Sør-Trøndelag Fylkeskommune Fylkesrådmannen Høringsnotat om Skolebruksplan 3 fase 3 Til: De videregående skolene Kommunene i Sør-Trøndelag Arbeidstakerorganisasjonene Elevorganisasjonen Elevrådene i videregående skole Yrkesopplæringsnemnda i Sør-Trøndelag NHO, Sør-Trøndelag LO, Sør-Trøndelag Opplæringskontorene i Sør-Trøndelag NTNU Høgskolen i Sør-Trøndelag Arbeidsmiljøutvalget for videregående skoler (AMU videregående) Fra: Fylkesrådmannen E-post: Inger.Christensen@stfk.no Dato: 04.11.2008 Kopi: Fylkestingspolitikere Fagenhet for videregående opplæring i STFK Bygge- og eiendomstjenesten i STFK Enhetsledere STFK Pressen Arkivsaknr.: 200710023 Vedlegg: 1. Sammendrag av utviklingsplaner 2. Fylkestingsvedtak fase 1 3. Fylkestingsvedtak fase 2 Ellers er følgende uttrykte vedlegg tilgjengelig. Henvendelse Bytorget i fylkeshuset. a. Sakspapirer fra fase 1 med Fylkestingsvedtak (desember 2007) b. Sakspapirer fra fase 2 med Fylkestingsvedtak (april 2008) c. Utviklingsplaner videregående skoler i Trondheim og Orkdal d. Forprosjekt Gauldal skole- og kultursenter Besøksadresse: Erling Skakkes gate 14 Postadresse: Postuttak 7004 Trondheim Telefon: 73 86 60 00 Telefaks: 73 86 61 61 +47 73 86 60 34 Bank: 8601.05.09930 Post: 0805.58.69201 Org.nr: 938 634 556
Innledning Skolebruksplan 3 er en kvalitetsplan. Målet med planen er å legge til rette for best mulig opplæring til ungdommer innenfor de rammene Sør-Trøndelag fylkeskommune har. Det er 25 skoler i fylket, men skolebruksplan 3 har i stor grad fokus på skolene i Trondheim. Grunnen til det er at 7 av byens 11 videregående skoler mangler godkjenning etter forskrift om miljørettet helsevern. Dette vil kreve store investeringer og tvinger oss til å se etter kreative løsninger. Prosjektgruppa forslår å nå målene gjennom: Redusert arealbruk, redusert miljøbelastning Redusert antall skolesteder, større og mer likeverdige skoler Større og sterkere fagmiljø, bedre valgmuligheter for elevene Mer ressurser til opplæring, mindre til bygningsdrift Arbeidet med planen har vært omfattende og har involvert brukere på alle nivå i fra den enkelte elev til Fylkestinget som skoleeier. Sør-Trøndelag fylkeskommune står foran spennende utfordringer i det videre arbeidet. Bakgrunn og faktiske opplysninger Sør-Trøndelag fylkeskommune gir i dag et skoletilbud til 11.500 elever fordelt på ungdomstilbud (10.924) og voksenopplæring/fagskole (593). Av 25 videregående skoler er 11 lokalisert i Trondheim med et samlet elevtall på 7.299, hvorav voksenopplæring/fagskole utgjør 500 elever. I Trondheim er 6 av de videregående skolene ikke godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i skoler. I distriktet er det 3 videregående skoler som ikke er godkjent. Sør-Trøndelag fylkeskommune er allerede i gang med å få skolene godkjent. Byggearbeider er i gang ved Trondheim Katedralskole med en samlet investeringsramme på 105 mill kroner. En full rehabilitering forventes sluttført i løpet av 2009. I tillegg til dette er det vedtatt gjennomføring av tiltak rettet mot godkjenning ved Selbu videregående skole gjennom oppføring av nybygg og rehabilitering. Fylkestinget har vedtatt at Orkdal videregående skole skal oppgraderes for å bli godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern med oppstart av byggearbeider i 2009, kostnadsramme 45 mill prisnivå 2007. For de 6 videregående skolene i Trondheim som ikke er godkjent, er investeringsbehovet vurdert til å utgjøre 327 mill kroner. I tillegg har disse skolene et stort etterslep på teknisk og pedagogisk oppgradering som er vurdert til et investeringsbehov på 359 mill kroner. Det er tilsvarende behov ved Gauldal videregående skole og Orkdal vidaregåande skole. Ved Gauldal videregående skole er investeringsbehovet for å få skolen godkjent 47 mill kroner. I tillegg har skolen behov for investeringer tilsvarende 106 mill kroner til teknisk og pedagogisk oppgradering. Tilsvarende tall for Orkdal vidaregåande skole er 14 mill kroner og 31 mill kroner. Med utgangspunkt i det store investeringsbehovet for å få skolene godkjent, satte Sør-Trøndelag fylkeskommune i gang arbeidet med ny skolebruksplan. Dette for å vurdere investeringer innenfor Dato: 04.11.08 Side 2 av 16
skolebygg i et perspektiv som også skulle omfatte vurderinger av tilbuds- og skolestrukturen i fylket og i Trondheim spesielt. Betegnelsen på dette arbeidet har vært Skolebruksplan 3. Arbeidet er gjennomført over tre faser, hvor fase 1 og 2 er gjennomført: Fase 1: Kartlegging av fakta og prinsipielle vurderinger om tilbuds- og skolestruktur og utforming av skolebygg. Behandlet i fylkestinget i desember 2007. Se vedlegg. Fase 2: Utvikling av mulighetsstudier for å kartlegge ombyggings-/utbyggingsmuligheter for skolebygg i Trondheim. Vurderinger om tilbuds- og skolestruktur med fokus på Trondheim, Meldal/Orkdal og Frøya/Hitra. Behandlet av Fylkestinget i april 2008. Fylkestingets vedtak om tilbudsstrategi skal baseres på følgende prinsipper: En desentralisert skole- og tilbudsstruktur Det skal legges vekt på driftsøkonomiske hensyn ved utforming av de videregående skolenes tilbudsstruktur Tilbudsstrukturen skal legge til rette for at flest mulig elever kan bo hjemme lengst mulig under utdanningen Fordelingen mellom studieforberedende og yrkesfaglige elevplasser legges på samme nivå som tidligere år, dvs. et tilbud med 55%-60% yrkesfaglige elevplasser på Vg1. Flest mulig av de som ønsker studiekompetanse bør oppnå dette gjennom studiespesialisering. Tilbud for yrkesfaglige elever som ønsker påbygging til studiekompetanse. Antallet elevplasser på et yrkesfaglig utdanningsprogram bør ikke være mindre enn 100 ved videregående skolene i Trondheim. Antallet paralleller innen studiespesialisering skal i hovedsak være minst 4 ved de videregående skolene i Trondheim. Alle videregående skoler i Trondheim, med unntak av Skjetlein videregående skole, skal være kombinerte og ha en tilbudsstruktur som gir en jevnbyrdig fordeling av antall elever mellom kjønnene. Innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene skal det legges spesielt vekt på en arbeidsdeling mellom de videregående skolene i Trondheim innenfor de tunge og arealkrevende utdanningsprogrammene. Elevplassene ved de videregående skolene i distriktet skal samsvare med elevgrunnlaget i inntaksområdet som skolen skal betjene. Tilbudsstrukturen ved de videregående skolene i distriktet skal gi grunnlag for at elevene kan fortsette på samme skole mellom årstrinnene. Alle videregående skoler i distriktet skal være kombinerte og ha en tilbudsstruktur som gir en jevnbyrdig fordeling av antall elever mellom kjønnene. En tilbuds- og skolestruktur basert på disse prinsippene skal legge grunnlaget for at Sør-Trøndelag fylkeskommune kan tilby videregående opplæring ved videregående skoler preget av kvalitet og likeverdighet. Dato: 04.11.08 Side 3 av 16
Fylkestinget vedtok i april 2008 å fortsette arbeidet med Skolebruksplan 3 med utarbeidelse av utviklingsplaner for ulike alternativ om tilbuds- og skolestruktur i Trondheim. Dette ut fra en helhetsbetraktning om skoletilbudet i byen. Fylkestinget har bedt om at arbeidet med Gauldal skole- og kultursenter ses i sammenheng med utviklingsplanene for videregående skoler i Trondheim og Orkdalsregionen. Fylkestinget har vedtatt følgende føringer for arbeidet med utviklingsplaner: I arbeidet med utviklingsplaner skal det vurderes: aktiviteter som skal inngå i skolene utover ungdomstilbudet sambruk og bydelsfunksjoner som kan inngå i skolene Det skal utvikles felles pedagogisk fundament for skolenes utviklingsplaner Videreutvikling av mulighetsstudiene i mer detaljert form i forhold til skolenes innhold, kostnadsberegninger, tidspunkt for gjennomføring og finansiering I arbeidet med utviklingsplanene har Fylkestinget vedtatt at fagskoletilbudet skal inngå. Arbeidet med utviklingsplanene i fase 3 har tatt utgangspunkt i de prinsipper som Fylkestinget vedtok i desember 2007 og april 2008 om utforming av skolebygg og tilbuds- og skolestruktur og følgende målsettinger: 1. Alle de videregående skolene i Sør-Trøndelag skole godkjennes innen 2012. 2. Utforme en tilbuds- og skolestruktur i Trondheim og distriktet som samsvarer med bosettingsmønsteret i byen og distriktskommunene. 3. Å kunne gi et studieforberedende og yrkesfaglige skoletilbud som samsvarer med en fremtidsrettet videregående opplæring preget av kvalitet Det er utarbeidet utviklingsplaner for følgende skoler: Trondheim - syd/vest: Byåsen videregående skole, Heimdal videregående skole, Skjetlein videregående skole og Tiller videregående skole. For dette området av Trondheim har utviklingsplanene hatt som mål å få plass til flere elever, redusere areal pr elev (spesielt ved Byåsen vgs) og godkjenning av Skjetlein videregående skole. Trondheim midtbyen: Adolf Øiens skole, Gerhard Schønings skole og Trondheim Katedralskole. For dette området har utviklingsplanene hatt som mål å tilpasse skolene til en mer kombinert tilbudsstruktur enn i dag og vurdere konsekvensene av å redusere antall skoleenheter. Trondheim østbyen: Brundalen videregående skole, Ladejarlen videregående skole, Ringve videregående skole og Strinda videregående skole. For dette området av Trondheim har utviklingsplanene hatt som mål å få vurdere muligheten for å redusere antall skoleenheter, redusere areal pr elev, bruk av området på Brøset til videregående skole og godkjenning av de videregående skolene i området. Dato: 04.11.08 Side 4 av 16
Orkdalsregionen: Meldal videregående skole og Orkdal vidaregåande skole. Her er det allerede vedtatt å benytte 45 mill kroner for å få skolen godkjent. I løpet av fase 3 er det vurdert om det finnes alternativ til vedtatte oppgraderingstiltak ved Orkdal vidaregåande skole som kan gi en mer hensiktsmessig bygningsmasse ved skolen og bedre arealutnyttelse ved Meldal videregående skole. I arbeidet med utviklingsplanene for Trondheim er det lagt vekt på å vurdere alternativer som vil ivareta et helhetsperspektiv for ungdom i hele Trondheim. Helhetsperspektivet for Trondheim er drøftet i inngående grad gjennom saksdokumentene fra fase 2. Der går det frem at målsettinger som ønskes oppnådd i noen områder av byen er avhengig av tiltak som gjennomføres i andre deler av byen. Det er derfor nødvendig å vurdere ulike alternativer for syd/vest, midtbyen og østbyen som en helhet. Ut fra programmerte romprogram er det beregnet brutto investeringskostnader inkludert sanering og eventuelle andre bygningskostnader. Selvfinansiering er beregnet ut fra reduserte kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) basert på regnskapstall for dette. Netto investeringskostnader er brutto investeringskostnader med fratrekk av reduserte FDV-kostnader gjennom arealeffektivisering. Romprogrammene er utarbeidet ut fra arealstørrelser som er kartlagt av Kommunenes Sentralforbund for et stort utvalg av videregående skoler i Norge. Helhetlig drøfting og konklusjoner Trondheim - syd/vest Fylkestinget vedtak fra april 2008: Alternativer i forhold til elevplasser og tilbudsstruktur ved de videregående skolene i syd/vestbyen utredes videre. Utredningen skal bygge på bedre utnyttelse av arealene ved Byåsen videregående skole, anbefalt elevtall og tilbudsstruktur for skolene i denne delen av byen og mulighetsstudiene. Utredningen skal vise kostnadsberegninger, finansieringsmuligheter og tidspunkt for gjennomføring for alternativene som vurderes. Fylkestinget har vedtatt at elevtallet i denne delen av Trondheim skal økes for å tilpasse skoletilbudet til antallet ungdommer i som bor området. Spesielt gjelder dette innen yrkesfaglige tilbud. For å få en god arealutnyttelse ved skolene i syd/vest er det også nødvendig å vurdere fordelingen av fagmiljøer mellom skolene. Dato: 04.11.08 Side 5 av 16
Tilbudsstrukturen som er lagt til grunn for utviklingsplaner i syd/vest er følgende, jf. Fylkestingets vedtak fra april 2008: Syd/Vest Utd.progr Vg1 Vg2 Vg3 SUM Studiespesialisering 330 300 360 990 Studiespesialisering m/fo 0 0 0 0 Musikk, dans og drama 30 30 30 90 Idrettsfag 60 60 120 240 Bygg- og anleggsteknikk 120 105 0 225 Design og håndtverk 30 15 0 45 Elektrofag 60 60 0 120 Helse- og sosialfag 120 90 15 225 Medier og kommunikasjon 60 60 60 180 Naturbruk 90 75 30 195 Restaurant og matfag 75 60 0 135 Service og samferdsel 60 120 0 180 Teknikk og industriell prod. 90 90 0 180 Uplassert YF 0 0 0 0 Annet 60 0 0 60 SUM 1185 1065 615 2865 Vurderinger viser at det er mulig å ta inn flere elever ved Byåsen videregående skole. Skolen har i dag 982 elever inkludert voksenopplæring/fagskole. Innenfor de utdanningsprogram som skolen gir i dag, er det mulig å øke elevtallet med omtrent 170 elever. Dette gjelder spesielt innenfor helse- og sosialfag og restaurant- og matfag. I tillegg har skolen disponibelt areal til å kunne tilby voksenopplæring innen studiespesialisering i det omfang som gis ved Gerhard Schønings skole i dag. Dette vil gi totalt 1305 elever ved skolen. Areal pr elev vil reduseres fra dagens 23,5 m 2 til 17,8 m 2. Økt tilbud innen helse- og sosialfag ved Byåsen videregående skole kan gjennomføres ved å flytte dagens tilbud ved Tiller videregående skole. Ved å redusere antall elever i østbyen innenfor restaurantog matfag og øke antallet elever ved Byåsen videregående skole tilsvarende, vil skolens areal til denne opplæringen utnyttelse bedre. Hvis helse- og sosialfag skal flyttes fra Tiller videregående skole til Byåsen videregående skole er det naturlig at Tiller videregående skole tilføres et annet utdanningsprogram. Skolen har i dag forholdsvis få elever innen studieforberedende opplæring, og ut fra dette vurderer fylkesrådmannen det riktig å legge den planlagte økningen innen medier og kommunikasjon i Trondheim syd/vest til Tiller videregående skole. Elevtallet ved skolen vil da gå ned med 45 elever. Areal pr elev vil øke fra dagens 13,1 m 2 til 14,0 m 2. Ut fra en samlet betraktning om tilbudet innen elektrofag i Trondheim anser fylkesrådmannen det riktig å organisere denne opplæringen ved to skoler, en i Trondheim øst og en i Trondheim syd/vest. I syd/vest er tilbudet lokalisert ved Heimdal videregående skole sammen med IKT-servicefag. Både innen elektrofag og IKT-servicefag er det press på behovet for elevplasser. Samlet sett vil det være behov for flere elevplasser innen disse områdene i syd/vest. Fylkesrådmannen ser imidlertid ikke mulighet for å øke disse tilbudene ved Heimdal videregående skole innenfor eksisterende bygningsmasse. Økt elevtall ved skolen må skje gjennom ombygging/tilbygg. Kostnad for å øke elevtallet innen elektrofag/ikt-servicefag er uavhengig av skole. Fylkesrådmannen vurderer det derfor riktig å bygge om areal ved Heimdal videregående skole for å få plass til den ønskete økningen på 30 elevplasser innen elektrofag/ikt-servicefag. Dato: 04.11.08 Side 6 av 16
Skjetlein videregående skole er den eneste skolen i syd/vest som ikke er godkjent. Skolen har et betydelig behov for teknisk og pedagogisk oppgradering. Utviklingsplaner viser at det er mulig å effektivisere arealbruken ved skolen gjennom sanering av uegnet areal og tilføre skolen nybygg. Skolen har i dag 57,1 m 2 pr elev. Utviklingsplan for skolen viser at det er mulig å redusere dette til 35,5 m 2 pr elev. Skjetlein videregående skole tilbyr i dag bygg- og anleggsteknikk. Skal dette fortsatt være et tilbud ved skolen bør tilbudet øke i omfang og skolen bør få egnete lokaler. Fylkesrådmannen vurderer det ikke riktig å tilby bygg- og anleggsteknikk spredt på to skoler i syd/vest, og vil ut fra dette fraråde at tilbudet gis ved Skjetlein videregående skole. Utviklingsplanen for skolen viser også at det vil gi en betydelig kostnad å tilføre skolen egnete lokaler til bygg- og anleggsteknikk. Konklusjon Syd-vest Utviklingsplanene for syd/vest viser at det er mulig å utforme en tilbudsstruktur som preges av arbeidsdeling mellom skolene. Gjennom arbeidsdeling vil tilbudsstrukturen være i godt samsvar med Fylkestingets vedtatte prinsipper. Fylkesrådmannen tilrår at: 1. Helse- og sosialfag flyttes fra Tiller videregående skole til Byåsen videregående skole. 2. Kapasiteten innen restaurant- og matfag ved Byåsen videregående skole utnyttes bedre enn i dag. 3. Voksenopplæring innen studiespesialisering flyttes fra Gerhard Schønings skole til Byåsen videregående skole. 4. Heimdal videregående skole bygges om slik at skolen kan ta 30 flere elever innenfor programområdene elektrofag/ikt-servicefag. 5. Medier og kommunikasjon etableres ved Tiller videregående skole når helse- og sosialfag flyttes til Byåsen videregående skole. 6. Dårlig egnet areal til opplæringsformål ved Skjetlein videregående skole saneres, og skolen tilføres mer hensiktsmessige nybygg. Skolen bygges også noe om slik at skolen blir godkjent. Bygg- og anleggsteknikk utgår fra skolens tilbudsstruktur. Skolen vil ha en kapasitet på 300 elever innenfor utdanningsprogrammene naturbruk, design og håndverk i tillegg til påbygging til studiekompetanse. Dette tilsvarer omtrent den kapasiteten som skolen har i dag. Gjennom de tiltak som fylkesrådmannen foreslår vil tilbuds- og skolestrukturen i syd/vest preges av likeverdige skoler, og i godt samsvar med Fylkestingets vedtatte prinsipper. Dette gjelder både prinsippene om kombinert tilbudsstruktur, kjønnsfordeling, arbeidsdeling, profilerte fagmiljø og elevenes mulighet til å fortsette på samme skole under hele utdanningen. De foreslåtte tiltak gir en brutto investeringskostnad på 99 mill kroner for skolene i Trondheim syd/vest. Sanering av areal ved Skjetlein videregående skole gir mulighet for å finansiere i overkant av 71 mill kroner. Dette gir da en netto investeringskostnad på 27,9 mill kroner. Alternativkostnaden for skolene i syd/vest er 22 mill kroner til godkjenning. Skolene har utover dette behov for teknisk og pedagogisk oppgradering tilsvarende 76 mill kroner. Dato: 04.11.08 Side 7 av 16
Trondheim midtbyen Fylkestingets vedtak fra april 2008: Mulighetsstudiene i Midtbyen utredes videre. Det utredes: konsekvenser av en reduksjon i skolesteder, kostnadsberegninger, finansieringsmuligheter, utbyggingsmuligheter og vurdering av tidspunkt for gjennomføring av mulighetsstudiene. Vedtak fattes i desember 2008 Fylkestinget har vedtatt at ungdomstilbudet i midtbyen skal reduseres noe (ca 100 elevplasser). Den største endringen for skolene i midtbyen er imidlertid at tilbudsstrukturen endres med større innslag av yrkesfaglige elevplasser på bekostning av studiespesialisering. Dette gjelder innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogram som skolene i midtbyen tilbyr i dag. Tilbudsstrukturen som er lagt til grunn for utviklingsplaner i syd/vest er følgende, jf. Fylkestingets vedtak fra april 2008: Midtbyen Utd.progr Vg1 Vg2 Vg3 SUM Studiespesialisering 260 290 290 840 Studiespesialisering m/fo 30 30 30 90 Musikk, dans og drama 30 30 30 90 Idrettsfag 0 0 0 0 Bygg- og anleggsteknikk 0 0 0 0 Design og håndtverk 30 30 15 75 Elektrofag 0 0 0 0 Helse- og sosialfag 60 60 15 135 Medier og kommunikasjon 30 30 30 90 Naturbruk 0 0 0 0 Restaurant og matfag 0 0 0 0 Service og samferdsel 60 45 0 105 Teknikk og industriell prod. 0 0 0 0 Uplassert YF 15 15 0 30 Annet 30 0 0 30 SUM 545 530 410 1485 Det er utredet konsekvenser av å redusere antall skoler fra dagens 3 skoler, enten til to eller en skoleenhet. Vurderinger viser at det er mulig å samle alle elevene i midtbyen på Trondheim Katedralskole ved en større utbygging. Dette er imidlertid en kontroversiell utbygging grunnet vernekrav til eksisterende bygningsmasse, siktlinjer mot Nidarosdomen m.v. Ut fra dette vurderer fylkesrådmannen et slikt prosjekt som lite aktuelt. I tillegg representerer alternativet en betydelig kostnad. Utviklingsplanen for prosjektet viser en samlet kostnad på 414 mill kroner, noe som støtter opp under fylkesrådmannens vurdering av prosjektet som uaktuelt. Det er laget utviklingsplaner med tanke på å beholde Trondheim Katedralskole slik skolen fremstår etter rehabilitering. Øvrige elever i midtbyen lokaliseres da enten ved Adolf Øiens skole eller Gerhard Schønings skole. Utviklingsplaner for begge skolene viser at prosjektene er mulig å realisere. Det er noe usikkerhet knyttet til byggehøyde ved Adolf Øiens skole, mens det for Gerhard Schønings skole må tas arkeologiske hensyn. Dato: 04.11.08 Side 8 av 16
Alternativer for Adolf Øiens skole eller Gerhard Schønings skole i kombinasjon med Trondheim Katedralskole er basert på følgende tilbudsstruktur: Skole: Tr.h. Katedralskole A.Øien/Gerh. Sch. SUM Utd.progr Studiespesialisering 420 420 840 Studiespesialisering m/fo 0 90 90 Musikk, dans og drama 90 0 90 Idrettsfag 0 0 0 Bygg- og anleggsteknikk 0 0 0 Design og håndtverk 0 75 75 Elektrofag 0 0 0 Helse- og sosialfag 0 135 135 Medier og kommunikasjon 90 0 90 Naturbruk 0 0 0 Restaurant og matfag 0 0 0 Service og samferdsel 0 105 105 Teknikk og industriell prod. 0 0 0 Uplassert YF/AF 30 15 45 Annet 0 15 15 SUM 630 855 1485 SUM ekslusiv "Annet" 630 840 1470 Her er det forutsatt ingen flytting av opplæringen som i dag skjer på Bakklandet, avd Y. Utviklingsplanen for Adolf Øiens skole viser at en kombinasjon med Trondheim Katedralskole, vil gi netto investeringskostnad på 150,6 mill kroner. Utviklingsplanen for Gerhard Schønings skole gir netto investeringskostnad på 82,6 mill kroner. Begge disse alternativene forutsetter at voksenopplæringen innen studiespesialisering flyttes til Byåsen videregående skole. Uten en slik flytting vil netto investeringskostnad øke med 23,1 mill kroner. I tillegg vil den bygningsmessige usikkerheten øke. Utviklingsplan for Adolf Øiens skole kombinert med Trondheim Katedralskole etter rehabilitering, medfører at areal pr elev endres fra dagens 15,3 m 2 til 14,1 m 2. Tilsvarende arealbruk i utviklingsplan for Gerhard Schønings skole kombinert med Trondheim Katedralskole medfører en endring fra dagens 15,3 m 2 til 15,2 m 2. Lavere arealbruk i utviklingsplanen for Adolf Øiens skole skyldes at skolen vil bli tilført mer nybygg enn Gerhard Schønings skole. Det er også vurdert å foreta utbygging ved Trondheim Katedralskole sammen med utbygging ved enten Adolf Øiens skole eller Gerhard Schønings skole. Alle kombinasjoner av disse alternativene gir en høyere kostnad enn å konsentrere utbyggingen til en av skolene. Skolene i midtbyen har etter rehabilitering av Trondheim Katedralskole behov for investeringer knyttet til godkjenning og teknisk og pedagogisk oppgradering på 44 mill kroner. Dette representerer en netto investeringskostnad hvis skolene beholdes slik de er i dag. Dato: 04.11.08 Side 9 av 16
Konklusjon midtbyen Utviklingsplanene for Adolf Øiens skole og Gerhard Schønings skole vurderes som like med hensyn til målsettinger vedtatt av Fylkestinget, men prosjektet for Gerhard Schønings skole representerer en lavere kostnad. Alternativt til å redusere antall skoleenheter i midtbyen gjennom nybygg/ombygging er å la alle tre skoler bestå, men under en felles ledelse. Fylkesrådmannen vurderer dette som en dårlig løsning ut fra de endringer i tilbudsstrukturen som ligger til grunn for midtbyen. Dette gjelder spesielt hvordan få en god utnyttelse av skolebyggene og hvordan utøve ledelse hvor personale og elevene er fordelt på tre bygg. Fylkesrådmannen tilrår at: 1. Skoletilbudet i midtbyen lokaliseres til Gerhard Schønings skole og Trondheim Katedralskole. Det gjennomføres utbygging ved Gerhard Schønings skole. 2. Voksenopplæring innen studiespesialisering som i dag tilbys ved Gerhard Schønings skole, flyttes til Byåsen videregående skole. 3. Opplæring som i dag drives av Gerhard Schønings skole på Bakklandet (Avd Y) flyttes ikke til hovedskolen. Lokalisering av tilbudet vurderes senere. Gjennom disse tiltakene vil tilbuds- og skolestrukturen i midtbyen preges av likeverdige skoler. Tilbudsstrukturen vil være i godt samsvar med Fylkestingets vedtatte prinsipper som kjønnsfordeling, arbeidsdeling, profilerte fagmiljø og elevenes mulighet til å fortsette på samme skole under hele utdanningen. Alternativet gir imidlertid ikke mulighet for å tilby en utpreget kombinert tilbudsstruktur ved Trondheim Katedralskole. De foreslåtte tiltak representerer en brutto investeringskostnad på 147,1 mill kroner og en netto investeringskostnad på 82,6 mill kroner. Trondheim - øst Fylkestingets vedtak fra april 2008: Det utarbeides utviklingsplaner for følgende alternativer i østbyen: 1. To videregående skoler i østbyen bestående av Brundalen videregående skole og ny videregående skole på Brøset. Utviklingsplanene skal basere seg på mulighetsstudiene, vurderinger om størrelse og tilbudsstruktur i samsvar med alternativ Ø1 i rapporten for fase 2. 2. To videregående skoler i østbyen bestående av Brundalen videregående skole og Strinda videregående skole. Utviklingsplanene skal basere seg på mulighetsstudiene, vurderinger om størrelse og tilbudsstruktur i samsvar med alternativ Ø3 i rapporten for fase 2 3. Tre videregående skoler i østbyen, inkludert en løsning der verdien av en full utvikling av tomta på Brundalen realiseres. Utviklingsplanene skal vise kostnadsberegninger, finansieringsmuligheter og vurdering om tidspunkt for gjennomføring Dato: 04.11.08 Side 10 av 16
Fylkestinget vedtok i april 2008 at det skal lages utviklingsplaner for 2500 elever ut fra følgende skolealternativer: Ø1 Ø3 Ø4 Ø5 Ø7 Ø8 Ø9 Brundalen Brundalen Brundalen Brundalen - - - Brøset - - - Brøset Brøset - - - - Ladejarlen Ladejarlen - Ladejarlen - - Ringve - - Ringve Ringve - Strinda Strinda Strinda Strinda Strinda Strinda Tilbudsstrukturen som er lagt til grunn for utviklingsplaner i syd/vest er følgende, jf. Fylkestingets vedtak fra april 2008: Østbyen Utd.progr Vg1 Vg2 Vg3 SUM Studiespesialisering 300 270 330 900 Studiespesialisering m/fo 0 0 0 0 Musikk, dans og drama 30 30 30 90 Idrettsfag 60 60 120 240 Bygg- og anleggsteknikk 90 90 0 180 Design og håndtverk 60 60 0 120 Elektrofag 60 60 15 135 Helse- og sosialfag 90 90 15 195 Medier og kommunikasjon 60 60 60 180 Naturbruk 0 0 0 0 Restaurant og matfag 90 90 0 180 Service og samferdsel 30 30 0 60 Teknikk og industriell prod. 60 60 0 120 Uplassert YF 30 30 0 60 Annet 40 0 0 40 SUM 1 000 930 570 2 500 I dette oppsettet for utviklingsplaner ovenfor inngår ny skole på Brøset. Uten Brøset er alternativene følgende: Ø3 Ø4 Ø5 Ø9 Brundalen Brundalen Brundalen - - - - - - - Ladejarlen Ladejarlen - Ringve - Ringve Strinda Strinda Strinda Strinda Bruttoinvestering 924 700 785 300 842 900 813 300 Selvfinansiering -262 700-220 700-208 300-203 600 Nettofinansiering 662 000 564 600 634 600 609 700 Salg av eiendommer -112 000-91 900-93 000-152 000 Behov for annen finansiering 550 000 472 700 541 600 457 700 Alle tall i 1000-kroner Alle disse alternativene gir en god arealeffektivisering med reduksjon fra dagens 19,8 m 2 pr elev til 14,1-14,7 m 2. Størst arealeffektivisering gir alternativet med to skoler. Dato: 04.11.08 Side 11 av 16
Ved valg av Brøset som alternativ til en av dagens videregående skoler, øker netto investeringer selv om areal pr elev reduseres. Dette fordi Brøset representerer større grad av nybygg. I forhold til Fylkestingets vedtak om prinsipper for utforming av tilbuds- og skolerstruktur vurderes alternativet med Brundalen videregående skole og Strinda videregående skole å være best. Dette er imidlertid det dyreste alternativet. Fylkesrådmannen har i tillegg til alternativene ovenfor utredet konsekvensene ved å bygge en ny videregående skole i Trondheim øst i første omgang og fortsette drift i en eller flere av dagens skolebygg. Sett i forhold til dette bør en ny skole bygges på Brundalen. Når det gjelder hvilke andre skoler som fortsatt bør benyttes, anser fylkesrådmannen at dette bør være Ringve videregående skole og Strinda videregående skole. Begrunnelsen for dette er det store behovet for rehabilitering av Ladejarlen videregående skole. Ringve videregående skole og Strinda videregående skole vil i et slikt alternativ fortsette som i dag med samme elevtall og tilbudsstruktur. Alternativet med ny videregående skole på Brundalen med 1400 elever + fagskole 105 studenter og fortsatt drift med dagens elevtall og tilbudsstruktur ved Ringve videregående skole og Strinda videregående skole, har en netto investeringskostnad på 469,5 mill kroner. I tillegg gir alternativet mulighet for salg av eiendommer på 91,9 mill kroner. Sammenlignet med tabellen ovenfor gir dette behov for annen finansiering på 377,6 mill kroner. I alternativet inngår ombygging ved Ringve videregående skole og Strinda videregående skole med henholdsvis 17 mill kroner og 20 mill kroner. Begge skolene vil da være godkjent. Konklusjon øst Fylkesrådmannen vurderer alternativet med ny skole på Brundalen videregående skole og Strinda videregående skole (Ø3) å være det klart beste. Alternativet gir to likeverdige skoler i forhold til Fylkestingets prinsipper for utforming av tilbuds- og skolestruktur. Fylkesrådmannen vil likevel ikke tilrå dette alternativet ut fra den kostnaden som prosjektet innebærer. Fylkesrådmannen tilrår at: 1. Ny videregående skole bygges på Brundalen for 1400 elever og 105 studenter innen fagskole. 2. Driften ved Ringve videregående skole og Strinda videregående skole fortsetter med den tilbudsstrukturen og elevtall som skolene har i dag. 3. Ringve videregående skole og Strinda videregående skole godkjennes og rehabiliteres/ombygges. Tiltakene vil ikke gi en tilbuds- og skolestrukturen for østbyen preget av likeverdige skoler med hensyn til kombinerte skoler og kjønnsfordeling. Dette vil bli godt ivaretatt ved Brundalen videregående skole, men i mindre grad ved Ringve videregående skole og Strinda videregående skole. Prinsipper om arbeidsdeling, profilerte fagmiljø og elevenes mulighet til å fortsette på samme skole under hele utdanningen blir ivaretatt. De foreslåtte tiltak representerer en brutto investeringskostnad på 677,1 mill kroner og en netto investeringskostnad på 469,5 mill kroner. Dato: 04.11.08 Side 12 av 16
Orkdalsregionen Fylkestingets vedtak fra april 2008: Det utarbeides mulighetsstudier for de videregående skolene i Orkdalsregionen (Meldal videregående skole og Orkdal videregåande skole): 1. Om økt samarbeid i samsvar med vedtaket fra felles skoleutvalg for skolene. 2. Utnyttelse av bygningsmassen ved Orkdal videregåande skole på dagens skolested. 3. Nytt skolebygg for Orkdal videregåande skole på annen lokalisering enn dagens skolested. Mulighetsstudiene skal bygge på elevgrunnlaget i inntaksområdet som skolene skal betjene og den tilbudsstruktur som skolene har i dag. Fylkestinget har i sak 41/07 bevilget kroner 45 mill. kroner for å få Orkdal vgs godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern. Fylkesrådmannen har innhentet ekstern tilstandskontroll med kostnadsberegning for å avdekke behov for vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen for å imøtekomme dagens krav til teknisk standard. De totale kostnader beløper seg ifl denne tilstandskontrollen til kroner 70,3 mill kroner. Planlagt rehabilitering av garderober i bygg F (gym.bygget) til 12 mill. kroner er ikke medtatt i kostnadsoverslaget. Det er ikke gjort vurderinger av bygningenes egnethet med hensyn til aktivitetene som skjer i bygget. Innenfor en ramme på 45 mill kroner vil bli skolen godkjent i forhold til forskrift om miljørettet helsevern, men en vil ikke kunne få oppfylt alle dagens krav i byggereglene. I tillegg er det, som nevnt, ikke gjort en vurdering av bygningenes egnethet (funksjonalitet i forhold til opplæringsbehovet). Utviklingsplanen viser at det er mulig å effektivisere arealbruken ved skolen gjennom sanering av uegnet areal og tilføre Orkdal vg. skole nybygg. Skolene i Orkdalsregionen har i dag 18,1 m 2 pr elev, det er mulig å redusere dette til 15,9 m 2 pr elev. Det forutsettes en flytting av tilbudet innen teknikk og industriell produksjon samt service og samferdsel fra Orkdal til Meldal. De foreslåtte tiltak gir en brutto investeringskostnad på 93,1 mill. kroner. Sanering av areal gir mulighet til å finansiere en investering på 11,3 mill. kroner. Dette vil gi en netto investeringskostnad 81,8 mill. kroner. I tillegg gir alternativer mulighet for inntekt ved salg av eiendom på 10 mill. kroner. Konklusjon Orkdal Fylkesrådmannen anser det som lite hensiktsmessig å beholde deler av bygningsmassen (byggene B1, B2, D og F) fordi den er lite egnet til opplæringsformål og har store behov for oppgradering. Det tilrås derfor å erstatte deler av bygningsmassen med nytt og tidsmessig tilbygg. Dato: 04.11.08 Side 13 av 16
Gauldal videregående skole Fylkestingets vedtak fra desember 2007 (Strategiplanen): Prosjektet for Gauldal skole- og kultursenter må sees i sammenheng med Skolebruksplan 3 Gauldal videregående skole er ikke godkjent i henhold til Forskrift om miljøretta helsevern og universell utforming. Skolens lokaler på Basmoen og Korsen er generelt nedslitte og utidsmessige og har behov for opprusting og tilpassing til nye undervisnings- og læringsmetoder. Tiltaksbehovet er beregna til 153 mill. kroner, hvorav 47 mill. kroner gjelder tiltak for å få skolen godkjent. Arealeffektiviseringspotensialet er stort, og Gauldal videregående skole ønsker å samle all sin virksomhet på ett sted. Støren ungdomsskole på Basmoen har både utbyggingsbehov og store tekniske og pedagogiske oppgraderingsbehov. Midtre Gauldal kommune har nylig vedtatt å overføre ungdomsskoleelevene fra Budal og Singsås til Støren under forutsetning av at det bygges ny ungdomsskole. Midtre Gauldal kommune mangler en arena for et helhetlig kulturelt mangfold og lokaler for store arrangement og har siden 1993 hatt en overordna målsetting om å realisere et felles regionalt kulturhus i kommunen. På denne bakgrunnen har Midtre Gauldal kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune inngått en intensjonsavtale om bygging av et felles skole- og kultursenter på Støren med Gauldal videregående skole, Støren ungdomsskole og kulturhus med bibliotek, konsertsal, kino, kulturskole og voksenopplæring i tilknytning til Størenhallen på Basmoen. Saken er behandlet politisk både i fylkeskommunen og i kommnunen i flere omganger: Vedtak om utarbeidelse av forprosjekt FU-sak 25/2006 31.01.06 Kommunestyrevedtak i Midtre Gauldal kommune 20.06.2005 om samarbeid med fylkeskommunen om bygging av flerbrukshus Intensjonsavtale mellom STFK og MGK som regulerer omfang (inkl Støren ungdomsskole), prosjektering og eierstruktur i prosjektet MGK Økonomiplan 2007-2010 FU-sak 355/2007 vedrørende valg av entreprisemodell Strategiplan STFK 2008 2011: Gauldal skole- og kultursenter skal sees i sammenheng med Skolebruksplan 3 MGK kommunestyrevedtak 28.10.08 vedrørende samlokalisering av alle ungdomsskoleelevene på Støren funder forutsetning av at det bygges ny ungdomsskole I tråd med vedtaket i fylkesutvalget er Opplæringskomiteen holdt løpende orientert om prosjektet. Prosjektet er også beskrevet i fylkeskommunens Strategiplan 2009-2012. Dato: 04.11.08 Side 14 av 16
Prosjektet er organisert med en styringsgruppe med representanter fra begge parter som har som mandat å legge fram forprosjektet. Etter gjennomføring av plan- og designkonkurranse i 2007 er konkurranseprosjektet videreutvikla til forprosjekt i samspill mellom byggherre, brukere, arkitekt rådgivere og entreprenører. Forprosjekt med bindende kalkyle fra entreprenør ble ferdigtilt 30.10.08. Ved positivt vedtak om videreføring av prosjektet i desember 2008, vil planlagt byggestart være 01.04.09 med ovetakelse 01.08.10. Gauldal videregående skole er planlagt for 330 elever med samme tilbud som i dag. Totalt areal for hele prosjektet er 10 275 m2, hvorav andel Gauldal videregående skole 5 083 m 2. Det innebærer en arealreduksjon for skolen på 4 149 m 2 og en betydelig miljøgevinst. Areal pr elev reduseres fra dagens 28,8 m 2 til 15,4 m 2. Samla kostnad for Gauldal skole- og kultursenter er 290 mill. kroner, hvorav Sør-Trøndelag fylkeskommunes andel utgjør 138,4 mill. kroner. For fylkeskommunen har prosjektet en netto investeringskostnad på 83,9 mill kroner. I tillegg gir prosjektet mulighet for salg av eiendom på 20 mill kroner. Det innebærer behov for annen finansiering på 63,9 mill kroner. Dette må vurderes opp mot kostnader til godkjenningstiltak på 47 mill. kroner. Konklusjon Gauldal Utstrakt mulighet for sambruk og felles drift/service innebærer en vinn-vinn-situasjon for begge parter med betydelig arealeffektivisering og tilsvarende reduserte kapital- og FDV-kostnader, stort mangfold, samarbeid om pedagogiske ressurser, elevtjenester osv. Fylkesrådmannen tilrår at Gauldal videregående skole samlokaliseres med ungdomsskole og kulturhus i Gauldal skole- og kultursenter i henhold til foreliggende forprosjekt og intensjonsavtale med Midtre Gauldal kommune. Løsningen innebærer betydelig arealeffektivisering og vil gi en fremtidsrettet videregående skole på Støren. Prosjektet vil være et pilotprosjekt i tråd med intensjonene i Kunnskapsløftet med hensyn til det 13 19-årige løpet. Det forutsettes at eierform utredes videre og legges fram som egen sak. Dato: 04.11.08 Side 15 av 16
OPPSUMMERING Samlet gir fylkesrådmannens foreløpige vurderinger slik de fremgår av dette høringsnotatet følgende hovedtall: Brutto investering Selvfinansiering Nettoinvestering Frigjorte midler (salg, rentefrielån og tilskudd) Behov for investering gjennom strategiplanen Vedtatt strategiplan 2009-2012 Alle tall i 1000-kroner 1 154 700-409 000 745 700-463 900 281 800 559 800 Brutto investeringskostnad kan finansieres med 76% gjennom selvfinansiering (effektivisering av arealbruk) og frigjorte midler. Ytterligere finansiering må skje innenfor strategiplanvedtak. I vedtatt strategiplan utgjør dette 559,8 mill kroner. Innenfor denne rammen skal investeringene ved Trondheim Katedralskole på 105 mill kroner og årlig løpende behov for teknisk og pedagogisk oppgradering på 10 mill kroner finansieres. Samlet utgjør dette 145 mill kroner, noe som innebærer at behovet for finansiering av investeringer gjennom strategiplanen økes fra 281,8 mill kroner til 426,8 mill kroner. Alternativkostnad til å gjennomføre investeringer gjennom nybygg og rehabilitering er 393 mill kroner til godkjenningstiltak i tillegg til investeringer ved Trondheim Katedralskole og løpende årlig vedlikehold. Dette utgjør totalt 538 mill kroner. Samlet utgjør behovet for godkjenningstiltak og teknisk og pedagogisk oppgradering, Trondheim Katedralskole og løpende årlig teknisk og pedagogisk oppgradering en netto investeringskostnad på 1045 mill kroner. Gjennom de tilrådninger som fylkesrådmannen har gitt i dette høringsnotatet vil Sør-Trøndelag fylkeskommune oppnå at: Alle videregående skoler i fylket blir godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern Antallet elevplasser i ulike deler av Trondheim vil være tilpasset bosettingmønsteret Tilbuds- og skolestrukturen for de videregående skolene i syd/vest og midtbyen vil samsvare med Fylkestingets vedtak om prinsipper for utforming av tilbuds- og skolestruktur. I østbyen vil ikke disse prinsippene kunne imøtekommes på kort sikt når det kun bygges en ny videregående skole og fortsatt drift som i dag ved Ringve videregående skole og Strinda videregående skole. Dato: 04.11.08 Side 16 av 16