Norsk idrettsindeks 2015 Resultater for BÅRD KLEPPE, BRYNJULV EIKA OG GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL TF-notat nr. 13/2016
Tittel: Norsk idrettsindeks 2015 Undertittel: Resultater for TF-notat nr.: 13/2016 Forfatter(e): Bård Kleppe, Brynjulv Eika og Gunn Kristin Leikvoll Dato: 7. april 2016 ISBN: 978-82-7401-942-3 ISSN: 1891-053X Pris: 150,- (Kan lastes ned gratis fra www.telemarksforsking.no) Framsidefoto: istock.com Prosjekt: Norsk idrettsindeks, regionale rapporter Prosjektnr.: 20130540 Prosjektleder: Bård Kleppe Oppdragsgiver(e): Idrettskrets og fylkeskommune Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf.: +47 35 06 15 00 Epost: post@tmforsk.no www.telemarksforsking.no Norsk idrettsindeks er en årlig oversikt over idrettsnivået i norske kommuner. Rapporten utarbeides av Telemarksforsking med finansiering fra interne midler. Telemarksforsking er et selvstendig, regionalt forankret forskningsinstitutt med kunder og prosjekter over hele Norge. Instituttet har ca. 30 forskere fordelt på fem fagfelt som jobber på oppdrag for Norges Forskningsråd, departementer, direktorater, fylker, kommuner, regionråd, bedrifter og organisasjoner over hele landet. Telemarksforsking har sammen med Høgskolen i Telemark i en årrekke vært et sentralt miljø for kulturpolitisk forskning. Instituttet har i dag seks forskere som jobber med kulturpolitisk forskning på heltid, samt en seniorforsker i bistilling med lang internasjonal erfaring på området. Prosjektleder for Norsk idrettsindeks er forsker Bård Kleppe. Henvendelser kan rettes til ham på telefon 911 97 543 eller epost kleppe@tmforsk.no. 2 Norsk idrettsindeks 2015. Resultater for
Forord Norsk idrettsindeks er en årlig oversikt over idrettsaktivitet og anleggsdekning i norske kommuner, regioner og fylker. Norsk idrettsindeks bygger videre på det arbeidet Telemarksforsking har gjort på kulturfeltet med Norsk kulturindeks. Indeksen er basert på tall fra idrettsregistreringen til Norges Idrettsforbund og anleggsdata fra anleggsregisteret. I Norsk idrettsindeks ser vi spesielt på sammenhengen mellom idrettsaktivitet og anleggskapasitet. Rapporten inneholder også annen relevant statistikk om lokal idrett og idrettspolitikk. I denne rapporten presenterer vi resultater og detaljer for fylke, utvalgte sammenlignbare fylker og landsgjennomsnittet. Norsk idrettsindeks er utarbeidet av Bård Kleppe, Brynjulv Eika og Gunn Kristin Aasen Leikvoll i samarbeid med en ekstern referansegruppe bestående av følgende personer: Geir Johannesen og Torstein Busland (NIF), Jan Ove Tangen (Høgskolen i Telemark), Sondre Fjelldalen (Telemark idrettskrets), Therese Surdal Lahus (Telemark fylkeskommune) og Ole Bjørn Steinmoen. Vi takker den eksterne referansegruppa for gode og verdifulle innspill i arbeidet med å utvikle indeksen. Bø, 7. april 2016 Bård Kleppe Prosjektleder Norsk idrettsindeks 2015. Resultater for 3
4 Norsk idrettsindeks 2015. Resultater for
Innhold 1. Innledning og metode... 8 1.1 Aktivitet... 9 1.2 Anlegg... 9 1.2.1 Bruken av anleggsregisteret... 9 1.2.2 Klassifisering i anleggstyper... 10 1.2.3 Verdsetting av anleggstyper i anleggspoeng... 11 2. Kommunene i... 13 3. Idrettsfylket... 15 3.1 Aktiviteten... 15 3.2 Idrettsanleggene... 19 3.3 Eierskap idrettsanleggene... 22 4. Fotball... 23 4.1 Aktivitet... 23 4.2 Fotballanlegg... 26 4.3 Eierskap fotballanleggene... 30 5. Ski... 31 5.1 Aktivitet... 31 5.2 Skianlegg... 34 6. Hallidrett... 38 6.1 Håndball aktivitet... 38 6.2 Turn og gym aktivitet... 40 6.3 Kampsport aktivitet... 42 6.4 Annen ballsport aktivitet... 44 6.5 Anlegg - Hallidrett... 46 6.6 Eierskap hallidrettsanleggene... 50 7. Svømming... 51 7.1 Aktivitet... 51 7.2 Svømmeanlegg... 53 8. Skøyter... 57 Norsk idrettsindeks 2015. Resultater for 5
8.1 Aktivitet... 57 8.2 Skøyteanlegg... 58 9. Golf... 60 9.1 Aktivitet... 60 9.2 Golfanlegg... 62 10. Friidrett... 64 10.1 Aktivitet... 64 10.2 Friidrettsanlegg... 66 11. Orientering og friluftssport... 68 11.1 Aktivitet... 68 11.2 Kart og friluftsanlegg... 69 12. Tennis... 71 12.1 Aktivitet... 71 12.2 Tennisanlegg... 72 13. Sykkel... 73 13.1 Aktivitet... 73 14. Hestesport... 74 14.1 Aktivitet... 74 14.2 Hestesportanlegg... 75 15. Luftsport... 76 16. Vannsport... 77 17. Motorsport... 79 18. Diverse idrett... 80 19. Sysselsatte innen idrett... 81 20. Kommunale utgifter til idrett... 82 21. Tilfredshet... 85 22. Friluftsliv... 87 22.1 Registrerte, aktive jegere... 87 22.2 Norges Jeger- og Fiskeforbund (NJFF)... 88 22.3 Den Norske Turistforening (DNT)... 89 22.4 Speiderforbundene... 90 23. Oppsummering... 91 6 Norsk idrettsindeks 2015. Resultater for
24. Tabeller... 93 Norsk idrettsindeks 2015. Resultater for 7
1. Innledning og metode Norsk idrettsindeks er en oversikt over idrettsaktivitet og idrettsanlegg i Norge presentert på lokalt nivå. I tillegg viser indeksen forholdet mellom aktiviteten og anleggene. I denne rapporten presenterer vi en rekke tall for idretten i, samlet for hele fylket og samlet for alle idretter, men også fordelt på særidretter samt de ulike kommunene og regionene 1. blir i denne rapporten sammenlignet med landsgjennomsnittet og fire utvalgte fylker som det er naturlig å sammenligne seg med ut fra blant annet innbyggertall, sentralitet og naturgitte forutsetninger for å drive idrett. Utvalgte fylker er i denne rapporten blitt valgt ut i samråd med oppdragsgiver Idrettskrets og fylkeskommune og omfatter: Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane, Troms og Hedmark. En sentral problemstilling i den norske idrettspolitikken er utvikling og prioritering av idrettsanlegg. En rekke faktorer skal hensynstas når idrettsanlegg skal bygges: Folkehelsa, breddeidrettens behov, toppidrettens behov, aktivitet for barn med mer. I tillegg vil prioriteringene være av geografisk karakter knyttet til hvor anlegg skal bygges samtidig som prioriteringer må gjøres mellom de ulike særidrettene og deres behov. Denne rapporten behandler særlig de to sistnevnte problemstillingene. I og med at flesteparten av idrettsanleggene i Norge er åpne både for den organiserte idretten, men også for befolkningen mer generelt, er det relevant å studere anleggskapasiteten både i lys av det totale befolkningstallet og i lys av den organiserte aktiviteten. I denne rapporten har vi derfor valgt å analysere anleggsdekning sett i forhold til innbyggertall samt den organiserte aktiviteten slik den framkommer av Norges Idrettsforbunds aktivitetsregistrering. En viktig målsetting med Norsk idrettsindeks er å vise forholdet mellom anlegg og aktivitet. Derfor har vi kategorisert og gruppert idrettene på en slik måte at de korresponderer til anlegg tilrettelagt for idrettenes aktivitet. Samlekategorien «Hallidrett» inkluderer for eksempel en rekke idretter hvis aktivitet primært foregår i ulike flerbrukshaller. En slik gruppering «går ikke alltid opp». I noen tilfeller brukes anlegg på tvers av en rekke aktivitetstyper, i andre sammenhenger er tilrettelegging ikke primært knyttet til anlegg (slik eksemplet er med sykkelsporten). En oversikt over gruppering av anlegg og tilhørende idretter følger i tabellen etter dette innledningskapittelet. Når vi i denne rapporten beskriver anleggssituasjonen i fylker og kommuner er det viktig å påpeke de svakheter en slik beregning har. Statistikk og matematiske beregninger følger «de store talls lov», dermed vil tallene bli mer usikre jo færre observasjoner vi har. I denne sammenhengen kan få observasjoner skyldes små kommuner, små idretter, få anlegg eller en kombinasjon av dette. For de minste idrettene har vi derfor bevisst valgt å ikke presentere statistikk som viser forholdet mellom anlegg og aktivitet. Men også for de større idrettene der vi presenterer denne sammenhengen, kan det skjule seg observasjoner som er så små at det er problematisk å se anleggssituasjonen i lys av befolkningstall eller aktivitet. Denne rapporten må derfor leses med et kritisk blikk med hensyn til dette. Vi skal i det følgende se litt nærmere på hvilke datakilder vi bruker og hvordan vi håndterer disse. 1 Regionene er definert som følger: Sør-: Harstad, Kvæfjord, Skånland, Ibestad, Gratangen, Lavangen og Salangen. øregionen: ø, Balsfjord og Karlsøy. Midt-: Bardu, Målselv, Sørreisa, Dyrøy, Tranøy, Torsken, Berg og Lenvik. Nord- : Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen. 8 Norsk idrettsindeks 2015. Resultater for
1.1 Aktivitet Aktivitetstallene i Norsk idrettsindeks er hentet fra idrettsregistreringen som alle klubber tilknyttet Norges idrettsforbund gjennomfører årlig. Antallet aktive er registrert i kommunen der idrettslaget har aktivitet, og ikke på utøverens bosted. Registreringen danner grunnlaget for den lokale fordelingen av aktivitetsmidler, dermed ligger det klare incentiver for klubbene til å foreta denne registreringen. Disse incentivene kan samtidig representere en utfordring ved at klubber kan profittere på en overrapportering av aktiviteten. Hvorvidt dette er tilfellet, vet vi lite om. Idrettsforbundet har lenge jobbet for at like prinsipper skal ligge til grunn for denne rapporteringen. Idrettsregistreringen er svært detaljert. Hver særidrettsgruppe innenfor hvert idrettslag i landet rapporterer antall aktive idrettslagsmedlemmer kjønnsfordelt i aldergruppene 0-5, 6-12, 13-19. 20-26 og 26 år og eldre. I vår oversikt presenterer vi primært samlede aktivitetstall (alle aldre) samt aktivitetstall for barn (6-12 år) og for ungdom (13-19 år). Idrettsregistreringen åpner for at man kan rapportere aktivitet på en rekke ulike idretter. I praksis ser vi likevel at det rapporteres på idretter som er representert som eget særforbund i NIF. Eksempelvis kan skiskyting skilles ut som egen aktivitet (siden disse er representert ved eget særforbund), men ikke alpint (siden aktiviteten er organisert under Norges Skiforbund). Idrettene vi presenterer aktivitet for i Norsk idrettsindeks samsvarer derfor i stor grad med særforbundene underlagt NIF. I følge idrettsregistreringa til Norges idrettsforbund finner vi drøyt 1,5 millioner aktive idrettsutøvere i Norge i 2014. Tallene i idrettsregistreringa er ikke registrert på individnivå, derfor vet vi ikke hvor mange personer som er aktiv i flere idretter og dermed ikke hvor mange enkeltindivider som skjuler seg bak disse tallene. I alderen 6-12 år er for eksempel antall aktive registrert i idrettsregistreringa høyere enn antallet innbyggere i denne alderskategorien, noe som skyldes at det i tidlig skolealder er svært vanlig å prøve ut flere idretter samtidig. Vi har heller ikke oversikt over hvor mye aktivitet den enkelte legger ned i form av treningstimer. 1.2 Anlegg Anleggsregisteret ble opprettet i 1992, og opplysninger om anlegg for idrett og friluftsliv har fortløpende blitt registrert inn siden da. Registeret forvaltes av Kulturdepartementet og inneholder informasjon om idretts- og friluftslivsanlegg i Norge samt hvilke tilskudd av spillemidler som er gitt til de forskjellige anleggene. Anleggsregisteret er tilgjengelig online på www.idrettsanlegg.no. Her kan man søke og finne alle anlegg i landet slik de er registrert. Norsk idrettsindeks tar utgangspunkt i dette registeret. Det skal derfor være enkelt å søke opp hvilke anlegg som omtales i Norsk idrettsindeks. Selv om anleggsregistret inneholder en rekke anlegg med mye detaljert informasjon, vet vi at det kan være mangelfullt enkelte steder. Det er kommunenes ansvar å holde registrert oppdatert. Vi ber derfor om at feil meldes til den kommunen anlegget er lokalisert, slik at disse blir rettet opp. 1.2.1 Bruken av anleggsregisteret I motsetning til idrettsregistreringen er bruken av anleggsregisteret mer «krevende». Registeret, slik det foreligger i dag, er ikke umiddelbart tilrettelagt for systematisering. Vi vil derfor si litt om den systematiseringen og den rensingen vi har foretatt. Det første vi har gjort er å fjerne anlegg som ikke er i drift. Disse er inkludert i anleggsregisteret, men vi ser ingen grunn til å inkludere disse i vår oversikt. I tillegg har vi fjernet anleggstyper vi anser ikke å ha direkte aktivitetsverdi. Sistnevnte kan være tidtaker, hus, klubbhus, sekretariat med mer. Dette er et viktig supplement til aktiviteten, men vil ikke ha verdi i seg selv. Til sist har vi fjernet enkelte anlegg manuelt der det dreier seg om åpenbare feilregistreringer. Norsk idrettsindeks 2015. Resultater for 9
Oppsummert er anleggsregisteret håndtert slik (tall for hele landet 2014, antall anlegg): Rådata anleggsregister, hentet fra idrettsanlegg.no 69 427 - anlegg som ikke har status «eksisterende» 14484 - anlegg klassifisert som «udefinert» 870 - anlegg uten direkte aktivitetsverdi 6498 - manuell gjennomgang, fjerning av åpenbare feilregistreringer 68 Anleggsregister brukt i Norsk Idrettsindeks 47 507 1.2.2 Klassifisering i anleggstyper Anleggene i anleggsregisteret er kategorisert i ulike anleggstyper, f.eks. flerbrukshall stor, flerbrukshall normal, kunstgressbane eller orienteringskart. For mange av disse anleggstypene er inndelingen tilstrekkelig. Anleggstypene forteller oss hvor store anleggene er, hvilket gir grunnlag for å gi ulik verdi til anleggstypene. For andre anleggstyper er ikke begrepene som benyttes like presise, og det kan være behov for en mer finmasket inndeling. For flere av anleggstypene finnes det måldata (f.eks. lengde, bredde, høyde, antall). Disse har vi anvendt i flere tilfeller for å splitte opp anleggstypene i mer presise inndelinger. Dette gjelder f.eks. «svømmebasseng» som er splittet i tre kategorier: «basseng under 25 m», «25 meters basseng» og «50 meters basseng». Tabellen under viser hvile anleggstyper vi har splittet opp. Anleggstype fra anleggsregisteret Splittet i nye anleggstyper: Måldata benyttet: «Svømmebasseng» (inne) «Svømmebasseng u 25 meter» Lengde «Svømmebasseng 25 meter» «Svømmebasseng 50 meter» «Fotball gressbane» «Fotball.bane 11er» Lengde >= 90 m «Fotball grusbane» «Fotball kunstgressbane» «Fotball. bane 7er» «Hoppbakke» «Hoppbakke u 75 m» (K-punkt) «Hoppbakke 75+ m» K-punkt «Tennisbane» «Tennisbaner 1-4» «Tennisbaner 5+» «Tennishall» «Tennishall 1-2» «Tennishall 3+» Antall baner Antall baner Vi har kun splittet opp anleggstyper der datakvaliteten er god for den aktuelle målinformasjonen, dvs. at den i stor grad er oppgitt. De anlegg som mangler denne informasjonen har fått laveste klassifisering, slik at f.eks. tennisanlegg der antall baner ikke er oppgitt har blitt klassifisert som «Tennisbane 1-4». Tilsvarende som det har vært behov for splitte opp enkelte anleggstyper, har det også vært nødvendig å slå sammen anleggstyper i en grovere inndeling. Anleggsregisteret har 161 ulike anleggstyper. Flere av disse er mindre anlegg som betjener samme type aktivitet eller anlegg som det er svært få av. Eksempelvis er anleggstypene «Nærmiljøkart», «Orienteringskart», «Skiorienteringskart», «Turkart» og «Andre kart» slått sammen til anleggstypen «Kart». Anleggsregisterets 161 anleggstyper er etter vår bearbeiding redusert til 109 anleggstyper i vår indeks. 95 av disse har fått anleggspoeng. 10 Norsk idrettsindeks 2015. Resultater for
1.2.3 Verdsetting av anleggstyper i anleggspoeng For å vurdere anleggssituasjonen i den enkelte kommune eller innfor den enkelte idrett, trenger vi å differensiere mellom de ulike anleggenes kapasitet og kvalitet. En stor kunstgressbane (11er) har for eksempel en større kapasitet og dermed en høyere idrettslig kvalitet enn en mindre kunstgressbane (7er). Tilsvarende kan en liten kunstgressbane (7er) vurderes til å ha høyere idrettslig kvalitet enn en stor gressbane (11er), ikke minst på grunn av potensielt større brukstid. For å oppnå den ønskede differensiering har vi valgt å vekte de ulike anleggstypene med et gitt antall anleggspoeng. Vi skal redegjøre kort for de ulike hensynene som ligger til grunn for vektingen i Norsk idrettsindeks. Utgangspunktet for vår vekting er den vektingen som presenteres i notatet Kriterier for fordeling av spillemidler til idrettsanlegg, en rapport utgitt av Kulturdepartementet i 2010. Her har man imidlertid begrenset seg til å vekte 16 ulike anleggstyper. I Norsk idrettsindeks har vi vektet alle de ulike anleggstypene med anleggspoeng. Videre har vi studert spillemiddeltildelingen for de ulike anleggstypene, nettokostnaden for de ulike anleggstypene samt nivåene for spillemiddeltildeling slik disse er definert i Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet som gis ut av Kulturdepartementet hvert år. Med disse hensynene til grunn har prosjektgruppa på Telemarksforsking i samarbeid med en ekstern referansegruppe kommet fram til poenggivingen. Nedenfor følger en oversikt over hvilke kategorier (grupperinger) av idretter vi benytter, samt hvilke anlegg og aktiviteter vi har inkludert under disse. Tallene i parentes bak anleggene viser til antall anleggspoeng vi har vektet anleggene med. Fotball Ski Skøyter Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Fotball gress 11er (30) Fotball Hoppbakke 75+ (80) Ski Hurtigløpsbane, kunstis (100) Skøyter Fotball gress 7er (15) Hoppbakke u75 (30) Skiskyting Hurtigløpsbane, naturis (10) Ishockey Fotball grus 11er (15) Langrennsanlegg (10) Snowboard Ishall (140) Bandy Fotball grus 7er (5) Skileikanlegg (2) Aking og bob Isflate, kunstis (30) Fotball kunstgress 11er (120) Skiløype (3) Ishockey, kunstis (50) Fotball kunstgress 7er (60) Skiskytteranlegg (20) Ishockey, naturis (10) Fotball Storhall 100x60 (180) Alpinanlegg (25) Bandybane, kunstis (100) Fotball Treningshall 70x50 (100) Skitrekk (10) Bandybane,kunstis (100) Fotball Minihall 40x20 (40) Freestyle (15) Ballbinge (15) Snowboard (5) Akeanlegg (2) Golf Tennis Hallidrett Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Golfbane 18 hull (120) Golf Bordtennishall (30) Bordtennis Flerbrukshall, storhall (160) Håndball Golfbane 9 hull (70) Bordtennisanlegg (5) Squash Flerbrukshall, normalhall (100) Håndball Golfbane 6 hull (30) Squashanlegg (20) Tennis Flerbrukshall, liten (40) Badminton Korthullsbane (20) Tennishall 1-2 baner (40) Sandvolleyballbane (2) Basket Driving-Range (10) Tennishall 3+ baner (80) Kampsportanlegg (20) Innebandy Pitch-put (5) Tennisbane 1-4 baner (5) Gymnastikksal (10) Volleyball Minigolf (0) Tennisbane 5+ baner (10) Turnhall (60) Annen ballsport Plasthall (10) Boksing Kickboksing Bryting Fekting Kampsport Judo Kampsport Gymnastikk og turn Gymnastikk og turn Styrkeløft Vektløfting Vekt- og styrkeløft Norsk idrettsindeks 2015. Resultater for 11
Svømming Friidrett Diverse idrett Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Svømmebasseng 50m (300) Svømming Friidrettsstadion (120) Friidrett Bowlinghall (30) Bowling Svømmebasseng 25m (140) Dykking Friidrettshall (120) Dua-/Triathlon Baseballanlegg (30) Base-/softball Svømmebasseng u25 (60) Friidrett Kunststoffbane (60) Curlinghall (30) Curling Svømmeanlegg(ute) (10) Idrettspark (10) Cricketbane (15) Cricket Stupeanlegg(inne) (30) Delanlegg friidrett (10) Rulleskøytebane (15) Amerikanske Stupeanlegg(ute) (5) Friidrett grusbane (10) Skateboardanlegg (5) Biljard Badeland/Park (170) Frisbeeanlegg (5) Fleridretter Skoleanlegg (2) Ulike småanlegg (2) Ballbane (2) Hinderløype (2) BMX-anlegg (2) Trimrom/helsestudio (5) Sykkel Orientering/friluftsliv Hest Paintball Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Sykkel Klatreanlegg (innendørs) (10) Dans Rugby Klatreklubb Ridehall (60) Ridning Utendørs klatreanlegg (10) Casting Ridebane (20) Castinganlegg (10) Orientering Stall (0) Kart (1) Hundekjøring Travbane (0) Flytebrygge (0) Tursti (0) Badeplass (0) Friluftsområde (0) Turhytte (0) Luft Båtsport Motorsport Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Seilfly (60) Luftsport Seilanlegg (20) Seiling Motorsportanllegg (25) Motorsport Luftsport (30) Kajakkanlegg (20) Padling Roanlegg (60) Vannsportsanlegg (10) Båthus/Brygge (10) Roing Vannski/- brett 12 Norsk idrettsindeks 2015. Resultater for
2. Kommunene i Denne rapporten tar for seg idrettsaktivitet og anleggsdekning i kommunene i. Her presenterer vi noen utvalgte nøkkelfakta om kommunene. Tabell: Utvalgte nøkkelfakta om kommunene i. Kilde: SSB/Kostra. NØKKELTALL Innbyggere Landareal (km²) Netto driftsresultat i kr per innbygger Netto driftsutgifter idrett (i 1000 kr) Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (i 1000 kr) Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter Samlet lengde av turveier, turstier og skiløyper (km) Bodø 50185 1312-457 5840 18120 9,8 130 Rana 26078 4204 1414 3558 12192 7,5 398 Narvik 18853 1905 2261 1591 12669 6,9 24 Vefsn 13352 1839-847 6384 7841 6 257 Vestvågøy 11140 407-4385 739 1546 6,7 0 Sortland 10166 698 1170 726 2159 5,8 80 Fauske 9622 1107-1895 4702 6837 6,4 170 Vågan 9285 461-613 3162 2219 8,9 0 Hadsel 8057 551-2507 0 3337 11,9 0 Brønnøy 7934 1000-2881 564 2345 7,7 43 Alstahaug 7454 187 316-156 2894 6,1 40 Meløy 6454 798-2727 6005 652 20,7 45 Andøy 4991 617-381 72 2147 13,5 0 Saltdal 4734 2086-1672 506 3040 6,2 0 Øksnes 4563 311 379 38 1835 5,6 20 Hemnes 4528 1430 6397 1095 1752 13,1 197 Bø (Nordl.) 2642 235 3047 426 0 7,2 0 Ballangen 2581 847-3807 77 3703 5,4 20 Steigen 2507 964-1656 60 659 24,3 15 Leirfjord 2188 451 78 1265 5 6,3 103 Lødingen 2160 508 1963 380 2150 6,7 0 Sømna 2063 192-920 0 1057 5,9 1 Gildeskål 2014 622 7693 26 772 17,7 27 Divtasvuodna Tysfjord 1996 1358-5879 9 1531 32,7 42 Sørfold 1953 1473-2792 1562 2761 24,6 0 Lurøy 1917 258 10444 54 73 64,5 0 Nesna 1871 181 2643 914 292 4,3 19 Hábmer Hamarøy 1811 924 987 4 720 13,1 0 Herøy (Nordl.) 1737 64 2359 400 492 6,7 0 Hattfjelldal 1533 2413 9832 37 787 7,7 53 Bindal 1482 1192 1893 313 0 18,2 39 Grane 1458 1883-588 17 0 22,3 0 Dønna 1407 186-2657 61 183 12 20 Evenes 1385 242 1406 0 0 7,4 0 Flakstad 1358 169 605 354 0 8,2 3 Tjeldsund 1280 310 2031 359 642 20,3 0 Rødøy 1269 686 2907-41 0 69,1 130 Vega 1225 163 2174 174 0 4,5 47 Moskenes 1070 110-4094 345 0 4,5 545 Beiarn 1058 1181 14637 174 0 11,9 186 Værøy 780 19-5668 269 0 0,3 0 Røst 545 10 3516 216 0 0,7 0 Vevelstad 510 517 1873 123 8 8,7 30 Træna 486 16-91 8 737 5,2 5 Norsk idrettsindeks 2015. Resultater for 13
14 Norsk idrettsindeks 2015. Resultater for
3. Idrettsfylket I dette kapittelet presenterer vi de overordnede trekkene for idretten i. 3.1 Aktiviteten I følge idrettsregistreringen til Norges idrettsforbund var det 56 897 aktive idrettsutøvere i 2014 i. Tallene i idrettsregistreringen er ikke registrert på individnivå, derfor vet vi ikke hvor mange personer som er aktive i flere idretter og dermed ikke hvor mange unike personer som er aktive i fylket. Dersom vi deler antallet aktive på antall innbyggere, finner vi det vi har valgt å kalle aktivitetsandelen. Vi finner at aktivitetsandelen i er 24 %. Dette er 23 % lavere enn landsgjennomsnittet og lavest av de utvalgte fylkene. Blant barn (6-12 år) finner vi 19 626 aktive. Deler vi dette på antall innbyggere i samme aldersgruppe får vi 101 %. Noen barn er trolig registrert flere ganger. Slik dobbeltregistrering vitner trolig om en høy aktivitetsgrad blant dem det gjelder, og at de dermed er aktive i flere idretter. Aktivitetsnivået blant barn i ligger 12 % under landsgjennomsnittet. Blant ungdom (13-19 år) finner vi 12 091 aktive i. Dette tilsvarer 53 % av innbyggertallet i samme aldersgruppe, en aktivitetsandel som er 19 % under nivået for hele landet. Det er store variasjoner i aktivitetsnivå mellom kommunene i fylket. Tysfjord (32 %), Lødingen (31 %) og Vega (30 %) har høyest aktivitetsandel, mens Flakstad (12 %), Værøy (10 %) og Evenes (6 %) har lavest aktivitetsandel når vi ser på alle aldre. Troms Hedmark Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag 24% 53% 30% 31% 32% 63% 65% 67% 42% 46% 85% 101% 93% 122% 115% 133% 157% 173% 0% 50% 100% 150% 200% Alle aldre 6-12 år 13-19 år Figur 1: Aktivitetsandelen idrettsutøvere i, hele landet og utvalgte fylker i 2014. I barneidretten finner vi også store forskjeller. Her har Lødingen, Tysfjord og Moskenes høyest aktivitetsandel. Lødingen har registrert størst aktivitetsandel med 162 %, noe som tilsvarer 1,62 idrettsaktiviteter per barn. Dette er 40 % over landsgjennomsnittet og må sies å være høyt. Tysfjord er kommunen med nest høyest aktivitet i barneidretten med en aktivitetsandel på 158 % (1,58 idrettsaktiviteter per barn), 37 % over landsgjennomsnittet. Av de større kommunene ligger Narvik godt an med 132 % i aktivitetsandel, noe som er 14 % over snittet for landet. Aktivitetsandelen blant ungdom er høyest i Vega med 81 %, noe som er 24 % over snittet for landet. Av de større kommunene har Bodø den høyeste aktivitetsandelen (60 %), som ligger 8 % under landsgjennomsnittet, mens Narvik har en aktivitetsandel på 57 %, som er 12 % under landsgjennomsnittet. Norsk idrettsindeks 2015. Resultater for 15
Evenes Værøy Flakstad Røst Øksnes Bø Herøy Leirfjord Tjeldsund Alstahaug Sømna Steigen Moskenes Sortland Beiarn Saltdal Vefsn Nesna Bindal Sørfold Meløy Ballangen Grane Hamarøy Dønna Vevelstad Brønnøy Andøy Hemnes Træna Rana Hadsel Bodø Rødøy Hattfjelldal Vestvågøy Vågan Lurøy Narvik Gildeskål Fauske Vega Lødingen Tysfjord 6% 10% 12% 12% 14% 15% 15% 16% 17% 17% 17% 18% 18% 19% 19% 20% 20% 20% 21% 21% 21% 22% 23% 23% 23% 23% 23% 24% 24% 24% 25% 25% 26% 26% 27% 27% 27% 27% 28% 29% 29% 30% 31% 32% 0,0 0,2 0,4 Evenes Alstahaug Flakstad Tjeldsund Nesna Sømna Rødøy Værøy Steigen Øksnes Røst Hattfjelldal Leirfjord Sortland Grane Hemnes Meløy Lurøy Vefsn Vågan Andøy Hadsel Herøy Vega Bø Bodø Sørfold Rana Brønnøy Dønna Gildeskål Hamarøy Ballangen Beiarn Vestvågøy Bindal Vevelstad Narvik Fauske Træna Saltdal Moskenes Tysfjord Lødingen 44% 46% 50% 56% 56% 58% 61% 62% 64% 69% 69% 74% 83% 85% 87% 89% 95% 95% 95% 95% 96% 96% 98% 99% 102% 102% 103% 105% 105% 108% 109% 112% 114% 117% 121% 121% 128% 132% 134% 135% 135% 137% 158% 162% 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 Evenes Øksnes Røst Leirfjord Værøy Sortland Flakstad Saltdal Ballangen Bindal Beiarn Vevelstad Sørfold Moskenes Bø Andøy Herøy Rana Steigen Sømna Tjeldsund Vågan Vefsn Meløy Vestvågøy Dønna Hemnes Hadsel Narvik Grane Bodø Lødingen Brønnøy Nesna Træna Alstahaug Tysfjord Rødøy Lurøy Hattfjelldal Gildeskål Fauske Hamarøy Vega 15% 27% 28% 30% 32% 33% 35% 36% 38% 39% 39% 39% 40% 40% 40% 44% 45% 45% 46% 48% 48% 49% 50% 50% 50% 55% 55% 56% 57% 59% 60% 64% 65% 65% 65% 66% 66% 67% 68% 69% 72% 79% 80% 81% 0,0 0,5 1,0 Figur 2: Aktivitetsandelen for idrettsutøvere alle aldre i kommunene i i 2014. Figur 3: Aktivitetsandelen idrettsutøvere 6-12 år i kommunene i i 2014. Figur 4: Aktivitetsandelen idrettsutøvere 13-19 år i kommunene i i 2014. Ser vi på utvikling over tid, finner vi at aktivitetsandelen totalt sett har steget med 3 % i perioden fra 2006 til 2014 i. Dette er om lag på linje med landet for øvrig, der tilsvarende tall er 2 %. Når det gjelder barn, har aktivitetsandelen økt kraftigere i enn på landsbasis. har hatt en økning på 20 % i perioden, mens landet for øvrig har hatt en økning på 13 %. I ungdomsgruppa (13-19 år) er den generelle trenden nedgang i aktiviteten. Nedgangen har vært om lag like sterk i som på landsbasis. Vi finner en nedgang på 9 % for mot en 10 % nedgang på landsbasis i perioden 2006 til 2014. 16 Norsk idrettsindeks 2015. Resultater for
40% 30% 20% 10% 0% 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 5: Utviklingen i aktivitetsandelen innen alle idretter fra 2006-2014 i og i hele landet. 140% 120% 100% 80% 60% 40% 20% 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 6: Utviklingen i aktivitetsandelen barn 6-12 år innen alle idretter fra 2006-2014 i og i hele landet. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 7: Utviklingen i aktivitetsandelen ungdommer 13-19 år innen alle idretter fra 2006-2014 i og i hele landet. Når vi studerer sammensetningen av ulike idretter i basert på idrettsregistreringen, finner vi at aktiviteten i noen idretter er lavere enn landsgjennomsnittet, mens andre idretter har et høyere aktivitetsnivå enn landsgjennomsnittet. I figur 8 og figur 9 viser vi aktivitetsprofilen for de ulike idrettene for henholdsvis total aktivitet og aktivitet blant barn (6-12 år). Orientering og friluft er den eneste aktiviteten det relativt sett er Norsk idrettsindeks 2015. Resultater for 17
langt mer av i enn i resten av landet. Aktiviteten blant barn følger dels de samme trendene, også her er orientering og friluftsliv en idrett med en høyere aktivitetsandel enn på landsbasis. Barneaktiviteten innen ski og kampsport er også noe høyere enn landsgjennomsnittet, mens totalt sett ligger aktiviteten innen disse idrettene noe under landsgjennomsnittet. Luftsport skiller seg ut som en idrett med høy aktivitet blant barn, men det er her snakk om små tall som blir til store prosenter. Skøyter Diverse Golf Tennis Båtsport Håndball Hest Motorsport Vektløft Friidrett Sykkel Skyting Svømming Annen ballsport Kampsport Fotball Luftsport Ski Gym og turn Orientering og friluft -67% -66% -56% -55% -53% -45% -43% -42% -39% -36% -35% -31% -26% -11% -7% -6% -4% -1% 0% 17% Figur 8: Aktivitetsprofil for. Aktivitetsandelen innen ulike idretter, alle aldre i forhold til landsgjennomsnitt. Landsgjennomsnittet = 0. Vektløfting Skøyter Hest Tennis Båtsport Skyting Sykkel Håndball Diverse idrett Motorsport Golf Svømming Friidrett Annen ballsport Fotball Gym og turn Ski Kampsport Orientering friluftsliv Luft -67% -67% -57% -48% -43% -42% -39% -37% -36% -31% -25% -25% -100% -74% -1 0 1 0% 1% 6% 6% 58% Figur 9: Aktivitetsprofil for. Aktivitetsandelen innen ulike idretter, barn (6-12 år) i forhold til landsgjennomsnitt. Landsgjennomsnittet = 0. 18 Norsk idrettsindeks 2015. Resultater for
3.2 Idrettsanleggene For å vurdere anleggssituasjonen i kommunene bruker vi anleggspoeng per 1000 innbyggere og anleggspoeng per aktive som en indikator. Vi vil likevel påpeke at det er andre faktorer som også vil spille inn her, ikke minst den geografiske strukturen. En sentralisert kommune vil ha stordriftsfordeler knyttet til at hvert anlegg kan romme mer aktivitet. Tilsvarende vil desentraliserte kommuner eller kommuner med store avstander være avhengig av flere anlegg dersom innbyggerne skal ha tilfredsstillende anlegg lokalt der de bor. Slike forhold spiller definitivt inn når det gjelder. I figur 10 ser vi at målt i antall anleggspoeng per 1000 innbyggere ligger 35 % over landsgjennomsnittet. Av utvalgte fylker er det likevel bare Troms som poeng lavere. Ser vi på de ulike kommunene finner vi noe variasjon kommunene i mellom hva gjelder anleggssituasjonen. Dersom vi studerer anlegg i forhold til innbyggertall, ser vi at kommunene som skårer høyest (Vevelstad og Træna) er de to kommunene i fylket med lavest folketall. Den høye poeng kan trolig til en viss grad forklares ut fra nettopp folketallet, fordi det kreves et visst nivå med anlegg for at folk skal ha et reelt anleggstilbud. Dermed blir anleggsdekningen per innbygger større i disse kommunene. Bodø, den klart mest folkerike kommunen, har den laveste anleggspoeng (26 % under landsgjennomsnittet). Av de mest folkerike kommunene, som i tråd med teorien over gjennomgående ligger i den lavere delen av skalaen, ser anleggssituasjonen ut vil å være best i Narvik, som har en anleggspoeng på 25 % over landsgjennomsnittet. Bodø, Sortland og Alstahaug er de eneste kommunene med en anleggspoeng per innbygger som ligger under landsgjennomsnittet. Anleggssituasjonen sett i forhold til innbyggertallet tar ikke hensyn til aktiviteten innen idretten. Relaterer vi anleggssituasjonen opp mot aktivitet får vi et bilde av hvordan anleggskapasiteten blir utnyttet. Ser vi på anleggspoeng per aktive, finner vi at anleggssituasjonen i ligger enda bedre an sammenlignet med landet som helhet og de utvalgte fylkene. Anleggspoeng per aktive er 75 % over landsgjennomsnittet. har den beste anleggsdekningen sett i forhold til antall aktive av utvalgte fylker. Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane 0,12 0,16 0,17 0,17 0,19 0,22 0,00 0,05 0,10 0,15 0,20 0,25 Figur 10: Anleggspoeng per 1000 innbygger for, hele landet og utvalgte fylker. 2014. Bodø Sortland Alstahaug Rana Hadsel Narvik Vefsn Brønnøy Vestvågøy Vågan Hemnes Gildeskål Øksnes Fauske Værøy Dønna Saltdal Leirfjord Beiarn Evenes Lødingen Sømna Ballangen Steigen Flakstad Herøy Meløy Vega Bindal Hamarøy Rødøy Bø Grane Andøy Moskenes Lurøy Tysfjord Sørfold Røst Nesna Hattfjelldal Tjeldsund Træna Vevelstad Troms Hedmark 0,09 0,10 0,10 0,13 0,14 0,15 0,16 0,16 0,17 0,18 0,18 0,18 0,18 0,19 0,19 0,19 0,20 0,20 0,21 0,21 0,21 0,22 0,22 0,22 0,23 0,24 0,24 0,25 0,26 0,27 0,28 0,28 0,28 0,29 0,32 0,33 0,33 0,35 0,37 0,38 0,39 0,45 0,60 0,66 0,00 0,20 0,40 0,60 0,80 Figur 11: Anleggspoeng per 1000 innbyggere for kommunene i. 2014. Norsk idrettsindeks 2015. Resultater for 19
Når vi studerer anleggspoeng per aktive for kommunene i fylket, finner vi at noen av kommunene som hadde svært høy aktivitet, ikke har tilsvarende anleggskapasitet. Dette gjelder blant annet Narvik og Fauske hvor aktiviteten er høy, men der kommunene får en lav poeng på vår oversikt. Den klart mest folkerike kommunen, Bodø, er i denne oversikten den eneste kommunen som ligger under landsgjennomsnittet (12 % under). De mindre kommunene får en høy skår når vi måler anleggskapasitet opp mot aktivitet. Evenes har lavest aktivitet av skommunene, men best anleggskapasitet til å dekke opp for denne aktiviteten. Nord-Trøndelag Troms Sogn og Fjordane Hedmark 0,40 0,41 0,51 0,52 0,54 0,70 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 Bodø Rana Hadsel Sortland Narvik Alstahaug Fauske Vestvågøy Gildeskål Vågan Brønnøy Lødingen Hemnes Vefsn Dønna Vega Saltdal Ballangen Tysfjord Beiarn Rødøy Meløy Hamarøy Lurøy Andøy Steigen Leirfjord Grane Bindal Sømna Øksnes Hattfjelldal Herøy Sørfold Moskenes Nesna Bø Flakstad Værøy Træna Tjeldsund Vevelstad Røst Evenes 0,35 0,51 0,55 0,55 0,56 0,63 0,63 0,63 0,64 0,65 0,66 0,68 0,74 0,77 0,83 0,83 0,99 1,00 1,04 1,07 1,07 1,14 1,19 1,20 1,21 1,21 1,22 1,23 1,23 1,25 1,35 1,45 1,62 1,67 1,75 1,88 1,91 1,97 1,99 2,46 2,73 2,86 3,13 3,51 0 1 2 3 4 Figur 12: Anleggspoeng per aktive for, hele landet og utvalgte fylker. 2014. Figur 13: Anleggspoeng per aktive for kommunene i. 2014. 20 Norsk idrettsindeks 2015. Resultater for
I figur 14 og figur 15 presenterer vi anleggsprofiler for. Den første figuren viser anleggspoeng per 1000 innbyggere i ulike idretter som prosent i forhold til landsgjennomsnittet, mens den andre figuren viser tilsvarende men som anleggspoeng per aktiv. Skøyter Tennis Golf Båtsport Diverse idrett Friidrett -53% -27% -15% 2% 5% 12% Figurene viser hvordan anleggssituasjonen er for de ulike idrettene i fylket i forhold til landsgjennomsnittet. Hallidrett Hestesport O & F Fotball 12% 30% 37% 38% Ski 40% Motorsport 93% Svømming 94% -100% -50% 0% 50% 100% 150% Figur 14: Anleggsprofil for. Anleggspoeng per 1000 innbyggere i ulike idretter som prosent i forhold til landsgjennomsnittet. 2014. O&F 17% Hallidrett Ski Skøyter Fotball Tennis Friidrett 39% 41% 41% 47% 61% 74% Golf 91% Hestesport 126% Svømming 160% Motorsport 235% 0% 50% 100% 150% 200% 250% Figur 15: Anleggsprofil for. Anleggspoeng per aktiv i ulike idretter som prosent i forhold til landsgjennomsnittet. 2014. Norsk idrettsindeks 2015. Resultater for 21
3.3 Eierskap idrettsanleggene Hvem eier så idrettsanleggene? Anleggsregisteret inneholder informasjon om hvem som eier anleggene i form av et tekstfelt med navnet på eier. Det er imidlertid ingen oversikt over type av eierskap (kommunalt, idrettslig, privat etc.). I arbeidet med Norsk Idrettsindeks har vi derfor analysert tekstfeltet og klassifisert eierskapet i 9 ulike klassifiseringer: Statlig: Direkte statlig eierskap, Forsvaret, høgskoler og universitet Fylkeskommune: Fylkeskommunalt eierskap, videregående skoler m.m. Kommune: Direkte kommunalt eierskap samt KF (kommunale foretak), IKS (interkommunale selskap) Idretten: Direkte idrettslig eierskap gjennom klubber, idrettslag, kretser og forbund Skytterlag: Skytterlag/-organisasjoner (ikke organisert i Norges Idrettsforbund) Naturorganisasjon: Jeger og fiskeforeninger, turlag, naturvernorganisasjoner, båtforeninger, Røde Kors o.l. Velforening: Borettslag, grendelag, løypelag, foreninger o.l. Selskap: Alle selskapformer (AS, ANS etc) bortsett fra KF og IKS som er definert som kommunalt Andre: Alle som ikke får treff på noen av kategoriene. For en stor del er dette selskap/næringsliv der organisasjonsform ikke er oppgitt men også organisasjoner og privatpersoner, samt anlegg med ukjent/ikke oppgitt eier Tabellen under viser hvordan eierskapet til idrettsanleggene fordeler seg. Anleggene er vektet med anleggspoeng. Vi ser at har det største kommunale eierskapet blant utvalgte fylker: 57 % av idrettsanleggene i fylket målt i anleggspoeng er eid av kommunen mot et landsgjennomsnitt på 52 %. Når det gjelder idrettslig eierskap, ligger Sogn og Fjordane så vidt under. Radetiketter Staten Fylkeskom Kommune Idretten Skytterlag Naturorg Velfor Selskap Andre Hedmark 2 % 2 % 29 % 41 % 5 % 1 % 2 % 11 % 7 % 1 % 1 % 52 % 27 % 3 % 1 % 2 % 6 % 7 % 1 % 1 % 57 % 25 % 4 % 2 % 1 % 6 % 4 % Nord-Trøndelag 0 % 2 % 41 % 36 % 6 % 1 % 1 % 8 % 5 % Sogn og Fjordane 0 % 2 % 49 % 24 % 5 % 2 % 3 % 7 % 8 % Troms 0 % 1 % 50 % 31 % 3 % 1 % 2 % 8 % 4 % Dersom vi grupperer kategoriene til offentlig (stat, fylke og kommune), idretten (idrett inklusiv skytterlagene) og andre fordeler eierskapet seg som vist i figuren under. Sammenligner vi med hele landet ser vi at det høye kommunale eierskapet i samsvarer med et høyere offentlig eierskap. 13% 29% 58% 16% 30% 54% Troms 14% 34% 51% Sogn og Fjordane 20% 29% 51% Nord-Trøndelag 16% 42% 42% Hedmark 21% 33% 46% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% Andre Idretten Offentlig Figur 16: Totale anleggspoeng fordelt på offentlig, idrettslig og privat/annet eierskap i, hele landet og utvalgte fylker i 2014. 22 Norsk idrettsindeks 2015. Resultater for
4. Fotball Fotball er den største idretten i Norge målt i antall utøvere. Idrettsregistreringen viser at det i 2014 var mer enn 377 000 aktive spillere i landet. 4.1 Aktivitet Idrettsregistreringen for 2014 viste at det i var 16 715 aktive fotballspillere. Dette utgjør en aktivitetsandel på 6,9 % av det totale innbyggertallet i, mens aktivitetsandelen for hele landet er 7,4 %. Aktivitetsandelen i er dermed 6 % lavere enn for landet som helhet. I barnefotballen, det vil si aldersgruppen 6-12 år, ble det registrert 7634 aktive barn. Dette er 39,5 % av alle barn i denne aldersgruppen, om lag det samme som landsgjennomsnittet (39,4 %). Deltagelsen synker i aldersgruppen 13-19. Her finner vi drøye 4780 aktive i fylket. Dette utgjør en aktivitetsandel på 21 % av ungdommen på samme alder. Her ligger 7 % under landsgjennomsnittet. Aktivitetsandelen for hver enkelt kommune i varierer fra ingen aktivitet i Røst, Steigen og Sømna til 17,8 % i Vega. Også Tjeldsund, Træna og Tysfjord har en høy aktivitetsandel. I aldersgruppen 6-12 år har Træna den høyeste aktivitetsandelen med 67 %, noe som er 71 % høyere enn landsgjennomsnittet. Også Tysfjord og Værøy har høye aktivitetsandeler. Hedmark Troms Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane 6,9 % 7,4 % 8,0 % 8,4 % 10,6 % 11,6 % 21,0 % 22,6 % 22,9 % 24,1 % 31,7 % 28,4 % 39,5 % 39,4 % 45,1 % 42,2 % Figur 17: Aktivitetsandelen for fotballspillere i, hele landet og utvalgte fylker i 2014. 53,8 % 53,9 % 0,0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 Alle aldre 13-19 år 6-12 år hadde 129 fotballklubber med registrerte aktive i 2014. De største av disse er, rangert etter antall aktive: Grand Bodø, IK - Fotball (611), Innstrandens IL - Fotball (493), Bossmo & Ytteren IL - Fotball (450), Bodø/Glimt, FK (421), Junkeren IK - Fotball (418), Leknes Fotballklubb (418) og Mjølner, FK - Fotball (416). I aldersgruppen 13-19 år er aktivitetsandelen størst i Vega (53 %), som har godt over dobbelt så høy aktivitetsandel på landsgjennomsnittet. Også Træna ligger dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet med en aktivitetsandel på 46 %.
Røst 0,0 % Steigen 0,0 % Sømna 0,0 % Lødingen 2,4 % Sørfold 3,1 % Beiarn 3,6 % Alstahaug 3,7 % Leirfjord 4,5 % Ballangen 4,5 % Sortland 4,5 % Bø 4,9 % Øksnes 4,9 % Hattfjelldal 5,6 % Evenes 5,6 % Narvik 5,7 % Bindal 6,1 % Hamarøy 6,3 % Vefsn 6,7 % Herøy 6,8 % Bodø 6,8 % Saltdal 6,9 % Fauske 6,9 % Moskenes 7,0 % Hadsel 7,3 % Gildeskål 7,5 % Rana 7,7 % Brønnøy 7,8 % Vestvågøy 8,4 % Grane 8,5 % Nesna 8,5 % Meløy 8,6 % Dønna 8,8 % Andøy 8,9 % Flakstad 9,2 % Værøy 9,5 % Vågan 9,6 % Hemnes 9,8 % Lurøy 10,4 % Rødøy 12,3 % Vevelstad 12,7 % Tysfjord 13,5 % Træna 13,7 % Tjeldsund 14,0 % Vega 17,8 % 0% 5% 10% 15% 20% Røst 0% Steigen 0% Sømna 0% Lødingen 9% Alstahaug 12% Sørfold 18% Flakstad 21% Hattfjelldal 24% Vågan 28% Nesna 30% Sortland 30% Ballangen 32% Leirfjord 34% Hemnes 35% Narvik 35% Øksnes 36% Dønna 36% Grane 40% Hadsel 41% Evenes 42% Bindal 43% Bodø 43% Moskenes 43% Andøy 43% Vefsn 43% Herøy 44% Rana 45% Bø 45% Fauske 46% Vestvågøy 46% Beiarn 46% Brønnøy 46% Hamarøy 47% Meløy 48% Rødøy 49% Vevelstad 50% Lurøy 50% Tjeldsund 56% Gildeskål 56% Vega 57% Saltdal 57% Værøy 62% Tysfjord 65% Træna 67% 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 Sømna 0% Steigen 0% Røst 0% Sørfold 6% Øksnes 6% Beiarn 9% Sortland 10% Leirfjord 10% Lødingen 12% Ballangen 13% Evenes 15% Bindal 15% Bø 17% Saltdal 18% Narvik 18% Bodø 19% Vevelstad 20% Vestvågøy 20% Rana 21% Alstahaug 22% Andøy 22% Brønnøy 22% Hattfjelldal 24% Fauske 25% Vågan 25% Herøy 27% Vefsn 27% Rødøy 28% Hadsel 28% Gildeskål 28% Meløy 29% Grane 29% Hemnes 30% Nesna 31% Værøy 32% Tjeldsund 33% Lurøy 34% Hamarøy 34% Moskenes 34% Tysfjord 34% Flakstad 34% Dønna 35% Træna 46% Vega 53% 0,0 0,2 0,4 0,6 Figur 18: Aktivitetsandelen for fotballspillere i kommunene i i 2014. Figur 19: Aktivitetsandelen for fotballspillere 6-12 år i kommunene i i 2014. Figur 20: Aktivitetsandelen for fotballspillere 13-19 år i kommunene i i 2014. 24 Norsk idrettsindeks 2015. Resultater for
Dersom vi følger utviklingen i fotballen fra 2006 til 2014, ser vi at antall aktive har sunket med 1023 utøvere i perioden. Aktivitetsandelen har falt med 8 % fra 2006 til 2014, en like stor nedgang som på landsbasis. Den største nedgangen i andel aktive fotballspillere finner vi i Sømna, Steigen og Røst, hvor aktiviteten har opphørt i perioden. Tysfjord er kommunen med størst vekst i perioden, her har aktivitetsandelen doblet seg fra 2006 til 2014. Også Grane (97 % og Hemnes (79 %) har stor vekst i aktivitetsandelen. Figur 22 viser utviklingen i barnefotballen. Her har hatt en samlet økning i aktivitetsandelen på 12 %. For hele landet er veksten 3 % i samme periode. Ser vi på de enkelte kommunene, finner vi at Tysfjord har hatt den største økningen i aktivitetsandelen barn (180 %). Figur 23 viser utviklingen i ungdomsfotballen, 13-19 år. Her følger til en viss grad den generelle nedgangen på landsbasis, men har opplevd en noe sterkere nedgang etter 2010. har hatt en reduksjon i aktivitetsandelen blant ungdom på 22 % mellom 2006 og 2014. Landet for øvrig hadde en nedgang på 16% i samme periode. 8,2 % 8,0 % 7,8 % 7,6 % 7,4 % 7,2 % 7,0 % 6,8 % 6,6 % 6,4 % 6,2 % Figur 21: Utviklingen i aktivitetsandelen for fotballspillere fra 2006-2014 i og i hele landet. 40% 39% 38% 37% 36% 35% 34% 33% 32% 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 22: Utviklingen i aktivitetsandelen for fotballspillere 6-12 år fra 2006-2014 i og i hele landet. 30% 25% 20% 15% 10% 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Hattfjelldal har hatt en stor prosentvis økning i aktivitetsandelen blant ungdom i perioden med en økning som er mer en 5 ganger så høy som landsgjennomsnittet. 5% 0% 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 23: Utviklingen i aktivitetsandelen for fotballspillere 13-19 år fra 2006-2014 i og i hele landet. Norsk idrettsindeks 2015. Resultater for 25
4.2 Fotballanlegg Fotballanlegg finner vi over hele landet. I denne sammenhengen har vi inkludert gressbaner, grusbaner, kunstgressbaner, fotballhaller og ballbinger. Disse er igjen delt inn på størrelse, primært etter 7er- eller 11er-baner. Anleggsregisteret gir oss ikke oversikt over hvorvidt banen er en 11ereller 7er-bane, men vi vet målene på banen. Vi har derfor definert baner med lengde over 90 meter som 11er-baner. Ballbinger legger også til rette for andre ballaktiviteter, men vi har valgt å plassere disse her. Anleggsoversikten for viser at det er to storhaller i fylket, seks treningshaller, 111 ballbinger, 89 kunstgressbaner, 105 grusbaner og 61 gressbaner. Kunstgressbaner finner vi i alle kommunene bortsett fra Lødingen, Træna, Beiarn, Gildeskål, Evenes, Bindal, Steigen og Sortland. Idrettsanlegg i Norge I boka Idrett og anlegg i endring beskriver Rafoss og Breivik (2012) anleggsbruken i Norge. For fotballanlegg er bruken størst blant yngre (15-24 år), og da spesielt blant menn, og avtar med økende alder (Rafoss og Breivik 2012). 31,1 % av yngre menn bruker fotballanlegg regelmessig (1 gang i uka eller mer), mens tilsvarende andel for unge kvinner er 11 %. Rafoss og Breivik finner at 7,4 % av den voksne befolkningen (over 15 år) bruker fotballanlegg regelmessig. Balløkker og ballbinger er de mest utbredte nærmiljøanleggene i landet (Rafoss og Breivik 2012), men kun 2,1 % av de spurte bruker disse anleggene regelmessig 1. Den regelmessige bruken er størst i aldersgruppa 15-24 år. Også sporadisk bruk er størst blant yngre menn, nesten 40 % av menn 15-24 år bruker balløkker eller ballbinger sporadisk (sjeldnere enn 1 gang i uka eller hver 14. dag eller oftere). Bruken av balløkker og ballbinger synker sterkt med økende alder (Rafoss og Breivik 2012). Tabell 1: Antall fotballanlegg fordelt på type i, utvalgte fylker og landet i 2014. Gressbane 11 Gressbane 7er Grusbane 11er Grusbane 7er Kunstgress 11er Kunstgress 7er Storhall 100x60 Treningshall 70x50 Minihall 40x20 Ballbinge Totalt 1488 259 913 506 856 447 16 38 5 1669 6197 55 6 87 18 61 28 2 6 111 374 Hedmark 154 39 53 29 25 11 2 1 2 52 368 Troms 36 3 91 22 39 12 1 5 68 277 Nord-Trøndelag 81 6 41 20 29 14 3 60 254 Sogn og Fjordane 47 3 24 20 28 16 1 2 99 240 26 Norsk idrettsindeks 2015. Resultater for
Tabell 2: Antall fotballanlegg fordelt på type i kommunene i i 2014. Gressbane 11er Gressbane 7er Grusbane 11er Grusbane 7er Kunstgress 11er Kunstgress 7er Storhall 100x60 Treningshall 70x50 Minihall 40x20 Ballbinge Totalt Bodø 2 1 7 6 7 6 1 5 35 Rana 2 2 11 1 7 1 8 32 Narvik 3 7 2 4 6 22 Vågan 1 2 2 4 1 10 20 Meløy 5 2 3 3 4 17 Vefsn 3 2 2 2 3 1 2 15 Hadsel 2 1 3 1 8 15 Fauske 5 2 1 3 3 14 Andøy 4 4 3 3 14 Vestvågøy 5 1 6 12 Brønnøy 2 3 1 2 1 2 11 Sortland 2 4 1 4 11 Øksnes 3 2 1 5 11 Alstahaug 3 2 1 1 1 3 11 Bø 1 4 1 1 3 10 Sømna 1 2 1 1 4 9 Saltdal 2 2 2 1 2 9 Lurøy 4 1 1 2 8 Sørfold 1 3 1 1 1 7 Steigen 4 1 2 7 Tjeldsund 1 2 1 2 6 Bindal 2 3 1 6 Ballangen 1 1 1 3 6 Tysfjord 1 1 1 2 5 Rødøy 1 3 1 5 Evenes 3 2 5 Hemnes 2 1 2 5 Flakstad 1 1 2 4 Herøy 1 1 2 4 Gildeskål 3 1 4 Hamarøy 1 1 1 1 4 Vega 1 1 1 3 Grane 1 1 1 3 Hattfjelldal 1 1 1 3 Nesna 2 1 3 Beiarn 1 2 3 Vevelstad 1 1 2 Moskenes 1 1 2 Værøy 1 1 2 Træna 1 1 2 Dønna 1 1 2 Røst 1 1 2 Lødingen 1 1 2 Leirfjord 1 1 Norsk idrettsindeks 2015. Resultater for 27
Det er stor forskjell på kvaliteten og kapasiteten på ulike anlegg. Gressbaner har god kvalitet, men tåler lite slitasje. Grusbaner tåler mye slitasje, men er mindre eget for fotball. Kunstgressbaner kombinerer kvalitet og kapasitet. For å kunne si noe om anleggssituasjonen har vi derfor gitt de ulike anleggene ulike vekter. Prinsippene for vektingen er omtalt i metodedelen. Vektingen av fotballanlegg vises i tabellen nedenfor. Anleggspoeng for fotballanlegg per 1000 innbyggere er i 38 % høyere enn landsgjennomsnittet. Vi ser av figur 24 at ligger midt på treet blant utvalgte fylker. Det kan synes som om har en god anleggssituasjon innen fotballen, men like fullt er det åpenbart at klimatiske og demografiske forhold gjør at må skåre høyt på en slik rangering for å kunne ha en tilfredsstillende anleggsdekning. Ser vi på de enkelte kommunene, finner vi at anleggssituasjonen gitt folketallet er best i Vevelstad, Værøy og Vega. Lødingen og Bodø har den svakeste anleggsdekningen i fylket innbyggertallet tatt i betraktning. Tabell 3: Vekting per anleggstype, fotball. Anleggstype Vekting Fotball gressbane 11er 30 Fotball gressbane 7er 15 Fotball grusbane 11er 15 Fotball grusbane 7er 5 Fotball kunstgressbane 11er 120 Fotball kunstgressbane 7er 60 Fotball Storhall 100x60 180 Fotball Treningshall 70x50 100 Fotball Minihall 40x20 40 Ballbinge 15 Hedmark Troms Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane 44,3 57,2 59,9 61,3 64,8 74,3 0 20 40 60 80 Figur 24: Anleggspoeng per 1000 innbyggere for, hele landet og utvalgte fylker. Fotball 2014. Lødingen 20,0 Bodø 33,5 Sortland 35,5 Narvik 40,9 Fauske 45,0 Rana 49,3 Gildeskål 51,9 Vefsn 52,7 Alstahaug 52,7 Røst 53,0 Saltdal 53,3 Evenes 53,9 Leirfjord 54,8 Beiarn 55,1 Brønnøy 55,7 Hattfjelldal 60,0 Træna 61,3 Steigen 64,0 Rødøy 69,0 Vestvågøy 71,8 Hemnes 72,5 Hadsel 75,8 Bindal 79,8 Ballangen 81,0 Vågan 86,7 Sømna 90,4 Øksnes 92,1 Hamarøy 98,9 Herøy 103,9 Dønna 105,6 Sørfold 108,2 Tysfjord 112,5 Grane 112,6 Andøy 117,2 Lurøy 118,4 Tjeldsund 119,4 Meløy 120,2 Flakstad 120,6 Moskenes 121,8 Nesna 134,1 Bø 134,4 Vega 134,9 Værøy 173,7 Vevelstad 272,7 0,0 50,0 100,0 150,0 200,0 250,0 300,0 Figur 25: Anleggspoeng per 1000 innbyggere for kommunene i. Fotball 2014. 28 Norsk idrettsindeks 2015. Resultater for
Anleggssituasjonen sett i forhold til innbyggertallet tar ikke hensyn til aktiviteten innen idretten. Relaterer vi anleggssituasjonen opp mot aktivitet får vi et bilde av hvordan anleggskapasiteten blir utnyttet. Når vi ser på anleggspoeng per aktive innen fotball for, finner vi at anleggssituasjonen er best i både sammenlignet med landsgjennomsnittet og andre utvalgte fylker. Antall anleggspoeng per aktive i er 47 % over landsgjennomsnittet. Sørfold, Bø, Vevelstad, Øksnes og Værøy står fram som gode anleggskommuner når vi ser anleggssituasjonen i relasjon til antall aktive. Alle disse kommunene ligger over tre ganger så høyt som snittet for landet. Av disse har Vevelstad og Værøy en høy aktivitetsandel, og poeng her tyder på at de har anleggskapasitet til å kunne øke denne ytterligere. De tre andre har alle lav aktivitetsandel. I den nederste enden av tabellen finner vi de mer folkerike kommunene, med Bodø nest nederst. Bodø har en anleggssituasjon som er 18 % svakere enn landsgjennomsnittet når man legger aktiviteten til grunn. Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Troms Hedmark 0,60 0,61 0,64 0,72 0,72 0,88 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 Figur 26: Anleggspoeng per aktiv for, utvalgte fylker og hele landet. Fotball 2014. Røst Steigen Sømna Træna Bodø Rødøy Rana Fauske Gildeskål Brønnøy Narvik Hemnes Vega Saltdal Sortland Vefsn Tysfjord Lødingen Vestvågøy Tjeldsund Vågan Evenes Hadsel Hattfjelldal Lurøy Dønna Leirfjord Flakstad Andøy Bindal Grane Meløy Alstahaug Beiarn Herøy Hamarøy Nesna Moskenes Ballangen Værøy Øksnes Vevelstad Bø Sørfold 0,45 0,49 0,56 0,64 0,65 0,70 0,72 0,72 0,74 0,76 0,78 0,78 0,79 0,84 0,85 0,85 0,85 0,90 0,96 1,03 1,07 1,14 1,22 1,31 1,31 1,32 1,33 1,40 1,43 1,54 1,54 1,57 1,57 1,73 1,79 1,82 1,88 2,14 2,75 3,47 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 Figur 27: Anleggspoeng per aktiv for kommunene i. Fotball 2014. Norsk idrettsindeks 2015. Resultater for 29