VANDRERPROGRAM I dette heftet fi nner du merkeprogrammet for vandrere, beregnet for de som går på skolens 6.-10. trinn. Det er fi re ulike typer merker. Patruljemerkene tar vandrerne sammen i patruljene. Spesialistmerkene kan vandrerne ta på egen hånd. Førerpatruljemerkene har vandrerlederen ansvaret for at de eldste vandrerne tar. Prosjektmerkene kan tas på ulike måter. PATRULJEMERKER De tolv patruljemerkene fi nner du fremst i dette heftet. På hvert patruljemerke fi nner du en emneliste med forslag til aktiviteter. Patruljen har tatt merket når dere har gjennomført minst én aktivitet for alle de obligatoriske emnene og minst én aktivitet innenfor ett av de valgfrie emnene. Patruljen kan også lage sine egne aktiviteter til emnene. De tolv patruljemerkene til sammen inneholder de emnene som en vandrer skal kunne noe om. Vandrerpatruljen skal jobbe med alle de ti paragrafene i speiderloven og alle kapitlene i Speiderhåndboka. Hvert merke har sitt eget tema. Emnene er satt opp for å gi variert speideraktivitet gjennom året. En aktivitet kan dekke fl ere emner enn det som den er plassert under. Alle i vandrerpatruljen skal være med og si sin mening om hvilke emner og aktiviteter dere velger. For å få tildelt merket må hver vandrer ha deltatt på mer enn halvparten av aktivitetene til merket. SPESIALISTMERKER Spesialistmerkene erstatter tidligere aktivitetsmerker. Disse skal vandrerne kunne gjennomføre på egen hånd utenom speidermøter og speiderturer, både i ferien og på skolen. Vandrerne kan ta med en skriftlig bekreftelse på at de har gjennomført aktivitetene. Her kan vandrerne velge individuelt etter interesse. Vandrerne fi nner selv kravene til de ulike spesialistmerkene på speiderprogram.no. Spesialistmerkene teller med på merkesnor på speiderskjorten, se draktreglement på speiderprogram.no. Det er meningen at det skal lages fl ere nye spesialistmerker etter hvert. FØRERPATRULJEMERKER I tillegg til de emnene som er i patruljemerkene, har førerpatruljemerkene også emnet ledertrening. Her er det aktiviteter som vandrerlederen skal gjøre med de eldste vandrerne på førerpatruljemøter eller egne turer. Hvert førerpatruljemerke viser til to patruljemerker der mange av aktivitetene er de samme. Merket kan likevel gjennomføres uavhengig av patruljemerkene. De som tar førerpatruljemerker skal være med å planlegge og lede gjennomføring av aktiviteter for resten av vandrerne. Gjennomføring av en aktivitet på et førerpatruljemerke kan også telle som gjennomført aktivitet på et patruljemerke man mangler. Det er ikke et krav å være patruljefører eller patruljeførerassistent for å ta førerpatruljemerkene. PROSJEKTMERKER Et prosjektmerke er et merke som vandrertroppen eller speidergruppen jobber med over tid. Slike merker kan komme fra krets eller forbund, som kretspatruljekonkurranse, Tråkk og Verdenstenkedagen. Speidergruppene kan også lage sine egne prosjektmerker hvis man for eksempel skal på leir i utlandet eller driver med sjøspeiding. AKTIVITETSFORSLAG Aktivitetsforslagene til hvert merke fi nner du etter hvert merke. Ikke alle aktivitetsforslagene i emnelisten har en utdypende forklaring. Vanskelighetsgraden viser hva som kreves av patruljeføreren eller lederne for å gjennomføre aktiviteten. Grad 1 betyr at det ikke trengs forberedelser eller utstyr, grad 2 krever litt forberedelse, grad 3 innebærer forberedelser, innkjøp av utstyr og visse forkunnskaper, grad 4 betyr at man må være fl ere ledere som forbereder og gjennomfører, grad 5 krever et planleggingsmøte, mens grad 6 må gjennomføres på en tur med mye ressurser. SPEIDERPROGRAM.NO Alt nytt programmateriell fi nner du på internettsiden speiderprogram. no. Der vil det etter hvert bli lagt ut mer informasjon enn det som fi nnes i dette heftet. Hvis dere sender inn egne aktivitetsforslag og forslag til prosjektmerker, kan andre speidergrupper fi nne dem på denne siden. Her vil det også bli lagt ut fl ere merker. Informasjon om draktreglement og hvordan merkene skal plasseres på skjorten vil også bli lagt ut der. SANGER Sangnumrene henviser til Speidersang og Treklang 2007-utgavene. 8 9
HJELP Å FÅ I slutten av innledningskapittelet fi nner du forslag til semesterplaner som tar utgangspunkt i at troppen skal klare alle merkene på to år. Det er ikke nødvendig å ha et så stramt program, men planene kan være en hjelp når dere skal sette opp egne planer. Hver krets har programeksperter som kan hjelpe deg med å bruke programmet. Det fi nnes også egne programkurs som vi anbefaler deg å ta. Hvis du ikke allerede har kjøpt Speiderhåndboka anbefales det sterkt at du gjør det. Den kan kjøpes på www. speiderbutikken.no. Der fi nner du viktig bakgrunnsinformasjon, og de forklaringene du trenger for å kunne gjennomføre aktivitetene. I Speiderbutikken kan du også kjøpe boken Mitt speiderliv til hver speider. Der kan de skrive ned når de har tatt de forskjellige merkene og hva de har vært med på som speidere. ARRANGEMENTER Både krets og forbund har arrangementer for vandrere. Forbundsarrangementer for vandrere fi nner du på speiderprogram.no. Kretsene inviterer til kurs for patruljeførere: Oppdrag. KRISTEN TRO KFUK-KFUM-speiderarbeidet skal fremme kristen tro, gi kjennskap til den treenige Gud og gi hjelp til livstolkning og livsmestring. Forkynnelse er formidling av kristen tro til hele mennesket. Som i all annen speiding er det viktig at speiderne får delta aktivt, oppleve gjennom alle sanser og gjøre erfaringer knyttet til eget liv. Forkynnelse i KFUK-KFUM-speiderne er mer enn å holde andakt ved bare å snakke om kristen tro. Gjennom samtaler og speideraktiviteter ledet av kristne forbilder formidler vi holdninger, verdier, troserfaringer og respekt for skaperverket. Gjennom aktiv bruk av bibelfortellinger, sanger og bønner i speiderarbeidet gir vi kjennskap til kristen tro. Speiderne deltar også aktivt i gudstjenester med dåp og nattverd og i de kirkelige høytider. Speiderne blir kjent med kirkerommet og bruk av kristne symboler (for eksempel lystenning). I fellesskapet får de et religiøst språk til hjelp i livets sorger og gleder. Integrert forkynnelse innebærer at kristen tro trekkes inn i all speideraktivitet. Når ting griper inn i hverandre, blir summen større enn delene hver for seg. Forkynnelse og andakter er derfor ikke noe som kommer i tillegg til programmet vårt, men er med i alle programområdene. Det er i hovedsak to innfallsvinkler til denne måten å jobbe på: I den første måten velger en aktiviteten først, og fi nner et tema fra kristen tro som passer til den valgte aktiviteten. Eks: Tema for møtet er mat i friluftsliv. Temaet gir mulighet for å trekke inn ulike kristne emner. Måltidsfellesskapet hos de første kristne, lage bordbønn, Jesus metter 5000 (Joh 6,1-15), disiplene kaster garnet på andre siden av båten (Joh 21,1-14), manna fra himmelen, Sareptas krukke (1.Kong 17), påskemåltidet. Den andre måten er å fi nne et tema fra kristen tro som en ønsker å formidle, og så lage aktiviteten ut fra det. Eks: Tema for møtet er bibelfortellingen om mennene som ble fi rt ned bymuren med et rep (Josva 2). For å formidle bibelfortellingen velger man rapellering som en av aktivitetene. ORGANISERING AV VANDRERARBEIDET PATRULJER Vandrerne settes sammen i faste patruljer med mellom seks og åtte personer i hver patrulje, på tvers av års kull. Den enkelte speidergruppe avgjør selv om den vil ha patruljer med bare jenter eller bare gutter eller om den vil ha patruljer med både jenter og gutter sammen. Det fi nnes fordeler og ulemper med begge deler. Hver patrulje ledes av en patruljefører (PF, peff) og en eller fl ere patruljeførerassistenter (PA, ass) som velges blant de eldste vandrerne. Alle patruljer har sitt eget navn, sitt eget symbol og et eget patruljesærpreg. TROPP Vandrertroppen består av to eller fl ere patruljer. Alle patruljene i troppen møtes til troppsmøter og troppsturer en eller fl ere ganger i måneden. Troppsmøter og troppsturer ledes av en vandrerleder som er fylt 18 år. Når patruljene har patruljemøter kan det være fi nt at alle patruljene har felles start og avslutning, og så arbeider man patruljevis med merkene. Vandrertropp eller felles vandrer- og stifi nnertropp regnes som en enhet. FØRERPATRULJEN Lederne i vandrertroppen, patruljeførerne og patruljeførerassistentene møtes til førerpatruljemøter og førerpatruljeturer. I førerpatruljen skal arbeidet i patrulje og tropp planlegges. Det er her patruljeførerne skal få nødvendig opplæring. I tillegg skal førerpatruljen gi patruljeførerne et sosialt fellesskap og nye utfordringer. Førerpatruljemerkene gir gode aktiviteter til førerpatruljen. I tillegg er det viktig å sette av god tid til at patruljeførerne kan snakke om hvordan det går med arbeidet i patruljen. Det å få lov til å være med i førerpatruljen er en viktig belønning som patruljeførere og patruljeførerassistenter får. Det er derfor viktig å satse på førerpatruljen. Førerpatruljemøtene kan man ha hjemme hos hverandre med litt god mat, eller på en restaurant en gang i blant. Førerpatruljeturene må også ha utfordrende aktiviteter som resten av vandrerne ikke får delta på. Noen kretser har arrangementer som førerpatruljen kan delta på. LEDERE Troppen ledes av en vandrerleder, vandrermedledere og vandrerassistenter. Gruppetinget avgjør speidergruppens inndeling i enheter og oppnevner ansvarlige enhetsledere som er fylt 18 år. Medledere og enhetsassistenter skal være fylt 15 år. Gruppetinget består av alle speidergruppens medlemmer som er fylt 15 år. Ifølge våre organisasjonsbestemmelser ledes troppens patruljer av patruljefører og patruljeassistent med øvre aldersgrense 17 år. ENHETER Den lokale speidergruppe blir normalt delt inn i enheter som følger forbundets arbeidsgrener. Enhetene har da følgende navn: oppdagerfl okk, stifi nnertropp, vandrertropp, roverlag. ASPIRANTTID Nye vandrere skal avlegge eller fornye speiderløftet og få utdelt vandrerskjerf. Det er viktig at det ikke går lang tid før dette skjer. Den viktigste delen av aspiranttiden handler om hva det betyr å avlegge speiderløftet. Mer om dette på s. 21. 10 11
PATRULJEMØTE Et vanlig patruljemøte bør ikke vare lengre enn halvannen til to timer. Det er ikke nødvendig å ha møter for vandrerne hver eneste uke. Aktivitetene bør i størst mulig grad gjøres ute, slik at vandrerne blir vant til å ha på uteklær på møtene. Møtet kan gjerne foregå på plassen rett utenfor møtelokalet. Å være ute gir bedre muligheter for bevegelse og aktivitet enn å sitte inne. En fast start og avslutning på møtet skaper trygge rammer. En vanlig måte å begynne møtet på er å rulle ut det norske fl agget og synge Ja, vi elsker eller en fl aggsang. Andre sanger kan også synges. Hvert møte bør i det minste avsluttes med at man står i en ring eller hestesko og synger eller leser Speiderbønnen (Speiderhåndboka s.33). Etter Speiderbønnen sier lederen: Vær beredt! Alle vandrerne gjør speiderhilsen (se side 20) og sier i kor: Alltid beredt! TROPPSMØTE Et troppsmøte bør ikke vare lengre enn to timer. På troppsmøtene kan man velge ut aktiviteter som ikke patruljene klarer å gjennomføre selv, eller man kan la vandrerne få velge mellom ulike aktiviteter på tvers av patruljene. Troppsmøtene startes og avsluttes på samme måte som patruljemøtene. Ved starten av troppsmøtet kan man stille opp patruljevis i én hestesko. Så melder patruljeførerne av hvem som er kommet og hvem som mangler, slik at vandrerlederen kan ta fravær. På troppsmøtet har hver patruljefører og patruljeførerassistent ansvar for vandrerne i sin patrulje. Underveis i året kan man lage en liten konkurranse mellom patruljene i troppen. Den patruljen som er fl inkest til å møte opp i korrekt speiderdrakt får ansvaret for troppens fl agg og blir fl aggpatrulje, mens den nest beste blir bannerpatrulje. PATRULJETURER OG TROPPSTURER Patruljene kan reise på overnattingsturer alene når dette er avklart med lederne. En av vandrerlederne skal da være hjemmeleder som kan kontaktes dersom noe skjer. Dersom patruljeførerne ikke ønsker å dra på tur alene med patruljen, kan man spørre en mor eller far om å være med og holde seg i nærheten. Tråkk i slutten av september er en patruljehaik med overnatting ute, denne bør alle vandrerpatruljer delta på. I tillegg til patruljeturene reiser troppen eller hele speidergruppen på dagsturer, helgeturer og større leirer minst en gang hvert halvår. Reisemål og innhold på troppsturer bestemmes i førerpatruljen. Før en tur skal speidere og foreldre få en skriftlig oversikt over hva man trenger å ta med på turen, hvor mye turen koster, hvor man skal, hvem som er hjemmeleder, når og hvor man skal møte og når man er tilbake etter turen. er mindre enn yngre barn. De kan tenke logisk og forstår større sammenhenger. De har et sterkt behov for å bli anerkjent av omgivelsene. 11-13-åringene kan velge sine venner ut fra felles interesser. De har også klare formeninger om rett og galt, og kan være i sterk opposisjon til det som gjaldt da de var yngre. I denne alderen tåler de godt at ikke alt går etter planen, og de er fl inke til å gi tilbakemeldinger. VEILEDNING FOR VANDRERE Vandrerlederne veileder patruljeførerne i førerpatruljen. Patruljeførerne veileder vandrerne i patruljen. Det er viktig at veiledningen foregår slik at de kan fi nne en løsning selv. Vandrerne skal ikke bli forklart i detalj alt de skal gjøre under en aktivitet. Patruljeførerne trenger grundig instruksjon i veiledningsmetoden. De må gjerne hjelpes et godt stykke på veien, og få gode svar når de ikke fi nner svarene selv. Vandrere kan arbeide nokså selvstendig. KJENNETEGN PÅ EN VANDRER Store barn mellom 11 og 13 år er lette å motivere for voksne aktiviteter og konkurranser. De har stor treningslyst og lærer lett det de ser. Jentene er oftest ganske modne, mens noen gutter fortsatt kan være ganske barnslige. 11-13-åringene er realister og fantaser- Tenåringer fra 13 til 16 år har en kropp i sterk forandring, og de kan være misfornøyde med det meste. Nok tid til å være med jevnaldrende er veldig viktig, og man har ikke lenger behov for å aktiviseres. Disse ungdommene har fått evnen til å tenke hypotetisk, til å tenke på mulige ting som kan skje, og hva de da må gjøre. De kan også være svært idealistiske. De har et sterkt behov for mestring og for å lykkes. De danner grupper ut fra felles interesser, og bruker mye energi på å fi nne ut hvem de er, hva de tror på og hva de mener om ulike ting. 12 13
TIL LEDEREN - HVA ER KFUK-KFUM-SPEIDING? VÅRT FORMÅL Programmet skal virkeliggjøre formålsparagrafen vår: Norges KFUK-KFUMspeideres mål er å fremme og drive et speiderarbeid for å hjelpe barn og unge til å utvikle en kristen tro og oppdra dem til ansvarsbevissthet, selvstendighet, samfunnsmessig engasjement, mellomfolkelig forståelse og respekt for naturens verdi. KRISTEN TRO KFUK-KFUM-speiderne formidler det kristne budskapet i rammen av friluftsliv og fellesskap. Mange speidergrupper drives i samarbeid med menigheter, og speiderarbeidet bidrar til et aktivt og variert tilbud til barn og unge. FELLESSKAP Speiderne knytter vennskap i små patruljer, og er en del av et større fellesskap lokalt og nasjonalt. Internasjonalt er vi tilknyttet fi re av verdens største barne- og ungdomsorganisasjoner: YWCA, YMCA, WAGGGS og WOSM. Som speidere opplever vi at speiderlov, speiderløfte, speiderdrakt og tradisjoner gir identitet og tilhørighet. FRILUFTSLIV Naturen er en arena for lek, læring og samarbeid. Gjennom utendørsaktiviteter og opplevelser lærer vi å bli kjent med og sette pris på naturen. Friluftsliv er viktig for å lære om vårt felles forvalteransvar for skaperverket og for å utvikle evne til å mestre utfordringer. Utfordringene vokser med alderen, fra det enkle friluftslivet i nærområdet til breturer og bestigning av høye topper. SAMFUNNSENGASJEMENT KFUK-KFUM-speiderne ønsker å frivillig gjøre noe for andre, både lokalt og globalt, og å delta aktivt for å påvirke samfunnet vi lever i. Samfunnsengasjement er viktig for å bevisstgjøre ansvaret vi har for andre mennesker, og for å synliggjøre verdigrunnlaget vårt. PERSONLIG UTVIKLING Vi bruker patruljesystemet, veiledning og learning by doing som metoder i speiderarbeidet. Gradvis større utfordringer og tilpasset ansvar gir utvikling for hele mennesket ut fra den enkeltes forutsetninger. DET VIKTIGSTE I NYTT PROGRAM Det nye programmet inviterer til å ta bort de tradisjonelle skillene mellom andakt, instruksjon og lek. Ledere og patruljeførere får hjelp til å planlegge møter og turer med aktiviteter basert på en helhetstenking. Derfor inneholder programmet forslag til komplett møte- og turprogram bygd opp rundt en ramme eller et tema. Ramme eller tema gir på ulike måter ideer til hvilke aktiviteter en velger, og behøver ikke å være en gjennomgående rød tråd. Aktivitetene behøver ikke å ha en tydelig logisk sammenheng. Programmet legger opp til mye uteaktivitet. Det er ikke nødvendig å ha innemøter, men det er mulig. Matlaging på bål går igjen i hele programmet, fordi det er en viktig faktor for å bygge speiderfellesskap. Programmet tar vare på gode og morsomme speideraktiviteter, og setter dem inn i nye rammer, slik at KFUK-KFUMspeiding fortsatt skal være attraktivt for barn og unge i dag. ARBEIDSGRENENE KFUK-KFUM-speiderne har organisert speiderarbeidet i fi re ulike arbeidsgrener. I tillegg drives familiespeiding, konfi rmantspeiding, studentspeiding og speiderarbeid for voksne. Det er ledernes ansvar å organisere speidergruppen i enheter med de arbeidsgrenene og på den måten som oppleves mest hensiktsmessig hos dere. Enhetsinndelingen bestemmes på gruppeting. Overgang til ny arbeidsgren skjer etter skolens sommerferie hvert år. For rover kan opptakelsen skje før sommeren det året de går ut av grunnskolen, aspiranttiden kan da være siste halvår på 10. trinn. Speiderne blir motivert av å oppleve at det hele tiden er noe å strekke seg etter. Programmet legger opp til tydelige skifter mellom arbeidsgrenene, og aktivitetsforslagene er tilpasset hver aldersgruppe. Hver arbeidsgren har helhetlige merker som skal ivareta de grunnleggende speiderferdighetene. 14 15
Oppdager (2.-3. trinn) Fire semestermerker med et hemmelig oppdrag hvert halvår. Spesialistmerker. Mye ute og mye lek. Stifi nner (4.-5. trinn) Fire semestermerker med reise til et nytt sted og en ny epoke hvert halvår. Spesialistmerker. Fokus på kunnskap og ferdigheter. Vandrer (6. 10. trinn) Tolv patruljemerker med ulike tema. Seks førerpatruljemerker. Spesialistmerker. Prosjektmerker. Rover (Fra fullført 10. trinn) Obligatorisk aspiranttid før opptakelse i roverlaget. Jakkemerker. Roverekspert. Attraktive arrangementer på lags-, krets-, forbunds-, og verdensplan. VARIASJON OG LOKALE TILPASNINGER Kunnskaper og ferdigheter må stadig repeteres for ikke å bli borte. Det skal ikke være slik at patruljen ikke arbeider med pionering i år, for det lærte vi jo i fjor. Repetisjon kan fort fortone seg som kjedelig for speiderne. Derfor er det viktig å vise kunnskaper og ferdigheter i en annen sammenheng enn den man først lærte dem i. Dermed får man repetert stoffet og forstår bedre vitsen med det man har lært. I programmet kommer ulike speiderferdigheter derfor stadig igjen i ulike sammenhenger. Emnene er romslige for at programmet skal være mulig å gjennomføre uansett størrelse på speidergruppen, lederressurser, geografi og klima. Vandrerne skal selv være med å bestemme hvilke merker og aktiviteter en ønsker å ta. AKTIVITETSFORSLAG Aktivitetsforslagene i programmet er utfordrende, attraktive, gir bonus og er nyttige. Konkurranseelementet i aktivitetene er en viktig motivasjonsfaktor i tillegg til det å få merker. Ved å legge opp til konkurranser der patruljer konkurrerer mot hverandre, eller man går sammen to og to, kan man unngå å fremme en egoistisk konkurransementalitet. Lek og konkurranser er ikke bare en metode for læring, men har også en verdi i seg selv. Alle aktiviteter bør ha et element av lek. PROGRAM FOR BÅDE GUTTER OG JENTER Gutter og jenter kan ha litt ulike interesser og ferdigheter. Gutter har behov for å bli bedre på ting som jentene kan, mens jenter kan trenge trening i noe av det guttene er gode på. Emnene i hvert merke er så romslige at lederne kan tilpasse valg av aktiviteter slik at de best kan møte både jenters og gutters behov. Gruppetinget avgjør hvor mye av speiderarbeidet som skal være kjønnsdelt, og hvor mye som skal være kjønnsblandet. Programmet legger opp til en viss grad av samarbeid mellom gutter og jenter, og skal fremstille feminine og maskuline verdier på en likeverdig måte. PROGRAM FOR ALLE UAVHENGIG AV FUNKSJONSNIVÅ Fleksibilitet i oppbygningen av programmet gjør det enklere å tilpasse aktivitetene til de speiderne man faktisk har. Programmet skal gi den enkelte speider mulighet til å utvikle seg etter evne, være gjennomførbart for speidere med ulike typer funksjonsnedsettelser og ha inkluderende språkbruk. TEGN I TIDEN Noen trender går fort over, andre varer lengre. Noen trender skal KFUK-KFUMspeiderne følge, mens vi bør være en motkultur til andre trender. materialistisk verdisyn ved å fokusere på fellesskapsbyggende opplevelser som ikke krever kostbart utstyr. verdisyn ved at oppgaver utføres i fellesskap og ved å ikke bare ha individuelle merkekrav. og et variert friluftsliv er vår motkultur til stillesittende innendørs aktiviteter. deler av fritiden på aktiviteter som er styrt av voksne. Et speiderarbeid hvor barn og unge ikke får alt opp i hendene, men selv må ta ansvar for å fi nne på aktiviteter, motvirker dette. vi kan vise vandrerne verdien av å bruke tid på å lage mat og på å spise maten sammen. utvikling vi ønsker å nyte godt av, ved å gi speiderne internasjonale opplevelser. Interesse for klimaendringer og miljøvern passer godt inn hos oss. læring gjennom aktiviteter der hele kroppen og alle sanser tas i bruk, er en trend vi følger. 16 17