som privatpraktiserende tannlege som assistent hos meg på Nesttun. Det utviklet seg til et meget godt kollegialt samarbeid, og et personlig vennskap. Han ble godt likt både av sine pasienter og medarbeidere. Finn Ramsvik hadde alltid et ønske om å hjelpe til hvis noe sto på, så da kom det øyeblikkelig: Er det ikke noe JEG kan gjøre! Samtidig som han hadde et beskjedent vesen, sto han klart på sine personlige meninger! Finn opparbeidet seg høye tillitsverv både i Bergen tannlegeforening og i Fana skolestyre. Han satt som formann i BTF fra 74-75. Som pensjonist bodde han noen år på Mjølfjell på et lite gårdsbruk som hans kone arvet.han beholdt imidlertid sitt hus i Fana og flyttet tilbake dit. Uforglemmelige fjellturer med fiskestang i terrenget mellom Mjølfjell og Sognefjorden, hvor han kjente hver fjelltopp, og visste i hvilke vann fisken bet best, står igjen som gode minner. Etter å ha bestyrt en praksis i Bergen, ble han assistenttannlege i protetikk ved odontologisk fakultet i Bergen. Studentene fikk en dyktig og behagelig lærer! Det er mange personlige og fine ord som kunne brukes om Finn Ramsvik. Det ligger nær å bruke ordet hedersmann! Venner og kolleger ønsker fred over hans gode minne! Skrevet av Einar Bovim Medlemsblad for Bergen Tannlegeforening 11

Minneord Helge Hassel Helge Hassel ble født i Bergen 2/6 1916. Helge Hassel ble 92 år. Han startet utdannelsen i Tyskland, og fullførte den i Oslo. Han ble ferdig utdannet i 1943. Han jobbet som assistenttannlege i Førde 1943, på Sotra 1944, i Os 1945 og i Bergen 1946. Han drev sin egen private tannlegepraksis på Strandkaien i Bergen fra 1946 og like til pensjonsalder. Han var gift med Astrid Jervell Martstrander, og de har tre barn: Torunn født 1949, Karin født 1950 og Jan-Helge født 1953. Som tannlege var han en meget dyktig og nøyaktig fagmann. Helge Hassel var også en ivrig deltager på BTF sin møter. Selv etter at han var pensjonist, deltok han både på den faglige og den sosiale delen. årene gikk han sin daglige tur over Fløyen, uansett vær og føreforhold. Han likte seg også meget godt, enten på hytten på Haugastøl eller på Drange. Han tilbrakte mange hyggelige stunder sammen med familien der. Helge Hassel var en meget nevenyttig mann. Han var blant annet med på å bygge en hytte sammen med sin bror, oppe på Ulrikken. Helge Hassel hadde alltid tid til å ta en prat med kolleger, venner og naboer. Han brydde seg om dem, og var alltid positiv i sine henvendelser. Helge Hassel vil bli savnet, og våre tanker går først og fremst til nærmeste famile. Vi lyser fred over Helge Hassels minne. Helge Hassel levde og åndet for natur og naturopplevelser. Helt til de siste 12 BTF-nytt

Minneord Torgils Lægreid Torgils Lægreid blei fødd i Hardanger 13. september 1906. Han vaks opp i Eidfjord og avla eksamen artium ved Voss Landsgymnas i 1927. I 1931 blei han ferdig utdanna tannlege i Oslo. Etter to År som assistenttannlege, først i Odda og så i Bergen, starta han privat praksis på Lofthus i Hardanger i 1933. Der holdt han på til han var 75 år. Kontoret hans står framleis slik det var når han avslutta karrieren sin. I 1955 var han med på å starte Voss og Hardanger Tannlækjarklubb Fra 1964 til 1966 satt han som styremedlem i Bergen Tannlegeforening. Han møtte i NTFs representantskap i 1964-65, og mottok NTFs hederstegn i sølv i 1966. Torgils Lægreid var også aktiv i lokal politikken.han var ordfører frå 1969-73 og varaordfører frå 1973-75 i Ullensvang Herad, medlem av Hordaland Fylkesting i elleve år, og medlem av Ullensvang Heradstyre og Formannskap. Han var også mykje brukt som taler og kjøgemeister.han var ein god venn av Jakob Sande, og framførde mange av hans og andre sine dikt frå scena i sosiale samanhengar. Han var glad i fjellet, og bygde seg hytte i Sysendalen der han og kona Åsta tilbrakte mykje tid. Dei hadde tre barn som alle blei tannleger, videre to svigerbarn, eit barnebarn og eit svigerbarnebarn som er tannlegar. De siste leveåra budde han på aldersheim i Ullensvang. Vi lyser fred over hans minne. Skrevet av Torgils Lægreid Jr. Medlemsblad for Bergen Tannlegeforening 13

Artikkelstafetten Av Ann-Katrin Johansson, førsteamanuensis. Odontologisk institutt kariologi, Det odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen Dental erosjon. Moderne tanns Denne oversiktsartikkelen omtaler ulike årsaker til og forekomst og kliniske implikasjoner av erosjon. Dental erosjon har en multifaktoriell bakgrunn, og individuelle faktorer er av stor betydning for at skadene oppstår og utvikler seg. Det er viktig for tannhelseteamet å kunne kjenne igjen de tidlige stadiene av erosjon og forstå patogenesen. Det er også viktig å påse at både pasient og foresatte forstår hvordan dental erosjon oppstår og hvordan den kan unngås. Når det gjelder informasjon og prevensjon bør samfunnet innse sitt ansvar ved f.eks. kampanjer som retter seg spesielt mot barn og ungdom. Dagens endrede livsstil medfører at våre tenner stadig oftere blir utsatt for en kjemisk påvirkning som kan føre til dental erosjon (1). Ett eksempel på dette er at vi i dag drikker betydelig mer sure drikker enn tidigere. Dessuten har forekomsten av ulike livsstilsrelaterte sykdommer økt, ofte med symptomer i form av refluks eller oppkast, noe som medfører at surt mageinnhold kommer opp til munnhulen. En ny risikofaktor for tannhelsen har dermed oppstått. Dette kan sammenlignes med livsstilsforandringen etter andre verdenskrig. Det medførte kraftig økt sukkerkonsum, noe som senere ble koplet til en økt forekomst av karies (2). Hva er dental erosjon? Interessen for dental erosjon har økt kraftig. Det er bekreftet fra mange land at erosjonsskader er vanlig blant barn og ungdom. Longitudinelle studier viser at forekomsten av erosjonsskader øker og at eksisterende lesjoner utvikler seg fort. Den vanligste definisjonen av dental erosjon er «tap av tannens hardvev ved en kjemisk prosess som ikke involverer påvirkning av bakterier» (3). Dette innebærer at erosjon, til forskjell fra karies, oppstår på en tannflate som ikke har bakteriebelegg. Syreangrep mens det samtidig er manglende metning av hydroksyl- og fluorapatitt i saliva, medfører at tannsubstans går tapt lag for lag og det oppstår en erosjonsskade (4). Diagnostikk En tidig erosjonsskade gir ikke klinisk misfarging eller sonderbar oppmykning av tannflaten og er derfor mange ganger vanskelig å oppdage. Dessuten har pasienten ofte ingen eller bare svake symptomer i et tidlig stadium. Mer avanserte erosjonsskader er naturligvis lettere å diagnostisere fordi tapet av tannsubstans er større. Overflatestrukturen på en erosjonsskade er enten blank eller matt. Lesjonen kan være ujevn og oppvise små konkaviteter. Oftest er likevel flaten noe avrundet eller flat, og gir iblant ett «smeltet» inntrykk (Figur 1). Mer 14 BTF-nytt

litasje og ny folkesykdom uttalte forandringer av makromorfologien oppstår ved alvorligere grad av erosjonsskader. Erosjon forekommer på alle tannflater, men er vanligst palatinalt i overkjevefronten. Approksimale erosjonsskader forekommer sjelden, mens en cervikal skulderdannelse er vanligere (Figur 2, 7). «Cuppings», som er en konkavitet i emaljen slik at dentin blir eksponert på en kuspespiss, er et vanlig tegn på dental erosjon. Fenomenet er ofte tydeligst på første molar (Figur 3) (5). Pulpa kan være synlig gjennom den gjenstående tannsubstansen, noe som oftest sees i melketannsettet og da på de palatinale flatene av de sentrale overkjeveincisivene (Figur 1, 4). Tap av tannsubstans kan gi opphav til både estetiske, ortodontiske og funksjonelle komplikasjoner og/eller endodontisk påvirkning med symptom i form av f.eks. ising og smerte (6). Ulike typer av tannslitasje Tannslitasje har en multifaktoriell etiologi og skyldes oftest mer enn én enkelt mekanisme (7). Foruten erosjon kan andre typer av slitasje forekomme samtidig. Dette inkluderer f.eks. attrisjon (tannslitasje forårsaket av kontakt mellom tannflater) og abrasjon (tannslitasje forårsaket av et fremmedlegeme, f.eks. en tannbørste, en hårnål eller en penn). Det har vært kjent lenge at emalje som er oppbløtt av syre slites lettere når det er samtidig mekanisk påvirkning, sammenlignet med emalje som ikke har vært utsatt for syreangrep (8). I dag finnes det overbevisende forskning som viser at den viktigste faktoren ved alvorlig tannslitasje er erosjon, mens abrasjon og attrisjon er av mindre betydning (9 12). Hos individer med tannslitasje og samtidig bruksisme er det vist at erosjon og ikke attrisjon er den dominerende årsaksfaktoren for tap av tannsubstans (13 15). Selv tungen anses å kunne aksentuere skadene ved mekanisk påvirkning etter et syreangrep. Cervikale defekter og «tannbørsteskader» Cervikale defekter betraktes ofte som tannbørsteskader. Nyere forskning har vist at grunnårsaken til slike skader ikke kan være intensiv eller feilaktig børsteteknikk (16). Studier med sveipelektronmikroskopi har vist at grunne cervikale defekter har sterk sammenheng med okklusal erosjon, og at kileformede defekter henger sammen med både okklusal erosjon og attrisjon (17). Tap av tannsubstans øker likevel ved tannbørsting på en flate som allerede er påvirket av syre. Forekomst av dental erosjon Tverrsnittsundersøkelser: Det finnes ikke mange publiserte populasjonsstudier av erosjonsskader og de viser en meget varierende prevalens av skader. Resultatene fra noen av Medlemsblad for Bergen Tannlegeforening 15

Artikkelstafetten disse studiene finnes i Tabell 1. I Storbritannia, der man undersøkte i alt 17 000 barn i alderen 5 15 år, fant man erosjon inn til dentin på minst én melkefortann i overkjeven hos 24 % av 5-åringene, og tilsvarende på minst én permanent overkjevefortann hos 2% av 13 15-åringer (18). Erosjon begrenset til emalje var naturligvis langt vanligere. At erosjon er vanlig, ble bekreftet av andre britiske studier som rapporterte en forekomst av erosjon inn til dentin hos 3 4-åringar på mellom 17 og 29 %. I permanente tenner hos 14-åringer fant man erosjon hos 30% av barna (19 21). I en tidlig studie av unge saudi-arabiske menn (20 år) viste 16 % alvorlig erosjon på minst én fortann i overkjeven (22). Disse tidlige studiene tolkes slik at forekomsten av erosjon var økende hos barn og ungdom, men med visse reservasjoner, da sammenlignende studier ikke fantes. At de største skadene dessuten ble funnet på palatinale flater i overkjevefronten, bidro også til nye betraktninger siden fokus tidigere hadde vært på oklusal og incisal tannslitasje. I dag bekrefter data fra mange land, bl.a. Cuba, Saudi-Arabia, Island og Irland, at dental erosjon, spesielt palatinale skader i overkjevefronten, er vanlig blant barn og ungdom. I melketannsettet har det hos 5 6 år gamle barn blitt vist at mellom 21 og 34 % hadde skader på minst én tann i overkjevefronten. I det permanente tannsettet, hos 11 14 åringer, viser 17 26% av barna skader inn til dentin på minst én tann i overkjevefronten (23 26). I Sverige og Norge finnes det foreløpig ingen større prevalensstudie av dental erosjon. Oppfølgingsstudier En longitudinell studie fra Tyskland viste en økning av erosjonsskader hos barn i perioden 1977 87 og i 1990 99. Antallet lesjoner var nesten fordoblet, og skader inn til dentin på minst én melketann økte fra 18 til 32 % og på første molar i underkjeven fra 4 til 9% (28). Lignende funn er også rapportert blant britisk ungdom (29). I Storbritannia hadde hele 27 % av 12-åringene utviklet nye eller mer avanserte erosjonsskader ved 14-årsalder. Lesjoner inn til dentin ble registrert ved 12-årsalder hos 5% av barna, og det hadde økt til 13 % to år senere. Tilsvarende tall for erosjon som omfattet kun emaljeskader, var 56 respektive 64 % (30). «Cuppings» og cervikale defekter «Cuppings» på seksårsjeksler er i dag et allment akseptert tegn på erosjon. I et tilfeldig utvalg av saudi-arabiske unge menn ble det funnet «cuppings» på første molar hos 49 % av de undersøkte personene (22). Av tyske barn med erosjon hadde 87 % «cuppings» ved 11-årsalder og 94 % ved 16-årsalder (28). I australske studier har det vist seg at «cuppings» er både vanligere og større i omfang hos erosjonspasienter som er yngre enn 27 år, enn hos eldre erosjonspasienter. Dette har blitt tolket som resultatet av den livsstilsforandringen som først og fremst har medført økt konsum av sure drikker og som har hatt særlig stor gjennomslagskraft blant unge (31). Cervikale defekter er et annet tegn på erosjon. I en uselektert gruppe av unge menn fant man slik erosjon hos 25 %, mens det hos pasienter i grupper med høy og lav erosjon ble funnet cervikale lesjoner hos 58 %, respektive 11 % (22). 16 BTF-nytt

, s d t Årsaksfaktorer Figur Man 1. Melketannserosjon «ytre» hos en og gutt «indre» på 6 faktorer (2). Til de «ytre» deler ofte årsaker til dental erosjon i år med faktorene høyt inntak regnes av alle sure produkter vi tar brus og inn juice. i munnen, A: Legg dvs. det vi spiser og drikker. merke Andre til det faktorer «smeltede» utseendet miljørelatert bukkalt erosjon som skyldes luftbåret forårsaker såkalt arbeids- på tennene syre i visse 51 61. industrier, og f.eks. også hos dem B: Palatinalt som arbeider i overkjevefronten kan pulpa som profesjonelle vinsmakere (32 36). Til de «indre» faktorene regnes ulike skimtes gjennom gjenværende tannsubstans. typer av sykdommer og vaner og uvaner som medfører at surt mageinnhold kommer opp Gjengitt med tillatelse fra Swedish i munnhulen, Dental og påvirker tennene. Dette Journal. gjelder f.eks. pasienter som lider av spiseforstyrrelser, der oppkast øker risikoen Figur 1. Melketannserosjon hos en gutt på 6 år med høyt inntak av brus og juice. for erosjonsskader, men også dem som har A: Legg merke til det «smeltede» utseendet sure oppstøt (37, 38) (Figur 5, 6). Hos dagens bukkalt på tennene 51 61. barn og unge regnes sure drikker å være den B: Palatinalt i overkjevefronten kan pulpa skimtes gjennom gjenværende tannsubstans. dominerende årsaksfaktoren i forbindelse sjon Gjengitt (tannslitasje med tillatelse forårsaket fra Swedish av et Dental fremmedlegeme, Journal. f.eks. med en erosjonsskader tannbørste, (39, Forekomst 40) (Figur av 1,2,4,7). dental erosjon en hårnål eller en penn). Tverrsnittsundersøkelser: Det fi Det har vært kjent lenge at emalje som er oppbløtt Individets av syre eget slites forsvar sjonsstudier av erosjonsskader Saliva lettere når det er samtidig mekanisk påvirkning, sammenlignet med valens av skader. Resultatene fr Saliva er en av de viktigste beskyttelsesfaktorene I dag mot finnes dental deterosjon bell emalje som ikke har vært utsatt for syreangrep (8). og 1. medvirker bl.a. overbevisende forskning som viser at den viktigste til remineralisering faktoren ved og fortynning I Storbritannia, av syre. der man unde alvorlig tannslitasje er erosjon, mens abrasjon Figur og Elimineringen 2. En attrisjon 12 år gam- (clearance) av år, fant av et man surt erosjon produkt inn til den mel gutt varierer med høyt individuelt inntak av hastighet, coladrikker. men også av evnen til å svelge. Det mindre betydning (9 12). Hos individer med tannslitasje og samtidig med kjeven salivas hos sekresjons- 24 % av 5-åringene, bruksisme er det vist at erosjon og ikke attrisjon A: Legg er den er merke dominerende blitt vist til de overkjevefortann hos 2 % av 13 at munntørre personer har høyere årsaksfaktoren for tap av tannsubstans (13 15). uttalte Selv skadene risiko tungen med for å få anses erosjonsskader emalje enn var de naturligvis som ikke langt vanl skulderdannelse palatinalt på fortennene å kunne aksentuere skadene ved mekanisk påvirkning er munntørre etter et syreangrep. i overkjeven. (41). Det tet er av også andre slik britiske at barn studier som med erosjon, B: Seksårsjekslene har en viser saliva også med egenskaper til tross for inn lav til kariesaktivitet, dentin hos 3 4-åringar tenner hos som 14-åringer ligner fant man omfattende saliva skader. hos barn med høy kariesaktivitet (42). Cervikale defekter og «tannbørsteskader«figur 2. En 12 år gammel gutt med høyt inntak av Det er også blitt foreslått en tidlig at salivas studie bufferkapasitet Nyere forsk- av større betydning lig erosjon ved på minst erosjon én fortann av unge saudi-ar Cervikale coladrikker. defekter betraktes ofte som tannbørsteskader. ning A: har Legg vist merke at til grunnårsaken de uttalte skadene til slike med skader skulder-ikkdannelse palatinalt på fortennene i overkjeven. enn kan ved være karies intensiv (43). Man Disse må være tidlige klar studiene over tolkes eller at barn ofte har lavere salivasekresjon enn Forekomst B: Seksårsjekslene feilaktig av børsteteknikk dental viser erosjon også omfattende (16). Studier skader. med sveipelektronmikroskopi Tverrsnittsundersøkelser: har vist at grunne cervikale Det finnes defekter ikke mange har sterk publiserte sammenheng popula- økende hos barn og ungdom, m menlignende studier ikke fante med okklusal erosjon, og at kileformede defekter Medlemsblad henger sammen for Bergen Tannlegeforening sjonsstudier av erosjonsskader og viser en meget varierende prevalens både av skader. okklusal Resultatene erosjon og fra attrisjon noen av (17). disse Tap studiene av tannsubstans finnes i Ta- 17 med øker bell likevel 1. ved tannbørsting på en flate som allerede er påvirket av

d et d v ig e es e- k- iv - g n s v angrep. valens av skader. Resultatene fra noen av disse tenner studiene hos 14-åringer finnes fant man i Tabell 1. erosjon hos 30 % av barna (19 21). I Cervikale defekter og «tannbørsteskader«en tidlig studie av unge saudi-arabiske menn (20 år) viste 16 % alvorlig erosjon på minst én fortann i overkjeven (22). Cervikale defekter betraktes ofte som tannbørsteskader. Nyere forskning I Storbritannia, har vist at grunnårsaken der til man slike skader undersøkte ikke kan være i intensiv alt 17 000 Disse barn tidlige i alderen studiene tolkes 5 15 slik at forekomsten av erosjon var eller feilaktig børsteteknikk (16). Studier med sveipelektronmikroskopi fant har vist man at grunne erosjon cervikale inn defekter til dentin har sterk på sammenheng minst én menlignende melkefortann studier ikke i fantes. over- At de største skadene dessuten ble økende hos barn og ungdom, men med visse reservasjoner, da sam- år, Artikkelstafetten med okklusal erosjon, og at kileformede defekter henger sammen kjeven hos 24 % av 5-åringene, og tilsvarende på minst én permanent med både okklusal erosjon og attrisjon (17). Tap av tannsubstans overkjevefortann øker likevel ved tannbørsting hos på 2 en % flate av som 13 15-åringer allerede påvirket av(18). Erosjon begrenset til syre. emalje var naturligvis langt vanligere. At erosjon er vanlig, ble bekreftet av andre britiske studier som rapporterte en forekomst av erosjon Figur 4. Melketannserosjon i overkjevefron- voksne (44). inn til dentin hos 3 4-åringar på mellom 17 og Saliva 29 %. danner I permanente ten hos en 6-årig jente en pelikkel en salivafilm som hadde høyt inntak som av juice, fruktdrikk, tenner hos 14-åringer fant man erosjon hos 30 % varierer av barna i tykkelse (19 21). mellom I ulike individer, men coladrikke og frukt. også på ulike steder i munnen. A: Tannforkortning En tynnere på en tidlig studie av unge saudi-arabiske menn (20 år) viste 16 % alvorlig erosjon på minst én fortann i overkjeven (22). tennene 51 61 som pelikkel medfører økt risiko følge for av erosjon erosjonsskader. enn en tykkere (45,46). Ulike faktorer B: Legg som merke påvirker til at pulpa er synlig gjennom Figur 3. Eksempel på ulike stadier av «cuppings» hos tre individer. Figur 3. Eksempel på ulike stadier av «cuppings» hos Disse A: Små «cuppings» tidlige på den studiene mesiobukkale kuspen tolkes på tann slik 36 hos at en forekomsten 20- pelikkel- av og erosjon plakkdannelse var kan gjenværende derfor tannsubstans palatinalt på ten- være tre årig individer. mann med høyt inntak av coladrikker. B: «Cuppings» på tann 36 økende avgjørende, både for hvor en erosjonsskade A: hos Små 22-årig hos «cuppings» mann barn som mangler og på ungdom, den spyttkjertler. mesiobukkale C: men «Cuppings» med kuspen på tann visse på reservasjoner, da sammenlignende bulimia nervosa i 3 studier år. ikke fantes. At de største skadene dessuten ble dish Dental Journal. nene 51 61. Publisert 36 registrert på studiemodeller fra en 17-årig jente som har hatt tann 36 hos en 20-årig mann med høyt inntak av coladrikker. kan være salivas ureainnhold (6). oppstår og graden av skade. med En tillatelse slik fra faktor Swe- B: «Cuppings» på tann 36 hos en 22-årig mann som mangler spyttkjertler. DEN NORSKE TANNLEGEFORENINGS TIDENDE 2007; 117 NR 5 Tannens kvalitet C: «Cuppings» på tann 36 registrert på studiemodeller 261 fra en 17-årig jente som har hatt bulimia nervosa i 3 år. Tannens hardhet har betydning for utviklingen av en erosjonsskade. Hardhetsmålinger har vist at melketenner er mykere enn permanente tenner, men at begge eroderes med samme hastighet. Erosjon av melketenner Figur 4. Melketannserosjon i overkjevefron- skjer likevel relativt raskere enn av permanente tenner siden melketennene initialt er ten hos en 6-årig jente mykere (47 49). som hadde høyt inntak av juice, fruktdrikk, Drikkemetode og kontakttid coladrikke og frukt. Måten man drikker en sur drikk på, er av stor A: Tannforkortning på betydning for graden av erosiv påvirkning. tennene 51 61 som en De som benytter av en såkalt retinerende følge av erosjonsskader. drikketeknikk, dvs. at de holder væsken i B: Legg merke til at pulpa er synlig gjennom munnen før den svelges, har økt risiko for erosjon fordi kontakttiden mellom tann og gjenværende tannsubstans palatinalt på ten- drikke forlenges (50). Studier har vist at erosjonspasienter oftere bruker en retinerende nene 51 61. Publisert drikketeknikk enn personer uten erosjoner med tillatelse fra Swe- Figur 4. Melketannserosjon i overkjevefronten hos en 6-årig jente som hadde høyt inntak av juice, fruktdrikk, coladrikke og frukt. A: Tannforkortning på tennene 51 61 som en følge av erosjonsskader. B: Legg merke til at pulpa er synlig gjennom gjenværende tannsubstans palatinalt på tennene 51 61. Publisert med tillatelse fra Swedish Dental Journal. inn til dentin hos 3 4-åringar på mellom 17 og 29 %. I permanente (6). Drikketeknikken antas å være avhengig dish av mange Dental Journal. ulike faktorer, som f.eks. den opplevde smaken, mengden av kullsyre og personens evne til å svelge (50). Om en tannflate blir utsatt for hyppige syreangrep, minsker 261 muligheten til remineralisering fra saliva, og det er økt risiko for tap av tannsubstans. En vinsmaker som gjentatte ganger holder 18 BTF-nytt

Tabell 1. Prevalens av dental erosjon i henhold til studier fra ulike land. Prevalenstallene gjelder erosjonsskader som går inn til dentinet eller dypere. Land År Alder (år) Antall individer Prevalens (%) Forfatter(e) Barn Storbritannia 1994 4 5 178 30 Millward et al. (19) Storbritannia 1995 5 >1000 24 Downer (18) Storbritannia 1996 1,5 4,5 1658 8 Moynihan & Holt (79) Saudi-Arabia 2002 5 6 354 34 Al-Majed et al. (26) Irland 2003 5 202 21 Harding et al. (25) India 2005 5 6 100 30 Deshpande et al. (80) Kina 2005 3 5 1949 1 Luo et al. (69) Tyskland 2006 2 7 463 13 Wiegand et al. (27) Ungdom Storbritannia 1994 14 1035 30 Milosevic et al. (20) Storbritannia 1995 15 >1000 2 Downer (18) Saudia-Arabia 1996 20 95 16 Johansson et al. (5) Cuba 2000 12 1010 17 Kunzel et al. (81) Saudi-Arabia 2002 12 14 862 26 Al-Majed et al. (26) Island 2003 15 278 6 Arnadottir et al. (24) Storbritannia 2003 14 1308 13 Dugmore et al. (30) Storbritannia 2004 14 2351 53 Bardsley et al. (82) Tyrkia 2005 11 153 28 Caglar et al. (83) den sure væsken i munnen, gjør det altså «helt galt» fra et erosjonssynspunkt. Det samme gjelder det lille barnet som synes at det er vanskelig å svelge en kullsyreholdig sur drikk, og derfor holder den lenge inne i munnen. Munnhygiene Munnhygienevaner er korrelerte med erosjon, spesielt hvis de utføres i forbindelse med syreangrep på tannen. Den syrepåvirkede tannoverflaten trenger mulighet til remineralisering i nærvær av saliva i ca. 1 time for bedre å kunne motstå slitasje fra tannbørsting (51,52). Valg av munnskyllemiddel og tannkrem anses også å være viktig. Den som er flittig og metodisk med sin munnhygiene, er mer utsatt for erosjonsskader enn den som bruker en sporadisk og mindre systematisk teknikk. Pasienter med erosjonsskader har ofte gode gingivale forhold og lite plakk (6). Allmennsykdommer Mange sykdommer og syndromer er forbundet med dental erosjon. Grunnen til dette kan være både «ytre» og «indre» påvirkning som innebærer at syre kommer i kontakt med tannoverflaten, ofte i kombinasjon med at personen har svekkede salivaforhold, går på medisiner, er munnpustere og/eller har Medlemsblad for Bergen Tannlegeforening 19

Artikkelstafetten Livsstilsfaktorer Livsbetingelser endres over tid og gjenspeiler ofte sosiale faktorer. Mange ganger påvirker livsstilen både mat- og drikkevaner, grad av fysisk aktivitet, stressrelaterte plager og/ eller eventuelt stoffmisbruk. Det er velkjent at helse i allmennhet, også tannhelse, påvirkes av livsstilsfaktorer (53 55). En påtagelig endring i dagens livsstil er som Figur 5. En En 35 35 år år gammel kvinne kvinne som som i mange i mange år har tidigere nevnt det kraftig økte konsumet av år hatt har plager hatt med plager sure med oppstøt. sure Det oppstøt. er alvorlige Det erosjonsskader både bukkalt og palatinalt. sure drikker, først og fremst hos grupper av alvorlige erosjonsskader både bukkalt og palatinalt. Bemerk de utstikkende amalgamfyllingene på tennene 24 25. barn og ungdom (56). Mange mennesker av i Bemerk de utstikkende amalgamfyllingene på tennene 24 25. dag Figur velger 6. en En «sunn 20 år livsstil», gammel der kvinne kosten som ofte har omfatter hatt bulimia et økt innslag nervosa av siden sure 15-årsalderen. produkter. Dette Tennene gjelder gir f.eks. et avrundet vegetarianere inntrykk, og og de tapet som av slanker tannsubstans seg eller er faster særlig (57 59). stort Et palatinalt annet i eksempel overkjevefronten. sportsutøveren som slukker tørsten med en sur drikk i forbindelse med trening, ofte under svekkede salivaforhold (60, 61). erosjon enn ved karies (43). Man må være klar Også over en at «helseskadelig» barn ofte har livsstil Valg kan av medføre munnskyllemiddel lavere salivasekresjon enn voksne (44). økt risiko for erosjon, for eksempel den og stressede personen som kaster i seg hurtigmat, tannkrem e Saliva danner en pelikkel en salivafilm som eller varierer som kontrollerer i tykkelsesin refluks anses med også medisiner i munnen. som riktignok En tyn- lindrer mageproblemene, viktig. Den som er å være er a- mellom ulike individer, men også på ulike steder l- nere men som ofte kan forårsake lavere salivase- Figur pelikkel 6. 6. En En 20 år medfører 20 gammel år gammel kvinne økt risiko som kvinne har for hatt som erosjon bulimia har enn en tykkere (45,46). flittig og metodisk kresjon (62). Det samme gjelder mange typer Ulike nervosa hatt faktorer bulimia siden 15-årsalderen. som nervosa påvirker siden Tennene pelikkel- 15-årsalderen. gir et avrundet inntrykk, og tapet tannsubstans er særlig stort misbrukere (63 65). De unge datafreakene er og plakkdannelse kan derfor med sin munnhygiene, ofte er holder mer utsatt seg for være Tennene palatinalt avgjørende, gir et avrundet i overkjevefronten. både for inntrykk, hvor en og erosjonsskade tapet av også oppstår i risikosonen, og graden siden de tannsubstans er særlig stort palatinalt i av skade. En slik faktor kan være salivas ureainnhold våkne om (6). natten ved hjelp av erosjonsskader koffeinholdige enn den overkjevefronten. coladrikker. tisk teknikk. Pasienter svekket oralmotorisk funksjon. Eksempler Forekomsten av dental erosjon synes ikke Tannens på dette kvalitet er, forruten refluks og spiseforstyrrelser, bl.a. hardhet astma, har diabetes, betydning høyt for blodtrykk, utviklingen (18,66 67) av en erosjonsskade. eller vise kjønnsforskjeller (20,66, å følge et klart sosioøkonomisk forhold mønster og lite plakk (6 Tannens e klar over Hardhetsmålinger cerebral at barn parese, ofte har har agenesi Valg vist at av av melketenner spyttkjertler, munnskylle- mykere 68), men enn varierer permanente i ulike aldersgrupper. Allmennsykdommer I Kina Sjögrens og Downs syndrom middel samt og misbruk tannkrem av har 3 5 år gamle barn vist en generelt lav tenner, f.eks. alkohol men at og begge ecstasy, eroderes men med koffeinavhengighet skjer av coladrikker likevel relativt (Figur raskere 5, 6) (12). enn av sjon, permanente hadde foreldre tenner med høyere Grunnen utdanning til dette kan samme hastighet. Figur 7. En Erosjon jente på av 13 år Mange med høyt sykdommer inntak av og m som varierer i tykkelse anses også å være forekomst leskedrikker. av erosjon. A: Bukkal Barna erosjon som hadde og tannforkortning i overkjevefronten. Incisivene i un- ero- melketenner e steder i munnen. En tynjon enn en tykkere (45,46). flittig og metodisk viktig. Den som er siden melketennene initialt er mykere (47 49). som derkjeven gjerne hadde er relativt en vestlig uskadde. innebærer livsstil, B: Alvorlige med at syre et ero-komsjonsskader palatinalt i overkjevefronten. binasjon med at person plakkdannelse kan derfor med sin munnhygiene, er mer utsatt for 20 Drikkemetode BTF-nytt og kontakttid siner, er munnpustere nsskade oppstår og graden Måten man drikker en sur drikk på, er av stor betydning for graden av Eksempler på dette er, f ureainnhold (6). erosjonsskader enn den som bruker en sporadisk og mindre systema- erosiv påvirkning. De som benytter av en såkalt retinerende drikketek- ma, diabetes, høyt blod

. leem 7. En på 13 år med høyt inntak av leskedrikker. A: Bukkal erosjon og tannforkortning i Figur 7. En jente på 13 år med høyt inntak av re leskedrikker. overkjevefronten. A: Incisivene Bukkal erosjon i underkjeven og tannforkortnintivt uskadde. i overkjevefronten. B: Alvorlige erosjonsskader Incisivene palatinalt i un-derkjeven overkjevefronten. relativt uskadde. B: Alvorlige ero- er rela- er isk sjonsskader palatinalt i overkjevefronten. iefor høyt inntak av fruktdrikk i tåteflaske og gjerne den som rett bruker før sengetid sporadisk (69). og mindre systemanter med ikke erosjonsskader bare av kostholdsfaktorer har ofte gode og allmenne gingivale Utvikling av dental erosjon påvirkes således kk (6). helsevariabler, men også av utallige livsstilsfaktorer. Samvirkning mellom sosial-, atferds- og omgivelsesfaktorer medfører at r utviklingen av erosjon kan skje på mange r og syndromer ulike måter. er Tilstanden forbundet er med derfor dental ofte erosjon. komplisert å utrede. Kliniske implikasjoner Vurdering av den kliniske betydningen av en erosjonsskade skal gjøres på individuell basis. Dette innebærer at samme grad av skade kan være behandlingskrevende hos én pasient, men ikke hos en annen. En pasient som har fått diagnostisert erosjon, bør følges opp med individuelle innkallingsintervaller, og det må gjøres en vurdering av eventuell progresjon fra ulike oppfølgingstidspunkter. Ved behov bør man kontakte lege og/ eller sørge for kompletterende medisinsk utredning. Det finns egentlig ingen god reparativ behandlingsmetode av dental erosjon, og ingen klare retningslinjer for passende reparativ behandling ved erosjonsskader. Studier tyder på at det er kortere levetid for komposittrestaureringer hos erosjonspasienter sammenlignet med restaureringer hos pasienter uten erosjon (70). Forebyggende tiltak er derfor alltid å foretrekke. Forebyggende tiltak innebærer ofte livsstilsendringer, ikke bare for den aktuelle pasienten, men også for hele familien. Det er ingen tvil om at det er mer effektivt å eliminere den sure påvirkningen på tannen og forsterke personens eget forsvar mot syreangrep enn f.eks. å benytte ulike fluorprodukter, som har vist seg å ha begrenset effekt (71 77). Det unge barnet med eroderende melketenner er en utfordring, men gir en mulighet for forebyggende tiltak av erosjonsskader i det permanente tannsettet (23). Hos mange pasienter kan råd og informasjon om dental erosjon på riktig tidspunkt helt eller delvis forebygge utviklingen av skadene. Hos andre er det mer komplisert. Det er imidlertid vist, at selv ved alvorlig erosjon, f.eks. i forbindelse kan være både «ytre» og «indre» påvirkning som ommer i kontakt med tannoverflaten, ofte i komersonen har svekkede salivaforhold, går på meditere og/eller har svekket oralmotorisk funksjon. Medlemsblad for Bergen Tannlegeforening 21 er, forruten refluks og spiseforstyrrelser, bl.a. ast-

Artikkelstafetten med spiseforstyrrelser, kan informasjon og profylakse minske utviklingen av erosive skader (78). Det er viktig at tannhelsepersonellet kan oppdage de tidlige stadiene av dental erosjon og forstå patogenesen. Like viktig er det imidlertid å kommunisere dette til pasienten og foresatte, fordi mulighetene til en positiv utvikling er sterkt avhengig av denne forståelsen. Men også samfunnet bør innse sitt ansvar når det gjelder å informere om og forebygge tannskader som skyldes dental erosjon, og det bør gjennomføres kampanjer rettet spesielt mot barn og ungdom når det gjelder livsstilsfaktorer med tanke på risikoen for orale helseproblemer. English summary Johansson A-K. Dental erosion modern tooth wear and new widespread national disease Nor Tannlegeforen Tid 2007; 117: 260 5. Today s lifestyle promotes an increase of the acidic challenge to the dentition, and thereby introduces a new risk factor for dental health. While the rise in soft drink consumption, especially among children and young people, is one of the most important lifestyle changes promoting dental erosion, the increasing prevalence of diseases resulting in stomach acid reaching the mouth and the dentition is another. Until recently there has been a paucity of epidemiological data on dental erosion in the literature. Today studies from many countries have confirmed that dental erosion is common among children and youths and that the progression of the lesions is fast. At this point there are no epidemiological studies from Sweden or Norway. Dental erosion has a multitude of etiological, aggravating, and modifying factors. At a community level, information campaigns related to life style factors and its implication for dental erosion and oral health must be launched. Referanser 1. Johansson A-K, Carlsson GE. Dental erosion. Bakgrund och kliniska aspekter. Stockholm: Förlagshuset Gothia; 2006. 2. ten Cate JM, Imfeld T. Dental erosion, summary. Eur J Oral Sci 1996; 104: 241 4. 5. Johansson A-K, Johansson A, Birkhed D, Omar R, Baghdadi S, Carlsson GE. Dental erosion, soft-drink intake, and oral health in young Saudi men, and the development of a system for assessing erosive anterior tooth wear. Acta Odontol Scand 1996; 54: 369 78. 6. Johansson A-K, Lingström P, Birkhed D. Comparison of factors potentially related to the occurrence of dental erosion in high- and low-erosion groups. Eur J Oral Sci 2002; 110: 204 11. 12. Young WG. The oral medicine of tooth wear. Aust Dent J 2001; 46: 236 50. 15. Khan F, Young WG, Daley TJ. Dental erosion and bruxism. A tooth wear analysis from South east Queensland. Aust Dent J 1998; 43: 117 27. 18. Downer MC. The 1993 national survey of children s dental health. Br Dent J 1995; 178: 407 12. 19. Millward A. Shaw L, Smith A. Dental erosion in fouryear-old children from differing socioeconomic backgrounds. ASDC J Dent Child 1994; 61: 263 6. 20. Milosevic A, Young PJ, Lennon MA. The prevalence of tooth wear in 14-year-old school children in Liverpool. Community Dent Health 1994; 11: 83 6. 22. Johansson AK. On dental erosion and associated factors. Swed Dent J Suppl 2002; (156): 1 77. 23. Kunzel W, Cruz MS, Fischer T. Dental erosion in Cuban children associated with excessive consumption of oranges. Eur J Oral Sci 2000; 108: 104 9. 24. Arnadottir IB, Saemundsson SR, Holbrook WP. Dental erosion in Icelandic teenagers in relation to dietary and 22 BTF-nytt

lifestyle factors. Acta Odontol Scand 2003; 61: 25 8. 25. Harding MA, Whelton H, O Mullane DM, Cronin M. Dental erosion in 5-year-old Irish school children and associated factors: a pilot study. Community Dent Health 2003; 20: 165 70. 26. Al-Majed I, Maguire A, Murray JJ. Risk factors for dental erosion in 5 6 year old and 12 14 year old boys in Saudi Arabia. Community Dent Oral Epidemiol 2002; 30: 38 46. 27. Wiegand A, Muller J, Werner C, Attin T. Prevalence of erosive tooth wear and associated risk factors in 2 7-year-old German kindergarten children. Oral Dis 2006; 12: 117 24. 28. Ganss C, Klimek J, Giese K. Dental erosion in children and adolescents a crosssectional and longitudinal investigation using study models. Community Dent Oral Epidemiol 2001; 29: 264 71. 30. Dugmore CR, Rock WP. The progression of tooth erosion in a cohort of adolescents of mixed ethnicity. Int J Paediatr Dent 2003; 13: 295 303. 36. Kim HD, Hong YC, Koh DH, Paik DI. Occupational exposure to acidic chemicals and occupational dental erosion. J Public Health Dent 2006; 66: 205 8. 37. Öhrn R, Enzell K, Angmar-Mansson B. Oral status of 81 subjects with eating disorders. Eur J Oral Sci 1999; 107: 157 63. 38. Bartlett DW, Evans DF, Anggiansah A, Smith BG. A study of the association between gastro-oesophageal reflux and palatal dental erosion. Br Dent J 1996 24; 181: 125 31. 40. Jensdottir T, Arnadottir IB, Thorsdottir I, Bardow A, Gudmundsson K, Theodors A, et al. Relationship between dental erosion, soft drink consumption, and gastroesophageal reflux among Icelanders. Clin Oral Investig 2004; 8: 91 6. 42. O Sullivan EA, Curzon ME. Salivary factors affecting dental erosion in children. Caries Res 2000; 34: 82 7. 50. Johansson A-K, Lingström P, Imfeld T, Birkhed D. Influence of drinking method on tooth surface ph in relation to dental erosion. Eur J Oral Sci 2004; 112: 484 9. 66. Al-Dlaigan YH, Shaw L, Smith A. Dental erosion in a group of British 14-year-old, school children. Part I: Prevalence and influence of differing socioeconomic backgrounds. Br Dent J 2001; 190: 145 9. 69. Luo Y, Zeng XJ, Du MQ, Bedi R. The prevalence of dental erosion in preschool children in China. J Dent 2005; 33: 115 21. 70. Bartlett D, Sundaram G. An up to 3-year randomized clinical study comparing indirect and direct resin composites used to restore worn posterior teeth. Int J Prosthodont 2006; 19: 613 7. 71. Amaechi BT, Higham SM. In vitro remineralisation of eroded enamel lesions by saliva. J Dent 2001; 29: 371 6. 74. Ganss C, Klimek J, Schaffer U, Spall T. Effectiveness of two fluoridation measures on erosion progression in human enamel and dentine in vitro. Caries Res 2001; 35: 325 30. 76. Hove L, Holme B, Ogaard B, Willumsen T, Tveit AB. The protective effect of TiF4, SnF2 and NaF on erosion of enamel by hydrochloric acid in vitro measured by white light interferometry. Caries Res 2006; 40: 440 3. 79. Moynihan PJ, Holt RD. The national diet and nutrition survey of 1.5 to 4.5 year old children: summary of the findings of the dental survey. Br Dent J 1996; 181: 328 32. Artikkelen har gjennomgått ekstern faglig vurdering. Artikkelen er en oppdatert versjon av en artikkel publisert i Tandläkartidningen 2005; 97: 56 61. Ann-Katrin Johansson, førsteamanuensis, Fagansvarlig i Kariologi, Specialist i Pedodonti, Institutt for klinisk odontologi. Det medisinsk-odontologiske fakultet Årstadveien 17, 5009 Bergen Phone: +47 555 86699 Email: Ann-Katrin.Johansson@iko.uib.no Medlemsblad for Bergen Tannlegeforening 23