Norsk idrettsindeks Resultater for Troms SONDRE GROVEN, BÅRD KLEPPE, BRYNJULV EIKA OG GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL

Transkript

1 Norsk idrettsindeks 2017 Resultater for SONDRE GROVEN, BÅRD KLEPPE, BRYNJULV EIKA OG GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL 42/2017

2 Tittel: Norsk idrettsindeks 201 Undertittel: Resultater for TF-notat nr.: 42/2017 Forfatter(e): Sondre Groven, Bård Kleppe, Brynjulv Eika og Gunn Kristin Leikvoll Dato: 5. desember 2017 ISBN: ISSN: X Pris: 150,- (Kan lastes ned gratis fra Framsidefoto: istock.com Prosjekt: Norsk idrettsindeks, regionale rapporter Prosjektnr.: Prosjektleder: Bård Kleppe Oppdragsgiver(e): fylkeskommune Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking Postboks Bø i Telemark Tlf.: Epost: post@tmforsk.no Norsk idrettsindeks er en årlig oversikt over idrettsnivået i norske kommuner. Telemarksforsking er et selvstendig, regionalt forankret forskningsinstitutt med kunder og prosjekter over hele Norge. Instituttet har ca. 30 forskere fordelt på fem fagfelt som jobber på oppdrag for Norges Forskningsråd, departementer, direktorater, fylker, kommuner, regionråd, bedrifter og organisasjoner over hele landet. Telemarksforsking har sammen med Høgskolen i Sørøst-Norge i en årrekke vært et sentralt miljø for kulturpolitisk forskning. Instituttet har i dag seks forskere som jobber med kulturpolitisk forskning på heltid, samt en seniorforsker i bistilling med lang internasjonal erfaring på området. Prosjektleder for Norsk idrettsindeks er forsker Bård Kleppe. Henvendelser kan rettes til ham på telefon eller epost kleppe@tmforsk.no. 2 Norsk idrettsindeks Resultater for

3 Forord Norsk idrettsindeks er en årlig oversikt over idrettsaktivitet og anleggsdekning i norske kommuner, regioner og fylker. Norsk idrettsindeks bygger videre på det arbeidet Telemarksforsking har gjort på kulturfeltet med Norsk kulturindeks. Indeksen er basert på tall fra idrettsregistreringen til Norges Idrettsforbund og anleggsdata fra anleggsregisteret. I Norsk idrettsindeks ser vi spesielt på sammenhengen mellom idrettsaktivitet og anleggskapasitet. Rapporten inneholder også annen relevant statistikk om lokal idrett og idrettspolitikk. I denne rapporten presenterer vi resultater og detaljer for fylke, utvalgte sammenlignbare fylker og landsgjennomsnittet. Norsk idrettsindeks er utarbeidet av Bård Kleppe, Brynjulv Eika og Gunn Kristin Aasen Leikvoll i samarbeid med en ekstern referansegruppe bestående av følgende personer: Geir Johannesen og Torstein Busland (NIF), Jan Ove Tangen (Høgskolen i Telemark), Sondre Fjelldalen (Telemark idrettskrets), Therese Surdal Lahus (Telemark fylkeskommune) og Ole Bjørn Steinmoen. Vi takker den eksterne referansegruppa for gode og verdifulle innspill i arbeidet med å utvikle indeksen. Bø, 5. desember 2017 Bård Kleppe Prosjektleder Norsk idrettsindeks Resultater for 3

4 4 Norsk idrettsindeks Resultater for

5 Innhold 1. Innledning og metode Aktivitet Anlegg Bruken av anleggsregisteret Klassifisering i anleggstyper Verdsetting av anleggstyper i anleggspoeng Kommunene i Idrettsfylket Aktiviteten Idrettsanleggene Eierskap idrettsanleggene Fotball Aktivitet Fotballanlegg Eierskap fotballanleggene Ski Aktivitet Skianlegg Hallidrett Håndball aktivitet Turn og gym aktivitet Kampsport aktivitet Annen ballsport aktivitet Anlegg - Hallidrett Eierskap hallidrettsanleggene Svømming Aktivitet Svømmeanlegg Skøyter Aktivitet Norsk idrettsindeks Resultater for 5

6 8.2 Skøyteanlegg Golf Aktivitet Golfanlegg Friidrett Aktivitet Friidrettsanlegg Orientering og friluftssport Aktivitet Kart og friluftsanlegg Tennis Aktivitet Tennisanlegg Sykkel Aktivitet Hestesport Aktivitet Hestesportanlegg Luftsport Vannsport Motorsport Diverse idrett Sysselsatte innen idrett Kommunale utgifter til idrett Tilfredshet Friluftsliv Registrerte, aktive jegere Norges Jeger- og Fiskeforbund (NJFF) Den Norske Turistforening (DNT) Speiderforbundene Oppsummering Tabeller Norsk idrettsindeks Resultater for

7 Norsk idrettsindeks Resultater for 7

8 1. Innledning og metode Norsk idrettsindeks er en oversikt over idrettsaktivitet og idrettsanlegg i Norge presentert på lokalt nivå. I tillegg viser indeksen forholdet mellom aktiviteten og anleggene. I denne rapporten presenterer vi en rekke tall for idretten i, samlet for hele fylket og samlet for alle idretter, men også fordelt på særidretter samt de ulike kommunene 1. blir i denne rapporten sammenlignet med landsgjennomsnittet og fire utvalgte fylker som det er naturlig å sammenligne seg med ut fra blant annet innbyggertall, sentralitet og naturgitte forutsetninger for å drive idrett. Utvalgte fylker er i denne rapporten blitt valgt ut i samråd med oppdragsgiver fylkeskommune og omfatter: Finnmark, Sør-Trøndelag, Nordland og Hordaland. En sentral problemstilling i den norske idrettspolitikken er utvikling og prioritering av idrettsanlegg. En rekke faktorer skal hensynstas når idrettsanlegg skal bygges: Folkehelsa, breddeidrettens behov, toppidrettens behov, aktivitet for barn med mer. I tillegg vil prioriteringene være av geografisk karakter knyttet til hvor anlegg skal bygges samtidig som prioriteringer må gjøres mellom de ulike særidrettene og deres behov. Denne rapporten behandler særlig de to sistnevnte problemstillingene. I og med at flesteparten av idrettsanleggene i Norge er åpne både for den organiserte idretten, men også for befolkningen mer generelt, er det relevant å studere anleggskapasiteten både i lys av det totale befolkningstallet og i lys av den organiserte aktiviteten. I denne rapporten har vi derfor valgt å analysere anleggsdekning sett i forhold til innbyggertall samt den organiserte aktiviteten slik den framkommer av Norges Idrettsforbunds aktivitetsregistrering. En viktig målsetting med Norsk idrettsindeks er å vise forholdet mellom anlegg og aktivitet. Derfor har vi kategorisert og gruppert idrettene på en slik måte at de korresponderer til anlegg tilrettelagt for idrettenes aktivitet. Samlekategorien «Hallidrett» inkluderer for eksempel en rekke idretter hvis aktivitet primært foregår i ulike flerbrukshaller. En slik gruppering «går ikke alltid opp». I noen tilfeller brukes anlegg på tvers av en rekke aktivitetstyper, i andre sammenhenger er tilrettelegging ikke primært knyttet til anlegg (slik eksemplet er med sykkelsporten). En oversikt over gruppering av anlegg og tilhørende idretter følger i tabellen etter dette innledningskapittelet. Når vi i denne rapporten beskriver anleggssituasjonen i fylker og kommuner er det viktig å påpeke de svakheter en slik beregning har. Statistikk og matematiske beregninger følger «de store talls lov», dermed vil tallene bli mer usikre jo færre observasjoner vi har. I denne sammenhengen kan få observasjoner skyldes små kommuner, små idretter, få anlegg eller en kombinasjon av dette. For de minste idrettene har vi derfor bevisst valgt å ikke presentere statistikk som viser forholdet mellom anlegg og aktivitet. Men også for de større idrettene der vi presenterer denne sammenhengen, kan det skjule seg observasjoner som er så små at det er problematisk å se anleggssituasjonen i lys av befolkningstall eller aktivitet. Denne rapporten må derfor leses med et kritisk blikk med hensyn til dette. Vi skal i det følgende se litt nærmere på hvilke datakilder vi bruker og hvordan vi håndterer disse. 1.1 Aktivitet Aktivitetstallene i Norsk idrettsindeks er hentet fra idrettsregistreringen som alle klubber tilknyttet Norges idrettsforbund gjennomfører årlig. Antallet aktive er registrert i kommunen der idrettslaget har aktivitet, og ikke på utøverens bosted. Re- 1 Regionene er definert som følger: Sør-Nordland: Harstad, Kvæfjord, Skånland, Ibestad, Gratangen, Lavangen og Salangen. Nordlandøregionen: Nordlandø, Balsfjord og Karlsøy. Midt-Nordland: Bardu, Målselv, Sørreisa, Dyrøy, Tranøy, Torsken, Berg og Lenvik. Nord-Nordland: Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen. 8 Norsk idrettsindeks Resultater for

9 gistreringen danner grunnlaget for den lokale fordelingen av aktivitetsmidler, dermed ligger det klare incentiver for klubbene til å foreta denne registreringen. Disse incentivene kan samtidig representere en utfordring ved at klubber kan profittere på en overrapportering av aktiviteten. Hvorvidt dette er tilfellet, vet vi lite om. Idrettsforbundet har lenge jobbet for at like prinsipper skal ligge til grunn for denne rapporteringen. Idrettsregistreringen er svært detaljert. Hver særidrettsgruppe innenfor hvert idrettslag i landet rapporterer antall aktive idrettslagsmedlemmer kjønnsfordelt i aldergruppene 0-5, 6-12, og 26 år og eldre. I vår oversikt presenterer vi primært samlede aktivitetstall (alle aldre) samt aktivitetstall for barn (6-12 år) og for ungdom (13-19 år). Idrettsregistreringen åpner for at man kan rapportere aktivitet på en rekke ulike idretter. I praksis ser vi likevel at det rapporteres på idretter som er representert som eget særforbund i NIF. Eksempelvis kan skiskyting skilles ut som egen aktivitet (siden disse er representert ved eget særforbund), men ikke alpint (siden aktiviteten er organisert under Norges Skiforbund). Idrettene vi presenterer aktivitet for i Norsk idrettsindeks samsvarer derfor i stor grad med særforbundene underlagt NIF. I følge idrettsregistreringen til Norges idrettsforbund finner vi drøyt 1,5 millioner aktive idrettsutøvere i Norge i Tallene i idrettsregistreringen er ikke registrert på individnivå, derfor vet vi ikke hvor mange personer som er aktive i flere idretter og dermed ikke hvor mange enkeltindivider som skjuler seg bak disse tallene. I alderen 6-12 år er for eksempel antall aktive registrert i idrettsregistreringen høyere enn antallet innbyggere i denne alderskategorien, noe som skyldes at det i tidlig skolealder er svært vanlig å prøve ut flere idretter samtidig. Vi har heller ikke oversikt over hvor mye aktivitet den enkelte legger ned i form av treningstimer. 1.2 Anlegg Anleggsregisteret ble opprettet i 1992, og opplysninger om anlegg for idrett og friluftsliv har fortløpende blitt registrert siden da. Registeret forvaltes av Kulturdepartementet og inneholder informasjon om idretts- og friluftslivsanlegg i Norge samt hvilke tilskudd av spillemidler som er gitt til de forskjellige anleggene. Anleggsregisteret er tilgjengelig online på Her kan man søke og finne alle anlegg i landet slik de er registrert. Norsk idrettsindeks tar utgangspunkt i dette registeret. Det skal derfor være enkelt å søke opp hvilke anlegg som omtales i Norsk idrettsindeks. Selv om anleggsregistret inneholder en rekke anlegg med mye detaljert informasjon, vet vi at det kan være mangelfullt enkelte steder. Det er kommunenes ansvar å holde registrert oppdatert. Vi ber derfor om at feil meldes til den kommunen anlegget er lokalisert, slik at disse blir rettet opp Bruken av anleggsregisteret I motsetning til idrettsregistreringen er bruken av anleggsregisteret mer «krevende». Registeret, slik det foreligger i dag, er ikke umiddelbart tilrettelagt for systematisering. Vi vil derfor si litt om den systematiseringen og den rensingen vi har foretatt. Det første vi har gjort er å fjerne anlegg som ikke er i drift. Disse er inkludert i anleggsregisteret, men vi ser ingen grunn til å inkludere disse i vår oversikt. I tillegg har vi fjernet anleggstyper vi anser ikke å ha direkte aktivitetsverdi. Sistnevnte kan være tidtaker, hus, klubbhus, sekretariat med mer. Dette er et viktig supplement til aktiviteten, men vil ikke ha verdi i seg selv. Til sist har vi fjernet enkelte anlegg manuelt der det dreier seg om åpenbare feilregistreringer. Oppsummert er anleggsregisteret håndtert slik (tall for hele landet 2016, antall anlegg): Rådata anleggsregister, hentet fra idrettsanlegg.no anlegg som ikke har status «eksisterende» anlegg klassifisert som «udefinert» anlegg uten direkte aktivitetsverdi manuell gjennomgang, fjerning av åpenbare feilregistreringer 68 Anleggsregister brukt i Norsk Idrettsindeks Norsk idrettsindeks Resultater for 9

10 1.2.2 Klassifisering i anleggstyper Anleggene i anleggsregisteret er kategorisert i ulike anleggstyper, f.eks. flerbrukshall stor, flerbrukshall normal, kunstgressbane eller orienteringskart. For mange av disse anleggstypene er inndelingen tilstrekkelig. Anleggstypene forteller oss hvor store anleggene er, hvilket gir grunnlag for å gi ulik verdi til anleggstypene. For andre anleggstyper er ikke begrepene som benyttes like presise, og det kan være behov for en mer finmasket inndeling. For flere av anleggstypene finnes det måldata (f.eks. lengde, bredde, høyde, antall). Disse har vi anvendt i flere tilfeller for å splitte opp anleggstypene i mer presise inndelinger. Dette gjelder f.eks. «svømmebasseng» som er splittet i tre kategorier: «basseng under 25 m», «25 meters basseng» og «50 meters basseng». Tabellen under viser hvile anleggstyper vi har splittet opp. Anleggstype fra anleggsregisteret Splittet i nye anleggstyper: Måldata benyttet: «Svømmebasseng» (inne) «Svømmebasseng u 25 meter» Lengde «Svømmebasseng 25 meter» «Svømmebasseng 50 meter» «Fotball gressbane» «Fotball.bane 11er» Lengde >= 90 m «Fotball grusbane» «Fotball kunstgressbane» «Fotball. bane 7er» «Hoppbakke» «Hoppbakke u 75 m» (K-punkt) «Hoppbakke 75+ m» K-punkt «Tennisbane» «Tennisbaner 1-4» «Tennisbaner 5+» «Tennishall» «Tennishall 1-2» «Tennishall 3+» Antall baner Antall baner Vi har kun splittet opp anleggstyper der datakvaliteten er god for den aktuelle målinformasjonen, dvs. at den i stor grad er oppgitt. De anlegg som mangler denne informasjonen har fått laveste klassifisering, slik at f.eks. tennisanlegg der antall baner ikke er oppgitt har blitt klassifisert som «Tennisbane 1-4». Tilsvarende som det har vært behov for splitte opp enkelte anleggstyper, har det også vært nødvendig å slå sammen anleggstyper i en grovere inndeling. Anleggsregisteret har 161 ulike anleggstyper. Flere av disse er mindre anlegg som betjener samme type aktivitet eller anlegg som det er svært få av. Eksempelvis er anleggstypene «Nærmiljøkart», «Orienteringskart», «Skiorienteringskart», «Turkart» og «Andre kart» slått sammen til anleggstypen «Kart». Anleggsregisterets 161 anleggstyper er etter vår bearbeiding redusert til 109 anleggstyper i vår indeks. 95 av disse har fått anleggspoeng Verdsetting av anleggstyper i anleggspoeng For å vurdere anleggssituasjonen i den enkelte kommune eller innenfor den enkelte idrett, trenger vi å differensiere mellom de ulike anleggenes kapasitet og kvalitet. En stor kunstgressbane (11er) har for eksempel en større kapasitet og dermed en høyere idrettslig kvalitet enn en mindre kunstgressbane (7er). Tilsvarende kan en liten kunstgressbane (7er) vurderes til å ha høyere idrettslig kvalitet enn en stor gressbane (11er), ikke minst på grunn av potensielt større brukstid. For å oppnå den ønskede differensiering har vi valgt å vekte de ulike anleggstypene med et gitt antall anleggspoeng. Vi skal redegjøre kort for de ulike hensynene som ligger til grunn for vektingen i Norsk idrettsindeks. Utgangspunktet for vår vekting er den vektingen som presenteres i notatet Kriterier for fordeling av spillemidler til idrettsanlegg, en rapport utgitt av Kulturdepartementet i Her har man imidlertid begrenset seg til å vekte 16 ulike anleggstyper. I Norsk idrettsindeks har vi vektet alle de ulike anleggstypene med anleggspoeng. Videre har vi studert spillemiddeltildelingen for de ulike anleggstypene, nettokostnaden for de ulike anleggstypene samt nivåene for spillemiddeltildeling slik disse er definert i Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet som gis ut av Kulturdepartementet hvert år. Med disse hensynene til grunn har prosjektgruppa på Telemarksforsking i samarbeid med en ekstern referansegruppe kommet fram til poenggi- 10 Norsk idrettsindeks Resultater for

11 vingen. Nedenfor følger en oversikt over hvilke kategorier (grupperinger) av idretter vi benytter, samt hvilke anlegg og aktiviteter vi har inkludert under disse. Tallene i parentes bak anleggene viser til antall anleggspoeng vi har vektet anleggene med. Fotball Ski Skøyter Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Fotball gress 11er (30) Fotball Hoppbakke 75+ (80) Ski Hurtigløpsbane, kunstis (100) Skøyter Fotball gress 7er (15) Hoppbakke u75 (30) Skiskyting Hurtigløpsbane, naturis (10) Ishockey Fotball grus 11er (15) Langrennsanlegg (10) Snowboard Ishall (140) Bandy Fotball grus 7er (5) Skileikanlegg (2) Aking og bob Isflate, kunstis (30) Fotball kunstgress 11er (120) Skiløype (3) Ishockey, kunstis (50) Fotball kunstgress 7er (60) Skiskytteranlegg (20) Ishockey, naturis (10) Fotball Storhall 100x60 (180) Alpinanlegg (25) Bandybane, kunstis (100) Fotball Treningshall 70x50 (100) Skitrekk (10) Bandybane,kunstis (100) Fotball Minihall 40x20 (40) Freestyle (15) Ballbinge (15) Snowboard (5) Akeanlegg (2) Golf Tennis Hallidrett Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Golfbane 18 hull (120) Golf Bordtennishall (30) Bordtennis Flerbrukshall, storhall (160) Håndball Golfbane 9 hull (70) Bordtennisanlegg (5) Squash Flerbrukshall, normalhall (100) Håndball Golfbane 6 hull (30) Squashanlegg (20) Tennis Flerbrukshall, liten (40) Badminton Korthullsbane (20) Tennishall 1-2 baner (40) Sandvolleyballbane (2) Basket Driving-Range (10) Tennishall 3+ baner (80) Kampsportanlegg (20) Innebandy Pitch-put (5) Tennisbane 1-4 baner (5) Gymnastikksal (10) Volleyball Minigolf (0) Tennisbane 5+ baner (10) Turnhall (60) Annen ballsport Plasthall (10) Boksing Kickboksing Bryting Fekting Kampsport Judo Kampsport Gymnastikk og turn Gymnastikk og turn Styrkeløft Vektløfting Vekt- og styrkeløft Svømming Friidrett Diverse idrett Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Svømmebasseng 50m (300) Svømming Friidrettsstadion (120) Friidrett Bowlinghall (30) Bowling Svømmebasseng 25m (140) Dykking Friidrettshall (120) Dua-/Triathlon Baseballanlegg (30) Base-/softball Svømmebasseng u25 (60) Friidrett Kunststoffbane (60) Curlinghall (30) Curling Svømmeanlegg(ute) (10) Idrettspark (10) Cricketbane (15) Cricket Stupeanlegg(inne) (30) Delanlegg friidrett (10) Rulleskøytebane (15) Amerikanske Stupeanlegg(ute) (5) Friidrett grusbane (10) Skateboardanlegg (5) Biljard Badeland/Park (170) Frisbeeanlegg (5) Fleridretter Skoleanlegg (2) Paintball Ulike småanlegg (2) Dans Ballbane (2) Rugby Norsk idrettsindeks Resultater for 11

12 Hinderløype (2) BMX-anlegg (2) Trimrom/helsestudio (5) Sykkel Orientering/friluftsliv Hest Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Sykkel Klatreanlegg (innendørs) (10) Klatreklubb Ridehall (60) Ridning Utendørs klatreanlegg (10) Casting Ridebane (20) Castinganlegg (10) Orientering Stall (0) Kart (1) Hundekjøring Travbane (0) Flytebrygge (0) Tursti (0) Badeplass (0) Friluftsområde (0) Turhytte (0) Luft Båtsport Motorsport Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Seilfly (60) Luftsport Seilanlegg (20) Seiling Motorsportanllegg (25) Motorsport Luftsport (30) Kajakkanlegg (20) Padling Roanlegg (60) Vannsportsanlegg (10) Båthus/Brygge (10) Roing Vannski/- brett 12 Norsk idrettsindeks Resultater for

13 2. Kommunene i Denne rapporten tar for seg idrettsaktivitet og anleggsdekning i kommunene i. Her presenterer vi noen utvalgte nøkkelfakta om kommunene. Tabell 1: Utvalgte nøkkelfakta om kommunene i. Kilde: SSB/Kostra. NØKKELTALL Innbyggere Landareal (km²) Netto driftsresultat i kr per innbygger Netto driftsutgifter idrett (i 1000 kr) Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (i 1000 kr) Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter Samlet lengde av turveier, turstier og skiløyper (km) ø ,8 159 Harstad ,6 74 Lenvik ,1 194 Målselv ,1 0 Balsfjord ,4 30 Nordreisa ,4 815 Bardu Sørreisa ,3 1 Skånland ,2 0 Kvæfjord ,7 85 Skjervøy ,2 50 Lyngen ,5 50 Karlsøy ,3 45 Salangen ,6 100 Kåfjord ,1 183 Storfjord ,2 0 Tranøy ,6 260 Ibestad ,4 70 Kvænangen ,8 200 Dyrøy ,2 1 Gratangen ,3 0 Lavangen ,2 20 Berg ,5 0 Torsken ,4 0 Norsk idrettsindeks Resultater for 13

14 3. Idrettsfylket I dette kapittelet presenterer vi de overordnede trekkene for idretten i. 3.1 Aktiviteten I følge idrettsregistreringen til Norges idrettsforbund var det aktive idrettsutøvere i 2016 i. Tallene i idrettsregistreringen er ikke registrert på individnivå, derfor vet vi ikke hvor mange personer som er aktive i flere idretter og dermed ikke hvor mange unike personer som er aktive i fylket. Dersom vi deler antallet aktive på antall innbyggere, finner vi det vi har valgt å kalle aktivitetsandelen. Vi finner at aktivitetsandelen i er 26 %. Dette er 10 % under landsgjennomsnittet. Av de utvalgte sammenligningsfylkene er det kun Nordland som har en lavere aktivitetsandel. Blant barn (6-12 år) finner vi aktive. Deler vi dette på antall innbyggere i samme aldersgruppe får vi 107 %. Noen barn er trolig registrert flere ganger. Slik dobbeltregistrering vitner trolig om en høy aktivitetsgrad blant dem det gjelder, og at de dermed er aktive i flere idretter. Aktivitetsnivået blant barn i ligger 6 % under landsgjennomsnittet. Blant ungdom (13-19 år) finner vi aktive i. Dette tilsvarer 60 % av innbyggertallet i samme aldersgruppe, en aktivitetsandel som er 8 % under nivået for hele landet. Det er store variasjoner i aktivitetsnivå mellom kommunene i fylket. Skånland (50 %), Lyngen (43 %) og Bardu (42 %) har høyest aktivitetsandel, mens Torsken (9 %), Karlsøy (7 %) og Gratangen (5%) har lavest aktivitetsandel når vi ser på alle aldre. Sør-Trøndelag Nordland Hordaland Finnmark 26% 37% 23% 53% 28% 30% 36% 60% 63% 65% 80% 70% 107% 96% 107% 113% 141% 0% 50% 100% 150% 141% Alle aldre år 6-12 år Figur 1: Aktivitetsandelen idrettsutøvere i, hele landet og utvalgte fylker i I barneidretten finner vi også store forskjeller. Her har Skjervøy, Skånland og Berg høyest aktivitetsandel. Skjervøy har registrert størst aktivitetsandel med 196 %, noe som tilsvarer 1,96 idrettsaktiviteter per barn. Dette er 73 % over landsgjennomsnittet og må sies å være høyt. Skånland er kommunen med nest høyest aktivitet i barneidretten med en aktivitetsandel på 187 % (1,87 idrettsaktiviteter per barn), 66 % over landsgjennomsnittet. Av de større kommunene (ø, Harstad og Målselv) ligger Målselv godt an med 130 % i aktivitetsandel, noe som er 15 % over snittet for landet. Aktivitetsandelen blant ungdom er høyest i Berg med 135 %. Av de større kommunene har Målselv den høyeste aktivitetsandelen (68 %), mens Harstad har en aktivitetsandel på 58 %. Kommunen med den laveste aktivitetsandelen er Gratangen med 7,3 %. Landsgjennomsnittet er på 65 %. 14 Norsk idrettsindeks Resultater for

15 Gratangen 4,8 % Gratangen 51,9 % Gratangen 7,3 % Karlsøy 7,2 % Tranøy 56,5 % Torsken 13,3 % Torsken 9,2 % Torsken 66,2 % Karlsøy 15,9 % Tranøy Kvæfjord Salangen Storfjord Kåfjord Sørreisa Dyrøy Ibestad Harstad Kvænangen ø Balsfjord Målselv Lavangen Lenvik Berg Nordreisa Skjervøy Bardu Lyngen Skånland 11,5 % 16,2 % 20,3 % 20,4 % 20,6 % 21,8 % 21,8 % 22,5 % 23,0 % 23,6 % 26,0 % 26,0 % 28,3 % 29,2 % 30,8 % 33,9 % 34,2 % 39,0 % 41,6 % 43,1 % 50,2 % 0,0 0,2 0,4 0,6 Kvæfjord Karlsøy Ibestad Salangen ø Harstad Sørreisa Nordreisa Balsfjord Storfjord Kvænangen Målselv Lavangen Kåfjord Lenvik Dyrøy Lyngen Bardu Berg Skånland Skjervøy 67,8 % 71,6 % 79,5 % 86,4 % 93,3 % 95,5 % 97,5 % 99,3 % 100,0 % 100,7 % 113,4 % 129,9 % 132,7 % 142,4 % 145,7 % 149,4 % 172,6 % 176,1 % 185,7 % 187,2 % 196,2 % 0,0 1,0 2,0 3,0 Tranøy Kvæfjord Lavangen Storfjord Salangen Kåfjord Ibestad Sørreisa ø Balsfjord Kvænangen Harstad Lenvik Dyrøy Målselv Skjervøy Skånland Nordreisa Bardu Lyngen Berg 26,1 % 29,6 % 35,7 % 38,9 % 42,5 % 48,1 % 51,1 % 54,3 % 55,3 % 55,4 % 57,0 % 58,2 % 62,5 % 66,3 % 67,6 % 89,3 % 96,9 % 101,4 % 108,3 % 109,7 % 135,0 % 0,0 0,5 1,0 1,5 Figur 2: Aktivitetsandelen for idrettsutøvere alle aldre i kommunene i i Figur 3: Aktivitetsandelen idrettsutøvere 6-12 år i kommunene i i Figur 4: Aktivitetsandelen idrettsutøvere år i kommunene i i Ser vi på utvikling over tid, finner vi at aktivitetsandelen totalt sett har sunket med 10 % i perioden fra 2006 til 2016 i. Aktivitetsandelen har sunket fra 29 % til 26 %. Landet for øvrig er på samme nivå i 2016 som i 2006 (30 %). Når det gjelder barn, har aktivitetsandelen hatt en nedgang i. har hatt en nedgang på 4,5 % i perioden, mens landet for øvrig har hatt en økning på 10,8 %. Det er også verdt å merke seg at landsgjennomsnittet for barneidretten nå er høyere enn snittet i. Dette var ikke tilfellet i I ungdomsgruppa (13-19 år) er den generelle trenden nedgang i aktiviteten. Nedgangen har vært noe sterkere på landsbasis, enn i. Vi finner en nedgang på 7,7% i mot en nedgang på 9,7 % på landsbasis i perioden 2006 til Norsk idrettsindeks Resultater for 15

16 40% 30% 0,30 0,30 0,29 0,26 20% 10% 0% Figur 5: Utviklingen i aktivitetsandelen innen alle idretter fra i og i hele landet. 140% 120% 100% 80% 1,12 1,02 1,13 1,07 60% 40% 20% Figur 6: Utviklingen i aktivitetsandelen blant barn 6-12 år innen alle idretter fra i og i hele landet. 100% 90% 80% 70% 0,72 0,65 60% 50% 0,65 0,60 40% 30% 20% Figur 7: Utviklingen i aktivitetsandelen blant ungdommer år innen alle idretter fra i og i hele landet. Når vi studerer sammensetningen av ulike idretter i basert på idrettsregistreringen, finner vi at aktiviteten i noen idretter er lavere enn landsgjennomsnittet, mens andre idretter har et høyere aktivitetsnivå enn landsgjennomsnittet. I figur 8 og figur 9 viser vi aktivitetsprofilen for de ulike idrettene for henholdsvis total aktivitet og aktivitet blant barn (6-12 år). Av de store idrettene innen alle aldre, er aktivitetsandelen innen fotball, ski og sykkel alle større enn landsgjennomsnittet. 16 Norsk idrettsindeks Resultater for

17 I tillegg er også idretter som hestesporten, orientering og friluftsliv og svømming alle større enn på landsbasis. På motsatt side finner vi idretter som håndball, golf, båtsport og tennis. Blant barn er idretter som ski, hest og kampssport større enn landsgjennomsnittet, mens friidrett, håndball og golf er alle mindre enn landsgjennomsnittet. Friidrett Fotball Håndball Kampsport Gym og turn Hest Orientering og friluft Golf Vektløft Motorsport Ski Skyting Annen ballsport Svømming Diverse Luftsport Båtsport Tennis Sykkel Skøyter -76% -72% -66% -48% -50% -38% -22% -15% -25% -20% -10% 7% 11% 0% 31% 23% 28% 21% 7% Figur 8: Aktivitetsprofil for. Aktivitetsandelen innen ulike idretter, alle aldre i forhold til landsgjennomsnitt. Landsgjennomsnittet = 0. Vektløfting Friidrett Motorsport Skyting Kampsport Fotball Diverse idrett Håndball Gym og turn Hest Orientering friluftsliv Ski Tennis Golf Svømming Annen ballsport Sykkel Båtsport Luft Skøyter -84% -80% -94% -47% -50% -46% -100% -20% -23% -4% 9% 5% % 0% 0% 21% 31% 56% 89% Figur 9: Aktivitetsprofil for. Aktivitetsandelen innen ulike idretter, barn (6-12 år) i forhold til landsgjennomsnitt. Landsgjennomsnittet = 0. Norsk idrettsindeks Resultater for 17

18 3.2 Idrettsanleggene For å vurdere anleggssituasjonen i kommunene bruker vi anleggspoeng per 1000 innbyggere og anleggspoeng per aktive som en indikator. Vi vil likevel påpeke at det er andre faktorer som også vil spille inn her, ikke minst den geografiske strukturen. En sentralisert kommune vil ha stordriftsfordeler knyttet til at hvert anlegg kan romme mer aktivitet. Tilsvarende vil desentraliserte kommuner eller kommuner med store avstander være avhengig av flere anlegg dersom innbyggerne skal ha tilfredsstillende anlegg lokalt der de bor. Slike forhold spiller definitivt inn når det gjelder. I figur 10 ser vi at målt i antall anleggspoeng per 1000 innbyggere ligger 33 % over landsgjennomsnittet. Av utvalgte fylker skårer både Sør-Trøndelag og Hordaland lavere. Ser vi på de ulike kommunene finner vi noe variasjon kommunene i mellom hva gjelder anleggssituasjonen. Dersom vi studerer anlegg i forhold til innbyggertall, ser vi at kommunene som skårer høyest (Dyrøy og Lavangen) er to av de kommunene i fylket som har lavest folketall. Den høye skåren kan trolig til en viss grad forklares ut fra nettopp folketallet, fordi det kreves et visst anleggsnivå for at folk skal ha et reelt anleggstilbud. Dermed blir anleggsdekningen per innbygger større i disse kommunene. ø, den klart mest folkerike kommunen, har den laveste anleggsskåren (25 % under landsgjennomsnittet). Av de mest folkerike kommunene, som i tråd med teorien over gjennomgående ligger i den lavere delen av skalaen, ser anleggssituasjonen ut vil å være best i Målselv, som har en anleggsskåre på 175 % over landsgjennomsnittet. ø er den eneste kommunene med en anleggsskåre per innbygger som ligger under landsgjennomsnittet. Anleggssituasjonen sett i forhold til innbyggertallet tar ikke hensyn til aktiviteten innen idretten. Relaterer vi anleggssituasjonen opp mot aktivitet får vi et bilde av hvordan anleggskapasiteten blir utnyttet. Hordaland Sør-Trøndelag Nordland Finnmark 0,11 0,11 0,12 0,16 0,17 0,21 0,00 0,05 0,10 0,15 0,20 0,25 Figur 10: Anleggspoeng per 1000 innbygger for, hele landet og utvalgte fylker ø Harstad Nordreisa Lenvik Sørreisa Tranøy Kvænangen Kvæfjord Balsfjord Karlsøy Skjervøy Kåfjord Bardu Torsken Ibestad Gratangen Skånland Storfjord Salangen 0,09 0,12 0,18 0,20 0,21 0,21 0,22 0,22 0,24 0,25 0,25 0,26 0,27 0,27 0,27 0,27 0,27 0,27 0,29 Ser vi på anleggspoeng per aktive, finner vi at anleggssituasjonen i ligger enda bedre an sammenlignet med landet som helhet. Anleggspoeng per aktive er 40 % over landsgjennomsnittet. Av sammenligningsfylkene har kun Nordland en høyere skåre enn. Når vi studerer anleggspoeng per aktive for kommunene i fylket, finner vi at Gratangen kommer klart best ut etterfulgt av Karlsøy og Torsken. Målt i innbyggertall er dette relativt små kommuner. Lyngen Målselv Berg Lavangen Dyrøy 0,32 0,33 0,36 0,36 0,39 0,00 0,10 0,20 0,30 0,40 0,50 Figur 11: Anleggspoeng per 1000 innbyggere for kommunene i Norsk idrettsindeks Resultater for

19 Den klart mest folkerike kommunen, ø, er også her den kommunen som kommer dårligst ut. ø har færrest anleggspoeng per aktive med 33. Dette er 21 % under landsgjennomsnittet. Harstad, den nest største kommunen i fylket målt i innbyggertall, kommer nest dårligst ut av kommunene i fylket, men dette er allikevel bedre enn landsgjennomsnittet. ø Harstad Nordreisa Skånland Skjervøy Bardu Lenvik Lyngen Balsfjord Kvænangen 0,33 0,50 0,52 0,54 0,64 0,64 0,65 0,74 0,90 0,92 Sør-Trøndelag 0,31 Sørreisa 0,95 Berg 1,05 Hordaland 0,40 Målselv Ibestad 1,18 1,21 Lavangen 1,23 0,42 Kåfjord 1,26 Storfjord 1,34 Finnmark 0,59 Kvæfjord 1,35 Salangen 1,44 0,59 Dyrøy Tranøy 1,79 1,81 Torsken 2,93 Nordland 0,73 Karlsøy 3,42 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 Gratangen 5,62 0,00 1,00 2,00 3,00 4,00 5,00 6,00 Figur 12: Anleggspoeng per aktive for, hele landet og utvalgte fylker Figur 13: Anleggspoeng per aktive for kommunene i Norsk idrettsindeks Resultater for 19

20 I figur 14 og figur 15 presenterer vi anleggsprofiler for. Den første figuren viser anleggspoeng per 1000 innbyggere i ulike idretter som prosent i forhold til landsgjennomsnittet, mens den andre figuren viser tilsvarende men som anleggspoeng per aktiv. Båtsport Motorsport Friidrett Fotball Hallidrett -54% -15% 1% 25% 33% Figurene viser hvordan anleggssituasjonen er for de ulike idrettene i fylket i forhold til landsgjennomsnittet. Svømming Diverse idrett Ski -27% 17% 92% Hestesport -4% Tennis -53% Golf 3% O & F 45% Skøyter -29% -100% -50% 0% 50% 100% Figur 14: Anleggsprofil for. Anleggspoeng per 1000 innbyggere i ulike idretter som prosent i forhold til landsgjennomsnittet Tennis 52,52% Motorsport 63,27% Svømming 63,06% Skøyter -27,98% Hallidrett 54,66% Ski -5,18% Fotball 28,70% Hestesport -32,22% Golf 310,40% O&F 15,79% Friidrett -2,22% -100% -50% 0% 50% 100% 150% 200% 250% 300% 350% Figur 15: Anleggsprofil for. Anleggspoeng per aktiv i ulike idretter som prosent i forhold til landsgjennomsnittet Norsk idrettsindeks Resultater for

21 3.3 Eierskap idrettsanleggene Hvem eier så idrettsanleggene? Anleggsregisteret inneholder informasjon om hvem som eier anleggene i form av et tekstfelt med navnet på eier. Det er imidlertid ingen oversikt over type av eierskap (kommunalt, idrettslig, privat etc.). I arbeidet med Norsk Idrettsindeks har vi derfor analysert tekstfeltet og klassifisert eierskapet i 9 ulike klassifiseringer: Statlig: Direkte statlig eierskap, Forsvaret, høgskoler og universitet Fylkeskommune: Fylkeskommunalt eierskap, videregående skoler m.m. Kommune: Direkte kommunalt eierskap samt KF (kommunale foretak), IKS (interkommunale selskap) Idretten: Direkte idrettslig eierskap gjennom klubber, idrettslag, kretser og forbund Skytterlag: Skytterlag/-organisasjoner (ikke organisert i Norges Idrettsforbund) Naturorganisasjon: Jeger og fiskeforeninger, turlag, naturvernorganisasjoner, båtforeninger, Røde Kors o.l. Velforening: Borettslag, grendelag, løypelag, foreninger o.l. Selskap: Alle selskapsformer (AS, ANS etc) bortsett fra KF og IKS som er definert som kommunalt Andre: Alle som ikke får treff på noen av kategoriene. For en stor del er dette selskap/næringsliv der organisasjonsform ikke er oppgitt men også organisasjoner og privatpersoner, samt anlegg med ukjent/ikke oppgitt eier Tabellen under viser hvordan eierskapet til idrettsanleggene fordeler seg. Anleggene er vektet med anleggspoeng. Vi ser at har et kommunalt eierskap på 50 %. Dette er 2 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet på 52 %. Når det gjelder idrettslig eierskap, ligger på 31 %, noe som er 4 prosentpoeng over landsgjennomsnittet. Det fylkeskommunale eierskapet i fylket ligger på 1 %. Dette er likt med landsgjennomsnittet. Radetiketter Staten Fylkeskom Kommune Idretten Skytterlag Naturorg Velfor Selskap Andre Finnmark 1 % 1 % 62 % 25 % 3 % 1 % 1 % 4 % 3 % 1 % 1 % 52 % 27 % 3 % 1 % 2 % 6 % 7 % Hordaland 2 % 1 % 62 % 18 % 2 % 1 % 2 % 4 % 8 % Nordland 1 % 1 % 57 % 25 % 4 % 2 % 1 % 6 % 4 % Sør-Trøndelag 0 % 2 % 33 % 38 % 4 % 1 % 2 % 9 % 10 % 0 % 1 % 50 % 31 % 3 % 1 % 2 % 9 % 4 % Dersom vi grupperer kategoriene til offentlig (stat, fylke og kommune), idretten (idrett inklusiv skytterlagene) og andre fordeler eierskapet seg som vist i figuren under. Sammenligner vi med hele landet ser vi at har et lavere offentlig eierskap enn de fleste sammenligningsfylkene. Unntaket er Sør- Trøndelag. Hordaland 15% 21% 64% Finnmark 8% 27% 64% Nordland 13% 29% 59% 16% 30% 54% 15% 34% 51% Sør-Trøndelag 22% 36% 42% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% Andre Idretten Offentlig Figur 16: Totale anleggspoeng fordelt på offentlig, idrettslig og privat/annet eierskap i, hele landet og utvalgte fylker i 2016.

22 4. Fotball Fotball er den største idretten i Norge målt i antall utøvere. Idrettsregistreringen viser at det i 2016 var mer enn aktive spillere i landet. 4.1 Aktivitet Idrettsregistreringen for 2016 viste at det i var aktive fotballspillere. Dette utgjør en aktivitetsandel på 7 % av det totale innbyggertallet i, noe det også er på landsbasis. Aktivitetsandelen i er dermed allikevel 3 % høyere enn for landet som helhet. I barnefotballen, det vil si aldersgruppen 6-12 år, ble det registrert aktive barn. Dette er 37 % av alle barn i denne aldersgruppen, og er dermed 2,8 % lavere enn landsgjennomsnittet. Deltagelsen synker i aldersgruppen Her finner vi drøye aktive i fylket. Dette utgjør en aktivitetsandel på 22 % av ungdommen på samme alder. Her ligger 2,6 % under landsgjennomsnittet. Aktivitetsandelen for hver enkelt kommune i varierer fra svært lav aktivitet (2,7 %) i Sørreisa til 19,5 % i Skånland. Kommunen med nest størst aktivitetsandel er Berg med 13 %. I aldersgruppen 6-12 år har Berg den høyeste aktivitetsandelen med 70 %, noe som er 84 % høyere enn landsgjennomsnittet. Lavest aktivitetsandel finner vi i Sørreisa og Karlsøy. Nordland Finnmark Sør-Trøndelag Hordaland 0,06 0,07 0,07 0,08 0,08 0,08 0,20 0,23 0,22 0,23 0,26 0,29 0,36 0,38 0,37 0,39 0,44 0,42 0,0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 Totalt år 6-12 år Figur 17: Aktivitetsandelen for fotballspillere i, hele landet og utvalgte fylker i hadde 82 fotballklubber med registrerte aktive i De største av disse er, rangert etter antall aktive: Kvaløya Sportsklubb (984), ø IL (981), TUIL dalen (490), Fløya, IF (452), Bardufoss og Omegn IF (416), Medkila IL (412), Finnsnes IL (397), Hamna Idrettslag (358), Landsås, FK (350), FK Senja (347), Ulfstind, IL (346), Blåmann, IL-Fotball (341) og Reinen Idrettslag (339). I aldersgruppen år er aktivitetsandelen også her høyest i Berg (57 %), som ligger godt over aktivitetsandelen til landsgjennomsnittet. Også Skånland (47 %) og Lenvik (32 %) ligger godt over landsgjennomsnittet (23 %).

23 Sørreisa Gratangen Karlsøy Ibestad 2,7 % 3,3 % 4,0 % 4,1 % Sørreisa Karlsøy Kvæfjord ø 9% 28% 29% 31% Gratangen Sørreisa Torsken Tranøy 6% 9% 9% 10% Kvæfjord 5,0 % Nordreisa 33% Karlsøy 12% Tranøy 5,2 % Balsfjord 33% Kvæfjord 14% Harstad 5,6 % Ibestad 37% Storfjord 16% Bardu 6,3 % Harstad 38% Lavangen 19% Kåfjord 6,5 % Bardu 39% ø 19% Torsken 6,6 % Storfjord 40% Harstad 20% Skjervøy 6,7 % Gratangen 40% Kåfjord 21% ø 6,9 % Skjervøy 43% Ibestad 22% Balsfjord 7,2 % Tranøy 43% Balsfjord 23% Storfjord 7,2 % Salangen 46% Salangen 23% Salangen 8,8 % Kvænangen 48% Skjervøy 25% Dyrøy 8,9 % Lenvik 48% Kvænangen 28% Lavangen 9,2 % Kåfjord 51% Bardu 28% Nordreisa 9,4 % Dyrøy 53% Målselv 28% Lenvik 10,7 % Målselv 56% Nordreisa 28% Målselv 10,8 % Lavangen 60% Lyngen 31% Kvænangen 10,9 % Lyngen 61% Dyrøy 32% Lyngen 12,3 % Torsken 63% Lenvik 32% Berg 12,7 % Skånland 67% Skånland 47% Skånland 19,5 % Berg 70% Berg 57% 0% 10% 20% 30% 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 0,0 0,2 0,4 0,6 Figur 18: Aktivitetsandelen for fotballspillere i kommunene i i Figur 19: Aktivitetsandelen for fotballspillere 6-12 år i kommunene i i Figur 20: Aktivitetsandelen for fotballspillere år i kommunene i i Norsk idrettsindeks Resultater for 23

24 Dersom vi følger utviklingen i fotballen fra 2007 til 2016, ser vi at antall aktive har sunket med utøvere i perioden. Aktivitetsandelen har variert noe fra 2006 til 2016, men vi finner en generell nedgang noe som også er tilfellet for landssnittet. 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 9,6 % 7,4 % 8,0 % 7,2 % Den største nedgangen i andel aktive fotballspillere finner vi i Gratangen, hvor aktivitetsandelen var på 19 % i 2006 og har sunket til 3 % i Kåfjord er kommunen med størst vekst i perioden, her har aktivitetsandelen steget fra 2 % i 2007 til 6 % i Dette utgjør en vekst i andelen på 184 %. Figur 22 viser utviklingen i barnefotballen. Som figuren viser er det en nedgang fra 2007 til hatt en samlet nedgang i aktivitetsandelen på 9 %. Landsgjennomsnittet er likt i 2007 og 2016 med 38 %. Ser vi på de enkelte kommunene, finner vi at Kåfjord har hatt den største økningen med 322 %. Det er her verdt å merke seg at det var et relativt lavt aktivitetstall i Kåfjord i Økningen fra 2007 til 2016 er på totalt 90 aktive Figur 23 viser utviklingen i ungdomsfotballen, år. Her følger den generelle nedgangen på landsbasis, men har opplevd en noe sterkere nedgang. har hatt en reduksjon i aktivitetsandelen blant ungdom på 24 % mellom 2007 og Landet for øvrig hadde en nedgang på 16% i samme periode. Hattfjelldal har hatt en stor prosentvis økning i aktivitetsandelen blant ungdom i perioden med 64 %. 0,0 % Figur 21: Utviklingen i aktivitetsandelen for fotballspillere fra i og i hele landet. 46% 44% 42% 40% 38% 36% 34% 32% 38% % 38% 37% Figur 22: Utviklingen i aktivitetsandelen for fotballspillere 6-12 år fra i og i hele landet. 40% 30% 20% 10% 0% % 26% % 22% Figur 23: Utviklingen i aktivitetsandelen for fotballspillere år fra i og i hele landet. 24 Norsk idrettsindeks Resultater for

25 4.2 Fotballanlegg Fotballanlegg finner vi over hele landet. I denne sammenhengen har vi inkludert gressbaner, grusbaner, kunstgressbaner, fotballhaller og ballbinger. Disse er igjen delt inn på størrelse, primært etter 7er- eller 11er-baner. Anleggsregisteret gir oss ikke oversikt over hvorvidt banen er en 11er- eller 7er-bane, men vi vet målene på banen. Vi har derfor definert baner med lengde over 90 meter som 11er-baner. Ballbinger legger også til rette for andre ballaktiviteter, men vi har valgt å plassere disse her. Anleggsoversikten for viser at det er, syv treningshaller, 71 ballbinger, 52 kunstgressbaner, 110 grusbaner og 39 gressbaner. Kunstgressbaner finner vi i alle kommunene bortsett fra Storfjord, Ibestad og Tranøy. Idrettsanlegg i Norge I boka Idrett og anlegg i endring beskriver Rafoss og Breivik (2012) anleggsbruken i Norge. For fotballanlegg er bruken størst blant yngre (15-24 år), og da spesielt blant menn, og avtar med økende alder (Rafoss og Breivik 2012). 31,1 % av yngre menn bruker fotballanlegg regelmessig (1 gang i uka eller mer), mens tilsvarende andel for unge kvinner er 11 %. Rafoss og Breivik finner at 7,4 % av den voksne befolkningen (over 15 år) bruker fotballanlegg regelmessig. Balløkker og ballbinger er de mest utbredte nærmiljøanleggene i landet (Rafoss og Breivik 2012), men kun 2,1 % av de spurte bruker disse anleggene regelmessig 1. Den regelmessige bruken er størst i aldersgruppa år. Også sporadisk bruk er størst blant yngre menn, nesten 40 % av menn år bruker balløkker eller ballbinger sporadisk (sjeldnere enn 1 gang i uka eller hver 14. dag eller oftere). Bruken av balløkker og ballbinger synker sterkt med økende alder (Rafoss og Breivik 2012). Gressbane 11 Gressbane 7er Grusbane 11er Grusbane 7er Kunstgress 11er Kunstgress 7er Storhall 100x60 Treningshall 70x50 Minihall 40x20 Ballbinge Totalt Hordaland Nordland Sør-Trøndelag Finnmark Det er stor forskjell på kvaliteten og kapasiteten på ulike anlegg. Gressbaner har god kvalitet, men tåler lite slitasje. Grusbaner tåler mye slitasje, men er mindre eget for fotball. Kunstgressbaner kombinerer kvalitet og kapasitet. Sør-Trøndelag Hordaland Nordland Finnmark 44,5 45,3 45,5 60,2 61,9 74, Norsk idrettsindeks Resultater for 25

26 For å kunne si noe om anleggssituasjonen har vi derfor gitt de ulike anleggene ulike vekter. Prinsippene for vektingen er omtalt i metodedelen. Vektingen av fotballanlegg vises i tabellen nedenfor. Figur 24: Anleggspoeng per 1000 innbyggere for, hele landet og utvalgte fylker. Fotball Anleggspoeng for fotballanlegg per 1000 innbyggere er i 33 % høyere enn landsgjennomsnittet. Vi ser av figur 24 at ligger under Nordland og Finnmark. Det kan synes som om har en god anleggssituasjon innen fotballen, men like fullt er det åpenbart at demografiske forhold gjør at må skåre høyt på en slik rangering for å kunne ha en tilfredsstillende anleggsdekning. Ser vi på de enkelte kommunene, finner vi at anleggssituasjonen gitt folketallet er best i Lyngen, Dyrøy og Lavangen. Tranøy og ø har den svakeste anleggsdekningen i fylket innbyggertallet tatt i betraktning. Tranøy ø Harstad Kvæfjord Nordreisa Bardu Ibestad Kvænangen Balsfjord Torsken Storfjord Sørreisa Lenvik 19,4 34,8 45,4 49,5 52,1 52,3 53,5 65,0 78,9 82,1 88,5 89,8 89,9 Tabell 1: Vekting per anleggstype, fotball. Anleggstype Vekting Fotball gressbane 11er 30 Fotball gressbane 7er 15 Fotball grusbane 11er 15 Fotball grusbane 7er 5 Fotball kunstgressbane 11er 120 Fotball kunstgressbane 7er 60 Fotball Storhall 100x Fotball Treningshall 70x Fotball Minihall 40x20 40 Ballbinge 15 Skånland 105,2 Skjervøy 106,2 Målselv 111,3 Kåfjord 114,0 Berg 114,8 Karlsøy 118,3 Gratangen 118,7 Salangen 121,1 Lavangen 142,7 Dyrøy 155,4 Lyngen 223,7 0,0 50,0 100,0 150,0 200,0 250,0 Figur 25: Anleggspoeng per 1000 innbyggere for kommunene i. Fotball Norsk idrettsindeks Resultater for

27 Anleggssituasjonen sett i forhold til innbyggertallet tar ikke hensyn til aktiviteten innen idretten. Relaterer vi anleggssituasjonen opp mot aktivitet får vi et bilde av hvordan anleggskapasiteten blir utnyttet. Når vi ser på anleggspoeng per aktive innen fotball for, finner vi at anleggssituasjonen er bedre i enn Hordaland og Sør-Trøndelag. Som ved anleggspoeng per 1000 innbyggere kommer Nordland og Finnmark bedre ut enn. Antall anleggspoeng per aktive i er 29 % over landsgjennomsnittet. Gratangen, Sørreisa, Karlsøy og Lyngen står fram som gode anleggskommuner når vi ser anleggssituasjonen i relasjon til antall aktive. Alle disse kommunene ligger godt over snittet for landet, som er på 0,63. Av disse kommunene har Sørreisa, Gratangen og Karlsøy ikke spesielt høy aktivitetsandel, og skåren her tyder på at de har anleggskapasitet til å kunne øke aktivitetsandelen. I den nederste enden av tabellen finner vi Tranøy, ø, Skånland, Nordreisa og Kvænangen. Dette er også de eneste kommunene som er under landsgjennomsnittet hva gjelder anleggspoeng per aktiv. Landsgjennomsnittet er på 0,63. Sør-Trøndelag Hordaland Finnmark Nordland 0,53 0,54 0,63 0,81 0,93 0,96 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 1,2 Figur 26: Anleggspoeng per aktiv for, utvalgte fylker og hele landet. Fotball Tranøy ø Skånland Nordreisa Kvænangen Harstad Bardu 0,38 0,51 0,54 0,56 0,60 0,81 0,82 Lenvik Berg Kvæfjord Målselv Balsfjord Storfjord Torsken Ibestad Salangen Lavangen Skjervøy Dyrøy Kåfjord Lyngen 0,84 0,91 1,00 1,03 1,10 1,23 1,25 1,29 1,37 1,55 1,59 1,75 1,76 1,82 Karlsøy Sørreisa Gratangen 2,97 3,33 3,55 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 Figur 27: Anleggspoeng per aktiv for kommunene i. Fotball Norsk idrettsindeks Resultater for 27

28 4.3 Eierskap fotballanleggene Hvem eier så fotballanleggene? Basert på informasjon om anleggseier fra anleggsregisteret har vi klassifisert eierskapet i type eierskap. For detaljinformasjon om hva som ligger bak de ulike eiertypene, se kapittel 2.3. Tabellen under viser hvordan eierskapet til fotballanleggene fordeler seg. Anleggene er vektet med anleggspoeng. Vi ser at kommunene og idretten eier så å si alle fotballanleggene i fylket. Når det gjelder fordelingen mellom kommunalt og idrettslig eierskap, har en høyere del idrettslig eierskap og en lavere del kommunalt eierskap sett i forhold til landet som helhet. Videre har og Sør-Trøndelag det største eierskapet av selskaper på 6 %. Radetiketter Staten Fylkeskom Kommune Idretten Velfor Selskap Andre Finnmark 0 % 1 % 53 % 44 % 2 % 0 % 1 % 0 % 1 % 51 % 40 % 2 % 3 % 3 % Hordaland 1 % 0 % 64 % 24 % 3 % 2 % 5 % Nordland 0 % 0 % 56 % 36 % 1 % 4 % 2 % Sør-Trøndelag 0 % 1 % 26 % 55 % 3 % 6 % 9 % 0 % 0 % 42 % 48 % 2 % 6 % 2 % Grupperer vi eierskapet til offentlig (stat, fylke og kommune), idretten og andre (alle andre eiertyper) fordeler eierskapet seg som vist i figuren under. 10% 48% 42% 18% Sør-Trøndelag 55% 27% 7% Nordland 36% 57% 10% Hordaland 24% 65% 9% 40% 52% 2% Finnmark 44% 53% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% Andre Idretten Offentlig Figur 28: Totale anleggspoeng fotball fordelt på offentlig, idrettslig og privat/annet eierskap i, hele landet og utvalgte fylker i 2016.

29 5. Ski I denne kategorien har vi inkludert ski, skiskyting, snowboard, bob og aking. Totalt er det i underkant av utøvere på landsbasis. Likevel finner vi store geografiske variasjoner i aktiviteten. 5.1 Aktivitet I følge idrettsregistreringen for 2016 var det aktive utøvere i kategorien ski i. Dette utgjør 4 % av befolkningen, en aktivitetsandel som er 23 % over landsgjennomsnittet. Av disse var aktive i alderen 6-12 år. Aktivitetsandelen i denne gruppen er 16 %, hvilket er 29 % høyere enn landsgjennomsnittet. Hordaland Nordland 1,2 % 2,7 % 3,6 % 2,7 % 4,4 % 11,5 % 3,3 % 5,9 % 12,7 % 4,0 % 7,5 % 16,4 % Deltagelsen i aldersgruppen blant ungdom (13-19) er også høyere enn landsgjennomsnittet (27 %). Her finner vi aktive i fylket tilsvarende en aktivitetsandel på 8 % av de totale ungdommene i denne aldersgruppen. Den samlede skiaktiviteten for hver enkelt kommune i varierer fra 0 % til 26 % (Figur 30). Særlig stor aktivitet finner vi i Skjervøy (26 %), Berg (18 %) og Lyngen (12 %). Aktivitetsandelen blant barn i alderen 6-12 år og ungdom i alderen år er veldig stor i disse kommunene. Av kommunene som kommer dårligere ut står både Gratangen, Kvæfjord og Torsken uten registrerte aktive. Det er også verdt å merke seg at Ibestad som har en aktivitetsandel på 6 % i alderen 6-12 år, ikke har noen aktive i ungdomsidretten. Sør-Trøndelag Finnmark 7,3 % 12,8 % 6,8 % 11,8 % 23,2 % 28,8 % 0% 10% 20% 30% 40% Alle aldre år 6-12 år Figur 29: Aktivitetsandelen for utøvere i kategorien ski i, hele landet og utvalgte fylker i hadde 84 skiklubber med registrerte aktive i De største av disse er, rangert etter antall aktive: Kvaløysletta Skilag (421), ø Skiklubb - Langrenn (385), Bardu IL (252), Medkila SL (236), Fjell Skilag (235), Skånland Sportsklubb (215), Senja Ski (205), Pioner Ski, IL (203), ø Skiskytterlag (183), Lyngen/Karnes IL (172), Mellembygd IL (162), Sør-Kvaløya IL - Ski (150) og Storfjord IL (149). Norsk idrettsindeks Resultater for 29

30 Torsken 0,0 % Gratangen 0% Torsken 0% Gratangen 0,0 % Kvæfjord 0% Gratangen 0% Kvæfjord 0,0 % Torsken 0% Kvæfjord 0% Ibestad 1,5 % Ibestad 6% Ibestad 0% Harstad 1,5 % Harstad 7% Dyrøy 1% Karlsøy 1,8 % ø 8% Sørreisa 2% ø 2,2 % Tranøy 9% Harstad 3% Salangen 3,4 % Salangen 15% Lavangen 3% Dyrøy 3,8 % Karlsøy 17% Karlsøy 3% Sørreisa 4,1 % Nordreisa 20% ø 4% Tranøy 4,3 % Lenvik 22% Salangen 7% Målselv 5,3 % Sørreisa 24% Lenvik 8% Lenvik 5,4 % Balsfjord 25% Målselv 8% Nordreisa 6,0 % Målselv 27% Balsfjord 9% Storfjord 6,4 % Storfjord 35% Storfjord 9% Kåfjord 6,6 % Bardu 37% Tranøy 10% Balsfjord 7,6 % Kvænangen 44% Kåfjord 11% Kvænangen 8,0 % Skånland 44% Kvænangen 16% Lavangen 8,8 % Dyrøy 47% Bardu 18% Bardu 9,8 % Lavangen 50% Skånland 18% Skånland 11,2 % Kåfjord 50% Nordreisa 19% Lyngen 11,8 % Lyngen 51% Lyngen 28% Berg 17,6 % Skjervøy 101% Skjervøy 61% Skjervøy 26,0 % Berg 105% Berg 72% 0,0 0,1 0,2 0,3 0,0 0,5 1,0 1,5 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 Figur 30: Aktivitetsandelen for utøvere i kategorien ski i kommunene i i Figur 31: Aktivitetsandelen for utøvere i kategorien ski 6-12 år i kommunene i i Figur 32: Aktivitetsandelen for utøvere i kategorien ski år i kommunene i i 2016.

31 Aktivtetsandelen i Norge har hatt en liten nedgang innen ski i perioden 2006 til I finner vi en sterkere nedgang, og særlig i løpet av de senere årene. Totalt er nedgangen i aktivitetsandelen på 22 % i perioden ,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 5,1 % 3,6 % 4,0 % For aldergruppen 6-12 har det også vært en negativ utvikling i skiaktiviteten i. Aktivitetsandelen har sunket med 8 % i perioden fra 2006 til Landet for øvrig har hatt en liten nedgang på 14 %. Aktivitetsandelen blant ungdom (13-19) har hatt en samlet nedgang, på 8 %, når vi ser perioden 2006 til 2016 under ett. Til sammenligning har aktivitetsandelen for hele landet sunket med 3 %. Blant kommunene skiller Berg seg ut med sterk økning aktivitetsandelen fra 2,1 % i 2006 til 17,6 %. Det er her snakk om en total økning fra 20 til 161 aktive. Også Storfjord har hatt en god økning i aktivitetsandelen denne perioden. Økningen har vært fra 18 til 120 aktive. 3,0 % 2,0 % Figur 33: Utviklingen i aktivitetsandelen for utøvere i kategorien ski fra i og i hele landet. 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % 3,3 % ,9 % 14,8 % 16,4 % 12,7 % Figur 34: Utviklingen i aktivitetsandelen for utøvere i kategorien ski i alderen 6-12 år fra i og i hele landet. 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 8,1 % 7,5 % 6,1 % 5,9 % Figur 35: Utviklingen i aktivitetsandelen for utøvere i kategorien ski alderen år fra i og i hele landet. Norsk idrettsindeks Resultater for 31

32 5.2 Skianlegg I kategorien ski har vi inkludert hoppbakker, langrennsarenaer og skiløyper, alpinanlegg, skitrekk og snowboardanlegg. Anleggsoversikten for viser at det til sammen er 247 skianlegg i fylket. Dette er flere anlegg enn både Finnmark og Hordaland, men færre enn Sør- Trøndelag og Nordland. Alle kommunene i fylket har ett eller flere skianlegg. Torsken har færrest med én registrert skiløype, mens ø har flest med 46 registrerte skianlegg. Sistnevnte har også en god bredde i ulike anlegg. Idrettsanlegg i Norge Ifølge Rafoss og Breivik (2013) er det få som bruker alpinanlegg ofte: 4 % av de spurte bruker alpinanlegg en gang i uka eller mer under sesongen. En stor andel av befolkningen bruker alpinanlegg sporadisk. Når det gjelder lysløyper, finner Rafoss og Breivik (2013) at drøye 1 av 10 bruker lysløyper regelmessig. Det er liten aldersforskjell i bruk, og små forskjeller i bruken blant menn og kvinner. En liten forskjell registreres i bruken etter fylte 40 år: Menn har svakt økende bruk med økende alder, mens kvinner bruker lysløyper mindre dess eldre de blir. Hoppbakke u75 Hoppbakke 75+ Langrennsanlegg Skileikanlegg Skiløype Skiskytter-anlegg Alpinanlegg Skitrekk Freestyle Snowboard Aking Totalt Nordland Sør-Trøndelag Hordaland Finnmark Norsk idrettsindeks Resultater for

33 Antall anleggspoeng per 1000 innbyggere innen ski viser at ligger 17 % over landsgjennomsnittet. Av sammenligningsfylkene er det kun Hordaland som kommer dårligere ut enn. Det er viktig å påpeke at vintersportssteder med mye turisme vil slå sterkt ut i denne sammenheng. Ser vi på de ulike kommunene, finner vi store forskjeller hva gjelder anleggssituasjonen. Nordreisa skiller seg i særlig stor grad ut med en høy anleggsdekning, men også Kvænangen og Bardu skiller seg ut når vi her måler skianlegg opp mot innbyggertall. Alle tre kommuner har en anleggsdekning per innbygger som er vesentlig større enn landsgjennomsnittet på 10,4. Av de mer folkerike kommunene kommer ø dårligere ut enn landsgjennomsnittet, mens Målselv, Harstad og Lenvik kommer bedre ut enn landsgjennomsnittet. Hordaland Sør-Trøndelag Nordland Finnmark 3,9 10,4 12,2 12,4 14,9 16,9 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 Figur 36: Anleggspoeng per 1000 innbyggere for, hele landet og utvalgte fylker. Kategorien ski Tabell 2: Vekting per anleggstype, ski. Anleggstype Vekting Hoppbakke Hoppbakke u75 30 Langrennsanlegg 10 Skileikanlegg 2 Skiløype 3 Skiskytteranlegg 20 Alpinanlegg 25 Skitrekk 10 Freestyle 15 Snowboard 5 Akeanlegg 2 Torsken Kvæfjord Dyrøy Sørreisa ø Ibestad Karlsøy Lavangen Kåfjord Storfjord Berg Skånland Harstad Lyngen Balsfjord Lenvik Salangen Skjervøy Målselv 3,3 4,3 5,2 5,2 5,6 5,7 6,1 7,6 8,4 9,7 9,8 11,2 13,8 15,4 16,1 16,3 20,6 21,2 23,0 Gratangen 29,9 Tranøy Bardu 34,3 36,1 Kvænangen Nordreisa 42,2 46,6 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 Figur 37: Anleggspoeng per 1000 innbyggere for kommunene i. Kategorien ski Norsk idrettsindeks Resultater for 33

34 Ser vi på anleggspoeng per aktive, finner vi at kommer bedre ut enn Finnmark og Sør-Trøndelag som begge lå bedre an når vi så anleggssituasjonen opp mot innbyggere. kommer imidlertid dårligere ut enn Hordaland og Nordland. Videre er 6 % dårligere dekt opp enn landsgjennomsnittet når vi ser anleggspoeng per aktive. Når vi studerer anleggspoeng per aktive for kommunene i fylket, finner vi at flere av kommunene som hadde høy aktivitet, ikke skårer tilsvarende høyt på anleggskapasitet. Både Skjervøy, Berg og Lyngen har stor aktivitet, men kommer svakt ut når vi ser de aktive opp mot anleggene. Dette kan være en indikasjon på høy utnyttelsesgrad av skianlegg i kommunen. Harstad og Tranøy er de kommunene som får flest anleggspoeng per aktive. Torsken Grata Kvæfj Berg Skjerv Lavan Skånl Kåfjord Sørreisa Lyngen Dyrøy Storfjord 0,06 0,08 0,09 0,10 0,13 0,13 0,13 0,14 0,15 Sør-Trøndelag 0,17 Balsfj 0,21 ø 0,25 Finnmark 0,25 Lenvik 0,30 0,30 Karlsøy Bardu 0,33 0,37 Hordaland 0,32 Ibestad 0,38 Målselv 0,44 0,32 Kvæn 0,53 Nordland 0,56 Salan Nordr 0,61 0,78 0,0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 Tranøy 0,80 Harstad 0,90 0,0 0,5 1,0 1,5 Figur 38: Anleggspoeng per aktive for, hele landet og utvalgte fylker. Kategorien ski Figur 39: Anleggspoeng per aktive for kommunene i. Kategorien ski Norsk idrettsindeks Resultater for

35 6. Hallidrett Hallidrett er en samlekategori der vi har inkludert idretter som bedrives i idrettshaller og som derfor deler et felles anleggsbehov for ulike former for flerbrukshaller. Totalt er det rundt brukere av idrettshaller på landsbasis. 6.1 Håndball aktivitet Det finnes registrerte håndballspillere i. Dette utgjør 1,3 % av innbyggertallet. Aktivitetsandelen i ligger dermed 47 % under landsgjennomsnittet på 2,3 %. har den nest laveste håndballaktiviteten blant utvalgte fylker. Blant barn i alderen 6-12 år er det 912 aktive innen håndball. 6,8 % av barn i denne aldersgruppen er aktive håndballspillere, en aktivitetsandel som ligger 52 % under landsgjennomsnittet. Blant ungdommen er det 576 aktive, en aktivitetsandel på 4 %. Dette er 51 % under landsgjennomsnittet. 10 av kommunene i har aktive håndballspillere. Sørreisa har den høyeste aktivitetsandelen totalt sett med 6,5 %, noe som er godt over dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet. Skjervøy skiller seg også ut med en spesielt høy andel blant barna på over 40 %. hadde 13 håndballklubber med registrerte aktive i Disse er, rangert etter antall aktive: ø Håndballklubb (362), Harstad Håndballklubb (305), Bravo Håndball Klubb (259), Bardu IL (221), Håndballklubben Landsås (167), Sørreisa IL- Handball (137), Skjervøy IK -(119), Nordreisa IL (95), Lenvik Håndballklubb (94), østudentenes IL (83), Bardufoss og omegn IF (55), Storsteinnes IL (52) og Skibotn IL (10). Nordland Hordaland Finnmark Sør-Trøndelag 1,2 % 4,0 % 6,8 % 1,3 % 5,0 % 7,3 % 2,3 % 7,3 % 13,4 % 2,3 % 7,4 % 13,7 % 2,4 % 8,3 % 3,9 % 11,0 % 15,5 % 24,2 % 0% 10% 20% 30% Alle aldre år 6-12 år Figur 40: Aktivitetsandelen for håndballspillere i, hele landet og utvalgte fylker i Kvæfjord Balsfjord Målselv Lenvik ø Nordreisa Harstad Bardu Skjervøy Sørreisa 0,2 % 0,4 % 0,5 % 0,6 % 5,9 % 0,9 % 2,8 % 3,9 % 1,0 % 1,1 % 5,2 % 1,1 % 3,6 % 5,3 % 1,8 % 6,4 % 9,7 % 1,9 % 4,4 % 12,1 % 4,2 % 24,0 % 15,5 % 4,3 % 1,8 % 6,5 % 21,6 % 33,1 % 40,9 % 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % Alle aldre år 6-12 år Figur 41: Aktivitetsandelen for håndballspillere i kommunene i i Norsk idrettsindeks Resultater for 35

36 På landsbasis har det vært en økning i aktivitetsandelen de siste årene. Fra 2006 til 2016 har denne økningen vært på 12 % totalt, på 25 % for barn, mens det blant ungdom har vært en økning på 9 %. I har utviklingen vært positiv. Totalt sett har aktivitetsandelen gått opp med 29 %, mens den blant barn har økt med hele 56 %. Blant ungdom har aktivitetsandelen sunket med 10 %. Økningen i antall personer totalt sett er på 582 aktive. 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % 2,2 % 2,4 % 1,0 % 1,3 % Av kommunene i skiller ø seg ut med mer enn en fordobling av antall aktive. ø har fått 501 flere utøvere i perioden fra 2006 til Store deler av denne veksten har kommet i barnehåndballen. På motsatt side har Kvæfjord hatt en svært negativ utvikling med en nedgang på 96 %. Denne nedgangen er fra 112 til 5 registrerte utøvere. Nedgangen innen ungdomsidretten er på 100 % i Kvæfjord. Det er dermed ingen registrerte aktive i denne aldersgruppen. Figur 42: Utviklingen i aktivitetsandelen for håndballspillere fra i og i hele landet. 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Figur 43: Utviklingen i aktivitetsandelen for håndballspillere i alderen 6-12 år fra i og i hele landet. 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % 8,2 % 7,5 % 4,5 % 4,0 % Figur 44: Utviklingen i aktivitetsandelen for håndballspillere i alderen år fra i og i hele landet. 36 Norsk idrettsindeks Resultater for

37 6.2 Turn og gym aktivitet Totalt er det registrert aktive turnere og gymutøvere i. Dette utgjør 1,9 % av innbyggertallet. Aktivitetsandelen i ligger 3 % under landsgjennomsnittet. Blant barn i alderen 6-12 år er det aktive turnere. 11,7 % av barn i denne aldersgruppen er aktive turnere og gymutøvere, som er 3 % under landsgjennomsnittet. Blant ungdommen er det 252 aktive, en aktivitetsandel på 5,3 %. Dette er 88 % over landsgjennomsnittet. Blant fylkene vi sammenligner med, plasserer seg nest nederst når det gjelder aktivitetsandelen, mens Hordaland har den høyesteaktivitetsandelen totalt sett. Blant barn er det Finnmark som har den høyeste aktivitetsandelen på 16,5 %. Sør-Trøndelag Nordland Finnmark Hordaland 1,6 % 2,2 % 1,9 % 5,3 % 2,0 % 3,7 % 2,0 % 2,8 % 2,3 % 3,7 % 2,4 % 3,0 % 10,6 % 11,7 % 12,9 % 12,0 % 12,5 % 16,5 % 0,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % Alle aldre år 6-12 år Figur 45: Aktivitetsandelen for turnere i, hele landet og utvalgte fylker i av kommunene i har aktive innen gymnastikk og turn. Særlig Lenvik har høy aktivitet i forhold til folketall med en aktivitetsandel på 5,5 %. Landsgjennomsnittet er på 2,0 %. Blant barn har Bardu den høyeste aktivitetsandelen med over 40 %, noe som er over tre ganger så høyt som landsgjennomsnittet. Salangen har den høyeste aktivitetsandelen blant ungdom. Aktiviteten er her over tre ganger så stor som landsgjennomsnittet. hadde 11 turnforeninger med registrerte aktive i De største av disse er, rangert etter antall aktive: ø TF (881), TUIL dalen Turn (314), Finnsnes IL, (300), Harstad Turnforening (299), Bardufoss Gymn- og TF (250), Senja Turn (208), Bardu IL (198), Storsteinnes IL (131), Salangen IF (90), Sørreisa Turn (81) og ø Gymnastikklag (66). Harstad ø Balsfjord Målselv Sørreisa Salangen 1,5 % 3,9 % 8,8 % 2,0 % 7,5 % 9,8 % 2,2 % 4,4 % 14,2 % 2,7 % 3,0 % 23,7 % 4,0 % 3,3 % 19,4 % 4,6 % 10,6 % 24,3 % Bardu Lenvik 4,8 % 9,8 % 5,5 % 8,6 % 34,1 % 40,6 % 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % Alle aldre år 6-12 år Figur 46: Aktivitetsandelen for turnere i kommunene i i Norsk idrettsindeks Resultater for 37

38 For landet totalt har aktivitetsandelen innen turn økt med 17 % i denne perioden. Blant barn finner vi en økning på 62 %, mens for ungdom er økningen på 41 %. har en bedre utvikling i aktivitetsandel enn landet, med 32 % vekst totalt. Det er her snakk om en total vekst på 936 utøvere i perioden. Aktivitetsandelen blant barn har steget med 50 %, mens den blant ungdom har økt med 132 %. 2,4 % 2,0 % 1,6 % 1,2 % 0,8 % 0,4 % 0,0 % 2,0 % 1,7 % 1,9 % 1,5 % Av kommunene i er det Harstad som har hatt sterkest vekst i den totale aktivitetsandelen med 145 %. Harstad har også hatt sterkest vekst blant barn (180%), og blant ungdommen har aktivitetstallet blitt fire ganger så stort. Veksten i Harstad er totalt på 221 aktive. På motsatt side er Sørreisa den eneste av kommunene med aktive turnere, som har hatt en nedgang (52 %). Figur 47: Utviklingen i aktivitetsandelen for turnere fra i og i hele landet. 13,0 % 12,0 % 11,0 % 10,0 % 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 7,8 % 7,4 % 12,0 % 11,7 % Figur 48: Utviklingen i aktivitetsandelen for turnere i alderen 6-12 år fra i og i hele landet. 6,0 % 5,0 % 5,3 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 2,8 % 1,0 % 0,0 % Figur 49: Utviklingen i aktivitetsandelen for turnere i alderen år fra i og i hele landet. 38 Norsk idrettsindeks Resultater for

39 6.3 Kampsport aktivitet I kategorien kampsport inngår utøvere innen boksing, kickboksing, bryting, fekting, kampsport og judo. Totalt er det registrert kampsportutøvere i. Dette utgjør 1,2 % av innbyggertallet. Aktivitetsandelen i ligger dermed relativt likt med landsgjennomsnittet. Blant barn i alderen 6-12 år er det 948 aktive innen ulike kampsporter. 7,1 % av barn i denne aldersgruppen er aktive innen kampsport, 22 % over landsgjennomsnittet. Blant ungdommen er det 407 aktive, en aktivitetsandel på 2,8 %. Dette er 7 % under landsgjennomsnittet. havner nest nederst blant utvalgte fylker når vi ser på aktivitetsandelen. ligger imidlertid over landsgjennomsnittet. Nordland Sør-Trøndelag Hordaland Finnmark 0,9 % 2,3 % 1,2 % 1,2 % 1,5 % 1,6 % 1,9 % 3,1 % 2,8 % 3,8 % 4,0 % 6,0 % 5,8 % 5,4 % 7,1 % 7,4 % 8,4 % 8,8 % 0,0 % 2,0 % 4,0 % 6,0 % 8,0 % 10,0 % Alle aldre år 6-12 år Figur 50: Aktivitetsandelen innen kampsport i, hele landet og utvalgte fylker i av kommunene i har aktive kampsportmiljøer. Skånland gjør det klart best med en aktivitetsandel på 2,9 %, noe som er over dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet. Blant barn er aktiviteten høy i Kåfjord med en aktivitetsandel på 27 %, noe som er over tre ganger så høyt som landsgjennomsnittet. Blant ungdom er det Nordreisa som har høyest aktivitetsandel med 7,5 %, over dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet. hadde 29 klubber med registrerte aktive innen kampsport i De største av disse er, rangert etter antall aktive: ø NTN Taekwon-Do Klubb (340), Finnsnes Karateklubb (161), ø Karateklubb (160), Itf dalen Taekwon-Do (138), Harstad TaeKwon- Do Klubb (111), østudentenes IL- Karate (98), Polar AdvancedTaekwon-Do Klubb (91), ETS Taekwon- Do (81), Nordreisa NTN Tae Kwon-Do Klubb (79), Målselv NTN Tae Kwondoklubb (72), Hamna ATN- Taekwondo Chi-klubb (71), Setermoen NTN Tae Kwon Do Klubb (63) og KIAP Taekwondo klubb (62). Balsfjord Lenvik Harstad ø Gratangen Målselv Bardu 0,5 % 3,0 % 0,9 % 1,2 % 1,8 % 8,3 % 1,2 % 3,0 % 6,0 % 1,4 % 2,9 % 8,3 % 1,5 % 1,0 % 11,7 % 1,9 % 7,0 % 9,9 % 2,0 % 7,4 % 11,9 % Alle aldre år 6-12 år Nordreisa 2,0 % 7,5 % 9,5 % Kåfjord 2,6 % 6,5 % 27,1 % Skånland 2,9 % 7,4 % 18,7 % 0,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % 25,0 % 30,0 % Figur 51: Aktivitetsandelen innen kampsport i kommunene i i Norsk idrettsindeks Resultater for 39

40 Andelen kampsportutøvere i landet har i hovedsak vært økende fra 2006 til 2016.Totalt har veksten vært på 15 %, men med en sterk vekst blant barn (60 %). På landsbasis har kampsport for barn hatt en sterk vekst etter 2009, med en liten nedgang fra 2014 til Aktivitetsandelen innen kampsport for barn i har økt enda mer enn for landssnittet (80 %). Blant ungdom i alderen år har det vært en samlet nedgang på 16 % i perioden i. For landet i sin helhet har aktiviteten hatt en nedgang på 3 % i samme periode. Blant kommunene i er det Lenvik og Målselv som har hatt størst vekst i total aktivitetsandel i perioden sett under ett. Begge har en vekst på over 100 %. Balsfjord og ø er blant kommunene med nedgang i aktivitetsandelen, mens i Ibestad har aktiviteten opphørt i løpet av perioden. 1,4 % 1,3 % 1,2 % 1,1 % 1,0 % 0,9 % 0,8 % 0,7 % 0,6 % 0,5 % 0,4 % 1,0 % 1,1 % 1,2 % Figur 52: Utviklingen i aktivitetsandelen innen kampsport fra i og i hele landet. 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % 3,9 % 3,6 % 1,2 % 7,1 % 5,8 % Figur 53: Utviklingen i aktivitetsandelen innen kampsport, 6-12 år, fra i og i hele landet. 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % 3,4 % 3,1 % 3,2 % 2,8 % Figur 54: Utviklingen i aktivitetsandelen innen kampsport, år, fra i og i hele landet. 40 Norsk idrettsindeks Resultater for

41 6.4 Annen ballsport aktivitet Finnmark 0,9 % 2,4 % 2,8 % Som annen ballsport definerer vi basketball, volleyball, badminton og innebandy. Totalt er det registrert aktive innen disse idrettene i. Dette utgjør 1 % av innbyggertallet og er 5 % under landsgjennomsnittet. Blant barn i alderen 6-12 år er det 436 aktive innen disse ballsportene, som gir en aktivitetsandel på 3,3 %. Dette er 15 % over landsgjennomsnittet. Nordland Hordaland 1,0 % 1,1 % 1,1 % 1,2 % 3,3 % 3,3 % 4,2 % 3,1 % 3,8 % 2,8 % 4,3 % 2,7 % Alle aldre år 6-12 år Blant ungdommen er det 467 aktive, en aktivitetsandel på 3,3 %. Dette er 13 % under landsgjennomsnittet. Sør-Trøndelag 1,5 % 3,1 % 3,2 % Blant fylkene vi sammenligner med, ser vi at plasserer seg nest sist. Sør- Trøndelag kommer best ut. er også under landsgjennomsnittet. 8 av kommunene i har aktivitet innen annen ballsport. Dyrøy ligger klart best an med en total aktivitetsandel (8,7 %) som er nesten 8 ganger høyere enn landsgjennomsnittet. Aktivitetsandelen blant barn og ungdom er også størst i Dyrøy. hadde 26 klubber med registrerte aktive innen disse idrettene i ø Storm Ungdom (250), Harstad Innebandyklubb (213), BK ø (129), GRIFFEN Basketballklubb - Basketball (108), østudentenes IL (98), Senja Innebandyklubb (88), østudentenes IL (75), ø Badmintonklubb (63), ø Innebandyklubb (61), Brøstadbotn IL (54), Ballklubben 9000 (42), Varden Basketballklubb (34) og Fjell Skilag (31). 0,0 % 2,0 % 4,0 % 6,0 % Figur 55: Aktivitetsandelen innen annen ballsport i, hele landet og utvalgte fylker i Nordreisa Skånland Bardu Lenvik Kåfjord 0,3 % 0,3 % 0,5 % 3,1 % 1,2 % 2,9 % 1,3 % 2,6 % 0,7 % 6,8 % Alle aldre år 6-12 år Harstad 1,3 % 4,6 % 3,4 % ø 1,4 % 4,7 % 4,1 % Dyrøy 8,7 % 33,7 % 49,4 % 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % Figur 56: Aktivitetsandelen innen annen ballsport i kommunene i i Norsk idrettsindeks Resultater for 41

42 På landsbasis har det vært en liten nedgang i aktivitetsandelen innen disse idrettene de siste årene. Fra 2006 til 2016 har denne nedgangen vært på 10 % totalt, på 7 % for barn og på 24 % for ungdom. 1,6 % 1,4 % 1,2 % 1,0 % 0,8 % 1,2 % 1,0 % 1,1 % 1,0 % I har aktivitetsandelen holdt seg stabilt over tiårsperioden. Totalt har det vært en økning på 2 %. Barnegruppa har hatt en nedgang i aktivitetsandelen på 2 %, mens ungdomsgruppa har hatt en økning på 22 %. Av kommunene i er det Lenvik som har hatt størst vekst i aktivitetsandelen i perioden med 137 %. Det er her snakk om en total vekst fra 58 til 145 personer. I Ibestad, Målselv, Storfjord og Balsfjord ser aktiviteten ut til å ha opphørt i perioden. 0,6 % 0,4 % 0,2 % 0,0 % Figur 57: Utviklingen i aktivitetsandelen innen annen ballsport fra i og i hele landet. 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 3,0 % 2,8 % 3,3 % 2,8 % 1,0 % 0,0 % Figur 58: Utviklingen i aktivitetsandelen innen annen ballsport, 6-12 år, fra i og i hele landet. 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 3,2 % 5,0 % 3,8 % 3,3 % 1,0 % 0,0 % Figur 59: Utviklingen i aktivitetsandelen innen annen ballsport, år, fra i og i hele landet. 42 Norsk idrettsindeks Resultater for

43 6.5 Anlegg - Hallidrett I denne oversikten har vi inkludert en rekke haller og anlegg der ulike hallidretter utøves. De mange flerbrukshallene rundt om i landet benyttes av en rekke ulike idretter og deres kapasitet er dermed premisset for mange former for aktivitet. Flere av idrettene i denne kategorien har egne spesialanlegg, men en rekke steder eksisterer ikke slike og aktiviteten er dermed i større grad samlokalisert i flerbruks/gymsaler. Idrettsanlegg i Norge Rafoss og Breivik (2012) finner et klart mønster i bruk av idrettshaller. De yngste i undersøkelsen (15-24 år) bruker anleggene desidert mest, og bruken synker med økende alder. Rundt 1 av 7 blant befolkningen på landsbasis bruker idrettshaller regelmessig (1 gang i uka eller mer). Bruken av idrettshaller er større blant de som bor i byen enn de som bor på landet. Anleggstettheten av haller per 1000 innbyggere i er 25 % over landsgjennomsnittet, og nest høyest blant utvalgte fylker. Mange av kommunene i har god anleggsdekning innen hallidretter når innbyggertallet legges til grunn. Berg (153 %), Lavangen (95 %) og Dyrøy (86 %) er de kommunene som har høyest skåre, mens i motsatt ende finner vi ø (17 %), Lyngen (18 %) og Karlsøy (18 %). Landsgjennomsnittet er på 25 %. Sør-Trøndelag Hordaland Nordland Finnmark 23,25 24,22 24,86 29,06 31,00 49,10 Også når vi legger aktiviteten til grunn, er anleggssituasjonen i godt over landsgjennomsnittet. Kun Finnmark har en høyere skåre, mens de resterende har en lavere skåre enn. Også landsgjennomsnittet er lavere enn. 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 Figur 60: Anleggspoeng per 1000 innbyggere for, hele landet og utvalgte fylker. Hallidrett i Kvæfjord har en svært høy anleggsskåre per aktiv, noe som tyder på at kommunen har mye ledig halltid. Bardu, ø og Sørreisa er kommunene som ser ut til å ha dårligst anleggsdekning når vi måler den opp mot aktiviteten. Bardu og ligger også under landsgjennomsnittet. ø er fylkets største kommune og har 11 flerbrukshaller, skåren tyder på at det er høy utnyttelse av kapasiteten i disse. Sør-Trøndelag Hordaland Nordland Finnmark 0,26 0,31 0,36 0,52 0,56 0,60 Tabell 3: Vekting per anleggstype, hallidrett. Anleggstype Vekting Flerbrukshall, storhall 160 Flerbrukshall, normalhall 100 Flerbrukshall, liten 40 Sandvolleyballbane 2 Kampsportanlegg 20 Gymnastikksal 10 Turnhall 60 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 Figur 61: Anleggspoeng per aktiv for, hele landet og utvalgte fylker. Hallidrett i Norsk idrettsindeks Resultater for 43

44 Tabell 4: Vekting per anleggstype, hallidrett. Flerbruks-hall, stor Flerbruks-hall, normal Flerbruks-hall, liten Sand-volleyb.-bane Kampsport.anl Gym. sal Turn-hall Totalt Nordland Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag ø Lyngen 17,1 17,5 Bardu 0,26 Karlsøy 17,5 ø 0,28 Gratangen Kvænangen 17,6 24,4 Sørreisa 0,39 Harstad 28,3 Lenvik 0,39 Bardu Tranøy 30,4 32,4 Harstad 0,48 Torsken 32,9 Nordreisa 0,95 Lenvik Nordreisa 34,6 38,8 Dyrøy 0,99 Skånland Sørreisa 39,5 40,6 Målselv 1,15 Balsfjord 49,1 Gratangen 1,18 Skjervøy Kvæfjord 54,8 56,1 Skånland 1,25 Salangen 62,8 Skjervøy 1,28 Målselv Kåfjord 63,8 69,8 Salangen 1,37 Storfjord 80,4 Balsfjord 1,52 Ibestad Dyrøy 85,5 86,4 Kåfjord 1,81 Lavangen Berg 95,1 153, Kvæfjord 34, Figur 62: Anleggspoeng per 1000 innbyggere for kommunene i. Hallidrett i Figur 63: Anleggspoeng per aktiv for kommunene i. Hallidrett i Norsk idrettsindeks Resultater for

45 6.6 Eierskap hallidrettsanleggene Basert på informasjon om anleggseier fra anleggsregisteret har vi klassifisert eierskapet i type eierskap. For detaljinformasjon om hva som ligger bak de ulike eiertypene, se kapittel 2.3. Tabellen under viser hvordan eierskapet til hallidrettsanleggene fordeler seg. Anleggene er vektet med anleggspoeng. Hallidrettsanleggene er store, dyre anlegg med en stor andel offentlig eierskap. I ser vi at det i hovedsak er kommunene som eier anleggene (69 % av hallidrettsanleggene). Videre eier ulike selskap 10 % og idretten eier 11 %. Tabell 5: Totale anleggspoeng hallidrett fordelt på eiertype i, hele landet og utvalgte fylker i Radetiketter Staten Fylkeskom Kommune Idretten Velfor Selskap Andre Finnmark 3 % 1 % 89 % 0 % 0 % 3 % 4 % 1 % 4 % 68 % 10 % 1 % 9 % 7 % Hordaland 2 % 4 % 68 % 5 % 1 % 8 % 12 % Nordland 0 % 1 % 74 % 5 % 1 % 13 % 6 % Sør-Trøndelag 1 % 9 % 48 % 11 % 0 % 19 % 11 % 0 % 3 % 69 % 11 % 1 % 10 % 6 % Grupperer vi eierskapet til offentlig (stat, fylke og kommune), idretten og andre (alle andre eiertyper) fordeler eierskapet seg som vist i figuren under. Med unntak av Sør-Trøndelag har alle sammenligningsfylkene en høyere andel offentlig eierskap enn. Forskjellene er imidlertid ikke store. Landsgjennomsnittet er ett prosentpoeng høyere enn i om vi ser på offentlig eierskap. 17% 11% 72% Sør-Trøndelag 11% 30% 59% Nordland Hordaland 5% 5% 20% 21% 75% 74% Andre Idretten Offentlig 17% 11% 73% Finnmark 7% 0% 93% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Figur 64: Eierskap i Hallidrett vist gjennom totale anleggspoeng fordelt på offentlig, idrettslig og privat/annet eierskap i, hele landet og utvalgte fylker i Norsk idrettsindeks Resultater for 45

46 7. Svømming I denne kategorien har vi inkludert klubber med tilknytning til Norsk svømmeforbund og Norsk dykkerforbund. Totalt er det registrert nesten aktive innen denne kategorien. Svømming er en anleggskrevende idrett, samtidig er mye av aktiviteten som foregår i svømmeanleggene primært ikke knyttet til organisert idrett. 7.1 Aktivitet Nordland 1,0 % 1,3 % 5,8 % I kategorien svømming inngår utøvere innen svømming, stup, synkronsvømming, vannpolo og masters. har aktive svømmere. Dette utgjør 1,7 % av innbyggertallet, og aktivitetsandelen innen svøming i ligger 18 % over landsgjennomsnittet. Blant barn i alderen 6-12 år er det aktive svømmere, som tilsvarer at 10,3 % av barn i denne aldersgruppen er aktive svømmere, 13 % over landsgjennomsnittet. Blant ungdommen er det 240 aktive svømmere, en aktivitetsandel på 1,7 %. Dette er 3 % under landsgjennomsnittet. Blant fylkene vi sammenligner med plasserer seg nederst når vi ser på total aktivitetsandel. 11 av fylkets kommuner har aktive svømmere. Den totale aktivitetsandelen er størst i Skånland og Bardu. I begge kommuner finner vi en aktivitetsandel på rundt 3 %. Dette er mer enn to ganger så høyt som landsgjennomsnittet. Den høyeste aktivitetsandelen blant barn finner vi i Karlsøy, hvor 26 % av barna i kommunen er aktive svømmere. Blant ungdom har Lyngen størst aktivitetsandel med 9 %. Sør-Trøndelag Hordaland Finnmark 1,1 % 1,1 % 1,4 % 1,7 % 1,7 % 1,7 % 1,9 % 2,0 % 2,0 % 1,5 % 6,8 % 9,1 % 10,2 % 12,3 % 12,9 % 0% 5% 10% 15% Alle aldre 3-19 år 6-12 år Figur 65: Aktivitetsandelen for svømmere i, hele landet og utvalgte fylker i hadde 20 klubber med registrerte aktive innen disse idrettene i De 10 største av disse 46 Norsk idrettsindeks Resultater for

47 er, rangert etter antall aktive: ø Svømmeskole (875), Kvaløya Sportsklubb (487), ø Svømmeklubb- (460), Skånland SK (125), Harstad Svømmeklubb (111), Setermoen Svømmeklubb (102), Finnsnes svømmeklubb (97), østudentenes IL - SUT (dykking) (94), dalen Kappsvømmingsklubb (78), Jægervatnet IL (76), Husøy IL (71), Husøy IL (71) og Kvæfjord Svømmeklubb (52). Nordreisa Målselv 0,2 % 0,2 % 0,0 % 0,4 % 1,3 % 1,5 % 0,5 % Alle aldre år Harstad 1,7 % 1,4 % 6-12 år 1,4 % Karlsøy 0,5 % 25,9 % Kvæfjord 1,5 % 3,3 % 14,8 % Sørreisa 1,8 % 2,2 % 19,1 % Lyngen 2,4 % 9,0 % 8,2 % ø Lenvik Bardu 2,6 % 1,5 % 2,7 % 3,8 % 2,8 % 2,5 % 15,3 % 15,0 % 15,2 % Skånland 3,1 % 2,3 % 21,5 % 0,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % 25,0 % 30,0 % Figur 66: Aktivitetsandelen for svømmere i kommunene i, hele landet og utvalgte fylker i Norsk idrettsindeks Resultater for 47

48 På landsbasis har det vært en økning i andelen aktive svømmere de siste årene. Fra 2006 til 2016 har denne økningen vært på 34 % totalt, 50 % for barn og 30 % for ungdom. I har utviklingen også vært positiv i alle aldersgrupper. Økningen i den totale aktivitetsandelen er på 22 %. Blant barn finner vi en økning på 48 %, mens aktivitetsandelen blant ungdom har økt med 18 %. 2,2 % 2,0 % 1,8 % 1,6 % 1,4 % 1,2 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 1,69% 1,39% 1,43% 1,07% Av kommunene i har Lenvik hatt størst vekst i total aktivitetsandel med 285 %. Det er her snakk om en total økning fra 76 til 308 personer. Figur 67: Utviklingen i aktivitetsandelen for svømmere fra i og i hele landet. 12% 10% 8% 6% 4% 2% 7% 6% 10% 9% 0% Figur 68: Utviklingen i aktivitetsandelen for svømmere i alderen 6-12 år fra i og i hele landet. 2,0 % 1,5 % 1,0 % 1,4 % 1,3 % 1,7 % 1,7 % 0,5 % 0,0 % Figur 69: Utviklingen i aktivitetsandelen for svømmere i alderen år fra i og i hele landet. 48 Norsk idrettsindeks Resultater for

49 7.2 Svømmeanlegg I denne oversikten har vi følgende anleggstyper: Svømmebasseng (under og over 25 meters lengde), utendørs svømmeanlegg samt stupeanlegg. Anleggsoversikten for viser at det er 94 svømmeanlegg i fylket. Idrettsanlegg i Norge Rafoss og Breivik (2014) finner at 1 av 10 blant den norske befolkning bruker svømmehaller regelmessig. Det er flest kvinner i aldersgruppen 60 + som bruker svømmehaller regelmessig (20,1 %). Kvinner år er den nest største brukergruppa, der 13,3 % svarer at de bruker svømmehaller regelmessig. Bruken er minst blant menn år. Bruken er dessuten større blant kvinner som bor på landet enn kvinner som bor i byen (Rafoss og Breivik 2014). Tabell 63: Antall svømmeanlegg fordelt på type i kommunene i. Svømmebasseng 50m Svømmebasseng 25m Svømmebasseng < 25m Svømme-anlegg ute Stupeanlegg inne Stupeanlegg ute Badeland/Park Totalt ø Bardu Målselv Lenvik 5 5 Harstad Kvæfjord Lyngen 2 2 Skånland Salangen 2 2 Ibestad 2 2 Karlsøy Torsken 2 2 Tranøy 2 2 Balsfjord 2 2 Kåfjord 2 2 Gratangen 1 1 Kvænangen 1 1 Sørreisa 1 1 Skjervøy 1 1 Dyrøy 1 1 Berg 1 1 Storfjord 1 1 Lavangen 1 1 Norsk idrettsindeks Resultater for 49

50 Tabell 14: Antall svømmeanlegg fordelt på type i, utvalgte fylker og landet i Svømmebasseng 50m Svømmebasseng 25m Svømmebasseng < 25m Svømmeanlegg ute Stupeanlegg inne Stupeanlegg ute Badeland/Park Totalt Hordaland Rogaland Sør-Trøndelag Anleggstettheten av svømmeanlegg per 1000 innbyggere i er 92 % høyere enn for hele landet. Allikevel har både Nordland og Finnmark en høyere anleggsdekning. Fylker med store geografiske avstander, som Nordland, trenger en høy anleggsdekning for å kunne ha et reelt tilbud til befolkningen. Av kommunene i kommer de aller fleste kommunene godt ut når det gjelder anlegg i forhold til folketall. To av de mest folkerike kommunene, Harstad og ø, ligger under landsgjennomsnittet, mens Lenvik og Målselv ligger over landsgjennomsnittet. Når vi ser på anleggssituasjonen i forhold til antall aktive svømmere, finner vi at fortsatt kommer bedre ut enn landsgjennomsnittet, Sør- Trøndelag og Hordaland. har dermed en større aktivitet, men også større anleggsdekning enn landsgjennomsnittet.. Det skal her legges til at svært mye av bruken av svømmeanlegg er knyttet til uorganisert aktivitet og at mye av kapasiteten må forbeholdes denne. Harstad ø Lyngen Balsfjord Storfjord Lenvik Sørreisa Skjervøy Kvænangen Dyrøy Gratangen Salangen Kåfjord Lavangen Berg Skånland 10,5 12,8 21,0 31,6 32,2 37,9 40,6 47,9 48,7 51,8 52,8 53,8 55,8 57,1 65,6 65,8 Tabell 7: Vekting per anleggstype, svømming. Anleggstype Vekting Svømmebasseng 50m 300 Svømmebasseng 25m 140 Svømmebasseng <25m 60 Svømmeanlegg ute 25m+ 10 Stupeanlegg(inne) 30 Stupeanlegg(ute) 5 Badeland/Park inne 170 Tranøy 77,8 Ibestad 85,5 Kvæfjord 85,8 Bardu 87,1 Karlsøy 87,6 Målselv 89,0 Torsken 131,4 0,0 50,0 100,0 150,0 Figur 710: Anleggspoeng per 1000 innbyggere for kommunene i. Svømming i Norsk idrettsindeks Resultater for

51 Sør-Trøndelag 10,0 Hordaland 0,8 Hordaland 14,6 Sør-Trøndelag 0,9 15,0 1,0 28,8 1,7 Nordland 30,4 Finnmark 2,0 Finnmark 40,3 Nordland 3,1 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 Figur 701: Anleggspoeng per 1000 innbyggere for, hele landet og utvalgte fylker. Svømming i 2016 Figur 72: Anleggspoeng per aktiv for, hele landet og utvalgte fylker. Svømming i ø Lyngen Lenvik Skånland Harstad Sørreisa Bardu 0,5 0,9 1,4 2,1 2,2 2,2 3,1 Kvæfjord Karlsøy 5,7 6,5 Målselv 22,2 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 Figur 73: Anleggspoeng per aktiv for kommunene i. Svømming i Norsk idrettsindeks Resultater for 51

52 8. Skøyter I denne kategorien har vi inkludert skøyter, kunstløp, ishockey og bandy. Totalt er det i underkant av utøvere på landsbasis. 8.1 Aktivitet Skøyteaktiviteten begrenser seg til 15 kommuner i. Totalt finner vi 910 aktive innen kategorien skøyter i i 2016, som tilsvarer en aktivitetsandel på 6 %, noe som er 2 % under landsgjennomsnittet. Det er 298 aktive barn, noe som utgjør 2,2 % av barn i denne aldersgruppen. Dette er 21 % under snittet for landet. Innen ungdomsidretten er det en aktivitetsandel på 0,8 %, noe som er 29 % lavere enn landsgjennomsnittet. Skånland er den kommunen som skiller seg klart mest ut og ligger langt over de andre kommunene og landsgjennomsnittet. ø, Lavangen, Bardu, Målselv og Lenvik er de kommunene med en lavere aktivitetsandel enn fylkes- og landsgjennomsnittet. Det er 8 klubber i med registrerte utøvere innen kategorien skøyter. Disse er: ø Ishockeyklubb (268), ø Skøyteklubb (142), Harstad Skøyteklubb- Skøyter (125), Ishavsbyen kunstløpklubb (85), østudentenes Idrettslag (32), Jægervatnet IL - Skøyter (27), ø Stars, Hockeyklubben (22) og Arctic Roller Derby klubb (14). Figur 74: Aktivitetsandelen for skøyte-, hockey-, og bandyutøvere i, hele landet og utvalgte fylker i ø Lavangen Bardu Målselv Lenvik Balsfjord Kvænangen Harstad Nordreisa Berg Lyngen Kvæfjord Tranøy Salangen Skånland 0,2 % 0,4 % 0,4 % 0,5 % 0,5 % 0,6 % 0,6 % 0,7 % 0,7 % 1,2 % 1,5 % 1,6 % 2,0 % 2,1 % 5,7 % 0,0 % 2,0 % 4,0 % 6,0 % 8,0 % Figur 75: Aktivitetsandelen for skøyte-, hockey-, og bandyutøvere i kommunene i i Nordland 0,2 % 0,2 % Finnmark 0,3 % 0,3 % Hordaland 0,6 % 1,8 % 2,0 % 0,6 % 0,8 % 2,2 % 0,6 % 1,1 % 2,8 % 0,9 % Sør-Trøndelag 2,0 % 5,0 % 0,0 % 1,0 % 2,0 % 3,0 % 4,0 % 5,0 % 6,0 % Alle aldre år 6-12 år 52 Norsk idrettsindeks Resultater for

53 Aktivitetsandelen innen skøyter i har hatt en økning siden Det har totalt vært en økning på 35 % i fylket som helhet. Den største veksten har vært i Lyngen kommune, mens i Ibestad og Målselv ser aktiviteten ut til å ha opphørt. 0,7 % 0,6 % 0,6 % 0,6 % 0,5 % 0,4 % 0,3 % 0,2 % 0,1 % 0,4 % 0,6 % 0,0 % Figur 76: Utviklingen i aktivitetsandelen innen skøyter, hockey og bandy fra i og i hele landet. Norsk idrettsindeks Resultater for 53

54 8.2 Skøyteanlegg I kategorien skøyter har vi inkludert ishaller, hockey og bandybaner samt hurtigløpsbaner og lengdeløpsbaner. Vi skiller mellom kunstis og naturis. Anleggsoversikten for viser at vi finner 5 skøyteanlegg i fylket. Ulike baner som vannes vinterstid er ikke inkludert i denne oversikten. Tabell 8: Antall skøyteanlegg fordelt på, landet og utvalgte fylker i Hurtigløpsbane, kunstis Hurtigløpsbane, naturis Ishall Isflate, kunstis Ishockey, kunstis Ishockey, naturis Bandybane, kunstis Bandybane,naturis Totalt Nordland Sør-Trøndelag Hordaland Finnmark 1 1 Tabell 9b: Antall skøyteanlegg fordelt på type i kommunene i i Hurtigløpsbane, kunstis Hurtigløpsbane, naturis Ishall Isflate, kunstis Ishockey, kunstis Ishockey, naturis Bandybane, kunstis Bandybane,naturis Totalt ø Harstad 1 1 Skjervøy 1 1 havner over både Nordland, Hordaland og Finnmark når vi vurderer anleggssituasjonen innenfor skøyter opp mot innbyggertall og opp mot aktivitet. Det er også verdt å nevne at samtlige av de utvalgte fylkene ligger under landsgjennomsnittet. Anleggsdekningen er 29 % lavere enn landsgjennomsnittet sett opp mot innbyggertall. Tar vi høyde for aktiviteten, ligger 27 % under landsgjennomsnittet. Finnmark 0,13 Finnmark 0,06 Hordaland 1,05 Sør-Trøndelag 0,25 Nordland 1,20 0,30 1,64 Hordaland 0,31 Sør-Trøndelag 2,30 0,41 2,32 Nordland 0,79 0,00 0,50 1,00 1,50 2,00 2,50 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 Figur 77: Anleggspoeng per 1000 innbyggere for, hele landet og utvalgte fylker. Skøyter, kunstløp, hockey og bandy i Figur 78: Anleggspoeng per aktive for, hele landet og utvalgte fylker. Skøyter, kunstløp, hockey og bandy i Norsk idrettsindeks Resultater for

55 9. Golf Golf er kjennetegnet ved at aktivitetsandelen over 19 år er høyere enn andelen blant unge aldersgrupper. Idretten har også et mer regionalt nedslagsfelt ved at golfanleggene trekker til seg aktive fra nabokommuner, men gjerne også fra andre steder i landet. Idrettsregistreringen viste at det finnes i overkant av aktive golfspillere i landet. 9.1 Aktivitet Totalt var det registrert 793 aktive golfspillere i i Av disse var 15 barn, 40 ungdommer og resten voksne. Den totale aktiviteten tilsvarer en aktivitetsandel på 0,5 %, en aktivitet som ligger 75 % under landsgjennomsnittet. Aktivitetsandelen blant barn er 0,1 % og ligger 80 % under landsgjennomsnittet, mens aktivitetsandelen blant ungdom (0,3 %) er 76 % under landsgjennomsnittet. Ser vi på aktiviteten i de ulike kommunene, er det registrerte aktive i fire av fylkets kommuner: Ibestad, Bardu, ø og Harstad. Golfklubbene i er, rangert etter antall registrerte aktive i 2016: ø Golfklubb (344), Harstad Golfklubb (159), Midt- Golfklubb (149), Hinnøy Golfklubb (74) og Ibestad Golfklubb (39). Nordland Sør-Trøndelag Hordaland Finnmark 0,5 % 0,3 % 0,1 % 0,8 % 0,5 % 0,3 % 1,1 % 0,5 % 0,2 % 1,4 % 1,0 % 0,6 % 1,9 % 1,2 % 0,6 % 0,3 % 1,1 % 3,5 % 0,0 0,0 0,0 Alle aldre Golf år Golf 6-12 år Figur 79: Aktivitetsandelen for golfspillere i, hele landet og utvalgte fylker i Figur 80: Aktivitetsandelen for golfspillere i regionene i i 2016 Norsk idrettsindeks Resultater for 55

56 Utviklingen innen golfsporten de siste årene viser en nedgang i andelen golfspillere på 24 % på landsbasis fra 2006 og fram til i dag. I har andelen aktive gått ned med 31 %. 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 2,5 % 1,9 % Blant ungdom har aktivitetsandelen golfspillere i landet totalt sunket mye (med 54 %). Fra 2,5 % i 2006 til 1,2 % i ,0 % 0,5 % 0,0 % 0,7 % 0,5 % har fått 287 færre golfspillere fra 2006 til Figur 81: Utviklingen i aktivitetsandelen for golfspillere fra i og i hele landet. 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % 2,5 % 1,2 % 0,9 % 0,3 % Figur 82: Utviklingen i aktivitetsandelen for golfspillere i alderen år fra i og i hele landet. 56 Norsk idrettsindeks Resultater for

57 9.2 Golfanlegg Golfanlegg inkluderer disse anleggstypene: Golfbaner (korthull, 6, 9 og 18-hulls), driving ranger og pitch-puter. I følge anleggsregisteret er det sju golfanlegg i fylket. Idrettsanlegg i Norge 2,4 % av den voksne befolkningen bruker golfanlegg regelmessig (Rafoss og Breivik 2013). Bruken er også her størst blant de yngre, men avtar ikke noe særlig med alder. Rafoss og Breivik finner faktisk en tendens til at bruken øker med økt alder blant de regelmessige brukerne. Dette gjelder ikke for sporadisk bruk. Tabell 18. Golfanlegg i, landet og utvalgte fylker i hulls 9-hulls 6-hulls Korthull Driving- Range Pitch-put Minigolf Totalt Finnmark Hordaland Nordland Sør-Trøndelag Tabell 19. Golfanlegg i kommuner i hulls 9-hulls 6-hulls Korthull Driving- Range Pitch-put Minigolf Totalt Bardu ø Harstad 1 1 Anleggspoeng per 1000 innbygger i er høyere enn landsgjennomsnittet og samtlige sammenligningsfylker, med unntak av Finnmark. Golf er en idrett av en slik karakter at personer som ikke er aktive i svært liten grad kan nyttiggjøre seg av anleggene. De fleste golfbaner stiller krav til introduksjonskurs for spillere, gjerne også medlemskap i en golfklubb. Anleggene er dermed primært forbeholdt de aktive. Når vi ser på anleggssituasjonen i forhold til antall aktive golfspillere, finner vi at situasjonen i er langt over alle sammenligningskategorier. Snittet for Sør-Trøndelag 1,82 Nordland 2,13 Hordaland 2,31 2,49 2,56 Finnmark 3,23 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 Norsk idrettsindeks Resultater for 57

58 er mer enn fire ganger så høyt som landsgjennomsnittet. Figur 84: Anleggspoeng per 1000 innbyggere for, hele landet og utvalgte fylker. Golf i Harstad 0,30 ø 2,72 ø 0,54 Harstad 2,83 Bardu 0,96 Bardu 37,32 0,00 0,20 0,40 0,60 0,80 1,00 1,20 Figur 83: Anleggspoeng per aktiv for regionene i. Golf i ,00 10,00 20,00 30,00 40,00 Figur 85: Anleggspoeng per 1000 innbyggere for regionene i. Golf i Tabell 10: Vekting per anleggstype, golf. Finnmark 0,09 Anleggstype Vekting 0,13 Golfbane 18 hull 120 Golfbane 9 hull 70 Golfbane 6 hull 30 Hordaland Sør-Trøndelag 0,16 0,17 Korthullsbane 20 Driving-Range 10 Pitch-put 5 Nordland 0,28 0,53 0,00 0,10 0,20 0,30 0,40 0,50 0,60 Figur 86: Anleggspoeng per aktiv for, hele landet og utvalgte fylker. Golf i Norsk idrettsindeks Resultater for

59 10. Friidrett I denne aktiviteten har vi inkludert klubber med tilknytning til Norges friidrettsforbund og Norges Triathlonforbund. Totalt er det registrert nesten aktive Aktivitet Totalt er det registrert aktive friidrettsutøvere i. Dette utgjør 1,5 % av innbyggertallet. Aktivitetsandelen innen friidrett i ligger 13 % under landsgjennomsnittet. Blant barn i alderen 6-12 år er det 648 aktive innen friidrett. 4,8 % av barn i denne aldersgruppen er aktive, 5 % under landsgjennomsnittet. Blant ungdommen er det 411 aktive, en aktivitetsandel på 2,9 %, som er 15 % under landsgjennomsnittet. har høyere friidrettsaktivitet enn Finnmark og Nordland, men lavere enn de to andre sammenligningsfylkene, Sør-Trøndelag og Hordaland. Det er kun Sør- Trøndelag som har en høyere aktivitetsandel enn landsgjennomsnittet. Dette gjelder uansett aldersgruppe. Nordland Finnmark Hordaland Sør-Trøndelag 1,2 % 2,1 % 3,1 % 1,2 % 1,5 % 1,6 % 1,7 % 2,9 % 3,9 % 2,9 % 2,5 % 3,5 % 3,8 % 3,4 % 4,8 % 4,4 % 5,1 % 6,7 % 0% 2% 4% 6% 8% Alle aldre år 6-12 år Figur 83: Aktivitetsandelen for friidrettsutøvere i, hele landet og utvalgte fylker i Norsk idrettsindeks Resultater for 59

60 16 kommuner i har aktive innen friidrett. Berg, Dyrøy, Kvænangen, Skjervøy, Sørreisa, Gratangen, Karlsøy og Tranøy har ikke registrert aktivitet i noen av aldersgruppene. Størst er aktiviteten i Ibestad med 10,3 % av det totale innbyggertallet. Ibestad har også den største aktivitetsandelen i aldersgruppen 6-12 år, mens Lyngen har den største aktivitetsandelen i ungdomsgruppen med 22,8 %. Den største kommunen i fylket, ø, har en lavere aktivitetsandel enn både fylket og landsgjennomsnittet. Harstad har på sin side en større aktivitetsandel enn landsgjennomsnittet. hadde 39 friidrettsklubber med registrerte aktive i De største av disse er, rangert etter antall aktive: Medkila SL (236), Jægervatnet IL (186), Hamna il (162), IL i BUL (160), Santor, IL (154), Andørja Sportsklubb (154), Hind, IK (139), Ibestad IL (123), Lyngen/Karnes IL (114), Grytøy IL (94), Soløy Idrettsgruppe (93), Rotsundelv IL (77) og Bjarkøy Vel- og Idrettsforening (70). Torsken Salangen Storfjord Målselv Kåfjord Lenvik ø Nordreisa Balsfjord 0,2 % 0,6 % 4,6 % 0,8 % 5,5 % 1,9 % 0,9 % 1,9 % 1,4 % 0,9 % 2,1 % 1,0 % 1,8 % 2,4 % 1,3 % 2,1 % 6,8 % 1,7 % 1,0 % 6,3 % Bardu Kvæfjord 2,0 % 3,4 % 2,2 % 3,6 % 10,4 % 16,5 % Harstad 2,6 % 5,4 % 10,4 % Skånland 2,9 % Lavangen 7,7 % 7,1 % 11,9 % Lyngen 9,3 % 22,8 % 30,3 % Ibestad 10,3 % 13,0 % 30,8 % 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % Alle aldre år 6-12 år Figur 84: Aktivitetsandelen for friidrettsutøvere i kommunene i i Norsk idrettsindeks Resultater for

61 På landsbasis har det vært en økning i aktivitetsandelen i de siste årene. Fra 2006 til 2016 har denne økningen vært på 40 % totalt, på 22 % for barn og på 38 % for ungdom. I har utviklingen vært svært positiv, med en samlet økning på 73 % i perioden. Blant barn har andelen økt med 93 % mellom 2006 og Aktivitetsandelen blant ungdom har økt med 67 %. Særlig stor har økningen vært i kommuner som Lavangen (200 %), Lyngen (190 %) og Lenvik (182 %). Størst nedgang har kommunene Kåfjord (59 %), Balsfjord (53 %) og Skånland (50 %). I Berg har aktiviteten opphørt. Økningen i ø, i den aktuelle perioden, er på over 100 %, uavhengig av aldersgruppe. Harstad er imidlertid den kommunen som har hatt størst økning med et fireganger så stor aktivitetsandel i 2016 som i ,0 % 1,8 % 1,6 % 1,4 % 1,2 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 1,2 % 0,9 % ,7 % 1,5 % Figur 85: Utviklingen i aktivitetsandelen for friidrettsutøvere fra i og i hele landet. 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% 4,2 % 2,5 % 5,1 % ,8 % Figur 86: Utviklingen i aktivitetsandelen for friidrettsutøvere i alderen 6-12 år fra i og i hele landet. 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % 3,4 % 2,5 % 2,9 % 1,7 % Figur 87: Utviklingen i aktivitetsandelen for friidrettsutøvere i alderen år fra i og i hele landet. Norsk idrettsindeks Resultater for 61

62 10.2 Friidrettsanlegg I denne oversikten har vi samlet ulike anlegg som primært brukes til friidrett: Friidrettsstadioner, friidrettshaller, kunststoffbaner, grusbaner, idrettsparker samt ulike delanlegg for friidrett. Stadio Hall Kunststoffbane Idrettspark Delanlegg Grusbane Totalt Hordaland Nordland Sør-Trøndelag Finnmark Anleggstettheten av friidrettsanlegg per innbygger i er lavest av alle sammenligningskategoriene. ligger 15 % lavere enn landsgjennomsnittet. Når vi ser på anleggssituasjonen i forhold til antall aktive, finner vi at anleggssituasjonen nå er på linje med landsgjennomsnittet, og nest svakest av utvalgte fylker. Sør- Trøndelag kommer dårligst ut av fylkene her. er altså noe bedre dekket opp med anlegg når vi måler opp mot aktive. Om veksten med antall aktive fortsetter, vil denne situasjonen imidlertid kunne forandre seg. Sør-Trøndelag Hordaland Nordland Finnmark 3,5 4,0 4,1 4,4 4,6 4, Tabell 11: Vekting per anleggstype, friidrett. Anleggstype Vekting Friidrettsstadion 120 Friidrettshall 120 Friidrett Kunststoffbane 60 Idrettspark 10 Delanlegg friidrett 10 Friidrett grusbane 10 Figur 882: Anleggspoeng per 1000 innbyggere for, hele landet og utvalgte fylker. Friidrett i ø Nordreisa Bardu Sørreisa Skånland Kvæfjord Harstad Kåfjord Storfjord Lenvik Lyngen Kvænangen Karlsøy Gratangen Målselv Balsfjord 1,0 2,0 2,9 3,3 3,3 3,6 4,7 5,4 6,0 7,0 8,1 8,8 8,8 10,4 26,3 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 Figur 893: Anleggspoeng per 1000 innbyggere for kommunene i. Friidrett i Norsk idrettsindeks Resultater for

63 Lyngen 0,08 Sør-Trøndelag 0,16 ø 0,10 0,24 0,24 Skånland 0,11 Hordaland 0,28 Bardu 0,12 Nordland 0,39 Finnmark 0,40 Harstad 0,14 0,00 0,10 0,20 0,30 0,40 0,50 Kvæfjord Nordreisa 0,15 0,16 Figur 90: Anleggspoeng per aktiv for, hele landet og utvalgte fylker. Friidrett i Kåfjord 0,50 Lenvik 0,64 Storfjord 0,91 Målselv 1,25 Balsfjord 1,52 Karlsøy 20,00 0,00 5,00 10,00 15,00 20,00 25,00 Figur 94: Anleggspoeng per aktiv for regionene i. Friidrett i Norsk idrettsindeks Resultater for 63

64 11. Orientering og friluftssport I denne kategorien har vi inkludert orientering, klatreklubber, hundekjøring og casting. Totalt sett er det i underkant av som driver med disse idrettene i Norge Aktivitet Totalt er det registrert aktive som driver med orientering eller friluftsrelaterte idretter i. Dette utgjør 1,2 % av innbyggertallet. Aktivitetsandelen i er 25 % over landsgjennomsnittet. Blant barn i alderen 6-12 år er det 250 aktive i denne kategorien. 1,9 % av barna i denne aldersgruppen er dermed aktive innen orientering eller friluftsliv. Dette er 6 % underlandsgjennomsnittet. Blant ungdommen er det 252 aktive, en andel på 1,8 %. Dette er 11 % over landsgjennomsnittet. Blant fylkene vi sammenligner med, har den nest laveste aktivitetsandelen i aldersgruppen 6-12 år. Kun Hordaland har en lavere aktivitetsandel. I aldersgruppen år har en større aktivitetsandel enn både landsgjennomsnittet, Sør- Trøndelag og Hordaland. I gruppen alle aldre har den høyeste aktivitetsandelen sammen med Finnmark. Den totale aktivitetsandelen er størst i Skånland med en andel på 3,7 %, noe som er 4 ganger så høyt som landsgjennomsnittet. Den største aktivitetsandelen blant barn finner vi også i Skånland, der 11,9 % av barna er aktive innen orientering/friluftsliv. Blant ungdom er Lyngen best med en aktivitetsandel på 7,1 %. hadde 27 klubber med registrerte aktive innen denne kategorien i De største av disse er, rangert etter antall aktive: ø Klatreklubb (730), Evenskjer Klatreklubb (227), Bul-ø, IL i (135), Sørreisa O-lag (120), Harstad Klatreklubb (119), Harstad OL (82), Kvæfjord IL (71), Nordreisa IL (53), Bardu IL (52), Storsteinnes IL (46), ø Hundeklubb (45), ø og OmegnTrekkhundklubb (39) og Hamna Klatreklubb (38). Hordaland Sør-Trøndelag Finnmark Nordland 0,8 % 1,5 % 1,2 % 1,2 % 1,9 % 1,8 % 0,9 % 2,0 % 1,6 % 1,0 % 2,2 % 1,6 % 1,2 % 1,1 % 2,4 % 1,9 % 2,0 % 3,2 % 0,0 % 1,0 % 2,0 % 3,0 % 4,0 % Figur 91: Aktivitetsandelen innen orientering og friluftsliv i, hele landet og utvalgte fylker i Lenvik Balsfjord Målselv Harstad Storfjord Lyngen Bardu ø Nordreisa Kvæfjord Sørreisa Skånland 0,1 % Alle aldre 6-12 år år 0,7 % 0,8 % 0,9 % 1,0 % 1,1 % 1,1 % 1,6 % 1,6 % 2,5 % 2,7 % 3,7 % 0,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % 6-12 år år Alle aldre Figur 92: Aktivitetsandelen innen orientering og friluftsliv i regionene i i Norsk idrettsindeks Resultater for

65 11.2 Kart og friluftsanlegg Det finnes over friluftsanlegg i anleggsregisteret. Hovedtyngden her er turstier og kart. Det er også mye som tyder på at registreringen i denne kategorien er noe tilfeldig for de anleggene som ikke har mottatt tippemidler. Siden flere av disse ikke er knyttet direkte til aktivitet, har ikke alle fått anleggspoeng. En oversikt over dette finnes i tabellen i innledningskapitlet. Anleggsoversikten for viser blant annet at vi finner en rekke kart, samt turstier og 4 badeplasser. Ingen av de sistnevnte er gitt anleggspoeng. Tabell 12: Antall kart og friluftsanlegg fordelt på type i, utvalgte fylker og landet. Klatreanlegg inne Klatreanlegg ute Castinganlegg Kart Flytebrygge Tursti Badeplass Friluftsområde Turhytte Totalt Finnmark Hordaland Nordland Sør-Trøndelag Norsk idrettsindeks Resultater for 65

66 12. Tennis I denne kategorien har vi inkludert tennis, squash og bordtennis. Dette er alle idretter som i stor grad har behov for egne anlegg. Badminton har vi kategorisert innenfor hallidrett. Dette på grunn av idrettens anleggsbehov. Det finnes tennisutøvere på landsbasis Aktivitet Totalt er det registrert 338 aktive innen kategorien tennis i, noe som er 0,2 % av innbyggertallet. Aktivitetsandelen i ligger dermed 69 % under landsgjennomsnittet på 0,7 %. Blant barn i alderen 6-12 år er det 22 aktive tennisspillere. Dette utgjør 0,2 % av barn i denne aldersgruppen, 90 % under landsgjennomsnittet. Det finnes 62 aktive ungdommer, en andel på 0,4 %. Dette er 70 % under landsgjennomsnittet. har den nest laveste aktivitetsandelen av utvalgte fylker. Ingen av sammenligningsfylkene er over landsgjennomsnittet. Tre av kommunene i har aktive tennisspillere. Kåfjord har høyest aktivitetsandel med 0,6 %. Dette er rett under landsgjennomsnittet på 0,7. Blant barn har ø høyest aktivitet med en aktivitetsandel på 0,3 %. Vi finner den høyeste aktivitetsandelen blant ungdommer i Harstad (0,9 %). Sør-Trøndelag 0,2 % 0,4 % 0,2 % 0,4 % 0,5 % 0,4 % 0,4 % 1,1 % 0,8 % 0,5 % 0,8 % 0,5 % 0,7 % 1,4 % 1,7 % Figur 93: Aktivitetsandelen for tennisspillere i, hele landet og utvalgte fylker i Harstad Finnmark Hordaland Nordland 0,0 % 0,0 % 0,5 % 1,0 % 1,5 % 2,0 % Alle aldre år 6-12 år 0,2 % 0,9 % Vi finner 6 klubber med aktivitet i i De største rangert etter antall aktive er: ø Squashklubb (480), ø Tennisklubb (292), Kanebogen Bordtennisklubb (37), ø BTK (22), Birtavarre BTK (17) og Krokelvdalen IL (9). ø 0,2 % 0,4 % 0,7 % Alle aldre år 6-12 år 0,3 % 0,6 % Kåfjord 0% 1% 1% Figur 94: Aktivitetsandelen for tennisspillere i regionene i i Norsk idrettsindeks Resultater for

67 12.2 Tennisanlegg I denne oversikten finner vi ulike anlegg tilpasset tennis, squash og bordtennis. I er det i anleggsregisteret bare registrert 5 tennisanlegg, én tennishall, tre tennisbaneanlegg og et squashanlegg. Bordtennisbord er en mindre investering og bordtennisaktivitet foregår også i flerbruksanlegg som idrettshaller, gymnastikksaler/lokaler tilknyttet skoler el.l., altså i andre bygninger og anleggstyper enn de som er nevnt her. Tabell 13a: Antall tennisanlegg fordelt på type i fylker og landsbasis. Tennishall 1-2 baner Tennishall 3+ baner Bordtennishall Bordtennisanlegg Squashanlegg Tennisbaner 1-4 Tennisbaner 5+ Plasthall Totalt Hordaland Nordland Sør-Trøndelag Finnmark 1 1 Tabell 14b: Antall tennisanlegg fordelt på type i kommunene i. Tennishall 1-2 baner Tennishall 3+ baner Bordtennishall Bordtennisanlegg Squashanlegg Tennisbaner 1-4 Tennisbaner 5+ Plasthall Totalt ø Gratangen 1 1 Harstad 1 1 Norsk idrettsindeks Resultater for 67

68 13. Sykkel Det finnes rundt aktive syklister i Norge. Sykkelsporten skiller seg her ut ved å ha andre behov for fasiliteter enn de typiske idrettsanleggene Aktivitet Totalt er det registrert 1741 aktive syklister i. Dette utgjør 1,1 % av innbyggertallet. Aktivitetsandelen syklister i ligger 16 % over landsgjennomsnittet. Blant barn i alderen 6-12 år er det 135 aktive syklister. 1 % av barn i denne aldersgruppen er aktive syklister, 8 % under landsgjennomsnittet. Vi finner 236 aktive syklister blant ungdommen, en aktivitetsandel på 1,6 %. Dette er 67 % over landsgjennomsnittet. Blant fylkene vi sammenligner med, har Finnmark og Sør- Trøndelag en større aktivitetsandel enn. På motsatt side har Nordland, Hordaland og landsgjennomsnittet en lavere aktivitetsandel enn. 14 av fylkets kommuner har aktive syklister. Den totale aktivitetsandelen er størst i Kvænangen med 4,3 %, noe som er over fire ganger så høyt som landsgjennomsnittet. Den største aktivitetsandelen blant barn (22 %) og ungdom (13,1 %) finner vi i også i Kvænangen, noe som er langt over landsgjennomsnittet. Vi finner 18 sykkelklubber med aktivitet i i De største sykkelklubbene etter antall aktive i er: Harstad CK (592), ø CK (498), Bardu IL Sykkel (101), Andørja Sportsklubb (100), Senja CK (72), Ishavsbyen Sykkel (46), Jægervatnet IL Sykkel (44), Nordreisa IL Sykkel (29), Røyken UIL Sykkel (29), NOR Cykleklubb (28), Bardu Sykkelklubb (21), Laksvatn SSL Sykkel (21) og Kaldfornia Sportsklubb (18). Nordland Hordaland Finnmark Sør-Trøndelag 0,3 % 0,6 % 0,6 % 0,5 % 0,7 % 0,7 % 0,8 % 0,9 % 1,1 % 1,0 % 1,1 % 1,0 % 1,1 % 1,2 % 1,1 % 1,6 % 1,5 % 1,6 % 0,0 % 0,5 % 1,0 % 1,5 % 2,0 % Figur 95: Aktivitetsandelen for syklister i, hele landet og utvalgte fylker i Skånland Kåfjord Nordreisa Lenvik ø Balsfjord Ibestad Harstad Torsken Storfjord Lyngen Lavangen Alle aldre 6-12 år år 0,1 % 0,1 % 0,5 % 0,6 % 0,8 % 0,8 % 2,3 % 2,4 % 2,4 % 2,7 % 2,8 % 3,3 % Bardu 3,7 %. Fi- Kvænangen 4,3 % 0,0 % 1,0 % 2,0 % 3,0 % 4,0 % 5,0 % gur 96: Aktivitetsandelen for syklister i regionene i i Norsk idrettsindeks Resultater for

69 14. Hestesport I Norge er det i underkant av aktive utøvere innen hestesport Aktivitet Totalt er det registrert 534 aktive innen hestesport i i Dette utgjør 0,7 % av innbyggertallet. Aktivitetsandelen i er 29 % høyere enn landsgjennomsnittet. Blant barn i alderen 6-12 år er det 155 aktive innen hestesport. Dette utgjør 2,5 % av barn i denne aldersgruppen, 125 % over landsgjennomsnittet. Blant ungdommen er det 143 aktive innen hestesport, en aktivitetsandel på 2,3 %. Dette er 22 % over landsgjennomsnittet. har en høyere aktivitetsandel enn samtlige sammenligningskategorier og er 33 % over landsgjennomsnittet. 8 av fylkets kommuner har aktive innen hestesport. Den totale aktivitetsandelen er størst i Nordreisa, med 6,7 %, over 11 ganger så høyt som landsgjennomsnittet. Vi finner 14 klubber med aktivitet innen hestesport i i De største hestesportklubbene etter antall aktive i er: ø Ryttersportsklubb (1455), Ryttersportsklubben NOR (148), Nordreisa Rideklubb (137), Midt - Hestesportsklubb (132), Skånland Stall og Rideklubb (113), Hestesportlaget MIKS (99), Islandshestklubben Vikingur - Ridning (56), Harstad Rytterklubb (56), dalen Rideklubb (38), Kvaløya & Omegn Hestesportklubb (35), Nitusen-byen Hestesportsklubb (30), Balsfjord og Malangen Hestesportklubb (26) og Hålogalandkuskene hestesportklubb (15). Sør-Trøndelag Nordland Hordaland Finnmark 0,4 % 0,4 % 1,2 % 0,5 % 1,0 % 1,3 % 0,5 % 0,6 % 1,1 % 0,7 % 1,1 % 0,8 % 1,5 % 1,6 % 1,9 % 2,2 % 2,1 % 2,8 % 0,0 % 0,5 % 1,0 % 1,5 % 2,0 % 2,5 % 3,0 % Figur 97: Aktivitetsandelen innen hestesport i, hele landet og utvalgte fylker i Lenvik Harstad ø Målselv Storfjord Balsfjord 0,1 % 0,4 % 0,7 % 0,8 % 0,9 % 2,4 % Alle aldre 6-12 år år Skånland 4,8 % Nordreisa 6,7 % 0,0 % 2,0 % 4,0 % 6,0 % 8,0 % Figur 98: Aktivitetsandelen innen hestesport i regionene i i Norsk idrettsindeks Resultater for 69

70 14.2 Hestesportanlegg Totalt finnes 596 hestesportsanlegg registrert i anleggsregisteret. Hovedtyngden her er ridestier og ridehaller. Det er også kun disse vi har valgt å tildele anleggspoeng i vår oversikt. Årsaken til dette er at staller, i likheten med klubbhus ikke er direkte skaper aktivitet. Travbaner har vi valgt å holde utenfor, da travsport ikke er knyttet til aktivitet registrert i aktivitetsoversikten til NIF. Tabell 15: Antall hestesportsanlegg fordelt på type i kommunene i. Ridehall Ridebane/sti Stall Travbane Finnmark Hordaland Nordland Sør-Trøndelag Norsk idrettsindeks Resultater for

71 15. Luftsport I landet er det registrert rundt aktive innen luftsport. Luftsport inkluderer fallskjerm, seilfly, paragliding, hanggliding, luftballong, modellfly, motorfly og mikrofly. Totalt er det registrert 667 aktive innen luftsport i i Dette utgjør 0,4 % av innbyggertallet. Aktivitetsandelen i ligger ett prosentpoeng over landsgjennomsnittet. Finnmark 0,1 % 7 kommuner i har aktivitet innen luftsport. Det største luftsportsmiljøet i fylket sett i forhold til innbyggertallet finner vi i Målselv med en aktivitetsandel på 2,3 %, mer enn 7 ganger så høyt som landsgjennomsnittet. Sør-Trøndelag Nordland 0,2 % 0,3 % Vi finner aktivitet i 14 luftsportklubber i i De største luftsportklubbene i fylket er: Fallskjermklubb (112), ø Modellflyklubb (89), ø Flyklubb (84), ø Hang- og Paragliderklubb (82), ø Fallskjermklubb (64), Harstad Hang & Paraglider Klubb (39), Senja Modellflyklubb (37), Harstad Modellflyklubb (26), Bardufoss Flyklubb (20), Trondarnes Frilynte Faldskjærms Club (17), ø Microflyklubb (15), Harstad Flyklubb (14) og Salangen Seilflyklubb (13). Luftsport er ingen utpreget barne- og ungdomsidrett. Vi presenterer derfor kun totaltall i denne kategorien. 0,3 % 0,4 % Figur 100: Aktivitetsandelen innen luftsport i, hele landet og utvalgte fylker Hordaland i ,6 % 0,0 % 0,2 % 0,4 % 0,6 % 0,8 % Figur 1025: Aktivitetsandelen innen luftsport i, hele landet og utvalgte fylker i Lenvik Dyrøy ø Harstad 0,3 % 0,3 % 0,4 % 0,4 % 0,4 % 0,5 % Totalt finnes det 44 luftsportsanlegg registrert i anleggsregisteret i hele landet, 22 seilflyanlegg og 2 luftsportanlegg. I finner vi 8 luftsportanlegg. Figur 101: Aktivitetsandelen innen luftsport i kommunene i i Luftsport anlegg Seilfly Totalt Salangen Målselv 1,3 % 2,3 % Hordaland Nordland 4 4 Sør-Trøndelag ,0 % 0,5 % 1,0 % 1,5 % 2,0 % 2,5 % Figur 99: Aktivitetsandelen innen luftsport i kommunene i i Finnmark Totalsum Norsk idrettsindeks Resultater for 71

72 16. Vannsport I kategorien vannsport inkluderer vi seiling, padling, roing og vannski/-brett. Totalt er det i underkant av aktive vannsportutøvere på landsbasis. Det er registrert 497 aktive innen vannsport i i 2016, noe som utgjør en aktivitetsandel på 0,3 %, 65 % under landsgjennomsnittet. 335 av disse er lokalisert i ø. Finnmark 0,1 % 0,3 % De største vannsportklubbene i fylket er: østudentenes IL (188), Harstad Padleklubb (81), ø Seilforening (51), ø Brettseilerklubb (43), Harstad Seilforening (32), Midt- Havpadleklubb (28) og Senja Seilforening (10). Nordland Hordaland 0,5 % 0,8 % 0,9 % Sør-Trøndelag 0,9 % 0,0 % 0,2 % 0,4 % 0,6 % 0,8 % 1,0 % Figur 1036: Aktivitetsandelen innen vannsport i, hele landet og utvalgte fylker i Totalt finnes det 814 vannsportanlegg registrert i anleggsregisteret i hele landet. Siden anleggsoversikten er så begrenset på dette feltet, viser vi ikke disse dataene som anleggspoeng. Tabell 16: Antall vannsportsanlegg fordelt på type i kommunene i. Seilanlegg Kajakkanlegg Roanlegg Vannsportsanlegg Båthus/brygge Totalt Hordaland Nordland Sør-Trøndelag Finnmark Norsk idrettsindeks Resultater for

73 17. Motorsport Totalt finner vi rett over registrerte innen motorsport på landsbasis. Totalt er det registrert 416 aktive innen motorsport i i Dette utgjør 0,3 % av innbyggertallet. Aktivitetsandelen i ligger 38 % under landsgjennomsnittet. Det største motorsportsmiljøet i fylket sett i forhold til innbyggertallet finner vi i Kåfjord, med en aktivitetsandel på 2,0 %, noe som er 5 ganger så høyt som landsgjennomsnittet. De største motorsportklubbene i fylket er: ø Motorsportklubb (134), Laurasætra Motorcrossklubb (79), Nordreisa Motorklubb (73), ø Modellbilklubb (40), NMK Bardu (37), Manndalen Motocrossklubb (29), NMK Harstad (19), Ibestad IL (15), NMK Midt - (10) og NMK ø (4). Hordaland Sør-Trøndelag Nordland 0,3 % 0,7 % 0,5 % 0,2 % 0,4 % 0,5 % 0,3 % 0,6 % 0,7 % 0,4 % 0,8 % 0,8 % 0,6 % 1,1 % 1,1 % Alle aldre 6-12 år år Totalt finnes det 189 motorsportanlegg registrert i anleggsregisteret i hele landet. Siden anleggsoversikten er så begrenset på dette feltet, viser vi ikke disse dataene som anleggspoeng. Finnmark 1,5 % 2,0 % 2,2 % 0,0 % 1,0 % 2,0 % 3,0 % Figur 104: Aktivitetsandelen innen motorsport i, hele landet og utvalgte fylker i Totalt Nordland 17 Nord-Trøndelag 12 Sogn og Fjordane 6 Sør-Trøndelag 15 Harstad Bardu Målselv ø 0,0 % 0,1 % 0,2 % 0,2 % Nordreisa 1,0 % Balsfjord 1,8 % Ibestad 1,9 % Kåfjord 2,0 % 0,0 % 0,5 % 1,0 % 1,5 % 2,0 % 2,5 % Figur 105: Aktivitetsandelen innen motorsport i regionene i i Norsk idrettsindeks Resultater for 73

74 18. Diverse idrett I denne kategorien har vi samlet opp en rekke mindre idretter som ikke hører naturlig innunder de andre kategoriene (se tabell i innledningskapitlet). Her har vi også plassert fleridrettene, hvor blant annet mosjonsidretter er plassert. Totalt sett for landet finner vi i overkant av aktive samlet i denne kategorien. Vi har også plassert en rekke anlegg knyttet til slike aktiviteter i denne kategorien, men siden dette bildet er relativt fragmentert, velger vi ikke å presentere noen analyse av forholdet mellom aktivitet og anlegg. Totalt er det registrert 945 aktive innen diverse idretter i. Dette utgjør 0,6 % av innbyggertallet, 53 % under landsgjennomsnittet Blant barn i alderen 6-12 år er det 41 aktive innen slike idretter, og blant ungdom 113 aktive. Det gir en aktivitetsandel blant barn på 0,3 % (83 % under landsgjennomsnittet) og for ungdom på 0,8 % (64 % under landsgjennomsnittet). Seks av fylkets kommuner har aktive i denne kategorien. Aktivitetsandelen er størst i Nordreisa, med en aktivitetsandel på 2,9 %, over dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet. Nordreisa har også den høyeste aktivitetsandelen blant ungdom. Innen barneidretten er det Storfjord som har den største aktivitetsandelen. hadde 22 klubber med registrerte aktive innen denne kategorien i De største av disse er, rangert etter antall aktive: Danseklubben Aktiv Finnsnes (154), Reisa Biljardklubb (144), Friskis&Svettis ø (126), ø Trailblazers Amerikansk Fotballklubb (99), Dans Harstad (78), Dans Målselv (47), ø Cricket Club (43), Storfjord IL (41), østudentenes Idrettslag - Biljard (32), Arctic Strike Bowlingklubb (29), ø Salsaklubb (28), Skansen Bowlingklubb (28) og Målselv Swingklubb (28). Finnmark Nordland Hordaland Sør-Trøndelag 0,4 % 0,4 % 0,3 % 0,6 % 0,3 % 0,8 % 0,7 % 1,2 % 1,2 % 0,9 % 1,4 % 1,7 % 1,2 % 1,8 % 2,2 % 1,6 % 2,5 % 2,3 % 0,0 % 0,5 % 1,0 % 1,5 % 2,0 % 2,5 % 3,0 % Alle aldre 6-12 år år Figur 106: Aktivitetsandelen innen diverse idrett i, hele landet og utvalgte fylker i Lenvik Harstad Målselv ø Storfjord Nordreisa 0,2 % 0,3 % 3,0 % 1,3 % 0,8 % 0,1 % 0,8 % 0,9 % 1,7 % 1,6 % 1,4 % 2,9 % 7,2 % 12,5 % 0,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % 6-12 år år Alle aldre Figur 107: Aktivitetsandelen innen diverse idrett i, hele landet og utvalgte fylker i Norsk idrettsindeks Resultater for

75 19. Sysselsatte innen idrett Totalt var 532 personer sysselsatt innen idrettsrelaterte yrker i i Det tilsvarer 2,75 av 1000 innbyggere i med idrettsrelaterte yrker. Dette er noe lavere enn de fleste utvalgte fylker. Finnmark Nordland 2,04 2,05 Bardu har flest sysselsatte innen idrett per 1000 innbyggere (4,9). Går vi til Brønnøysundregisteret finner vi at følgende virksomheter er størst innen idrett i fylket når antall ansatte legges til grunn (antall ansatte i parentes): SATS Norge AS (47), øhallen (41), ø IL (29), Exolo AS (27), Grottebadet AS (27) og Tuil dalen fotball (26). Hordaland Sør-Trøndelag 2,75 3,50 3,68 3,72 0,00 1,00 2,00 3,00 4,00 Figur 108: Antall sysselsatte innen idrett per 1000 innbyggere for, hele landet og utvalgte fylker i Tabell 17: Foretakskategorier (SN2007) vi definerer som idrett. SN2007 Beskrivelse Drift av idrettsanlegg Idrettslag og -klubber Treningssentre Andre sportsaktiviteter Lavangen Kvænangen Salangen Tranøy Dyrøy Berg Karlsøy Gratangen Lyngen Torsken Ibestad Storfjord Balsfjord Skånland Kåfjord Skjervøy Sørreisa Kvæfjord Nordreisa Lenvik Harstad ø Målselv Bardu 0,2 0,3 0,5 1,0 1,4 1,6 1,6 2,1 3,2 3,8 4,2 4,9 0,0 2,0 4,0 6,0 Figur 109: Antall sysselsatte innen idrett per 1000 innbyggere for kommunene i i Norsk idrettsindeks Resultater for 75

76 20. Kommunale utgifter til idrett Vi skal her se litt på hvordan pengebruken på idrett er i de ulike kommunene i. Alle tall er netto driftsutgifter per innbygger. Vi har inkludert netto driftsutgifter til idrett (funksjon 380) og idrettsbygg og idrettsanlegg (funksjon 381). Kvænangen 0 Tranøy 15 Lavangen 144 Samlede netto kommunale driftsutgifter per innbygger til idrett i 2015 i er 589 kroner. Av disse gikk 377 kroner til idrettsanlegg og 212 kroner til idrett. Vi ser at ligger under nivået for landet for øvrig når det gjelder kommunale driftsutgifter til idrett. Av kommunene i er det Salangen som bruker mest kommunale penger på idrett med kr per innbygger totalt, fordelt med 1185 kr på idrettsanlegg og 224 kr på idrett. Gratangen Torsken Balsfjord Skjervøy Nordreisa Dyrøy Lyngen Berg Sørreisa Kåfjord Lenvik Karlsøy Skånland Ibestad ø Storfjord Målselv Harstad Figur 110: Netto driftsutgifter til idrett (blå) og idrettsanlegg (grønn) per innbygger fordelt på områder 2015., utvalgte fylker og landsgjennomsnittet. Kvæfjord Bardu Salangen Figur 111: Netto driftsutgifter til idrett (blå) og idrettsanlegg (grønn) per innbygger fordelt på områder Kommunene i. 76 Norsk idrettsindeks Resultater for