OfTP og trygdeoppgjøret 2016 Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Pensjonsseminar for Unio og LOP Oslo, 8. juni 2016 www.unio.no 1
OfTP 2
OfTP-prosessen Akademikerne fikk mer lokal lønnsdannelse, men ofret forhandlingsretten I meklingen mellom staten og LO, Unio og YS frafalt staten sitt krav på pensjon (det samme kravet som Akademikerne godtok) og organisasjonene frafalt sine krav Staten vil ikke forhandle pensjon i tariffoppgjør, uaktuelt for oss å forhandle utenom et oppgjør som gir likeverdige parter og avklarte prosedyrer Vurdere om vi vil videreføre «utredningsfasen», AFP, grunnlovsvern osv. Prosessen stopper ikke, enighet om at ASD-rapporten var greit utgangspunkt Komme videre på viktige områder Framdrift på AFP kan ha betydning for evalueringen i 2017 Ny kontakt kan gi innflytelse på prosessen om nye samordningsregler KS-området og Pensjonskontoret utreder Hva ønsker H og Frp egentlig, innskudd, hybrid eller påslag? Økt usikkerhet dersom prosessen stopper helt opp fram til valget/oppgjøret 3
Forslag i ASDs rapport Påslagsordning: Ny FT + Ny AFP + Ny TP Alle år gir opptjening, nøytralitet Kjønns- og aldersnøytrale premier Opptjente rettigheter reguleres med lønnsvekst Livsvarig Ny AFP som privat AFP pluss noe mer Beholdningsmodell for Ny AFP og ny TP Flere på gammel ordning (1963-kullet 62 i 2025) Ny TP: Flat sats pluss komp for inntekt > 7,1G 4
Drøftes i ASDs rapport Uklarhet om regulering av oppsatte rettigheter Uklarhet om 18,1 pst kompensasjon for lønn > 7,1G «Forsikret AFP» for de som ikke får full AFP «Seniortillegg» for de som går tidlig «Delt beregning» for å sikre grunnlovsvern av opptjente rettigheter før 2011 Sluttlønn vs gjennomsnittslønn, «3-6 pst» Nøytralitetsstopp 70 år, «hindre for høye nivåer» Økt fleks gammel ordning 5
Ny FT + Ny AFP 120 Inntekt 6G, 35 år ved 62 år, flat lønn, før levealdersjustering 110 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 6
Kompensasjon med ny FT og privat AFP 1963-kullet, uttak 67 år med 40 års opptjening i FT og 35 år i AFP, sluttlønn 5 pst høyere enn gjennomsnittslønn 80 70 60 Ip Ny FT Gp Ny FT Privat AFP 6 G = 540 000 kr = gjennomsnittslønn for heltidsansatt 50 40 30 20 10 0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,1 8,0 9,0 10,0 11,0 12,0 Garantipensjonen utbetales i tillegg til opptjent inntektspensjon, men avkortes mot opptjent inntektspensjon med 80 pst fra første krone
95 90 85 80 75 70 65 60 55 Levealder og tidligste uttaksalder AFP privat sektor 1989, 1990, 1993, 1998 Ap folketrygden 1973 og 2011 1967 2060 Forventet levealder ved fødsel Tidligste uttak av FT/AFP Framskrevet 8
Mindre avkorting ved tidliguttak 55 Illustrasjon 1983-kullet 45 35 25 62 63 64 65 Ny FT Ny AFP Ny TP 9
80 70 60 50 40 Nytt tidligpensjonstillegg 0,5-0,35-0,15 G ved hhv 62, 63, og 64 år, levealdersjustert og vurdere avkorting mot tjenestetid, lønn 6 G, «1943-kullet» 30 20 10 0 Økning i samlet pensjon fra 62 til 63, 64 og 65 år er om lag 3,2 pst, 3,5 pst 3,8 pst, samlet 10,5 pst. Setter grenser for utformingen av en modell. 0,5 G laj for 62 år gir 7,4 pst.poeng pensjonsløft for 63-kullet. 62 63 64 65 66 67 Ny FT Ny AFP Ny TP Seniortillegg 10
OfTP og «30 år» Opptjeningsår Opptjeningsbrøk Oppsatt rett (20) 27-67 år 40-deler 40-deler 30-67 år 37-deler 40-deler 37 (47)-67 år 30-deler 33-deler >30 års opptjening ved 67 år gir i dagens OfTP ingen opptjeningseffekt ved å stå lenger i arbeid, kun uttakseffekt <30 års opptjening ved 67 år gir dobbel effekt av å stå lenger, både nye 30-deler og uttakseffekt Stor variasjon i opptjeningstid mellom yrkesgrupper og kjønn, og mellom stat, skole og kommune 11
Sluttlønn Bruttogarantien er en sluttlønnskompensasjon: 66 pst av sluttlønn ved 65 år gitt 30 års opptjening («30-65-66») 2009: 7 pst i staten, men ble ikke tatt hensyn til SST og PAI: 6 pst (basert på lønn noen år før pensjonering) «Faktiske lønnsprofiler» beregnet på bakgrunn av 1945-kullet (flere med høyere utdanning nå): SPK: Stat 3 pst (særalder 10 pst), skole 4 pst KLP: Kommune 3 pst/6 pst (kv/menn), helseforetak (3 pst/5 pst), bedrifter 5 pst/7 pst), sykepleiere 6 pst/8 pst, leger 15 pst/12 pst ASDs rapport oppsummerer: «3-6 pst», men erkjenner forskjell 12
Dagens bruttoordning 30-65-«66» Pensjon i pst av sluttlønn AFP 62-64/66 år, folketrygdberegnet pluss 20.400 kr, vilkår som i HTA, ingen laj. Fra 67 år samordningsfordeler, levealdersjustering og individuell garanti 66 pst Bruttogarantien gir 66 pst av sluttlønn fra 65 år gitt 30 års opptjening (tjenestepensjonsberegnet AFP), ingen laj. 62 65 67 Kan kompensere for laj. ved å stå i arbeid etter 67 år, men maks 66 pst Alder 13
Effekt av levealdersjustering Ny folketrygd og ny AFP, uttak 62 til 73 år for «1943-» og 1983-kullene, inntekt 6G i 35 år ved 62 år, sluttlønn 5 pst høyere enn gjennomsnittslønn 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 100 4 år å kompensere for levealdersjustering for 1983-kullet 5,7 år å kompensere hvis videreført bruttoordning 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 Ny FT Ny AFP Ny FT Ny AFP
Brutto vs Ny OfTP (rapport) 1983-kullet, 35 år i FT og TP ved 62 år, 6 G flat lønn 100 90 80 70 60 50 40 30 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 ASD OfTP 66 Brutto 100 90 80 70 60 50 40 30 15
Viktige krav og samlet vurdering God overgangsordning, 1963-kullet først ut God AFP-ordning, ta hensyn til yrkesmønstrene Tett hullene i privat AFP, uføre, særalder, oppsatte Godt livsvarig nivå for de som går tidlig Grunnlovsvern av opptjente rettigheter før 2011 Nivå ved 65 år Verdien av samordningsfordelene må videreføres Kompensasjon for sluttlønn Særaldersgrenser videreføres, forhøyet sats Samlet vurdering 16
Trygdedrøftingene 17
Trygdedrøftingene og reguleringsforskriften Trygdedrøftingene ser kun på hvilken lønnsvekst som skal legges til grunn for regulering av grunnbeløp, minstepensjon og alderspensjon Pensjonistrådet i Utdanningsforbundet i Unios delegasjon, LOP har egen drøftingsrett og delegasjon Selve reguleringen fastsettes av regjeringen i en kongelig resolusjon, følger reguleringsforskriften Regjering og Storting står «fritt» til å avvike forskriften Innst. 342 S: Mindretallsforslag AP, Sp, SV: Ber om gjeninnføring av praksis om at trygdeoppgjøret legges fram som egen sak fra og med 2017 18
Unios protokolltilførsel 2016 Pensjonistforbundet og LOP skrev ikke under protokollen Unio, LO, YS og Akademikerne skrev under Fra Unios protokolltilførsel: «. Unio krever at regjeringen legger fram en sak for Stortinget om reguleringsprinsippene for løpende alderspensjoner. Formålet med en slik gjennomgang må være å følge opp Stortingets opprinnelige intensjoner om å sikre alderspensjonistene en realinntektsutvikling framover lik gjennomsnittet av pris- og lønnsutviklingen. Unio mener at dette kan gjennomføres ved å supplere dagens reguleringsprinsipper med sikringsmekanismer eller tiltak som kompenserer i tider der reallønnsveksten er svært lav.» 19
Trygdeoppgjøret 2016 (Unios notatserie nr. 6/2016) Tabell 1: Økning i grunnbeløp, minstepensjon og alderspensjon i 2016 Økning per 1. mai 2016 G og minstepensjon fra 1. mai 2016 Minstepensjon fra 1. sept. 2016 Årsvekst fra 2015 til 2016 Grunnbeløpet 2,78 pst 2 508 kr 92 576 kr 2,50 pst Minstepensjonen 2,28 pst 4 009 kr 179 748 kr 183 748 kr 2,76 pst Alderspensjonen* 2,01 pst 1,73 pst* *Årsveksten gjelder alderspensjon for enslig Økt grunnpensjon fra 0,85G til 0,9G gammel folketrygd (4629 kr) for gifte/samboende fra 1. september 2016 koster 2,7 mrd. kr. på årsbasis Økt minstepensjon med 4000 kr. 1. sept. 2016 koster 240 mill. kr. på årsbasis 20
Historisk utvikling i lønn og pensjon (Unios notatserie nr. 6/2016) Tabell 2: Gjennomsnittlig årsvekst i lønn per normalårsverk, konsumprisvekst og vekst i grunnbeløpet/alderspensjonene i tiårsperioder. 1967-2016 70-79 80-89 90-99 00-09 67-2016* 03-10 11-16* Lønnsvekst 10,7 8,5 4,5 4,7 6,6 4,4 3,4 Konsumprisvekst 8,4 8,3 2,4 2,1 4,7 2,0 1,8 Alderspensjonsvekst* 9,1 7,8 3,7 4,5 6,0 4,3 2,7 Realvekst årslønn 2,3 0,2 2,0 2,6 1,9 2,4 1,6 Realvekst alderspensjon 0,7-0,5 1,3 2,4 1,2 2,3 0,9 * Fra 1967-2010 følger alderspensjonene veksten i grunnbeløpet, fra 2011 er det en fast underregulering (0,75 pst). RNBs anslag for årslønnsvekst på 2,4 pst og KPI-vekst på 2,8 pst i 2016 Anslag lønn og pris fra RNB (mai) og SSB (juni) Lønn 2016: 2,4 (RNB), 2,6 (SSB) Lønn 2017: 2,8 (RNB), 2,7 (SSB) Reallønn 2016: -0,4 (RNB), -0,3 (SSB) Reallønn 2017: 0,7 (RNB), 0,5 (SSB) KPI 2016: 2,8 (RNB), 2,9 (SSB) KPI 2017: 2,1 (RNB), 2,2 (SSB) 21
Akkumulert prosentvis vekst i lønn per normalårsverk, konsumpris og grunnbeløp/alderspensjon, 1967-2016, 1967 = 100 2400 70-åra 80-åra 90-åra 00-åra 2000 1600 1200 800 400 0 1967 2016 Lønnsvekst årsverk KPI-vekst G-vekst/Alderspensjonsvekst
Realvekst i lønn og pensjon 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Reallønnsvekst Realvekst i alderspensjon Realvekst i alderspensjon hvis 50 pst lønnsvekst og 50 pst prisvekst Med 300 000 i pensjon i 2010, hvor mye mer har «minus 0,75» gitt enn «50/50»: 2014: 6558 kr. 2015: 4215 kr. 2016: 1436 kr. 2017: 21 kr. 23
Skatt lønn og pensjon 2015 2016 Lønn Pensjon Lønn Pensjon Trygdeavgift 8,2 pst 5,1 pst 8,2 pst 5,1 pst Kommune- og fellesskatt (nettoskatt) 27,0 pst 27,0 pst 25,0 pst 25,0 pst Personfradrag klasse 1 50 400 kr 50 400 kr 51 750 kr 51 750 kr Minstefradrag, sats 43,0 pst 29,0 pst 43,0 pst 29,0 pst Minstefradrag øvre grense 89 050 kr 72 200 kr 91 450 kr 73 600 kr Maks skattefradrag pensjonister 30 800 kr 29 880 kr - innslagspunkt trinn 1 180 800 kr 184 800 kr - nedtrappingssats trinn 1 15,3 pst 15,3 pst - innslagspunkt trinn 2 273 600 kr 278 950 kr - nedtrappingssats trinn 2 6 pst 6,0 pst 1. trinn ny bruttoskatt 159.800-224.900 0,44 pst 0,44 pst 2. trinn ny bruttoskatt 224.900-565.400 1,7 pst 1,7 pst 3. trinn i ny bruttoskatt (trinnskatt) begynner der 1. trinn i toppskatten ville begynt (565.000) Enslig pensjonist nullskatt opp til ca. 180 000 kr (litt over 2G) Skattefradraget fases ut ved en pensjonsinntekt på om lag 550 000 kr 24
Skatt for lønn og pensjon 2015 25
Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Skatterevisorenes forening 26