Ringvirkninger av fritidsboligbygging

østlandsforskning - eastern norway research institute - lillehammer - norway Ringvirkninger av fritidsboligbygging Regionale planer for villreinfjellene Kongsberg desember 2009 Birgitta Ericsson

Former for økonomiske virkninger og hva som påvirker type og størrelse Lokalisering: (avstand til hjem, senter og rekreasjon /aktivitetsområder, osv) Organisering: (av utbyggingen, entreprenørvalg, drift og vedlikeholdsansvar, osv.) Standard: (vegtilgjengelighet, strøm, vann/ avløp/renovasjon, bredbånd, annen infra) Kommunaløkonomiske: VAR, beredskap VA utbygging og drift, vegvedlikehold/brøyting, utbyggingsavtaler, rekkefølgebestemmelser Eiendomsskatt, VAR, helsepleie-omsorg, Lokaløkonomiske: (virkninger som kommer på kort sikt) Avstand senter, lokalt handelstilbud/ tettstedshierarki Utbyggingstakt, ferdighus/ snekkeroppsatt, total-/delentreprise, lokal næringsstruktur Bruksfrekvens, lokal tilgjengelighet (bil) Nærings-/ bygdeutvikling: (virkninger som kan komme på lang sikt) Aktivitets-/turisttilbud, lokale tilbud (vaktmester, ved, brøyting, ol.), løype-kjøring, antall enheter, pendling til byen Grunneierlag, fellesløsninger utbygging/ arrondering, næringssamarbeid Bruksfrekvens, antall enheter, pendling til byen, hytteeiernes involvering i lokalt utviklingsarbeid

Hva påvirker bruk av og forbruk knyttet til fritidshusene? Egenskaper ved eierne: a) Motiver for eie og bruk (verdiforankring) * moderne rekreasjonsutøver * tradisjonell friluftslivsutøver * høsteorient. friluftslivsutøver * sosialt forankret eier * fleksibel profesjonsutøver Kjennetegn ved fritidshuset: * standard * beliggenhet * tilgjengelighet Bruk av fritidshuset Lokaløkonomiske effekter b) annet * livsfase * alder * tilgang til andre fritidshus Kjennetegn ved området: * aktiviteter/sesong * reiseavstand Tilbud på stedet: * butikkutvalg * varespekter * tilbud undervegs

Bruksdøgn pr fritidshus etter teknisk standard og vegtilgjengelighet... Bruksdøgn 70,0 60,0 50,0 Strøm, vann, helårsveg Strøm/vann, ikke helårsv. Strøm, helårsveg Solcelle, helårsveg Kun strøm Solcelle, ikke helårsv. Ikke strøm el. vann, helårsv. Ingenting 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Hele året Sommer Vinter

Bruksdøgn, persondøgn, pers. pr. bruksdøgn, måned Bruksdgn 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Okt nov des Jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov 2001 2002 2003 Pers. pr bruksdgn 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Okt feb nov des Jan des Jan feb mar apr mar apr mai jun jul aug sep okt Persondgn 30 Rendalen Gausdal 25 Nord-Aurdal 20 15 10 5 0 nov des Jan 2001 2002 2003 feb Okt nov desjan feb marapr mai jun jul aug sep okt nov des Jan feb marapr 2001 2002 2003 mar apr Rendalen Gausdal Nord-Aurdal Rendalen Gausdal Nord-Aurdal

Viktige faktorer for vurdering av forbruket: Bruken av hyttene er den viktigste faktoren for å forklare forbruket Jo høyere den tekniske standarden er, jo høyere er forbruket men dette har i stor grad sammenheng med at hytter med god teknisk standard brukes mer Tilgjengeligheten til handlemuligheter inkl. lokalt tilbud - har betydning for forbruket (tilgjengelighet, avstand og lokalt tilbud) Det er en sammenheng mellom faktorer som bidrar til økt forbruk; teknisk standard, tilgjengelighet, vare- og tjenestetilbud, egenskaper ved eierne Mange har evne til og er villige til å bruke mye penger i tilknytning til fritidsboligen sin. De kjøper f.eks tjenester i stedet for å bruke sommeren til oppussing volum og konsentrasjon avgjør

Kan fritidsboliger støtte opp om eksisterende bosetting og sysselsetting? Fritidsboliger som ligger spredt og langt inne på fjellet med store avstander og lav tilgjengelighet til nærmeste handlemulighet i bygda gir ikke så godt grunnlag for lokale økonomiske effekter. Det må en stor konsentrasjon av fritidsboliger til for at markedet skal bli stort nok for etablering av tilbud. Lokalisering i nærhet til eksisterende tilbud og befolkning gir bedre utgangspunkt for å sikre og utvide grunnlaget for eksisterende næringsvirksomhet og bosetting. salg av hyttetomter = formuesomplassering - virkningene for lokaløkonomien avgjøres av hvordan inntektene brukes

Lokal næringsutvikling og verdiskaping Verdiskaping må ikke likestilles med omsetning En krone økt omsetning i byggebransjen er mer verdt enn en krone økt omsetning i dagligvarehandelen Grunnlaget for økt sysselsetting er verdiskaping Marginalbetraktninger? Lokal situasjon avgjør

Fritidsboliger som næringsutvikling? hensynet til økonomi og hensynet til natur (forvaltning) og krav til standard tilsier: tett utbygging (felt) nær store markedsområder (Oslo/Akershus/større byer) nær handelssentrum i kommunen => koples til kommersiell reiselivsutvikling

Fritidsboliger har betydning for lokaløkonomien selv om de ikke har full standard. lag lokaløkonomiske effekter kommunevis (2002-priser). Rendalen Gausdal Nord- Aurdal Antall hytter pr 1.1.05 2299 2043 3869 Fritidsboliger i % av folketallet 109% 33% 60% Andel med minst fast strøm 30.6% 53,4% 47,7% Vekst i tallet på fritidsboliger 1997-05 12% 37% 10% Persondøgn 110 154 136 Anslag kjøp kr. pr hytte eksisterende hytter 20.000 34.000 31.000 Anslag direkte syss.virkn eks. boliger (antall sysselsatte) 23 35 65 Anslag totale virkn inkl nybygg (Antall sysselsatte) 35 127 108 i % av sum sysselsetting 5% 6% 3%

Kort om bruken i de enkelte kommunene 3-5% ikke i bruk/kun til dagsturer Mellom 40 og 50 bruksdøgn i året Minst i Rendalen mest i Gausdal Sommer er hovedsesong ca 25 døgn Vinterbruken avgjør forskjeller i total bruk Flere personer vinterstid utjamner forskjellene målt i persondøgn (standard avgjør muligheter for vinterbruk) Utenbygds eiere mer vinterbruk ingen forskjell sommerstid

Tanker om framtida (svært sannsynlig/trolig) Leie ut via lokal formidlingssentral 5% Leie ut på åremål 2-3% Kjøpe vaktmester-/tilsynstjenester 6-8% Langtidsferie (>4 uker sammenh.) 25-35% Legge inn helårs vann/avløp 10-20% (15-40% har allerede) Bosette seg fast 2-3% Arbeide deler av året fra fritidshus 5% Drive egen næringsvirksomhet fra 1-2% Overdra/selge til familie eller slekt 20% Selge til andre 4-8%