Verdiskapingen i landbruket i Rogaland Landbrukskonferansen 2013 Landbrukspolitisk konferanse, Sandnes, 5. mars Ivar Pettersen
En god historie Stor verdiskaping, stor satsing Er det verdt det? Stort potensial
Stor verdiskaping i landbruket Tallene er store, fellesverdiene viktige Verdikjeden må forstås Stor variasjon innad
Stort matfylke: Bruttoprodukt og bruttoinvestering (t.h.), 2010. mill kr, SSB definisjoner, Utvalgte fylker. 11 Rogaland Jordbruk og skogbruk Nærings-, drikkevarei n-dustri 11 Rogaland Jordbruk og skogbruk Nærings-, drikkevarei n-dustri 16 Sør- Trøndelag 16 Sør- Trøndelag 04 Hedmark 04 Hedmark 01 Østfold 01 Østfold 05 Oppland 05 Oppland 17 Nord- Trøndelag 0 2000 4000 6000 17 Nord- Trøndelag 0 500 1000 1500 2000
Stort matfylke det svinger: Bruttoinvestering, 2010 vs. 2008 SSB-Nasjonalregnskap. 2010 2008 16 Sør- Trøndelag 11 Rogaland Jordbruk og skogbruk Nærings-, drikkevare -industri Jordbruk og skogbruk Nærings-, drikkevareindustri 05 Oppland 04 Hedmark 01 Østfold 17 Nord- Trøndelag 0 500 1000 1500 2000 0 1000 2000 3000
Stort Matfylke som satser. Rogalands andeler av nasjonale investeringer, sysselsetting og investering Jordbruk Bruttoinvestering i fast realkapital. Løpende priser (mill. kr) 17% Sysselsatte personer (1 000 personer) 12% Bruttoprodukt i basisverdi. Løpende priser (mill. kr) 10%
Matfylket. Rogalands andeler av investeringer, sysselsetting og investering Bruttoinvestering i fast realkapital. Løpende priser Jordbruk 17% Fiskeri og havbruk 29% Næringsmiddelindustri 25% Sysselsatte personer (1 000 personer) 12% 6% 11% Bruttoprodukt i basisverdi. Løpende priser 10% 5% 11%
Matfylket. Rogalands andeler av investeringer, sysselsetting og investering Bruttoinvestering i fast realkapital. Løpende priser Sysselsatte personer (1 000 personer) Jordbruk Bruttoprodukt i basisverdi. Løpende priser 12% 6% enn annet næringsliv 10% 17% 5% Fiskeri og havbruk 29% Næringsmiddelindustri Langt mer offensiv innenfor matnæring 11% 11% 25% Bruttoinvestering i fast realkapital. Løpende priser (mill. kr) Matsektor (estimat) 25% BNP 10 % Sysselsatte personer (1 000 personer) 10% 9% Bruttoprodukt i basisverdi. Løpende priser (mill. kr) 8% 11 %
Matfylket. Rogalands andeler av investeringer, sysselsetting og investering Bruttoinvestering i fast realkapital. Løpende priser Sysselsatte personer (1 000 personer) Jordbruk Bruttoprodukt i basisverdi. Løpende priser 17% Fiskeri og havbruk 29% Matinvesteringsfylket 12% 6% fremfor andre fylker 10% og andre 5% sektorer Næringsmiddelindustri 11% 11% 25% Bruttoinvestering i fast realkapital. Løpende priser (mill. kr) Matsektor (estimat) 25% BNP 10 % Sysselsatte personer (1 000 personer) 10% 9% Bruttoprodukt i basisverdi. Løpende priser (mill. kr) 8% 11 %
En god historie Stor verdiskaping, stor satsing Er det verdt det? Hvilke verdier skapes, hvor? Stort potensial
Bruttoproduktet, verdiskapingen i matfylket 179 000 188 000 3544 2373 8740 1537 300 986 Basert på SSB Nasjonalregnskap og NILF
Bruttoproduktet, verdiskapingen i matfylket 179 000 188 000 3544 2373 8740 1537 300 986 Basert på SSB Nasjonalregnskap og NILF
Bruttoproduktet, verdiskapingen i matfylkete 179 000 188 000 3544 2373 8740 1537 300 986 Basert på SSB Nasjonalregnskap og NILF
Bruttoproduktet, verdiskapingen i matfylket 179 000 188 000 3544 2373 8740 1537 300 986 Basert på SSB Nasjonalregnskap og NILF
Bruttoproduktet, verdiskapingen i matfylkete 179 000 188 000 3544 2373 8740 1537 300 986 Basert på SSB Nasjonalregnskap og NILF
Bruttoproduktet, verdiskapingen i matfylkete 179 000 188 000 3544 2373 8740 1537 300 986 Basert på SSB Nasjonalregnskap og NILF
Bruttoproduktet, verdiskapingen i matfylket 179 000 188 000 3544 2373 8740 1537 300 986 Basert på SSB Nasjonalregnskap og NILF
Verdikjeden må forstås En av Norges mest innovative En av Norges mest innovative verdikjeder med jordbruket i sentrum
Verdikjeden må forstås Totalt nærmere 200 000 sysselsatte i norsk matverdikjede, minst 20 000 i Rogaland Verdikjeden er en følge av råvareproduksjonen Norsk dagligvarehandel er sterkt orientert mot Norsk dagligvarehandel er sterkt orientert mot norsk råvarebasis
«Viktigst»: Leveringskjeden Hvor disponeres unike ressurser? Patenter/ IPRs Foredling Logistikk Primærproduksjon Engroshandel Paraplykjeder Eiendomsdrift Detaljhandel Forskning og utdanning Mattrygghet, sporing Konkurranseovervåking og forbrukerpolitikk Standardisering, merking, emballering, dataflyt, retur/avfallshåndtering Eksempler: - Fostfat - Vann - på rett sted og tid - Detaljistlokalisering - Patenter - Varemerker - Mattrygghet
En av Norges mest innovative sektorer Et spesielt velutviklet innovasjonssystem Blant sektorene med høiest produktivitetsvekst Store ringvirkninger
Spesielt velutviklet innovasjonssystem
Høyest produktivitetsutvikling over tid Endringer i ressursbruk og produksjon i norsk jordbruk 1990 2009. Prosent endring. 1990 = 100.
Høyest produktivitetsutvikling over tid Sammenligning av årlig endring i totalfaktorproduktivitet (TPF) i periodene 1989 1996 og 2004 2008. Størrelsen på boblen angir næringens verdiskapingsandel i 2007
Regnestykket: Tallene 2012 «oppgjøret» Endring fra Totalkalkylen 2011 Tildeling Finansiering 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 390 220 230 840 140 140 494 446 510 115 625 275 900 0
Og det er også en større verdikjede: Bruttoproduktet, verdiskapingen i matfylket 179 000 188 000 3544 2373 8740 95 % 1537 300 986 Basert på SSB Nasjonalregnskap og NILF
Og det er også en større verdikjede: Bruttoproduktet, verdiskapingen i matfylket 179 000 188 000 2373 8740 3544 1537 300 986 ca 5 % Basert på SSB Nasjonalregnskap og NILF
Beskjeftiger anslagsvis 20 000 Sysselsatte, 1000 222 242 6 19 6 1 6 ca 8 %
Et mangfoldig som drar lasset
Kart: Jordbruksareal i drift i Rogaland i 2010 0-9999 10000-24999 25000-49999 50000-74999 75000-99999 100000 Mangler data Dekar jordbruksareal i drift Kjelde: SLF
Kart: Verdiskaping i jordbruket i Rogaland 2010, nettoprodukt, mill. kr 0-9 10-49 50-99 100-199 200-299 300 Mangler data Mill. kr
Kart: Verdiskaping i veksthus og planteskular, mill. kr 0-4 5-9 10-14 15-19 20-31 Mangler data Mill. kr
Verdiskaping i jordbruket i Rogaland 2010, nettoprodukt per kommune, mill. kr
Relativt lav tilskuddsandel: Produksjonsinntekter fordelt på marknadsinntekter og tilskot for jordbruket utanom pelsdyr og veksthus, mill. kr Hå Klepp Time Sandnes Vindafjord Bjerkreim Finnøy Sola Gjesdal Tysvær Hjelmeland Rennesøy Karmøy Eigersund Suldal Strand Randaberg Lund Stavanger Forsand Sokndal Sauda Bokn Kvitsøy Haugesund Utsira 0 200 400 600 800 1 000 1 200 Produksjonsinntekter, mill. kr Marknadsinntekter Tilskot
Et mangfoldig fylke som bidrar til inntil 85 % av norsk matproduksjon Tomatproduksjon 85% Agurkproduksjon 32% Slaktegriser 28% Slaktekylling 19% Melkekyr 18% Jordbruksareal 10%
En god historie Stor verdiskaping, stor satsing Er det verdt det? Hvilke verdier skapes, hvor? Stort potensial Store utfordringer Ett fortrinn Husk, bøndenes og kommunestyrenes avgjørende bidrag
Tre utfordringer Globalisering med særnorsk kostnadsvekst Konsentrasjon i dagligvarehandelen Robust råvaregrunnlag
Ett fortrinn - Råvarevolum Produksjonsverdi i faste priser, 1995-2010 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 Sum, sjømat +110 % Jordbruk, jakt og viltstell - 1 % Akvakultur + 218 % Fiske og fangst + 33 % 5000 0 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Råvaregrunnlaget 2025 40000 Doblet 35000 Sum, sjømat +110 % 30000 25000 20000 15000 10000 Jordbruk, jakt og viltstell - 1 % Akvakultur + 218 % Fiske og fangst + 33 % + 10-15 % +?? 5000 0
Husk bøndenes og kommunestyrenes bidrag
Husk bøndenes og kommunestyrenes bidrag: illustrasjon kostnader og finansiering 100% Ressurs-kost Finansiør
Husk bøndenes og kommunestyrenes bidrag: illustrasjon kostnader og finansiering 100% Ressurs-kost Finansiør
Stadig mindre betalt av folket Støtten til norsk jordbruk i faste priser, 1986-2011 Basert på OECD PSEberegninger
En god historie Et fremtredende satsingsfylke på alle ledd Det kan bli lønnsomt! Et mangfoldig samspill med jordbruket i en nøkkelrolle!