4/13 SAKSLISTE TIL SENTRALSTYREMØTE 19-20. september 2013 kl 10:00 18:00 (9:00 16:00) i Psykologforeningens lokaler 44/13 Godkjenning av referat fra sentralstyremøte (3/13)./. Referat fra sentralstyremøte 4.juni 2013 (3/13) vedlegges. Forslag til vedtak: Referat fra Sentralstyrets møte 6.juni 2013 godkjennes. 45/13 Den store psykologprisen./. Vedlegg saksnotat Politisk ansvarlig: Sekretariatsansv: Forslag til vedtak: Tor Levin Hofgaard Gøril Wiker SST slutter seg til AU anbefaling om ikke å videreføre Den store psykologprisen. 46/13 EuroPsy spesialistsertifikat i arbeids- og organisasjonspsykologi./. Vedlegg saksnotat Politisk ansvarlig: Sekretariatsansv: Forslag til vedtak: Birgit Aanderaa Per A. Straumsheim Orienteringen tas til etterretning. Per A Straumsheim utnevnes som representant for Norsk Psykologforening i den europeiske tildelingskomiteen. 47/13 (LM sak 7) Forslag til nytt reglement for spesialistutdanningen LM2013./. Vedlegg saksnotat Politisk ansvarlig: Sekretariatsansv: Forslag til vedtak: Birgit Aanderaa Bjørnhild Stokvik Forslag til saksnotat til LM godkjennes og nytt reglement for spesialitetene i psykologi fremmes som sentralstyrets forslag til landsmøtet. 48/13 Fagfeltet Helsepsykologi./. Vedlegg saksnotat Politisk ansvarlig: Birgit Aanderaa
Sekretariatsansv: Forslag til vedtak: Siv Tove Engebråten Saken tas til orientering 49/13 Fagfeltet Helsepsykologi adhoc-utvalg./. Vedlegg saksnotat Politisk ansvarlig: Sekretariatsansv: Forslag til vedtak: Birgit Aanderaa Siv Tove Engebråten Adhoc-utvalgets mandat vedtas. 50/13 (LM sak 11) Forslag til landsmøtet om endringer i normalvedtekter for lokalavdelinger og lover for Norsk Psykologforening fra Hordaland og Oslo lokalavdelinger./. Vedlegg saksnotat Politisk ansvarlig: Sekretariatsansv: Forslag til vedtak: Tor Levin Hofgaard Joakim Solhaug Saken fremmes for landsmøtet. 51/13 (LM sak 8) Hovedsatsingsområdet 2013 2016./. Vedlegg saksnotat Politisk ansvarlig: Sekretariatsansv: Forslag til vedtak: Tor Levin Hofgaard Andreas Høstmælingen Norsk Psykologforenings hovedsatsingsområde for perioden 2013-16 skal være Forebygging for barn og unge 52/13 Møteplan for Sentralstyret og AU 2014./. Vedlegg saksnotat Politisk ansvarlig: Sekretariatsansv: Forslag til vedtak: Tor Levin Hofgaard Ole Tunold Møteplan tas til orientering 53/13 (LM sak 9) Forslag til Landsmøtet om endringer i Reglementet for Fagetisk Råd fra Fagetisk Råd (FER) og Ankeutvalget (AFEK)./. Vedlegg saksnotat Politisk ansvarlig: Sekretariatsansv: Forslag til vedtak: Tor Levin Hofgaard Ellen Ekre Engh Saken tas til etterretning.
54/13 (LM sak 5) Beretninger./. Vedlegg saksnotat Politisk ansvarlig: Sekretariatsansv: Tor Levin Hofgaard Ole Tunold Forslag til vedtak: 55/13 (LM sak 6) Regnskap 2010 2012./. Vedlegg saksnotat Politisk ansvarlig: Sekretariatsansv: Tor Levin Hofgaard Ole Tunold Forslag til vedtak: 56/13 (LM sak 13) Avvikling av KMPU./. Vedlegg saksnotat Politisk ansvarlig: Sekretariatsansv: Forslag til vedtak: Tor Levin Hofgaard Tove Beate Pedersen Saksframlegget legges fram for Landsmøtet sammen med lovendringsforslaget. 57/13 Orienteringer Orienteringer fra President, Lønns- og arbeidsmarkedsutvalget, Kvalitetsutvalget, Spesialitetsrådet, Studentpolitisk utvalg, Sekretariatet og Tidsskriftet. Eventuelt Evaluering
3/13 REFERAT FRA SENTRALSTYREMØTE 4. juni 2013 kl 11:00 18:00 på Rica Park Hotel Sandefjord Stemmeberettigede: President Tor Levin Hofgaard, visepresident Rune Frøyland, Birgit Aanderaa, Geir Skauli, Ane Johnsen Lien, Elisabeth Werner Holck-Steen, Ingunn Hagen, 1. varamedlem Tora Garbo, 3. vara Jon Tomas Finnsson, 4. varamedlem Joar Øveraas Halvorsen, studentrepresentant Helena Svedenborg Forfall: Kjetil Kaasin, 2. varamedlem Jarle Refnin, studentrepresentant Knut Haavard Kløfjeld Fra sekretariatet: Generalsekretær Ole Tunold, utdanningssjef Bjørnhild Stokvik, fagsjef Anders Skuterud, nestleder i utdanningsavdelingen Eva Danielsen, forhandlingssjef Christian Zimmermann, seniorrådgiver Tove Beate Pedersen(sak 29/13,30/13 og 31/13). 27/13 Godkjenning av referat fra sentralstyremøte (2/13)./. Referat fra sentralstyremøte 11. april 2013 (2/13) vedlegges. Vedtak: Referat fra Sentralstyrets møte 11.april 2013 godkjennes. 28/13 EVALURERING AV KMPU Vedtak: SST foreslår for Landsmøtet at KMPU avvikles. Sekretariatet bes utrede hvordan KMPUs mandat skal ivaretas i foreningen videre. 29/13 Anbefaling fra FER om sanksjon i sak 05/12K Fagetisk råd konkluderte med følgende i sak 05/12K: Brudd på de fagetiske prinsippene er godtgjort. Fagetisk råd anbefaler Sentralstyret å gi psykologen advarsel om at eksklusjon kan komme på tale ved gjentatt overtredelse. Vedtak: Sentralstyret følger anbefalingen i FERs vedtak om å gi psykologen en advarsel. 30/13 Rapport fra Arbeidsgruppen for rettspsykologi Vedtak: SST takker arbeidsgruppen for en god rapport og ber administrasjonen levere forslag til SST om hvordan den kan følges opp.
31/13 Forslag til Landsmøtesak fra KMPU Vedtak: Se vedtak i sak 28/13 32/13 Utkast til nytt reglement for spesialistutdanningen Vedtak: Sekretariatet bes arbeide videre med forslag til reglementet med de endringer som ble oppsummert i møtet. 33/13 Årsregnskap for 2012 Vedtak: Årsregnskap for 2012 godkjennes. 34/13 Økonomisk rapport for 2012 og 1. tertial 2013 Vedtak: Økonomisk rapport for 2012 og 1. tertial 2013 tas til orientering. 35/13 Virksomhetsrapport 2012 Vedtak: Virksomhetsrapporten for 2012 tas til orientering. 36/13 Utfyllende bestemmelser for klinisk nevropsykologi Vedtak: Sentralstyret vedtar utfyllende bestemmelser for klinisk nevropsykologi slik de er foreslått av spesialistutvalget. Nye utfyllende bestemmelser trer i kraft 1. januar 2014 med en overgangsperiode på tre år. Psykologer som ønsker godkjenning innenfor gjeldende utfyllende bestemmelser må være ferdig med kurs, praksis, veiledning og skriftlig arbeid og ha søkt om godkjenning senest 31.12.2016. 37/13 Orientering om honorar for presidentverv i Norsk Psykologforening Vedtak: Saken tas til orientering. 38/13 Forbud mot medlemskap i to konkurrerende fagforeninger Vedtak: Sentralstyret fremmer forslag om endring av 2 nr.3 i Lover for Norsk Psykologforening. Ny 2 nr. 3. vil da være identisk med dagens 2 nr. 4 og 2 vil ha syv ledd og ikke åtte. 39/13 Hovedsatsingsområdet 2010-2013 Vedtak: Saken tas til orientering.
40/13 Endelig plan for Lederkonferansen 2013 Vedtak: Saken tas til orientering. 41/13 Oppnevning av nytt medlem til Studentpolitisk utvalg Vedtak: Renate Seehuus, ved Syddansk Universitet, oppnevnes til medlem av Studentpolitisk utvalg. 43/13 Supplerende oppnevning til samarbeidsutvalg avtalespesialister Helse Sør Øst Vedtak: Mette Hyvang oppnevnes som representant til Samarbeidsutvalg avtalespesialister Helse Sør Øst. 42/13 Orienteringer Orienteringer fra President, Lønns- og arbeidsmarkedsutvalget, Kvalitetsutvalget, Spesialitetsrådet, Studentpolitisk utvalg, Sekretariatet og Tidsskriftet. Visepresidenten (fag og utdanning) UDA har gjennomført to to-dagers samlinger for utvalgene i spesialistutdanningen. Helsedirektoratet har gitt ut et foreløpig kommentarskriv om arbeidet med legenes nye spesialiststruktur Kvalitetsutvalget forbereder et erfaringsseminar med fokus på rapportering. SPU Ber om dialog med universitetene og planlegger å utarbeide materiale om bl.a. etikk. DNB-arrangement var vellykket med165 deltagere Ønske om utstedelse av medlemskort for studentmedlemmene. Presidenten Det svenske psykologforbundet arrangerer den Europeiske kongressen (ECP) på vegne av EFPA i Stockholm i juli, meld dere på! EU arbeider fortsatt med nytt EU-direktiv som regulerer blant annet profesjonsutdanninger IUPSys Tor deltok i styremøte i Japan. Verdenskongressen (ICP) skal være i Yokohama i 2016 Brennpunkt-debatten: Tor kritiserte NRK på blogg. Ga mye medieoppmerksomhet. Bloggen ble delt av 1800 pers. - god profilering av psykologforeningen. Har vært i møte med Barnevernetmed budskap om at det må være psykologer i BLD., BLD ville på sin side låne kompetansen ved behov. NPFs holdning er at kompetansen trengs hele tiden og derfor bør det være fast ansatte psykologer under BLD. Arendalsuka er i august med representasjon fra psykologforeningen er der. Vi har laget genser for å reklamere for foreningen. Foreningen er nå på twitter. Neste år er psykologforeningen 80 år og det må feires på vårparten. Generalsekretæren EAWOP-kongressen 2015 arrangeres av NPF 20 23. mai. Programkomiteen og foreløpige planer ble presentert.
Eventuelt Evaluering
Norsk Psykologforening SST sak 45/13 SAKSNOTAT Til: Sentralstyret (SST) Politisk ansvarlig: Tor Levin Hofgaard Saksbehandler: Gøril Wiker Dato: 6. september 2013 Saken er tidligere behandlet i: AU 3.09.2013 (sak 27/13) Emne: Den store psykologprisen Psykologforeningen har i tre år samarbeidet med testleverandøren Pearsson Assessment, om opprettelsen og utdelingen av Den store Psykologprisen. I juni d.å. fikk foreningen uten forvarsel beskjed om at Pearsson vil avslutte sitt prisengasjement. I en mail 18. juni d.å. skriver markedssjef Åsa Magander følgende om begrunnelsen: Det känns såklart jättetråkigt att lägga ner priset, som du vet har det varit lite av min "baby", men jag kan tyvärr inte längre motivera prisets existens i förhållande till hur mycket tid och pengar vi lägger ner och vad vi får ut av priset. Vi lägger ca 500 000 NOK i externa kostnader plus en halvtidstjänst på årsbasis i intern tid. Dessutom är det så att vi på Pearson står inför en mycket stor digitalisering av vår produktportfölj parallellt med satsningar på nya produkter och marknader som kräver stora investeringar och som vi har för avsikt att prioritera istället. Vår deltakelse har i praksis vært begrenset til jurybidrag, samtidig som foreningen har gitt prisen legitimitet gjennom sin støtte. Den store psykologprisen er blitt utdelt tre ganger i Norge (Per Isdal 2011, Arne Holte 2012 og Elisabeth Backe Hansen 2013.) Norsk Psykologforening har vurdert prisutdelingene som vellykkede. Det er vårt inntrykk at prisen er satt stor pris på i psykologkorpset. Den har gitt en mulighet til å løfte frem god fagutøvelse i miljøet. De relativt rause utdelingsseremoniene i Oslo Militære Samfunn har vært en arena for feiring av faget, der psykologene har fått være ubeskjedent stolte over psykologkolleger og psykologi. Derfor har vi sett Den store psykologprisen som et nyttig supplement til de prisinstitutter foreningen allerede bidrar til: Åse Gruda Skard prisen, som gis for god popularisering og formidling av psykologfaget; Bjørn Christiansen prisen som gis for beste fagartikkel; æresmedlemskapet, som utdeles for særlig innsats for Foreningen. I tillegg bruker vi betydelige ressurser for å sørge for at psykologer kommer I betraktning ved tildeling av St.Olavs orden. Da Pearsson i sin tid besluttet å opprette denne prisen var ett av hovedargumentene at den ville kunne gi betydelig presseomtale, og slik bidra vesentlig til profilering både av selskapet
Pearsson og av psykologer og psykologi generelt. Oppsummert kan vi slå fast at så ikke skjedde. I vårt land utdeles priser nærmest daglig, og det har vist seg problematisk å generere bred omtale. Det er krevende, på grensen til umulig å etablere en pris på nasjonalt interessenivå I Norge. Det er vår oppfatning at om vi skulle beslutte å opprettholde prisen, må vi regne eventuell omtale som en ren bonus. Begrunnelsen for å fortsette med Den store psykologprisen måtte snarere være at den rett og slett er en pris vi mangler i vår prisportefølje. Den dekker et behov for å fremme god psykologisk praksis, og er dermed myntet på en store gruppe medlemmer som vi i dag ikke har noen pris for. Den store psykologprisen kunne derfor være et godt middel til å styrke korpsånden, et såkalt «indremedisinsk» tiltak. Dersom foreningen skulle opprettholde prisen på dagens nivå, ville det minimum koste 100.000 kroner i prispenger, pluss sekretariatressurser. Det er vanskelig å vite riktig hvor mye. Pearsson antyder at de har brukt 500.000 kroner, hvorav en stor del gikk med til å opprette og opprettholde en egen webside for prisen, og en gedigen utdelingsfest i Oslo Militære Samfunn hvert år. Vi har ikke det samme behov for å etablere en kommersiell merkevare som Pearson, og dermed ille det ikke være nødvendig å allokere like mye ressurser, eller kopiere nivået fullt ut. Samtidig advarer sekretariatet mot å gå for en «IKEA variant» av prisen, dvs. å devaluere den til en «billigpris». En alternativ utdelingsarena kunne være landsmøtet og/eller lederkonferanse, Landsmøtet fordi det samler våre fremste tillitsvalgte fra hele landet, og er foreningens øverste møteplass. En noe djervere idé ville være å løfte prisidéen til SAK eller til Nordisk råd nivå, og omgjøre Psykologprisen til en nordisk pris. En stor nordisk psykologpris ville trolig ha større sjanse for omtale for en eventuell norsk vinner. På den annen side ville vi ikke være sikret norske vinnere. Det ville kunne gå år mellom hver gang. Juryarbeidet ville også kunne bli vanskelig, fordi kategoriene varierer mellom de nordiske land. En eventuell nordisk pris er det mulig å komme tilbake til på et senere tidspunkt. Diskusjonen i AU avslørte ingen entusiasme for å fortsette Den store psykologprisen Vedtak i AU 3.9.13. (sak 27/13): AU foreslår for SST ikke å videreføre Den store psykologprisen. Forslag til vedtak: SST slutter seg til AU anbefaling om ikke å videreføre Den store psykologprisen.
Norsk Psykologforening SST sak 46/13 SAKSNOTAT Til: Politisk ansvarlig: Saksbehandler: Sentralstyret (SST) Birgit Aanderaa Per A Straumsheim Dato: 03.09.13 Saken er tidligere behandlet i: Ikke tidligere behandlet Emne: EuroPsy spesialistsertifikat i arbeids- og organisasjonspsykologi Bakgrunn: Norsk Psykologforening har det siste 1 ½ året (ved Per A Straumsheim) deltatt i et pilotprosjekt for å utvikle et spesialistsertifikat i arbeids- og organisasjonspsykologi (sammen med representanter fra UK, Finland, Italia og Spania). Oppslutningen fra norske organisasjonspsykologer har vært svært positiv, antakelig fordi psykologer på dette feltet arbeider på tvers av landegrenser, og ser behovet for en internasjonal anerkjent dokumentasjon av kompetanse. En norsk tildelingskomité (ledet av Birgit Aanderaa) har formulert kriteriene tilpasset norske forhold, og 15 norske organisasjonspsykologer har deltatt, blitt vurdert, og oppfylt kravene til spesialistsertifikatet. Norsk deltakelse har bidratt til klargjøring av kriterier og rutiner for sertifisering. Hvorfor delta: - Sikre kvalitet: Fra norsk side har en motivasjon for å delta i pilotprosjektet vært å sikre at et framtidig spesialistsertifikat holder en tilstrekkelig høy faglig standard, tilsvarende den norske spesialistutdanningen i organisasjonspsykologi. De færreste land har en egen spesialistutdanning i arbeids- og organisasjonspsykologi, og tradisjoner for veiledning på feltet er svake. - Utvikle vår egen spesialitet: Prosjektet bygger på EuroPsy s kompetansemodell: vurdering av kompetanser underveis og etter endt utdanning. Konkret tydeliggjør denne modellen målet for utdanningen og gir et økt ansvar for veileder. En ny målbeskrivelse for spesialiteten i organisasjonspsykolog, med inspirasjon fra denne modellen, er nettopp ferdigstilt og vil forhåpentligvis øke kvaliteten på utdanningen. Status: Forslagene til praktiske løsninger for implementering av spesialistsertifikatet er nå godkjent av generalforsamlingene i EAWOP og EFPA. Det er planer om å etablere en permanent europeisk tildelingskomité i løpet av vinter 2013/2014, der Norsk Psykologforening er invitert til å delta, og deretter nasjonal komiteer. Det forventes at ordningen med spesialistsertifikater kommer i gang i løpet av våren 2014. 1
Forslag til vedtak: Orienteringen tas til etterretning. Per A Straumsheim utnevnes som representant for Norsk Psykologforening i den europeiske tildelingskomiteen. 2
Norsk Psykologforening SST sak 47/13 SAKSNOTAT Til: Politisk ansvarlig: Saksbehandler: Sentralstyret Birgit Aanderaa Bjørnhild Stokvik Dato: 6.9.2013 Saken er tidligere behandlet i: AU, Sentralstyret, Lederkonferanser, Fagsamlinger Emne: Forslag til nytt reglement for spesialistutdanningen LM2013 Arbeidet med spesialistutdanningen, Spesialistprosjektet, har pågått i perioden 2007 2013. Den første delen av prosjektet sikret krav til habilitet og transparens gjennom etablering av et godkjenningsutvalg og ankeutvalg med bred og ekstern sammensetning. Det er etablert et kvalitetssystem som har til hensikt å avdekke sviktende kvalitet og sikre kontinuerlige forbedringer. Det har vært særlig fokus på å sikre veiledningskvalitet ved innføring av obligatorisk veiledningskontrakt og mal for veiledningsattest samt etablering av utfyllende bestemmelser for veiledning. Mappevurdering er innført for å beskrive hva som helhetlig ligger til grunn for vurdering av oppnådd spesialistkompetanse. Dette ble ivaretatt gjennom endringer i reglement for spesialistutdanningen på landsmøtet i 2010. Den andre delen av prosjektet har vært en helhetlig gjennomgang av spesialistutdanningens innhold og struktur, med fokus på å møte samfunnets og befolkningens behov for tjenester. Det er gjennomført to høringsrunder i spesialistprosjektet. Første høring med å identifisere utviklingsbehov startet sommeren/høsten 2011 med en spørreundersøkelse til over 500 arbeidsgivere, myndigheter, brukerorganisasjoner, kompetansesenter og spesialistutvalgenes 54 medlemmer. Andre høring omhandlet forslag til ny struktur med 4 spesialiteter for den kliniske spesialistutdanningen, og ble gjennomført juni-august 2012. I etterkant av høringen ble det utarbeidet et revidert forslag til struktur og organisering av spesialistutdanningen i klinisk psykologi. Arbeidet med spesialistutdanningen har vært en løpende prosess, og forslag til endringer har blitt drøftet flere ganger i AU, Sentralstyret og på lederkonferanser. Det har i denne landsmøteperioden vært avholdt 3 fagsamlinger med foreningens faglige utvalg, samt møter med fagmiljøer. I tillegg har det blitt informert og drøftet på medlemsmøter i lokalavdelingene og på møte med lokalavdelingslederne. Bakgrunn 1
Spesialistutdanningen, slik den fremstår i dag, er utviklet gradvis under andre omstendigheter, og det har vokst frem et behov for en helhetlig gjennomgang av den. Samfunnet og befolkningens behov for tjenester har endret seg og det må sikres at spesialistutdanningen reflekterer denne utviklingen og ligger i forkant for å tilby kompetanse til nye tjenestefelt. De mest fremtredende endringene er at: pasientene skal motta psykologtjenester på nye arenaer (i kommunen der folk bor) økning av antall unge uføre som følge av psykiske lidelser eldrebølge barneverntjenesten har behov for spesialistkompetanse rehabiliteringstjenesten har behov for spesialistkompetanse skolene har behov for spesialistkompetanse henvisnings og sykmeldingsrett utvikling av kunnskap om helsepsykologi nyere kunnskap om velferd og psykisk helse Hva foreslås? Det foreslås en modell for spesialistutdanningen med ulike strukturer for de forskjellige spesialitetene. Endringene medfører at Reglementet for spesialiteten i klinisk psykologi foreslås justert til Reglementet for spesialitetene i psykologi. Hovedgrepet i omorganiseringen er å omgjøre dagens spesialistutdanning med én klinisk spesialitet og 10 fordypningsområder til 7 spesialiteter. I tillegg opprettholdes spesialiteten i organisasjonspsykologi. Arbeidet med utviklingen av spesialiteten i organisasjonspsykologi er organisert som et eget prosjekt. Spesialistutvalget har utarbeidet forslag til målbeskrivelse og arbeider nå med utfyllende bestemmelser. Spesialitetene som foreslås er: Spesialiteten i voksenpsykologi Spesialiteten i barne- og ungdomspsykologi Spesialiteten i allmenn- og samfunnspsykologi Spesialiteten i nevropsykologi Spesialiteten i rus- og avhengighetspsykologi Spesialiteten i psykoterapi Spesialiteten i habilitering- og rehabiliteringspsykologi Spesialiteten i organisasjonspsykologi Rammer I reglementet reguleres rammene for utdanningen med det totale timeantall på kurs og veiledningstimer, antall år praksis og krav om skriftlig arbeid. De ytre rammene er ikke endret. Fordelingen av kurstimer, veiledningstimer og praksiskrav mellom obligatoriske og valgfrie deler av spesialistutdanningen beskrives i utfyllende bestemmelser. Begrepsbruk Spesialistprosjektet har brukt forskjellige begrep for å forklare spesialistutdanningens struktur. Dagens begrep er «Klinisk spesialitet med fordypning i.,», «fellesprogram» og «fordypningsprogram». Det har i prosessen blitt foreslått ulike nye begrep, og det er behov for å 2
rydde i begrepsbruken. Vi foreslår en enkel og logisk benevnelse av strukturen i spesialistutdanningen inspirert av den modellen Helsedirektoratet bruker i sin gjennomgang av legene sin spesialiststruktur: Del 1: Fellesprogrammet (1 år) Del 2: Obligatorisk program (2 4 år, nevropsykologi og psykoterapi har 4 år og ikke valgfritt program) Del 3 Valgfritt program (1 2 år) Med program menes alle utdanningsaktivitetene som fører frem til tittel som spesialist; kurs, veiledning, skriftlig arbeid og praksis. VALGFRITT PROGRAM Del 3: 1 2 år 5 års utdanning OBLIGATORISK PROGRAM OBLIGATORISK PROGRAM Del 2: 2 4 år FELLESPROGRAM Del 1: 1 år Begrunnelse for ny struktur Det legges opp til at noen spesialiteter (nevropsykologi, psykoterapi og organisasjonspsykologi) vil få obligatoriske utdanningsløp over 4 år. Dette er en respons på tilbakemeldinger fra fagmiljøene om behov for å sikre at alle spesialister i nevropsykologi og de forskjellige retningene innen psykoterapi har samme substansielle faglige fordypning. De andre spesialitetene får en obligatorisk og en valgfri del. Den obligatoriske delen skal sikre utvikling av kjernekompetansen innen spesialitetene. Den valgfrie delen har flere funksjoner. Den gjør det mulig å: utvikle kompetanse for å ivareta fagområder som det har vært liten søkning til (eks. eldrepsykologi og klinisk arbeidspsykologi) utvikle nye fagområder (eks. klinisk helsepsykologi) utvikle spisskompetanse mot bestemte fag- eller tjenesteområder utvikle ny kompetanse etter ferdig spesialistutdanning Den nye strukturen gir større fleksibilitet og mobilitet mellom tjenestefelt. Psykoterapi: Rammene for spesialiteten blir den samme som for de andre spesialitetene mht. kurs, veiledning, skriftlig arbeid og praksis. Familieterapi og kognitiv terapi blir mulige utdanningsløp innen denne spesialiteten. Habilitering og rehabilitering: Habilitering er et område med store tjenestebehov, men søkningen til fordypningprogrammet har vært svært lav. Ved å inkludere rehabilitering vil en kunne tilføre dette området nødvendig kompetanse, og øke rekrutteringsgrunnlaget for spesialiteten. Det vil være mulig å velge habilitering og rehabilitering videre i spesialiseringen 3
gjennom de valgfrie programmene slik at man utvikler tilstrekkelig kompetanse til å arbeide med tilsvarende habiliteringsoppgaver som spesialister med fordypning i habilitering gjør i dag. Klinisk arbeidspsykologi og klinisk helsepsykologi blir også mulige valgfrie program til både denne spesialiteten og andre spesialiteter. Allmenn og samfunnspsykologi: Denne spesialiteten skal være spesielt rettet mot de kompetansebehovene som psykologer i førstelinjen har. Den obligatoriske delen skal ivareta kompetanse for helsefremming, forebygging og samarbeid med andre tjenesteytere (systemarbeid). Den valgfrie delen kan spisses mot bestemte aldersgrupper (eks. eldre), metoder (eks. kognitiv terapi), eller tjenesteområder (eks. NAV, barnevern, skole). Tittel Det har vært ulike innspill med hensyn til tittel på de ulike spesialitetene, herunder om klinisk skal være med i tittelen når det foreslås at en endring fra én spesialitet kalt klinisk, med ti fordypninger til å ha flere spesialiteter. I nytt reglement forslås det at klinisk ikke videreføres som navn på spesialitetene som etableres. Hovedgrunnen til dette er at klinisk arbeid bare er en av mange arbeidsformer psykologer og psykologspesialister bedriver. Som helsepersonell forventes det at vi skal kunne bidra med vår kompetanse innen helsefremming, forebygging, veiledning, ledelse, rådgiving m.m., i tillegg til klinisk arbeid med klienter og pasienter. Derfor er det viktig at også tittelen på spesialistene gjenspeiler denne bredden, og ikke signaliserer en innsnevring av arbeidsfeltet. I forslag til nytt reglement for spesialistutdanningen fremmes det forslag om følgende titler for det videre arbeid: Spesialist i voksenpsykologi Spesialist i barne- og ungdomspsykologi Spesialist i allmenn- og samfunnspsykologi Spesialist i nevropsykologi Spesialist i rus- og avhengighetspsykologi Spesialist i psykoterapi Spesialist i habilitering- og rehabiliteringspsykologi Konsekvenser av endring i tittel En endring hvor man fjerner begrepet klinisk i benevning på spesialitetene vil medføre nødvendige endringer i ulike lover med tilhørende forskrifter: Lov om folketrygd: 5-7. Psykologhjelp Trygden yter stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos psykolog som er godkjent spesialist i klinisk psykologi. Stønad til psykologhjelp gis bare dersom psykologen har avtale om driftstilskott med regionalt helseforetak, jf. lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. 2-1a tredje ledd. Det er et vilkår for rett til stønad at medlemmet er henvist enten fra lege eller fra barnevernsadministrasjonens leder. Det ytes likevel stønad for opptil tre undersøkelser eller samtaler uten henvisning. Stønaden ytes etter fastsatte satser. Departementet gir forskrifter om stønad etter denne paragrafen, herunder om tilskott til fellestiltak for psykologer, og kan i forskrift gjøre unntak som utvider kretsen av psykologer etter annet ledd. 4
Forskrift om rett til trygderefusjon for leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter «1. Folketrygden yter stønad for undersøkelse og behandling hos lege, spesialist i klinisk psykologi og fysioterapeut i følgende tilfeller: 1. Vedkommende yrkesutøver har fastlegeavtale med kommunen eller avtale med kommunen eller individuell driftsavtale med regionalt helseforetak 2. Folketrygden yter i en overgangsperiode stønad for undersøkelse og behandling hos lege og spesialist i klinisk psykologi som har hatt rett til trygderefusjon etter 1. januar 1993, og som har opprettholdt retten fram til forskriftens ikrafttredelse: 2. Ved pasientbehandling hos spesialist i psykiatri eller klinisk psykologi» Psykisk helsevernloven 1-4. Den faglig ansvarlige for vedtak Den faglig ansvarlige for å treffe vedtak samt beslutte nærmere angitte tiltak etter loven her, skal være lege med relevant spesialistgodkjenning eller klinisk psykolog med relevant praksis og videreutdanning som fastsatt i forskrift. Kongen kan gi forskrifter om hvem som er den faglig ansvarlige etter første ledd og om delegasjon av dennes myndighet. Kongen kan i forskrifter gjøre unntak fra første ledd. «Forskrift om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern m.m. (psykisk helsevernforskriften»): Kapittel 1. Øyeblikkelig hjelp, godkjenning av institusjoner og faglig ansvarlig 4 Krav til bemanning: Institusjonen skal ha tilsatt personell med tilstrekkelig nivå og bredde i kompetansen til at institusjonen til enhver tid kan tilby diagnostisk kompetanse og de mest sentrale anerkjente behandlingsformer for institusjonens pasientgruppe. Dette skal omfatte..b) psykolog som er spesialist i klinisk psykologi. I psykisk helsevern for barn og ungdom skal legen være spesialist i barne- og ungdomspsykiatri og psykologen være spesialist i klinisk psykologi med fordypningsområde i klinisk barneog ungdomspsykologi. 5 Psykolog som skal være faglig ansvarlig etter psykisk helsevernloven 1-4, skal være spesialist i klinisk psykologi med fordypningsområde i klinisk voksenpsykologi eller barneog ungdomspsykologi. Det er nødvendigvis ikke problematisk å få til en nødvendig navnendring, men det er selvsagt slik at når man starter en endring av forskrifter vil de settes i spill. Endringer i reglementet for spesialistutdanningen De foreslåtte endringer i innhold og struktur i spesialistutdanningen medfører endringer i reglementet for spesialistutdanningen for psykologer. Det er likevel viktig å understreke at den totale rammen for praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid beholdes som i dag. Det legges frem forslag til ett felles reglement for spesialitetene psykologi. De mest vesentlige endringene i forslag til nytt reglement er at: Landsmøtet oppretter og legger ned spesialiteter mens det i gjeldende reglement er én spesialitet i klinisk psykologi med fordypningsområder som besluttes av sentralstyret Reglementet definerer rammekravene (kurs, praksis, veiledning, skriftlig arbeid) men mer detaljerte reguleringer av praksis og veiledning reguleres i utfyllende bestemmelser som besluttes av sentralstyret Frie spesialkurs inngår som en del av de valgfrie programmene 5
Begrepet klinisk tas ut av tittel og spesialitet Spesialistutvalgene forslås endret til fagutvalg Endringer i reglementet foreslås vedtatt med simpelt flertall i stedet for 2/3 flertall En endring i reglementet for spesialistutdanningen medfører endringer i 10 i Loven for Norsk Psykologforening. 10. Spesialistutvalg og tariffutvalg Lover for Norsk Psykologforening. (Vedtatt 24. november 1978 og med endringer i 1980, 1981, 1982, 1983, 1987, 1989, 1991, 1993, 1995, 1998, 2001 og 2004). 1. Sentralstyret oppnevner spesialistutvalg for hver spesialitet/fordypningsområde i henhold til reglementene for spesialitetene. 2. Sentralstyret oppnevner tariffutvalg for privatpraktiserende psykologer. Punkt 1 vedrørende oppnevning av spesialistutvalg forslås tatt ut av 10, da oppnevning av fagutvalg i spesialistutdanningen reguleres av Reglement for spesialitetene i psykologi. 11. Spesialistgodkjenning Lover for Norsk Psykologforening. (Vedtatt 24. november 1978 og med endringer i 1980, 1981, 1982, 1983, 1987, 1989, 1991, 1993, 1995, 1998, 2001 og 2004). Den som er godkjent psykolog kan få foreningens godkjenning som spesialist når vedkommende tilfredsstiller de krav som gjelder for godkjenning ifølge reglement fastsatt av landsmøtet. Reglementet skal også inneholde bestemmelser om administrasjon, spesialistens rettigheter og plikter og regler for oppheving av spesialistgodkjenning. Denne paragrafen forslås strøket i loven, da spesialistgodkjenning reguleres av reglement for spesialitetene i psykologi. Forslag til nytt reglement og saksnotat til landsmøtet følger vedlagt. Forslag til vedtak: Forslag til saksnotat til LM godkjennes og nytt reglement for spesialitetene i psykologi fremmes som sentralstyrets forslag til landsmøtet. 6
Sentralstyre 19. 20.september 2013 Tabell I: Gjeldende reglement for spesialiteten i klinisk psykologi Tabell II: Utkast til endringer i reglementet for spesialitetene i psykologi til Landsmøtet 2013 Gjeldende reglement LM2010 Reglement for spesialiteten i klinisk psykologi Norsk Psykologforening (Vedtatt av landsmøtet november 1985, med endringer 1987, 1989, 1991, 1995, 2001, 2007, 2010) Spesialistreglementet vedtas av landsmøtet i Norsk Psykologforening. Sentralstyret oppretter og legger ned fordypningsområder og vedtar utfyllende bestemmelser til reglementet. Spesialistutdanningen bygger på grunnutdanning som tilfredsstiller kravene i Standarder for norsk psykologeksamen (07.09.2001 - Nasjonalt råd for psykologutdanning). Psykologspesialisten har ervervet særskilt vitenskapelig kompetanse, metodekompetanse, profesjonskompetanse og samarbeidskompetanse på sitt spesialområde. Disse elementene har blitt integrert i fagutøvelsen og gir avansert kompetanse til å analysere og handle i komplekse og utfordrende situasjoner. Psykologspesialisten kan i særlig grad formidle kunnskapsgrunnlaget for praksisen og revurderer sine planer og perspektiver når det fremkommer ny informasjon om eller fra klienten eller ny kunnskap fra faglige kilder. Spesialistutdanningen består av fire integrerte elementer: praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid. Praksis skal være variert, og skal representere en bredde i faglige erfaringer. Veiledningen skal gi en erfaren kollegas perspektiv på psykologens Utkast til nytt reglement LM2013 Norsk Psykologforening Reglement for spesialitetene i psykologi (Vedtatt av landsmøtet november 1985, med endringer 1987, 1989, 1991, 1995, 2001, 2007, 2010,2013) Gjelder for følgende spesialiteter: Spesialiteten i voksenpsykologi Spesialiteten i barne- og ungdomspsykologi Spesialiteten i nevropsykologi Spesialiteten i allmenn- og samfunnspsykologi Spesialiteten i habilitering- og rehabiliteringspsykologi Spesialiteten i rus- og avhengighetspsykologi Spesialiteten i psykoterapi Spesialiteten i organisasjonspsykologi Landsmøtet i Norsk Psykologforening oppretter og legger ned spesialiteter og vedtar reglement for spesialitetene. Sentralstyret oppretter og legger ned valgfrie program og vedtar utfyllende bestemmelser til reglementet. Spesialistutdanningen bygger på grunnutdanning som tilfredsstiller kravene i Standarder for norsk psykologeksamen (07.09.2001 - Nasjonalt råd for psykologutdanning). Psykologspesialisten har ervervet metodekompetanse, profesjonskompetanse og samarbeidskompetanse på sitt spesialområde. Disse elementene har blitt integrert i fagutøvelsen og gir avansert kompetanse til å analysere og handle i 1
Sentralstyre 19. 20.september 2013 arbeid. Veiledningen skal bestå av faglig tilførsel, korrigeringer og råd, samt gi psykologen mulighet for kontinuerlig selvrefleksjon. Gjennom kurs skal psykologen få sitt kunnskapstilfang økt og mulighet for faglig refleksjon i et profesjonsfellesskap. Det skriftlige arbeidet skal vise psykologens evne til skriftlig å formidle psykologfaglig kunnskap til andre innen fagfeltet. Arbeidet må være utført i tråd med erklæringen om evidensbasert praksis og støtte opp om psykologers forutsetninger for evidensbasert yrkesutøvelse Norsk Psykologforenings standardiserte veiledningskontrakt mellom psykolog og veileder skal inngås. Spesialistkompetansen skal vedlikeholdes og ny spesialistgodkjenning søkes hvert femte år. 1. Opptak Psykologer med ervervet kompetanse som innholdsmessig og av omfang tilfredsstiller kravene i Standarder for norsk psykologeksamen (07.09.2001 - Nasjonalt råd for psykologutdanning) og som er autoriserte i Norge, kan søke opptak i Norsk Psykologforenings spesialistutdanning. 2. Kompetansekrav 2.1. Praksis Det kreves minst 5 årsverk i arbeidsforhold som psykolog, jf. utfyllende bestemmelser. Ett av de 5 årene kan være knyttet til forskning, evaluering og utviklingsarbeid som er relevant for spesialiteten. Praksis som godkjennes må strekke seg over en periode tilsvarende minst 6 måneder i full stilling. All deltidspraksis omregnes til hele årsverk. Minste godkjennbare praksis er 50 % stilling. Praksis ut over 100 % stilling godkjennes komplekse og utfordrende situasjoner. Psykologspesialisten kan i særlig grad formidle kunnskapsgrunnlaget for praksisen og revurderer sine planer og perspektiver når det fremkommer ny informasjon om eller fra klienten eller ny kunnskap fra faglige kilder. Spesialistutdanningen består av fire integrerte elementer: praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid. Praksis skal være variert, og skal representere en bredde i faglige erfaringer. Veiledningen skal gi en erfaren kollegas perspektiv på psykologens arbeid. Veiledningen skal bestå av faglig tilførsel, korrigeringer og råd, samt gi psykologen mulighet for kontinuerlig selvrefleksjon. Gjennom kurs skal psykologen få sitt kunnskapstilfang økt og mulighet for faglig refleksjon i et profesjonsfellesskap. Det skriftlige arbeidet skal vise psykologens evne til skriftlig å formidle psykologfaglig kunnskap til andre innen fagfeltet. Arbeidet må være utført i tråd med erklæringen om evidensbasert praksis og støtte opp om psykologers forutsetninger for evidensbasert yrkesutøvelse Norsk Psykologforenings standardiserte veiledningskontrakt mellom psykolog og veileder skal inngås. Spesialistkompetansen skal vedlikeholdes og ny spesialistgodkjenning søkes hvert femte år. 1. Opptak Psykologer med ervervet kompetanse som innholdsmessig og av omfang tilfredsstiller kravene i Standarder for norsk psykologeksamen (07.09.2001 - Nasjonalt råd for psykologutdanning) og som er autoriserte i Norge, kan søke opptak i Norsk Psykologforenings spesialistutdanning. 2
Sentralstyre 19. 20.september 2013 ikke. 2.2. Fellesprogram Inntak til første år av spesialistutdanningen kan skje når psykologen er i et arbeidsforhold som psykolog. Fellesprogrammet består av en kurssekvens på minimum 96 timer fordelt over ett år. Praksis knyttet til fellesprogrammet skal tilsvare ett årsverk som er nærmere definert i utfyllende bestemmelser for fellesprogrammet. 60 timer veiledning knyttes til denne praksis. Veiledningen kan være individuell, eller i grupper på maksimalt fire deltakere som alle må være psykologer. 2.3. Fordypningsprogram Fordypningskurs kan påbegynnes etter gjennomført fellesprogram, og når psykologen er i et arbeidsforhold som er nærmere definert i utfyllende bestemmelser. Sentralstyret kan vedta spesielle krav til praksis, veiledning, egenutvikling, kurs og skriftlig arbeid for det aktuelle fordypningsområdet. 2.3.1 Rammer og krav Det kreves minimum tre årsverk praksis i et arbeidsforhold som er nærmere definert i utfyllende bestemmelser for det enkelte fordypningsområdet. Det kreves 180 timer veiledning knyttet til denne praksis. Veiledningen skal gis av spesialist innen det aktuelle fordypningsområdet, eller av veileder som er særskilt godkjent av det aktuelle spesialistutvalg. Av 180 timer fordypningsveiledning skal psykologen ha minimum 40 timer individuell veiledning. Inntil 20 timer kan knyttes til det skriftlige arbeidet. Gruppeveiledningen må være i grupper på maksimalt fire deltakere som alle må være psykologer. 2. Praksis Det kreves minst 5 årsverk i arbeidsforhold som psykolog. Praksis som godkjennes må strekke seg over en periode tilsvarende minst 6 måneder i full stilling. All deltidspraksis omregnes til hele årsverk. Minste godkjennbare praksis er 50 % stilling. Praksis ut over 100 % stilling godkjennes ikke. Av de 5 årsverkene med praksis er 1 årsverk knyttet til Fellesprogrammet og minimum 4 årsverk knyttet til spesialiteten. Praksiskravene er nærmere definert i utfyllende bestemmelser. 3. Kurs Det kreves minst 256 kurstimer i spesialistutdanningen, hvorav 96 timer til Fellesprogrammet og minimum160 timer til spesialiteten. Fellesprogrammet skal gjennomføres før man begynner på det obligatoriske programmet innen spesialiteten. 4. Veiledning Det kreves totalt 240 timer godkjent veiledning knyttet til spesialistutdanningen. Av disse er 60 timer veiledning knyttes til praksis i Fellesprogrammet. Veiledningen i Fellesprogrammet kan være individuell, eller i grupper på maksimalt 4 deltakere som alle må være psykologer. Veiledningen skal gis av psykologspesialist eller av veileder som er særskilt godkjent av det aktuelle fagutvalg. Det kreves 180 timer veiledning knyttet til 4 årsverk praksis i spesialiteten, nærmere definert i utfyllende bestemmelser. Minimum 40 timer av de 180 timene skal være individuell veiledning. Gruppeveiledning skal skje i grupper på maksimalt 4 deltakere 3
Sentralstyre 19. 20.september 2013 Inntil 60 timer av veiledningen kan være gruppeveiledning i tilknytning til tverrfaglige videreutdanninger godkjent for det enkelte fordypningsområdet. Rammene for godkjenning er fullførte fordypningskurs på minimum 128 timer fordelt over minimum 2 år. Til enkelte fordypningsområder kan det stilles særkrav til omfanget av kurs, undervisning eller egenutvikling. Dersom fordypningskursenes omfang overstiger 128 timer, kan kravene til omfanget av frie spesialkurs reduseres tilsvarende om nivåkrav for øvrig er tilfredsstilt. Det er krav til overveiende samtidighet i praksis, veiledning og kurs. 2.4. Frie spesialkurs Det kreves deltagelse i frie spesialkurs, tilsvarende 32 timer. Frie spesialkurs skal godkjennes av spesialistutvalget for felleselementene. Kurs godkjent for andre fordypningsområder er automatisk godkjent som frie spesialkurs. 2.5. Skriftlig arbeid Det skal leveres inn et skriftlig arbeid innen fordypningsområdet. Arbeidet skal behandle problemstillinger fra praksisfeltet, og ha karakter av et forskningsarbeid, utviklingsarbeid eller faglig arbeid. Omfang og normer for arbeidet fastsettes i utfyllende bestemmelser gitt av sentralstyret. Skriftlig arbeid kan leveres særskilt i løpet av spesialiseringsperioden. 2.6. Vedlikehold av spesialiteten Hvert femte år må psykologspesialisten søke om godkjenning av vedlikeholdsaktiviteter tilsvarende 96 timer for å beholde spesialistgodkjenningen. Se utfyllende som alle må være psykologer. Veiledningen skal gis av spesialist i den aktuelle spesialiteten eller av veileder som er særskilt godkjent av det aktuelle fagutvalg. Veileder vurderer psykologens progresjon og læringsutbytte i utdanningen. Inntil 20 timer av de 240 timene med veiledning kan knyttes til det skriftlige arbeidet. Øvrig regulering av veiledning er nærmere definert i utfyllende bestemmelser for veiledning. Norsk Psykologforenings standardiserte veiledningskontrakt mellom psykolog og veileder skal inngås. 5. Skriftlig arbeid Det skal leveres inn et skriftlig arbeid innen spesialiteten. Arbeidet skal behandle problemstillinger fra praksisfeltet, og ha karakter av et forskningsarbeid, utviklingsarbeid eller faglig arbeid. Skriftlig arbeid kan leveres særskilt i løpet av spesialiseringsperioden. Omfang og normer for arbeidet fastsettes i utfyllende bestemmelser for skriftlig arbeid. 6. Generelt Sentralstyret kan vedta særskilte krav til praksis, veiledning, egenutvikling, kurs og skriftlig arbeid for den aktuelle spesialiteten. Det er krav til overveiende samtidighet i praksis, veiledning og kurs. 7. Vedlikehold av spesialiteten Hvert 5. år må psykologspesialisten søke om godkjenning av vedlikeholdsaktiviteter tilsvarende 96 timer for å beholde spesialistgodkjenningen. Se utfyllende bestemmelser for obligatorisk vedlikehold. 4
Sentralstyre 19. 20.september 2013 bestemmelser for vedlikehold. 3. Søknad og dokumentasjon Søknaden skrives på eget skjema. Ved søknad om spesialistgodkjenning skal praksis, veiledning, kurs og godkjent skriftlig arbeid dokumenteres. Oppfylling av kravene til praksis og veiledning skal være dokumentert med attest fra veileder og arbeidsgiver. Attestene skal være tilstrekkelig spesifiserte slik at samtlige krav til omfang, innhold, bredde og variasjon i praksisen er dokumentert. 4. Administrasjon De organer som har oppgaver i spesialistutdanningen er: Landsmøtet, Sentralstyret, Godkjenningsutvalget, Spesialitetsrådet, Spesialistutvalgene og Ankeutvalget. All saksbehandling skal være i henhold til god forvaltningsskikk. 4.1. Landsmøtet Landsmøtet vedtar reglementet og senere endringer i reglementet med 2/3 av avgitte stemmer. 4.2. Sentralstyret Sentralstyret oppnevner Godkjenningsutvalg, Spesialitetsråd, Spesialistutvalg for fordypningsområdene og felleselementene samt Ankeutvalg for landsmøteperioden. Sentralstyret oppnevner leder for hvert utvalg. Sentralstyret vedtar utfyllende bestemmelser til reglementet, og godkjenner fordypningsområder. Sentralstyret er øverste instans til å avgjøre spørsmål om forståelse av reglementet og utfyllende bestemmelser, men skal ikke behandle enkeltsøknader eller anker. 4.3. Godkjenningsutvalget Godkjenningsutvalget oppnevnes av sentralstyret og består av representanter foreslått av brukerne (1), myndighetene (2), 8. Søknad og dokumentasjon Søknad om godkjenning skrives på eget skjema. Ved søknad om spesialistgodkjenning skal praksis, veiledning, kurs og godkjent skriftlig arbeid dokumenteres. Oppfylling av kravene til praksis og veiledning skal være dokumentert med attest fra veileder og arbeidsgiver. Attestene skal være tilstrekkelig spesifiserte slik at samtlige krav til omfang, innhold, bredde og variasjon i praksisen er dokumentert. 9. Forvaltning De organer som har oppgaver i spesialistutdanningen er: Landsmøtet, Sentralstyret, Spesialitetsrådet, Fagutvalgene, Godkjenningsutvalget og Ankeutvalget. All saksbehandling skal være i henhold til god forvaltningsskikk. 9.1. Landsmøtet Landsmøtet vedtar spesialistreglementet og senere endringer i reglementet med simpelt flertall. 9.2. Sentralstyret Sentralstyret oppnevner Spesialitetsråd, Fagutvalg, Godkjenningsutvalg og Ankeutvalg for landsmøteperioden, og vedtar mandat for utvalgene. Sentralstyret oppnevner leder og nestleder for hvert utvalg. Sentralstyret vedtar utfyllende bestemmelser til reglementet, og godkjenner opprettelse av valgfrie program i spesialitetene. Sentralstyret er øverste instans til å avgjøre spørsmål om forståelse av reglementet og utfyllende bestemmelser, men skal ikke behandle enkeltsøknader eller anker. 9.3. Spesialitetsrådet 5
Sentralstyre 19. 20.september 2013 arbeidsgiverne (1), universitetene (1) og Norsk Psykologforening (4). Leder oppnevnes særskilt av sentralstyret. Godkjenningsutvalget behandler søknader om spesialistgodkjenning, samt om kravene til vedlikehold av spesialiteten er oppfylt. Godkjenningsutvalget bedømmer søkeres kvalifikasjoner i overensstemmelse med gjeldende krav. Godkjenningsutvalget gir råd vedrørende fordypningsområder, samt målsetting og innhold i fordypningskurs og fellesprogrammet. Dersom en søker har spesielle kvalifikasjoner på et felt, kan godkjenningsutvalget foreta en helhetlig faglig vurdering av om søkers kvalifikasjoner kan føre frem til spesialistgodkjenning, selv om enkelte formelle krav ikke er oppfylt. Avslag på søknader om spesialistgodkjenning skal være begrunnet og det skal opplyses om klageadgang. Ved avslag kan psykologen anke til ankeutvalget, som fatter endelig avgjørelse. Dersom godkjenningsutvalget godkjenner søknaden, er denne avgjørelse endelig og sentralstyret utsteder spesialistdiplom. Avgjørelser i utvalgsmøter fattes med simpelt flertall. Ved eventuell stemmelikhet er leders stemmegivning utslagsgivende. Utvalget er beslutningsdyktig når 2/3 av medlemmene er til stede. 4.4. Spesialitetsrådet Spesialitetsrådet oppnevnes av sentralstyret og skal bestå av inntil 6 personer. Spesialitetsrådet er saksforberedende organ for sentralstyret i saker som har med helheten og de prinsipielle sider ved spesialistutdanningen å gjøre. Spesialitetsrådet er rådgivende organ for sentralstyret og koordinerer og innstiller i saker fra spesialistutvalgene til sentralstyret. Sentralstyret vedtar utfyllende bestemmelser Spesialitetsrådet oppnevnes av sentralstyret. Sentralstyret oppnevner leder og nestleder for rådet. Sentralstyret vedtar mandat for rådet. Spesialitetsrådet er saksforberedende organ for sentralstyret i saker som har med helheten og de prinsipielle sider ved spesialistutdanningen å gjøre. Spesialitetsrådet er rådgivende organ for sentralstyret og koordinerer og innstiller i saker fra fagutvalgene til sentralstyret. Avgjørelser i spesialitetsrådet fattes med simpelt flertall. Ved eventuell stemmelikhet er leders stemmegivning utslagsgivende. Rådet er beslutningsdyktig når 2/3 av medlemmene er til stede. 9.4. Fagutvalg Fagutvalgene oppnevnes av sentralstyret. Leder og nestleder for hvert fagutvalg oppnevnes særskilt av sentralstyret. Ikkespesialister bør være representert i utvalget. Sentralstyret vedtar mandat for utvalget. Fagutvalgene for spesialitetene utarbeider forslag til utfyllende bestemmelser med definisjon, samt målbeskrivelse med læringsmål og innhold i de obligatoriske programmene. Fagutvalgene for de valgfrie programmene utarbeider forslag til utfyllende bestemmelser med definisjon, samt målbeskrivelse med læringsmål og innhold i de valgfrie programmene. Sakene behandles i spesialitetsrådet før vedtak i sentralstyret. Avgjørelser i utvalgsmøter fattes med simpelt flertall. Ved eventuell stemmelikhet er leders stemmegivning utslagsgivende. Utvalget er beslutningsdyktig når 2/3 av medlemmene er til stede. 6
Sentralstyre 19. 20.september 2013 for rådet. Avgjørelser i spesialitetsrådet fattes med simpelt flertall. Ved eventuell stemmelikhet er leders stemmegivning utslagsgivende. Rådet er beslutningsdyktig når 2/3 av medlemmene er til stede. 9.5 Fagutvalg for felleselementene Fagutvalget for felleselementene oppnevnes av sentralstyret. Leder og nestleder oppnevnes av sentralstyret. Ikke-spesialister bør være representert i utvalget. Sentralstyret vedtar mandat for utvalget. 4.5. Spesialistutvalg Hvert spesialistutvalg oppnevnes av sentralstyret og består av inntil seks medlemmer, og skal gjenspeile bredden i fagfeltet. Leder oppnevnes særskilt av sentralstyret. Ikke-spesialister bør være representert i utvalget. Spesialistutvalget utarbeider forslag til utfyllende bestemmelser med definisjon og målbeskrivelse, samt utarbeider innhold i fordypningskursene. Sakene behandles i spesialitetsrådet før vedtak i sentralstyret. Sentralstyret vedtar utfyllende bestemmelser for utvalget. Avgjørelser i utvalgsmøter fattes med simpelt flertall. Ved eventuell stemmelikhet er leders stemmegivning utslagsgivende. Utvalget er beslutningsdyktig når 2/3 av medlemmene er til stede. 4.6 Spesialistutvalg for felleselementene Spesialistutvalget for felleselementene oppnevnes av sentralstyret og består av inntil seks medlemmer. Leder oppnevnes av sentralstyret. Ikke-spesialister bør være representert i utvalget. Utvalget utarbeider forslag til utfyllende bestemmelser for skriftlig arbeid og veiledning. Spesialistutvalget utarbeider forslag til utfyllende bestemmelser med definisjon og målbeskrivelse, samt utarbeider innhold i fellesprogrammet. Utvalget godkjenner frie spesialkurs. Sentralstyret vedtar utfyllende bestemmelser for utvalget. Avgjørelser i utvalgsmøter fattes med 7 Utvalget utarbeider forslag til utfyllende bestemmelser for skriftlig arbeid, veiledning og vedlikehold. Fagutvalget utarbeider forslag til utfyllende bestemmelser med definisjon og målbeskrivelse, samt innhold i fellesprogrammet. Avgjørelser i utvalgsmøter fattes med simpelt flertall. Utvalget er beslutningsdyktig når 2/3 av medlemmene er til stede. 9.6. Godkjenningsutvalget Godkjenningsutvalget oppnevnes av sentralstyret og består av representanter foreslått av brukerne (1), myndighetene (2), arbeidsgiverne (1), universitetene (1) og Norsk Psykologforening (4). Leder og nestleder oppnevnes særskilt av sentralstyret. Godkjenningsutvalget behandler søknader om spesialistgodkjenning, samt om kravene til vedlikehold av spesialiteten er oppfylt. Godkjenningsutvalget bedømmer søkeres kvalifikasjoner i overensstemmelse med gjeldende krav. Godkjenningsutvalget gir råd vedrørende spesialiteter, obligatoriske og valgfrie program, fellesprogrammet og vedlikeholdsaktiviteter. Dersom en søker har spesielle kvalifikasjoner på et felt, kan godkjenningsutvalget foreta en helhetlig faglig vurdering av om søkers kvalifikasjoner kan føre frem til spesialistgodkjenning, selv om enkelte formelle krav ikke er oppfylt. Avslag på søknader om spesialistgodkjenning skal være begrunnet og det skal opplyses om klageadgang. Ved avslag kan psykologen anke til ankeutvalget, som fatter endelig avgjørelse. Dersom godkjenningsutvalget godkjenner søknaden,