Helsestasjonen Hva gjør vi egentlig????
Risør helsestasjon Ansatte på helsestasjonen 5 helsesøstre (2,93 stilling + 0,5 stilling tilknyttet asylmottaket) 1 jordmor (0,5 stilling) 1 sekretær (0,8 stilling) 2 leger (0.27 stilling) 1 fysioterapeut (0,5 stilling)
Helsestasjon Helsestasjonen jobber ut fra Helse- og omsorgstjenesteloven. I «Veileder for helsestasjon og skolehelsetjeneste» står helsestasjonens oppgaver mer utfyllende. Ved tilsyn fra Fylkesmannen vil vi få avvik om vi ikke følger veilederen. Dette ut fra at vi ikke da utfører en forsvarlig tjeneste jf. 4 i Helse- og omsorgstjenesteloven. To mål i kommuneplanen: Tidlig innsats og bedre skoleresultater. Helsestasjonen jobber også for å nå disse målene. Folkehelsemeldingen 2012-2013: Regjeringen vil bidra til å videreutvikle og styrke de forebyggende helsetjenestene til barn og unge. En styrking og videreutvikling av tjenesten er et viktig tiltak for å styrke det forebyggende arbeidet rettet mot barn og unge. Staten bevilget i 2014 180 millioner til kommunene for å styrke bemanningen på helsestasjon/skolehelsetjeneste og 200 millioner for 2015. Risør kommune reduserte i 2014 30% stilling på helsestasjonen. Rapport «Helse på barns premisser», Barneombudet. Barn/ungdom vil ha mer tilgjengelig helsesøster, og at helsesøstrene tør å snakke om vanskelige ting på en god måte og har kunnskap om det. Ungdata Risør 2014: Veldig mange ungdommer er fornøyde med foreldrene sine. Debutalderen på alkohol er forskjøvet et år. Hjelper forbygging? Har Kjærlighet og Grenser hatt en innvirkning?
Jordmortjenesten i Risør kommune Ca.60 fødsler hvert år (48-81 over 10 år, til sammen 606 barn) 3793 konsultasjoner/10 år = ca. 6 pr. svangerskap 50% jordmorstilling Samarbeid med fastlegene og svangerskapspoliklinikken på sykehus Kontroll av blodtrykk, urinprøve, fosterets vekst og trivsel Samtaler om kost, livsstil, sv.skapsplager, rusbruk /tobakk/medisiner Samtaler om psykiske utfordringer/jobbsituasjon/rettigheter Forberedelse til fødsel, amming, foreldrerollen/omsorg for barn Fødselsforberedende kurs over 3 kvelder 3-4 ganger pr. år Hjemmebesøk etter fødsel, oppfølgingssamtaler (EPDS), prevensjon? «Godt-samliv» kurskveld for foreldrene når barnet er 1-1,5 år Undervisning på VIRK og evt. på ungdomsskolen (samliv/prevensjon) Medlem i «Rus og tidlig intervensjon» ressursgruppe Fellesmøter for kommunejordmødrene i Aust-Agder 2-3 ganger/år Flyktninger/asylsøkere, kvinner som lever med vold/rus trenger ekstra omsorg Ny veileder for barselomsorg: Jordmor tidlig hjem etter fødsel
Barn under skolealder - Tidlig innsats Hvor ofte treffer vi de minste barna? Helsestasjonen er eneste faste kontaktpunkt første leveår. - Noen også i andre leveår da ikke alle begynner i barnehage ved 1-årsalder Vi ser alle minst en gang i måneden første halvår. Faste konsultasjoner: Hjemmebesøk til nyfødte, 2uker, 4 uker, 6uker, 3mnd., 4 mnd., 5mnd., 6mnd., 8mnd., 10 mnd., 1 år, 15 mnd., 2 ½ år og 4 år. I veileder står det at vi skal ha konsultasjon ved 18 mnd. Dette har vi ikke fått til bemanningsmessig. Tema for konsultasjonene: Helsetilstand, amming, kosthold, tannhelse, samspill/tilknytning, utvikling/atferd, motorikk, språk, hjemmemiljø, familiesituasjon/sosialt nettverk, ulykker/skader og søvn. Mors helse Vi spør alle mødre ved barnets 6-ukerskontroll om deres psykiske helse da vi vet dette er viktig med tanke på tidlig tilknytning. Ut fra forekomsten av angst og depresjon i befolkningen og antall fødsler per år er det forskningsmessig belegg for å anta at mellom 6000 og 9000 barselkvinner til enhver tid sliter med symptomer på angst og depresjon. Noen mødre følger vi opp selv og noen henviser vi videre til psykisk helse i kommunen eller DPS, sped- og småbarns teamet ved ABUP, fysioterapeut og barnevern.
Barn under skolealder - Bedre skoleresultater Samspill mellom barn og de voksne er grunnlag for utvikling av trygghet, psykisk helse og senere læring (bli møtt på følelsene sine, tilpasset stimulering, bli sett) Kvello sier at når barnet er: 0-6 måneder = gode muligheter for å endre en utrygg tilknytning. 6-18 mnd = det tar lenger tid med endring og det er vanskeligere >18 mnd er lik det går seint og det er mer komplisert i forhold til å jobbe med samspill, utvikling av trygghet. Understimulerte barn har 30 % mindre synapser. Det vil si at nervesystemet og hjernen utvikler seg dårligere Trygge barn er mer mottakelige for læring! Fra fødsel og frem mot 4 års alder utvikles langtidsminnet og evnen til å sette informasjon i en kontekst. Å leve under det stresset for eksempel en omsorgssvikt medfører gjør at kroppen skiller ut hormonet kortisol. Kortisol virker som gift på hjernesenteret som står for langtidsminnet. Samspill er tema ved hver konsultasjon, i tillegg følges en del opp med ekstra veiledning. Viktig å jobbe med å trygge foreldre i foreldrerollen!
Barn under skolealder - Folkehelsearbeid Vaksinering smittevern og samspill Veiing og måling - indikator for fysisk helse, men også trivsel og omsorg Ammekyndig helsestasjon - verdens beste vaksine, men også nærhet og tilknytning. Risør helsestasjon har samarbeid med helsestasjonene øst i Agder om dette.
Program for skolehelsetjenesten -barneskolen 1. klasse: Skolestartundersøkelsen 2. klasse: Vaksinering 3. klasse: Måle vekt og høyde, tilbud om oppfølging ved fare for overvekt 4. klasse: Helseskjema sendes hjem, gir mulighet for avtale ved behov 5. klasse: Skolelunsj/kostundervisning, pubertetsundervisning, samtale med foreldre fra aktuelle land for å forebygge omskjæring av jenter. 6. klasse: Vaksinering 7. klasse: Kjærlighet og grenser, vaksinering Deltagelse i spes.ped team ved skolen. Deltagelse på foreldremøter ved behov.
Skolehelsetjenesten - barneskolen Psykiske vansker har økt med 1-3 % blant barn og unge i Norge fra 1995 til 2012. Det er samfunnsskapt. Undersøkelsen Ung data gjort i Risør 2013/14 viser at barn og unges psykiske helse i Risør er dårligere enn landsnittet. Dette merker vi i skolehelsetjenesten!! Foreldre tar i større grad enn tidligere kontakt ved bekymring for barnets psykiske helse. Det kan være angst, tristhet, sinne, mobbing, vil ikke gå på skolen. I slike situasjoner blir det: Samtaler med barnet, foreldreveiledning PMTO, samarbeid med skolen og evt. andre instanser. Kontakten varer over både uker og måneder. Barn og unge trenger å rydde i egen psykisk helse for å være mer mottakelige for læring!
Kjærlighet og Grenser Et rusforebyggende program for barn og foreldre i 7. klasse 6 samlinger med barna på dagen og foreldrene på kvelden og 2 familiekvelder der alle er sammen. Legger vekt på å styrke familiebåndene! 4 ting beskytter unge mot å utvikle et rusmisbruk 1. Ha et godt forhold til foreldrene 2. Ha venner 3. Ha kontakt med følelsene sine 4. Ha drømmer for fremtiden Disse fire punktene jobber vi med i Kjærlighet og Grenser!
Skolehelsetjenesten- ungdomsskolen Helsesøster tilstede 1,5 dag i uka Kartleggingssamtale med alle elevene i 8. klasse om deres helse og trivsel, samt måling av høyde og vekt. Oppfølgingssamtaler etter 8.klassesamtalene Vaksinering i 10.klasse Undervisning seksualitet, prevensjon og seksuelt overførbare sykdommer Enkeltsamtaler rundt temaer som psykisk helse, egne grenser, vansker i relasjoner med venner eller familie, overdreven bruk av dataspill, prevensjon, seksualitet etc. Snakker med mange ungdommer som sliter med sin psykiske helse her har vi et godt samarbeid med ABUP. Ny kommunepsykolog kommer, en som blir en viktig samarbeidspartner.
Skolehelsetjenesten Risør videregående skole Helsesøster tilstede en dag i uka. Enkeltsamtaler om psykisk helse, fysisk helse, prevensjon, seksualitet, vansker i relasjoner etc. Elever tar selv kontakt eller ansatte på skolen formidler kontakt. UNG-data viser at vi har en utfordring med tanke på psykisk helse. Bør vi jobbe mot hele skoleklasser?
Helsestasjon for ungdom Åpen TIRSDAGER 14.00-17.00 hele året DROP-IN eller avtale på forhånd Drives av jordmor/helsesøster + turnuslegen Info på ungdomsskolen og videregående Besøkende fra Risør og nabokommuner Samtale ut i fra ungdommens behov Aktuelt: prevensjonsveiledning, samtale om sex og kropp, resept på prevensjon, ta clamydiaprøve, graviditetstest, gi ut kondomer, samtale om helse/trivsel, lytte til utfordringer om fysisk/psykisk helse og gi råd om hvor de kan få hjelp Viktig: gi ros for at ungdommen søker råd og tar ansvar for egen kropp og helse!
Enslige mindreårige flyktninger/ nye bosatte flyktninger og asylsøkere Antall konsultasjoner: Januar til uke 45 i 2013 ca. 165 konsultasjoner, de fleste med telefontolk. Det er ca. 1,5 arbeidsdag/uke. Tidsbruk: Ca. 3 timer ved førstegangskonsultasjon og 2 timer ved andre og tredje konsultasjon. Innhold: Tuberkuloseoppfølging, vaksinering, syn/hørsel, høyde/vekt. Kartlegge fysiske/psykiske helseplager og deres livshistorie. Oppfølgingssamtaler ved psykiske vansker/traumer og/eller en vanskelig livssituasjon. Foreldreveiledning. Henviser til fastlege, tannlege, andrelinjetjenesten (lungemedisinsk poliklinikk, ABUP, øyelege etc.) Øke kompetansen på dette område ved kurs og veiledning fra RVTS(regionalt ressurssenter for vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) og Nasjonalt kompetansesenter mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.