Trafikksikkerhetsplan 2010-2013 Vedtatt 23.11.2010, ksak 100/10
INNHOLD Forord 2 Visjon og målsetting.... 3 Status på vegnettet.... 3 Utfordringer på ulike områder.. 4 Kommunal handlingsplan/forebyggende tiltak... 6 Fysiske trafikksikringstiltak... 11 FORKORTELSER BRUKT I PLANEN TS - trafikksikkerhet FAU - Foreldrenes Arbeidsutvalg HMS - helse miljø og sikkerhet HSA - tverretatlig kommunal gruppe som arbeider holdningsskapende MOT - trening og MOT til å ta egne valg - 1 -
FORORD Arbeidet med planen kom i gang etter et oppstartsmøte 12.04.2010. På møtet deltok Ringebu kommune, politiet, Trygg Trafikk og Statens vegvesen. Rådmannen nedsatte en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å utarbeide forslag til trafikksikkerhetsplan for Ringebu kommune i perioden 2010 2013: Hanne Mette Aarnes tjenesteenhet helse (sekretær for gruppa) Tom Henning Nyheim tjenesteenhet teknisk drift Kai Thore Førlandsås - politiet Gro Li Sletvold tjenesteenhet ungdomsskolen Arbeidsgruppa har hatt som mål å lage en kort og oversiktlig plan i forhold til holdningsskapende arbeid og fysiske tiltak. Gruppa har valgt å følge Trygg Trafikk sitt råd om maksimum fem prioriterte fysiske tiltak. I planprosessen har arbeidsgruppa tatt utgangspunkt i de som kan defineres som de svakere gruppene i trafikken. Dette gjelder først og fremst barn, eldre og funksjonshemmede. Tiltak som sikrer disse gruppene, vil også influere på alle andre grupper som ferdes i trafikken. Gruppa har mottatt innspill fra barnehagen, offentlig og privat grunnskole, voksenopplæringen, folkehøgskolen og eldrerådet. Planen fokuserer på status i dag, utfordringer på ulike områder, handlingsplan for holdningsskapende arbeid og konkluderer med en liste over fem prioriterte fysiske tiltak. Gruppa foreslår at rådmannen nedsetter en trafikksikkerhetsgruppe som foretar en årlig gjennomgang av planen. Målet med gjennomgangen er å kvittere ut gjennomførte fysiske tiltak, eventuelt fremme forslag om nye tiltak og evaluere det holdningsskapende arbeidet. Gruppa rapporterer til Utvalget for plan og teknisk. Ringebu, mai 2010 Tom Henning Nyheim Hanne Mette Aarnes Gro Li Sletvold Kai Thore Førlandsås - 2 -
VISJON OG MÅLSETTING Visjon Ringebu kommune har, som Oppland fylkeskommune, en nullvisjon i forhold til trafikksikkerhetsarbeidet. Det innebærer at alle trafikanter innenfor kommunen skal kunne ferdes trygt i trafikken. På sikt skal ingen drepes og ingen skades hardt i trafikken i Ringebu kommune. Målsetting Målsettingen med denne planen er å tilrettelegge og samordne arbeidet innenfor trafikksikkerhet i kommunen. For å nå målsettingen og samtidig nærme seg visjonen, må følgende virkemidler tre i kraft: Virkemidler Direkte underlagt kommunen Kommunal deltagelse gjennom samarbeid med og påvirkning av fylke, stat eller organisasjoner Tiltak på kommunale veger Tiltak på riks- og fylkesveger Arealplanlegging/lokalisering Trafikkopplæring i barnehage og grunnskole Trafikkopplæring i vdg. skole Overvåking og kontroll Trafikantinformasjon Tiltak utenfor det tradisjonelle TS arbeid (tiltak mot rusmidler, kriminalitet, MOT) STATUS PÅ VEGNETTET I Ringebu kommune er det veger av ulike kategorier. Riksveger, fylkesveger, kommunale veger og private veger. Riks- og fylkesveger eies henholdsvis av stat og fylkeskommune og forvaltes og driftes i sin helhet av Statens vegvesen. På disse vegene trengs det en god del midler for å bedre trafikksikkerheten og framkommeligheten. Noen forbedringer er gjort, men det meste mangler. Det er kun E6 som er riksveg i Ringebu kommune. Denne går tvers i gjennom kommunen langsetter Gudbrandsdalslågen. Vegen er sterkt trafikkert med høy ulykkesfrekvens. Vegstandarden med nødvendige - 3 -
trafikksikkerhetstiltak, er ikke tilpasset dagens trafikkmengde. Ellers blir det større og større etterslep på vegvedlikeholdet, noe som kan gi uønskede hendelser. Fylkesvegene går både i lavlandet og opp til fjellområdene og dekker store områder. Noen av vegene har større trafikk enn andre og betraktes som viktige i transport- og turistnæringen. Totalt antall kilometer med fylkesveg i Ringebu er 150km. Fylkesvegene består av ulike standarder, fra smale, bratte og svingete grusveger med dårlig fremkommelighet i vårløsningen, til de bedre slik som fylkesveg 27, Venabygdsfjellet, (tidligere Rv 27) og nå den utbedrete fv 383 Liagardsvegen mot Kvitfjell vest. Generelt er det mye å ta tak i når det gjelder trafikksikring og framkommelighet. Kommunale veger eies, forvaltes og driftes av Ringebu kommune. Pr. 1. januar 2010 har kommunen i alt 65,4km veger og gater, fordelt på 142 vegstrekninger. I tillegg har vi en god del kilometer gang- og sykkelveg/fortau. Av de kommunale vegene og gatene har ca. 64% fast dekke. Vegene har ulik standard, både med hensyn til bredde, stigning, kurvaturer og aksellast i teleløsningen. Det er utarbeidet en hovedplan som går på forsterkning av vegnettet i Ringebu kommune. Denne sier at etterslepet er på ca. 29 millioner kroner. (2007). De siste årene har det vært gjennomført flere fysiske tiltak for å sikre de myke trafikantene. Det dreier seg om gatelys, fartsdempere, nedsatt fart, gang- og sykkelveger, fotgjengerundergang, busslommer ved skolene, etc. Fysisk trafikksikring er dyrt og kan ikke tas over kommunens driftsbudsjett som er lite fra før, her må midler bevilges over investeringsbudsjettet. Det kan søkes om dekning av inntil 50 % av tiltakets kostnad av Oppland fylkeskommunes trafikksikkerhetsutvalg. Kommunen har ikke eget utvalg for trafikksikkerhet. I den grad slike saker blir behandlet politisk, skjer behandlingen i Utvalg for plan og teknisk, formannskapet og kommunestyret. Private veger eies, forvaltes og driftes av private vegholdere. Dette er fra korte vegadkomster til lange skogs og seterveger. Her er tiltak for bedring av trafikksikkerheten i mindre grad ivaretatt, framkommeligheten er nok her mer prioritert. Kommunen oppfordrer private vegholdere å tenke på sikkerheten langs disse vegene. UTFORDRINGER PÅ ULIKE OMRÅDER Trafikksikkerhet som del av HMS-arbeidet i kommunen (internkontroll) Det må skapes en sikkerhetskultur i kommunen. Kommunen må ha sin egen policy for tjenestereiser. Kommunen må sørge for at de ansatte tar trafikksikkerhet på alvor og så lenge de er i kommunens tjeneste representerer de kommunen. I et lite lokalsamfunn hvor alle kjenner alle vil dette si 24 timer i døgnet. - 4 -
Trafikkopplæring i barnehage trafikkoppdragelse i årshjulet Transport i barnehagens regi. Stille krav og ha klare regler både for egne ansatte og eventuelt innleid transport. Voksne som rollemodeller - eksempelets makt. Fokusere på dette ved foreldremøter og ha det som eget punkt ved alle møter. Hvordan ønsker foreldre at barna skal transporteres og står dette i stil med deres egne valg. Forberede skolestart og bli kjent med skolevegen. Trafikkopplæring i grunnskolen opplegg for hvert trinn Kompetansemålene i kunnskapsløftet etter 4., 7. og 10. trinn. Bruke nettstedet http://www.trafikkogskole.no Skoleveg legge til rette for at elever får en trygg skolevei enten de går, sykler eller tar bussen. Foreta praktisk opplæring. Hjelm. Stille krav om påbudt hjelmbruk. Ingen hjelm ingen sykkel. Refleks la det være populært å bruke refleks. Foreta demonstrasjoner. Samarbeid hjem skole (FAU). Felles mål og tanker. Voksne som rollemodeller. Bevisstgjøre alle og få vekk gamle unoter. Foreldrekjøring trygt frem og tilbake og ta den tiden som trengs. Sikring av barn i bil og buss. Ingen bil eller buss er i bevegelse før dette er på plass. Kommunens helsetjeneneste Sikring av barn i bil (veiledning ved barnekontroller) Frivillige organisasjoner Ledere som rollemodeller Kjøring til og fra trening og konkurranser Tilskudd til frivillig arbeid vilkår i forhold til trafikk Eldre og funksjonshemmede Øke oppslutningen om 65 + Større fokus på ruspåvirket kjøring (medikamentbruk trekantmedisiner) Universell utforming framkommelighet Økt fokus på bruk av refleks Risikogrupper Ulykkesutsatt ungdom. Ruspåvirkede sjåfører. Innvandrere. - 5 -
KOMMUNAL HANDLINGSPLAN/FOREBYGGENDE TILTAK Målgruppe Tema/Gjennomføring Involverte/ ansvarlige: Småbarnsforeldre Barn i barnehagene Sikring i bil: Kommunen skal informere og motivere til bruk av sikringsutstyr for barn i bil, fra spedbarnsalder. Helsesøster informerer om dette minst en gang i løpet av alle svangerskapskurs som gjennomføres. På denne måten vil alle foreldre ha fått denne informasjonen. Informasjonen gis muntlig, via brosjyremateriell og henvisning til aktuelle nettsider. På helsestasjonen får også foreldre informasjon om hvem som leier ut nødvendig utstyr. Bamsen Eddy kommer på besøk i barnehagene. Politiet snakker med barna om refleksbruk, enkle trafikkprinsipper (gå langs veg - kryssing av veg - sikkerhet i bilen - hjelmbruk - enkle skilt). 1-2 besøk hvert år. Helsesøster i samarbeid med barnehagene og skolene Barnehagene Politiet Når Kontroller på helsestasjonen, 4 års kontroll, førskole undersøkelse, kontroll i 2. trinn Hver høst Foreldremøte barns sikkerhet. Informasjon om sikring av barn i bil. Generelt om trygg ferdsel til og fra barnehagen med bil, syklende eller som fotgjenger. Hvordan vi voksne leverer/henter barn i barnehagen (bilansvaret). Den røde trå: Eksemplets makt. Tjenesteledere/ styrer, politiet Hver høst Barn i barnehagene Barn i barnehagene Barnehagepersonalet Gjennomgående innhold i barnehagene/familiebarnehagene om trafikk i hverdagen. Før hver utfart fra barnehagen snakker personalet om hvordan en går i trafikken, krysser veg osv. I forbindelse med besøk fra Bamsen Eddy er det naturlig å ta dette opp spesielt. Pedagogisk opplegg fra Trygg Trafikk Tarkus. Barnehagen Tarkus Politiet Pedagogiske ledere/styrere, skolene Personalmøte med Trygg Trafikk holdninger Tjenesteleder/ styrer Trygg Trafikk Hele året Hver vår Høst - 6 -
1.trinn 1.trinn på de skolene som har busstransport Ved skolestart: Skolevegen: Politiet besøker hver høst mellom 15.august og 1.november 1.klassingene og deler ut reflekser og evt. refleksvester. Politiet tar i denne sammenhengen for seg hvordan en bør gå på skolevegen og viktigheten av å være godt synlig. Skoleskyss i buss: Ringebu Bilruter kommer til skolen med en buss en av de første dagene hver høst da foreldrene er med 6-åringene sine(1., 2. eller 3. dagen). Ringebu Bilruter gjør avtaler med skolene om dette. De viser hvordan barna må stå ved av/påstigning for å unngå uhell. Ferdsel til og fra av/påstigningssted. Oppførsel i bussen. Politiet i samarbeid med kontaktlærere 1.trinn Ringebu Bilruter i samarbeid med kontaktlærere 1. trinn August hver år Barn og foreldre i 1.trinn Denne gjennomgangen vil gi trygghet for barna ved busstransport fordi barna vil vite hvordan de skal forholde seg i ulike situasjoner. Foreldre til barn på 1. trinn gis fri 15 min hver dag for å følge til skolen. 1. trinn Kommunen tilbyr alle 6 åringer medlemskap i Barnas trafikklubb Alle skoler TS-planen oppfordrer alle skoler i kommunen om å lage sin egen handlingsplan. Denne vil være tilpasset for hver enkelt skole, og skal inneholde trafikksikring og oppførsel i trafikken. Trafikksikkerhet og trafikkundervisning skal inn i årsplanene til de enkelte klassen Krav om sykkelhjelm i forbindelse med all sykkelaktivitet knyttet til skolen. Lærere 1. 4. trinn Lærere 5. 7. trinn Trafikkurs gåkurs for lærere 1. 4. trinn Trafikkurs sykkelkurs for lærere 5. 7. trinn Arbeidsgiver Foreldre Skolene Tjenesteledere Skoleansvalig i kommunen, Trygg Trafikk I tidsrommet august - desember Årlig Årlig Årlig Foreldre til barneskole barn 6. trinn Skolens telling, fokus på personlig sikkerhetsutstyr blant elever, lærere, assistenter, foreldre og nærmiljø Foreldremøte med trafikksikkerhet som tema FAU Periodisk Trygg Trafikk i samarbeid med skolene Juni hvert år / hele året - 7 -
4. +5.trinn Den store refleksjakten Trygg Trafikk i samarbeid med skolene 5. 7. trinn Sykkelprøven Skolene i samarbeid med politiet 10.trinn Trafikkdag: Hver vår gjennomfører skolene en trafikk dag der enten hele skolen eller de som kan sykle til/fra skolen deltar. Politiet kommer og informerer om sykling i trafikken/hjelmbruk og vedlikehold av sykkelen som en viktig del av sikkerheten. Skoler oppfordres til å innarbeide de regler for bruk av sykkel og sykkelhjelm som foreldre er enige om skal praktiseres. Foreldre på hver enkelt skole oppfordres også til å bli enige om evt. sanksjonsmidler på området. Kjøreopplæring: Politiet informerer om regler for privat øvelseskjøring med moped, traktor og bil for de som er fylt 16 år. Politiet tar kontakt med kontaktlærer og avtaler tid. Videre bør politiet informere om rusmiddel og trafikk. Dette bør også være tema på foreldremøter. 10. trinn Alternativ dag - en felles tverretatlig dag for 10. trinn ved ungdomsskolen som blant annet tar opp trafikksikkerhet. Elevene får også tilbud om å prøve kollisjonsbenk. Politiet Skolene Politiet Kontaktlærere 10. rinn HSA gruppa (politiet, helsesøster, rus og psykisk helse, barnevern) Oktober hvert år Juni hvert år Mai/juni hvert år Hver høst Oktober/ november 10. trinn Ikke tøft å være død med besøk på vegmuseet som del av etterarbeidet 8. 10. Ringebu er en MOT kommune hvor elever i 8., trinn 9., og 10. klasse får opplæring i å gjøre egne holdninger og valg. Dette retter seg også opp mot egne valg i trafikken. Trygg Trafikk MOT informatører (fra politiet, skolen og rus og psykisk helse) Årlig Alle trinn hele året 8. 10. trinn Hele skolen eller deler (barnetrinnet) Videregående skoler Relevante kompetansemål i Kunnskapsløftet (RLE Filosofi og etikk, Naturfag Kropp og helse + Fenomener og stoffer, Samfunnsfag Samfunnskunnskap) Trafikksikkerhetsdag: Dette er en sikkerhetsdag som arrangeres ca. hvert andre år på Vinstra vidaregåande skule. Tema er øvelseskjøring i bil og demonstrasjon av bl.a. kollisjonsbenk. Skolen Alle trinn hele året Politiet Hvert år - 8 -
Ulykkesutsatt ungdom Folkehøgskolen Innvandrere og asylmottak Gi tilbud om teoretisk og praktisk prøving på isbane under kontrollerte former samt en sosial avslutning med mat/drikke. (Losna). Arrangere ferdighets kjøring hvor feilfri kjøring vil gi den beste tiden. Informasjonsmøte med besøk av politiet med trafikk, trafikksikkerhet og holdninger som tema. Informere om reglene i Norge slik at dette blir kjent for alle. Generell informasjon. Huskeregler i trafikken Innlemme trafikkunnskap i norskopplæringen for å skape gode holdninger. Kontinuerlig holdningsskapende arbeid gjennom formelle/uformelle samtaler med elevene. HSA - gruppa (politiet, helsesøster, rus og psykisk helse, barnevern) Politiet i samarbeid med skolen Voksenopplæringa i samarbeid med politiet, Trygg Trafikk og Statens vegvesen Vinter September, rett etter at skolen har startet opp Gjennom hele året Innvandrere og asylmottak Innvandrere og asylmottak Innvandrere og asylmottak Eldre Eldre og funksjonshemmede Ekskursjon til Norsk Vegmuseum Natursti/trafikkløype med oppgaver/og eller praktiske øvelser Søke om kommunale trafikksikkerhetsmidler til 4 t/mnd til trafikkrelatert virksomhet (eks nettsidene til Trygg Trafikk, Biltilsynet osv.) Oppfriskningskurs for eldre bilførere: Eldrerådet tar initiativ til et slikt kurs hvert år. Dette gjøres ved å ta kontakt med lokal kjøreskole. Oppslutning om 65+. Fokus på økt refleksbruk og på farene ved å kjøre i ruspåvirket tilstand. Sikring av rullestolbrukere i bil. Privat og ved bruk av drosje. Voksenopplæringa, Ringebu statlige mottak Voksenopplæringa, Ringebu statlige mottak, Trygg Trafikk Undervisningsinspektør ved voksenopplæringa. Eldrerådet Sjåfør Høst Vår Søknadsfrist 01.02. Årlig På alle turer Eldre Informere om bilkjøring og medikamentbruk Fastlegene Ved utskriving av resept. - 9 -
Funksjonshemmede Frivillige organisasjoner Alle Alle Godt merkete og store nok P-plasser for funksjonshemmede Ta kontakt med idrettslaget og eventuelt andre frivillige foreninger som driver utstrakt kjørevirksomhet, i forbindelse med bringing/henting av barn til og fra trening, kamper og konkurranser. Legge vekt på sikkerheten og at det er viktigst å komme trygt frem. Informasjon ut via foreldremøter og infoskriv Universell utforming av det offentlige rom som gir trygg og god framkommelighet også i forhold til trafikk Kontroll- og patrulje virksomhet i og i nærheten av skoler, barnehager og det øvrige vegnett. Sikre trygg ferdsel for alle i trafikken Politiet skal være synlig. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Terapeutisk Enhet, Handel og næringsvirksomheter, Teknisk drift HSA - gruppa Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Eldrerådet, Terapeutisk Enhet, Teknisk drift Politiet Ved behov Ved sesongstart i de ulike idrettene Periodisk befaring i Ringebu og Fåvang Hele året - 10 -
FYSISKE TRAFIKKSIKRINGSTILTAK Trafikksikkerhetsplanen skal inneholde alle kjente tiltak som gjelder større og mindre utbedringer på kommunale veier og trafikksikkerhet (holdningsskapende og fysiske tiltak) på kommunale, riks og fylkesveier. Trafikksikkerhetsgruppa rullerer og oppjusterer planen hver høst foran budsjettbehandlingen, og prioriterer opptil 10 tiltak. Status på tiltakene forelegges kommunestyret hvert halvår. Pri Beskrivelse Bakgrunn Ansvar Utføres år: 1 Gang- og sykkelbru langs E& over Våla elv Smalt og glatt felt i dag. Skoleveg og trafikk til SVV 2011 2 Utvide gangfeltet på bru over Våla ved Mølla. 3 2 stk fartsdumper på Åmillomvn. ved Ringebuhallen og 1 stk opphevet fotgjengerfelt på fv. 319 ved kunstgressbanen på Fåvang. 4 Bedre belysning og sikring av stien inn på Høye bro, Fåvang. idrettsanleggene. Smalt og glatt felt. Skoleveg. Økende bruk. Meget høy fart. Mye kryssende barn/ungd. Skilt hjelper ikke. Sikrere skoleveg over et høyt juv. SVV 2011 Kommune SVV 2010 (D) 2010 Kommune 2011 (I) 5 Tiltak i 4-armet vegkryss ved Ringebu bilruter. 6 Bygging av gang- / sykkelveg med gatebelysning fra Lundjordet og opp til Teigekrysset i Kilgardsvegen. 7 Sammenhengende gangsykkelveg Ringebu sentrum Fåvang sentrum 8 Gatelys fra avkjøring til Tromsnesskogen til Shell / 8- kanten 9 Gatelys Ringebu: Fra høydebasseng ved Sandvold til dr. Kristiansen 10 Ny E6 mellom Ringebu og Fåvang 11 Fotgjengerfelt i Fåvang sentrum ved Areal+ / det gamle ysteriet. Eldrerådet synes det er uoversiktlig/vanskelig å krysse for gående. Kommune 2012 Kommune 2011-11 -
Pri Beskrivelse Bakgrunn Ansvar Utføres år: I ikke prioritert rekkefølge: 12 Tiltak private avkjøringer fra E6 13 Tilrettelegging for universell utforming (bl. merking av parkeringsplasser m.m.) 14 Fartsgrenser / merking / lys skoleveier D= Driftsbudsjettet I=Investeringsbudsjettet SVV=Statens vegvesen - 12 -