Kystdirektoratets beredskapsavdeling Sjøsikkerhet og oljevernberedskap Regional beredskapskonferanse Nord-Trøndelag 14-15. Juni 2005 Fagrådgiver Morten Hauge
Innhold: Kystverket/Kystdirektoratet Trusselbildet, Miljørisiko Privat og kommunal beredskap Staten/Kystverkets ansvar, myndighet, roller og beredskapsoppgaver Oljevernberedskapen forbyggende tiltak, ressurser, muligheter og begrensninger i oljevernet St.meld. 14 På den sikre siden-sjøsikkerhet og oljevern
Kystverkets viktigste oppgaver Utføre lostjenester Fyr og merketjenester, utstede navigasjonsvarsler Betjene trafikksentraler (Horten, Brevik, Kvitsøy, Fedje, Vardø i 2007) Utbedre farled, bygge/vedlikeholde fiskerihavner Statens beredskap ved uønskede hendelser på sjø og land Utredningsarbeid, NTP Visjon: Utvikle kysten og havområdene til verdens sikreste og reneste Kystverket tar ansvar for sjøveien!
Norge - Nøkkeltall Geografi: 6 ganger så store havområder som landområder Distanse nord - syd: 1752 km - 1400 n.m. Kystlinje: ca. 82 000 km Klima Skipsindustri: 7 største flåte, ca 33 mill DWT(2000) Petroleumsvirksomhet: Daglig: produksjon 3 mill. fat (90 % eksport) Russisk oljetransport øker langs norskekysten: 2004= 12 mill.tonn 2015= 150 mill.tonn?
Sjøtransport i norsk farvann 2/3 av sjøtransportert gods i norske farvann er petroleumsprodukter 16 mill.tonn kjemikalier,hvorav 10 mill. tonn br. farlige gasser (2004) Oljetransporten fra Russland langs norskekysten vil øke 2003: 21 skip pr. mnd. 2004: 24 skip pr. mnd. 2015: ca. 70 skip pr. mnd.? Tonnasjen pr skip vil også øke Forsyningsbaser og oljeinstallasjoner Foto: Scanpix
Oljetransport fra Nordvest-Russland Antall fartøy Befraktet mengde Mill. tonn 1000 900 800 160 140 700 120 600 100 500 80 400 300 200 60 40 100 20 0 2002 2003 2004 2015 0 2002 2003 2004 2015
Miljørisiko Risikoen relativ lav langs hele kysten. Høyest sommersesongen-biologiske ressurser Enkelte områder skiller seg ut: - Deler av Vestlandet - Oslofjorden Hvis det ikke i verksettes nye tiltak for å styrke sjøsikkerheten og oljevernberedskapen endres risikobildet fram mot 2015.
Beredskapsavdelingens hovedoppgaver Ansvarlig for statens operative beredskap mot akutt forurensning, dimensjonert etter miljørisiko Koordinere Kystverkets beredskapsinnsats ved uønskede hendelser på sjø (Kystverket er ansvarlig nasjonal myndighet innenfor sjøsikkerhet og miljøberedskap) Samordne privat, kommunal og statlige beredskapsressurser i et nasjonalt beredskapssystem (kurs og øvelser, FoU-virksomhet) Kurs og øvelser akutt forurensning Påse at ansvarlig forurenser/kommune aksjonerer Internasjonale avtaleforpliktelser: Bonn, København, NORBRIT, Russland, bistand til NORAD Veiledning, råd og bistand til IUA/kommuner/private. Analyser/Utredninger: Forvaltingsplan/Barentshavet, slepebåtanalyser, beredskapsanalyser, stortingsmeld. m.v Tiltak mot skipsvrak (Blücher, Tirranna, Gudrun Gisladottir, U-864 m.fl)
Beredskapsavdelingen i Horten - 35 ansatte Beredskapsdirektør Seksjon for Operativ beredskap (BOB) Seksjon for Teknisk beredskap (BTB) Seksjon for Beredskapsoppfølging (BBO) Stasjon i Tromsø Stasjon i Bergen
Hovedaktører - beredskap Pt.tilsyn DSB Fylkesmann v/ Miljøvernavd. DN/SNO Fiskeridir./HI Polarinstituttet NOFO Norsk oljevernforening for operatørselskap Private virksomheter Fiskeri- og kystdepartementet Kystverket Andre land Forsvaret og Kystvakten 34 IUA Interkommunalt Utvalg mot akutt oljeog kjemikalieforurensning Hovedredningssentralene Sjøfartsdirektoratet SFT Redningsselskapet
Regler om varsling: F-loven 39 3.ledd INDUSTRI KJØRETØY IUA LOKALT UTVALG MOT AKUTT FORURENSNING KYSTRADIO POLITI 110 NØDMELDINGS- SENTRALEN NOTAM LUFTTRAFIKKTJ. PUBLIKUM KYSTDIREKTORATET BEREDSKAPSAVDELINGEN Petroleumstilsynet FARTØY FLY / HELIKOPTER OLJE OG GASS- VIRKSOMHETEN
Grunnleggende prinsipper i norsk forurensningsberedskap Primær beredskaps- og aksjonsplikt er etter loven tillagt privat virksomhet. Offentlig forurensningsberedskap er desentralisert og basert på interkommunalt samarbeid. Statens beredskap er en tilleggsbeskyttelse. Kystdirektoratets beredskapsavdeling aksjonerer på vegne av staten og ansvarlig forurenser. Metodikk: Primært mekanisk oppsamling - nær kilden Prioritet: Liv/helse ytre miljø materielle verdier
Akutt forurensning Beredskapsavdelingens tilsyns- og myndighetsutøvelse Påse at skadebegrensende tiltak iverksettes av den ansvarlige og at tiltakene står i forhold til miljørisiko (Krav om beredskap og tilsyn tilligger fortsatt SFT!) Vurdere behovet for eventuell statlig overtagelse av en aksjon Yte avtalefestet bistand til privat, bistå kommunene Hjemler i forurensningsloven som er delegert Kystdirektoratet: Den ansvarliges aksjonsplikt ( 46) og bistandsplikt ( 46) Pålegg til den ansvarlige om å iverksette tiltak for å hindre og begrense miljøskader ( 7) Opprydding og fjerning av avfall ( 37), f.eks skipsvrak Bistandsplikt fra private og kommuner ( 47) Opplysningsplikt ved tilfeller av akutt forurensning ( 49) Pålegg om miljøundersøkelser ( 51) På vegne av den ansvarlige kan Kystdirektoratet sørge for iverksettelse av nødvendige umiddelbare tiltak ( 74)
Forurenserens plikter - Hovedaktørene Ha beredskap overfor egne hendelser - risikovurdering Varsle og aksjonere overfor egne utslipp Bistå kommunale og statlige aksjoner Offshore industrien Råoljeterminaler, raffinerier, distribusjonsanlegg Store prosessindustrianlegg Skipsfarten slipper foreløpig!
Kommunal beredskap Aksjonsplikt overfor all akutt forurensning som forurenser ikke håndterer Ha beredskap overfor mindre tilfeller av akutt forurensning som skyldes normal virksomhet i kommunen Organisert i 34 interkommunale utvalg mot akutt forurensning (IUA) Medlemmer fra teknisk etat, brannvesen, havnevesen, private bedrifter Bistå med ressurser i statlige aksjoner Alle IUA har godkjente beredskapsplaner! (434 kommuner)
Statens aksjonsansvar Aksjonere overfor større tilfeller av akutt forurensning - Skip og ukjente kilder. Beredskapsdimensjonering = 20.000 tonn Fjerne last og vrak dersom trussel for farled og miljø Staten kan overta private aksjoner overfor større tilfeller av akutt forurensning, f.eks et operatørselskap Bistå kommunale aksjoner Samordne privat, kommunal og statlig aksjonsberedskap Kystverkets vaktsystem - 24 timer.
Beredskapsvakt i Kystverket og medvirkende aktører Vaktlag: 4 personer i Beredskapsavdelingen samt 1 Losoldermann Samhandling med Kystverkets øvrige 1. linje beredskapsorganisasjon (Los, losbåtfører, losoldermann, trafikksentral) Sjøfartsdirektoratets aksjonsinspektør (1) SFTs tilsynsvakt (1) Samarbeid og bistand fra: Petroleumstilsynet (døgnvakt) Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (døgnvakt) Industrien/PIL rådgivning farlige kjemikalier (15 bedrifter-døgnvakt) Giftinformasjonssentralen Ullevål sykehus (døgnvakt)
Hvilke ressurser har staten? Dedikert beredskapspersonell i Horten, Bergen og Tromsø samt Kystverkets øvrige ressurser og kompetanse 15 depoter med oljevernutstyr og 10-manns depotstyrke 4 oljevernfartøy Tilgang på slepefartøy 8 Kystvaktfartøy med oljevernutstyr Et spesialutrustet miljøovervåkingsfly (IR/UV,SLAR) Omfattende avtaleverk om ressurs- og fagbistand fra andre statlige myndigheter og private org. Internasjonale avtaler om tilgang på bistand
Statlige og private depoter Heidrun Træna 10 nye statlige mellomdepoter med oljevernutstyr : Båtsfjord, Honningsvåg, Skjervøy, Sortland, Rørvik, Kristiansund, Fedje, Bømlo, Flekkefjord, Kragerø Statlig hoveddepot Statlig mellomdepot NOFOs depoter
Muligheter, begrensninger og tiltak i oljevernet Effektiviteten påvirkes av: Sjøtilstand, vindhastighet/retning, strøm, tidevann, lys, isforhold, topografi, infrastruktur, tilgang på riktige og trenede ressurser Bølgehøyder over Hs 3,5 m - liten hensikt med mekanisk oppsamling Effektiv skadebegrensning kan gjøres i ca 60 % av årets dager Internasjonal erfaring, 10-15 % oppsamling ved kilden Med få unntak - ingen store teknologiske gjennombrudd på utstyrssiden Dispergeringsmidler? Brenning? Bioremidiering? Strandaksjon! Krever god organisering og utholdenhet
Slepebåtberedskap i Nord-Norge I vinterhalvåret 3 fartøyer og i sommerhalvåret 2 fartøyer (slepebåtanalyse 2003-Lofoten-Gr.Jakobselv) Beredskapen er differensiert pga værforhold, erfaring og etablerte overvåkings- og rapporteringsrutiner Havområdene i Nord-Norge har skipstrafikk som kan yte assistanse. For 2006 vil beredskapen bli vurdert på nytt i lys av petroleumsaktiviteten i Barentshavet, aktiviteten på Melkøya /Snøhvit og mulig omlasting i Bøkfjorden. Mulig avtale med Fiskebåtredernes forbund er til vurdering i Fiskeri- og kystdepartementet
Risikoanalyse av sjøtransport langs kysten fram mot 2015 utarbeidet av Det norske Veritas og Norconsult. ( Både olje og kjemikalier) 1) I forhold til dagens trafikk er sikkerheten akseptabel. Det er gjennomført en rekke tiltak de siste to årene innenfor - Forebyggende sjøsikkerhet - Oljevernberedskap 2) Økende transport medfører økt miljørisiko dette krever nye tiltak.
Gjennomførte sjøsikkerhetstiltak - Kystverket Utvidet territorialfarvannet fra 4 til 12 nautiske mil Påbudte seilingsleder utenfor kysten av Finnmark AIS-systemet ferdig utbygd Nødlosseberedskap for lastolje i Finnmark Kystverkets nødhavner og strandsettingsprosedyrer er revidert og oppdatert iht. IMOs retningslinjer Samarbeid med Russland om sjøsikkerhet og oljevernberedskap
Nye tiltak oljevernberedskap Etablere nødlosseutstyr for bunkersolje ( 9 nødlossepakker langs kysten) Oppgradere de 15 statlige hoveddepotene for oljevernutstyr. Fedje depot gjenopprettes som et hoveddepot Løpende oppdatering av Kystverkets beredskapsplan for bruk av nødhavn eller strandsetting av skip. Samarbeid med Norges brannskole i Tjeldsund om opplæring innen strandsone-beredskap. Økt oljevernberedskap i nordområdene som følge av økt petroleumsvirksomhet. NOFO fond er etablert for nordområdene. Utredning om slepekraft for hele norskekysten (2005) Foto:Kystverket og Scanpix
Kompetanse = øvelser/kursing! Kystverket gjennomfører i år ca. 30 øvelser og kursaktiviteter: Egentrening av Kystverkets beredskapsorganisasjon Interkommunale lederøvelser Øvelser for statlige depotstyrker, Kystvakten og Kystverkets fartøyer Samordningsøvelser med private virksomheter og organisasjoner, med andre nasjonale myndigheter og internasjonale avtalepartnere Slepebåtøvelser!! I tillegg deltar Kystverket i ca. 10 øvelser årlig som er initiert av andre, f.eks Barents Rescue 2005, oljeselskap, rederier Virkelige hendelser og aksjoner av betydning skal alltid evalueres!