FOR DAGENE SOM KOMMER

Etterlattepensjon

FOR DAGENE SOM KOMMER

Innhold Kort om KLP 2 Offentlig tjenestepensjon 2 Oppbygging av brosjyren 3 Generell informasjon for alle 6 Hvem har rett til barnepensjon? 7 Størrelsen på etterlattepensjon 7 Er det lenge siden avdøde var medlem? 9 Regulering av pensjonen 10 Forskuddstrekk for skatt 10 Hva må du gjøre når det skal utbetales etterlattepensjon? 11 Hvilke ankemuligheter finnes? 12 Etterlattepensjon fra folketrygden 13 Kapittel A - Hvordan beregnes netto ektefellepensjon? 14 Kapittel B - Hvordan beregnes brutto ektefellepensjon med inntektsprøving? 15 Kapittel C - Hvordan beregnes brutto ektefellepensjon uten inntektsprøving? 22 Kapittel D - Hvordan beregnes brutto ektefellepensjon til annen gjenlevende uten inntektsprøving (helt eller delvis)? 27 Kapittel E - Hvordan beregnes netto barnepensjon? 31 Pensjonsordbok 32 1

Kort om KLP KLP er et av Norges største livsforsikringsselskap med offentlige tjenestepensjoner som spesialfelt. De fleste kommuner, fylkeskommuner og helseforetak har pensjonsordning for sine ansatte i KLP. Det samme gjelder en rekke offentlige bedrifter. I 2010 er det ca. 300 000 medlemmer av pensjonsordningene. På grunnlag av eget pensjonsinnskudd og premiebetaling fra arbeidsgiver, opptjener de rett til alderspensjon, uførepensjon og etterlattepensjon. Ca 150 000 personer mottar i dag pensjon fra KLP. Mange arbeidsgivere har også gruppelivsforsikring og ulykkes-/yrkesskadeforsikring for sine ansatte i KLP. KLP har også mange andre gode tilbud innen sparing, lån og forsikringer. Ønsker du å lese mer om KLP kan du gå inn på www.klp.no Ved å gå inn på denne hjemmesiden, kan medlemmer logge seg inn på Min Side Pensjon og kontrollere pensjonsopptjeningen sin eller beregne sin fremtidige pensjon ut fra forskjellige alternativ. Andre opplysninger kan du få ved å ringe KLPs kundesenter: Kundesenteret i Oslo har telefonnummer 22 03 37 00. Kundesenteret i Bergen har telefonnummer 05554. Offentlig tjenestepensjonsordning Reglene for offentlige tjenestepensjoner i KLP følger av vedtektene for ordningene. Den enkelte arbeidsgiver og KLP inngår avtale om tilslutning til pensjonsordningen og dermed også til vedtektene. For Pensjonsordningen for sykepleiere er reglene fastsatt i en egen lov. Pensjonsordningen for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner i KLP bygger tildels på andre regler enn dem som er omtalt i denne brosjyren. 2

Pensjonsordningene i KLP er basert på tariffavtalen i kommunal sektor og regulert av forskrifter for kommunale og fylkeskommunalepensjonsordninger. Pensjonsordningene er også underlagt lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser, forsikringsvirksomhetsloven og forsikringsavtaleloven. Oppbygging av brosjyren Denne brosjyren blir hovedsakelig sendt gjenlevende ektefelle eller barn når KLP mottar melding om dødsfall. Brosjyren er også tilgjengelig for de som ønsker informasjon om etterlattepensjon. Reglene for etterlattepensjon har vært endret flere ganger. Dette medfører at beregningen av en ektefellepensjon vil være ulik, ut i fra gitte forutsetninger, som eksempel gjenlevendes alder. Denne brosjyre beskriver gjeldene regler per dags dato (01.10.2010). Senere i brosjyren har en enkelte steder skilt mellom enker etter menn, og annen gjenlevende. Med annen gjenlevende menes enkemenn etter kvinnelige medlemmer, og gjenlevende ektefeller og registrerte partnere etter medlemmer av samme kjønn. Grunnen til dette er at enker etter menn i noen tilfeller har ulike rettigheter enn annen gjenlevende. For at du skal finne fram til de regler som gjelder deg har vi laget fem hovedkapitler, A, B, C, D og E, i tillegg til generell informasjon og pensjonsordbok. I hvert kapittel gis det nærmere redegjørelse for reglene. Kapittel A beskriver reglene for netto ektefellepensjon. Disse reglene gjelder alle gjenlevende ektefeller etter avdød medlem som ble innmeldt første gang etter 30. juni 2000. De gjelder også for alle gjenlevende ektefeller som er født etter 30. juni 1950. Det er likevel gjort unntak dersom gjenlevende er født før 1. januar 1955, og avdød ektefelle hadde medlemskap fra før 1. oktober 1976. (Se kapittel C og D.) Kapittel B beskriver reglene for ektefellepensjon med samordning og inntektsreduksjon. Disse reglene gjelder for alle gjenlevende ektefeller som er født før 3

1. juli 1950, hvis avdøde første gang ble medlem fra og med 1. oktober 1976 til og med 30. juni 2000. De gjelder dessuten for annen gjenlevende som er født før 1. januar 1955, hvor ektefellen ble medlem før 1. oktober 1976, men ikke hadde medlemsopptjening etter 31. desember 1993. Kapittel C beskriver reglene for ektefellepensjon uten inntektsreduksjon og med spesielt gunstige samordningsregler. Disse reglene gjelder for enker etter menn med medlemskap fra før 1. oktober 1976, hvis enken er født før 1. januar 1955. Kapittel D beskriver reglene for pensjon til annen gjenlevende hvor hele eller deler av pensjonen beregnes uten inntektsreduksjon og med spesielt gunstige samordningsregler. Disse reglene gjelder for annen gjenlevende født før 1. januar 1955, hvor avdøde hadde medlemskap fra før 1. oktober 1976, samt medlemsopptjening etter 31. desember 1993. Reglene i kapittel C og D gjelder kun hvis ekteskapet er inngått før 1.januar 2010. Er ekteskapet inngått etter 31. desember 2009, vil reglene i kapittel A gjelde for alle gjenlevende ektefeller født etter 30.juni 1950, mens reglene i kapittel B vil gjelde for alle gjenlevende ektefeller født før 1.juli 1950. Kapittel E beskriver reglene for barnepensjon. Disse reglene gjelder for alle etterlatte barn under 20 år. Til slutt i brosjyren finner du en ordliste med forklaringer. Regelverket er komplisert og vi står selvsagt alltid til tjeneste med opplysninger om du ikke finner svar på dine spørsmål i denne orienteringen. 4

Tabellene under angir hvilket kapittel for beregning av ektefellepensjon som gjelder for deg Enker etter menn: Enke, født før 1.7.1950 Enke, født etter 30.6.1950 og før 1.1.1955 Enke, født etter 31.12.1954 Avdød medlem Før 1.10.1976 Kapittel C Kapittel C Kapittel A Avdød medlem 1.10.1976 30.06.2000 Kapittel B Kapittel A Kapittel A Avdød medlem første gang 1.07.2000 eller senere Kapittel A Kapittel A Kapittel A Annen gjenlevende: Gjenlevende, født før 1.7.1950 Gjenlevende, født etter 30.6.1950 og før 1.1.1955 Gjenlevende, født etter 31.12.1954 Avdød medlem Før 1.10.1976 Kapittel D* Kapittel D* Kapittel A Avdød medlem 1.10.1976 30.06.2000 Kapittel B Kapittel A Kapittel A Avdød medlem første gang 1.07.2000 eller senere Kapittel A Kapittel A Kapittel A * Forutsetter at avdøde hadde medlemskap i offentlig tjenestepensjonsordning etter 31.12.93, hvis ikke er det reglene i kapittel B som gjelder. 5

Generell informasjon for alle etterlattepensjoner Hvem har rett til ektefellepensjon Når et medlem av pensjonsordningen dør, vil gjenlevende ektefelle vanligvis ha rett til ektefellepensjon. Registrerte partnere er likestilt med ektefeller. Det som er skrevet om ektefelle, ekteskap og fraskilt ektefelle, gjelder derfor tilsvarende for registrerte partnere. OBS! Retten til ektefellepensjon omfatter ikke samboere. Unntak Hvis medlemmet dør innen 1 år etter innmeldingen eller innen 1 år etter at ekteskapet ble inngått, har du ikke rett til ektefellepensjon. Dette unntaket gjelder bare hvis dødsfallet skyldes sykdom som en av dere kjente til før innmeldingen eller ekteskapsinngåelsen. Separasjon Retten til ektefellepensjon berøres ikke av separasjon. Fraskilt ektefelle Reglene i ekteskapsloven 86 fastslår at gjenlevende ektefelle som var skilt fra avdøde, beholder retten til ektefellepensjon forutsatt at ekteskapet hadde vart i minst 10 år før skilsmissen, og videre at den gjenlevende fraskilte var minst 45 år ved skilsmissen. Det er også en forutsetning at man ikke har fraskrevet seg denne retten ved skilsmissen. Retten opphører dersom den fraskilte ektefellen har inngått nytt ekteskap før tidligere ektefelle dør. For å få rett til slik ektefellepensjon er det også en betingelse at avdøde var medlem av en pensjonsordning med rett til ektefellepensjon før skilsmissen. 6

Flere etterlatte Dersom avdøde var gift på nytt og både gjenlevende ektefelle og fraskilt ektefelle har rett til pensjon, blir denne delt i forhold til antall år hver av dem har vært gift med avdøde. Nytt ekteskap Ektefellepensjonen opphører dersom gjenlevende inngår nytt ekteskap. Pensjonen blir utbetalt igjen dersom det nye ekteskapet opphører ved død eller skilsmisse. Ektefellepensjon som er opphørt på grunn av nytt ekteskap, kan likevel innvilges på nytt dersom ekteparet ikke har tilstrekkelige eksistensmidler. Hvem har rett til barnepensjon? Barnepensjon utbetales når medlemmet etterlater seg barn under 20 år. Det kan innvilges barnepensjon også til stebarn og pleiebarn som avdøde forsørget. Størrelsen på etterlattepensjon Hvordan beregnes etterlattepensjonen Pensjonens størrelse er avhengig av Pensjonsprosenten Medlemstiden Pensjonsgrunnlaget Beregning av etterlattepensjonen er som følger: Pensjonsgrunnlag x pensjonsprosent x medlemstid/30 = årlig etterlattepensjon. Pensjonsprosenten Etterlattepensjonen som blir utbetalt av KLP, vil avhenge av hvilke regler du kommer inn under. Se kapittel A, B, C, D og E. Uavhengig av hvilke regler du kommer inn under, vil pensjonens størrelse også være avhengig av medlemstiden og pensjonsgrunnlaget. 7

Medlemstiden Medlemstid i pensjonsordningen er den tiden det er betalt premie for, begrenset til 30 år. For etterlattepensjoner medregnes også som medlemstid den tiden avdøde hadde igjen fram til aldersgrensen for sin stilling, dersom avdøde mottok uføre-/attføringspensjon eller var i aktiv stilling som betinget medlemskap i pensjonsordning, da vedkommende døde. Når medlemstiden summeres blir del av år på 6 måneder eller mer medregnet som et helt år. Del av år på under 6 måneder medregnes ikke. For å få full pensjon må medlemstiden være 30 år eller mer. Pensjonen avkortes med 1/30 for hvert år som mangler på 30 år. Dette betyr at hvis medlemstiden blir 20 år, vil pensjonen bli 20/30 av full pensjon. Det gjelder spesielle regler dersom avdøde på dødstidspunktet ikke lenger var medlem av pensjonsordningen (oppsatte rettigheter) Medlemskapet i KLP og andre offentlige pensjonsordninger må da ha vart i minst 3 år til sammen for at de etterlatte skal få rett til pensjon. Medlemskap i andre offentlige pensjonsordninger Har medlemmet tidligere vært medlem av andre offentlige tjenestepensjonsordninger, blir disse medlemsperiodene lagt til medlemstiden i KLP ved beregning av pensjon. Hele pensjonen blir så utbetalt av KLP. Forutsetningen for slik sammenlegging av medlemstid er at en annen offentlig tjenestepensjonsordning er omfattet av overføringsavtalen. Pensjonsgrunnlaget Pensjonsgrunnlaget er som oftest den faste årslønnen inklusive faste tillegg (tilleggslønn). Overtid og andre variable tillegg regnes ikke med i pensjonsgrunnlaget. Begrensning av pensjonsgrunnlaget Lønn utover 12 G medregnes ikke. For medlemmer som har sluttet før 1.5.2000, skal dessuten lønn mellom 8 og 12 G bare medregnes med 1/3. G = folketrygdens grunnbeløp 8

Grunnbeløpet i folketrygden G = kr 75 641 per 1.5.2010 8 G = kr 605 128 12 G = kr 907 692 Deltid Hvis medlemmet har hatt varierende arbeidstid, vil pensjonen bli beregnet ut fra en gjennomsnittlig stillingsprosent. Ved medregning av tiden fram til aldersgrensen brukes den stillingsprosenten medlemmet hadde i kvartalet før dødsfallet (eller eventuell sykemelding). Hvis medlemskapet har vart eller kunne ha vart i mer enn 30 år, vil vi ved beregningen benytte de 30 årene med høyest stillingsprosent uavhengig av om dette har skjedd på slutten eller i begynnelsen av medlemmets yrkesaktive liv. Er det lenge siden avdøde var medlem? Hvis avdøde ble meldt ut av pensjonsordningen i KLP uten å få pensjon, vil du ha rett til etterlattepensjon dersom avdøde hadde en medlemstid på minst 3 år (til sammen i KLP og i eventuelle andre offentlige tjenestepensjonsordninger som er omfattet av overføringsavtalen). Dette innebærer at dersom medlemstiden f. eks er 2 år og 11 måneder foreligger ikke rett til pensjon. Medlemstiden må være minst 3 år for å ha rett til en såkalt oppsatt pensjon. For oppsatte pensjoner gjelder egne regler for hva som regnes for full medlemstid. En oppsatt pensjon skal beregnes ut fra forholdet mellom faktisk medlemstid og den medlemstid som kunne vært oppnådd ved fortsettelse i stillingen fram til aldersgrensen. Slik mulig medlemstid kan ikke være lavere enn 30 år og ikke høyere enn 40 år. 9

Eksempel: Erik ble medlem av pensjonsordningen 15.9 1985. Han var født 10.4 1957 og var ansatt i en stilling med aldersgrense 70 år. Han ble utmeldt av pensjonsordningen 1.2 2002. Faktisk medlemstid utgjør 16 år, 4 måneder og 15 dager. Mulig medlemstid fram til aldersgrensen utgjør 41 år, 6 måneder og 25 dager. Den oppsatte pensjonen skal beregnes ut fra 16/40. På grunn av overgangsregler får medlemmer som ble innmeldt før 1.1.1974 pensjonen beregnet på grunnlag av 30-deler. Regulering av pensjonen Siden 1986 har pensjonene fra KLP blitt regulert i takt med grunnbeløpet i folketrygden (G). Hver gang grunnbeløpet øker, vil pensjonene fra KLP øke med samme prosent. Økningen i grunnbeløpet skal følge forventet lønnsvekst i samfunnet. Grunnbeløpet fastsettes av Stortinget én gang i året. For medlemmer som er blitt meldt ut av KLP før de hadde rett til å få utbetalt pensjon, reguleres pensjonsrettighetene på samme måte helt fra den dagen de ble meldt ut. Forskuddstrekk for skatt KLP trekker skatt av den månedlige pensjonsutbetalingen, unntatt i desember. Av engangsbeløp som utbetales (etterbetalingsbeløp mv.), trekker vi skatt også selv om utbetalingen skjer i desember. Skattekort Før pensjonen kan utbetales, må vi få tilsendt skattekort. Hvis utbetalingen fra KLP er større enn pensjonen fra trygdekontoret eller fra en eventuell arbeidsgiver, er det skattekortets del 1 som skal sendes til KLP. I motsatt fall er det del 2. Hvis du har fått utstedt nytt skattekort av ligningskontoret, skal dette også sendes til KLP. Senere vil KLP ved hvert årsskifte motta opplysninger om prosenttrekk direkte fra skatteetaten. 10

Trekkes det skatt etter tabellkort, brukes de samme tabellene som for arbeidstakere. Da pensjonister ikke skal betale samme trygdeavgift som arbeidstakere, reduseres trekkbeløpet som går fram av skattetabellen. Hva må du gjøre når det skal utbetales etterlattepensjon? Din ektefelle var ansatt i medlemsberettiget stilling Dersom din ektefelle var ansatt i medlemsberettiget stilling, sender arbeidsgiveren melding til KLP. I meldingen skal det informeres om etterlatte, dvs. ektefelle og/eller barn. For å avgjøre om de etterlatte har rett til pensjon, innhenter KLP opplysninger fra folkeregisteret. Rett til ektefellepensjon er avhengig av at ekteskapet besto ved dødsfallet. For øvrig er utbetaling av pensjon også avhengig av at unntaksbestemmelsene ikke skal gjøres gjeldende (se side 6). For fraskilte ektefeller gjelder spesielle betingelser, se neste side. For å utbetale pensjon til barn, må det dokumenteres at det gjelder avdødes barn. Dette får vi også dokumentert fra folkeregisteret. Dersom du har rett til en bruttoberegnet ektefellepensjon (se kapittel B, C og D), må du også fremsette krav om pensjon fra folketrygden. Ta derfor kontakt med ditt NAV-kontor snarest mulig. KLP innhenter opplysninger fra NAV om ytelser som pensjonen skal samordnes med. I tillegg innhenter vi opplysninger om din arbeidsinntekt. Din ektefelle mottok pensjon fra KLP Dersom din ektefelle mottok pensjon fra KLP, må du melde fra om dødsfallet til KLP. For å avgjøre om du har rett til pensjon, innhenter KLP opplysninger fra folkeregisteret som beskrevet ovenfor. Det samme gjelder pensjon til avdødes barn. Dersom du har rett til en bruttoberegnet ektefellepensjon (se kapittel B, C og D), må du også fremsette krav om pensjon fra folketrygden. Ta derfor kontakt med ditt NAV-kontor snarest mulig. KLP innhenter opplysninger fra NAV om ytelser som pensjonen skal samordnes med. I tillegg innhenter vi opplysninger om din arbeidsinntekt. 11

Din ektefelle var ikke lenger medlem og ikke pensjonist Selv om din ektefelle ikke var medlem eller mottok pensjon fra KLP, kan du likevel ha rett til etterlattepensjon. Dette gjelder hvis ektefellen din hadde minst 3 års medlemstid og dermed rett til en oppsatt pensjon (se side 9). I så fall må du sende søknad om etterlattepensjon til KLP. Ta kontakt med KLP for å få tilsendt søknadsskjema. Skilt fra avdøde ektefelle Dersom du var skilt fra avdøde medlem, gjelder spesielle vilkår for å få rett til ektefellepensjon (se side 6). Ta kontakt med KLP for å få tilsendt søknadsskjema. For umyndige Når verge er oppnevnt, må det innsendes erklæring fra overformynderiet om hvem som er oppnevnt som verge, og til hvem pensjonen skal utbetales. For barnepensjoner er dette aktuelt når begge foreldre er døde, eller når gjenlevende mor/far ikke har foreldreansvar. Utbetaling Vanlig etterlattepensjon utbetales fra den 1. i den måned medlemmet døde, mens oppsatt etterlattepensjon utbetales fra den 1. i måneden etter dødsfallet. Hvis din avdøde ektefelle fikk utbetalt pensjon fra KLP, skal denne pensjonen utbetales for 2 måneder etter dødsmåneden. Dette kommer i tillegg til etterlattepensjonen. Hvilke ankemuligheter finnes? KLP vil gjøre sitt beste for å gi deg riktig oppgjør. Dersom du likevel mener at pensjonen er fastsatt i strid med reglene, kan du anke saken til Trygderetten. Trygderetten er en statlig ankeinstitusjon opprettet spesielt for å behandle pensjonssaker. KLP kan gi deg nærmere opplysninger om hvordan du bør gå fram ved anke. 12

Etterlattepensjon fra folketrygden Ektefellepensjon En gjenlevende ektefelle har normalt rett til etterlattepensjon fra folketrygden. Et unntak er når ekteskapet har vart i mindre enn 5 år og ektefellene ikke hadde barn sammen. Folketrygdens ektefellepensjon består av grunnpensjon, som er uavhengig av avdødes inntekt. I tillegg kommer 55 % av avdødes opptjente tilleggspensjon. Denne er avhengig av avdødes inntekt og antall år i yrkeslivet. Dersom avdøde har opptjent liten eller ingen tilleggspensjon, vil ektefellen ha rett til et særtillegg fra folketrygden i tillegg til grunnpensjonen. Denne gruppen blir kalt «minstepensjonister». Pensjon fra folketrygden til enker og enkemenn blir redusert ut fra arbeidsinntekten, både faktisk arbeidsinntekt og forventet arbeidsinntekt. En enke/ enkemann under 55 år forventes å ha en inntekt på minst 2 ganger folketrygdens grunnbeløp. Fradraget i pensjonen beregnes som 40 % av den inntekt som overstiger 50 % av grunnbeløpet i folketrygden (G). Når gjenlevende får rett til egen pensjon fra folketrygden (uføre- eller alderspensjon), vil tilleggspensjonen bli omregnet. Den gjenlevende har da rett til 55 % av avdødes + 55 % av egen opptjent tilleggspensjon dersom dette gir et høyere beløp enn bare egen opptjent tilleggspensjon. Barnepensjon Folketrygdens barnepensjon er 40 % av G (grunnbeløpet i folketrygden) for første barn og 25 % av G for hver av de neste. Dersom begge foreldrene er døde, skal første barn ha pensjon lik ektefellepensjon, neste barn 40 % av G og øvrige barn 25 % av G. Samlet barnepensjon fordeles likt mellom alle barna. 13

Kapittel A Hvordan beregnes netto ektefellepensjon? Hvem er omfattet av nye regler som er beskrevet her i kapittel A: Gjenlevende ektefelle hvis avdøde ektefelle ble medlem første gang etter 30.06.2000. Gjenlevende ektefelle født etter 31.12.1954 uavhengig av når avdøde ble medlem. Gjenlevende ektefelle født etter 30.6.1950 når avdøde ble medlem fra og med 01.10.76 til og med 30.06.2000. Hvis ekteskapet er inngått etter 31.12.2009, er gjenlevende ektefelle omfattet av reglene i kapittel A dersom vedkommende er født etter 30.06.1950, uavhengig av avdødes medlemskap. Beregning av ektefellepensjonen Full ektefellepensjonen etter nettoreglene utgjør 9 % av pensjonsgrunnlaget. Ved kortere medlemstid enn 30 år avkortes pensjonen med så mange 30-deler som mangler. Se nærmere om dette, og om hvordan pensjonsgrunnlaget fastsettes, under generell informasjon foran. Netto ektefellepensjon skal ikke samordnes med folketrygd eller reduseres på grunn av arbeidsinntekt. Eksempel A - Beregning av netto ektefellepensjon Eli var ansatt i 75 % stilling og hadde en lønn på kr 225 000. Hun døde 49 år gammel og etterlot seg en ektefelle, Olav, som var født i 1955. Hun ble medlem i 1997 og hadde ved dødsfallet en medlemstid på 11 år. Ved fortsatt tjeneste fram til aldersgrensen, 65 år, ville hun kunne oppnådd ytterligere 16 års medlemstid. Samlet medlemstid blir dermed 27 år, og ektefellepensjonen blir da 27/30 av full pensjon. Fordi Olav var født etter 31.12.1954, skal pensjonen beregnes som nettopensjon. Årlig ektefellepensjonen beregnes da slik: 225 000 x 9 % x 27/30 = 18 225 14

Kapittel B Hvordan beregnes brutto ektefellepensjon med inntektsprøving? Hvem er omfattet av reglene som er beskrevet her i kapittel B: Gjenlevende ektefelle født før 1.7.1950, hvis avdøde ble medlem første gang fra og med 1.10.1976 til og med 30.06.2000. Annen gjenlevende ektefelle født før 01.01.1955 hvis avdøde ble medlem første gang før 1.10.1976, men ikke har medlemsopptjening etter 31.12.1993. Beregning av ektefellepensjonen Full ektefellepensjonen utgjør 39,6 % av pensjonsgrunnlaget. Hvis avdøde hadde utbetalt alderspensjon tilsvarer dette 60 % av alderspensjonen. (66 % x 60 % = 39,6 %) Ved kortere medlemstid enn 30 år avkortes pensjonen med så mange 30-deler som mangler. Se nærmere om dette, og om hvordan pensjonsgrunnlaget fastsettes, under generell informasjon foran. Ektefellepensjon etter disse bruttoreglene avhenger også av: Egen arbeidsinntekt Egen tjenestepensjon Egen arbeidsinntekt Ektefellepensjon fra KLP etter disse reglene skal inntektsprøves. Inntektsprøvingen skjer etter de samme reglene som gjelder for etterlattepensjonen fra folketrygden. Det betyr at dersom du har eller kan skaffe deg egen arbeidsinntekt, blir ektefellepensjonen redusert før den blir samordnet med folketrygd. 15

Fastsettelse av forventet arbeidsinntekt Etter de regler som gjelder for pensjonsordningen skal det legges til grunn den arbeidsinntekt du med rimelighet antas å kunne skaffe deg. Denne kalles forventet arbeidsinntekt. Dersom du er i arbeid, vil forventet arbeidsinntekt normalt være lik din faktiske inntekt. Hvis du ikke er i arbeid, eller bare delvis i arbeid, vil inntekten kunne bli satt høyere enn den faktiske inntekten. Når det også utbetales etterlattepensjon fra folketrygden, fastsetter trygdekontoret en forventet arbeidsinntekt ut fra folketrygdens regler. Denne arbeidsinntekten benyttes også ved beregning av pensjonen fra KLP. Når trygdekontoret bruker en inntekt på 2 ganger folketrygdens grunnbeløp for etterlatte under 55 år, vil samme inntekt benyttes ved beregningen av ektefellepensjonen fra KLP. Hvis du er over 67 år, gjøres det bare fradrag for faktisk inntekt. Etter at du har fylt 70 år, vil pensjonen ikke bli redusert for inntekt. Beregning av fradrag for forventet arbeidsinntekt Når forventet arbeidsinntekt er fastsatt, beregnes fradraget i ektefellepensjonen på følgende måte: Dersom forventet arbeidsinntekt utgjør mer enn 50 % av grunnbeløpet i folketrygden, vil 40 % av det overskytende beløpet gå til fradrag. Ved lavere inntekt gjøres ingen fradrag. Reduksjon på grunn av egen tjenestepensjon Dersom du i tillegg til ektefellepensjonen også får utbetalt en uføre- eller alderspensjon (egenpensjon) fra en offentlig tjenestepensjonsordning, blir den samlede pensjonsutbetalingen redusert. Samlet utbetaling av din egenpensjon og ektefellepensjonen kan ikke være høyere enn 60 % av summen av egenpensjonen og avdødes alderspensjon. Eventuell reduksjon gjøres i ektefellepensjonen. Hvis du har AFP før 65 år, gjelder andre regler. Ektefellepensjonen skal da samordnes med AFP som om den var en alderspensjon fra folketrygden. Se side 19 («Samordning med folketrygden»). Gjenlevende ektefelle har både egen tjenestepensjon og arbeidsinntekt Dersom du har både egen alders- eller uførepensjon og arbeidsinntekt, blir 16

ektefellepensjonen først redusert på grunn av egenpensjon og deretter redusert på grunn av arbeidsinntekten. Til slutt skal begge pensjonene samordnes med eventuelle ytelser fra folketrygden. Les nærmere om dette i eksemplene B5 og B6. Egen arbeidsinntekt kan føre til at du ikke får utbetalt pensjon fra KLP Dersom du har egen arbeidsinntekt, kan det føre til at det ikke blir noen utbetaling fra KLP. Det samme kan forekomme hvis du har egen tjenestepensjon fra KLP eller annen offentlig pensjonsordning. Når du senere tar ut pensjon fra folketrygden og inntekten bortfaller, er det mulig at pensjonen fra KLP vil komme til utbetaling. Eksempel B. 1 - Beregning av brutto ektefellepensjon Ivar var ansatt i 100 % stilling. Hans faste lønn var kr 408 000 pluss tilleggslønn kr 8 000. Han døde 59 år gammel og etterlot seg en ektefelle, Tone, som var født i 1949. Han ble medlem i 1984 og hadde ved dødsfallet en medlemstid på 24 år. Ved fortsatt tjeneste fram til aldersgrensen, 70 år, ville han kunne oppnådd ytterligere 11 års medlemstid. Samlet medlemstid blir dermed 35 år, og kravet om 30 års medlemstid for full pensjon er oppfylt. Fordi Ivar ble innmeldt i pensjonsordningen mellom 01.10.76 og 1.7.2000 og Tone var født før 30.6.1950, skal pensjonen beregnes som bruttopensjon. Årlig ektefellepensjonen beregnes da slik: (408 000 + 8 000) x 39,6 % x 30/30 = kr 164 736 Eksempel B. 2 - Reduksjon på grunn av egen inntekt Tone har en arbeidsinntekt på kr 338 000 per år. Ektefellepensjonen skal inntektsprøves slik: Brutto ektefellepensjon kr 164 736 Fradrag pga. arbeidsinntekt: (338 000 37 821 *) x 40 % = kr 120 072 Årlig ektefellepensjon kr 44 664 * kr 37 821 = 50 % av grunnbeløpet i folketrygden per 1.5.2010. 17

Eksempel B. 3 - Reduksjon på grunn av egen uførepensjon Arbeidsinntekten til Tone opphører fordi hun blir arbeidsufør. Hun var ansatt i staten og får uførepensjon på kr 223 300 fra Statens Pensjonskasse. Ektefellepensjonen fra KLP skal da reduseres fordi hun får utbetalt egen tjenestepensjon fra en offentlig pensjonsordning. Alderspensjon til Ivar (408 000 + 8 000) x 66 % x 30/30 = kr 274 560 Uførepensjon til Tone kr 223 300 Samlet pensjon kr 497 860 Samlet ektefellepensjon og uførepensjon kan ikke utgjøre mer enn: 497 860 x 60 % = kr 298 716 Ektefellepensjonen kan da utbetales med følgende beløp 298 716 223 300 = kr 75 416 Eksempel B. 4 - Reduksjon både på grunn av arbeidsinntekt og egen uførepensjon Tone begynner å arbeide i redusert stilling og får 50 % uførepensjon og arbeidsinntekt på kr 169 000. Ektefellepensjonen skal da reduseres først på grunn av egen uførepensjon. Alderspensjon til Ivar: (408 000 + 8 000) x 66 % x 30/30 = kr 274 560 Uførepensjon til Tone: 223 300 x 50 % = kr 111 650 Samlet pensjon kr 386 210 Samlet ektefellepensjon og uførepensjon kan ikke utgjøre mer enn: 386 210 x 60 % = kr 231 726 Ektefellepensjonen etter fradrag på grunn av egenpensjon blir: 231 726 111 650 = kr 120 076 Ektefellepensjonen skal så inntektsprøves slik: (169 000 37 821 ) x 40 % = kr 52 472 Ektefellepensjonen kan da utbetales med følgende beløp kr 67 604 18

Samordning med folketrygden for dem som går inn under kapittel B Les om etterlattepensjon fra folketrygden på side 13. Folketrygdens ytelser utbetales fullt ut. Pensjonen fra KLP reduseres på grunnlag av utbetalingen fra folketrygden (samordningsfradraget). Dersom avdøde har minst 30 års medlemstid, skjer samordningen på denne måten: Full grunnpensjon fra folketrygden fører til et fradrag på 3/4 av grunnbeløpet. Dersom avdøde har hatt deltidsstilling, blir fradraget redusert i forhold til stillingsprosenten. Tilleggspensjonen fra folketrygden fører også til fradrag i pensjonen fra KLP. Ved full medlemstid gjøres det fullt fradrag for den del av tilleggspensjonen som er opptjent ved (avdødes) inntekter som også er pensjonsgivende i KLP. Særtillegget fra folketrygden som ytes hvis en har liten eller ingen tilleggspensjon, går også til fradrag. Fradraget for særtillegget blir det samme uavhengig av eventuell deltid. Er medlemstiden kortere enn 30 år, reduseres alle disse fradragene forholdsmessig. Hvis pensjonen fra folketrygden er redusert på grunn av egen arbeidsinntekt, reduseres også fradragene tilsvarende. OBS! I folketrygden medregnes bare lønn opptil 6 G som pensjonsgivende, og lønn mellom 6 og 12 G medregnes med 1/3. KLP kompenserer for denne forskjellen ved å utbetale en tilsvarende større del til pensjonister som får pensjon både fra folketrygden og KLP. Grunnbeløpet i folketrygden (G) = kr 75 641 per 1.5.2010 gir 6 G = kr 453 846 12G = kr 907 692 19

Eksempel B. 5 - Samordning med etterlattepensjon fra folketrygden (forts. av eks. B 1 foran) Tone får også etterlattepensjon fra folketrygden. Den beregnes slik: Grunnpensjon kr 75 641 Tilleggspensjon kr 149 100 x 55 % = kr 82 005 Samlet pensjon kr 157 646 Ektefellepensjonen fra KLP skal reduseres på grunn av pensjonen fra folketrygden slik: Årlig ektefellepensjon fra KLP kr 164 736 Fradrag for tilleggspensjon kr 82 005 Fradrag for grunnpensjon kr 75 641 x 3/4 = kr 56 731 kr 138 736 Pensjon fra KLP etter samordning med folketrygd kr 26 000 Samlet pensjon fra KLP og folketrygden: Pensjon fra KLP kr 26 000 Pensjon fra folketrygden kr 157 646 Sum pensjoner til utbetaling kr 183 646 20

Eksempel B. 6 - Samordning når gjenlevende har arbeidsinntekt (forts. av eks. B 5 over. Se også B 2) Arbeidsinntekten til Tone på kr 338 000 fører til reduksjon i pensjonen fra folketrygden med følgende beløp: (338 000 37 821 *) x 40 % = kr 120 072 Folketrygden utbetaler redusert pensjon slik: kr 157 646 120 072 = kr 37 574 Grunn-/ og tilleggspensjon som reduseres forholdsmessig slik: Grunnpensjon: 75 641 x 37 574/157 646 = kr 18 029 Tilleggspensjon: 82 005 x 37 574/157 646 = kr 19 545 Ektefellepensjonen fra KLP skal reduseres på grunn av pensjonen fra folketrygden slik: Årlig ektefellepensjon fra KLP etter fradrag for inntekt kr 164 736 120 072 kr 44 664 Fradrag for tilleggspensjon kr 19 545 Fradrag for grunnpensjon kr 18 029 x 3/4 = kr 13 522 kr 33 067 Pensjon fra KLP etter samordning med folketrygd kr 11 597 Pensjon fra KLP kr 11 597 Pensjon fra folketrygden kr 37 574 Samlet pensjon fra KLP og folketrygden: kr 49 171 I tillegg kommer arbeidsinntekten til Tone på kr 338 000. Dersom inntekten øker mer enn G-reguleringen, må pensjonene reduseres. Tilsvarende vil pensjonen øke dersom G-reguleringen er gunstigere enn lønnsutviklingen. kr 37 821 = 50 % av grunnbeløpet i folketrygden per 1.5.2010. 21

Kapittel C Hvordan beregnes brutto ektefellepensjon uten inntektsprøving? Hvem er omfattet av reglene som er beskrevet her i kapittel C: Hvis du er enke etter en mann med medlemskap fra før 1. oktober 1976, og du er født før 01.01.1955, er reglene for din ektefellepensjon beskrevet her i kapittel C. Det er også et krav om at ekteskapet er inngått før 01.01.2010 for å omfattes av reglene i dette kapittel. Er ekteskapet inngått etter 31.12.2009 vil det være reglene som er beskrevet i kapittel A eller B som gjelder for deg. OBS! Annen gjenlevende ektefelle enn enker etter menn vil aldri få beregnet sin ektefellepensjon som beskrevet i dette kapittel. Beregning av ektefellepensjonen Full ektefellepensjon utgjør 39,6 % av pensjonsgrunnlaget. Hvis avdøde hadde utbetalt alderspensjon tilsvarer dette 60 % av alderspensjonen (66 % x 60 % = 39,6 %). Ved kortere medlemstid enn 30 år avkortes pensjonen med så mange 30- deler som mangler. Se nærmere om dette, og om hvordan pensjonsgrunnlaget fastsettes foran under generell informasjon. Egen arbeidsinntekt Ektefellepensjon fra KLP etter disse reglene skal ikke inntektsprøves. Det betyr at dersom du har egen arbeidsinntekt påvirker ikke dette din ektefellepensjon. Egen tjenestepensjon Ektefellepensjon fra KLP etter disse reglene skal ikke reduseres for egenpensjon. Dersom du i tillegg til ektefellepensjonen også får utbetalt en uføre- eller 22

alderspensjon (egenpensjon) fra en offentlig tjenestepensjonsordning påvirker ikke dette din ektefellepensjon. Eksempel C. 1 - Brutto ektefellepensjon uten inntektsprøving Per var ansatt i 100 % stilling. Hans faste lønn var kr 408 000 pluss tilleggslønn kr 8 000. Han døde 59 år gammel og etterlot seg en ektefelle, Anne som er født i 1953. Han ble innmeldt i pensjonsordningen 1.6.1976. I tidsrommet 1.1.91 31.12.95 var han utmeldt av pensjonsordningen. Han ble innmeldt på ny fra 1.1.1996 og hadde ved dødsfallet en medlemstid på 27 år. Ved fortsatt tjeneste fram til aldersgrensen, 70 år, kunne han oppnådd ytterligere 11 års medlemstid. Samlet medlemstid blir dermed 38 år, og kravet om 30 års medlemstid for full pensjon er oppfylt. Fordi Per ble innmeldt i pensjonsordningen før 1.10.1976 og Anne er født før 01.01.1955 skal pensjonen beregnes som bruttopensjon uten inntektsprøving. Anne har en arbeidsinntekt på kr 338 000 per år. Arbeidsinntekten skal ikke føre til reduksjon av pensjonen da Per ble medlem før 1.10.1976. Årlig ektefellepensjonen beregnes da slik: (408 000 + 8 000) x 39,6 % x 30/30 = kr 164 736 23

Samordning med folketrygden for de som går inn under reglene i kapittel C Les om etterlattepensjon fra folketrygden på side 13. Folketrygdens ytelser utbetales fullt ut. Pensjonen fra KLP reduseres med et samordningsfradrag. Dersom avdøde har minst 30 års medlemstid, skjer samordningen på denne måten: Full grunnpensjon fra folketrygden fører til et fradrag på 3/4 av grunnbeløpet. Dersom avdøde har hatt deltidsstilling, blir fradraget redusert i forhold til stillingsprosenten. Tilleggspensjonen fra folketrygden skal i utgangspunktet gå til fradrag i pensjonen fra KLP. Når tilleggspensjon er opptjent av begge ektefellene, skal den tilleggspensjon gjenlevende har opptjent likevel holdes utenfor samordningsfradraget. Se eksempel C.3. Særtillegget fra folketrygden, som ytes hvis en har liten eller ingen tilleggspensjon, går også til fradrag. Fradraget for særtillegget blir det samme uavhengig av eventuell deltid. Er medlemstiden kortere enn 30 år, reduseres fradragene forholdsmessig. Hvis pensjonen fra folketrygden er redusert på grunn av egen arbeidsinntekt, reduseres også fradragene tilsvarende. OBS! I folketrygden medregnes bare lønn opptil 6 G som pensjonsgivende, og lønn mellom 6 og 12 G medregnes med 1/3. KLP kompenserer for denne forskjellen ved å utbetale en tilsvarende større del til pensjonister som får pensjon både fra folketrygden og KLP. Grunnbeløpet i folketrygden (G) = kr 75 641 per 1.5.2010 gir 6 G = kr 453 846 12 G = kr 907 692 24

Eksempel C.2 Samordning med ektefellepensjon fra folketrygden (Fortsettelse av eks. C.1) Anne får også etterlattepensjon fra folketrygden. Den beregnes slik: Grunnpensjon kr 75 641 Tilleggspensjon 149 100 x 55 % = kr 82 005 Samlet pensjon kr 157 646 Anne har egen arbeidsinntekt som fører til reduksjon i pensjonen slik: (338 000 37 821) x 40 % = kr 120 072 Folketrygden utbetaler kr 37 574 Grunn-/ og tilleggspensjon reduseres forholdsmessig slik: Grunnpensjon: 75 641 x 37 574/157 646 = kr 18 029 Tilleggspensjon: 82 005 x 37 574/157 646 = kr 19 545 Ektefellepensjonen fra KLP skal reduseres på grunn av pensjonen fra folketrygden slik: Årlig ektefellepensjon fra KLP kr 164 736 Fradrag for tilleggspensjon kr 19 545 Fradrag for grunnpensjon kr 18 029 x 3/4 = kr 13 522 kr 33 067 Pensjon fra KLP etter samordning med folketrygd kr 131 669 Pensjon fra KLP kr 131 669 Pensjon fra folketrygden kr 37 574 Samlet pensjon fra KLP og folketrygden kr 169 243 I tillegg kommer arbeidsinntekten til Anne på kr 338 000. Dersom inntekten øker mer enn G-reguleringen, må pensjonen fra folketrygden reduseres. Dette vil føre til økning av pensjonen fra KLP. Tilsvarende vil pensjonen fra folketrygden øke dersom G-reguleringen er gunstigere enn lønnsutvikingen. Pensjonen fra KLP vil da reduseres. 25

Eksempel C.3 Samordning når tilleggspensjonen fra folketrygden er beregnet både på grunnlag av egen opptjening og avdødes opptjening (Fortsettelse av eks. C.1 og C.2) Arbeidsinntekten til Anne opphører fordi hun ble arbeidsufør. Pensjon fra folketrygden: Hun får da 100 % uførepensjon fra folketrygden. Hennes opptjente tilleggspensjon i folketrygden utgjør kr 114 800 Pensjonen fra folketrygden vil nå bli beregnet slik: Grunnpensjon kr 75 641 Tilleggspensjon: 55 % av egen tilleggspensjon kr 114 800 x 55 % = 63 140 55 % av Pers tilleggspensjon kr 149 100 x 55 % = 82 005 kr 145 145 Samlet pensjon fra folketrygden kr 220 786 Ektefellepensjonen fra KLP skal reduseres på grunn av pensjonen fra folketrygden slik: Årlig ektefellepensjon fra KLP kr 164 736 Samlet tilleggspensjon kr 145 145 egenopptjent tilleggspensjon kr 114 800 Fradrag for tilleggspensjon kr 30 345 Fradrag for grunnpensjon kr 75 641 x 3/4 = kr 56 731 kr 87 076 Pensjon fra KLP etter samordning med folketrygd kr 77 660 Pensjon fra KLP kr 77 660 Pensjon fra folketrygden kr 220 786 Samlet pensjon fra KLP og folketrygden: kr 298 446 26

Kapittel D Hvordan beregnes brutto ektefellepensjon til annen gjenlevende hvor hele eller deler av pensjonen er uten inntektsprøving? Hvem er omfattet av reglene som er beskrevet her i kapittel D: Hvis du er gjenlevende ektefelle* etter avdød medlem med medlemskap før 1.oktober 1976 og du er født før 01.01.1955, er reglene for din ektefellepensjon beskrevet her i kapittel D. I tillegg må avdøde hatt medlemsopptjening etter 31.12.1993. Det er også et krav om at ekteskapet/partnerskapet er inngått før 01.01.2010 for å omfattes av reglene i dette kapittel. Er ekteskapet inngått etter 31.12.2009 vil det være reglene som er beskrevet i kapittel A eller B som gjelder for deg. *Med gjenlevende ektefelle menes enkemenn etter kvinnelige medlemmer, og gjenlevende ektefeller og registrerte partnere etter medlemmer av samme kjønn. OBS! Enker etter menn vil aldri få beregnet sin ektefellepensjon som beskrevet i dette kapittel. Beregning av ektefellepensjonen De som omfattes av reglene i kapittel D vil først få beregnet en brutto ektefellepensjon. Full ektefellepensjon utgjør 39,6 % av pensjonsgrunnlaget. Hvis avdøde hadde utbetalt alderspensjon tilsvarer dette 60 % av alderspensjonen (66 % x 60 % = 39,6 %). 27

Ved kortere medlemstid enn 30 år avkortes pensjonen med så mange 30- deler som mangler. Se nærmere om dette, og om hvordan pensjonsgrunnlaget fastsettes foran under generell informasjon. Når dette er gjort må avdødes medlemsopptjening fordeles på tid opptjent før 01.01.94 og etter 31.12.93. Dette fordi fordelingen av opptjent medlemstid vil avgjøre om pensjonen skal reduseres for egen inntekt og/eller egen tjenestepensjon. Avdøde hadde minst 30 års medlemsopptjening etter 31.12.1993 Dersom avdøde hadde opptjent minst 30 års medlemstid etter 31.12.1993, vil pensjon bli beregnet på samme måte som beskrevet under kapittel C. Dette innebærer at pensjonen ikke skal reduseres på grunn av egen inntekt eller egen tjenestepensjon. Avdøde hadde mindre enn 30 års medlemsopptjening etter 31.12.1993 Dersom avdøde hadde opptjent mindre enn 30 års medlemstid etter 31.12.1993, vil pensjonen bli delt opp i to pensjonsdeler, i forhold til opptjeningstid før 01.01.1994 og etter 31.12.1993. En vil da ende opp med en bruttopensjonsdel (for opptjening før 01.01.1994) som skal behandles som beskrevet i kapittel B, dvs. at pensjonen skal reduseres for egen inntekt som overstiger 1/2 G, samt egen tjenestepensjon. Videre skal pensjonen samordnes som beskrevet i kapittel B. Videre vil en få en bruttopensjonsdel (for opptjening etter 31.12.1993) som skal behandles som beskrevet i kapittel C, dvs. at pensjonen ikke skal reduseres for egen inntekt eller egen tjenestepensjon. Videre skal pensjonen samordnes som beskrevet i kapittel C. Dersom avdødes totale medlemstid er på mer enn 30 år vil en ved fordelingen først legge alle år opptjent etter 31.12.1993 til grunn, så vil en fylle opp med opptjente år før 01.01.1994 til en når 30 år. Se eksempel D. 1 under. Dersom avdødes totale medlemstid er på mindre enn 30 år legger en til grunn faktisk opptjent medlemstid henholdsvis før 01.01.94 og etter 31.12.93. 28

Eksempel: Avdøde hadde en total opptjening på 26 år. Før 01.01.94 var det opptjent 14 år, mens 12 år var opptjent etter 31.12.93. Bruttopensjonsdel (for opptjening før 01.01.1994) = 14/26 Bruttopensjonsdel (for opptjening etter 31.12.1993) = 12/26 Eksempel D.1 Fordeling av medlemstid Anne var ansatt i 100 % stilling med aldersgrense 70 år. Hun ble født 01.03.1952, og døde 01.03.2010. Hun etterlot seg en ektefelle, Per som er født i 1953. Hun ble innmeldt i pensjonsordningen 1.6.1976. I tidsrommet 1.6.90 28.02.99 var hun utmeldt av pensjonsordningen. Hun ble innmeldt på ny fra 1.3.1999 og hadde ved dødsfallet en medlemstid på 25 år. Fordi Anne ble innmeldt i pensjonsordningen før 1.10.1976 og Per er født før 01.01.1955, skal pensjonen beregnes som bruttopensjon etter kapittel D. Medlemstid før 01.01.94 er på 14 år. Medlemstid etter 31.12.93 og fram til dødsdato er på 11 år. Ved fortsatt tjeneste fram til aldersgrensen, 70 år, kunne Anne oppnådd ytterligere 12 års medlemstid. Samlet medlemstid blir dermed 37 år, og kravet om 30 års medlemstid for full pensjon er oppfylt. I og med at den totale medlemstiden er på mer enn 30 år må en fordele opptjent medlemstid slik: Medlemstid før 01.01.94 er på 14 år. Medlemstid etter 31.12.93 og fram til aldersgrensen 23 år. Pensjonsdel (for opptjening etter 31.12.1993) = 23 år. Pensjonsdel (for opptjening før 01.01.1994) = 30 år minus 23 år = 7 år. 29

Eksempel D.2 - Beregning av delt brutto ektefellepensjon (forts. av eks. D 1 foran) Anne sin faste lønn var kr 408 000 pluss tilleggslønn kr 8 000. Årlig ektefellepensjonen beregnes da slik: (408 000 + 8 000) x 39,6 % x 30/30 = kr 164 736 Fordi Anne ikke ville fått minst 30 års opptjening etter 31.12.1993 og fram til aldersgrensen, må vi dele bruttopensjonen opp i to pensjonsdeler. Pensjonsdel 1 (opptjening før 01.01.1994 = 7 år) 164 736* 7/30 = 38 438 Pensjonsdel 2 (opptjening etter 31.12.1993 = 23 år) 164 736* 23/30 = 126 298 Eksempel D. 3 - Reduksjon på grunn av egen inntekt (forts. av eks. D 1 og D 2 foran) Per har en arbeidsinntekt på kr 338 000 per år. Pensjonsdel 1 Ektefellepensjonen skal inntektsprøves slik: Brutto ektefellepensjon kr 38 438 Fradrag pga. arbeidsinntekt: (338 000 37 821 *) x 40 % = kr 120 072 Årlig ektefellepensjon kr 0 * kr 37 821 = 50 % av grunnbeløpet i folketrygden per 1.5.2010. Pensjonsdel 2 Per har en arbeidsinntekt på kr 338 000 per år. Da denne del ektefellepensjonen ikke skal inntektsprøves blir den slik: Brutto ektefellepensjon kr 126 298 Årlig ektefellepensjon kr 126 298 30

Samlet årlig pensjon (pensjonsdel 1 + pensjonsdel 2) fra KLP blir kr 126 298. I tillegg kommer arbeidsinntekten til Per på kroner 338 000. Kapittel E Hvordan beregnes netto barnepensjon? Full barnepensjon utgjør 15 % av pensjonsgrunnlaget. Ved kortere medlemstid enn 30 år avkortes pensjonen med så mange 30- deler som mangler. Se nærmere om dette og om hvordan pensjonsgrunnlaget fastsettes foran under generell informasjon. Netto barnepensjon skal ikke samordnes med folketrygd. Pensjonen skal heller ikke reduseres dersom barnet har inntekt. Eksempel E.1 Beregning av netto barnepensjon (Forts. av eks. B.1) I tillegg til gjenlevende ektefelle, Tone, etterlot Ivar seg også to barn under 20 år. Årlig barnepensjon for hvert barn beregnes slik: (408 000 + 8 000) x 15 % x 30/30 = kr 62 400 Pensjon til 2 barn utgjør da: 62 400 + 62 400 = kr 124 800 31

Pensjonsordbok Aldersgrense Den alderen medlemmet har rett og plikt til å fratre med alderspensjon. Den alminnelige aldersgrensen er 70 år. For enkelte stillinger er det fastsatt lavere aldersgrense (særaldersgrense). Avtalefestet pensjon (AFP) Tariffavtalt pensjon ved hel eller delvis fratreden mellom 62 og 67 år. Egne regler som bare delvis er tatt inn i vedtektene for KLPs pensjonsordninger. Bruttopensjon Pensjon beregnet på bakgrunn av medlemskapet i KLP og reglene i kapittel B, C og D før evt. samordning med folketrygden og andre samordningspliktige ytelser. Ektefellepensjon Med ektefellepensjon menes pensjon til etterlatt ektefelle (enke- eller enkemann) og pensjon til etterlatt partner dersom partnerskapet er registrert i medhold av partnerskapsloven. Etterlattepensjon Etterlattepensjon er en fellesbetegnelse for ektefellepensjon og barnepensjon. Grunnbeløp (G) Grunnbeløpet i folketrygden. Trygdesystemet i Norge er bygd opp rundt et regulerbart grunnbeløp, som benyttes ved fastsettelse av pensjonspoeng og beregning av pensjoner fra folketrygden. Det justeres av Stortinget i takt med forventet lønnsutvikling i samfunnet for å sikre folketrygdens pensjonister en inntektsutvikling på linje med de yrkesaktive. Alle ytelser som beregnes ut fra grunnbeløpet, regnes om hver gang dette blir endret. G-regulering Pensjonene og de oppsatte rettighetene økes hvert år i takt med økningen i folketrygdens grunnbeløp. Dette skal sikre opprettholdelse av kjøpekraften og en inntektsutvikling på linje med de yrkesaktive. Slik G-regulering er tariffavtalt i kommunal sektor og helseforetakene. 32

Grunnpensjon Grunnpensjon er en del av pensjonen fra folketrygden. Full grunnpensjon for pensjonister som ikke har ektefelle/ samboer med egen inntekt eller pensjon, er lik grunnbeløpet (G). For de fleste andre er full grunnpensjon for tiden lik 85 % av G. For å få full grunnpensjon må man vanligvis ha vært bosatt i Norge i minst 40 år etter fylte 16 år. Tiden fram til og med det året en fyller 66 år medregnes i den forbindelse. Inntektsprøving Betyr at ektefellepensjonen skal reduseres på grunn av den arbeidsinntekten etterlatte har eller forventes å få. Se nærmere om dette under kapittel B og D. Minstepensjon Pensjon fra folketrygden som svarer til full grunnpensjon og særtillegg. Reglene om særtillegg skal sikre alle pensjonister en økonomisk minimumsstandard, uavhengig av om de har vært i arbeid og opptjent tilleggspensjon eller ikke. Offentlig pensjonsordning Med offentlig pensjonsordning (eller mer presist offentlige tjenestepensjonsordning) mener vi tjenestepensjonsordning i KLP, Statens Pensjonskasse, de kommunale og fylkeskommunale pensjonskassene og tilsvarende ordninger i private selskaper. (Avviker fra de private pensjonsordningene bl.a. ved at de omfatter bruttogaranti og G-regulering.) Oppsatte rettigheter Med oppsatt pensjon mener vi retten til framtidig pensjonsutbetaling. Denne gis til tidligere medlemmer i KLP, som er utmeldt av pensjonsordningen. En må ha vært medlem i offentlige pensjonsordninger i til sammen minst 3 år for å ha rett til oppsatt pensjon. Overføringsavtalen En avtale mellom bl.a. KLP, Statens Pensjonskasse og de frittstående kommunale og fylkeskommunale pensjonskassene om felles beregning og utbetaling av pensjon. Private forsikringsselskap som forvalter offentlige tjenestepensjonsordninger er også parter i avtalen. Medlemstiden i de forskjellige ordningene legges sammen. Pensjonen utbetales av den pensjonsordning en sist var medlem av og fastsettes som om en hadde vært medlem av denne ordningen hele tiden. 33

Pensjonsgivende tillegg Partene i arbeidslivet bestemmer hvilke lønnstillegg som skal være pensjonsgivende. Fra 01.05.1991 skulle faste tillegg innplasseres i en såkalt T-tabell for å være pensjonsgivende. Fra 1.5.2002 er T-tabellen opphevet i KS tariffområde og erstattet av Tilleggslønn. For at lønnstillegg skal være pensjonsgivende er det fortsatt en betingelse at det fastsettes på årsbasis og utbetales som månedslønn. Pensjonsgivende tjenestetid Det er det samme som medlemstid i pensjonsordningen - dvs. den tiden det er betalt premie for. For å få full pensjon må en ha opptjent en pensjonsgivende tjenestetid på 30 år. Ved beregning av etterlattepensjon medregnes også tiden fra dødsfallet til aldersgrensen. Dette gjelder ikke for tidligere medlemmer med oppsatt pensjonsrett. Pensjonsgrunnlag Den faste lønnen og eventuelle pensjonsgivende tillegg som pensjonen regnes ut fra. Det tas hensyn til eventuell deltid. Overtid regnes ikke med i pensjonsgrunnlaget. Lønn ut over 12 G medregnes ikke i pensjonsgrunnlaget. Pensjonspoeng En viktig faktor ved beregning av tilleggspensjonen fra folketrygden. Pensjonspoeng i folketrygden fastsettes hvert år ut fra årsinntekten og grunnbeløpet for det samme året. Gjennomsnittet av de 20 høyeste pensjonspoengene utgjør sluttpoengtallet, som brukes ved beregning av tilleggspensjon. Samordning Bruttopensjon fra KLP samordnes med ytelser fra folketrygden. Folketrygden utbetales alltid i sin helhet, slik at det er tjenestepensjonen som reduseres. De offentlige tjenestepensjonene samordnes også med andre pensjons- og trygdeytelsene som omfattes av samordningsloven, bl.a. pensjonstrygden for sjømenn, krigspensjonen og yrkesskadetrygden. Se nærmere om dette i kapittel B, C og D. Stillingsprosent Dette er vanligvis det samme som deltidsprosent. Fra 1.1.1999 skal ekstravakter tas med, men ikke overtid. For de som har flere deltidsstillinger hos samme arbeidsgiver, legges disse sammen. Man får vanligvis ikke med seg mer enn 100 % stilling til sammen. 34

Særaldersgrense Den alminnelige aldersgrensen i KLPs pensjonsordninger er 70 år. For en rekke stillinger er det fastsatt en lavere aldersgrense eller særaldersgrense som det gjerne kalles. De fleste som har særaldersgrense har aldergrensen 65 år, mens enkelte har 60 år. Særtillegg Ytelse som utgjør en del av pensjonen (minstepensjonen) fra folketrygden for de som har opptjent liten eller ingen tilleggspensjon. Dette gjelder f.eks. hjemmearbeidende, de som kun har vært noen få år i arbeidslivet, og deltidsansatte med lav lønn. Tilleggspensjon Ytelsen kommer i tillegg til grunnpensjonen som en del av pensjonen fra folketrygden. Størrelsen på tilleggspensjonen er avhengig av arbeidsinntekt etter 1966 og antall år i arbeidslivet. Full tilleggspensjon forutsetter som hovedregel 40 års pensjons givende arbeid. T-trinn/Tilleggslønn Fra 1.5.1991 ble det innført en tilleggslønnstabell (T-tabell) i kommunesektoren. Hvert trinn i tabellen utgjorde kr 200. Det ble avtalt at slike T-trinn skulle være pensjonsgivende. En del variable tillegg ble omgjort til T-trinn og dermed pensjonsgivende. Dette gjelder både lørdags- og søndagstillegg og kvelds- og nattillegg som da skulle beregnes som T-trinn. Både T-tabellen og begrepet T-trinn ble tatt ut igjen av Hovedtariffavtalen fra 1.5.2002 uten at reglene for øvrig ble endret. De tillegg til hovedlønn som skal være pensjonsgivende kalles nå tilleggslønn. Tilleggslønn skal fastsettes på årsbasis og utbetales med samme beløp hver måned. Det er bare faste varige tillegg som kan omgjøres til tilleggslønn. Tillegg som gis i forbindelse med ekstravakter faller derfor utenfor og er ikke pensjonsgivende i KLP. KLP har også andre brosjyrer du kan få tilsendt Du kan ringe 22 03 35 00 eller bestille via vår internettside www.klp.no 35