Keramiska implantat t och distanser Vad är status per i dag?

Transkript

1 Nytt fra NIOM Plastfyllinger katastrofe eller suksess? Jon E. Dahl, Seniorforsker NIOM Keramiska implantat t och distanser Vad är status per i dag? Stig Karlsson, Institutchef t NIOM Protetikk fra utlandet. Nils R. Gjerdet, Seniorforsker NIOM, Professor Universitetet i Bergen

2 Plastfyllinger llinger - katastrofe eller suksess?

3

4 Levetid for fyllinger i Norden Median alder på fyllinger som ble skiftet ved et gitt tidspunkt Studie Komposite Glass ionomer Amalgam Danmark ,474 fyllinger Norge ,088 fyllinger 6år 75år 7.5 8år 2-4år 11 år Finland ,322 fyllinger 5år 4år 12 år Finland ,455 fyllinger 7år 6år 12 år Qvist et al. 1990, Mjör et al 2000, Forss & Widstrom 2001, 2004

5 Levetid for fyllinger i Danmark Median alder på fyllinger i longitudinell studie Studie RM-Glass ionomer Kompomer Amalgam Melketenner ,565 fyllinger Melketenner ,058 fyllinger >5 år >5 år 35år 3,5 >7,8 år Qvist et al. 2004a, 2004b

6 Er kompositt like bra som amalgam? Studie fra Holland: 2 tannklinikker 2867 fyllinger fulgt opp til 10 år 912 amalgam 1955 kompositt 10 ulike materialer Opdam et al. 2007

7 Hvorfor må fyllinger skiftes? 60 Amalgam - Norden Longitudinell studie (Holland) % 40 Karies Fraktur Mistet t 20 0 Norge Finland Kompositt Amalgam Karies 38 % 29 % % Kompositt - Norden Fraktur 15 % 21 % 30 Karies Fraktur Mistet Norge Finland Mistet 3% 4% Endo/ smerter 11 % 13 % Mjör et al 2000, Forss & Widstrom 2001, 2004, Opdam et al. 2007

8 Hvorfor må fyllinger skiftes? Longitudinell studie (Holland) Kompositt Amalgam Karies 38 % 29 % % Kompositt - Norden Fraktur 15 % 21 % 30 Karies Fraktur Norge Finland Mistet Mistet 3% 4% Endo/ smerter 11 % 13 % Mjör et al 2000, Forss & Widstrom 2001, 2004, Opdam et al. 2007

9 Hva påvirker fyllingens levetid? Pasienten Tannlegen Materialet Kavitetsdesign

10 Hva påvirker fyllingens levetid? Pasienten Kosthold Hygiene Tannlegen Ferdigheter Kriterier Materialet Kavitetsdesign

11 Materialets egenskaper? Redusere muligheten for sekundærkaries Øke styrken Bedre marginal tilpasning mot kaviteten Øke kvaliteten på herdet materiale

12 Bedre marginal tilpasning gjennom bruk av adhesivsystemer Prime + + Adhes Kondisjonering Priming Adhesiv Kondisjonering fjerne eller løse opp smear laget demineralisere dentin Perdigão 2007

13 Optimal dentinhåndtering etter syreetsing Resultater fra laboratorietester (MPa) Løsemiddel vått fuktig tørr tørr + fuktet med ref vann (desensitizer) 1 etanol (desensitizer) 1 aceton (desensitizer) 1 aceton aceton aceton 3 21* 8 23 (bomullspellet) 4 vann 2 15* (bomullspellet) 4 * definert som 5 sek med luft 1) Al Qahtani et al, 2003; 2) Nakaoki et al. 2002; 3) Sunico et al 2002; 4) Pereira et al 2001

14 Optimal dentinhåndtering etter syreetsing hvor viktig er det? Aceton-basert primer Svært viktig Etanol-basert primer Middels viktig Vann-basert primer Mindre viktig

15 Primer og adhesiv Prime + + Adhes Kondisjonering Priming Adhesiv Primer impregnerer etset dentin har hydrofile og hydrofobe egenskaper Dentin Tubulus Dentin bedrer kontakten mellom tannoverflate og fylling Perdigão 2007

16 Primer og adhesiv Prime + + Adhes Priming Adhesiv Dentin Tubulus Dentin Dentin Tubulus Dentin Fra SDI-reklame Perdigão 2007

17 Ulike adhesivsystemer Prime + + Adhes Kondisjonering Priming Adhesiv Perdigão 2007

18 Initial dentin binding Resultater fra laboratorietester ved NIOM (skjærtest etter 24 timer) Sstem System Antall produkter Gjennomsnitt (MPa) Variasjon (MPa) Ets & skyll, y, 3 trinn Ets & skyll, 2 trinn Selv-etsende, 2 trinn Selv-etsende, 1 trinn

19 Langtids binding Resultater fra laboratorietester ved NIOM (skjærtest) Produkt System 1 dag (MPa) 6 måneder (MPa) 12 måneder (MPa) AA Ets & skyll, 3 trinn 20 ± 6 9 ± 7 9 ± 5 BB Selv-etsende, 2 trinn 24 ± 6 11 ± 7 Ikke testet CC Selv-etsende, 1 trinn 21 ± 7 14 ± 5 4 ± 2

20 Kliniske studier Retensjon av klasse V fyllinger med ulike adhesivsystem System Antall studier Andel produkter som klarer ADA-krav Ets & skyll, 3 trinn % Ets & skyll, 2 trinn 25 51% ADA krav: Mindre enn 10 % tap av fyllinger etter 1,5 år Selv-etsende, 2 trinn Selv-etsende, 1 ti trinn % % Peumans et al, 2005

21 Adhesivsystemer som er svake i laboratorietester, er ofte svake klinisk Hydrolyse av kollagen og resin svekker bindingen over tid Hydrofile systemer degraderer raskere To trinns ets og skyll Ett trinns selvetsende

22 Hvilket produkt skal man velge? Tre-trinns, etanol/vannbaserte ets og skyll produkter er fortsatt ansett som gullstandard Bare to-trinns trinns selvetsende produkter kommer opp mot gullstandarden De Munck et al, 2005

23 Øke kvaliteten på herdet materiale Dårlig herding = høyt nivå av restmonomer Høyt nivå av restmonomer = økt slitasje God herdning øker kvaliteten på fyllingen F1 F2 S T C R Lekkasjeprodukter Slitasje børsteganger

24 Lysintensitet og avstand 800 mw/cm Avstand mellom fylling og lysleder 0 mm 6 mm Price et al. 2000

25 Herdedybde i relasjon til herdetid og farge 3 Herde edybde (mm) 2,5 2 1,5 1 0,5 40 sec 20 sec 0 A 3 A 4 Composit TC, Vita-fargeskala

26 Hvilken herdetid gjelder materialets eller lampens? Benytt alltid den informasjon som følger fyllingsmaterialet Materialets information

27 Phenylpropanedion Electromagnetisk spektrum Bølgelengde (nm) UVB UVA Synlig lys Camphorquinone Triphenylphosphine oxide (TPO) mw/cm 2 Halogen Lampetyper mw/cm 2 Plasma arc mw/cm 2 LED a LED b

28 Ulemper med LED-lamper Smalt bølgelengdeområde Utlades Høy effekt kan utvikle varme, kritisk spesielt ved dype kaviteter ved belysning nær gingiva

29 Ulemper med LED-lamper Utpregede belysningssoner med mørke og lyse konsentriske ringer Dette er sett på 2007 modeller og eldre Ant tall herde elampe r mm 0-4 mm 0-5 mm 0-8 mm 0-10 mm Jevn belysning i området

30 Betydningen av kavitetsdesign Fra kirurgi til biologi Tannsubstansbesparende Foto: NIOM Foto: Kariologi, Odont. fak., UiO

31 Betydningen av kavitetsdesign Tannsubstansbesparende Mindre svekkelse av tannsubstansen Fyllingsbredde styrke ½ istmus 35 % av intakt tann ¾ istmus 20 % av intakt tann Soares et al 2008

32 Betydningen av kavitetsdesign Tannsubstansbesparende Mindre svekkelse av tannsubstansen Lengre holdbarhet for fyllingene? Foto: Kariologi, Odont. fak., UiO

33 Betydningen av kavitetsdesign Black klasse II Skålform (miniboks) % ove erlevelse e % ove erlevelse e * 4 7* 7* Observasjonstid i år Observasjonstid i år Brunthaler et al 2003 *Nordbø et al 2003, Hörsted-Bindslev et al 2005

34 Konklusjoner Kompositfyllinger er en god behandlingsform Forlenget levetid oppnås ved godt adhesivsystem tilstrekkelig herdning små fyllinger??