Norsk idrettsindeks Resultater for Finnmark BÅRD KLEPPE, BRYNJULV EIKA OG GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL

Transkript

1 Norsk idrettsindeks 2015 Resultater for BÅRD KLEPPE, BRYNJULV EIKA OG GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL TF-notat nr. 121/2015

2 Tittel: Norsk idrettsindeks 2015 Undertittel: Resultater for TF-notat nr.: 121/2015 Forfatter(e): Bård Kleppe, Brynjulv Eika og Gunn Kristin Leikvoll Dato: 18. desember 2015 ISBN: ISSN: X Pris: 200,- (Kan lastes ned gratis fra Framsidefoto: istock.com Prosjekt: Norsk idrettsindeks, regionale rapporter Prosjektnr.: Prosjektleder: Bård Kleppe Oppdragsgiver(e): fylkeskommune Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking Postboks Bø i Telemark Tlf.: Epost: post@tmforsk.no Norsk idrettsindeks er en årlig oversikt over idrettsnivået i norske kommuner. Rapporten utarbeides av Telemarksforsking med finansiering fra interne midler. Telemarksforsking er et selvstendig, regionalt forankret forskningsinstitutt med kunder og prosjekter over hele Norge. Instituttet har ca. 30 forskere fordelt på fem fagfelt som jobber på oppdrag for Norges Forskningsråd, departementer, direktorater, fylker, kommuner, regionråd, bedrifter og organisasjoner over hele landet. Telemarksforsking har sammen med Høgskolen i Telemark i en årrekke vært et sentralt miljø for kulturpolitisk forskning. Instituttet har i dag seks forskere som jobber med kulturpolitisk forskning på heltid, samt en seniorforsker i bistillinger med lang internasjonal erfaring på området. Prosjektleder for Norsk idrettsindeks er forsker Bård Kleppe. Henvendelser kan rettes til ham på telefon eller epost kleppe@tmforsk.no. 2 Norsk idrettsindeks Resultater fra Telemark.

3 Forord Norsk idrettsindeks er en årlig oversikt over idrettsaktivitet og anleggsdekning i norske kommuner, regioner og fylker. Norsk idrettsindeks bygger videre på det arbeidet Telemarksforsking har gjort på kulturfeltet med Norsk kulturindeks. Indeksen er basert på tall fra idrettsregistreringen til Norges Idrettsforbund og anleggsdata fra anleggsregisteret. I Norsk idrettsindeks ser vi spesielt på sammenhengen mellom idrettsaktivitet og anleggskapasitet. Rapporten inneholder også annen relevant statistikk om lokal idrett og idrettspolitikk. I denne rapporten presenterer vi resultater og detaljer for fylke, utvalgte sammenlignbare fylker og landsgjennomsnittet. Norsk idrettsindeks er utarbeidet av Bård Kleppe, Brynjulv Eika og Gunn Kristin Aasen Leikvoll i samarbeid med en ekstern referansegruppe bestående av følgende personer: Geir Johannesen og Torstein Busland (NIF), Jan Ove Tangen (Høgskolen i Telemark), Sondre Fjelldalen (Telemark idrettskrets), Therese Surdal Lahus (Telemark fylkeskommune) og Ole Bjørn Steinmoen. Vi takker den eksterne referansegruppa for gode og verdifulle innspill i arbeidet med å utvikle indeksen. Bø, 18. desember 2015 Bård Kleppe Prosjektleder Norsk idrettsindeks Resultater fra Telemark. 3

4 4 Norsk idrettsindeks Resultater fra Telemark.

5 Innhold 1. Innledning og metode Aktivitet Anlegg Bruken av anleggsregisteret Klassifisering i anleggstyper Verdsetting av anleggstyper i anleggspoeng Idrettsfylket Aktiviteten Idrettsanleggene Eierskap idrettsanleggene Fotball Aktivitet Fotballanlegg Eierskap fotballanleggene Ski Aktivitet Skianlegg Hallidrett Håndball aktivitet Turn og gym aktivitet Kampsport aktivitet Annen ballsport aktivitet Anlegg - Hallidrett Eierskap hallidrettsanleggene Svømming Aktivitet Svømmeanlegg Skøyter Aktivitet Norsk idrettsindeks Resultater fra Telemark. 5

6 7.2 Skøyteanlegg Golf Aktivitet Golfanlegg Friidrett Aktivitet Friidrettsanlegg Orientering og friluftssport Aktivitet Kart og friluftsanlegg Tennis Aktivitet Tennisanlegg Diverse idrett Aktivitet Skyteanlegg Sykkel Aktivitet Hestesport Aktivitet Hestesportanlegg Luftsport Aktivitet Vannsport Aktivitet Motorsport Sysselsatte innen idrett Kommunale utgifter til idrett Tilfredshet Friluftsliv Registrerte, aktive jegere Norges Jeger- og Fiskeforbund (NJFF) Norsk idrettsindeks Resultater fra Telemark.

7 21.3 Den Norske Turistforening (DNT) Speiderforbundene Oppsummering Tabeller Norsk idrettsindeks Resultater fra Telemark. 7

8 1. Innledning og metode Norsk idrettsindeks er en oversikt over idrettsaktivitet og idrettsanlegg i Norge presentert på lokalt nivå. I tillegg viser indeksen forholdet mellom aktiviteten og anleggene. I denne rapporten presenterer vi en rekke tall for idretten i, samlet for hele fylket og samlet for alle idretter, men også fordelt på særidretter samt de ulike kommunene og regionene 1. blir i denne rapporten sammenlignet med landsgjennomsnittet og fire utvalgte fylker som det er naturlig å sammenligne seg med ut fra blant annet innbyggertall, sentralitet og naturgitte forutsetninger for å drive idrett. Utvalgte fylker er i denne rapporten blitt valgt ut i samråd med oppdragsgiver fylkeskommune og idrettskrets og omfatter: Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane. En sentral problemstilling i den norske idrettspolitikken er utvikling og prioritering av idrettsanlegg. En rekke faktorer skal hensynstas når idrettsanlegg skal bygges: Folkehelsa, breddeidrettens behov, toppidrettens behov, aktivitet for barn med mer. I tillegg vil prioriteringene være av geografisk karakter knyttet til hvor anlegg skal bygges samtidig som prioriteringer må gjøres mellom de ulike særidrettene og deres behov. Denne rapporten behandler særlig de to sistnevnte problemstillingene. I og med at flesteparten av idrettsanleggene i Norge er åpne både for den organiserte idretten, men også for befolkningen mer generelt, er det relevant å studere anleggskapasiteten både i lys av det totale befolkningstallet og i lys av den organiserte aktiviteten. I denne rapporten har vi derfor valgt å analysere anleggsdekning sett i forhold til innbyggertall samt den organiserte aktiviteten slik den framkommer av Norges Idrettsforbunds aktivitetsregistrering. En viktig målsetting med Norsk idrettsindeks er å vise forholdet mellom anlegg og aktivitet. Derfor har vi kategorisert og gruppert idrettene på en slik måte at de korresponderer til anlegg tilrettelagt for idrettenes aktivitet. Samlekategorien «Hallidrett» inkluderer for eksempel en rekke idretter hvis aktivitet primært foregår i ulike flerbrukshaller. En slik gruppering «går ikke alltid opp». I noen tilfeller brukes anlegg på tvers av en rekke aktivitetstyper, i andre sammenhenger er tilrettelegging ikke primært knyttet til anlegg (slik eksemplet er med sykkelsporten). En oversikt over gruppering av anlegg og tilhørende idretter følger i tabellen etter dette innledningskapittelet. Når vi i denne rapporten beskriver anleggssituasjonen i fylker og kommuner er det viktig å påpeke de svakheter en slik beregning har. Statistikk og matematiske beregninger følger «de store talls lov», dermed vil tallene bli mer usikre jo færre observasjoner vi har. I denne sammenhengen kan få observasjoner skyldes små kommuner, små idretter, få anlegg eller en kombinasjon av dette. For de minste idrettene har vi derfor bevisst valgt å ikke presentere statistikk som viser forholdet mellom anlegg og aktivitet. Men også for de større idrettene der vi presenterer denne sammenhengen, kan det skjule seg observasjoner som er så små at det er problematisk å se anleggssituasjonen i lys av befolkningstall eller aktivitet. Denne rapporten må derfor leses med et kritisk blikk med hensyn til dette. Vi skal i det følgende se litt nærmere på hvilke datakilder vi bruker og hvordan vi håndterer disse. 1 Regionene er definert som følger: Vest-: Hammerfest, Loppa, Alta, Hasvik, Kvalsund og Måsøy. Midt-: Nordkapp, Kautokeino, Karasjok, Porsanger og Lebesby. Øst-: Vardø, Vadsø, Gamvik, Berlevåg, Tana, Nesseby, Båtsfjord og Sør-Varanger. 8 Norsk idrettsindeks Resultater fra Telemark.

9 1.1 Aktivitet Aktivitetstallene i Norsk idrettsindeks er hentet fra idrettsregistreringen som alle klubber tilknyttet Norges idrettsforbund gjennomfører årlig. Antallet aktive er registrert i kommunen der idrettslaget har aktivitet, og ikke på utøverens bosted. Registreringen danner grunnlaget for den lokale fordelingen av aktivitetsmidler, dermed ligger det klare incentiver for klubbene til å foreta denne registreringen. Disse incentivene kan samtidig representere en utfordring ved at klubber kan profittere på en overrapportering av aktiviteten. Hvorvidt dette er tilfellet, vet vi lite om. Idrettsforbundet har lenge jobbet for at like prinsipper skal ligge til grunn for denne rapporteringen. Idrettsregistreringen er svært detaljert. Hver særidrettsgruppe innenfor hvert idrettslag i landet rapporterer antall aktive idrettslagsmedlemmer kjønnsfordelt i aldergruppene 0-5, 6-12, og 26 år og eldre. I vår oversikt presenterer vi primært samlede aktivitetstall (alle aldre) samt aktivitetstall for barn (6-12 år) og for ungdom (13-19 år). Idrettsregistreringen åpner for at man kan rapportere aktivitet på en rekke ulike idretter. I praksis ser vi likevel at det rapporteres på idretter som er representert som eget særforbund i NIF. Eksempelvis kan skiskyting skilles ut som egen aktivitet (siden disse er representert ved eget særforbund), men ikke alpint (siden aktiviteten er organisert under Norges Skiforbund). Idrettene vi presenterer aktivitet for i Norsk idrettsindeks samsvarer derfor i stor grad med særforbundene underlagt NIF. I følge idrettsregistreringa til Norges idrettsforbund finner vi drøyt 1,5 millioner aktive idrettsutøvere i Norge i Tallene i idrettsregistreringa er ikke registrert på individnivå, derfor vet vi ikke hvor mange personer som er aktiv i flere idretter og dermed ikke hvor mange enkeltindivider som skjuler seg bak disse tallene. I alderen 6-12 år er for eksempel antall aktive registrert i idrettsregistreringa høyere enn antallet innbyggere i denne alderskategorien, noe som skyldes at det i tidlig skolealder er svært vanlig å prøve ut flere idretter samtidig. Vi har heller ikke oversikt over hvor mye aktivitet den enkelte legger ned i form av treningstimer. 1.2 Anlegg Anleggsregisteret ble opprettet i 1992, og opplysninger om anlegg for idrett og friluftsliv har fortløpende blitt registrert inn siden da. Registeret forvaltes av Kulturdepartementet og inneholder informasjon om idretts- og friluftslivsanlegg i Norge samt hvilke tilskudd av spillemidler som er gitt til de forskjellige anleggene. Anleggsregisteret er tilgjengelig online på Her kan man søke og finne alle anlegg i landet slik de er registrert. Norsk idrettsindeks tar utgangspunkt i dette registeret. Det skal derfor være enkelt å søke opp hvilke anlegg som omtales i Norsk idrettsindeks. Selv om anleggsregistret inneholder en rekke anlegg med mye detaljert informasjon, vet vi at det kan være mangelfullt enkelte steder. Det er kommunenes ansvar å holde registrert oppdatert. Vi ber derfor om at feil meldes til den kommunen anlegget er lokalisert, slik at disse blir rettet opp Bruken av anleggsregisteret I motsetning til idrettsregistreringen er bruken av anleggsregisteret mer «krevende». Registeret, slik det foreligger i dag, er ikke umiddelbart tilrettelagt for systematisering. Vi vil derfor si litt om den systematiseringen og den rensingen vi har foretatt. Det første vi har gjort er å fjerne anlegg som ikke er i drift. Disse er inkludert i anleggsregisteret, men vi ser ingen grunn til å inkludere disse i vår oversikt. I tillegg har vi fjernet anleggstyper vi anser ikke å ha direkte aktivitetsverdi. Sistnevnte kan være tidtaker, hus, klubbhus, sekretariat med mer. Dette er et viktig supplement til aktiviteten, men vil ikke ha verdi i seg selv. Til sist har vi fjernet enkelte anlegg manuelt der det dreier seg om åpenbare feilregistreringer. Norsk idrettsindeks Resultater fra Telemark. 9

10 Oppsummert er anleggsregisteret håndtert slik (tall for hele landet 2014, antall anlegg): Rådata anleggsregister, hentet fra idrettsanlegg.no anlegg som ikke har status «eksisterende» anlegg klassifisert som «udefinert» anlegg uten direkte aktivitetsverdi manuell gjennomgang, fjerning av åpenbare feilregistreringer 68 Anleggsregister brukt i Norsk Idrettsindeks Klassifisering i anleggstyper Anleggene i anleggsregisteret er kategorisert i ulike anleggstyper, f.eks. flerbrukshall stor, flerbrukshall normal, kunstgressbane eller orienteringskart. For mange av disse anleggstypene er inndelingen tilstrekkelig. Anleggstypene forteller oss hvor store anleggene er, hvilket gir grunnlag for å gi ulik verdi til anleggstypene. For andre anleggstyper er ikke begrepene som benyttes like presise, og det kan være behov for en mer finmasket inndeling. For flere av anleggstypene finnes det måldata (f.eks. lengde, bredde, høyde, antall). Disse har vi anvendt i flere tilfeller for å splitte opp anleggstypene i mer presise inndelinger. Dette gjelder f.eks. «svømmebasseng» som er splittet i tre kategorier: «basseng under 25 m», «25 meters basseng» og «50 meters basseng». Tabellen under viser hvile anleggstyper vi har splittet opp. Anleggstype fra anleggsregisteret Splittet i nye anleggstyper: «Svømmebasseng» (inne) «Svømmebasseng u 25 meter» «Svømmebasseng 25 meter» «Svømmebasseng 50 meter» «Fotball gressbane» «Fotball grusbane» «Fotball kunstgressbane» «Hoppbakke» «Fotball.bane 11er» «Fotball. bane 7er» «Hoppbakke u 75 m» (K-punkt) «Hoppbakke 75+ m» «Tennisbane» «Tennisbaner 1-4» «Tennisbaner 5+» «Tennishall» «Tennishall 1-2» «Tennishall 3+» Måldata benyttet: Lengde Lengde >= 90 m K-punkt Antall baner Antall baner Vi har kun splittet opp anleggstyper der datakvaliteten er god for den aktuelle målinformasjonen, dvs. at den i stor grad er oppgitt. De anlegg som mangler denne informasjonen har fått laveste klassifisering, slik at f.eks. tennisanlegg der antall baner ikke er oppgitt har blitt klassifisert som «Tennisbane 1-4». Tilsvarende som det har vært behov for splitte opp enkelte anleggstyper, har det også vært nødvendig å slå sammen anleggstyper i en grovere inndeling. Anleggsregisteret har 161 ulike anleggstyper. Flere av disse er mindre anlegg som betjener samme type aktivitet eller anlegg som det er svært få av. Eksempelvis er anleggstypene «Nærmiljøkart», «Orienteringskart», «Skiorienteringskart», «Turkart» og «Andre kart» slått sammen til anleggstypen «Kart». Anleggsregisterets 161 anleggstyper er etter vår bearbeiding redusert til 109 anleggstyper i vår indeks. 95 av disse har fått anleggspoeng. 10 Norsk idrettsindeks Resultater fra Telemark.

11 1.2.3 Verdsetting av anleggstyper i anleggspoeng For å vurdere anleggssituasjonen i den enkelte kommune eller innfor den enkelte idrett, trenger vi å differensiere mellom de ulike anleggenes kapasitet og kvalitet. En stor kunstgressbane (11er) har for eksempel en større kapasitet og dermed en høyere idrettslig kvalitet enn en mindre kunstgressbane (7er). Tilsvarende kan en liten kunstgressbane (7er) vurderes til å ha høyere idrettslig kvalitet enn en stor gressbane (11er), ikke minst på grunn av potensielt større brukstid. For å oppnå den ønskede differensiering har vi valgt å vekte de ulike anleggstypene med et gitt antall anleggspoeng. Vi skal redegjøre kort for de ulike hensynene som ligger til grunn for vektingen i Norsk idrettsindeks. Utgangspunktet for vår vekting er den vektingen som presenteres i notatet Kriterier for fordeling av spillemidler til idrettsanlegg, en rapport utgitt av Kulturdepartementet i Her har man imidlertid begrenset seg til å vekte 16 ulike anleggstyper. I Norsk idrettsindeks har vi vektet alle de ulike anleggstypene med anleggspoeng. Videre har vi studert spillemiddeltildelingen for de ulike anleggstypene, nettokostnaden for de ulike anleggstypene samt nivåene for spillemiddeltildeling slik disse er definert i Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet som gis ut av Kulturdepartementet hvert år. Med disse hensynene til grunn har prosjektgruppa på Telemarksforsking i samarbeid med en ekstern referansegruppe kommet fram til poenggivingen. Nedenfor følger en oversikt over hvilke kategorier (grupperinger) av idretter vi benytter, samt hvilke anlegg og aktiviteter vi har inkludert under disse. Tallene i parentes bak anleggene viser til antall anleggspoeng vi har vektet anleggene med. Norsk idrettsindeks Resultater fra Telemark. 11

12 Fotball Ski Skøyter Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Fotball gress 11er (30) Fotball Hoppbakke 75+ (80) Ski Hurtigløpsbane, kunstis (100) Skøyter Fotball gress 7er (15) Hoppbakke u75 (30) Skiskyting Hurtigløpsbane, naturis (10) Ishockey Fotball grus 11er (15) Langrennsanlegg (10) Snowboard Ishall (140) Bandy Fotball grus 7er (5) Skileikanlegg (2) Aking og bob Isflate, kunstis (30) Fotball kunstgress 11er (120) Skiløype (3) Ishockey, kunstis (50) Fotball kunstgress 7er (60) Skiskytteranlegg (20) Ishockey, naturis (10) Fotball Storhall 100x60 (180) Alpinanlegg (25) Bandybane, kunstis (100) Fotball Treningshall 70x50 (100) Skitrekk (10) Bandybane,kunstis (100) Fotball Minihall 40x20 (40) Freestyle (15) Ballbinge (15) Snowboard (5) Akeanlegg (2) Golf Tennis Hallidrett Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Golfbane 18 hull (120) Golf Bordtennishall (30) Bordtennis Flerbrukshall, storhall (160) Håndball Golfbane 9 hull (70) Bordtennisanlegg (5) Squash Flerbrukshall, normalhall (100) Håndball Golfbane 6 hull (30) Squashanlegg (20) Tennis Flerbrukshall, liten (40) Badminton Korthullsbane (20) Tennishall 1-2 baner (40) Sandvolleyballbane (2) Basket Driving-Range (10) Tennishall 3+ baner (80) Kampsportanlegg (20) Innebandy Pitch-put (5) Tennisbane 1-4 baner (5) Gymnastikksal (10) Volleyball Minigolf (0) Tennisbane 5+ baner (10) Turnhall (60) Annen ballsport Plasthall (10) Boksing Kickboksing Bryting Fekting Kampsport Judo Kampsport Gymnastikk og turn Gymnastikk og turn Styrkeløft Vektløfting Vekt- og styrkeløft Svømming Friidrett Diverse idrett Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Svømmebasseng 50m (300) Svømming Friidrettsstadion (120) Friidrett Bowlinghall (30) Bowling Svømmebasseng 25m (140) Dykking Friidrettshall (120) Dua-/Triathlon Baseballanlegg (30) Base-/softball Svømmebasseng u25 (60) Friidrett Kunststoffbane (60) Curlinghall (30) Curling Svømmeanlegg(ute) (10) Idrettspark (10) Cricketbane (15) Cricket Stupeanlegg(inne) (30) Delanlegg friidrett (10) Rulleskøytebane (15) Amerikanske Stupeanlegg(ute) (5) Friidrett grusbane (10) Skateboardanlegg (5) Biljard Badeland/Park (170) Frisbeeanlegg (5) Fleridretter Skoleanlegg (2) Paintball Ulike småanlegg (2) Dans Ballbane (2) Rugby Hinderløype (2) BMX-anlegg (2) Trimrom/helsestudio (5) 12 Norsk idrettsindeks Resultater fra Telemark.

13 Sykkel Orientering/friluftsliv Hest Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Sykkel Klatreanlegg (innendørs) (10) Klatreklubb Ridehall (60) Ridning Utendørs klatreanlegg (10) Casting Ridebane (20) Castinganlegg (10) Orientering Stall (0) Kart (1) Hundekjøring Travbane (0) Flytebrygge (0) Tursti (0) Badeplass (0) Friluftsområde (0) Turhytte (0) Luft Båtsport Motorsport Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Seilfly (60) Luftsport Seilanlegg (20) Seiling Motorsportanllegg (25) Motorsport Luftsport (30) Kajakkanlegg (20) Padling Roanlegg (60) Vannsportsanlegg (10) Båthus/Brygge (10) Roing Vannski/- brett Norsk idrettsindeks Resultater fra Telemark. 13

14 2. Idrettsfylket I dette kapittelet presenterer vi de overordnede trekkene for idretten i. 2.1 Aktiviteten I følge idrettsregistreringen til Norges idrettsforbund var det aktive idrettsutøvere i 2014 i. Tallene i idrettsregistreringen er ikke registrert på individnivå, derfor vet vi ikke hvor mange personer som er aktive i flere idretter og dermed ikke hvor mange unike personer som er aktive i fylket. Dersom vi deler antallet aktive på antall innbyggere, finner vi det vi har valgt å kalle aktivitetsandelen. Vi finner at aktivitetsandelen i er 33 %. Dette er 8 % høyere enn landsgjennomsnittet og høyest blant fylkene i Nord-Norge men likevel godt under Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag. Blant barn (6-12 år) finner vi aktive. Deler vi dette på antall innbyggere i samme aldersgruppe får vi 133 %. Her ser vi tydelig at noen (sannsynligvis mange) barn er registrert flere ganger. Slik dobbeltregistrering vitner trolig om en høy aktivitetsgrad blant dem det gjelder. Aktivitetsnivået blant barn i ligger 15 % over landsgjennomsnittet. Blant ungdom (13-19 år) finner vi 4689 aktive i. Dette tilsvarer 65 % av innbyggertallet, en aktivitet som er på samme nivå som i landet for øvrig. Av kommunene i ser vi at Karasjok skiller seg ut men aktivitetsgrad på hele 71 %. Dette skyldes Karasjok golfklubb som i 2014 har registrert hele 1310 medlemmer/aktive. Det er grunn til å tro at dette hovedsakelig er medlemmer bosatt i andre deler av landet. Karasjok skårer derfor unaturlig høyt på aktivitet. Det samme kan til en viss grad gjelde Kvalsund som hadde 407 medlemmer/aktive innen golf i Det er store variasjoner i aktivitetsnivå også mellom de andre kommunene i fylket, fra Porsanger og Tana med aktivitetsgrad 34 % over landsgjennomsnittet til Berlevåg som ligger 56 % under landsgjennomsnittet. Nordland Troms Sogn og Fjordane Nord- Trøndelag Alle aldre år 6-12 år Figur 1: Andelen aktive idrettsutøvere i, hele landet og utvalgte fylker i Ser vi på de mest folkerike kommunene, finner vi at aktiviteten i Alta ligger 28% over landsgjennomsnittet, mens Sør-Varanger (-5%) og Hammerfest (-19%) begge ligger noe under landsgjennomsnittet når det gjelder total aktivitet. I barneidretten finner vi også store forskjeller. Her har Nesseby registrert klart størst aktivitet med 2,7 idrettsaktiviteter pr barn, noe som er 130% over landsgjennomsnittet. Dette må sies å være særdeles høyt. Måsøy er kommunen med nest høyest aktivitet i barneidretten med 1,8 idrettsaktiviteter pr barn, 54% over landsgjennomsnittet. Av de større kommunene skiller Alta seg her positivt ut med 1,7 idrettsaktiviteter pr barn, 46% over snittet for landet. Aktiviteten blant ungdom er klart høyest i Tana, med 1,2 idrettsaktiviteter pr ungdom, 82% høyere enn landsgjennomsnittet. Av de større kommunene er det bare Hammerfest som her ligger under landsgjennomsnittet (-13%), mens Alta, Sør-Varanger og Vadsø alle har et aktivitetsnivå som landet førøvrig. 14 Norsk idrettsindeks Resultater fra Telemark.

15 Berlevåg 0.13 Berlevåg 0.71 Måsøy 0.25 Måsøy 0.19 Båtsfjord 0.86 Berlevåg 0.38 Gamvik 0.21 Kvalsund 0.88 Båtsfjord 0.39 Lebesby 0.21 Porsanger 0.94 Lebesby 0.49 Båtsfjord 0.22 Kautokeino 0.97 Karasjok 0.52 Hasvik 0.23 Vadsø 0.97 Hammerfest 0.57 Hammerfest 0.25 Hasvik 0.99 Porsanger 0.60 Kautokeino 0.25 Loppa 1.00 Nordkapp 0.64 Nordkapp 0.28 Gamvik 1.00 Vadsø 0.65 Loppa 0.29 Lebesby 1.01 Kvalsund 0.66 Sør-Varanger 0.29 Karasjok 1.05 Alta 0.66 Vadsø 0.29 Hammerfest 1.21 Sør-Varanger 0.66 Vardø 0.31 Sør-Varanger 1.31 Kautokeino 0.74 Nesseby 0.35 Tana 1.34 Hasvik 0.75 Alta 0.39 Nordkapp 1.55 Vardø 0.75 Porsanger 0.41 Vardø 1.60 Loppa 0.75 Tana 0.41 Alta 1.68 Nesseby 0.77 Kvalsund 0.58 Måsøy 1.78 Gamvik 0.86 Karasjok 0.71 Nesseby 2.66 Tana Figur 2: Andelen aktive idrettsutøvere i kommunene i i Figur 3: Andelen aktive idrettsutøvere 6-12 år i kommunene i i Figur 4: Andelen aktive idrettsutøvere år i kommunene i i Ser vi på utvikling over tid, finner vi at aktivitetsandelen totalt sett har steget med 2 % i perioden fra 2006 til 2014 i. Dette tilsvarer utviklingen på landsbasis der tilsvarende tall er 3%. Når det gjelder barn, har aktivitetsandelen økt kraftigere i enn for hele landet. har hatt en økning på 27 % i perioden, mens landet for øvrig har hatt en økning på 13 %. Vi ser at det er de siste 3 årene at veksten er sterkere enn landsgjennomsnittet. I ungdomsgruppa (13-19 år), der den generelle trenden er nedgang i aktiviteten, har denne vært enda større i enn for landet for øvrig, 17% nedgang for mot 10% nedgang på landsbasis i perioden 2006 til Men med den sterke veksten i barneidretten de siste 3 årene kan det være grunn til å håpe på en bedring også på ungdomssida i de nærmeste årene. Utviklingen fra 2013 til 2014 kan tyde på det. Norsk idrettsindeks Resultater fra Telemark. 15

16 Figur 5: Utviklingen i andelen aktive innen alle idretter fra i og i hele landet Figur 6: Utviklingen i andelen aktive barn 6-12 år innen alle idretter fra i og i hele landet Figur 7: Utviklingen i andelen aktive ungdommer år innen alle idretter fra i og i hele landet. Når vi studerer sammensetningen av ulike idretter i basert på idrettsregistreringen, finner vi at aktiviteten i noen idretter er lavere enn landsgjennomsnittet, mens andre idretter har et høyere aktivitetsnivå enn landsgjennomsnittet. I figur 8 og figur 9 viser vi aktivitetsprofilen for de ulike idrettene for henholdsvis total aktivitet og aktivitet blant barn (6-12 år). Vektløfting, kampsport, ski og ikke minst motorsport er alle aktiviteter det relativt sett er langt mer av i enn i resten av landet. Samtidig ser vi at det er en rekke idretter der aktiviteten er lavere enn i landet for øvrig. Luftsport, båtsport, tennis, friidrett og skøyter er alle idretter hvor aktiviteten i er langt lavere enn i landet forøvrig. Aktiviteten blant barn følger dels de samme 16 Norsk idrettsindeks Resultater fra Telemark.

17 trendene, men vi ser blant annet at aktiviteten innen ski er større blant barn. Motorsport er idretten som skiller seg mest positivt ut fra landsgjennomsnittet, både for totalaktiviteten og for barn. Motorsport Båtsport Luftsport Hest Orientering og friluft Skyting Sykkel Diverse Friidrett Svømming Vektløft Gym og turn Kampsport Annen ballsport Håndball Tennis Golf Skøyter Ski Fotball -93% -80% -80% -73% -48% -39% -41% -19% 216% 0% 20% 1% 19% 68% 6% 21% 45% 46% 59% 64% Figur 8: Aktivitetsprofil for. Andelen aktive innen ulike idretter, alle aldre i forhold til landsgjennomsnitt. Landsgjennomsnittet = 0. Motorsport Båtsport Luft Hest Orientering friluftsliv Skyting Sykkel Diverse idrett Friidrett Svømming Vektløfting Gym og turn Kampsport Annen ballsport Håndball Tennis Golf Skøyter Ski Fotball -100% -100% -95% -100% -84% -73% -43% -46% -33% -27% -7% 229% 15% 0% 30% 26% 26% 40% 75% 100% Figur 9: Aktivitetsprofil for. Andelen aktive innen ulike idretter, barn (6-12 år) i forhold til landsgjennomsnitt. Landsgjennomsnittet = 0. Norsk idrettsindeks Resultater fra Telemark. 17

18 2.2 Idrettsanleggene Anleggspoeng per innbygger og anleggspoeng per aktive er en indikator på anleggssituasjonen. Vi vil likevel påpeke at det er andre faktorer som også vil spille inn her, ikke minst den geografiske strukturen. En sentralisert kommune vil ha stordriftsfordeler knyttet til at hvert anlegg kan romme mer aktivitet. Tilsvarende vil desentraliserte kommuner eller kommuner med store avstander være avhengig av flere anlegg dersom innbyggerne skal ha tilfredsstillende anlegg lokalt der de bor. Slike forhold spiller definitivt inn når det gjelder. I figur 11 ser vi at målt i antall anleggspoeng per innbygger ligger 70 % over landsgjennomsnittet, og 14 % over snittet for de utvalgte fylker. Ser vi på de ulike kommunene finner vi store forskjeller kommunene i mellom hva gjelder anleggssituasjonen. Dersom vi studerer anlegg i forhold til innbyggertall, ser vi at kommunene som skårer høyest, Gamvik Hasvik Kvalsund-Lebesby-Loppa, alle er mindre kommuner ( innbyggere). Dette kan trolig til en viss grad forklares ut fra nettopp folketallet ved at det kreves et visst nivå med anlegg for at folk skal ha et reelt anleggstilbud, og at det dermed blir en større anleggsdekning per innbygger i Loppa. Like fullt ser vi at fylkets minste kommune i folketall, Nesseby, har dårligere anleggsdekning per innbygger, så dette er neppe hele forklaringen. Av de mest folkerike kommunene, som i tråd med teorien over gjennomgående ligger i den lavere delen av skalaen, ser anleggssituasjonen ut vil å være best i Sør- Varanger. Hammerfest kommer dårligst ut målt i anleggspoeng per innbygger. Det er nærliggende å tro at dette kan forklares med Hammerfests sterke vekst i folketall de siste årene (11% siste 10 år, ) og at dette kanskje har ført til en underdekning på anleggssida. Alta som har hatt tilsvarende vekst som Hammerfest kommer bedre ut. Nordland Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Figur 10: Anleggspoeng per 1000 innbygger for, hele landet og utvalgte fylker Hammerfest Nordkapp Vadsø Troms Alta Vardø Sør-Varanger Båtsfjord Kautokeino Nesseby Karasjok Porsanger Tana Berlevåg Måsøy Gamvik Hasvik Kvalsund Lebesby Loppa Figur 11: Anleggspoeng per 1000 innbyggere for kommunene i Norsk idrettsindeks Resultater fra Telemark.

19 Ser vi på anleggspoeng per aktive, finner vi at også her kommer anleggssituasjonen for godt ut sammenlignet med landet som helhet og de utvalgte fylkene. Anleggspoeng per aktive er 57 % over landsgjennomsnittet og 17% over snittet for de utvalgte fylker. Bare Nordland av disse har bedre anleggsdekning sett i forhold til antall aktive enn. Når vi studerer anleggspoeng per aktive for kommunene i fylket, finner vi at noen av kommunene som hadde svært høy aktivitet, ikke har tilsvarende anleggskapasitet. Dette gjelder særlig Karasjok hvor aktiviteten er særskilt høy, men som kommer dårligst ut på vår oversikt. Dette skyldes golf der Karasjok Golfklubb er registrert med 1310 aktive hvis aktivitet vi antar i liten grad blir utført i Karasjok og at anleggssituasjonen i kommunen derfor er vesentlig bedre enn tabellen tyder på. Slike forhold gjelder ikke for Alta. Alta har en aktivitet godt over snittet for fylket men kommer dårlig ut anleggsmessig sett i forhold til den store aktiviteten. Vi finner igjen de mindre kommunene også her når vi måler anleggskapasitet opp mot aktivitet, kanskje med unntak av Kvalsund som ser ut til å ha en høyere utnyttelsesgrad av sin anleggskapasitet. Berlevåg har lavest aktivitet, og best anleggskapasitet til å dekke opp for denne aktiviteten. Karasjok Alta Vadsø Vardø Nordkapp Hammerfest Nesseby Kvalsund Sør-Varanger Tana Porsanger Kautokeino Båtsfjord Måsøy Loppa Hasvik Gamvik Lebesby Berlevåg Nord-Trøndelag Troms Sogn og Fjordane Nordland Figur 12: Anleggspoeng per aktive for, hele landet og utvalgte fylker Figur 13: Anleggspoeng per aktive for kommunene i Norsk idrettsindeks Resultater fra Telemark. 19

20 I figur 14 og figur 15 presenterer vi anleggsprofiler for. Den først figuren viser anleggspoeng per innbyggere i ulike idretter som prosent i forhold til landsgjennomsnittet, mens den andre figuren viser tilsvarende men som anleggspoeng per aktiv. Motorsport Svømming Hestesport Hallidrett Fotball Golf 98% 63% 67% 163% 159% 227% Figurene viser hvordan anleggssituasjonen er for de ulike idrettene i fylket i forhold til landsgjennomsnittet. Ski O & F Friidrett Diverse idrett -43% 54% 41% 18% Båtsport -92% Skøyter -94% Tennis -96% -150% -100% -50% 0% 50% 100% 150% 200% 250% Figur 14: Anleggsprofil for. Anleggspoeng per innbyggere i ulike idretter som prosent i forhold til landsgjennomsnittet Svømming 119% Friidrett 94% Hestesport 79% O&F 75% Hallidrett 65% Fotball 54% Golf 14% Motorsport 3% Ski -8% Tennis -80% Skøyter -85% -100% -50% 0% 50% 100% 150% Figur 15: Anleggsprofil for. Anleggspoeng per aktiv i ulike idretter som prosent i forhold til landsgjennomsnittet Eierskap idrettsanleggene Hvem eier så idrettsanleggene? Anleggsregisteret inneholder informasjon om hvem som eier anleggene i form av et tekstfelt med navnet på eier. Det er imidlertid ingen oversikt over type av eierskap (kommunalt, idrettslig, privat etc.). I arbeidet med Norsk Idrettsindeks har vi derfor analysert tekstfeltet og klassifisert eierskapet i 9 ulike klassifiseringer: 20 Norsk idrettsindeks Resultater fra Telemark.

21 Statlig: Direkte statlig eierskap, Forsvaret, høgskoler og universitet Fylkeskommune: Fylkeskommunalt eierskap, videregående skoler m.m. Kommune: Direkte kommunalt eierskap samt KF (kommunale foretak), IKS (interkommunale selskap) Idretten: Direkte idrettslig eierskap gjennom klubber, idrettslag, kretser og forbund Skytterlag: Skytterlag/-organisasjoner (ikke organisert i Norges Idrettsforbund) Naturorganisasjon: Jeger og fiskeforeninger, turlag, naturvernorganisasjoner, båtforeninger, Røde Kors o.l. Velforening: Borettslag, grendelag, løypelag, foreninger o.l. Selskap: Alle selskapformer (AS, ANS etc) bortsett fra KF og IKS som er definert som kommunalt Andre: Alle som ikke får treff på noen av kategoriene. For en stor del er dette selskap/næringsliv der organisasjonsform ikke er oppgitt men også organisasjoner og privatpersoner, samt anlegg med ukjent/ikke oppgitt eier Tabellen under viser hvordan eierskapet til idrettsanleggene fordeler seg. Anleggene er vektet med anleggspoeng. Vi ser at skiller seg ut med et større kommunalt eierskap enn for nabofylkene og hele landet. 62% av idrettsanleggene i målt i anleggspoeng er eid av kommunene mot 52% for hele landet. Tabell 1: Totale anleggspoeng fordelt på eiertype i, hele landet og utvalgte fylker i Radetiketter Staten Fylkeskom Kommune Idretten Skytterlag Naturorg Velfor Selskap Andre 2 % 1 % 62 % 24 % 3 % 1 % 1 % 4 % 3 % 1 % 1 % 52 % 27 % 3 % 1 % 2 % 6 % 7 % Nordland 1 % 1 % 57 % 25 % 4 % 2 % 1 % 6 % 4 % Nord-Trøndelag 0 % 2 % 41 % 36 % 6 % 1 % 1 % 8 % 5 % Sogn og Fjordane 0 % 2 % 49 % 24 % 5 % 2 % 3 % 7 % 8 % Troms 0 % 1 % 50 % 31 % 3 % 1 % 2 % 8 % 4 % Dersom vi grupperer kategoriene til offentlig (stat, fylke og kommune), idretten (idrett inklusiv skytterlagene) og andre fordeler eierskapet seg som vist i figuren under. Sammenligner vi med hele landet ser vi at det høye kommunale eierskapet i til dels samsvarer med et tilsvarende lavere privat eierskap (Andre). 9% 27% 65% 13% Nordland 29% 58% 16% 30% 54% 14% Troms 34% 51% 20% Sogn og Fjordane 29% 51% 16% Nord-Trøndelag 42% 42% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% Andre Idretten Offentlig Figur 16: Totale anleggspoeng fordelt på offentlig, idrettslig og privat/annet eierskap i, hele landet og utvalgte fylker i Norsk idrettsindeks Resultater fra Telemark. 21

22 3. Fotball Fotball er den største idretten i Norge målt i antall utøvere. Idrettsregistreringen viser at det i 2014 var mer enn aktive spillere i landet. 3.1 Aktivitet Idrettsregistreringen for 2014 viste at det i var aktive fotballspillere. Dette utgjør 7,9 % av det totalt innbyggertallet i, mens det tilsvarende tallet for hele landet er 7,4 %. Den totale aktiviteten i er dermed 6 % høyere enn for landet som helhet, men 16 % lavere enn for snittet av de utvalget fylker. I barnefotballen, det vil si aldersgruppen 6-12 år, ble det registrert aktive barn. Dette er 37 % av alle barn i denne aldersgruppen, som er 7% lavere enn landsgjennomsnittet (39%). Aktivitetsandelen i barnefotballen er lavest i av alle utvalgte fylker. Deltagelsen synker i aldersgruppen Her finner vi drøye aktive i fylket. Dette utgjør 22 % av ungdommen på samme alder. Her ligger tett opptil landsgjennomsnittet og de andre nordnorske fylkene. Den samlede fotballaktiviteten for hver enkelt kommune i varierer fra i underkant av 3 % i Tana til 11 % i Porsanger. Også Alta, Kautokeino og Loppa har en aktivitet over 10 %. Det er ikke registrert aktivitet i Lebesby i 2014 (Nordkinn FK registrert på Gamvik kommune). Nordland Troms Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane 6.9 % 7.4 % 7.9 % 8.4 % 10.6 % 11.6 % 21% 23% 22% 24% 32% 28% 39% 39% 37% 42% Totalt år 6-12 år 54% 54% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% Figur 17: Andelen aktive fotballspillere i, hele landet og utvalgte fylker i hadde 37 fotballklubber med registrerte aktive i De 10 største av disse er, rangert etter antall aktive: Alta IF (678), Bossekop UL (643), HIF/Stein (409), Bjørnevatn IL (395), Porsanger IL (374), Norild IL (268), Kautokeino IL (231), Honningsvåg T & IF (221), Tverrelvdalen IL (203), Hessing IL (192). I aldersgruppen 6-12 år varierer aktivitetsandelen fra 19 % til 72 %. Loppa skiller seg ut med en svært høy aktivitetsandel i barnefotballen. Kvalsund, Båtsfjord og Tana har lavest andel aktive i denne aldersgruppen. I aldersgruppen år varierer aktivitetsandelen fra 8 % til 42 %. Aktiviteten i Havik er høyest, mens Tana og Måsøy har mindre enn 10% aktivitetsandel i ungdomsfotballen.

23 Lebesby 0.0 % Lebesby 0% Lebesby 0% Tana 2.7 % Kvalsund 19% Måsøy 8% Båtsfjord 3.8 % Båtsfjord 19% Tana 9% Måsøy 4.0 % Tana 21% Vardø 11% Kvalsund 4.1 % Vadsø 22% Kvalsund 12% Berlevåg 5.7 % Hasvik 27% Båtsfjord 13% Vadsø 5.7 % Hammerfest 28% Karasjok 16% Vardø 6.0 % Berlevåg 31% Nordkapp 18% Hammerfest 6.4 % Vardø 33% Berlevåg 20% Nordkapp 6.9 % Gamvik 35% Vadsø 22% Gamvik 7.8 % Sør-Varanger 38% Alta 24% Karasjok 7.9 % Kautokeino 39% Nesseby 24% Nesseby 8.2 % Porsanger 39% Porsanger 25% Sør-Varanger 9.0 % Nordkapp 43% Sør-Varanger 25% Hasvik 9.5 % Måsøy 44% Hammerfest 26% Alta 10.2 % Alta 45% Kautokeino 29% Kautokeino 10.2 % Karasjok 56% Gamvik 33% Loppa 10.7 % Nesseby 61% Loppa 40% Porsanger 10.9 % Loppa 72% Hasvik 42% 0% 5% 10% 15% Figur 18: Andelen aktive fotballspillere i kommunene i i Figur 19: Andelen aktive fotballspillere 6-12 år i kommunene i i Figur 20: Andelen aktive fotballspillere år i kommunene i i Dersom vi følger utviklingen i sfotballen fra 2006 til 2014, ser vi at antall aktive har sunket med 822 utøvere (12 %) i perioden. Andelen aktive fotballspillere av det totale innbyggertallet har falt med i overkant av 1 prosentpoeng fra 2006 til 2014, fra 9,2 % i 2006 til 7,9 % i 2014 (Jf. figur 21). Utviklingen i er noe svakere enn landsgjennomsnittet når vi ser perioden under ett % 9.5 % 9.0 % 8.5 % 8.0 % 7.5 % 7.0 % 6.5 % 6.0 % 5.5 % 5.0 % Den største nedgangen i andel aktive fotballspillere finner vi i Båtsfjord (-69 %), Loppa (-50%) og Figur 21: Utviklingen i andelen aktive fotballspillere fra i og i hele landet. Norsk idrettsindeks Resultater fra Telemark. 23

24 Karasjok (-47 %). Porsanger (70 %) og Hasvik (42 %) er kommunene med størst vekst i total aktivitet. Av de større kommunene skiller Alta seg ut positivt med en vekst på 8 % i perioden, mens Sør-Varanger (-33 %) og Vadsø (- 28 %) har størst nedgang i andelen aktive. I totalt antall aktive har Alta hatt vekst (+319 aktive), mens Karasjok har hatt størst reduksjon (- 220 aktive). Figur 22 viser utviklingen i barnefotballen. Her har hatt en fin utvikling i perioden med en vekst på 21 % av andelen barn 6-12 år som er aktive innen fotballen. For hele landet er veksten 3 % i samme periode. Ser vi på de enkelte kommunene, finner vi at Nordkapp, Karasjok og Alta har hatt den største økningen i andelen aktive barn. Nedgangen har vært størst i Båtsfjord og Vardø. Figur 23 viser utviklingen i ungdomsfotballen, år. Her følger den generelle nedgangen på landsbasis bare i enda sterkere grad. har hatt en reduksjon på 31 % av andelen ungdom som er aktive innen fotball, nesten dobbelt så sterk nedgang som for hele landet der nedgangen var på 16% i samme periode. Størst nedgang av kommunene hadde Karasjok, Båtsfjord og Vardø. Bare Hasvik og Gamvik har hatt betydelig vekst i andel fotballaktiv ungdom fra 2006 til % 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Figur 22: Utviklingen i andelen aktive fotballspillere 6-12 år fra i og i hele landet. 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Figur 23: Utviklingen i andelen aktive fotballspillere år fra i og i hele landet. 24 Norsk idrettsindeks Resultater fra Telemark.

25 3.2 Fotballanlegg Fotballanlegg finner vi over hele landet. I denne sammenhengen har vi inkludert gressbaner, grusbaner, kunstgressbaner, fotballhaller og ballbinger. Disse er igjen delt inn på størrelse, primært etter 7er- eller 11er-baner. Anleggsregisteret gir oss ikke oversikt over hvorvidt banen er en 11er- eller 7er-bane, men vi vet målene på banen. Vi har derfor definert baner med lengde over 90 meter som 11er-baner. Ballbinger legger også til rette for andre ballaktiviteter, men vi har valgt å plassere disse her. Anleggsoversikten for viser at det er to storhaller i fylket (shallen i Alta, Barentshallen i Sør-Varanger), tre treningshaller, 28 kunstgressbaner, 46 grusbaner og 15 gressbaner. Kunstgressbaner finner vi i alle kommunene bortsett fra Kvalsund og Gamvik. I boka Idrett og anlegg i endring beskriver Rafoss og Breivik (2012) anleggsbruken i Norge. For fotballanlegg er bruken størst blant yngre (15-24 år), og da spesielt blant menn, og avtar med økende alder (Rafoss og Breivik 2012). 31,1 % av yngre menn bruker fotballanlegg regelmessig (1 gang i uka eller mer), mens tilsvarende andel for unge kvinner er 11 %. Rafoss og Breivik finner at 7,4 % av den voksne befolkningen (over 15 år) bruker fotballanlegg regelmessig. Balløkker og ballbinger er de mest utbredte nærmiljøanleggene i landet (Rafoss og Breivik 2012), men kun 2,1 % av de spurte bruker disse anleggene regelmessig 2. Den regelmessige bruken er størst i aldersgruppa år. Også sporadisk bruk er størst blant yngre menn, nesten 40 % av menn år bruker balløkker eller ballbinger sporadisk (sjeldnere enn 1 gang i uka eller hver 14. dag eller oftere). Bruken av balløkker og ballbinger synker sterkt med økende alder (Rafoss og Breivik 2012). Tabell 1: Antall fotballanlegg fordelt på type i, hele landet og utvalgte fylker i Der det er oppgitt størrelsesmål for banetypen er dette minimumsmål. Gressbane 11 Gressbane 7er Grusbane 11er Grusbane 7er Kunstgress 11er Kunstgress 7er Storhall 100x60 Treningshall 70x50 Minihall 40x20 Ballbinge Totalt Nordland Troms Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Utvalget i undersøkelsen til Rafoss og Breivik (2012) inkluderer kun personer som er 15 år og eldre. Norsk idrettsindeks Resultater fra Telemark. 25

26 Tabell 2: Antall fotballanlegg fordelt på type. Kommuner i Gressbane 11er Gressbane 7er Grusbane 11er Grusbane 7er Kunstgress 11er Kunstgress 7er Storhall 100x60 Treningshall 70x50 Minihall 40x20 Ballbinge Totalt Alta Sør-Varanger Tana Hammerfest Porsanger Kvalsund Gamvik Hasvik Nordkapp Karasjok Loppa Kautokeino Nesseby Måsøy Lebesby Vardø Vadsø Berlevåg Båtsfjord Det er stor forskjell på kvaliteten og kapasiteten på ulike anlegg. Gressbaner har god kvalitet, men tåler lite slitasje. Grusbaner tåler mye slitasje, men er mindre eget for fotball. Kunstgressbaner kombinerer kvalitet og kapasitet. Troms For å kunne si noe om anleggssituasjonen har vi derfor gitt de ulike anleggene ulike vekter. Prinsippene for vektingen er omtalt i metodedelen. Vektingen av fotballanlegg vises i tabellen nedenfor. Nordland Nord-Trøndelag Anleggspoeng for fotballanlegg per innbygger er i 63 % høyere enn landsgjennomsnittet, 11 % høyere enn gjennomsnittet for alle de utvalgte fylker og 19 % høyere enn gjennomsnittet for Nordland og Troms. Vi ser av Figur 23 at bare Sogn og Fjordane av de utvalgte fylker skårer bedre enn. Sogn og Fjordane Figur 23: Anleggspoeng per innbygger for, hele landet og utvalgte fylker. Fotball Norsk idrettsindeks Resultater fra Telemark.

27 Det kan synes som om har en god anleggssituasjon innen fotballen, men like fullt er det åpenbart at klimatiske og demografiske forhold gjør at må skåre høyt på en slik rangering for å kunne ha en tilfredsstillende anleggsdekning. Ser vi på de enkelte kommunene, finner vi at anleggssituasjonen gitt folketallet er klart best i Hasvik, Nesseby og Loppa. Mens Vadsø og Hammerfest har klart svakest anleggsdekning i fylket. Tabell 3: Vekting for fotballanlegg. Anleggstype Vekting Fotball gressbane 11er 30 Fotball gressbane 7er 15 Fotball grusbane 11er 15 Fotball grusbane 7er 5 Fotball kunstgressbane 11er 120 Fotball kunstgressbane 7er 60 Fotball Storhall 100x Fotball Treningshall 70x Fotball Minihall 40x20 40 Ballbinge 15 Hammerfest 36.0 Vadsø 42.6 Båtsfjord 61.2 Alta 64.6 Nordkapp 65.4 Sør-Varanger 68.9 Karasjok 77.8 Vardø 77.9 Gamvik 86.5 Porsanger 89.6 Tana 91.9 Kautokeino 92.1 Kvalsund Lebesby Måsøy Berlevåg Loppa Nesseby Hasvik Figur 24: Anleggspoeng per 1000 innbyggere for kommunene i. Fotball Anleggssituasjonen sett i forhold til innbyggertallet tar ikke hensyn til aktiviteten innen idretten. Relaterer vi anleggssituasjonen opp mot aktivitet får vi et bilde av hvordan anleggskapasiteten blir utnyttet. Nord-Trøndelag Og når vi ser anleggspoeng per aktive innen fotball for, finner vi at anleggssituasjonen fortsatt er god i både sammenlignet med landsgjennomsnittet og andre utvalgte fylker. Som vi ser av Figur 25 skårer ingen av disse bedre enn. Sogn og Fjordane Troms Nordland Antall anleggspoeng per aktive i er 57 % over landsgjennomsnittet Figur 25: Anleggspoeng per aktiv for, utvalgte fylker og hele landet. Fotball Norsk idrettsindeks Resultater fra Telemark. 27

28 Tana, Måsøy, Kvalsund, Berlevåg, Nesseby og Hasvik står fram som gode anleggskommuner når vi ser anleggssituasjonen i relasjon til antall aktive. Alle disse kommunene ligger over dobbelt så høyt som snittet i. Av disse har Nesseby og Hasvik relativt høy aktivitet, og skåren her tyder på at de har anleggskapasitet til å kunne øke denne ytterligere. De 4 andre har alle lav aktivitetsandel. I den nederste enden av tabellen finner vi de mer folkerike kommunene, med Hammerfest og Alta helt nederst. Begge disse har en anleggssituasjon som er svakere enn landsgjennomsnittet når man legger aktiviteten til grunn. Hammerfest har relativt lav aktivitet og skårer også dårlig når vi vurderer anlegg opp mot folketall (jf Figur 25). Det kan derfor tyde på at anleggssituasjonen i Hammerfest er til hinder for å få et tilfredsstillende aktivitetsnivå innen fotball. I Alta er det derimot høy aktivitetsandel, med skåren her tyder på at aktiviteten er så stor at den kunne fortjent et bedre anleggsnivå. Det er ikke registrert aktivitet i Lebesby i 2014 (Nordkinn FK registrert på Gamvik kommune). Lebesby Hammerfest Alta Vadsø Sør-Varanger Porsanger Kautokeino Nordkapp Karasjok Gamvik Vardø Loppa Båtsfjord Hasvik Nesseby Berlevåg Kvalsund Måsøy Tana Figur 26: Anleggspoeng per aktiv for kommunene i. Fotball Norsk idrettsindeks Resultater fra Telemark.

29 3.3 Eierskap fotballanleggene Hvem eier så fotballanleggene? Basert på informasjon om anleggseier fra anleggsregisteret har vi klassifisert eierskapet i type eierskap. For detaljinformasjon om hva som ligger bak de ulike eiertypene se kapittel 2.3. Tabellen under viser hvordan eierskapet til fotballanleggene fordeler seg. Anleggene er vektet med anleggspoeng. Vi ser at kommunene og idretten eier så å si alle fotballanleggene i fylket. Når det gjelder fordelingen mellom kommunalt og idrettslig eierskap skiller ikke s seg vesentlig ut fra landet for øvrig. Idretten i eier 42 % av fotballanleggene målt i anleggspoeng, noe som er litt over landsgjennomsnittet og midt imellom de andre nordnorske fylkene. Av de utvalgte fylkene skiller Nord-Trøndelag seg ut med større idrettslig eierskap. Tabell 1: Totale anleggspoeng fotball fordelt på eiertype i, hele landet og utvalgte fylker i Radetiketter Staten Fylkeskom Kommune Idretten Velfor Selskap Andre 0 % 1 % 55 % 42 % 2 % 0 % 1 % 0 % 1 % 51 % 40 % 2 % 3 % 4 % Nordland 0 % 0 % 57 % 36 % 1 % 3 % 2 % Nord-Trøndelag 0 % 0 % 37 % 56 % 2 % 3 % 3 % Sogn og Fjordane 0 % 0 % 47 % 39 % 5 % 4 % 5 % Troms 0 % 0 % 42 % 48 % 2 % 6 % 2 % Grupperer vi eierskapet til offentlig (stat, fylke og kommune), idretten og andre (alle andre eiertyper) fordeler eierskapet seg som vist i figuren under. Vi ser at følger landet forøvrig i fordelingen mellom offentlig og idrettslig eierskap, samt at det er svært lite annet eierskap. 10% Troms 48% 42% 13% Sogn og Fjordane 39% 47% 7% Nord-Trøndelag 56% 37% 7% Nordland 36% 57% 9% 40% 52% 3% 42% 55% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% Andre Idretten Offentlig Figur 27: Totale anleggspoeng fotball fordelt på offentlig, idrettslig og privat/annet eierskap i, hele landet og utvalgte fylker i 2014.