FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte, tolke og vurdere andres utsagn. Gjennom forberedt muntlig framføring og spontan muntlig samhandling skal eleven utvikle evnen til å kommunisere med andre og uttrykke kunnskap, tanker og ideer med et variert ordforråd i ulike sjangere. Muntlig kommunikasjon omfatter også å tilpasse språk, uttrykksformer og formidlingsmåte til kommunikasjonssituasjonen. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne etter 2.trinn: Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler Vurderingskriterier Læringsmål for 1.trinn Eleven skal: Kunne være stille når andre snakker Kunne lytte når andre snakker Kunne vente på tur Kunne stille spørsmål til den som snakker Si noe fint til den som forteller Idebank Fortellerstol fast hver mandag. Viser/fremføre leksa si for medelever. Samtaler i klasserommet. Dialog i leik. Lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem. Lytte til og gjenfortelle en kort og enkel tekst med egne ord Høytlesing i samlinga
Lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon Greie å ta i mot og utføre en beskjed. Kongen befaler Instrukser- hvordan skal vi gjøre en oppgave. Leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme,språklyder, stavelser, meningsbærende elementer og ord. Eleven skal: Kunne rime Vite hva et ord er Vite hva en setning er Kunne telle ordene i en setning Kunne knytte bokstaver til lydene i språket Kunne lydde ut gitte bokstaver i ord Kunne telle og klappe stavelser i ord Kunne lytte ut første, midt og siste lyd i ord Kunne lage og dele sammensatte ord Kunne leike med vitser og tulleord Kunne dramatisere et eventyr Fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer Elevene skal: Kunne snakke så høyt og tydelig at de høres Kunne fortelle de andre om ting som de har opplevd Formidle en opplevelse slik at de andre forstår Sette ord på egne følelser og meninger Eleven skal: Kunne vise og fortelle om de er glad,sint, lei seg, redd og skuffet. Kunne se at andre har disse følelsene. Språkleiker Fortellerstol Daglige samtaler Dramatisering Steg for steg
Skriftlig kommunikasjon Hovedområdet skriftlig kommunikasjon handler om å lese og skrive norsk. Opplæringen omfatter den første lese- og skriveopplæringen og den systematiske videreutviklingen av lese- og skrivekompetansen gjennom hele opplæringsløpet. Opplæringen i lesing skal stimulere elevens lyst og evne til å lese og skrive, og innebærer at eleven skal lese ulike tekster, både for å lære og for å oppleve. Leseopplæringen skal samtidig bidra til at eleven blir bevisst sin egen utvikling som leser og skriver. Skriving innebærer å uttrykke, bearbeide og kommunisere tanker og meninger i ulike typer tekster og sjangere. Sammensatte tekster er en naturlig del av de tekstene elevene skal lese og utforme. God skriftlig kommunikasjon forutsetter et godt ordforråd, ferdigheter i tekstbygging, kjennskap til skriftspråklige konvensjoner og evne til å tilpasse tekst til formål og mottaker. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne etter 2.trinn: Uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegning, sang og andre estetiske uttrykk Vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk Trekke sammen lyder til ord Lese store og små trykte bokstaver Vurderingskriterier Kjennetegn på måloppnåelse i 1.trinn: Tegne til tekst de har hørt Skrive til noe de har tegnet ved hjelp av en voksen Kjenne til at ulike bilder har ulikt budskap på bakgrunn av farger og utforming Vite hva ord og setning er Kunne telle antall ord i setninger Kunne vise hvor et ord starter og slutter Vite at bokstaven har både en lyd og et navn Knytte språklyd til alle bokstavene -både små og store Artikulere lyden rett forme bokstaven rett Avkode korte lydrette ord ved hjelp av lydbinding/sammensynging Lese to og - trelydsord Skrive to og trelydsord etter diktat Delta i felles tekstskaping Idebank Humlens flukt Eventyr Kunst Språkleiker Plansjer med stor og små bokstaver i klasserommet. Barneskriving Tekstskaping Leseøving Barneskriving hver uke Bokstavbrikker
Eksperimentere med skriftspråket Lese enkle tekster med sammenheng og forståelse på papir og skjerm Bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster Skrive setninger med store og små bokstaver og punktum i egen håndskrift og på tastatur Skrive enkle beskrivende og fortellende tekster Være trygg på leseretning Kjenne igjen noen logoer og høyfrekvente ordbilder Være på utkikk etter en helt spesiell opplysning når en hører eller leser tekst Gjette hvordan en fortelling slutter ut fra en fortalt begynnelse Ha riktig blyantgrep Riktig skriveretning Skrive alle små og store bokstaver Skrive treordsetninger (Jeg liker mat) Skrive to-og trelydsord etter diktat Finne igjen bokstavene på PC- skrive korte ord Førlesing/etterlesing Arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing Skrive etter mønster av enkle eksempeltekster og ut fra andre kilder for skriving Knytte tekst til egen tegning, eventuelt læreren som sekretær Hente informasjon om hva en tekst handler om ved å se på bildet Tegne til fortelling
Språk, litteratur og kultur Hovedområdet språk, litteratur og kultur handler om norsk og nordisk språk- og tekstkultur, også med internasjonale perspektiver. Elevene skal utvikle en selvstendig forståelse av norsk språk og litteratur, og få innsikt i hvordan språk og tekster har endret seg over tid og fortsatt er i endring. Elevene skal få kunnskap om språket som system og språket i bruk. De skal lese og reflektere over et stort og variert utvalg av eldre og nyere tekster i ulike sjangere og fra ulike medier. I tillegg skal elevene bli kjent med tradisjoner i norsk teksthistorie i et sammenlignende perspektiv mellom nåtid og fortid og i lys av impulser utenfra. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne etter 2.trinn: Samtale om opphavet til og betydningen av noen kjente ordtak, begreper og faste uttrykk Vurderingskriterierho Kjennetegn på måloppnåelse i 1.trinn: Noen hverdagsutrykk og klare å gi en forklaring på hvordan disse er blitt til Hva som er opphavet til eget navn Reflektere over opphavet til stedsnavn Samtale om begrepene dialekt, bokmål og nynorsk Høre forskjell på Frosta-dialekt og bokmål Samtale om hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier Si noe om hvordan ord og bilder virker på hverandre Samtale om innhold og form i eldre og nyere sanger, regler og dikt Kjente ellinger,regler, rim, sangleiker og folkeviser Vite hva en forfatter er Kjenne til forfatterene Anne C. Vestly, Ole Lund Kirkegaard og Tove Jansson. Idebank Bildesidene i Zeppelin-lese bilder.
Samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger Finne skjønnlitteratur og sakprosa på biblioteket til egen lesing Kjenne til lånesystemet på biblioteket Vite at en forside gir oss informasjon om ei bok Vite hvor vi finner bildebøker og faktabøker.