Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune 1 Innledning I dette vedlegget til søknaden forsøker vi å gi en vurdering av økonomiske og sosiale konsekvenser som støtter opp om vår søknad om etablering av ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune. Begrepet bærekraft, slik det ble definert i Brundtlandrapporten, er «en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov». Senere har begrepet blitt definert av FN som en utvikling mot høyere livskvalitet for alle mennesker der «økonomisk utvikling, sosial utvikling og miljøvern samvirker og forsterker hverandre gjensidig.» 1 Vi mener derfor at det må være en samordning mellom de miljømessige, sosiale og økonomiske målsetningene ved planleggingen av fremtidens havbruk. Søknadsskjema og følgeskriv ivaretar hovedsakelig forhold knyttet til miljø og fiskevelferd, samt påvirkning på andre interessenter i nabolaget. Dette vedlegget tar for seg de økonomiske og sosiale sidene ved drifta vår, slik at søknaden danner et mest mulig komplett bilde som grunnlag for vurdering. 1.1 Sysselsetting Bedriften sysselsetter i dag 34 personer (totalt 37 personer, 3 personer skatter til annen kommune) av en arbeidsstokk på 1187 personer i Bø kommune 2. Dette utgjorde 3,1 % av arbeidsstokken i kommunen per november 2015. Bedriften er den nest største private arbeidsgiveren i kommunen, etter bergverk- og anleggsbedriften Ottar Bergersen & Sønner AS. Kommunens arbeidsliv er ellers preget av bedrifter innen jordbruk, mottak og foredling av hvitfisk, fiskeri og en stor andel offentlig ansatte. Egil Kristoffersen & Sønner har hatt seks konsesjoner for oppdrett av laks siden 2009. Antall årsverk og ansatte har økt i perioden som en konsekvens av økt arbeidsmengde, særlig knyttet til skjerpede dokumentasjonskrav, rapportering og bekjempelse av lakselus. 1 https://no.wikipedia.org/wiki/b%c3%a6rekraft Besøkt 22. januar 2016 2 https://www.nav.no/no/lokalt/nordland/pressemeldinger/stabil-ledighet-i-nordland--426256 - Besøkt 22. januar 2016 1/6
Tusen kroner 38 36 34 32 30 28 26 24 22 20 Sysselsetting - EKS AS 1 2 3 4 5 6 7 Serie1 Serie2 Figur 1 Sysselsetting i Egil Kristoffersen & Sønner AS Som følger av to utbrudd av fiskesykdommen ILA, henholdsvis i 2013 og 2015, har imidlertid bedriftens aktivitet vært langt lavere enn hva konsesjonsgrunnlaget kunne tilsi i årene 2013, 2014, 2015 og 2016 (estimert). Sysselsettingen målt i antall årsverk er lavere i denne perioden enn i den forutgående. Dette ønsker vi å snu, og det ser ut til at det vil være mulig å øke sysselsettingen framover ved å forbedre produksjonsbetingelsene for driften. Det er særlig slakterivirksomheten som har vært rammet av lavere produksjon av laks. Aktivitetsnivået, målt i årsverk, i administrasjon og oppdrettsvirksomheten har vært stabil og økende. Antall ansatte har økt, men sysselsettingen målt i antall årsverk er redusert i perioden. Flere ansatte i slakterivirksomheten har dermed hatt mindre arbeid enn tidligere. Det er et klart potensial for økning i antall årsverk gjennom bedre forhold i matfiskproduksjonen. 1.2 Verdiskaping 120 000 Verdiskaping - EKS AS 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 Driftsresultat Utbetalt lønn - -20 000 1 2 3 4 5 6 7 Figur 2 Verdiskaping i Egil Kristoffersen & Sønner AS 2/6
I den samme perioden har bedriftens verdiskaping vært betydelig. Verdiskapningen henger nært sammen med markedsprisen på laks, og utnyttelse av produksjonskapasitet på en økonomisk måte. Verdiskaping er her målt som driftsresultat + utbetalt lønn. Denne metoden tar hensyn til «utbetalinger» til alle bedriftens viktigste interessenter: - De ansatte gjennom lønn - Kommunen og staten gjennom inntektsskatt, arbeidsgiveravgift, selskapsskatt og den kommende eiendomsskatten - Kreditorene gjennom renter på lån - Eierne gjennom overskudd etter skatt I 2014, 2015 og 2016 er imidlertid verdiskapingen kraftig redusert som følger av sykdomsutbrudd i 2013 og 2015. I 2016 er det anslått at bedriftens verdiskaping så vidt er i pluss, med totalt fem millioner kroner (utbetalt lønn ~15mnok minus negativt driftsresultat på ~10mnok). Markedsprisen for laks har i perioden 2013-2015 vært høy. Dette har resultert i en betydelig verdiskaping til tross for redusert produksjon. For å få bedre økonomiske resultater er fiskehelse, fiskevelferd og miljø et avgjørende satsningsområde for bedriften. Vi kan ikke forvente at eksepsjonelt høye priser for laks vil motvirke lignende uforutsette hendelser eller nye krav fra myndighetene i fremtiden. Søknaden om ny lokalitet i Bø kommune er et viktig tiltak for å øke fleksibiliteten slik at konsekvensene av uforutsette hendelser i fremtiden blir minst mulig. 1.3 Sosiale forhold Bøs kommuneplan for 2014-2026 3 omfatter en samfunnsdel som peker på de områdene av samfunnsutviklingen som skal adresseres og prioriteres i perioden. Flere områder, hvor vår bedrift kan bidra er relevant å belyse. Befolkningsutviklingen beskrives i kommuneplanen som negativ, med både færre innbyggere og en aldrende befolkning. Egil Kristoffersen & Sønner har lik fordeling av ansatte i aldersgruppene under og over 44 år. Bedriften bidrar dermed med arbeidsplasser som er interessante for, og som sysselsetter en yngre gruppe enn gjennomsnittet i kommunen. Det pekes i kommuneplanen på at utdanningsnivået er lavt. Egil Kristoffersen & Sønner har 9 ansatte (av 37) med høyskole-/universitetsutdanning. 8 ansatte har avlagt fagbrev mens de har vært ansatt i bedriften. Havbruk blir stadig mer teknologi- og kunnskapsintensivt, og utviklingen går raskt i retning av behov for enda mer teknisk og teoretisk formalkompetanse. Vi er stadig på jakt etter (yngre) personer med en fagbakgrunn som gir muligheter for fulltidsengasjement innenfor bedriftens arbeidsområder. Egil Kristoffersen & Sønner AS er godkjent lærebedrift, og har i 2016 ansatt lærling innen havbruksfaget. Vi har en utplasseringselev innen mekanikerfaget fra videregående skole. Bedriften har i samarbeid med kommunen gjennomført norskkurs for de ansatte som ikke har norsk som morsmål. Det er også viktig for oss å ta imot utplasseringselever og besøk fra skolene både for å vise hvilke jobbmuligheter som faktisk finnes i kommunen vår, og i 3 http://www.boe.kommune.no/kommuneplanens-samfunnsdel-2014-2026.5628204-293346.html 3/6
Millioner kroner havbruksnæringen generelt. I tillegg har vi bidratt i undervisning og på konferanser med utdanningsfokus. 1.4 Innkjøp og ringvirkninger I tillegg til verdiskaping i egen bedrift bidrar Egil Kristoffersen & Sønner AS til arbeidsplasser, lønnsinntekter, skatt og overskudd i en lang rekke norske kommuner. I 2015, til tross for redusert produksjon som følger av sykdomsutbrudd, kjøpte bedriften varer og tjenester for 174 millioner kroner fra bedrifter i 58 ulike kommuner i Norge. Innkjøp per kommune (10 på topp) 80 70 60 50 40 30 20 10-68,23 30,70 11,47 9,41 8,08 7,68 6,25 5,40 5,39 3,43 Figur 3 Innkjøp fra Egil Kristoffersen & Sønner AS (2015) Ringvirkningene av bedriften er som figur 3 viser størst i egen region, hvor rundt 70 % av innkjøpene finner sted. Fiskefôrfabrikkene i Hadsel og Øksnes utgjør de største leverandørene, men ringvirkningene er betydelig også for næringslivet i Sortland, Bø og Lødingen kommuner. Bedriften har alltid hatt fokus på lokale innkjøp og lokalt samarbeid. Det er etter hvert mange kompetansearbeidsplasser med spesialkunnskap innenfor havbruk i regionen: - Vesterålen Fiskehelsetjeneste (Sortland) - AKVA Group (Sortland) - EuroFins NorLab (Sortland) - Ocea/Steinsvik Group (Sortland) - Fôrfabrikker (Hadsel, Øksnes) - Mattilsynet (Sortland) - Fiskeridirektoratet (Sortland)/ Arbeidstilsynet (Sortland) - Calanus (Sortland) - Melbu systems, Momek Pumpeteknikk, Båtverksteder Havbruksnæringa i Vesterålen har gjennomført mange større og mindre byggeprosjekter de siste årene og bidrar derigjennom også til kompetansearbeidsplasser i regionen. 4/6
Tonn Verdi i 1000 nok 2 Konsekvenser av ny lokalitet 2.1 Økt verdiskaping og sysselsetting Usikkerheten i havbruksnæringen er betydelig. Figur 4 viser at bedriftens driftsresultat varierer voldsomt fra år til år, som følger av en lang rekke eksterne og interne forhold. Mest tydelig for bransjen som helhet er usikkerheten knyttet til markedsforhold og dermed laksepris. I tillegg kommer biologisk usikkerhet, knyttet til blant annet tilvekst, sykdom og i den senere tid også lakselus. Bedriften arbeider systematisk med å redusere usikkerhetsmomentene som kan påvirke fremtidig drift. Søknadsbrevet går detaljert gjennom hvordan den nye lokaliteten ved Gaukværøya vil redusere risiko for periodevis redusert sysselsetting og verdiskaping, slik vi har sett for mange eksempler på de siste tre årene. Det er i første omgang sysselsettingen i slakterivirksomheten som vil øke raskt ved forutsigbar drift og høyere produksjon. En ny lokalitet, uten økningen i selskapets produksjon av laks, vil ikke i seg selv utløse umiddelbart behov for flere ansatte i administrasjon eller oppdrettsvirksomhet, men den vil frigjøre økonomiske midler til en slik satsning når de riktige kandidatene finnes. En ny lokalitet vil kunne åpne for et scenario der bedriften, i de perioder hvor vi ikke har egen fisk i Malnesfjorden, også kan ta inn slaktefisk fra andre produsenter til slakteriet, og slik øke aktivitetsnivået ut over hva egen produksjon av slaktefisk tillater. Slakteriet har en kapasitet på 10 000 tonn sløyd laks per år. Selskapets egen produksjon kan i dag maksimalt bli i størrelsesorden 7000 tonn. En ny lokalitet vil gi selskapet mulighet til bedre utnyttelse av slakteriet, med dertil høyere sysselsetting, enn i dag. Lokaliteten på Gaukværøya omsøkes med en størrelse på 3120 tonn. En slik lokalitet kan bidra med en produksjon tilsvarende en omsetning på 60-70 millioner kroner hvert år den er i drift. Til sammenligning har fiskerinæringen i kommunen en samlet førstehåndsverdi på 47 millioner kroner i 2014 (siste tilgjengelige statistikkår). Fiskerinæringen har hatt en positiv utvikling i perioden 2010-2014, hvis vi kun ser på landet kvantum og førstehåndsverdi på torskefisk og flatfisk (pelagisk industri, som utgjorde den største andelen av omsetning og kvantum, falt bort i 2012). 8000 6000 4000 2000 0 Landet torskefisk og flatfisk i Bø kommune Serie1 Serie2 1 2 3 4 5 50000 40000 30000 20000 10000 Figur 4 Mengde og førstehåndsverdi av landet torskefisk og flatfisk i Bø kommune. Kilde: SSB.no 0 5/6
For å sette inntektene litt i perspektiv kan det nevnes at gjennomsnittlig verdiskaping i oppdrett var større enn førstehåndsverdien av torskefisk og flatfisk i Bø i perioden 2010-2014. 2.2 Fremtidig vekst Myndighetene har den senere tid gitt klare indikasjoner på at miljømessig bærekraft, knyttet i første omgang til lakselus, vil være avgjørende for fremtidige vekstmuligheter. En ny lokalitet, i et område langt fra andre oppdrettere, og adskilt fra egne øvrige årgangsområder, vil i stor grad bidra til at vi kan gjennomføre sonevis brakklegging mellom generasjoner (utsett) og kapasitet til å koordinere brakklegging med andre oppdrettere. Slike driftsmessige tiltak vil være en sentral del av vår, og næringens, strategi for å redusere nivåene av lakselus og dermed kunne møte myndighetenes krav for fremtidig vekst. Selskapet sysselsetter omtrent 20 personer i slakterivirksomheten i Bø kommune. Slakteriet har i dag en overkapasitet på 30 % sammenlignet med selskapets egen produksjon av laks. En fremtidig økning av selskapets produksjon vil føre til en umiddelbar økning i sysselsetting og verdiskaping i slakterivirksomheten, i tillegg til i oppdrettsvirksomheten. 2.3 Sosiale forhold Høyere sysselsetting er vesentlig ikke bare fra et bedriftsøkonomisk perspektiv, men også fra et sosialt perspektiv. De siste årenes driftsmønster, med lange og uforutsigbare perioder uten arbeid i slakteriet, bidrar til å gjøre bedriften mindre attraktiv som arbeidsgiver. Det har også fratatt disse ansatte, og lokalmiljøet som sådan, muligheten til å ta del i verdiskapingen. Konsekvensen av lav aktivitet i bedriften er synlig på arbeidsledighetsstatistikken for kommunen, og vi har ved lange driftsopphold eksempler på at vi ikke har klart å beholde tidligere ansatte i bygda. Slakteriet er den arenaen hvor bedriften har mulighet til å sysselsette folk med særskilte behov og lavere utdanning. I de siste årene har vi vært nødt til å takke nei til en rekke samarbeidsprosjekter som har som formål å integrere flyktninger, eller tilby folk som står utenfor arbeidslivet en sjanse. Dette vil kunne rette seg, når driftsforholdene i oppdrettsavdelingen igjen gir full utnyttelse av våre konsesjoner. 6/6