Norsk idrettsindeks Resultater for Lørenskog kommune. Sondre Groven TF-notat nr. 45 /2017

Transkript

1 kk Norsk idrettsindeks 2017 Resultater for Lørenskog kommune Sondre Groven TF-notat nr. 45 /2017

2 Tittel: Undertittel: TF-notat nr: 45/2017 Forfatter(e): Norsk idrettsindeks Resultater for Lørenskog kommune Sondre Groven Dato: 23. februar 2018 ISBN: ISSN: X Pris: Framsidefoto: Prosjekt: På forespørsel (Kan lastes ned gratis fra istock.com Prosjektnr.: Prosjektleder: Oppdragsgiver(e): Norsk idrettsindeks 2017, kommunerapporter Bård Kleppe Lørenskog kommune Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking Postboks Bø i Telemark Tlf.: Epost: post@tmforsk.no Norsk idrettsindeks er en årlig oversikt over idrettsnivået i norske kommuner. Rapporten utarbeides av Telemarksforsking med finansiering fra interne midler. Telemarksforsking er et selvstendig, regionalt forankret forskningsinstitutt med kunder og prosjekter over hele Norge. Instituttet har ca. 30 forskere fordelt på fem fagfelt som jobber på oppdrag for Norges Forskningsråd, departementer, direktorater, fylker, kommuner, regionråd, bedrifter og organisasjoner over hele landet. Telemarksforsking har sammen med Høgskolen i Sørøst-Norge i en årrekke vært et sentralt miljø for kulturpolitisk forskning. Instituttet har i dag seks forskere som jobber med kulturpolitisk forskning på heltid, samt en seniorforsker i bistillinger med lang internasjonal erfaring på området. Prosjektleder for Norsk idrettsindeks er forsker Bård Kleppe. Henvendelser kan rettes til ham på telefon eller epost kleppe@tmforsk.no. 2 Norsk idrettsindeks Resultater fra Lørenskog

3 Forord Norsk idrettsindeks er en årlig oversikt over idrettsaktivitet og anleggsdekning i norske kommuner, regioner og fylker. Norsk idrettsindeks bygger videre på det arbeidet Telemarksforsking har gjort på kulturfeltet med Norsk kulturindeks. Indeksen er basert på tall fra idrettsregistreringen til Norges Idrettsforbund og anleggsdata fra anleggsregisteret. I Norsk idrettsindeks ser vi spesielt på sammenhengen mellom idrettsaktivitet og anleggskapasitet. Rapporten inneholder også annen relevant statistikk om lokal idrett og idrettspolitikk. I denne rapporten presenterer vi resultater og detaljer for Lørenskog, utvalgte sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Norsk idrettsindeks er utarbeidet av Bård Kleppe, Brynjulv Eika og Gunn Kristin Aasen Leikvoll i samarbeid med en ekstern referansegruppe bestående av følgende personer: Geir Johannesen og Torstein Busland (NIF), Jan Ove Tangen (Høgskolen i Telemark), Sondre Fjelldalen (Telemark idrettskrets), Therese Surdal Lahus (Telemark fylkeskommune) og Ole Bjørn Steinmoen. Denne rapporten er skrevet av Sondre Groven. Bø, 23. februar 2018 Bård Kleppe Prosjektleder Norsk idrettsindeks Resultater fra Lørenskog 3

4 4 Norsk idrettsindeks Resultater fra Lørenskog

5 Innhold 1. Innledning og metode Aktivitet Anlegg Bruken av anleggsregisteret Klassifisering i anleggstyper Verdsetting av anleggstyper i anleggspoeng Nøkkeltall om utvalgte kommuner Idrettskommunen Lørenskog Aktiviteten Idrettsanleggene Eierskap til idrettsanleggene Fotball Aktivitet Fotballanlegg Hallidrett Håndball aktivitet Turn og gym aktivitet Kampsport aktivitet Annen ballsport aktivitet Anlegg - Hallidrett Ski Aktivitet Skianlegg Golf Aktivitet Golfanlegg Friidrett Aktivitet Friidrettsanlegg Norsk idrettsindeks Resultater fra Lørenskog 5

6 9. Svømming Aktivitet Svømmeanlegg Skøyter Aktivitet Skøyteanlegg Orientering og friluftssport Aktivitet Kart og friluftsanlegg Tennis Tennisanlegg Sykkel Aktivitet Diverse idrett Aktivitet Hestesport Aktivitet Hestesportanlegg Luftsport Aktivitet Vannsport Aktivitet Motorsport Aktivitet Sysselsatte innen idrett Friluftsliv Registrerte, aktive jegere Norges Jeger- og Fiskeforbund (NJFF) Den Norske Turistforening (DNT) Speiderforbundene Kommunale utgifter til idrett Norsk idrettsindeks Resultater fra Lørenskog

7 22. Tilfredshet Oppsummering Tabeller Norsk idrettsindeks Resultater fra Lørenskog 7

8 1. Innledning og metode Norsk idrettsindeks er en oversikt over idrettsaktivitet og idrettsanlegg i Norge presentert på lokalt nivå. I tillegg viser indeksen forholdet mellom aktiviteten og anleggene. I denne rapporten presenterer vi en rekke tall for idretten i Lørenskog samlet for alle idretter, men også fordelt på særidretter. Lørenskog blir i denne rapporten sammenlignet med landsgjennomsnittet, fylket og fire utvalgte kommuner som det er naturlig å sammenligne seg med ut fra blant annet innbyggertall, sentralitet og naturgitte forutsetninger for å drive idrett. Sammenligningskommunene er i denne rapporten blitt valgt ut i samråd med oppdragsgiver og omfatter: Asker, Skedsmo, Ullensaker og Oppegård. En sentral problemstilling i den norske idrettspolitikken er utvikling og prioritering av idrettsanlegg. En rekke faktorer skal hensynstas når idrettsanlegg skal bygges: Folkehelsa, breddeidrettens behov, toppidrettens behov, aktivitet for barn med mer. I tillegg vil prioriteringene være av geografisk karakter knyttet til hvor anlegg skal bygges samtidig som prioriteringer må gjøres mellom de ulike særidrettene og deres behov. Denne rapporten behandler særlig de to sistnevnte problemstillingene. I og med at flesteparten av idrettsanleggene i Norge er åpne både for den organiserte idretten, men også for befolkningen mer generelt, er det relevant å studere anleggskapasiteten både i lys av det totale befolkningstallet og i lys av den organiserte aktiviteten. I denne rapporten har vi derfor valgt å analysere anleggsdekning sett i forhold til innbyggertall samt den organiserte aktiviteten slik den framkommer av Norges Idrettsforbunds aktivitetsregistrering. En viktig målsetting med Norsk idrettsindeks er å vise forholdet mellom anlegg og aktivitet. Derfor har vi kategorisert og gruppert idrettene på en slik måte at de korresponderer til anlegg tilrettelagt for idrettenes aktivitet. Samlekategorien «Hallidrett» inkluderer for eksempel en rekke idretter hvis aktivitet primært foregår i ulike flerbrukshaller. En slik gruppering «går ikke alltid opp». I noen tilfeller brukes anlegg på tvers av en rekke aktivitetstyper, i andre sammenhenger er tilrettelegging ikke primært knyttet til anlegg (slik eksemplet er med sykkelsporten). En oversikt over gruppering av anlegg og tilhørende idretter følger i tabellen etter dette innledningskapittelet. Når vi i denne rapporten beskriver anleggssituasjonen i fylker og kommuner er det viktig å påpeke de svakheter en slik beregning har. Statistikk og matematiske beregninger følger «de store talls lov», dermed vil tallene bli mer usikre jo færre observasjoner vi har. I denne sammenhengen kan få observasjoner skyldes små kommuner, små idretter, få anlegg eller en kombinasjon av dette. For de minste idrettene har vi derfor bevisst valgt å ikke presentere statistikk som viser forholdet mellom anlegg og aktivitet. Men også for de større idrettene der vi presenterer denne sammenhengen, kan det skjule seg observasjoner som er så små at det er problematisk å se anleggssituasjonen i lys av befolkningstall eller aktivitet. Denne rapporten må derfor leses med et kritisk blikk med hensyn til dette. Vi skal i det følgende se litt nærmere på hvilke datakilder vi bruker og hvordan vi håndterer disse. 1.1 Aktivitet Aktivitetstallene i Norsk idrettsindeks er hentet fra idrettsregistreringen som alle klubber tilknyttet Norges idrettsforbund (NIF) gjennomfører årlig. Antallet aktive er registrert i kommunen der idrettslaget har aktivitet, og ikke på utøverens bosted. Hver enkelt klubb skal registrere antall aktive medlemmer. Registreringen danner grunnlaget for den lokale fordelingen av aktivitetsmidler, dermed ligger det klare incentiver for klubbene til å foreta denne registreringen. Disse incentivene kan samtidig representere en utfordring ved at klubber kan profittere på en overrapportering av aktiviteten. Hvorvidt slike overrapportering skjer, og eventuelt omfanget 8 Norsk idrettsindeks Resultater fra Lørenskog

9 av dette, vet vi lite om. Men når en ser på rapportering over tid kan en for enkeltkommuner finne variasjoner fra år til år som ikke alene kan skyldes faktisk variasjon i aktivitet. Idrettsforbundet har lenge jobbet for at like prinsipper og praksis skal ligge til grunn for denne rapporteringen. På idrettstinget i 2016 ble det vedtatt at «Alle idrettslag plikter å føre elektroniske medlemslister i idrettens nasjonale medlemsregister i tråd med forskrift gitt av Idrettsstyret». Idrettslagene fikk deretter frist på seg til å innføre dette innen KlubbAdmin («idrettens nasjonale medlemsregister») vil forenkle medlemsadministrasjonen i klubbene, og gir mulighet for mer automatisert innrapportering til Idrettsregistreringen. Hvorvidt dette vil gi en mer korrekt registrering av aktiviteten og vise systematiske endringer i forhold til tidligere år, er for tidlig å si, men det er grunn til å være oppmerksom på en slik mulig effekt. KlubbAdmin ble satt i drift i 2014 og klubber har gradvis tatt i bruk systemet fra den gang. Idrettsregistreringen er svært detaljert. Hver særidrettsgruppe innenfor hvert idrettslag i landet rapporterer antall aktive idrettslagsmedlemmer kjønnsfordelt i aldergruppene 0-5, 6-12, og 26 år og eldre. I vår oversikt presenterer vi primært samlede aktivitetstall (alle aldre) samt aktivitetstall for barn (6-12 år) og for ungdom (13-19 år). Idrettsregistreringen åpner for at man kan rapportere aktivitet på en rekke ulike idretter. I praksis ser vi likevel at det rapporteres på idretter som er representert som eget særforbund i NIF. Eksempelvis kan skiskyting skilles ut som egen aktivitet (siden disse er representert ved eget særforbund), men ikke alpint (siden aktiviteten er organisert under Norges Skiforbund). Idrettene vi presenterer aktivitet for i Norsk idrettsindeks samsvarer derfor i stor grad med særforbundene underlagt NIF. I følge idrettsregistreringen til Norges idrettsforbund finner vi drøyt 1,5 millioner aktive idrettsutøvere i Norge i Tallene i idrettsregistreringen er ikke registrert på individnivå, derfor vet vi ikke hvor mange personer som er aktiv i flere idretter og dermed ikke hvor mange enkeltindivider som skjuler seg bak disse tallene. I alderen 6-12 år er for eksempel antall aktive registrert i idrettsregistreringen høyere enn antallet innbyggere i denne alderskategorien, noe som skyldes at det i tidlig skolealder er svært vanlig å prøve ut flere idretter samtidig. Vi har heller ikke oversikt over hvor mye aktivitet den enkelte legger ned i form av treningstimer. 1.2 Anlegg Anleggsregisteret ble opprettet i 1992, og opplysninger om anlegg for idrett og friluftsliv har fortløpende blitt registrert inn siden da. Registeret forvaltes av Kulturdepartementet og inneholder informasjon om idretts- og friluftslivsanlegg i Norge samt hvilke tilskudd av spillemidler som er gitt til de forskjellige anleggene. Anleggsregisteret er tilgjengelig online på Her kan man søke og finne alle anlegg i landet slik de er registrert. Norsk idrettsindeks tar utgangspunkt i dette registeret. Det skal derfor være enkelt å søke opp hvilke anlegg som omtales i Norsk idrettsindeks. Selv om anleggsregistret inneholder en rekke anlegg med mye detaljert informasjon, vet vi at det kan være mangelfullt enkelte steder. Det er kommunenes ansvar å holde registrert oppdatert. Vi ber derfor om at feil meldes til den kommunen anlegget er lokalisert, slik at disse blir rettet opp Bruken av anleggsregisteret I motsetning til idrettsregistreringen er bruken av anleggsregisteret mer «krevende». Registeret, slik det foreligger i dag, er ikke umiddelbart tilrettelagt for systematisering. Vi vil derfor si litt om den systematiseringen og den rensingen vi har foretatt. Det første vi har gjort er å fjerne anlegg som ikke er i drift. Disse er inkludert i anleggsregisteret, men vi ser ingen grunn til å inkludere disse i vår oversikt. I tillegg har vi fjernet anleggstyper vi anser ikke å ha direkte aktivitetsverdi. Sistnevnte kan være tidtaker, hus, klubbhus, sekretariat med mer. Dette er et viktig supplement til aktiviteten, men vil ikke ha verdi i seg selv. Til sist har vi fjernet enkelte anlegg manuelt der det dreier seg om åpenbare feilregistreringer. Norsk idrettsindeks Resultater fra Lørenskog 9

10 Tabell 1: Håndtering av anleggsregistret (tall for hele landet 2016, antall anlegg): Rådata anleggsregister, hentet fra idrettsanlegg.no anlegg som ikke har status «eksisterende» anlegg klassifisert som «udefinert» anlegg uten direkte aktivitetsverdi manuell gjennomgang, fjerning av åpenbare feilregistreringer 68 Anleggsregister brukt i Norsk Idrettsindeks Klassifisering i anleggstyper Anleggene i anleggsregisteret er kategorisert i ulike anleggstyper, f.eks. flerbrukshall stor, flerbrukshall normal, kunstgressbane eller orienteringskart. For mange av disse anleggstypene er inndelingen tilstrekkelig. Anleggstypene forteller oss hvor store anleggene er, hvilket gir grunnlag for å gi ulik verdi til anleggstypene. For andre anleggstyper er ikke begrepene som benyttes like presise, og det kan være behov for en mer finmasket inndeling. For flere av anleggstypene finnes det måldata (f.eks. lengde, bredde, høyde, antall). Disse har vi anvendt i flere tilfeller for å splitte opp anleggstypene i mer presise inndelinger. Dette gjelder f.eks. «svømmebasseng» som er splittet i tre kategorier: «basseng under 25 m», «25 meters basseng» og «50 meters basseng». Tabellen under viser hvilke anleggstyper vi har splittet opp. Tabell 2: Anleggstyper Anleggstype fra anleggsregisteret Splittet i nye anleggstyper: Måldata benyttet: «Svømmebasseng» (inne) «Svømmebasseng u 25 meter» Lengde «Svømmebasseng 25 meter» «Svømmebasseng 50 meter» «Fotball gressbane» «Fotballbane 11er» Lengde >= 90 m «Fotball grusbane» «Fotball kunstgressbane» «Fotballbane 7er» «Hoppbakke» «Hoppbakke u 75 m» (K-punkt) «Hoppbakke 75+ m» K-punkt «Tennisbane» «Tennisbaner 1-4» «Tennisbaner 5+» «Tennishall» «Tennishall 1-2» «Tennishall 3+» Antall baner Antall baner Vi har kun splittet opp anleggstyper der datakvaliteten er god for den aktuelle målinformasjonen, dvs. at den i stor grad er oppgitt. De anlegg som mangler denne informasjonen har fått laveste klassifisering, slik at f.eks. tennisanlegg der antall baner ikke er oppgitt har blitt klassifisert som «Tennisbane 1-4». Tilsvarende som det har vært behov for splitte opp enkelte anleggstyper, har det også vært nødvendig å slå sammen anleggstyper i en grovere inndeling. Anleggsregisteret har 161 ulike anleggstyper. Flere av disse er mindre anlegg som betjener samme type aktivitet eller anlegg som det er svært få av. Eksempelvis er anleggstypene «Nærmiljøkart», «Orienteringskart», «Skiorienteringskart», «Turkart» og «Andre kart» slått sammen til anleggstypen «Kart». Anleggsregisterets 161 anleggstyper er etter vår bearbeiding redusert til 109 anleggstyper i vår indeks. 95 av disse har fått anleggspoeng. 10 Norsk idrettsindeks Resultater fra Lørenskog

11 1.2.3 Verdsetting av anleggstyper i anleggspoeng For å vurdere anleggssituasjonen i den enkelte kommune eller innfor den enkelte idrett, trenger vi å differensiere mellom de ulike anleggenes kapasitet og kvalitet. En stor kunstgressbane (11er) har for eksempel en større kapasitet og dermed en høyere idrettslig kvalitet enn en mindre kunstgressbane (7er). Tilsvarende kan en liten kunstgressbane (7er) vurderes til å ha høyere idrettslig kvalitet enn en stor gressbane (11er), ikke minst på grunn av potensielt større brukstid. For å oppnå den ønskede differensiering har vi valgt å vekte de ulike anleggstypene med et gitt antall anleggspoeng. Vi skal redegjøre kort for de ulike hensynene som ligger til grunn for vektingen i Norsk idrettsindeks. Utgangspunktet for vår vekting er den vektingen som presenteres i notatet Kriterier for fordeling av spillemidler til idrettsanlegg, en rapport utgitt av Kulturdepartementet i Her har man imidlertid begrenset seg til å vekte 16 ulike anleggstyper. I Norsk idrettsindeks har vi vektet alle de ulike anleggstypene med anleggspoeng. Videre har vi studert spillemiddeltildelingen for de ulike anleggstypene, nettokostnaden for de ulike anleggstypene samt nivåene for spillemiddeltildeling slik disse er definert i Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet som gis ut av Kulturdepartementet hvert år. Med disse hensynene til grunn har prosjektgruppa på Telemarksforsking i samarbeid med en ekstern referansegruppe kommet fram til poenggivingen. Nedenfor følger en oversikt over hvilke kategorier (grupperinger) av idretter vi benytter, samt hvilke anlegg og aktiviteter vi har inkludert under disse. Tallene i parentes bak anleggene viser til antall anleggspoeng vi har vektet anleggene med. Tabell 2: Organisering av anlegg med anleggspoeng i parentes. Fotball Ski Skøyter Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Fotball gress 11er (30) Fotball Hoppbakke 75+ (80) Ski Hurtigløpsbane, kunstis (100) Skøyter Fotball gress 7er (15) Hoppbakke u75 (30) Skiskyting Hurtigløpsbane, naturis (10) Ishockey Fotball grus 11er (15) Langrennsanlegg (10) Snowboard Ishall (140) Bandy Fotball grus 7er (5) Skileikanlegg (2) Aking og bob Isflate, kunstis (30) Fotball kunstgress 11er (120) Skiløype (3) Ishockey, kunstis (50) Fotball kunstgress 7er (60) Skiskytteranlegg (20) Ishockey, naturis (10) Fotball Storhall 100x60 (180) Alpinanlegg (25) Bandybane, kunstis (100) Fotball Treningshall 70x50 (100) Skitrekk (10) Bandybane,kunstis (100) Fotball Minihall 40x20 (40) Freestyle (15) Ballbinge (15) Snowboard (5) Akeanlegg (2) Norsk idrettsindeks Resultater fra Lørenskog 11

12 Golf Tennis Hallidrett Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Golfbane 18 hull (120) Golf Bordtennishall (30) Bordtennis Flerbrukshall, storhall (160) Håndball Golfbane 9 hull (70) Bordtennisanlegg (5) Squash Flerbrukshall, normalhall (100) Håndball Golfbane 6 hull (30) Squashanlegg (20) Tennis Flerbrukshall, liten (40) Badminton Korthullsbane (20) Tennishall 1-2 baner (40) Sandvolleyballbane (2) Basket Driving-Range (10) Tennishall 3+ baner (80) Kampsportanlegg (20) Innebandy Pitch-put (5) Tennisbane 1-4 baner (5) Gymnastikksal (10) Volleyball Minigolf (0) Tennisbane 5+ baner (10) Turnhall (60) Annen ballsport Plasthall (10) Boksing Kickboksing Bryting Fekting Kampsport Judo Kampsport Gymnastikk og turn Gymnastikk og turn Styrkeløft Vektløfting Vekt- og styrkeløft Svømming Friidrett Diverse idrett Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Svømmebasseng 50m (300) Svømming Friidrettsstadion (120) Friidrett Bowlinghall (30) Bowling Svømmebasseng 25m (140) Dykking Friidrettshall (120) Dua-/Triathlon Baseballanlegg (30) Base-/softball Svømmebasseng u25 (60) Friidrett Kunststoffbane (60) Curlinghall (30) Curling Svømmeanlegg(ute) (10) Idrettspark (10) Cricketbane (15) Cricket Stupeanlegg(inne) (30) Delanlegg friidrett (10) Rulleskøytebane (15) Amerikanske Stupeanlegg(ute) (5) Friidrett grusbane (10) Skateboardanlegg (5) Biljard Badeland/Park (170) Frisbeeanlegg (5) Fleridretter Skoleanlegg (2) Paintball Ulike småanlegg (2) Dans Ballbane (2) Rugby Hinderløype (2) BMX-anlegg (2) Trimrom/helsestudio (5) Sykkel Orientering/friluftsliv Hest Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Sykkel Klatreanlegg (innendørs) (10) Klatreklubb Ridehall (60) Ridning Utendørs klatreanlegg (10) Casting Ridebane (20) Castinganlegg (10) Orientering Stall (0) Kart (1) Hundekjøring Travbane (0) Flytebrygge (0) Tursti (0) Badeplass (0) Friluftsområde (0) Turhytte (0) 12 Norsk idrettsindeks Resultater fra Lørenskog

13 Luft Båtsport Motorsport Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Seilfly (60) Luftsport Seilanlegg (20) Seiling Motorsportanllegg (25) Motorsport Luftsport (30) Kajakkanlegg (20) Padling Roanlegg (60) Vannsportsanlegg (10) Båthus/Brygge (10) Roing Vannski/- brett Norsk idrettsindeks Resultater fra Lørenskog 13

14 2. Nøkkeltall om utvalgte kommuner Denne rapporten tar for seg idrettsaktivitet og anleggsdekning i Lørenskog og utvalgte kommuner. Her presenterer vi noen utvalgte nøkkelfakta om kommunene. Tabell 4: Utvalgte nøkkelfakta om Lørenskog og utvalgte kommuner. Kilde: SSB/Kostra. NØKKELTALL Innbyggere Landareal (km²) Netto driftsresultat i kr per innbygger Netto driftsutgifter idrett (i 1000 kr) Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (i 1000 kr) Gjennomsni ttlig reisetid til kommunesenteret i minutter Samlet lengde av turveier, turstier og skiløyper (km) Asker ,9 127 Skedsmo ,4 62 Lørenskog , ,1 0 Ullensaker ,3 150 Oppegård , Norsk idrettsindeks Resultater fra Lørenskog

15 3. Idrettskommunen Lørenskog I dette kapittelet presenterer vi overordnede trekk for idretten i Lørenskog. 3.1 Aktiviteten I følge idrettsregistreringen til Norges idrettsforbund var det aktive idrettsutøvere i 2016 i Lørenskog. Tallene i idrettsregistreringen er ikke registrert på individnivå, derfor vet vi ikke hvor mange personer som er aktive i flere idretter og dermed ikke hvor mange unike personer som er aktive i kommunen. Dersom vi deler antallet aktive på antall innbyggere, finner vi det vi har valgt å kalle aktivitetsandelen. Aktivitetsandelen i Lørenskog er 30 %. Dette er likt med landsgjennomsnittet og lavere enn samtlige av de kommunene vi sammenligner Lørenskog med. Det er også lavere enn fylkesgjennomsnittet. Blant barn (6-12 år) finner vi aktive. Deler vi dette på antall innbyggere i samme aldersgruppe får vi en aktivitetsandel på 122 %. En aktivitetsandel høyere enn 100% indikerer at flere barn er aktive i flere idretter eller idrettslag. Aktivitetsnivået blant barn i Lørenskog ligger 8 % over landsgjennomsnittet. Blant ungdom (13-19 år) finner vi aktive i Lørenskog. Dette tilsvarer en aktivitetsandel på 61 %, en aktivitet som er 6 % under aktiviteten i landet for øvrig. Ser vi på sammenlignbare kommuner, finner vi at Ullensaker kommer best ut når vi ser på alle aldre. Fokuserer vi på barneidretten, kommer Asker best ut med en aktivitetsandel på 151 %. Også innen ungdomsidretten har Asker den største aktivitetsandelen. 1,60 151% 1,40 1,20 130% 126% 120% 124% 122% 113% 1,00 0,80 0,60 80% 75% 82% 68% 67% 61% 65% 0,40 41% 38% 37% 33% 31% 30% 30% 0,20 0,00 Ullensaker Oppegård Asker Akershus Skedsmo Lørenskog Hele landet Alle aldre 6-12 år år Figur 1a: Andelen aktive idrettsutøvere i Lørenskog, Akershus, hele landet og utvalgte kommuner i Norsk idrettsindeks Resultater fra Lørenskog 15

16 Den totale idrettsaktiviteten har sunket i Lørenskog. Fra 2006 til 2016 har den sunket med 11%. Landet for øvrig har holdt seg relativt stabilt. 36% 35% 34,4 % 34% 33% 32% 31% 30,0 % 30,5 % 30% 29,5 % 29% 28% 27% 26% Figur 1b: Andelen aktive idrettsutøvere i Lørenskog og hele landet i Alle aldre Hele landet Lørenskog Ser vi på barneidretten er det derimot en vekst i Lørenskog fra 2006 til Stigningen har vært på 6 % i Lørenskog og 11 % på landsbasis. Innen ungdomsidretten har det imidlertid vært en nedgang på 23 % i Lørenskog og på 10 % i landet for øvrig. 140% 130% 120% 110% 100% 90% 80% 70% 60% 115,3 % 122,1 % 102,0 % 112,9 % Hele landet Lørenskog Figur 1c: Andelen idrettsutøvere i Lørenskog og hele landet i år. 85% 80% 78,8 % 75% 70% 72,0 % 64,9 % Hele landet 65% Lørenskog 60% 60,8 % 55% 50% Figur 1d: Andelen idrettsutøvere i Lørenskog og hele landet i år. 16 Norsk idrettsindeks Resultater fra Lørenskog

17 Når vi studerer sammensetningen av ulike idretter i Lørenskog basert på idrettsregistreringen, finner vi at aktiviteten i noen idretter er lavere enn landsgjennomsnittet, mens andre idretter har et høyere aktivitetsnivå enn landsgjennomsnittet. I figur 2 og figur 3 viser vi aktivitetsprofilen for de ulike idrettene for henholdsvis total aktivitet og aktivitet blant barn (6-12 år). Skøyter, tennis og golf skiller seg ut som en idretter med langt mer aktivitet enn landsgjennomsnittet. Andre idretter som svømming, håndball, båtsport og skøyting er har også enn større aktivitetsandel enn landsgjennomsnittet. Samtidig ser vi at Lørenskog har lavere aktivitet i noen store idretter slik som fotball og ski. I tillegg kommer kommunen svakere ut i idretter som motorsport, luftsport og orientering. Skøyter Diverse idrett Golf Tennis Sykkel Gymnastikk og turn Svømming Håndball Orientering og friluftsliv Kampsport Annen ballsport Fotball Skyting Motorsport Vektløfting og styrkeløft Ski Friidrett Hest - 15,7-26,8-36,2-43,9-46,3-57,4-63,9-70,6-89,3 64,5 49,0 27,8 7,9 5,7 102,6 133,5 124,5 189, Figur 2: Aktivitetsprofil for Lørenskog. Andelen aktive innen ulike idretter, alle aldre som prosent over eller under landsgjennomsnittet. Landsgjennomsnittet = 0. Funnene fra ungdomsidretten er på mange måter lik tendensen vi ser for alle aldre. Lørenskog har lavere aktivitetsandeler i idretter som friidrett, motorsport og fotball. Samtidig er aktivitetsandelen innen idretter som skøyter, tennis, golf og svømming større enn landsgjennomsnittet også i ungdomsidretten. Norsk idrettsindeks Resultater fra Lørenskog 17

18 Diverse idrett Tennis Orientering og friluftsliv Skøyter Svømming Gymnastikk og turn Sykkel Golf Annen ballsport Håndball Kampsport Fotball Ski Motorsport Friidrett Skyting Vektløfting og styrkeløft Hest - 4,1-9,6-23,7-66,9-81,4-90,4-100,0-100,0-100,0 1,5 0,4 59,3 45,5 69,3 129,6 122,1 216,4 446,2-200,0-100,0 0,0 100,0 200,0 300,0 400,0 500,0 Figur 3: Aktivitetsprofil for Lørenskog. Andelen aktive innen ulike idretter, barn (6-12 år) som prosent over eller under landsgjennomsnittet. Landsgjennomsnittet = Idrettsanleggene Anleggspoeng per innbygger og anleggspoeng per utøver er indikatorer på anleggssituasjonen i kommunen. Vi vil likevel påpeke at det er andre faktorer som også vil spille inn her, ikke minst den geografiske strukturen til kommunen. En sentralisert kommune vil ha stordriftsfordeler knyttet til innbyggertall og at hvert anlegg dermed kan romme mer aktivitet. Tilsvarende vil desentraliserte kommuner være avhengig av flere anlegg dersom innbyggerne skal ha tilfredsstillende anlegg lokalt der de bor. Hvordan vi tolker anleggspoeng per innbygger og per aktiv vil variere mellom de ulike idrettene. Svømming og hopp er for eksempel mer anleggskrevende enn orientering, og svømmehaller og hoppbakker får flere anleggspoeng enn et castinganlegg (orientering). Det vil dermed være slik at anleggspoeng per aktive blir høyere for svømming enn for orientering gitt likt antall aktive i begge idrettene. Disse tallene gir derfor kun mening om vi ser de i forhold til sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Antall anleggspoeng per innbygger viser at Lørenskog ligger godt under landsgjennomsnittet (43 %) og lavere enn alle kommuner vi her sammenligner Lørenskog med. Det er også lavere enn Akershus fylke. Det betyr at anleggssituasjonen, dvs. anleggstettheten samt kvaliteten og kapasiteten ved anleggene samlet sett, er lavere i Lørenskog enn i de utvalgte kommunene innbyggertallet tatt i betraktning. 18 Norsk idrettsindeks Resultater fra Lørenskog

19 0,16 0,14 0,12 0,10 0,08 0,06 0,04 0,02 0,00 0,14 0,11 0,10 0,09 0,09 0,08 Norge Ullensaker Asker Skedsmo Oppegård Lørenskog Figur 4: Anleggspoeng per innbygger for Lørenskog, Akershus, hele landet og utvalgte kommuner I denne rapporten regnes anleggspoeng per aktiv, for de aktive fra 6 år og oppover. Ser vi på anleggspoeng per aktive, finner vi at Lørenskog ligger bak landsgjennomsnittet. Aktiviteten i Lørenskog ligger under Akershus og Skedsmo, men over de resterende kategoriene. Sammenligner vi med landsgjennomsnittet er Lørenskog 42 % svakere. Dermed kommer Lørenskog omtrent likt ut her som ved anleggspoeng per innbygger. Kommuner med en god anleggssituasjon (mange anleggspoeng) og få aktive utøvere vil skåre høyt på anleggspoeng per aktiv. En høy skåre på anleggspoeng per aktiv betyr enkelt og greit at kommunen har godt med anlegg til å dekke behovet til utøverne sammenlignet med andre kommuner. For Lørenskog sin del er dette ikke tilfellet. Samtidig er det viktig å påpeke at sammenligningskommunene og Akershus fylke kommer dårligere ut enn landsgjennomsnittet både på anleggspoeng per innbygger og per aktive. I mange tilfeller vil småkommuner trekke opp landsgjennomsnittet, mens de større kommunene vil trekke dette ned. Dette skyldes i stor grad at de små kommunene må nødvendigvis ha en viss anleggsdekning for å ha et tilbud til innbyggerne. Eksempelvis kan en liten kommune klare seg med én fotballbane ettersom det er få innbyggere og aktive. Samtidig må kommunen ha denne fotballbanen for å ha et reelt tilbud til innbyggerne. I slike tilfeller får småkommunene en god anleggsdekning ettersom det er få innbyggere og aktive i kommunen, men samtidig et grunntilbud av anlegg. 0,50 0,45 0,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,30 0,30 0,26 0,26 0,26 0,22 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 Norge Skedsmo Akershus Lørenskog Asker Ullensaker Oppegård Figur 5: Anleggspoeng per aktive (>6 år) for Lørenskog, Akershus, hele landet og utvalgte kommuner Norsk idrettsindeks Resultater fra Lørenskog 19

20 I figur 6 og 7 presenterer vi anleggsprofiler for Lørenskog. Den første figuren viser anleggspoeng per innbyggere i ulike idretter som prosent i forhold til landsgjennomsnittet. Den andre figuren viser tilsvarende men som anleggspoeng per aktiv. Figurene viser hvordan anleggssituasjonen er for de ulike idrettene i fylket relativt i forhold til landsgjennomsnittet. I figur 6 ser vi blant annet at anleggssituasjonen for ski, friidrett, fotball og hallidretter er dårligere enn landsgjennomsnittet, mens golf, skøyter og tennis ligger bedre an enn landsgjennomsnittet. Dersom vi legger den nåværende aktiviteten til grunn, finner vi at anleggssituasjon er bedre innen motorsport og tennis, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Resten av idrettene kommer dårligere ut enn landsgjennomsnittet. Tennis Skøyter Golf Motorsport Hallidrett Svømming Diverse idrett Fotball Orientering og friluftsliv Skyting Ski Friidrett -21,3-21,8-38,1-51,5-61,4-82,4-84,8-91,0 3,2 39,1 38,3 152, Figur 6: Anleggsprofil for Lørenskog. Anleggspoeng per innbyggere i ulike idretter som prosent i forhold til landsgjennomsnittet Motorsport Tennis Fotball Hallidrett Golf Svømming Skøyter Ski Orientering og friluftsliv Skyting Friidrett Diverse idrett -24,0-25,8-38,4-38,8-52,0-57,8-63,5-68,5-69,2-73,5 24,5 92, Figur 7: Anleggsprofil for Lørenskog. Anleggspoeng per aktiv i ulike idretter som prosent i forhold til landsgjennomsnittet Norsk idrettsindeks Resultater fra Lørenskog

21 3.3 Eierskap til idrettsanleggene Hvem eier så idrettsanleggene? Anleggsregisteret inneholder informasjon om hvem som eier anleggene i form av et tekstfelt med navnet på eier. Det er imidlertid ingen oversikt over type eierskap (kommunalt, idrettslig, privat etc.). I arbeidet med Norsk Idrettsindeks har vi derfor analysert tekstfeltet og klassifisert eierskapet i 9 ulike klassifiseringer: Statlig: Direkte statlig eierskap, Forsvaret, høgskoler og universitet Fylkeskommune: Fylkeskommunalt eierskap, videregående skoler m.m. Kommune: Direkte kommunalt eierskap samt KF (kommunale foretak), IKS (interkommunale selskap) Idretten: Direkte idrettslig eierskap gjennom klubber, idrettslag, kretser og forbund Skytterlag: Skytterlag/-organisasjoner (ikke organisert i Norges Idrettsforbund) Naturorganisasjon: Jeger og fiskeforeninger, turlag, naturvernorganisasjoner, båtforeninger, Røde Kors o.l. Velforening: Borettslag, grendelag, løypelag, foreninger o.l. Selskap: Alle selskapsformer (AS, ANS etc) bortsett fra KF og IKS som er definert som kommunalt Andre: Alle som ikke får treff på noen av kategoriene. Figuren under viser hvordan eierskapet til idrettsanleggene fordeler seg. Anleggene er vektet med anleggspoeng. Vi ser at det offentlige er den viktigste eieren av anlegg i Lørenskog. Det offentlige eier nesten 80 % av anleggsmassen målt i anleggspoeng, mens idretten eier 16 %. Lørenskog er kommunen med nest størst offentlig eierskap av anleggene. Ingen av kommunene har et idrettslig eierskap som er større enn landsgjennomsnittet (28%). Andre aktører eier 6 % av idrettsanleggene i Lørenskog. Akershus Norge Lørenskog Ullensaker Andre Idretten Skedsmo Kommune, fylke, stat Asker Oppegård % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 8: Totale anleggspoeng fordelt på offentlig, idrettslig og privat/annet eierskap i Lørenskog, hele landet og utvalgte kommuner i Norsk idrettsindeks Resultater fra Lørenskog 21

22 4. Fotball Fotball er den største idretten i Norge målt i antall utøvere. Idrettsregistreringen viser at det i 2016 var aktive spillere i alderen over 6 år i landet. 4.1 Aktivitet Idrettsregistreringen for 2016 viste at det i Lørenskog var aktive fotballspillere. Dette utgjør 5 % av det totale innbyggertallet i Lørenskog. Den totale aktiviteten er dermed 35 % under landsgjennomsnittet, og lavere enn utvalgte kommuner. I barnefotballen, det vil si aldersgruppen 6-12 år, ble det registrert 966 aktive barn. Aktivitetsandelen, dvs. antall aktive delt på antall innbyggere i aldersgruppa, er 29 %. Her ligger Lørenskog 23 % under gjennomsnittet for landet som helhet. Deltagelsen synker i aldersgruppen Her finner vi 488 aktive i Lørenskog kommune. Dette utgjør 14 % av ungdommen på samme alder. Her ligger Lørenskog godt under landsgjennomsnittet, nærmere bestemt 36 %. Ofte ser vi at dette er tilfellet i kommuner der det videregående opplæringstilbudet er svakt. De største fotballklubbene i Lørenskog var i 2016 (antall aktive i parentes): Lørenskog IF (965), Fjellhamar FK (624), Kurland FK (250) og Skårer BK (52). Organisasjonsgraden, dvs. aktivitetsandelen dividert med andelen av den totale befolkning som har drevet idrettsaktiviteter 10 eller flere ganger i løpet av det siste året (Levekårsundersøkelsen SSB 2016), kan gi oss en pekepinn på hvor mange det er som driver med idretten organisert og uorganisert. For fotball er organisasjonsgraden relativt høy, rundt 80 %. Det ser dermed ut til at de aller fleste som spiller fotball, gjør det organisert gjennom fotballag. For fotballanlegg er bruken størst blant yngre (15-24 år), og da spesielt blant menn, og avtar med økende alder (Rafoss og Breivik 2012). 31,1 % av yngre menn bruker fotballanlegg regelmessig (1 gang i uka eller mer), mens tilsvarende andel for unge kvinner er 11 %. Rafoss og Breivik finner at 7,4 % av den voksne befolkningen (over 15 år) bruker fotballanlegg regelmessig. 60% 50% 50% 40% 30% 20% 39% 31% 24% 25% 25% 38% 38% 23% 21% 35% 23% 29% 14% 10% 9% 8% 8% 7% 7% 7% 5% 0% Asker Oppegård Ullensaker Hele landet Akershus Skedsmo Lørenskog 6-12 år år Totalt Figur 9: Andelen aktive fotballspillere i Lørenskog, Akershus, hele landet og utvalgte kommuner i Norsk idrettsindeks Resultater fra Lørenskog

23 Dersom vi følger utviklingen for fotballen i Lørenskog de siste seks årene, ser vi at antall aktive har sunket med 278 utøvere (25 %) de siste ni årene. Andelen aktive fotballspillere av det totale innbyggertallet har falt med ca. 1,6 prosentpoeng fra 2007 til 2016, fra 6,2 % i 2007 sett opp mot en andel på 4,6 % i 2016 (Jf. fig. Figur 10). Lørenskog har opplevd en sterkere nedgang enn gjennomsnittet for landet, som har hatt en nedgang på 0,8 prosentpoeng. Rafoss og Breivik (2016) har sett på endringer i idrettsdeltagelsen i Norge mellom 1987 og 2009 og finner at lagidretter, som f.eks. fotball, taper terreng. Dette stemmer overens med tendensene vi finner i fotballdeltakelsen både i Lørenskog og på landsbasis. Aktiviteten innenfor fotballen har falt kraftigere i Lørenskog enn på landsbasis de siste årene. Figur 11 og 12 viser utviklingen i de ulike alderstrinnene. Barnefotballen har vært rimelig stabil fra 2007 til 2016 med en andel på 30% i 2007 til 29 % i Andelen aktive barn i alderen 6-12 år har totalt sett sunket med 3 % i Lørenskog fra 2007 til For landet i sin helhet har aktiviteten vært stabil. Andelen aktive blant ungdom år har sunket med 34 % siden Aktivitetsandelen er nå på 14 % i Lørenskog. Tendensen var fallende fram til 2014 for så å stige litt igjen. Fotballaktiviteten blant ungdom har vært synkende også for landet som helhet. 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% 8,0 % 6,2 % 7,2 % 4,6 % Hele landet Lørenskog Figur 10: Utviklingen i andelen aktive fotballspillere fra 2006 til 2016 i Lørenskog og hele landet. 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 38% 38% 30% 29% Hele landet Lørenskog Figur 11: Utviklingen i andelen aktive fotballspillere i alderen 6-12 år fra 2006 til 2016 i Lørenskog og hele landet. Norsk idrettsindeks Resultater fra Lørenskog 23

24 30% 25% 20% 15% 10% 26% 22% 23% 14% 5% 0% Hele landet Lørenskog Figur 12: Utviklingen i andelen aktive fotballspillere i alderen13 til 19 år fra 2006 til 2016 i Lørenskog og hele landet. 4.2 Fotballanlegg Fotballanlegg finner vi over hele landet. I denne sammenhengen har vi inkludert gressbaner, grusbaner, kunstgressbaner, fotballhaller og ballbinger. Disse er igjen delt inn etter størrelse, primært som 7er- eller 11er-baner. Anleggsregisteret gir oss ikke oversikt over hvorvidt banen er en 11er- eller 7er-bane, men vi vet målene på banen. Vi har derfor definert baner lengre enn 90m som 11er-baner. Ballbinger legger også til rette for andre ballaktiviteter, men vi har valgt å plassere disse her. Anleggsoversikten for Lørenskog viser at det er fem kunstgressbaner, to grusbaner og elleve gressbane og tre ballbinger. Tabell 5: Antall fotballanlegg fordelt på type i Lørenskog, Akershus, utvalgte kommuner og hele landet i Ballbinge Fotballbane gress 11er Fotballbane kunstgress 11er Fotballbane grus 11er Fotballbane grus 7er Fotballbane kunstgress 7er Fotballbane gress 7er Fotballbane kunstgress 5er/tr.f elt Fotballhall medium Fotballhall storhall 11er Norge Akershus Asker Skedsmo Ullensaker Lørenskog Oppegård Fotballhall liten Totalsum Det er stor forskjell på kvaliteten og kapasiteten fra anlegg til anlegg. Gressbaner har god fotballmessig kvalitet, dvs. at det er et underlag som egner seg godt til å spille fotball på, men banen tåler lite slitasje. Grusbaner tåler mye slitasje, men er mindre eget for fotball. Kunstgressbaner kombinerer kvalitet og kapasitet. For å kunne si noe om anleggssituasjonen har vi derfor gitt de ulike anleggene ulike vekter. Prinsippene for vektingen er omtalt i metodedelen. Vektingen av alle anlegg vises i kapittel Norsk idrettsindeks Resultater fra Lørenskog

25 Anleggspoeng for fotballanlegg per 1000 innbyggere er i Lørenskog 51 % lavere enn landsgjennomsnittet. Sammenligner vi med andre kommuner, har Lørenskog den svakeste anleggssituasjonen på dette området. Videre er det viktig å påpeke at samtlige av sammenligningskategoriene er under landsgjennomsnittet Norge Asker Akershus Skedsmo Oppegård Ullensaker Lørenskog Figur 13: Anleggspoeng per 1000 innbyggere (>6 år) for Lørenskog, Akershus, hele landet og utvalgte kommuner. Fotball Anleggssituasjonen sett i forhold til innbyggertallet tar ikke hensyn til aktiviteten innen idretten. Dersom vi ser på anleggssituasjonen i forhold til antall aktive, finner vi at Lørenskog kommer mye bedre ut enn samtlige sammenligningskategorier og fylket. Forskjellene mellom Lørenskog, Skedsmo, Akershus og Asker er imidlertid små. Antall anleggspoeng per aktiv i Lørenskog er 24 % under landsgjennomsnittet. Lørenskog kommer derfor bedre ut når man ser anleggspoeng opp mot de aktive enn mot innbyggertallet. 0,70 0,66 0,60 0,50 0,50 0,48 0,48 0,46 0,40 0,30 0,34 0,32 0,20 0,10 0,00 Norge Lørenskog Skedsmo Akershus Asker Ullensaker Oppegård Figur 14: Anleggspoeng per aktiv for Lørenskog, Akershus, utvalgte kommuner og hele landet. Fotball Norsk idrettsindeks Resultater fra Lørenskog 25

26 5. Hallidrett Hallidrett er en samlekategori der vi har inkludert idretter som bedrives i idrettshaller og som derfor deler et felles anleggsbehov av ulike former for flerbrukshaller. Totalt er rundt idrettsaktive brukere av idrettshaller på landsbasis. Av disse står håndball som den største av hallidrettene med nesten brukere, samlekategorien gym og turn står for omtrent brukere, diverse kampsporter står for omtrent brukere, andre ballsporter (badminton, basketball, volleyball, innebandy) står for omtrent brukere og vekt-/styrkeløft har brukere. Rafoss og Breivik (2012) finner et klart mønster i bruk av idrettshaller. De yngste i undersøkelsen (15-24 år) bruker anleggene desidert mest, og bruken synker med økende alder. Rundt 1 av 7 blant befolkningen på landsbasis bruker idrettshaller regelmessig (1 gang i uka eller mer). Bruken av idrettshaller er større blant de som bor i byen enn de som bor på landet. 5.1 Håndball aktivitet Det finnes 977 registrerte håndballspillere i Lørenskog. Dette utgjør 2,7 % av innbyggertallet. Andelen aktive i Lørenskog ligger dermed 10 % over landsgjennomsnittet (2,4 %). Lørenskog ligger dermed høyere enn både Skedsmo og Asker når det gjelder aktivitetsandelen. Blant barn er det 499 aktive innen håndball, som gir en aktivitetsandel på 13,7 %. Dette er 3 % under landsgjennomsnittet. Aktivitetsandelen blant ungdom er høy i Lørenskog. Blant ungdommen er det 347 aktive, en aktivitetsandel på 10,3 %. Dette er 26 % over landsgjennomsnittet. Organisasjonsgraden er svært høy innenfor håndball. Basert på vår sammenligning av idrettsregistreringen og Levekårsundersøkelsen til SSB (2015) er det er grunn til å tro at de aller fleste som spiller håndball aktivt (10 ganger eller flere det siste året) er organisert gjennom et idrettslag. Det var to håndballklubber i Lørenskog 2016 (antall aktive i parentes): Fjellhammer IL (696) og Lørenskog Håndballklubb (294). 25% 20% 20,3 % 15% 10% 13,4 % 12,2 % 11,1 % 14,3 % 8,7 % 13,7 % 14,1 % 10,3 % 8,2 % 9,6 % 9,7 % 5% 4,1 % 2,9 % 2,8 % 2,7 % 2,4 % 5,6 % 5,2 % 1,8 % 1,7 % 0% Oppegård Ullensaker Akershus Lørenskog Hele landet Skedsmo Asker 6-12 år år Alle aldre Figur 15: Andelen aktive håndballspillere i Lørenskog, Akershus, hele landet og utvalgte kommuner i Norsk idrettsindeks Resultater fra Lørenskog

27 På landsbasis har det vært en økning i andelen aktive håndballspillere de siste årene. Fra 2006 til 2016 har denne økningen vært på 12 % totalt, på 25 % for barn, mens det blant ungdom har vært en økning på 9 %. I Lørenskog har utviklingen vært positiv i alle aldergrupper, med en total økning i aktivitetsandelen på 22 %. Blant barn ser vi den største økningen i andelen aktive, en økning på 31 %. Blant ungdom ser vi en enda større økning med hele 42 % denne perioden. 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 2,2 % 2,7 % 2,4 % 0,0 % Hele landet Lørenskog Figur 16: Utviklingen i andelen aktive håndballspillere fra 2006 til 2016 i Lørenskog og hele landet. 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 11,3 % 10,5 % 14,1 % 13,7 % 0,0 % Hele landet Lørenskog Figur 17: Utviklingen i andelen aktive håndballspillere i alderen 6 til 12 år fra 2006 til 2016 i Lørenskog og hele landet. 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 7,5 % 7,2 % 10,3 % 8,2 % 0,0 % Hele landet Lørenskog Figur 18: Utviklingen i andelen aktive håndballspillere i alderen 13 til 19 år fra 2006 til 2016 i Lørenskog og hele landet. Norsk idrettsindeks Resultater fra Lørenskog 27

28 5.2 Turn og gym aktivitet Lørenskog har en høy andel utøvere innenfor turn og gym. Totalt er det registrert aktive turnere og gymutøvere i Lørenskog. Dette utgjør 3,3 % av innbyggertallet. Aktivitetsandelen i Lørenskog ligger 66 % over landsgjennomsnittet på 2,0 %. Blant barn finnes det 637 aktive turnere, som utgjør en aktivitetsandel på 19,4 %. Dette er 61 % over landsgjennomsnittet. Blant ungdom er aktivitetsandelen lav sammenlignet med utvalgte kommuner og landet. Det er 58 aktive ungdommer innenfor gym og turn i Lørenskog, en andel på 2 %. Dette er 30 % under landsgjennomsnittet. Det er grunn til å tro at organisasjonsgraden blant turnere er lav. Vi finner at rundt 1 av 10 som driver med gym og turn er organisert. 15 % av befolkningen har deltatt på aerobic, gym eller trim 10 eller flere ganger det siste året ifølge Levekårsundersøkelsen til SSB (2016). I 2016 var det kun to idrettslag for gymnastikk og turn i Lørenskog (antall aktive i parentes): Hammer Turn (968) og Lørenskog Gymnastikklag (173). 40,0 % 35,0 % 34,7 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 22,3 % 19,4 % 15,0 % 12,1 % 12,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % 7,6 % 8,4 % 6,0 % 4,3 % 3,3 % 2,9 % 2,6 % 2,8 % 2,0 % 2,4 % 2,1 % 2,0 % 1,5 % 0,5 % Ullensaker Asker Lørenskog Oppegård Akershus Hele landet Skedsmo 6-12 år år Alle aldre Figur 19: Andelen aktive utøvere innen turn og gymnastikk i Lørenskog, Akershus, hele landet og utvalgte kommuner i For landet totalt sett har turnaktiviteten økt med 17 % de siste åtte årene. Det har vært en økning i aktiviteten blant barn på 62 % og blant ungdom med 41 %. Lørenskog har derimot opplevd nedgang i aktivitetsandelen i denne perioden. Totalt har andelen turneregått ned med 2 %. Blant barn har det imidlertid vært en kraftig økning på hele 67 %. Særlig fra 2013 har veksten vært stor. Blant ungdom finner vi en nedgang på 19 %. I denne aldersgruppen har aktivitetsandelen variert, men vi finner en god oppgang særlig de to siste årene. 28 Norsk idrettsindeks Resultater fra Lørenskog

29 4,0 % 3,5 % 3,0 % 3,4 % 3,3 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,7 % 2,0 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % Hele landet Lørenskog Figur 20: Utviklingen i andelen aktive turnere fra 2006 til 2016 i Lørenskog og hele landet. 25,0 % 20,0 % 19,4 % 15,0 % 10,0 % 11,6 % 12,0 % 5,0 % 7,4 % 0,0 % Hele landet Lørenskog Figur 21: Utviklingen i andelen aktive turnere i alderen 6 til 12 år fra 2006 til 2016 i Lørenskog og hele landet. 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 2,0 % 2,4 % 2,8 % 2,0 % 0,0 % Hele landet Lørenskog Figur 22: Utviklingen i andelen aktive turnere i alderen 13 til 19 år fra 2006 til 2016 i Lørenskog og hele landet. Norsk idrettsindeks Resultater fra Lørenskog 29

30 5.3 Kampsport aktivitet I kategorien kampsport inngår utøvere innen boksing, kickboksing, bryting, fekting, kampsport og judo. Totalt er det registrert 362 kampsportutøvere i Lørenskog. Dette utgjør 1 % av innbyggertallet. Aktivitetsandelen i Lørenskog ligger dermed 15 % under landsgjennomsnittet på 1,2 %. Blant barn er det 175 aktive innen ulike kampsporter. Aktivitetsandelen er på 5,3 %, noe som er 8 % under landsgjennomsnittet. Blant ungdommen er det 81 aktive, en aktivitetsandel på 2,4 %. Dette er 21 % under landsgjennomsnittet. Sammenlignet med utvalgte kommuner ligger Lørenskog svakest an totalt sett. Kommunen har imidlertid en høyere aktivitetsandel blant barn enn Ullensaker, og en høyere andel blant ungdom enn Asker. De to kampsportklubbene i Lørenskog var i 2016 (antall aktive i parentes): Lørenskog Karateklubb (314) og Lørenskog Bryteklubb (129). 12,0 % 10,0 % 11,2 % 10,6 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 6,4 % 4,3 % 2,4 % 2,3 % 5,8 % 6,0 % 5,4 % 5,3 % 4,6 % 3,1 % 3,0 % 2,7 % 2,2 % 2,4 % 1,2 % 1,2 % 1,1 % 1,1 % 1,0 % 0,0 % Skedsmo Oppegård Hele landet Akershus Ullensaker Asker Lørenskog 6-12 år år Alle aldre Figur 23: Andelen aktive i kampsport i Lørenskog, Akershus, hele landet og utvalgte kommuner i Andelen kampsportutøvere i landet har vært stigende de siste seks årene fra 1 % av den totale befolkningen i 2006 til 1,2 % i I Lørenskog har den totale aktiviteten også økt. Aktivitetsandelen har økt med hele 41 % disse årene. Ser vi på de ulike aldersgruppene, finner vi en økning i alle aldersgrupper, men særlig blant barneidretten. Her har det vært en fordobling av aktiviteten. 30 Norsk idrettsindeks Resultater fra Lørenskog

31 1,6 % 1,4 % 1,2 % 1,0 % 1,0 % 1,2 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,7 % 0,4 % 0,2 % 0,0 % Hele landet Lørenskog Figur 24: Utviklingen i andelen aktive innen kampsport fra 2006 til 2016 i Lørenskog og hele landet. 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 3,6 % 2,5 % 5,8 % 5,3 % 0,0 % Hele landet Lørenskog Figur 25: Utviklingen i andelen aktive innen kampsport i alderen 6-12 år fra 2006 til 2016 i Lørenskog og hele landet. 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 3,2 % 2,1 % 3,1 % 2,4 % 0,0 % Hele landet Lørenskog Figur 26: Utviklingen i andelen aktive innen kampsport i alderen år fra 2006 til 2016 i Lørenskog og hele landet. Norsk idrettsindeks Resultater fra Lørenskog 31