FORDYPNINGSPROGRAMMET I KLINISK BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI. 1. Innledning Definisjon av klinisk barne- og ungdomspsykologi 3

Transkript

1 MÅLBESKRIVELSE FORDYPNINGSPROGRAMMET I KLINISK BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI INNHOLD 1. Innledning 3 2. Beskrivelse av faget 2.1 Definisjon av klinisk barne- og ungdomspsykologi Spesialitetens funksjon og virkeområde Arbeidsoppgaver og roller Fagets plass i samfunnet 4 3. Læringsmål for spesialistutdanningen 3.1 Målgruppe Generell kompetanse Spesifikke kompetanse 4. Utdanningsaktivitetene 4.1 Kurs Kunnskaper Ferdigheter Holdninger Samling 1 Spesialistrollen Samling 2 Utredning, diagnostisering, kasusformulering og medvirkning Samling 3 Sped- og småbarns psykiske helse Samling 4 Behandling rettet mot barnet Samling 5 Behandling rettet mot familien Samling 6 Utredning og behandling rettet mot ungdom Praksis 11 1

2 4.3 Veiledning Krav til skriftlig arbeid Evaluering og vurdering 13 2

3 1. Innledning Målbeskrivelsen har til hensikt å tydeliggjøre målsettingen med videreutdanningsprogrammet og hvilke utdanningsaktiviteter som skal bidra til å nå disse målene. Dokumentet angir kompetansekravene som stilles til spesialister i klinisk barne- og ungdomspsykologi og er utgangspunkt for vurdering av oppnådd læringsutbytte underveis og til slutt i utdanningen. Målbeskrivelsen er retningsgivende for psykologer under spesialistutdanning og for veiledere som skal vurdere psykologenes læringsutbytte underveis og til slutt i utdanningen ligger til grunn for planlegging, gjennomføring av undervisning, veiledning og praksis representerer rammer for fordypningssekvenser som godkjennes innenfor spesialiteten i klinisk barne- og ungdomspsykologi Læringsmålene evalueres og vurderes fortløpende av spesialistutvalget. Spesialistutvalget utformer retningslinjer for hvordan læringsmålene oppfylles og bestemmer hvilke utdanningsaktiviteter som leder frem til spesialistkompetanse i klinisk barne- og ungdomspsykologi. Måldokumentet leses i lys av «Reglement for spesialiteten i klinisk psykologi» og «Utfyllende bestemmelser for fordypningsområde i klinisk barne- og ungdomspsykologi». 2. Beskrivelse av faget 2.1 DEFINISJON Klinisk barne- og ungdomspsykologisk arbeid skal gi bedre helse og mestring for barn og ungdom som er i risiko for å utvikle, eller har psykiske lidelser. Kunnskapsgrunnlaget for klinisk barne- og ungdomspsykologisk praksis er integrasjonen av den beste tilgjengelige forskning og psykologfaglig ekspertise sett i sammenheng med pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål. Fordypningen i klinisk barne- og ungdomspsykologi skal bidra til å utvikle psykologens holdninger, kunnskaper og ferdigheter i utredning og behandling av psykiske lidelser, og særlig anvendelse av kunnskap om normalutvikling og patologiutvikling i arbeid med barn og ungdom. Fordypningen skal bidra til at spesialisten vurderer endringsmuligheter både i lys av individuell vurdering av den psykiske lidelsen, pasientens kontekst og samhandlingsmuligheter med andre aktører. Utdanningen skal fremme samarbeidsevne med foreldre / pårørende, andre faggrupper, andre relevante fagpersoner og instanser, samt vektlegge brukermedvirkning. 3

4 2.2 FORDYPNINGENS FUNKSJON OG VIRKEOMRÅDE De fleste spesialister i klinisk barne- og ungdomspsykologi arbeider i psykisk helsevern og skal kunne fylle de ulike ansvarsområdene i denne tjenesten. I tillegg arbeider spesialister i klinisk barne- og ungdomspsykologi i kommunale tjenester for barn og unge, spesialisthelsetjenester, statlige kompetansesentra og statlig barne- og familievern. 2.3 SPESIALISTENES ARBEIDSOPPGAVER OG ROLLER Følgende arbeidsoppgaver har spesialister i klinisk barne- og ungdomspsykologi spesielt ansvar for: Utrede, gjennomføre multiaksial differensialdiagnostikk og behandle barn og unge med psykiske og psykososiale problemer. Utarbeide forebyggende tiltak. Gi råd/veiledning for tidlig intervensjon og forebygging, slik at alvorlige problemer ikke utvikles. Utrede i tråd med evidensbaserte metoder jfr. Prinsipperklæringen og myndighetenes krav. Intervenere overfor og behandle barn, ungdom, deres familier og nettverk i tråd med evidensbaserte prinsipper og myndighetenes krav ved hjelp av endringsrettede individuelle- og gruppeterapeutiske metoder. Lede team eller tjenester og ha ansvar for kvalitet i helsetjenester for barn og unge. Vurdere behov for, og eventuelt vedta bruk av tvang i psykisk helsevern. Forske og utvikle metoder samt systematisere erfaringer for å utvikle og forbedre tjenestetilbudet til målgruppen. Veilede andre psykologer. Formidle psykologfaglig kunnskap til andre fagpersoner og faggrupper gjennom veiledning/konsultasjon, undervisning og tverrfaglig samarbeid. 2.4 FAGETS PLASS I SAMFUNNET Psykologspesialister i klinisk barne- og ungdomspsykologi har avansert og relevant kompetanse til å møte psykiske helseutfordringer i barne- og ungdomsbefolkningen i det omskiftende moderne samfunnet. 4

5 3. LÆRINGSMÅL FOR SPESIALISTUTDANNINGEN 3.1 MÅLGRUPPE FOR SPESIALISTUTDANNINGEN Målgruppe for videreutdanningen er psykologer som jobber i eller ønsker å arbeide i psykisk helsevern for barn og ungdom. Utdanningen er også relevant for kommunale tjenester for barn og unge, samt statlig barne- og familievern. 3.2 GENERELLE KOMPETANSE Etter endt videreutdanning skal psykologene ha forutsetning for å vurdere, planlegge og utføre psykologfaglige oppgaver med høy grad av legitimitet, selvstendighet og trygghet. Yrkesutøvelsen skjer på bakgrunn av kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er beskrevet under de spesifikke læringsmålene. Fordypingsprogrammet har til hensikt å øke psykologenes bevissthet om sitt særskilte samfunnsansvar. Videreutdanningen skal bidra til at: - Psykologer utøver sitt yrke i overensstemmelse med de akademiske, fagetiske og samfunnsmessige krav som gjelder for arbeid med barn og ungdom, deres familier og nettverk. - Psykologer tilegner seg høy fagetisk bevissthet med særlig vekt på de spesielle problemstillingene og utfordringene som knytter seg til yrkesutøvelsen. 3.3 SPESIFIKK KOMPETANSE Beskrivelsen av den spesifikke kompetansen belyser det læringsutbyttet som utgjør betingelsene for tildeling av tittelen Psykologspesialist med fordypning i klinisk barneog ungdomspsykologi KUNNSKAPER Psykologspesialisten skal kunne beskrive, analysere og begrunne valg av metoder i yrkesutøvelsen. Kunnskapsutviklingen skjer gjennom praksis, veiledning, deltakelse på kurs, og ved fordypning i anbefalt litteratur. Gjennom fordypningsprogrammet skal psykologene få økte kunnskaper om: 5

6 Utredning Kartleggings- og diagnoseverktøy med hovedvekt på brede kvantiative og kvalitative metoder for å gjennomføre multiaksial differensialdiagnostikk. Metoder for undersøkelse av familieforhold og andre kontekstuelle faktorer som påvirker barns psykiske helse. Å utarbeide kasusformulering. Å tolke resultater av utredning. Rapportskriving og formidling av resultater til barnet/den unge, deres familie og samarbeidende instanser, samt hvilke implikasjoner dette har for dem. Normalutvikling, utviklingspsykopatologi, resiliens og mestring, og hvordan denne anvendes i utredningsarbeidet. Behandling Vesentlige faktorer for å skape terapeutisk allianse med barn og ungdom, samt deres omsorgspersoner. Endringsprosesser og arbeidsformer i terapeutisk arbeid med barn og ungdom, foreldre og familien som helhet. Hvordan velge relevant behandlingsmetode og planlegge behandlingsforløp på bakgrunn av en faglig vurdering. De vanligste behandlingsmetodene: o Foreldrerådgivning/veiledning o Terapi med barn og ungdom o Familiebehandling o Gruppebehandling o Psykoedukasjon o Veiledning av andre fagpersoner Hvordan foreldres psykiske helse påvirker barn, hvordan samtale med barn om foreldres psykiske sykdom og hvilke sårbarhetsfaktorer man skal være oppmerksom på hos barn av psykisk syke. Hvordan samtale med foreldre om deres egen problematikk og hvordan bistå foreldre med å få hjelp eller behandling. Psykisk helse i et livsløpsperspektiv og hvordan vansker og utfordringer i barneog ungdomsårene påvirker psykisk helse i voksen alder. Effekt av tidlig intervensjon og påvirkning ift. prognose. Hvordan tilpasse behandlingen i arbeid med marginalt fungerende familier. Lovgivning og etikk Veiledere og behandlingsmanualer. Lovverk som regulerer psykologenes virksomhet FERDIGHETER 6

7 Gjennom kurs, veiledning og praksis skal psykologene utvikle ferdigheter i å: Skape terapeutisk allianse med barn og ungdom samt deres omsorgspersoner. Gjennomføre utredninger og utarbeide differensialdiagnostiske vurderinger, systematiske kasusformuleringer og behandlingsplaner for barn og ungdom. Vurdere psykiske helsetilstander, alvorlighetsgrad, barnets utvikling og behandlingsbehov. Vurdere og behandle alvorlig psykopatologi hos barn og unge, herunder selvmordsfare, tidlig tegn på psykose og psykosetilstander. Ta beslutninger i sammensatte saker og begrunne kliniske tilnærminger. Anvende anerkjente endringsrettede terapeutiske metoder, veiledere og behandlingsmanualer, samt kartleggings- og diagnoseverktøy tilpasset barn og ungdom. Gjennomføre terapeutiske prosesser, behandling og endrings- og utviklingsarbeid med barn, ungdom og deres familier. Samarbeide tverrfaglig og tverretatlig, og anvende tilgjengelige ressurser fra andre instanser og barnets nettverk. Systematisere erfaringer gjennom utviklingsarbeid og/eller prosjektarbeid for å utvikle og forbedre tjenestetilbudet for målgruppen. Formidle psykologfaglig kunnskap til andre faggrupper gjennom veiledning/konsultasjon, undervisning og tverrfaglig samarbeid. Formidle erfaringer og psykologfaglig kunnskap til samarbeidspartnere, politiske beslutningstakere, administrasjon, ledelse og/eller embetsverk for å utvikle og forbedre tjenestetilbudet for målgruppen HOLDNINGER Etter endt videreutdanning skal psykologen kunne utøve sitt yrke på etisk forsvarlig vis og være bevisst de etiske utfordringene som kjennetegner arbeidet med barn og unge i særdeleshet. Psykologene skal vise at de har videreutviklet forståelse for: Etisk vurdering, selvrefleksjon, evaluering og forståelse av begrensninger i yrkesutøvelsen. De etiske utfordringene som kjennetegner arbeidet med barn, ungdom og deres omsorgspersoner. Menneskerettighetene og FNs barnekonvensjon og dets innvirkning på praksis. Egne begrensninger i kunnskaper og ferdigheter, egne mestringsmønstre og egen forutinntatthet. Individuelle, kulturelle, kjønnsmessige og kontekstuelle forskjellers betydning for behandlingen. 4. UTDANNINGSAKTIVITETENE 7

8 For å bli spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi kreves relevant praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid, jfr. «Utfyllende bestemmelser». Fordypningsprogrammet er lagt opp slik at det utgjør en utviklingsprosess, fra påbegynt relevant praksis og veiledning, gjennom kurssamlingene og til skriftlig arbeid. Det er en sammenheng mellom kurssekvensene. Det legges stor vekt på egenaktivitet og erfaringsbasert læring. Deltakerne følger hverandre gjennom undervisningen. 4.1 KURS Målsettingen med samlingene er å øke deltakernes forutsetninger for å kombinere forskningsbasert kunnskap, klinisk ekspertise, pasientens og foresattes ønskemål (jfr. Prinsipperklæringen). Kursene skal gi psykologen grunnlaget for å beskrive, analysere og begrunne valg av metoder i yrkesutøvelsen. Kursene bygger på og videreutvikler kunnskap om normalutvikling og livsfaseoverganger, utviklingspsykopatologiske modeller, resiliens og alliansearbeid. Kursene skal gi psykologene forutsetning for å samarbeide tverrfaglig og tverretatlig. Gjennom fordypningsprogrammet skal psykologene få økte kunnskaper som beskrevet under. Det er vilkårlig hvilken rekkefølge samlingene og temaene kommer i SAMLING 1 SPESIALISTROLLEN. 3 DAGER Etter samlingen skal psykologen kunne forstå og begrunne kunnskapsgrunnlaget for beslutninger i møte med pasienter, i organisasjonen som klinikere, ledere og veiledere. Etter kurset skal psykologen: Ha økte kunnskaper om lederes funksjoner, oppgaver og utfordringer i helsetjenester for barn og unge. Kjenne til kunnskapsgrunnlaget for veiledning og ha økte ferdigheter i veiledning av psykologer og andre fagpersoner. Kunne relevante lover og kjenne til de etiske prinsippene som grunnlag for beslutninger og vedtak i spesialisthelsetjenesten. Kjenne til metoder for kvalitetsvurdering og forbedring av praksis. Kunne beskrive hva som kjennetegner god psykologfaglig formidling og kriteriene for godkjenning av de ulike typene skriftlig arbeid SAMLING 2: UTREDNING, DIAGNOSTISERING, KASUSFORMULERING OG MEDVIRKNING. 3 DAGER 8

9 Samlingen skal gi psykologene økte forutsetninger for å benytte relevante utredningsmetoder for multiaksial diagnostisering. Etter kurset skal psykologen: Ha økte kunnskaper om multiaksial diagnostisering og kjennskap til kartleggingsog diagnoseverktøy. Kunne vurdere psykisk helsetilstand, alvorlighetsgrad og behandlingsbehov hos barn og ungdom som blir henvist til spesialisthelsetjenesten. Ha økt kunnskap om journalføring og utarbeiding av skriftlige kliniske vurderinger. Ha bedre forutsetning for å utarbeide og anvende kasusformulering og behandlingsplaner. Kunne ivareta barn, unge og foresattes ønskemål og rettigheter i utredning og behandling. Kunne formidle resultater av utredning til barn, ungdom, foresatte og samarbeidspartnere, samt implikasjoner dette har for barnet. Ha økte ferdighet i å evaluere behandlingseffekt og avslutning av behandling. Ha økte kunnskaper om normalutvikling, utviklingspsykopatologi, resiliens og mestring og hvordan denne anvendes i utredningsarbeidet SAMLING 3: SPED- OG SMÅBARNS PSYKISKE HELSE. 3 DAGER Samlingen skal gi en oversikt over hva som er vanlige symptomer, problemstillinger og henvisningsgrunner i forhold til sped- og småbarn. Det vil bli lagt vekt på tidlig samspill og tilknytningsteori, samt nyere forskning om sped- og småbarns utvikling. Dette innebærer også kunnskap om hvordan omsorgspersoners psykiske helse og atferd påvirker barnets utvikling og helse. Samlingen vil også gi en innføring i terapeutisk arbeid med sped- og småbarn og deres omsorgspersoner. Etter kurset skal psykologen: Kjenne til nyere forskning om sped-og småbarns utvikling i samspill med sine omgivelser, inklusive forskning om hjernens utvikling i tidlige leveår. Ha økte kunnskaper om relevante utredningsverktøy både hva angår barnets utvikling og helsetilstand samt foreldrefungering og samspill mellom barn og nære omsorgspersoner. Ha kunnskap om sped- og småbarns kommunikasjons- og utviklingskompetanse. 9

10 Kunne gjenkjenne funksjonelle og dysfunksjonelle dialoger som har betydning for barnets utvikling og tilknytning. Ha økt kunnskap om hvordan skape terapeutisk allianse og felles fokus med foreldre og deres barn. Ha økt kunnskap om veiledning av foreldre gjennom samstudie av barnets psykologiske prosesser og behov og ha kunnskap om behandlingsmodeller som er adekvate for barn i sped- og småbarnsalder og deres omsorgssystem. Bedre kunne vurdere indikasjon for valg av ulike behandlingstilnærminger, som for eksempel direkte og indirekte metoder. Ha økt kunnskap om når analoge metoder velges fremfor realistiske samtaler med barn SAMLING 4: BEHANDLING RETTET MOT BARNET. 3 DAGER Etter denne samlingen skal psykologen kunne behandlingstilnærminger rettet mot barn. Samlingen skal ta for seg forskjellige behandlingsmetoder for de hyppigst forekomne tilstandene og problemer som barn blir henvist for. Etter kurset skal psykologen: Ha økte forutsetninger for å vurdere indikasjon for valg av ulike behandlingstilnærminger rettet mot barnet. Kunne bruke utviklingsstøttende behandlingsmetoder for eksempel gjennom samtaler, lek, narrativer og metaforer. Få kjennskap til et bredt spekter av evidensbaserte metoder for behandling av internaliserende (for eksempel angst, traumer og depresjon) og eksternaliserende (for eksempel ADHD og atferdsvansker) lidelser. Ha inngående kunnskap om én evidensbasert metode for behandling av en utbredt tilstand SAMLING 5: BEHANDLING RETTET MOT FAMILIEN. 3 DAGER Samlingen vil omhandle familieterapeutiske forståelsesmåter og familieorienterte behandlingsmetoder hvor barnet er den henviste pasient, med et fokus på å forstå hvordan barn og unge forholder seg relasjonelt innad i familien, samt hvordan ivareta barnet i familiebehandling. Etter kurset skal psykologen: 10

11 Bedre kunne vurdere indikasjon/kontraindikasjon for familiebehandling og/eller foreldrearbeid. Ha kunnskap om viktige familieterapeutiske forståelsesmåter og virkemidler, for eksempel systemiske, narrative og løsningsfokuserte tilnærminger. Ha verktøy/metoder for å gjennomføre samtaler i situasjoner der barnet betraktes som problemet og/eller der foreldre har egne vansker. Kunne behandle barn gjennom terapeutisk arbeid med foreldre. Ha kunnskap om hvordan foreldres psykiske helse og fungering påvirker barn og hvilke sårbarhetsfaktorer man skal være oppmerksom på hos barn av psykisk syke, samt hvordan samtale med barn og foreldre om foreldres psykiske sykdom. Kunne samtale med foreldre om deres egen problematikk og hvordan bistå foreldre med å få hjelp eller behandling SAMLING 6: UTREDNING OG BEHANDLING RETTET MOT UNGDOM. 2 DAGER Samlingen gir en oversikt over hva som er vanlige symptomer, henvisningsgrunner og problemstillinger i forhold til ungdom, og som kan oppstå i relasjonen mellom dem og deres omgivelser. Etter kurset skal psykologen: Ha økte kunnskaper om ulike kartleggingsverktøy som kan være hensiktsmessige å bruke i utredning og behandling med ungdom. Ha økt kunnskap om normalutvikling, inkludert kjennskap til de utfordringer som er en naturlig del av ungdomstiden og implikasjoner for utredning og behandling (aktuelle tema er rus, seksualitet, selvstendighets- og identitetsutvikling, kropp og selvfølelse). Ha økt kunnskap om skjevutvikling og hvilke symptomer på alvorlig psykopatologi som kan manifestere seg i ungdomsalder; inkludert alvorlig selvskading, suicidalitet, tidlige tegn på psykose, schizofreni og bipolar lidelse. 4.2 PRAKSIS Fordypningen i klinisk barne- og ungdomspsykologi skal bidra til å utvikle psykologens holdninger, kunnskaper og ferdigheter i utredning og behandling av psykiske lidelser, og særlig anvendelse av kunnskap om normalutvikling og patologiutvikling i arbeid med 11

12 barn og ungdom. Fordypningen skal bidra til at spesialisten vurderer endringsmuligheter både i lys av individuell vurdering av den psykiske lidelsen, pasientens kontekst og psykologens samhandlingsmuligheter. Utdanningen skal fremme samarbeidsevne med foreldre / pårørende, andre faggrupper, andre relevante fagpersoner og instanser, samt gi forståelse for brukerperspektiv. I løpet av den samlede praksistiden på 5 år må minst 3 årsverk være i arbeidsforhold der hovedoppgavene er klinisk praksis med barn og ungdom. Av de 3 årsverkene praksis fra klinisk barn og ungdom, skal minimum 2 årsverk (fordypningspraksis) være i arbeidsforhold der hovedoppgavene er vurdering, diagnostisering og behandling av barn og ungdom med psykiske lidelser i Psykisk helsevern for barn og ungdom. Minimum ett årsverk klinisk praksis skal være på et tjenestested der voksne er primærklienter. I løpet av fordypningspraksisen skal psykologen ha: Utredet, diagnostisert og behandlet et bredt spekter av psykiske lidelser, inkludert alvorlige psykiske lidelser, suicidalitet, utviklingsforstyrrelser, kognitive vansker, familieproblemer og samspillvansker. Gjennomført behandlingsarbeid, endringsarbeid og helsefremmende arbeid for barn og unge. Fått erfaring med ulike behandlingstilnærminger, herunder individuelt arbeid, familiearbeid, nettverks- og systemarbeid, rådgivning, konsultasjon og tilretteleggingsarbeid, samt akuttvurderinger. Tatt del i samarbeid på tvers av tjenestesteder og virksomheter. Arbeidet med barn i alle aldersgrupper (småbarn, førskolebarn, skolebarn og ungdommer). I to av de tre årsverkene i fordypningspraksis må psykologen ha arbeidet i tverrfaglig team med psykologspesialist. Finnes ikke psykologspesialist eller tverrfaglig team på arbeidsplassen, kan dette erstattes med et forpliktende samarbeid med psykologspesialist og tverrfaglig team utenfor arbeidsplassen. Slike ordninger skal forhåndsgodkjennes av Psykologforeningen. Det anbefales at det inngås en samarbeidsavtale som avklarer fremdrift og roller mellom psykologen, veileder og arbeidsgiver. Sjekkliste for praksis følges opp av arbeidsgiver og psykologen. 4.3 VEILEDNING Veiledningen skal ta utgangspunkt i psykologens kliniske erfaringer med å løse de oppgavene som det forventes at en spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi har ansvar for (se ferdighetsmål). Veiledningen gir en erfaren kollegas perspektiv på arbeidet med de muligheter for korrigering, råd og faglig tilførsel som dette gir, samt gi 12

13 mulighet for kontinuerlig selvrefleksjon. Veileder vurderer psykologens kompetanse underveis og til slutt i utdanningen. Minst 180 timer av veiledningen skal være veiledning i klinisk psykologisk arbeid med barn og unge i tilknytning til fordypningspraksis. Veileder skal være spesialist i klinisk psykologi med fordypningsområde barn og unge. Spesialist med annen fordypning, eller spesialist godkjent etter gammel ordning kan godkjennes, hvis denne har tilsvarende kompetanse. I spesielle tilfeller, og etter individuell søknad, kan kandidaten få forhåndsgodkjent veiledning i inntil 40 timer av erfaren psykolog som ikke er spesialist. Veiledningen skal ta utgangspunkt i psykologens egne kliniske erfaringer. Den skal belyse et bredt spekter av problemstillinger som er relevante for fordypningspraksisen. Veiledningen skal også berøre organisasjonsmessige forhold, som samarbeid med andre faggrupper, ledelse og ansvarsforhold, og fagetiske problemstillinger. Skriftlig formidling og sakkyndighet skal være temaer i veiledningen. Se for øvrig NPFs generelle retningslinjer for veiledning. 4.4 KRAV TIL SKRIFTLIG ARBEID Det kreves innlevert et godkjent skriftlig arbeid innen fordypningsområdet. Arbeidet skal behandle problemstillinger fra praksisfeltet, og ha karakter av et forskningsarbeid, utredningsprosjekt eller faglig utviklingsarbeid. Omfang og normer for arbeidet fastsettes i utfyllende bestemmelser gitt av sentralstyret. Se utfyllende bestemmelse for skriftlig arbeid. 5. EVALUERING OG VURDERING Psykologen i spesialisering har et selvstendig ansvar for å vurdere om de har tilstrekkelig og godkjent fordypningspraksis, får veiledning fra godkjent spesialist og deltar på relevante fordypningskurs. Veileder vurderer psykologens handlingskompetanse og handlingsrefleksjon som beskrevet i utfyllende bestemmelser og målbeskrivelser. Det inngås en gjensidig standardkontrakt for veiledning før veiledningen starter og gjøres løpende i veiledningstimene og gjennom veiledningsattest etter endt veiledning. Fordypningskursene skal evalueres av kursdeltakere og kursledere. Resultatene av evalueringen skal benyttes i videreutvikling av kursprogrammene. Den løpende evalueringen av kursenes kvalitet skal skje i dialog mellom foreleser/kursleder og deltakerne. Godkjenningsutvalget vurderer om betingelsene er oppfylt for å tildele spesialisttittel. Vurderingsmappen inneholder godkjent skriftlig arbeid, bekreftelse på praksis, bekreftelse på kursdeltakelse og veiledningsattester. 13

14 14