SMITTEVERNPLAN for SAUDA KOMMUNE Vedtatt i Sauda kommunestyre 10. juni 2009 Ajourført 17. august 2009 av informasjonsrådgiver Side 1 av 59
INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. FORDELING AV ANSVAR OG OPPGAVER... 7 3. SMITTEVERN I NORMALSITUASJONER... 11 4. SMITTEVERN I BEREDSKAPSSITUSJONER... 13 5. VARSLING TIL BEFOLKNINGEN...21 6. REVISJON AV SMITTEVERNPLANEN... 22 7. FORDELINGSLISTE... 22 8. TILGJENGELIG LITTERATUR... 23 9. MATERIELL OG PERSONALRESSURSER... 25 10. KORTVERSJON SMITTEVERNPLAN FOR SAUDA KOMMUNE... 29 11. MELDEPLIKTIGE SJUKDOMMER PR APRIL 2009... 33 12. VEDLEGG 1: KOMMUNAL BEREDSKAP FOR PANDEMISK INFLUENSA... 35 13. VEDLEGG 2: TUBERKULOSEKONTROLLPLAN... 59 Side 2 av 59
1. INNLEDNING 1.1. Lovgrunnlag Smittevernloven av 05.08.1994, nr. 55, pålegger Sauda kommune flere plikter: Blant annet skal kommunen utarbeide en smittevernplan som en del av kommunens plan for helsetjenesten. Den skal beskrive de tiltak og tjenester som kommunen gjør for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført, innført eller utført. Smittevernloven finnes på www.lovdata.no I praksis er det kommuneoverlegen (smittevernlegen) som skal utarbeide forslag til smittevernplan. Den skal også inneholde beredskapsplaner. I forskrift om tuberkulosekontroll, som trådte i kraft 1. januar 2003, ble det innført krav om egen tuberkulose-kontrollplan som skal inngå i kommunens smittevernplan. Tuberkulosekontrollprogrammet ligger som eget vedlegg til Smittevernplanen. (Vedlegg 3) 1.2. Sammenheng med andre kommunale planer Smittevernplanen er underlagt Sauda kommunes Plan for helsemessig og sosial beredskap som igjen er en delplan av kommunens katastrofeplan 1.3. Målsetting Smittevernarbeidet har som målsetting å sikre befolkningen et vern mot smittsomme sykdommer ved å forebygge dem og motvirke at de overføres til befolkningen, samt å motvirke at slike sykdommer føres inn eller ut av kommunen. Planen skal omfatte de tiltak og tjenester kommunen har for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført. Tiltakene omfatter også klarlegging av bakgrunnen for og årsakssammenhenger ved utbrudd av smittsomme sykdommer. Planen skal sikre at lovens krav til kommunens smittevern oppfylles og er et nødvendig instrument for å få til en samordning av tiltak og ressurser. Planen er ikke ment som et komplett oppslagsverk. Planen vil være i stadig endring for å ta hensyn til endringer i organisatoriske og faglige forhold. 1.4. Definisjoner (Jfr Smittevernlovens 1-3) Med følgende uttrykk i loven her forstås: 1. Smittsom sykdom: en sykdom eller smittebærertilstand som er forårsaket av en mikroorganisme (smittestoff) eller del av en slik mikroorganisme eller av en parasitt som kan overføres blant mennesker. Som smittsom sykdom regnes også sykdom som er forårsaket av gift (toksin) fra mikroorganismer 2. En smittet person: en person som har en smittsom sykdom som nevnt i nr. 1. For kroniske infeksjonssykdommer gjelder at en person anses som en smittet person bare når vedkommende er smitteførende eller frembyr slike tegn på aktiv sykdom som medfører at personen kan være smitteførende. Som en smittet person regnes også en person som det etter en faglig vurdering er grunn til å anta er en smittet person Side 3 av 59
3. Allmennfarlig smittsom sykdom: en sykdom som er særlig smittsom, eller som kan opptre hyppig, eller har høy dødelighet eller kan gi alvorlige eller varige skader, og som a. vanligvis fører til langvarig behandling, eventuelt sykehusinnleggelse, langvarig sykefravær eller rekonvalesens, eller b. kan få så stor utbredelse at sykdommen blir en vesentlig belastning for folkehelsen, eller c. utgjør en særlig belastning fordi det ikke fins effektive forebyggende tiltak eller helbredende behandling for den. 4. Alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom: et utbrudd eller fare for utbrudd som krever særlig omfattende tiltak. Sosial- og helsedirektoratet kan i tvilstilfelle avgjøre når det foreligger et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom. Departementet fastsetter i forskrift hvilke smittsomme sykdommer som skal regnes som allmennfarlige smittsomme sykdommer. (Se vedlegg 1) 1.5. Lokale forhold Sauda kommune har ca 4800 innbyggere. Det er en utkantkommune med bystatus, med en overveiende del av befolkningen samlet i tettstedene Sauda og Saudasjøen. Den bymessige bosetningen og nærheten til sentrum medfører mange møtepunkter, og gjør av smittsomme sjukdommer smitter raskt til store deler av befolkningen. Den sentrale industri er Eramet Norway AS som anløpes av frakteskip fra Europa, Afrika og Australia ved egen kai.skipene som anløper kan bli liggende noen dager, og besetningen om bord kommer i land. Det oppstår tolkebehov når besetningen oppsøker helsevesenet. Hvis de ikke selv har med tolk, kan telefontolk benyttes. Oversikt over tolker finnes på www.tolkeportalen.no. Skipene er utstyrt med rottesertifikater når de kommer til Sauda. Det utstedes normalt ikke rottesertifikater i Sauda. Ansvaret for vannforsyningssystemer ligger hos det enkelte vannverk. Sauda har to kommunale vannverk: Det ene er grunnvannsbrønnene på Austarheim med vannbehandlingsanlegg på Birkeland. Brønnene på Austarheim ble tatt i bruk i desember 2007. Dette vannverket forsyner ca 4300 innbyggere. Vannkvaliteten her er meget god. Svandalen kommunale vannverk ble satt i drift i november 2008 (Kapasitet ca 30m3 i døgnet). Det er to grunnvannsbrønner som ligger nord for Svandalen panorama. Det gjennomføres regelmessige kontroller av vannkvaliteten. Det har vært litt høye kimtall i oppstarten, men ikke problemer med bakterier. I Hellandsbygd har Saudefaldene ansvar for drikkevannsforsyninga til ca 50 innbyggere. Det er også boret flere private brønner som forsyner enkelthytter og som kommunen ikke er orientert om. Det finnes noen oppkommer med drikkevann av god kvalitet hvor publikum kan hente vann. I Lillebekk, Fløgstadåsen og Sauda Kildevann. Se ellers kommunens beredskapsplan for vannverk. Det er forholdsvis liten gjennomgangstrafikk, bortsett fra en del turisme, herunder passasje av bobiler gjennom kommunen. Kommunikasjonen er i hovedsak orientert mot Haugesund og Stavanger, i liten grad mot Etne, Odda, Bergen og Oslo. En del av arbeidsstyrken pendler til Stavanger og oljeinstallasjoner i Nordsjøen. Det er også en viss trafikk av elever mellom den videregående skolen i Sauda og omegnskommunene. Den alminnelige reisevirksomheten til utlandet er stigende. Sauda har en vennskapsby i Nicaragua. Side 4 av 59
Det er vedtatt mottak og bosetning av til sammen 50 flyktninger i 2009, 2010 og 2011. Det er en omfattende vinterturisme fra juletider og til etter påske. I de største sesongene (Påske) er befolkningstallet nesten doblet. Det er regulert en del hyttefelter og det er krav om offentlig vann og avløp til større hyttefelt. Det er en del sauedrift og enkelte driver med storfe. Det er et større hønseri i Saudasjøen. Det noe arbeidsinnvandring knyttet til landbruk og andre virksomheter, bla annet fra land som er underlagt tuberkulosekontroll. Det eksisterer et miljø av stoffmisbrukere. Hiv-smittede og personer med hepatitt C finnes. Det drives jakt og sportsfiske i området. Skogflått finnes. Haugesund sjukehus Helse Fonna, er lokalsykehus for Sauda. Sengeavdelingen i avdeling Sauda er nedlagt, men det blir drevet noe poliklinisk virksomhet i lokalene. Den kommunale pleie- og omsorgstjenesten er hjemmebasert, men kommunen driver 2 korttidsavdelinger for rehabilitering og overgangspleie, til sammen 20 senger, Sauda DMS. Det er ikke langtids sjukehjemsplasser i Sauda. Dette gjør at korttidsavdelingene er raske å tømme ved behov for omdisponering. Omsorgsboliger og bofellesskap ligger i samme bygningsmasse som legekontor og korttidsavdelinger og dette forenkler muligheten til raskt å gi tilnærmet like godt helsetilbud i disse boligene som i sjukehjemmene. Høllandsheimen ligger nærmere sentrum, 4 minutters kjøretid fra Sauda DMS Her er det omsorgsboliger og bofellesskap. Det finnes dekaontaminator i kjelleren på Høllandstunet. I samarbeid med Helse Fonna er det også på Sauda DMS i tillegg 3 observasjonssenger. Ubrukte deler av sjukehuset kan raskt tas i bruk i en beredskapssituasjon 1.6. Risiko og sårbarhetsvurderinger Det vises til risikovurderinger i pandemiplanen, vedlegg 2. Side 5 av 59
Side 6 av 59
2. FORDELING AV ANSVAR OG OPPGAVER Sammenfatning av nedenstående finnes i matrise i kap 10. 2.1. Kommunen Kommunen ved kommunestyret har ansvar for å sørge for Å vedta smittevernplanen at alle som oppholder seg i kommunen er sikret nødvendige forebyggende tiltak som vaksinasjon, undersøkelsesmuligheter, behandling og pleie i samsvar med smittevernloven 7-1. å ha oversikt over de epidemiologiske forholdene i kommunen, gi råd og informasjon til befolkningen og gjennomføre forebyggingstiltak, som vaksinasjon i samsvar med smittevernloven 7-1 og 7-2. Vedta div. smitteverntiltak: møteforbud, stenging av virksomhet, isolering, desinfeksjon m.m. (jf. smittevernloven 4-1) Bruke og skade andres eiendom (jf. smittevernloven 4-1) Vedta forholdsregler ved gravferd (jf. smittevernloven 4-6) Pålegge helsepersonell å ta opplæring (jf. smittevernloven 4-9) Pålegge deltagelse i smittevernarbeid (jf. smittevernloven 4-9) Pålegge leger å delta i forebyggende arbeid, undersøkelse, behandling etc. (jf. smittevernloven 4-9) Bruke og skade andres eiendom i sammenheng med tiltak etter smittevernlovens 3-1 og 3-8 (undersøkelse og vaksinering) 2.2. Smittevernlegen eller stedfortredende smittevernlege Varslingstelefon: Smittevernlege,/ kommuneoverlege, f.t. Harald Bjarne Hellesen, Suldal kommune: E-post: harald.bjarne.hellesen@suldal.kommune.no Arbeid: 52 79 23 04 Mobil: 911 67 506 Privat: Smittevernmobil Mobil 46 84 65 25 Stedfortredende smittevernlege, Egil Arnfred: Arbeid: 52 78 56 30. E-post: eigil@sauda.nhn.no Privat 52 78 17 17, Mobil: 45 25 64 41 Eller neste stedfortreder Barbro Saltnes Arbeid 52 78 60 00 Smittevernmobil Mobil 46 84 65 25 Side 7 av 59
Smittevernlegen har: Overordnet ansvar for smittevernarbeidet Ansvar for å utarbeide forslag til plan for helsetjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer, blant annet beredskapsplaner og tiltak. Han skal lede dette arbeidet. I beredskapssituasjoner ansvar for å holde seg orientert om situasjonen og videre orientere og eventuelt anmode kommuneledelsen/katastrofeledelsen om å tre sammen i samsvar med Katastrofeplan for Sauda, kap. 3. Ansvar for å ha løpende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forholdene i kommunen. Ansvar for å utarbeide forslag til forebyggende tiltak i kommunen. Ansvar for å bistå kommunen, helsepersonell og andre i kommunen som har oppgaver i arbeidet med vern mot smittsomme sykdommer. Gi informasjon, opplysning og råd til befolkningen om vern mot smittsomme sykdommer. Ansvar for å utføre alle andre oppgaver som følger av lover eller bestemmelser i henhold til loven, og medvirke til effektive tiltak for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført. Ellers oppgaver knyttet til legearbeid generelt - se nedenfor. 2.3. Fastlegene sine oppgaver: Drive smitteoppsporing i henhold til loven. Holde seg orientert om infeksjonssituasjonen nasjonalt og lokalt. Meldeplikt for smittsomme sykdommer i henhold til retningslinjer. Se vedlegg 1 Smittevernlovens 3-5 understreker legen sin plikt til å gjøre de nødvendige undersøkinger dersom han får mistanke om allmennfarlige, smittsomme sykdommer. Dersom legen finner at pasienten har slik sykdom, skal han straks, og i samråd med den smittede, gjøre sitt for å motvirke at sykdommen blir overført til andre. 2.4. Helsesøstrene sine oppgaver: Være sentrale i det daglige smittevernarbeidet. Sørge for nødvendige vaksinasjoner i tråd med til enhver tid gjeldende anbefalinger. Stå for kontroller knyttet til tuberkuloseforskriftene. Sørge for miljøundersøkinger, for eksempel i forbindelse med tuberkulosetilfeller. 2.5. Annet helsepersonell: Foruten helsesøstrene har enhver sykepleier og jordmor meldeplikt (i henhold til retningslinjer) for smittsomme sykdommer i gruppe A og B samt ved mistanke om næringsmiddelbåren sykdom eller sykdom som kan skyldes smitte fra dyr. (Vedlegg 1) 2.6. Mattilsynet: Mattilsynet har tilsyn med kommunale og private vannverk. De har ansvar for kontroll av lokale foretak som driver med frambud av næringsmidler som dagligvarebutikker, bakeri, kafeer, gatekjøkken o.l. De har tilsyn med at kommunen tar regelmessige prøver av drikkevannet og varsler kommunelegen ved behov for tiltak. De er sentrale i smitteoppsporing ved matbåren smitte. Se vedlegg 4, Retningslinjer for samarbeidet mellom mattilsynet og kommunen Side 8 av 59
2.7. Sauda kommune, teknisk eining Sauda kommune er eier av vannverket og har ansvar for kontroll av drikkevannskvalitet, herunder den bakteriologiske kontrollen. Kommunen har avtale med privat firma om utryddelse av rotter og andre skadedyr. Avtalen er godkjent av kommuneoverlegen. Side 9 av 59
Side 10 av 59
3. SMITTEVERN I NORMALSITUASJONER 3.1. Forebygging av smittsomme sykdommer Basalt for forebygging av smittsomme sykdommer er blant annet den generelle helstilstand, livsstil og hygiene som er i befolkningen; adgangen til ren luft, rent vann og betryggende næringsmidler; tilstrekkelig plass og godt innemiljø i barnehager, skoler og på arbeidsplasser og helseinstitusjoner; forebygging av annen sykdom som kan svekke immunforsvaret; og fornuftig bruk av antibiotika på mennesker og dyr. 3.2. Overvåkning Legene, og spesielt smittevernlegen, skal ha løpende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forholdene i kommunen. Smittevernlegen mottar melding, når tilfeller av meldepliktige smittsomme sykdommer i gruppe A og gruppe B meldes. Via datautskrift fra datajournalnettverket som betjener alle fastlegene, fås ukentlig opplysning om antall meldte tilfeller av de summarisk meldepliktige sykdommer i gruppe D. Via MSIS-rapport fås opplysninger om meldinger av sykdommer i gruppe C. Sauda kommune er også vakttårnkommune og melder om influensalignende tilfeller en gang pr uke fra uke 40- uke 20 neste år. Smittevernlegen holdes løpende orientert om forhold angående drikkevannsforsyning, avfallshåndtering og næringsmidler, som kan tenkes å gi grunnlag for smittespredning. Når Mattilsynet avdekker sykdomsfremkallende stoffer i næringsmidler, skal smittevernlegen kontaktes. Tuberkuloseregister finnes i arkiv i på hos kommuneoverlegens sekretær. 3.3. Orientering av fastleger og legevaktsleger samt annet helsepersonell Relevant litteratur om smittevern og smittevernplanen finnes tilgjengelig i egen "smittevernhylle" på kontoret til kommuneoverlegen samt på akuttrommet. For øvrig henvises til gode nettsider på Folkehelseinstituttet www.fhi.no og på NEL. 3.4. Vaksinasjon av barn Vaksinasjon av barn finner sted på Sauda helsestasjon og på skolene. Vaksinasjon foretas etter det nasjonale vaksinasjonsprogrammet. 3.5. Vaksinasjon av voksne Reisevaksiner settes hos fastlegen som regel av sjukepleier som er opplært og har delegasjon for dette. Det gis informasjon og råd til den reisende. Vaksinasjon mot gul feber foregår ved Sauda legesenter. Ved mistanke om gastrointestinale virus, for eksempel NORO eller ROTA, sendes avføringsprøve til Sentralsjukehuset i Tønsberg, mikrobiologisk lab, Sjukehuset i Vestfold HF, 3116 Tønsberg (Pr 1/1-09) En liste over diagnoser og inklusjonskriterier for meldepliktige smittsomme sykdommer i gruppe A og B finnes på www.fhi.no under MSIS, og er også vedlagt smittevernplanen, vedlegg 1. Side 11 av 59
3.6. Varsling og melding Felles morgenrapport for alle fastleger sikrer god orientering om tilfeller av smittsom sykdom og eventuell opphopning av tilfeller. For øvrig skjer melding av smittsomme sykdommer til smittevernlege og Folkehelsa, jfr. melderutinene i henhold til Smittevernloven med forskrifter. 3.7. Behandling Behandling skjer etter allment aksepterte faglige normer som blant annet beskrives i Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL), Smittevernhåndboka (Smittevern 12) og i aktuelle anbefalinger i MSIS-rapport eller etter veiledning av mikrobiologisk resistensbestemmelse, samt etter anbefaling fra Folkehelseinstituttet. www.fhi.no Side 12 av 59
4. SMITTEVERN I BEREDSKAPSSITUSJONER Kapitlet gjelder smittevernarbeid i beredskapssituasjoner generelt. Vedlegg 3 omhandler pandemisituasjonene spesielt, som er den mest krevende beredsskapssituasjonen når det gjelder smittevern. Planene må sees i en sammenheng. Kommunen har en overordnet helseberedskapsplan, sist revidert mars 2007. Smittevern i en beredskapssituasjon må også sees i sammenheng med denne planen. Det er bare i svært alvorlige situasjoner at det vil være nødvendig å innkalle kommunens kriseledelse og eventuelt ta i bruk katastrofeplanen. 4.1. Generelt om beredskap Beredskap etableres når: Det er fare for at en allmennfarlig smittsom sykdom sprer seg i befolkningen. Det er oppstått en epidemi av allmennfarlig smittsom sykdom. Det er fare for utbrudd av pandemi (influensa eller lignende). Hensikten med beredskapstiltak er hurtig og effektivt å bryte mulige eller etablerte smitteveier. Tiltak som forhindrer en epidemi i å utvikle seg må selvfølgelig prioriteres fremfor senere tiltak som skal begrense konsekvensene av en epidemi. En faresituasjon vil for eksempel være tilstede når det observeres en åpenbar smittevei (f.eks. kloakktilblanding til vannledning), eller når det er påvist farlige smittestoffer (f.eks. hepatitt A virus, salmonellabakterier) hos mennesker eller i næringsmidler. Ved samtidig forekomst av smittestoff og aktuell smittevei er faren overhengende. Det er ennå kun i enkelte tilfeller definert klart hvor og når en beredskapssituasjon inntreffer. I Sauda kommunes beredskapsplan for vannforsyning er der således en klar prosedyre for reaksjoner ved en bestemt grad av mikrobiologisk forurensning av drikkevannet. Smittevernlegen har ansvar for å holde seg orientert om tilstand i og utenfor kommunen, som kunne utvikles til en beredskapssituasjon. Han skal holde kommunestyret orientert når en beredskapssituasjon foreligger og ta stilling til når kommunens beredskapsråd skal innkalles til møte. Han kan rådføre seg med de kommunale og interkommunale samarbeidspartnerne, med Smittevernoverlegen i Helse Fonna, fylkeslegen eller Folkehelseinstituttet. Når beredskap etableres, må smittevernlegen i samarbeid med en eller flere av nevnte instanser vurdere, planlegge og utløse relevante smitteverntiltak, eventuelt med bruk av smittevernlovens bestemmelser for å gjennomføre undersøkelser, vaksinasjoner, informasjon, isolering av smittede, møteforbud etc. I situasjoner som berører en stor del av befolkningen vil vanligvis kommunens beredskapsråd overta ansvaret for dette arbeid. Dette stiller store krav til organisering og ressurser. Skisser til tiltak i aktuelle situasjoner presenteres som følgende: 4.2. Matbårne infeksjoner Det er tale om en rekke tilfeller med gastroenteritter (oppkast og diaré) over kort tidsrom. Epidemien vil vanligvis være relativt avgrenset. Mattilsynet skal varsles via smittevernlegen og de har ansvar for oppsporing av smittekilde, prøvetaking, intervju for å kartlegge hvor og hva pasienten har spist m.m. Infeksjonene kan være alvorlige og kreve spesiell behandling og innleggelse på sykehus. Dersom det er tale om epidemier der antall syke er høyt, er det aktuelt med behandling lokalt. Det vil oftest være tale om væskebehandling som lett kan gis utenfor sykehus. Ved behov for samling av flere sjuke pasienter på ett sted (kohortisolering) vil en benytte Sauda DMS sin avdeling på Åbøtunet D. Der kan en isolere opp til 18 personer hvis det Side 13 av 59
legges to på ett rom. Det vises til Sauda DMS sitt Infeksjonskontrollprogram. Dette programmet brukes også i hovedsak ved utbrudd i bofelleskap og hos hjemmeboende brukere. 4.3. Blodbåren smitte De mest aktuelle sykdommene pr. i dag er de ulike hepatitt- typene og HIV. Det er her nødvendig med informasjon, oppsporing av risikoindivider og tilbud om undersøking av disse. Narkomane er en risikogruppe som krever spesiell oppfølgning. Denne type smitte vil neppe medføre beredskapssituasjoner. 4.4. Infeksjoner via drikkevann De vanligste tarminfeksjonene er sjelden alvorlige. En vil også fort få mistanke til drikkevannet. Etter samlet anbefaling fra Folkehelseinstituttet og Mattilsynet anbefales det at vannet bør fosskoke et minutt. Se råd: Hva skal husholdningene passe på når det varsles at vannet må kokes? - Folkehelseinstituttet I særlige tilfeller kan en selv etter koking ikke tilrå drikking av vannet (bakterier skiller ut toxiske stoffer). I den kommunale katastrofeplanen foreligger muligheter for å få tilkjørt rent vann i tankbil hvis drikkevannskilden vår er forurenset og koking ikke hjelper. Det tas regelmessig vannprøver fra det offentlige drikkevannet, og kontrollen med dette er streng. Drikking av brønnvann og ulike vannkilder i fjellet er ikke kontrollert på samme måte, og her kan det være en viss risiko for at mange blir smittet. Smittevernlegen skal varsles ved mistanke om slike infeksjoner og gjøre de nødvendige tiltak. Se for øvrig: Beredskapsplan for vannforsyning. 4.5. Luftbårne infeksjoner I denne gruppen finner vi de store epidemiene hvor antallet syke kan bli høyt. Her vil også sykehuskapasiteten fort bli for liten. Det er en fordel å behandle disse pasientene i mindre enheter, for eksempel i hjemmene, så sant dette er mulig. Dette er blant annet på grunn av smitterisikoen som er stor og samling av smittede gir generell økende risiko for smittespredning. Isolasjonstiltak er ofte lette å gjennomføre i hjemmene. Det må være streng kontroll med hvem som får komme inn. Eventuelt må helsepersonellet ha karantene. Bruk av smittebeskyttelse. Som forebyggende tiltak blir det hvert år foretatt influensavaksinasjon av alle personer i risikogruppen, og det tilbys vaksine til alle som jobber i helsetjenesten og kommer i kontakt med smittede. Videre er det anbefalt og ønskelig at arbeidsgivere i kommunen, oppfordrer alle ansatte til å la seg vaksinere for å unngå at tjenesteproduksjonen bryter sammen fordi mange er sjuke på en gang. Sauda kommune som arbeidsgiver bør spesielt oppfordre ansatte i skoler og barnehager. I en normalsituasjon er det frivillig å vaksinere seg. Ved pandemier kan massevaksinasjon kan være aktuelt dersom det finnes vaksine. Det kan da bli pålagt tvungen vaksinering. Vi vil få forvarsel om større epidemier via Folkehelsa eller fylkeslegen. Se vedlegg 2 Beredskapsplan for pandemisk influensa. Side 14 av 59
4.6. Virkemidler i beredskapssituasjoner Ved beredskap skal man bygge på rutiner og organisering ved normale forhold. Dette gjelder også i smittevernarbeidet. I Sauda vil vi benytte helsesøster og allmennleger som første linje i beredskapen. Dersom noen av disse avdekker allmenfarlig smittsom sykdom, meldes dette til smittevernlegen. Et tett samarbeid med smittevernlegen og kommunens ledelse vil bli etablert. Eksisterende lokaler utnyttes. Beredskapsoppgaver prioriteres framfor rutinemessige (normale) oppgaver som må skyves ut i tid. Basert på det man vet om risikoforholdene og med hjemmel i smittevernloven vil man : Informere befolkningen Sikre drikkevannforsyning og forsyning av næringsmidler Tilby vaksiner dersom tilgjengelig Tilby behandling dersom tilgjengelig. Isolere smitteførende personer dersom nødvendig. Fjerne/destruere smittefarlige gjenstander. 4.6.1. Smittevernlegens oppgave ved melding om allmennfarlig smitttsom sykdom. Kartlegging og vurdering Smittevernlegen, eller stedfortreder, skal, i henhold til kap. 7.2 i smittevernloven, søke å ha oversikt over den epidemiologiske tilstanden i kommunen når det gjelder allmennfarlige smittsomme sykdommer. Smittevernlegen skal ved mottatt melding vurdere meldingen, dens alvorlighet, troverdighet og hastegrad, samt vurdere behovet for akutte eller mer langsiktige smitteverntiltak. Smittevernlegen skal initiere og lede det nødvendige lokale kartleggingsarbeid, og etter behov konsultere interne og/eller eksterne faglige ressurser. Tiltak og varsling Smittevernlegen skal utfra en medisinsk-faglig vurdering iverksette nødvendige tiltak innen sitt myndighetsområde, eller komme med anbefalinger om tiltak innen andre sine myndighetsområder. Smittevernlegen skal etter behov og situasjon rapportere til kommunens administrative ledelse. Smittevernlegen rapporterer, i henhold til sentrale retningslinjer, lover eller forskrifter, tilfeller av sykdom videre til sentrale helsemyndigheter. Smittevernlegen vurderer om beredskapsgruppa skal innkalles. Smittevernlegen vurderer behovet for innkalling av personell, spesielle målgrupper for tiltak, eventuelt behov for hastevedtak etter smittevernloven (SML), samt vurdere behovet for varsling gjennom media. Side 15 av 59
Smittevernlegens tilgjengelighet vaktordning. Det er et krav fra helsemyndighetene om at det skal være en tilgjengelig smittervernlege i kommunen 24 timer i døgnet. I praksis har vi i Sauda en smittevernlege, (kommuneoverlegen) og en stedfortredende smittervernlege. Ved behov utenfor arbeidstid, vil en i praksis benytte vakthavende lege som har tilgang på smittevernplaner og oppslagsverk på akuttrommet. Dersom det skulle oppstå et behov for raske smittevernfaglige råd, og verken smittevernlegen eller dennes stedfortreder kan nås, kan øvrige av kommunens leger eller legevakt kontaktes. Disse vil imidlertid kun ha rådgivende funksjon og har ikke myndighet som smittevernlege etter SML, som for eksempel å kunne treffe hastevedtak (etter 4). Skulle et slikt behov uventet oppstå må kommunestyret tre sammen for enten å selv fatte hastevedtak etter SML 4-1 (m.a. stengning av virksomhet), eller peke ut ny smittevernlege som kan fatte vedtak om tvangsbehandling etter 5. Dersom situasjonen skulle tilsi det, for eksempel ved nasjonale eller regionale beredskapssituasjoner, har rådmannen fullmakt til å på kort varsel etablere en formalisert vaktordning innen smittevernet. En slik ordning skal så snart som mulig i etterkant godkjennes av kommunestyret. 4.6.2. Departementets rettigheter (SML 3-8). Når det er avgjørende for å motvirke et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom, kan departementet i forskrift fastsette at befolkningen eller deler av den skal ha plikt til å la seg vaksinere. Ved et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom kan departementet i forskrift bestemme at personer som ikke er vaksinert a. må oppholde seg innenfor bestemte områder b. skal nektes deltaking i organisert samvær med andre, for eksempel i barnehage, skole, møter eller kommunikasjonsmidler c. må ta nødvendige forholdsregler etter kommunelegens (smittevernlegens) nærmere bestemmelse 4.6.3. Møteforbud, stengning av virksomhet, begrensning i kommunikasjon, isolering og smittesanering (SML 4-1) - hastevedtak Når det er nødvendig for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller for å motvirke at den blir overført, kan kommunestyret vedta a. Forbud mot møter og sammenkomster eller påbud om andre begrensninger i den sosiale omgangen overalt der mennesker er samlet. b. Stenging av virksomheter som samler flere mennesker, som barnehager, skoler, svømmehaller, butikker eller andre bedrifter og arbeidsplasser eller begrensninger i aktiviteter der. c. Stans eller begrensning i kommunikasjoner d. Isolering av personer i geografisk avgrensede områder eller andre begrensninger i deres bevegelsesfrihet i opptil 7 dager av gangen. e. Pålegg til private eller offentlige om rengjøring, desinfeksjon eller destruksjon av gjenstander eller lokaler. Pålegget kan også gå ut på avliving av selskapsdyr, utrydding av rotter og andre skadedyr, avlusning eller annen smittesanering. Statens helsetilsyn kan i visse situasjoner vedta tiltak som nevnt over for hele eller deler av landet. Side 16 av 59
Ved tiltak som nevnt over, kan kommunestyret sørge for iverksetting dersom den ansvarlige ikke retter seg etter vedtaket. Tiltakene gjennomføres for den ansvarliges regning, kommunen hefter for kravet om vederlag. Ved tiltak etter bokstav e, kan kommunestyret om nødvendig skade den ansvarliges eiendom. Ved tiltak etter bokstav d og e kan kommunestyret mot vederlag også bruke eller skade andres eiendom. Det er et vilkår at vinningen er vesentlig større enn skaden eller ulempen ved inngrepet. Tiltak skal straks oppheves eller begrenses når det ikke lenger er nødvendig. I hastesaker kan smittevernlegen utøve den myndighet som kommunestyret har etter dette punkt. 4.6.4. Forbud mot utførelse av arbeid m.m. (SML 4-2) En smittet person med allmennfarlig smittsom sykdom som gjennom sitt arbeid eller ved deltakelse i undervisning er en alvorlig fare for overføring av smitte til andre, kan forbys å utføre dette arbeid i opptil 3 uker. Slikt vedtak gjøres av smittevernlegen sammen med den sykehuslegen som Helse Vest har utpekt til slike vedtak. Fylkeslegen avgjør klage på vedtak. En klage har ikke utsettende virkning på iverksetting av vedtak. 4.6.5. Obduksjon og gravferd (SML 4-5, 4-6). Smittevernlegen kan i visse tilfeller vedta at en avdød med en allmennfarlig smittsom sykdom skal obduseres. Ved alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom kan kommunestyret vedta forholdsregler i forbindelse med gravferd, herunder at avdøde personer skal kremeres, eller at det skal settes i verk andre spesielle tiltak. 4.6.6. Plikt for helsepersonell til å gjennomgå opplæring, følge faglige retningslinjer og gjennomføre tiltak (SML 4-9). Kommunestyret kan pålegge helsepersonell i kommunehelsetjenesten å gjennomgå nødvendig opplæring for å kunne delta i smittevernarbeidet. Kommunestyret kan ved alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom etter vedtak pålegge helsepersonell som har gjennomgått nødvendig opplæring, å delta og utføre nødvendige oppgaver i smittevernarbeidet. Dette inkluderer forebyggelse eller undersøkelse og behandling av person med smittsom sykdom. Helsepersonell har plikt til å følge pålegg fra Statens helsetilsyn når det gjelder bestemte måter å undersøke og behandle allmennfarlig smittsom sykdom på. Side 17 av 59
4.6.7. Tvangstiltak overfor smittede personer (SML 5) Dersom en smittet person motsetter seg undersøkelse kan det i visse situasjoner gjøres vedtak om tvungen innleggelse i sykehus til legeundersøkelse og eventuelt kortvarig isolering. Dette vil svært sjelden være aktuelt. Dette skal være siste utvei og alle forsvarlige frivillige tiltak skal være forsøkt først. Slike saker innledes ved at smittevernlegen utarbeider forslag til tiltak. Forslaget skal forelegges Fylkeslegen, som omgående skal sende til smittevernnemda. Smittevernnemda settes sammen etter reglene i sosialtjenestelovens 9-2. Hastevedtak om tvangstiltak kan gjøres av kommunens smittevernlege sammen med regional smittevernoverlege. Smittevernloven inneholder detaljerte retningslinjer for framgangsmåten i slike saker. 4.6.8. Beredskapsgruppe for smittevern i Sauda kommune Beredskapsgruppa består av: (se side 30) Smittevernlegen. Evt Stedfortredende smittevernlege Helsesøster med ansvar for smittevern Hygienekontakt i PLO Kommunal katastrofeledelse Pleie og omsorgsrådgiver Evt ovenstående sine stedfortredere og/eller nødvendige medhjelpere. I saker der smittevernarbeidet grenser mot, eller innbefatter behov for tiltak innen miljørettet helsevern, drikkevann eller lignende, skal i tillegg virksomhetsleder for kommunalteknisk, eller dennes representant, delta i beredskapsgruppa. Ved behov kan andre personer innkalles, for eksempel representant for skoleadministrasjonen ved sykdomsutbrudd i skole m.v. Representant for Mattilsynet kan delta der det er aktuelt (smitte gjennom næringsmidler etc) 4.6.9. Beredskapsgruppa ledelse / fullmakter Smittevernlegen leder beredskapsgruppa og har ansvar for å kalle inn til møte. Beredskapsgruppa er en rådgivende instans overfor kommunen, samt å betrakte som ei arbeidsgruppe i de aktuelle beredskapssituasjoner. Beredskapsgruppa har ikke besluttende myndighet, med mindre dette er særskilt delegert. Smittevernlegen har dog utøvende myndighet innen rammene av SML eller annen delegasjon. 4.6.10. Når beredskapsgruppa skal møtes uten opphold: Ved utbrudd av alvorlig allmennfarlig smittsom sjukdom der sykdommen er av en slik karakter at flere må antas å ha blitt eller lett kan bli smittet, pandemisk influensa, eller for eksempel legionellose, meningokokksykdom, drikkevannbåren sykdom eller næringsmiddelassosiert sykdom som EHEC. Ved enkelttilfeller av allmennfarlig sykdom der særlig grad av årvåkenhet kreves, for eksempel meningokokksykdom hos barn/ungdom i skole/barnehage. Side 18 av 59
4.6.11. Beredskapsgruppa sine oppgaver: Bistå smittevernlegen med arbeidet. Ha ansvar for å vurdere og iverksette vaksinering / medisinering og/eller andre smitteforebyggende tiltak. Ha ansvar for nødvendig opplysningsarbeid til aktuelle personer eller befolkningsgrupper. Vurdere når smitteverntiltak kan avsluttes. Samarbeide med interne eller eksterne fagmiljø der dette er aktuelt. Nødvendig informasjon til publikum i samarbeid med kommunens informasjonsansvarlige (kundetorget). De 4 første fagpersonene i beredskapsgruppa har også ansvar for å ta hånd om mindre utbrudd hvor det ikke er nødvendig å kalle inn overordnet ledelse samt oppdatering av smittevernplanen. 4.6.12. Beredskapsgruppa evaluering og revisjon Beredskapsgruppa skal møtes minst en gang pr år. Smittevernlegen har ansvar for innkalling. Det generelle smittevernarbeidet i kommunen skal da drøftes. Det skal også gjøres en vurdering av behovet for revisjon av smittevernplanen. Følgende personer møter etter behov / situasjon i beredskapsgruppa: Kommunal katastrofeledelse. Rådmannen (møterett). Teknisk sjef. Ved for eksempel drikkevannbåren smitte m.v. Rektorer/enhetsleder i barnehager. Ved for eksempel utbrudd i skole / barnehage. Representant fra matttilsynet. Ved for eksempel vann- eller næringsmiddelbåren smitte. Andre interne / eksterne kompetansepersoner. Side 19 av 59
Side 20 av 59
5. VARSLING TIL BEFOLKNINGEN Ved utbrudd av epidemier er det av og til nødvendig å varsle raskt for å hindre smittespredning. Generell informasjon til befolkningen vil i tillegg ofte være hensiktsmessig. Det er viktig å komme med klare budskap for å unngå rykter og unødig engstelse. 5.1. Generell informasjon til befolkningen i beredskapssituasjoner I situasjoner hvor det er risiko for utbrudd, vil en kunne benytte lokalavisa og kommunens hjemmeside og eventuelt radio til informasjon. Telefonvarsling kan bli aktuelt hvis det er viktig forebyggende informasjon som raskt må ut til befolkningen. Det bør gis informasjon til befolkningen om at de kan finne oppdatert informasjon på kommunens hjemmeside. Informasjon vil være hentet fra Folkehelseinstituttet sine veiledere og nettsider: www.fhi.no. Ved landsomfattende smittesituasjoner vil mye av informasjonen være styrt sentralt. 5.2. Ved utbrudd av epidemier Varsling må skje via telefon fra smittevernlege til radio og eventuelt fjernsyn (NRK Rogaland). Videre skjer varsling gjennom telefon til institusjoner og større bedrifter, slik at ansatte og elever kan bidra til å spre meldingen. Det kan eventuelt opprettes telefonkjeder. På denne måten vil befolkningen kunne varsles på et par timer på dag- og kveldstid. Varsling pr SMS og e-post er også viktige virkemidler, samt opprettelse av eget område på kommunens hjemmeside. Samtidig må det opprettes telefonlinjer på kundetorget eller legekontoret med betjening som er instruert av smittevernlegen, slik at publikum kan ringe for å få informasjon. Skriftlig varsling til alle husstander kan være aktuelt hvis saken ikke dekkes av radio og TV, og bør i så fall tilstrebes snarest mulig. Utdypende informasjon gis via pressemelding til aviser og radio med kopi til fylkeslege og Folkehelseinstituttet og andre involverte instanser. Informasjonen må være klar og rådene entydige. Når det gjelder varsling ved forurensning av drikkevannet, finnes det ferdig mal for pressemelding og relevant telefonliste i kapittel 6 i Beredskapsplan for vannforsyning. Helsepersonell varsles i nødvendig omfang. Informasjonsansvarlig er smittevernlegen. Side 21 av 59
6. REVISJON AV SMITTEVERNPLANEN Smittevernplanen skal gjennomgås hvert år og ha en hovedrevisjon minimum hvert 4. år. Endringer i regelverk, epidemiologi etc kan føre til behov for oppdatering utenom dette. Ansvar for gjennomgang og oppdatering er smittevernlegen. Den årlige gjennomgangen bør omfatte faktiske endringer i telefonnummer, ressurser og oversikt over allmennfarlige og meldepliktige sykdommer. Hvert 4. år revideres planen i takt med nasjonale, regionale og lokale endringer i regelverk, epidemiologi etc. Den må i størst mulig grad tilpasses kommunens samlede beredskapsplan. 7. FORDELINGSLISTE Etter godkjenning fordeles Smittevernplanen med ett eksemplartil hver av følgende: Smittevernlegen Stedfortredende smittevernlege Akuttrommet Helsestasjonen rådmannen Assisterende rådmann Formannskapssekretær Rådgjevar pleie og omsorg Kundetorg Beredskapsskapet Teknisk enhet Mattilsynet 1 eks. Bedriftslegen ved Eramet Norway AS Åbø Allmennpraksis Sauda Legesenter Fylkeslegen i Rogaland Hjemmesykepleien Sauda DMS Alle enhetsledere (1 eks. hver) Avdelinger i PLO (Enhetslederne bestiller ekstra til disse) Side 22 av 59
8. TILGJENGELIG LITTERATUR Litteraturen er tilgjengelig på kommuneoverlegens kontor eller på internett der dette er angitt. Lov om vern mot smittsomme sykdommer (Smittevernloven) av 05.08.1994, nr. 55 med forskrifter. (www.lovdata.no) Smittevernloven VEILEDER: v/statens helsetilsyn: - En generell innføring - Melding og varsling av smittsomme sykdommer - Smittevern i helseinstitusjoner - sykehusinfeksjoner - Definisjon og klassifikasjon av sykehusinfeksjon - Communicable Diseases Control Act Smittevern 14 Vaksinasjonshåndboka. www.fhi.no Smittevern 12 Smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten. www.fhi.no Utbruddshåndboka 13 www.fhi.no (Næringsmiddelbårne sjukdommer og Zoonoser) Smittevern 15 Rettleier til forskrift om smittevern i helsetenesta www. Fhi.no Smittevern 10 MRSA veilederen www.fhi.no Smittevern 9 Isoleringsveilederen www.fhi.no Smittevern 7 Forebygging og kontroll av tuberkulose Smittevern 11. Nasjonal veileder for håndhygiene Forholdsregler mot rabies hos mennesker. Revidert utgave 1995, SIFF Control of Communicable Diseases Manual, 6 utg. 1995, American Public Health Association Smittsomme sykdommer fra mat. Redaktør: Per Einar Granum. Høyskoleforlaget 1996 Fremmedstoffer og smittestoffer - holder maten mål?. Statens næringsmiddeltilsyn 1995 International Travel and Healt. Verdens helseorganisasjon. Vaksinasjon-Guiden. Revideres 4 ganger/år. NEL (Norsk Elektronisk Legehåndbok). Finnes på www.helsebiblioteket.no og på legetjenestens datasystem Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa Side 23 av 59
Side 24 av 59
9. MATERIELL OG PERSONALRESSURSER 9.1. Personellressurser 9.1.1. Lokale ressurser, Sauda kommune: Telefon + hotline Smittevernlege 52792304 91167506 Miljørettet helsevern, kommuneoverlege 52792304 Vakthavende lege, dagtid 52783010 Vakthavende lege, kveld/helg 52783010 Sauda Legesenter 4-5 leger 52786000/6009 Åbø Allmennpraksis 2 leger + turnuslege 52785630/5637 Sauda DMS 52786090 Enhetsleder hjemmetjenester 52786171 Vakthavende hjemmesjukepleier mobil 1 90973448 Helsestasjonsvirksomheten i Sauda 52786030 Pleie og omsorgstjenesten, rådgiver 52786231 Kommuneoverlegens sekretær Ragnhild Birkeland 52786010 Informasjonsrådgjevar: Jostein Overskeid 52786248 99446876 Teknisk sjef: Harald Halvorsen Løland 52786220 Ordfører Laura Seltveit 52786300/ 48997553 Rådmann Nils Moldøen 52786310/ 91107377 Ekstra helsepersonell. Se liste i Helseberedskapsplanen Drikkevann vakttelefon 91176792 Renovasjon, teknisk Kundetorget 52786200 Brannvakt 95165902 IT ansvarlig i Sauda 52786280 IT ansvarlig Ryfylke IT hjelp 47631100 Haugaland Kraft 52707102 Havnesjef 52786200 Drosjer 52782407 Røde kors 52782424 Side 25 av 59
9.1.2. Interkommunale ressurser: Telefon Mattilsynet, distriktskontoret for Haugalandet 06040 Veterinær m/ avtale med Sauda kommune 90148890 Gulfeber-vaksinasjon v/sauda legesenter 52786000 9.1.3. Helseforetakenes ressurser: Helse Fonna har utpekt sykehuslege (som medvirker ved vedtak etter 4-2 og 5-8 i Smittevernloven) Smittevernoverlege Lars Holst-Larsen, Helse Fonna Lars.holst-larsen@helse-fonna.no 52 73 20 00 95 00 69 68 Stedfortreder: Overlege Randi Ofstad, med.avd. Haugesund sjukehus 52732000 Infeksjonsmedisiner, Haugesund sjukehus 52732000 Mikrobiologisk avd. SiR 51518800 Ambulansetjenesten, Haugesund sjukehus, avd. Sauda 52781200/ 52808620 Tuberkulose koordinator Ann Iren Muren Helse Fonna 52732000 9.1.4. Statlige ressurser: Fylkeslegen i Rogaland 51568750 Folkehelseinstituttet www.fhi.no (Døgnvakt) 22042200 Sivilforsvaret 51682000 9.1.5. Andre tjenester: Sauda Apotek 52788850 Rotteutrydder/skadedyrsbekjemper (kontakt Kundetorget) 52786200 Sauda Skipsekspedisjon 52782260 Giftsentral 22591300 9.2. MATERIELLAGER Ansvarlig: Innkjøpssjef i samarbeid med hygienekontakt. Det lages egne rutiner i forhold til hva som skal være lagermengde i interpandemisk periode, og hva som skal være lagermengde i før-pandemisk og pandemisk periode. Lageret skal kontrolleres 1 gang pr år av innkjøpssjef og hygienekontakt i fellesskap. Hoved-matriellager i kjelleren på Sauda sjukehus. Her ligger et lite beredskapslager i smittevern. Nøkkel til hovedmatrielllageret har Ragnhild Birkeland, vaktmestrene, Sauda DMS avd D og kjøkkenet i tillegg til innkjøpssjef Sjur Ingvar Holgersen 91826399 Det er ledige lagerrom i kjelleren ved siden av hovedlageret. Dette kan tas i bruk i en pandemisituasjon for lagring av smittevernutstyr. I større beredskapssituasjoner tas en av garasjene under ambulansestasjonen i bruk til mottak av større leveranser. Den er tørr og låsbar. Det etableres mindre materiellagre ved alle avdelinger og stasjoner og legekontorer hvor det er behov for smittevernutstyr. På Åbøtunet er dette lageret plassert i 3. etasje, over avd E Side 26 av 59
Kjølevarer som vaksiner, allergiprofylakse og desinfeksjonssprit, glass med medium for prøvetaking (+rekv.skjema) Kjølerommet på kjøkkenet på Åbøtunet Medisinsk lager: Intravenøse væsker, venefloner, væskeaggregater, smertestillende medisiner, antibiotika og desinfeksjon: Lager på legekontorene, akuttrommet, alle medisinrommene i pleie- og omsorg. Apoteket er hovedmottaker og lageransvarlig for antivirale midler. Aktuelt beredskapslager for smittevernutstyr og annet utstyr det forventes stort forbruk av: - Kirurgiske munnbind - Munnbind med visir - Åndedrettsvern klasse FFP2 eller FFP3 - Hansker, alle størrelser - Engangsfrakker, gule - Beskyttelsesbriller - Plastovertrekk til sko - Hodeplagg - Sprøyter - Spisser - Store sprøytebokser - Gule lapper - Klistrelapper for smittesoner - Gule plastposer til smittetøy - Hvite sekker - Lukkestreng - Esker for smitteavfall - Engangsbestikk - Plastbegre - Engangstallerker - Bleier - Pussbekken - Cellestoff - Papirhåndklær - Toalettpapir - Virkon til desinfeksjon av utstyr og klær - Andre rengjøringsmidler Side 27 av 59
Side 28 av 59
10. Kortversjon smittevernplan for Sauda kommune Hovedoppgaver for kommunale aktører innen smittevernet: Kommunale virksomheter / instanser Normalsituasjon Kommunestyre - Vedta smittevernplan. - Ansvarlig for forsvarlige rammebetingelser for smittevernet. Rådmann - Utpeke smittevernlege og stedfortreder for denne. - Legge praktiske forhold til rette for smittevernarbeidet, også den sektorovergripende del. - Fullmakt til mindre endringer i smittevernplanen. - - Bistå smittevernlegen i gjennomføring av kommunens vedtak innen smittevern. Kommune- - Bistå kommunens helsepersonell i det smitteforebyggende arbeidet. Overlege - Ansvar for at smittevernplanen er gjort kjent for aktuelt personell i kommunen, også i andre sektorer. Beredskapssituasjon - Vurdere ekstraordinært møte. - Vedta tiltak etter råd fra smittevernlege. - Hastevedtak om møteforbud, stengning av virksomheter, begrensning i kommunikasjoner m.v. - Bevilge nødvendige ekstra- midler til gjennomføring av tiltak - Ansvarlig for gjennomføring av hastevedtak fattet av komm.styret eller smittevernlegen. - Aktiv deltakelse i smittevernarbeidet, samt koordinering av ressurser. - Delta etter behov i beredskapsgruppa. - - Etter behov omdisponere personell og ressurser. - Delta i beredskapsgruppa. - Handle på vegne av adm. - Omdisponere kommunens helsepersonell etter behov og etter råd fra smittevernlege. Smittevernlege - Utføre oppgavene angitt i smittevernloven og tub.-forskr. - Utarbeide forslag til smittevernplan, samt revisjon. - Epidemiologisk overvåkning. - Gi råd til kommunens ledelse, samt øvrige etater og publikum etter behov eller på forespørsel. - Utarbeide forslag til forebyggende tiltak - Administrativt ansvarlig for iverksetting av kommunens vedtak innen smittevern. - Nødvendig samarbeid med kommunens helsepersonell. - Planlegging av helsetjeneste - ved mottak av flyktninger. - Lede og kalle inn beredskapsgruppa. - Fatte hastevedtak på vegne av kommunestyret. - Varsle og holde kontakt med Folkehelseinstituttet og fylkesmannen i utbruddsituasjoner - I visse situasjoner fatte tvangsvedtak overfor personer. Side 29 av 59
Kommunale virksomheter / instanser Stedfortredende Smittevernlege Fastlege Sauda legesenter/ Åbø Alllmennpraksis Normalsituasjon - Overta smittevernlegens funksjoner i dennes fravær. - Holde seg orientert om den epidemiologiske situasjonen. - Varslingsplikt smittevernlege. - Årlig vaksinasjon mot influensa - Holde seg orientert - Meldeplikt MSIS. - Meldeplikt tuberkulose. - Ansvar for forsvarlig diagnostikk, behandling og smitteoppsporing i samarbeid med smittevernlegen. Sykepleier - Varslingsplikt til smittevernlegen (meldepl. sykdommer). - Holde seg alminnelig faglig oppdatert. - PLO: dir. observert beh. (Tub) Beredskapssituasjon - Overta smittevernlegens funksjoner i dennes fravær. - Arbeide sammen med smittevernlegen når arbeidsmengden tilsier det. - Bistå smittevernlegen og helsetjenesten for øvrig etter behov. - Diagnostikk og behandling - Delta i massevaksinasjon der det er indisert - Kunne bli omdisponert som ledd i handlingsplan. - - Plikt til å gjennomgå opplæring for å delta i smittevernarbeidet (etter vedtak i komm.styret). Smittevernansvarlig helsesøster Helsestasjon/ jordmor - Faglig og administrativt ansvar for helsestasjonens arbeid innen smittevern. - Ansvarlig for gjennomføring av det praktiske arbeidet med tbc-kontroll. - Forpliktelser som for helsesøstrene ellers. - Vaksinasjon i henhold til det offentlige vaksinasjonsprogrammet. - Informasjon til skoleelever om seksuelt smittsomme sykdommer, HIV og andre aktuelle infeksjoner. - Delta i beredskapsgruppa. - Praktisk gjennomføring av smitteoppsporing, spesielt tuberkulose. - Bistå smittevernlege og ledende helsesøster i arbeidet med diagnostikk, behandling, vaksinasjon og informasjon både til grupper og enkeltpersoner. Øvrig kommunalt helsepersonell - Kjenne til at kommunen har en smittevernplan og dens hovedinnhold. Øvrig privat - Kjenne til at kommunen har en smittevernplan og dens helsepersonell hovedinnhold. Rektorer - Kjenne til smittevernplanen og gjøre Enhetsledere barnehager den kjent på den enkelte skole. - Kjenne til smittevernplanen og gjøre den kjent for barnehagene. Teknisk sjef - Ansvar for tekniske tjenester med betydning for smittevernet (drikkevann, avløp, skadedyrkontroll m.v.) Mattilsynet - Mattilsynets arbeid i forhold til tilsyn med næringsmidler, skjer på eget lovgrunnlag. - Smitteoppsporing ved mistanke om matbåren smitte - Delta etter evne og kompetanse som legenes medhjelpere ved behov for større innsats. - Delta etter evne og kompetanse som legenes medhjelpere ved behov for større innsats. - Ved behov delta i beredskapsgruppa. - Ved behov delta i beredskapsgruppa. - Ved behov delta i beredskapsgruppa. - Ved behov delta i beredskapsgruppa. Side 30 av 59
BEREDSKAPSGRUPPE (erstatter ikke smittevernlegens ansvar etter smittevernloven): Basis-sammensetning: - Smittevernlege (leder) - smittevernansvarlig helsesøster - Stedfortredende smittevernlege - Hygienekontakt - PLO - Og / eller med stedfortredere / medhjelpere for disse. Viktigste oppgaver i norm.situasjon - Møtes minst en gang årlig. - Vurdere behov for revisjon av planen. - Evaluere det generelle smittevernarbeidet. Viktigste oppgaver i beredskapssituasjoner - Samles uten opphold ved tilfelle av gr. A sykdom og visse gr. B sykdommer., eller i visse enkelttilfeller - Rådgivende organ for kommunen. - Bistå smittevernlegen. - Informasjonsansvar. - Samarbeid internt / eksternt. - Vurdere når smitteverntiltak kan avsluttes. Side 31 av 59
Side 32 av 59
11. Meldepliktige sjukdommer pr april 2009 11.1. Liste GRUPPE A Disse sykdommene meldes fra medisinsk-mikrobiologiske laboratorier og leger til MSIS, Folkehelseinstituttet med full pasientidentitet. Legene benytter et eget skjema som de selv har tilgjengelig eller som de får tilsendt fra det medisinsk-mikrobiologiske laboratoriet sammen med prøvesvaret som indikerer en meldingspliktig sykdom. Meldingen fra legene går i kopi til kommunelegen i pasientens bostedskommune. I disse gruppene finnes over 50 ulike smittsomme sykdommer. - Aids - Atypisk mykobakterie-infeksjon - Botulisme - Brucellose - Campylobacteriose - Difteri - Ekinokokkose - Encefalitt - Enteropatogen E. coli-enteritt - Flekktyfus (epidemisk) - Giardiasis - Gulfeber - Haemophilus influenzae, systemisk sykdom - Hemoragisk feber - Hemolytisk uremisk syndrom, diaréassosiert - Hepatitt A - Hepatitt B (akutt og bærerskap) - Hepatitt C - Kikhoste - Kolera - Kopper - Kusma - Legionellose - Lepra - Listeriose - Lyme borreliose - Malaria - Meningokokksykdom, systemisk - Meslinger GRUPPE B - Methicillinresistente gule stafylokokker (MRSA), infeksjon eller smittebærertilstand - Miltbrann - Nephropathia epidemica - Paratyfoidfeber - Pneumokokker med nedsatt følsomhet for penicillin, infeksjon eller smittebærertilstand - Pneumokokksykdom, systemisk - Prionsykdommer - Pest - Poliomyelitt - Rabies - Røde hunder - Tilbakefallsfeber - Salmonellose - Sars (alvorlig, akutt luftveissyndrom) - Shigellose - Streptokokk gruppe A-sykdom, systemisk - Streptokokk gruppe B-sykdom, systemisk - Tetanus - Trikinose - Tuberkulose - Tularemi - Tyfoidfeber - Yersiniose - Vankomycinresistente enterokokker, infeksjon eller smittebærertilstand Disse sykdommene meldes fra medisinsk-mikrobiologiske laboratorier og leger til MSIS, Folkehelseinstituttet uten pasientens navn og fødselsdato. I denne gruppa finnes sykdommene gonore, hiv-infeksjon og syfilis. GRUPPE C I denne gruppa finnes bare to sykdommer, genital chlamydiainfeksjon og influensaliknende sykdom. Antallet påviste tilfeller av genital chlamydiainfeksjon meldes en gang i året fra alle de medisinsk-mikrobiologiske laboratoriene. Antall tilfeller av influensaliknende sykdom og deres kjønns- og aldersfordeling meldes hver uke i vitnerhalvåret fra om lag 200 utpekte legekontorer. Side 33 av 59