Norsk idrettsindeks Resultater for Skien kommune. SONDRE GROVEN OG BÅRD KLEPPE TF-notat nr. 12/2017

Transkript

1 kk Norsk idrettsindeks 2016 Resultater for Skien kommune SONDRE GROVEN OG BÅRD KLEPPE TF-notat nr. 12/2017

2 Tittel: Norsk idrettsindeks Undertittel: Resultater for Skien kommune TF-notat nr: 12/2017 Forfatter(e): Sondre Groven og Bård Kleppe Dato: 23. mars 2017 ISBN: ISSN: X Pris: På forespørsel (Kan lastes ned gratis fra Framsidefoto: istock.com Prosjekt: Norsk idrettsindeks Prosjektnr.: Prosjektleder: Bård Kleppe Oppdragsgiver(e): Skien kommune Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking Postboks Bø i Telemark Tlf.: Epost: kleppe@tmforsk.no Norsk idrettsindeks er en årlig oversikt over idrettsnivået i norske kommuner. Rapporten utarbeides av Telemarksforsking med finansiering fra interne midler. Telemarksforsking er et selvstendig, regionalt forankret forskningsinstitutt med kunder og prosjekter over hele Norge. Instituttet har ca. 30 forskere fordelt på tre fagområder som jobber på oppdrag for Norges Forskningsråd, departementer, direktorater, fylker, kommuner, regionråd, bedrifter og organisasjoner over hele landet. Telemarksforsking har sammen med Høgskolen i Telemark i en årrekke vært et sentralt miljø for kulturpolitisk forskning. Instituttet har i dag seks forskere som jobber med kulturpolitisk forskning på heltid. Prosjektleder for Norsk idrettsindeks er forsker Bård Kleppe. Henvendelser kan rettes til ham på telefon eller epost kleppe@tmforsk.no. 2 Norsk idrettsindeks Resultater for Skien

3 Forord Norsk idrettsindeks er en årlig oversikt over idrettsaktivitet og anleggsdekning i norske kommuner, regioner og fylker. Norsk idrettsindeks bygger videre på det arbeidet Telemarksforsking har gjort på kulturfeltet med Norsk kulturindeks. Indeksen er basert på tall fra idrettsregistreringen til Norges Idrettsforbund og anleggsdata fra anleggsregisteret. I Norsk idrettsindeks ser vi spesielt på sammenhengen mellom idrettsaktivitet og anleggskapasitet. Rapporten inneholder også annen relevant statistikk om lokal idrett og idrettspolitikk. I denne rapporten presenterer vi resultater og detaljer for Skien, utvalgte sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Norsk idrettsindeks er utarbeidet av Bård Kleppe, Brynjulv Eika og Gunn Kristin Aasen Leikvoll i samarbeid med en ekstern referansegruppe bestående av følgende personer: Geir Johannesen og Torstein Busland (NIF), Jan Ove Tangen (Høgskolen i Telemark), Sondre Fjelldalen (Telemark idrettskrets), Therese Surdal Lahus (Telemark fylkeskommune) og Ole Bjørn Steinmoen. Denne rapporten er skrevet av Sondre Groven. Bø, 23. mars 2017 Bård Kleppe Prosjektleder Norsk idrettsindeks Resultater fra Skien 3

4 1. Innhold 1. Innledning og metode Aktivitet Anlegg Bruken av anleggsregisteret Klassifisering i anleggstyper Verdsetting av anleggstyper i anleggspoeng Nøkkeltall om utvalgte kommuner Idrettskommunen Skien Aktiviteten Idrettsanleggene Eierskap til idrettsanleggene Fotball Aktivitet Fotballanlegg Hallidrett Håndball aktivitet Turn og gym aktivitet Kampsport aktivitet Annen ballsport aktivitet Anlegg - Hallidrett Ski Aktivitet Skianlegg Golf Aktivitet Friidrett Aktivitet Friidrettsanlegg Norsk idrettsindeks Resultater for Skien

5 9. Svømming Aktivitet Svømmeanlegg Skøyter Aktivitet Skøyteanlegg Orientering og friluftssport Aktivitet Kart og friluftsanlegg Sykkel Aktivitet Diverse idrett Aktivitet Hestesport Aktivitet Hestesportanlegg Luftsport Aktivitet Vannsport Aktivitet Motorsport Aktivitet Sysselsatte innen idrett Friluftsliv Registrerte, aktive jegere Norges Jeger- og Fiskeforbund (NJFF) Den Norske Turistforening (DNT) Speiderforbundene Kommunale utgifter til idrett Tilfredshet Oppsummering Norsk idrettsindeks Resultater fra Skien 5

6 6 Norsk idrettsindeks Resultater for Skien

7 2. Innledning og metode Norsk idrettsindeks er en oversikt over idrettsaktivitet og idrettsanlegg i Norge presentert på lokalt nivå. I tillegg viser indeksen forholdet mellom aktiviteten og anleggene. I denne rapporten presenterer vi en rekke tall for idretten i Skien samlet for alle idretter, men også fordelt på særidretter. Skien blir i denne rapporten sammenlignet med landsgjennomsnittet og seks utvalgte kommuner som det er naturlig å sammenligne seg med ut fra blant annet innbyggertall, sentralitet og naturgitte forutsetninger for å drive idrett. Utvalgte kommuner er i denne rapporten blitt valgt ut i samråd med oppdragsgiver og omfatter: Porsgrunn, Larvik, Tønsberg, Fredrikstad, Arendal og Hamar. En sentral problemstilling i den norske idrettspolitikken er utvikling og prioritering av idrettsanlegg. En rekke faktorer skal hensynstas når idrettsanlegg skal bygges: Folkehelsa, breddeidrettens behov, toppidrettens behov, aktivitet for barn med mer. I tillegg vil prioriteringene være av geografisk karakter knyttet til hvor anlegg skal bygges samtidig som prioriteringer må gjøres mellom de ulike særidrettene og deres behov. Denne rapporten behandler særlig de to sistnevnte problemstillingene. I og med at flesteparten av idrettsanleggene i Norge er åpne både for den organiserte idretten, men også for befolkningen mer generelt, er det relevant å studere anleggskapasiteten både i lys av det totale befolkningstallet og i lys av den organiserte aktiviteten. I denne rapporten har vi derfor valgt å analysere anleggsdekning sett i forhold til innbyggertall samt den organiserte aktiviteten slik den framkommer av Norges Idrettsforbunds aktivitetsregistrering. En viktig målsetting med Norsk idrettsindeks er å vise forholdet mellom anlegg og aktivitet. Derfor har vi kategorisert og gruppert idrettene på en slik måte at de korresponderer til anlegg tilrettelagt for idrettenes aktivitet. Samlekategorien «Hallidrett» inkluderer for eksempel en rekke idretter hvis aktivitet primært foregår i ulike flerbrukshaller. En slik gruppering «går ikke alltid opp». I noen tilfeller brukes anlegg på tvers av en rekke aktivitetstyper, i andre sammenhenger er tilrettelegging ikke primært knyttet til anlegg (slik eksemplet er med sykkelsporten). En oversikt over gruppering av anlegg og tilhørende idretter følger i tabellen etter dette innledningskapittelet. Når vi i denne rapporten beskriver anleggssituasjonen i fylker og kommuner er det viktig å påpeke de svakheter en slik beregning har. Statistikk og matematiske beregninger følger «de store talls lov», dermed vil tallene bli mer usikre jo færre observasjoner vi har. I denne sammenhengen kan få observasjoner skyldes små kommuner, små idretter, få anlegg eller en kombinasjon av dette. For de minste idrettene har vi derfor bevisst valgt å ikke presentere statistikk som viser forholdet mellom anlegg og aktivitet. Men også for de større idrettene der vi presenterer denne sammenhengen, kan det skjule seg observasjoner som er så små at det er problematisk å se anleggssituasjonen i lys av befolkningstall eller aktivitet. Denne rapporten må derfor leses med et kritisk blikk med hensyn til dette. Vi skal i det følgende se litt nærmere på hvilke datakilder vi bruker og hvordan vi håndterer disse. 2.1 Aktivitet Aktivitetstallene i Norsk idrettsindeks er hentet fra idrettsregistreringen som alle klubber tilknyttet Norges idrettsforbund (NIF) gjennomfører årlig. Antallet aktive er registrert i kommunen der idrettslaget har aktivitet, og ikke på utøverens bosted. Hver enkelt klubb skal registrere antall aktive medlemmer. Registreringen danner grunnlaget for den lokale fordelingen av aktivitetsmidler, dermed ligger det klare incentiver for klubbene til å Norsk idrettsindeks Resultater fra Skien 7

8 foreta denne registreringen. Disse incentivene kan samtidig representere en utfordring ved at klubber kan profittere på en overrapportering av aktiviteten. Hvorvidt slike overrapportering skjer, og eventuelt omfanget av dette, vet vi lite om. Men når en ser på rapportering over tid kan en for enkeltkommuner finne variasjoner fra år til år som ikke alene kan skyldes faktisk variasjon i aktivitet. Idrettsforbundet har lenge jobbet for at like prinsipper og praksis skal ligge til grunn for denne rapporteringen. På idrettstinget i 2015 ble det vedtatt at «Alle idrettslag plikter å føre elektroniske medlemslister i idrettens nasjonale medlemsregister i tråd med forskrift gitt av Idrettsstyret». Idrettslagene fikk deretter frist på seg til å innføre dette innen KlubbAdmin («idrettens nasjonale medlemsregister») vil forenkle medlemsadministrasjonen i klubbene, og gir mulighet for mer automatisert innrapportering til Idrettsregistreringen. Hvorvidt dette vil gi en mer korrekt registrering av aktiviteten og vise systematiske endringer i forhold til tidligere år, er for tidlig å si, men det er grunn til å være oppmerksom på en slik mulig effekt. KlubbAdmin ble satt i drift i 2014 og klubber har gradvis tatt i bruk systemet fra den gang. Idrettsregistreringen er svært detaljert. Hver særidrettsgruppe innenfor hvert idrettslag i landet rapporterer antall aktive idrettslagsmedlemmer kjønnsfordelt i aldergruppene 0-5, 6-12, og 26 år og eldre. I vår oversikt presenterer vi primært samlede aktivitetstall (alle aldre) samt aktivitetstall for barn (6-12 år) og for ungdom (13-19 år). Idrettsregistreringen åpner for at man kan rapportere aktivitet på en rekke ulike idretter. I praksis ser vi likevel at det rapporteres på idretter som er representert som eget særforbund i NIF. Eksempelvis kan skiskyting skilles ut som egen aktivitet (siden disse er representert ved eget særforbund), men ikke alpint (siden aktiviteten er organisert under Norges Skiforbund). Idrettene vi presenterer aktivitet for i Norsk idrettsindeks samsvarer derfor i stor grad med særforbundene underlagt NIF. I følge idrettsregistreringen til Norges idrettsforbund finner vi drøyt 1,5 millioner aktive idrettsutøvere i Norge i Tallene i idrettsregistreringa er ikke registrert på individnivå, derfor vet vi ikke hvor mange personer som er aktiv i flere idretter og dermed ikke hvor mange enkeltindivider som skjuler seg bak disse tallene. I alderen 6-12 år er for eksempel antall aktive registrert i idrettsregistreringa høyere enn antallet innbyggere i denne alderskategorien, noe som skyldes at det i tidlig skolealder er svært vanlig å prøve ut flere idretter samtidig. Vi har heller ikke oversikt over hvor mye aktivitet den enkelte legger ned i form av treningstimer. 2.2 Anlegg Anleggsregisteret ble opprettet i 1992, og opplysninger om anlegg for idrett og friluftsliv har fortløpende blitt registrert inn siden da. Registeret forvaltes av Kulturdepartementet og inneholder informasjon om idretts- og friluftslivsanlegg i Norge samt hvilke tilskudd av spillemidler som er gitt til de forskjellige anleggene. Anleggsregisteret er tilgjengelig online på Her kan man søke og finne alle anlegg i landet slik de er registrert. Norsk idrettsindeks tar utgangspunkt i dette registeret. Det skal derfor være enkelt å søke opp hvilke anlegg som omtales i Norsk idrettsindeks. Selv om anleggsregistret inneholder en rekke anlegg med mye detaljert informasjon, vet vi at det kan være mangelfullt enkelte steder. Det er kommunenes ansvar å holde registrert oppdatert. Vi ber derfor om at feil meldes til den kommunen anlegget er lokalisert, slik at disse blir rettet opp Bruken av anleggsregisteret I motsetning til idrettsregistreringen er bruken av anleggsregisteret mer «krevende». Registeret, slik det foreligger i dag, er ikke umiddelbart tilrettelagt for systematisering. Vi vil derfor si litt om den systematiseringen og den rensingen vi har foretatt. Det første vi har gjort er å fjerne anlegg som ikke er i drift. Disse er inkludert i anleggsregisteret, men vi ser ingen grunn til å inkludere disse i vår oversikt. I tillegg har vi fjernet anleggstyper vi anser ikke å ha direkte aktivitetsverdi. Sistnevnte kan være tidtaker, hus, klubbhus, sekretariat med mer. Dette er et viktig supplement til 8 Norsk idrettsindeks Resultater for Skien

9 aktiviteten, men vil ikke ha verdi i seg selv. Til sist har vi fjernet enkelte anlegg manuelt der det dreier seg om åpenbare feilregistreringer. Tabell 1: Håndtering av anleggsregistret (tall for hele landet 2015, antall anlegg): Rådata anleggsregister, hentet fra idrettsanlegg.no anlegg som ikke har status «eksisterende» anlegg klassifisert som «udefinert» anlegg uten direkte aktivitetsverdi manuell gjennomgang, fjerning av åpenbare feilregistreringer 68 Anleggsregister brukt i Norsk Idrettsindeks Klassifisering i anleggstyper Anleggene i anleggsregisteret er kategorisert i ulike anleggstyper, f.eks. flerbrukshall stor, flerbrukshall normal, kunstgressbane eller orienteringskart. For mange av disse anleggstypene er inndelingen tilstrekkelig. Anleggstypene forteller oss hvor store anleggene er, hvilket gir grunnlag for å gi ulik verdi til anleggstypene. For andre anleggstyper er ikke begrepene som benyttes like presise, og det kan være behov for en mer finmasket inndeling. For flere av anleggstypene finnes det måldata (f.eks. lengde, bredde, høyde, antall). Disse har vi anvendt i flere tilfeller for å splitte opp anleggstypene i mer presise inndelinger. Dette gjelder f.eks. «svømmebasseng» som er splittet i tre kategorier: «basseng under 25 m», «25 meters basseng» og «50 meters basseng». Tabellen under viser hvilke anleggstyper vi har splittet opp. Tabell 2: Anleggstyper Anleggstype fra anleggsregisteret Splittet i nye anleggstyper: «Svømmebasseng» (inne) «Svømmebasseng u 25 meter» «Svømmebasseng 25 meter» «Svømmebasseng 50 meter» «Fotball gressbane» «Fotball grusbane» «Fotball kunstgressbane» «Hoppbakke» «Fotballbane 11er» «Fotballbane 7er» «Hoppbakke u 75 m» (K-punkt) «Hoppbakke 75+ m» «Tennisbane» «Tennisbaner 1-4» «Tennisbaner 5+» «Tennishall» «Tennishall 1-2» «Tennishall 3+» Måldata benyttet: Lengde Lengde >= 90 m K-punkt Antall baner Antall baner Vi har kun splittet opp anleggstyper der datakvaliteten er god for den aktuelle målinformasjonen, dvs. at den i stor grad er oppgitt. De anlegg som mangler denne informasjonen har fått laveste klassifisering, slik at f.eks. tennisanlegg der antall baner ikke er oppgitt har blitt klassifisert som «Tennisbane 1-4». Tilsvarende som det har vært behov for splitte opp enkelte anleggstyper, har det også vært nødvendig å slå sammen anleggstyper i en grovere inndeling. Anleggsregisteret har 161 ulike anleggstyper. Flere av disse er mindre anlegg som betjener samme type aktivitet eller anlegg som det er svært få av. Eksempelvis er anleggstypene «Nærmiljøkart», «Orienteringskart», «Skiorienteringskart», «Turkart» og «Andre kart» slått sammen til anleggstypen «Kart». Anleggsregisterets 161 anleggstyper er etter vår bearbeiding redusert til 109 anleggstyper i vår indeks. 95 av disse har fått anleggspoeng. Norsk idrettsindeks Resultater fra Skien 9

10 2.2.3 Verdsetting av anleggstyper i anleggspoeng For å vurdere anleggssituasjonen i den enkelte kommune eller innfor den enkelte idrett, trenger vi å differensiere mellom de ulike anleggenes kapasitet og kvalitet. En stor kunstgressbane (11er) har for eksempel en større kapasitet og dermed en høyere idrettslig kvalitet enn en mindre kunstgressbane (7er). Tilsvarende kan en liten kunstgressbane (7er) vurderes til å ha høyere idrettslig kvalitet enn en stor gressbane (11er), ikke minst på grunn av potensielt større brukstid. For å oppnå den ønskede differensiering har vi valgt å vekte de ulike anleggstypene med et gitt antall anleggspoeng. Vi skal redegjøre kort for de ulike hensynene som ligger til grunn for vektingen i Norsk idrettsindeks. Utgangspunktet for vår vekting er den vektingen som presenteres i notatet Kriterier for fordeling av spillemidler til idrettsanlegg, en rapport utgitt av Kulturdepartementet i Her har man imidlertid begrenset seg til å vekte 16 ulike anleggstyper. I Norsk idrettsindeks har vi vektet alle de ulike anleggstypene med anleggspoeng. Videre har vi studert spillemiddeltildelingen for de ulike anleggstypene, nettokostnaden for de ulike anleggstypene samt nivåene for spillemiddeltildeling slik disse er definert i Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet som gis ut av Kulturdepartementet hvert år. Med disse hensynene til grunn har prosjektgruppa på Telemarksforsking i samarbeid med en ekstern referansegruppe kommet fram til poenggivingen. Nedenfor følger en oversikt over hvilke kategorier (grupperinger) av idretter vi benytter, samt hvilke anlegg og aktiviteter vi har inkludert under disse. Tallene i parentes bak anleggene viser til antall anleggspoeng vi har vektet anleggene med. Tabell 3: Organisering av anlegg med anleggspoeng i parentes. Fotball Ski Skøyter Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Fotball gress 11er (30) Fotball Hoppbakke 75+ (80) Ski Hurtigløpsbane, kunstis (100) Skøyter Fotball gress 7er (15) Hoppbakke u75 (30) Skiskyting Hurtigløpsbane, naturis (10) Ishockey Fotball grus 11er (15) Langrennsanlegg (10) Snowboard Ishall (140) Bandy Fotball grus 7er (5) Skileikanlegg (2) Aking og bob Isflate, kunstis (30) Fotball kunstgress 11er (120) Skiløype (3) Ishockey, kunstis (50) Fotball kunstgress 7er (60) Skiskytteranlegg (20) Ishockey, naturis (10) Fotball Storhall 100x60 (180) Alpinanlegg (25) Bandybane, kunstis (100) Fotball Treningshall 70x50 (100) Skitrekk (10) Bandybane,kunstis (100) Fotball Minihall 40x20 (40) Freestyle (15) Ballbinge (15) Snowboard (5) Akeanlegg (2) 10 Norsk idrettsindeks Resultater for Skien

11 Golf Tennis Hallidrett Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Golfbane 18 hull (120) Golf Bordtennishall (30) Bordtennis Flerbrukshall, storhall (160) Håndball Golfbane 9 hull (70) Bordtennisanlegg (5) Squash Flerbrukshall, normalhall (100) Håndball Golfbane 6 hull (30) Squashanlegg (20) Tennis Flerbrukshall, liten (40) Badminton Korthullsbane (20) Tennishall 1-2 baner (40) Sandvolleyballbane (2) Basket Driving-Range (10) Tennishall 3+ baner (80) Kampsportanlegg (20) Innebandy Pitch-put (5) Tennisbane 1-4 baner (5) Gymnastikksal (10) Volleyball Minigolf (0) Tennisbane 5+ baner (10) Turnhall (60) Annen ballsport Plasthall (10) Boksing Kickboksing Bryting Fekting Kampsport Judo Kampsport Gymnastikk og turn Gymnastikk og turn Styrkeløft Vektløfting Vekt- og styrkeløft Svømming Friidrett Diverse idrett Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Svømmebasseng 50m (300) Svømming Friidrettsstadion (120) Friidrett Bowlinghall (30) Bowling Svømmebasseng 25m (140) Dykking Friidrettshall (120) Dua-/Triathlon Baseballanlegg (30) Base-/softball Svømmebasseng u25 (60) Friidrett Kunststoffbane (60) Curlinghall (30) Curling Svømmeanlegg(ute) (10) Idrettspark (10) Cricketbane (15) Cricket Stupeanlegg(inne) (30) Delanlegg friidrett (10) Rulleskøytebane (15) Amerikanske Stupeanlegg(ute) (5) Friidrett grusbane (10) Skateboardanlegg (5) Biljard Badeland/Park (170) Frisbeeanlegg (5) Fleridretter Skoleanlegg (2) Ulike småanlegg (2) Ballbane (2) Hinderløype (2) BMX-anlegg (2) Trimrom/helsestudio (5) Sykkel Orientering/friluftsliv Hest Paintball Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Sykkel Klatreanlegg (innendørs) (10) Dans Rugby Klatreklubb Ridehall (60) Ridning Utendørs klatreanlegg (10) Casting Ridebane (20) Castinganlegg (10) Orientering Stall (0) Kart (1) Hundekjøring Travbane (0) Flytebrygge (0) Tursti (0) Badeplass (0) Friluftsområde (0) Turhytte (0) Norsk idrettsindeks Resultater fra Skien 11

12 Luft Båtsport Motorsport Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Seilfly (60) Luftsport Seilanlegg (20) Seiling Motorsportanllegg (25) Motorsport Luftsport (30) Kajakkanlegg (20) Padling Roanlegg (60) Vannsportsanlegg (10) Båthus/Brygge (10) Roing Vannski/- brett 12 Norsk idrettsindeks Resultater for Skien

13 3. Nøkkeltall om utvalgte kommuner Denne rapporten tar for seg idrettsaktivitet og anleggsdekning i Skien og utvalgte kommuner. Her presenterer vi noen utvalgte nøkkelfakta om kommunene. Tabell 4: Utvalgte nøkkelfakta om Skien og utvalgte kommuner. Kilde: SSB/Kostra. Innbyggere Landareal (km²) Netto driftsresultat i kr per innbygger Netto driftsutgifter idrett (i 1000 kr) Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (i 1000 kr) Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter Samlet lengde av turveier, turstier og skiløyper (km) Fredrikstad ,9 210 Skien ,3 20 Arendal ,8 30 Larvik ,6 222 Tønsberg ,1 60 Porsgrunn Hamar ,5 37 Norsk idrettsindeks Resultater fra Skien 13

14 4. Idrettskommunen Skien I dette kapittelet presenterer vi overordnede trekk for idretten i Skien. 4.1 Aktiviteten I følge idrettsregistreringen til Norges idrettsforbund var det aktive idrettsutøvere i 2015 i Skien. Tallene i idrettsregistreringen er ikke registrert på individnivå, derfor vet vi ikke hvor mange personer som er aktive i flere idretter og dermed ikke hvor mange unike personer som er aktive i kommunen. Dersom vi deler antallet aktive på antall innbyggere, finner vi det vi har valgt å kalle aktivitetsandelen. Aktivitetsandelen i Skien er 21 %. Dette er 29 % lavere enn landsgjennomsnittet og også noe lavere enn de kommunene vi sammenligner Skien med. Blant barn (6-12 år) finner vi 3456 aktive. Deler vi dette på antall innbyggere i samme aldersgruppe får vi en aktivitetsandel på 80 %. Aktivitetsnivået blant barn i Skien ligger også 29 % under landsgjennomsnittet. Blant ungdom (13-19 år) finner vi 1934 aktive i Skien. Dette tilsvarer en aktivitetsandel på 41 %, en aktivitet som er 36 % lavere enn aktiviteten i landet for øvrig. Ser vi på sammenlignbare kommuner, finner vi at Skien har lavest aktivitet for alle aldre, men også i de ulike aldersgruppene har Skien lavest aktivitetsandel. Den totale andelen av idrettsutøvere i Skien har sunket fra 25% til 21% i perioden ,60 1,40 135% 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 106% 79% 34% 34% 114% 100% 98% 99% 88% 91% 83% 80% 63% 66% 63% 56% 55% 58% 41% 29% 29% 26% 26% 25% 24% 21% 0,00 Tønsberg Hamar Hele landet Porsgrunn Fredrikstad Telemark Arendal Larvik Skien Alle aldre 6-12 år år Figur 1: Andelen aktive idrettsutøvere i Skien, fylket, hele landet og utvalgte kommuner i Norsk idrettsindeks Resultater for Skien

15 35% 30% 25% 20% 15% 10% Hele landet Skien 5% 0% Figur 1b: Andelen aktive idrettsutøvere i Skien, fylket og hele landet i ,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 Hele landet Skien 0,20 0, Figur 1c: Andelen aktive idrettsutøvere i Skien, Telemark og hele landet i (6-12 år) 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 Hele landet Skien 0,20 0,10 0, Figur 1d: Andelen aktive idrettsutøvere i Skien, Telemark og hele landet i (6-12 år) Når vi studerer sammensetningen av ulike idretter i Skien basert på idrettsregistreringen, finner vi at aktiviteten i noen idretter er lavere enn landsgjennomsnittet, mens andre idretter har et høyere aktivitetsnivå enn landsgjennomsnittet. I figur 2 og figur 3 viser vi aktivitetsprofilen for de ulike idrettene for henholdsvis total aktivitet og aktivitet blant barn (6-12 år). Motorsport og luftsport skiller seg ut som en idrett med langt mer aktivitet enn landsgjennomsnittet. Samtidig ser vi at Skien har lavere aktivitet i en rekke store idretter slik som ski og håndball, men også i mindre idretter som eksempelvis vektløfting, friidrett, båtsport og svømming. Tendensen for barn gjenspeiler også tendensen for alle aldersgrupper. Tennis, luftsport og motorsport er populært, mens hovedvekten av idrettene har en lavere aktivitet enn landsgjennomsnittet. Norsk idrettsindeks Resultater fra Skien 15

16 Motorsport Luftsport Orientering og friluft Skyting Gym og turn Skøyter Fotball Sykkel Tennis Håndball Kampsport Hest Golf Ski Annen ballsport Friidrett Diverse Svømming Båtsport Vektløft -65% -75% -78% -84% -94% -95% -100% -2% -9% -13% -16% -29% -36% -38% -40% 18% 0% 29% 60% 76% -100% -80% -60% -40% -20% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Figur 2: Aktivitetsprofil for Skien. Andelen aktive innen ulike idretter, alle aldre som prosent over eller under landsgjennomsnittet. Landsgjennomsnittet = 0. Luft Motorsport Tennis Gym og turn Sykkel Fotball Skøyter Håndball Orientering friluftsliv Kampsport Golf Ski Friidrett Hest Båtsport Skyting Annen ballsport Svømming Diverse idrett Vektløfting -5% -9% -18% -21% -31% -38% -60% -67% -74% -76% -77% -82% -87% -92% -95% -100% 3% 53% 45% 94% -100% -80% -60% -40% -20% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Figur 3: Aktivitetsprofil for Skien. Andelen aktive innen ulike idretter, barn (6-12 år) som prosent over eller under landsgjennomsnittet. Landsgjennomsnittet = Norsk idrettsindeks Resultater for Skien

17 4.2 Idrettsanleggene Anleggspoeng pr. innbygger og anleggspoeng pr. utøver er indikatorer på anleggssituasjonen i kommunen. Vi vil likevel påpeke at det er andre faktorer som også vil spille inn her, ikke minst den geografiske strukturen til kommunen. En sentralisert kommune vil ha stordriftsfordeler knyttet til innbyggertall og at hvert anlegg dermed kan romme mer aktivitet. Tilsvarende vil desentraliserte kommuner være avhengig av flere anlegg dersom innbyggerne skal ha tilfredsstillende anlegg lokalt der de bor. Hvordan vi tolker anleggspoeng pr. innbygger og pr. aktiv vil variere mellom de ulike idrettene. Svømming og hopp er for eksempel mer anleggskrevende enn orientering, og svømmehaller og hoppbakker får flere anleggspoeng enn et castinganlegg (orientering). Det vil dermed være slik at anleggspoeng pr. aktive blir høyere for svømming enn for orientering gitt likt antall aktive i begge idrettene. Disse tallene gir derfor kun mening om vi ser de i forhold til sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Antall anleggspoeng pr. innbygger viser at Skien ligger på linje med landsgjennomsnittet og likt eller høyere enn de fleste kommunene vi her sammenligner Skien med. Det betyr at anleggssituasjonen, dvs. anleggstettheten samt kvaliteten og kapasiteten ved anleggene samlet sett, er noe bedre i Skien enn i de utvalgte kommunene innbyggertallet tatt i betraktning. Unntaket av sammenligningskommunene er Hamar, som scorer bedre enn Skien. 0,18 0,16 0,16 0,16 0,14 0,12 0,10 0,12 0,12 0,12 0,11 0,11 0,09 0,09 0,08 0,06 0,04 0,02 0,00 Telemark Hamar Hele landet Larvik Skien Porsgrunn Arendal Tønsberg Fredrikstad Figur 4: Anleggspoeng pr. innbygger for Skien, fylket, hele landet og utvalgte kommuner Ser vi på anleggspoeng pr. aktive, finner vi at Skien er den beste av de utvalgte kommunene. Anleggsscoren i Skien ligger 3 % under fylkessnittet, mens den ligger 71 % over landsgjennomsnittet. Kommuner med en god anleggssituasjon (mange anleggspoeng) og få aktive utøvere vil score høyt på anleggspoeng per aktiv. Som vist ovenfor, har Skien en mindre andel aktive enn landsgjennomsnittet. En høy score på anleggspoeng per aktiv betyr enkelt og greit at kommunen har godt med anlegg til å dekke behovet til utøverne innen organisert idrett sammenlignet med andre kommuner. Når vi studerer anleggspoeng pr. aktive, finner vi at den kommunen som hadde høyest aktivitet, altså Tønsberg, ikke har tilsvarende anleggskapasitet. Tønsberg kom svakt ut når man la innbyggertallet til grunn, og i og med at aktiviteten i Tønsberg er så høy, kommer de også svakt ut i denne oversikten. Norsk idrettsindeks Resultater fra Skien 17

18 0,7 0,6 0,5 0,4 0,61 0,59 0,52 0,46 0,42 0,42 0,40 0,33 0,3 0,27 0,2 0,1 0,0 Telemark Skien Larvik Hamar Hele landet Arendal Porsgrunn Fredrikstad Tønsberg Figur 5: Anleggspoeng pr. aktive for Skien, fylket, hele landet og utvalgte kommuner I figur 6 og 7 presenterer vi anleggsprofiler for Skien. Den første figuren viser anleggspoeng pr. innbyggere i ulike idretter som prosent i forhold til landsgjennomsnittet, mens den andre figuren viser tilsvarende men som anleggspoeng pr. aktiv. Figurene viser hvordan anleggssituasjonen er for de ulike idrettene i fylket relativt i forhold til landsgjennomsnittet. I figur 6 ser vi at anleggssituasjonen for luftsport, skøyter og fotball er høyere enn landsgjennomsnittet, mens skyting, friidrett, båtsport med flere, er lavere enn landsgjennomsnittet. Det er en tydelig trend med at de fleste idrettene ligger under landsgjennomsnittet. Dersom vi legger den nåværende aktiviteten til grunn, finner vi at anleggssituasjonen i Skien er god på de fleste områder sammenlignet med landsgjennomsnittet. Skøyter 170% Luftsport 48% Fotball 15% Golf 7% Hallidrett 3% Motorsport 2% Svømming -10% Orientering og friluftsliv -13% Diverse idrett -16% Ski -24% Hestesport -27% Tennis -29% Friidrett -55% Skyting -60% Båtsport -89% -1,5-1 -0,5 0 0,5 1 1,5 2 Figur 6: Anleggsprofil for Skien. Anleggspoeng pr. innbyggere i ulike idretter som prosent i forhold til landsgjennomsnittet Norsk idrettsindeks Resultater for Skien

19 Svømming Skøyter 253% Golf Friidrett Ski 109% 98% 127% Hestesport Hallidrett Fotball O&F 70% 48% 26% 1% Tennis Motorsport -14% -38% -100% -50% 0% 50% 100% 150% 200% 250% Figur 7: Anleggsprofil for Skien. Anleggspoeng pr. aktiv i ulike idretter som prosent i forhold til landsgjennomsnittet Eierskap til idrettsanleggene Hvem eier så idrettsanleggene? Anleggsregisteret inneholder informasjon om hvem som eier anleggene i form av et tekstfelt med navnet på eier. Det er imidlertid ingen oversikt over type av eierskap (kommunalt, idrettslig, privat etc.). I arbeidet med Norsk Idrettsindeks har vi derfor analysert tekstfeltet og klassifisert eierskapet i 9 ulike klassifiseringer: Statlig: Direkte statlig eierskap, Forsvaret, høgskoler og universitet Fylkeskommune: Fylkeskommunalt eierskap, videregående skoler m.m. Kommune: Direkte kommunalt eierskap samt KF (kommunale foretak), IKS (interkommunale selskap) Idretten: Direkte idrettslig eierskap gjennom klubber, idrettslag, kretser og forbund Skytterlag: Skytterlag/-organisasjoner (ikke organisert i Norges Idrettsforbund) Naturorganisasjon: Jeger og fiskeforeninger, turlag, naturvernorganisasjoner, båtforeninger, Røde Kors o.l. Velforening: Borettslag, grendelag, løypelag, foreninger o.l. Selskap: Alle selskapformer (AS, ANS etc) bortsett fra KF og IKS som er definert som kommunalt Andre: Alle som ikke får treff på noen av kategoriene. Tabellen under viser hvordan eierskapet til idrettsanleggene fordeler seg. Anleggene er vektet med anleggspoeng. Vi ser at idrettslag og kommunen er de viktigste eierne av anlegg i Skien. Til sammen eier disse 95 % av anleggene i Skien. Sammenligner vi med landsgjennomsnittet ser vi at særlig andelen av idrettens eierskap i Skien er større enn på landsbasis. Norsk idrettsindeks Resultater fra Skien 19

20 Tabell 5: Eierskap idrettsanlegg. Staten Fylkeskom Kommune Idretten Skytterlag Naturorg Velfor Selskap Arendal 1 % 1 % 58 % 33 % 0 % 0 % 4 % 1 % 3 % Fredrikstad 0 % 2 % 57 % 20 % 1 % 1 % 0 % 9 % 9 % Hamar 2 % 5 % 43 % 21 % 0 % 0 % 3 % 20 % 6 % Hele landet 1 % 1 % 52 % 27 % 3 % 1 % 2 % 6 % 7 % Larvik 0 % 4 % 36 % 51 % 1 % 1 % 1 % 1 % 6 % Porsgrunn 0 % 0 % 40 % 48 % 0 % 1 % 0 % 3 % 8 % Skien 0 % 1 % 47 % 48 % 1 % 0 % 1 % 0 % 1 % Telemark 1 % 1 % 43 % 39 % 3 % 1 % 1 % 7 % 5 % Tønsberg 0 % 1 % 54 % 15 % 2 % 0 % 1 % 6 % 22 % Andre 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 52% 48% 48% 50% 44% 40% 40% 42% 12% 13% 8% 59% 60% 54% 54% 50% 33% 29% 30% 29% 21% 21% 16% 17% 19% 8% 2% Porsgrunn Larvik Telemark Skien Hamar Hele landet Tønsberg Arendal Fredrikstad Offentlig Idretten Andre Figur 8: Totale anleggspoeng fordelt på offentlig, idrettslig og privat/annet eierskap i Skien, fylket, hele landet og utvalgte kommuner i Norsk idrettsindeks Resultater for Skien

21 5. Fotball Fotball er den største idretten i Norge målt i antall utøvere. Idrettsregistreringen viser at det i 2015 var mer enn aktive spillere i landet. 5.1 Aktivitet Idrettsregistreringen for 2015 viste at det i Skien var 3549 aktive fotballspillere. Dette utgjør 7 % av det totale innbyggertallet i Skien. Den totale aktiviteten er nesten 9 % under landsgjennomsnittet. I barnefotballen, det vil si aldersgruppen 6-12 år, ble det registrert 1520 aktive barn. Aktivitetsandelen, dvs. antall aktive delt på antall innbyggere i aldersgruppa, er 35 %. Her ligger Skien 9 % under gjennomsnittet for landet som helhet. Deltagelsen synker i aldersgruppen Her finner vi 770 aktive i Skien kommune. Dette utgjør 16 % av ungdommen på samme alder. Her ligger Skien under landsgjennomsnittet, nærmere bestemt 28 %. Ofte ser vi at dette er tilfellet i kommuner der det videregående opplæringstilbudet er svakt. Dette er ikke tilfellet for Skien. De største fotballklubbene i Skien var i 2015 (antall aktive i parentes): Herkules (467), Gulset IF (396), Tollnes BK (379), Idrettsforeningen Borg (373), Storm BK (349), Fossum IF (304), Skidar, IF (247), Gjerpen IF (229), Odds Ballklubb (227), Skiens Grane, IF (185), Åfoss og Omegn IL (155), Skotfoss Turn & IF (110) og Vold IF (45) Organisasjonsgraden, dvs. aktivitetsandelen dividert med andelen av den totale befolkning som har drevet idrettsaktiviteter 10 eller flere ganger i løpet av det siste året (Levekårsundersøkelsen SSB 2015), kan gi oss en pekepinn på hvor mange det er som driver med idretten organisert og uorganisert. For fotball er organisasjonsgraden relativt høy, rundt 80 %. Det ser dermed ut til at de aller fleste som spiller fotball, gjør det organisert gjennom fotballag. For fotballanlegg er bruken størst blant yngre (15-24 år), og da spesielt blant menn, og avtar med økende alder (Rafoss og Breivik 2015). 31,1 % av yngre menn bruker fotballanlegg regelmessig (1 gang i uka eller mer), mens tilsvarende andel for unge kvinner er 11 %. Rafoss og Breivik finner at 7,4 % av den voksne befolkningen (over 15 år) bruker fotballanlegg regelmessig. 60% 50% 49% 40% 30% 20% 31% 38% 39% 38% 38% 23% 23% 21% 20% 35% 35% 16% 19% 25% 16% 28% 20% 10% 8% 7% 7% 7% 7% 7% 7% 5% 5% 0% Hamar Porsgrunn Hele landet Telemark Tønsberg Skien Larvik Fredrikstad Arendal 6-12 år år Totalt Figur 9: Andelen aktive fotballspillere i Skien, fylket, hele landet og utvalgte kommuner i Norsk idrettsindeks Resultater fra Skien 21

22 Dersom vi følger utviklingen for fotballen i Skien de siste seks årene, ser vi at antall aktive har sunket med 663 utøvere (21 %) de siste seks årene. Andelen aktive fotballspillere av det totale innbyggertallet har falt med ca. 1,3 prosentpoeng fra 2006 til 2015, fra 8,3 % i 2006 til omtrent 7 % i 2015 (Jf. fig. Figur 10). Skien har opplevd en noe sterkere nedgang enn gjennomsnittet for landet. Rafoss og Breivik (2015) har sett på endringer i idrettsdeltagelsen i Norge mellom 1987 og 2009 og finner at lagidretter, som f.eks fotball, taper terreng. Dette stemmer overens med tendensene vi finner i fotballdeltakelsen både i Skien og på landsbasis. Aktiviteten innenfor fotballen har falt kraftigere i Skien enn på landsbasis de siste årene. Figur 11 og 12 viser utviklingen i de ulike alderstrinnene. Barnefotballen har hatt en nedgang fra 2006 til 2015 med en andel som har falt fra 42 % til 35 % i forhold til det totale antallet barn. Andelen aktive barn 6-12 år har totalt sett sunket med 16 % i Skien fra 2006 til For landet i sin helhet at aktiviteten vært stabil. Andelen aktive blant ungdom år har sunket med 44 % siden Tendensen har jevnt over vært fallende fra Fotballaktiviteten blant ungdom har vært synkende også for landet som helhet. 9% 8% 8% 7% 7% 6% 6% 5% Hele landet Skien Telemark Figur 10: Utviklingen i andelen aktive fotballspillere fra i Skien, Telemark og hele landet. 43% 41% 39% 37% 35% 33% 31% 29% 27% 25% Hele landet Skien Telemark Figur 11: Utviklingen i andelen aktive fotballspillere 6-12 år fra i Skien, Telemark og hele landet. 22 Norsk idrettsindeks Resultater for Skien

23 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Hele landet Skien Telemark Figur 12: Utviklingen i andelen aktive fotballspillere år fra i Skien, Telemark og hele landet. 5.2 Fotballanlegg Fotballanlegg finner vi over hele landet. I denne sammenhengen har vi inkludert gressbaner, grusbaner, kunstgressbaner, fotballhaller og ballbinger. Disse er igjen delt inn på størrelse, primært etter 7er- eller 11er-baner. Anleggsregisteret gir oss ikke oversikt over hvorvidt banen er en 11er- eller 7er-bane, men vi vet målene på banen. Vi har derfor definert baner lengre enn 90m som 11er-baner. Ballbinger legger også til rette for andre ballaktiviteter, men vi har valgt å plassere disse her. Anleggsoversikten for Skien viser at det er 21 kunstgressbaner, 6 grusbaner og 17 gressbaner og 5 ballbinger. Sistnevnte er klart færre enn samtlige sammenligningskommuner. Tabell 6: Antall fotballanlegg fordelt på type i Skien, utvalgte kommuner og hele landet i Gressbane 11 Gressbane 7er Grusbane 11er Grusbane 7er Kunstgress 11er Kunstgress 7er Storhall 100x60 Treningshall 70x50 Minihall 40x20 Ballbinge Totalt Hele landet Telemark Fredrikstad Arendal Skien Porsgrunn Larvik Det er stor forskjell på kvaliteten og kapasiteten fra anlegg til anlegg. Gressbaner har god fotballmessig kvalitet, dvs. at det er et underlag som egner seg godt til å spille fotball på, men banen tåler lite slitasje. Grusbaner tåler mye slitasje, men er mindre eget for fotball. Kunstgressbaner kombinerer kvalitet og kapasitet. For å kunne si noe om anleggssituasjonen har vi derfor gitt de ulike anleggene ulike vekter. Prinsippene for vektingen er omtalt i metodedelen. Vektingen av alle anlegg vises i kapittel 1.2. Anleggspoeng for fotballanlegg pr innbyggere er i Skien 6,9 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet. Sammenligner vi med andre kommuner, har Skien en høyere score enn både Larvik, Arendal, Tønsberg og Fredrikstad. Hamar, Porsgrunn, samt Telemark har høyere score enn Skien. Norsk idrettsindeks Resultater fra Skien 23

24 70 65, ,9 54,1 52, ,5 45, ,6 39,2 36, Hamar Telemark Porsgrunn Skien Larvik Hele landet Arendal Tønsberg Fredrikstad Figur 13: Anleggspoeng pr innbyggere for Skien, fylket, hele landet og utvalgte kommuner. Fotball Anleggssituasjonen sett i forhold til innbyggertallet tar ikke hensyn til aktiviteten innen idretten. Dersom vi ser på anleggssituasjonen i forhold til antall aktive, finner vi at anleggssituasjonen er bedre enn både landsgjennomsnittet og andre utvalgte kommuner. Kun Telemark har en noe høyere score enn Skien, samt at Hamar er på tilsvarende nivå som Skien. Kommunen ser dermed ut til å møte aktivitetsbehovet med nåværende anlegg. Antall anleggspoeng pr. aktiv i Skien er 79 % over landsgjennomsnittet. 0,9 0,8 0,7 0,6 0,82 0,80 0,80 0,78 0,74 0,71 0,69 0,63 0,57 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Telemark Skien Hamar Arendal Porsgrunn Larvik Fredrikstad Hele landet Tønsberg Figur 14: Anleggspoeng pr. aktiv for Skien, utvalgte kommuner og hele landet. Fotball Norsk idrettsindeks Resultater for Skien

25 6. Hallidrett Hallidrett er en samlekategori der vi har inkludert idretter som bedrives i idrettshaller og som derfor deler et felles anleggsbehov for ulike former for flerbrukshaller. Totalt er rundt brukere av idrettshaller på landsbasis. Rafoss og Breivik (2015) finner et klart mønster i bruk av idrettshaller. De yngste i undersøkelsen (15-24 år) bruker anleggene desidert mest, og bruken synker med økende alder. Rundt 1 av 7 blant befolkningen på landsbasis bruker idrettshaller regelmessig (1 gang i uka eller mer). Bruken av idrettshaller er større blant de som bor i byen enn de som bor på landet. 6.1 Håndball aktivitet Det finnes 891 registrerte håndballspillere i Skien. Dette utgjør 1,7 % av innbyggertallet. Andelen aktive i Skien ligger dermed 29 % under landsgjennomsnittet på 2,3 %. Skien ligger dermed lavest blant de utvalgte kommunene. Blant barn er det 468 aktive innen håndball, som gir en aktivitetsandel på 10,9 %. Dette er 21 % under landsgjennomsnittet. Aktivitetsandelen blant ungdom er også lav i Skien. Blant ungdommen er det 229 aktive, en aktivitetsandel på 4,8 %. Dette er 35 % under landsgjennomsnittet. Organisasjonsandelen er svært høy innenfor håndball. Basert på vår sammenligning av Idrettsregistreringen og Levekårsundersøkelsen til SSB (2015) er det er grunn til å tro at de aller fleste som spiller håndball aktivt (10 ganger eller flere det siste året) er organisert gjennom et idrettslag. De største håndballklubbene i Skien var i 2015 (antall aktive i parentes): Gjerpen Håndball (288), Herkules Håndball (265), Gulset IF (159), Skiens Ballklubb (84), Klyve Idrettslag (62) og Idrettsforeningen Borg (33). 20% 18% 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% 19,0 % 17,2 % 16,8 % 14,3 % 13,7 % 12,8 % 12,3 % 12,1 % 10,7 % 10,9 % 10,1 % 9,1 % 9,4 % 7,4 % 6,6 % 6,4 % 5,3 % 4,8 % 3,3 % 3,3 % 3,0 % 2,3 % 2,2 % 2,0 % 2,0 % 1,8 % 1,7 % Larvik Arendal Porsgrunn Hele landet Fredrikstad Tønsberg Telemark Hamar Skien 6-12 år år Alle aldre Figur 15: Andelen aktive håndballspillere i Skien, fylket, hele landet og utvalgte kommuner i Norsk idrettsindeks Resultater fra Skien 25

26 På landsbasis har det vært en økning i antall aktive håndballspillere de siste årene. Fra har denne økningen vært på 7 % totalt, på 22 % for barn, mens det blant ungdom har vært en nedgang på 1 %. I Skien har utviklingen vært positiv totalt sett, med en økning i aktivitetsandelen fra 1,5 til 1,7 %. Blant barn ser vi den største veksten i andelen aktive, en vekst på hele 55 %. Blant ungdom ser vi en vekst på 11 % denne perioden. 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % Hele landet Skien Telemark Figur 16: Utviklingen i andelen aktive håndballspillere fra i Skien, Telemark og hele landet. 16,0 % 14,0 % 12,0 % 1 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % Hele landet Skien Telemark Figur 17: Utviklingen i andelen aktive håndballspillere 6-12 år fra i Skien, Telemark og hele landet. 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % Hele landet Skien Telemark Figur 18: Utviklingen i andelen aktive håndballspillere år fra i Skien, Telemark og hele landet. 26 Norsk idrettsindeks Resultater for Skien

27 6.2 Turn og gym aktivitet Skien har en høy andel utøvere innenfor turn og gym. Totalt er det registrert 1535 aktive turnere og gymutøvere i Skien. Dette utgjør 2,9 % av innbyggertallet. Aktivitetsandelen i Skien ligger 47 % over landsgjennomsnittet på 1,9 %. Blant barn finnes det 609 aktive turnere, en aktivitetsandel på 14,1 %. Dette er 23 % over landsgjennomsnittet. Blant ungdom er antallet turnere sunket betraktelig, men aktivitetsandelen er høy sammenlignet med landet. Det er 68 aktive ungdommer innenfor gym og turn i Skien, en andel på 3,6 %. Dette er 41 % over landsgjennomsnittet. Det er grunn til å tro at organisasjonsandelen blant turnere er lav. Vi finner at rundt 1 av 10 som driver med gym og turn er organisert. 15 % av befolkningen har deltatt på aerobic, gym eller trim 10 eller flere ganger det siste året ifølge Levekårsundersøkelsen til SSB (2015). Den er flere klubber for gymnastikk og turn i Skien (antall aktive i parentes): Storm (494), Odds Turnforening (396), Skotfoss Turn & Idrettsforening (181), Herkules Turn (177), Gulset IF Turn (139), Idrettsforeningen Borg (89), Åfoss og Omegn Idrettslag (43) og Kilebygda Idrettslag (16). 2 18,9 % 18,0 % 16,0 % 14,0 % 14,1 % 15,0 % 16,2 % 12,0 % 11,0 % 11,5 % 11,5 % 1 8,0 % 8,0 % 9,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 3,6 % 3,5 % 2,9 % 2,8 % 4,6 % 4,0 % 3,5 % 3,2 % 2,5 % 2,6 % 3,3 % 2,5 % 2,2 % 2,1 % 1,9 % 1,9 % 1,5 % 1,4 % Skien Fredrikstad Porsgrunn Telemark Hamar Hele landet Arendal Tønsberg Larvik 6-12 år år Alle aldre Figur 19: Andelen aktive utøvere innen turn og gymnastikk i Skien, fylket, hele landet og utvalgte kommuner i For landet totalt har turnaktiviteten økt med 13% de siste åtte årene. Det har vært en økning i aktiviteten blant barn på 54 % og blant ungdom med 28 %. Skien har hatt en enda større vekst i aktivitetsandelen i denne perioden. Totalt har andelen turnere gått opp med 29 %. Blant barn har økningen vært på 74 %. Blant ungdom finner vi den største nedgangen på 53 %. I denne aldersgruppen har aktivitetsandelen variert, men hatt en god oppgang særlig de to siste årene. I perioden 2007 til 2011 var det en nedgang, hvorpå det snudde til en oppgang over flere år. Norsk idrettsindeks Resultater fra Skien 27

28 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % Hele landet Skien Telemark Figur 20: Utviklingen i andelen aktive turnere fra i Skien, Telemark og hele landet. 16,0 % 14,0 % 12,0 % 1 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % Hele landet Skien Telemark Figur 21: Utviklingen i andelen aktive turnere 6-12 år fra i Skien, Telemark og hele landet. 5,0 % 4,5 % 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % Hele landet Skien Telemark Figur 22: Utviklingen i andelen aktive turnere år fra i Skien, Telemark og hele landet. 28 Norsk idrettsindeks Resultater for Skien

29 6.3 Kampsport aktivitet I kategorien kampsport inngår utøvere innen boksing, kickboksing, bryting, fekting, kampsport og judo. Totalt er det registrert 390 kampsportutøvere i Skien. Dette utgjør 0,7 % av innbyggertallet. Aktivitetsandelen i Skien ligger dermed 36 % under landsgjennomsnittet på 1,1 %. Blant barn er det 151 aktive innen ulike kampsporter. Aktivitetsandelen er på 3,5 %, noe som er 38 % under landsgjennomsnittet. Blant ungdommen er det 81 aktive, en aktivitetsandel på 1,7 %. Dette er 42 % under landsgjennomsnittet. Sammenlignet med utvalgte kommuner ligger Skien svakere enn samtlige. Skien sin aktivitetsandel blant ungdommen gjør at kommunen er over fylkessnittet. Den eneste kampsportklubben i Skien var i 2015 (antall aktive i parentes): Skien Nanbudoklubb (173), Gulset Bryteklubb (75), Skien Taekwon-Do Klubb (53), Skien Håndbak Klubb (49) og Grenland Ju Jitsu Klubb (40). 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 7,3 % 7,0 % 6,5 % 5,9 % 5,7 % 5,4 % 5,1 % 4,3 % 4,1 % 3,7 % 3,4 % 3,6 % 3,5 % 3,5 % 2,9 % 2,8 % 2,1 % 1,8 % 1,7 % 1,3 % 1,3 % 1,3 % 1,2 % 1,1 % 1,0 % 0,7 % 0,7 % Tønsberg Hamar Fredrikstad Porsgrunn Arendal Hele landet Larvik Skien Telemark 6-12 år år Alle aldre Figur 23: Andelen aktive i kampsport i Skien, fylket, hele landet og utvalgte kommuner i Andelen kampsportutøvere i landet har vært stigende de siste seks årene fra 1 % av den totale befolkningen i 2006 til 1,1 % i I Skien har den totale aktiviteten derimot sunket. Aktivitetsandelen har sunket med 26 % disse årene. Ser vi på de ulike aldersgruppene, finner vi en liten nedgang blant de yngste, mens nedgangen er enda større blant ungdommen. Norsk idrettsindeks Resultater fra Skien 29

30 1,4 % 1,2 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,2 % Hele landet Skien Telemark Figur 24: Utviklingen i andelen aktive innen kampsport fra i Skien, Telemark og hele landet. 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % Hele landet Skien Telemark Figur 25: Utviklingen i andelen aktive innen kampsport 6-12 år fra i Skien, Telemark og hele landet. 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % Hele landet Skien Telemark Figur 26: Utviklingen i andelen aktive innen kampsport år fra i Skien, Telemark og hele landet. 30 Norsk idrettsindeks Resultater for Skien

31 6.4 Annen ballsport aktivitet Som annen ballsport definerer vi basketball, volleyball, badminton og innebandy. Totalt er det 145 registrert aktive innen disse idrettene i Skien. Dette utgjør 0,3 % av innbyggertallet. Aktivitetsandelen i Skien ligger dermed 75 % under landsgjennomsnittet på 1,1 %. Det er kun registrert 16 aktive innenfor annen ballsport blant barn, en aktivitetsandel på 0,4 %. Dette er 87 % under landsgjennomsnittet. Blant ungdommen er det 30 aktive, en aktivitetsandel på 0,6 %. Dette er 83 % under landsgjennomsnittet. Blant kommune vi sammenligner Skien med, er det kun Larvik som har en lavere aktivitet i denne kategorien. I Skien er annen ballsport representert ved Skien Basketballklubb (53), Skien Innebandyklubb (30), Teledølene innebandyklubb (24), Gjerpen IF Allianse (22) og Skien Badmintonklubb (16). 12,0 % 1 9,0 % 10,3 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 5,6 % 4,9 % 4,0 % 3,7 % 3,7 % 4,2 % 2,8 % 2,5 % 2,7 % 1,8 % 1,7 % 1,7 % 1,1 % 1,1 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,3 % 0,6 % 0,4 % 0,4 % 0,3 % 0,3 % Hamar Tønsberg Hele landet Fredrikstad Arendal Porsgrunn Telemark Skien Larvik 6-12 år år Alle aldre Figur 27: Andelen aktive innen annen ballsport i Skien, fylket, hele landet og utvalgte kommuner i På landsbasis har det vært en liten nedgang i antall aktive innen disse idrettene de siste årene. Fra har denne nedgangen vært på 12 % totalt, på 8 % for barn og på 26 % for ungdom. I Skien har utviklingen også vært negativ. Totalt har aktivitetsandelen gått ned med 7 %. Norsk idrettsindeks Resultater fra Skien 31