Rapport om frafall ved HSL-fakultetet, UiT. Skrevet og utarbeidet av Leiv Marsteintredet, Førstelektor, ISS, UiT. Juni 2010.

Rapport om frafall ved HSL-fakultetet, UiT. Skrevet og utarbeidet av Leiv Marsteintredet, Førstelektor, ISS, UiT. Juni 2010. 1

Innledning Foranledningen for denne rapporten ligger i et initativ om å avdekke det reelle frafallet ved studieprogram ved HSL-fakultetet, kategorisere frafallet, avklare hva som er uønsket og hva som er akseptabelt frafall, samt søke svar på hvorfor studenter ikke fullfører de studieprogram de er oppmeldt på. Dette arbeidet følger opp handlingsplanen i UiTs utdanningsmelding om frafall (UiT 2009: 19). Det ble holdt et innledningsmøte den 16/4-2010 der arbeidsoppgavene ble klarlagt. Undersøkelsen baserer seg på to analyser, en Questback-undersøkelse som ble sendt ut til alle registrerte programstudenter for våren 2010 på HSL-fakultetet, samt data fra FS (Felles Studentsystem). Rapporten bryr seg kun med frafall og ikke med forsinkelser i studiene. Den første delen av rapporten inneholder undersøkelsen basert på data fra FS, videre presenteres og analyseres data fra spørreundersøkelsen laget i Quesback. Et appendix inneholder utfyllende data fra begge analysene. Oppsummering av resultater 51 av 606 studenter i kull H-2005 og H-2006 er fremdeles registert på det samme studieprogrammet våren 2010. 28,4% av studentene har fullført den påbegynte BA-graden innen våren 2010. 37,8% av studentene har fullfør en BA-grad innen våren 2010. 43,9% av studentene har sluttet ved UiT uten å fullføre en grad 50% av studentene ved HSL-fakultetet bytter studieprogram minst en gang, og disse studentene har ikke lavere fullføringsgrad enn de som ikke bytter program. 15,8% av studentene har begynt på en master ved UiT senest våren 2010. Uønsket frafall varierer mellom 32% og 9% av studentene. Progresjon, snittkarakter og faglig tilfredshet er de faktorene som er mest avgjørende for frafall på program og ved UiT. Studentene er i hovedsak tilfredse faglig og sosialt, men ønsker tettere faglig oppfølging og mer undervisning. Studenter som bytter program er mer tilfredse enn de som ikke har byttet program. Årsakene til frafall på program og ved UiT er svært sammensatte, og mange av disse faller utenfor fakultetets og universitetets kontroll. Bakgrunn Utdanningsmelding ved UiT (UiT 2009) finner at i overkant av 40% av programstudentene har sluttet mellom andre og tredje semester, altså etter ett års studier. Dette er en trend som blir bekreftet av studier ved både UiB (Valen Mikalsen and Strøm 2009) og UiO (Hansen 2009). Ved UiT utgjør frafallet det første året ca. 50% av frafallet ved en BA-grad, studiene ved UiB finner at 37% av studentene faller fra etter det første året, mens ved UiO er det på hele 62%. Det høye frafallet første året er ikke betegnet av andre institusjoner som et problem og bør heller ses på som naturlig siden det er tidlig i studieforløpet. UiB i sin rapport definerer dette som naturlig frafall, selv om det selvsagt er ønskelig å jobbe for å gjøre dette frafallet så lite som mulig. UiT har ikke tidligere fokusert på akseptabelt og uønsket frafall slik det er gjort særlig ved UiB, men påpeker i Utdanningsmeldingen at et slikt skille er ønskelig. Denne rapporten kommer med en del forslag til definisjoner av uønsket 2

frafall. Videre har ikke UiT sentralt hatt data på fullføringsgraden av BA-grader ved HSL-fakultetet, denne rapporten presenterer disse tallene. Studien ved UiB, som definerer frafall som studenter tatt opp til et studieprogram på UiB, og som ikke er registrert som student siste semester, og som ikke har oppnådd en grad, enten på studieprogrammet de ble tatt opp til eller på tilsvarende studienivå, og som heller ikke er i permisjon (Valen Mikalsen and Strøm 2009: 17), finner at følgende faktorer er med på å forklare frafall: faglig tilhørighet, vurdering av egen arbeidsinnsats, sosial tilpasning og deltidsjobb (de med deltidsjobb har større sannsynlighet for å bli i studieprogrammet). Videre finner de at de som forlater studieprogrammet gjerne har takket ja til studieplass ved andre utdanningsinstitusjoner, og flytter fra studiestedet. Undersøkelsen i Oslo følger FSdefinisjonen av frafall: Når en student har fått opptak til studieprogrammet, har takket ja til tilbudet, er registrert på studieprogrammet (det vil si meldt seg opp til undervisning og eksamen i minst ett emne), har betalt semesteravgift og har sluttet på programmet uten å ha oppnådd en Bachelorgrad (Hansen 2009: 12). Studien fra UiO som omhandler 8 studieprogram ved de Humanistiske og samfunnsvitenskaplige fakultet fokuserer på følgende faktorer i sin undersøkelse: Forkunnskaper, alder ved opptak, tidligere studierfaring, studieinformasjon, samsvar realitet og forventninger, tilfredshet ved studienee, sosiale og faglige nettverk, størrelse på studieprogrammet, antall studenter per lærer, studiepoengsutvikling, karakterutvikling og antall stryk. Studien finner at karaktere fra videregående har lite å si, samt at tidligere universitetserfaring heller ikke påvirker frafallsprosenten. Studien finner kun delvis støtte for at personer som ikke hadde sitt studieprogram, eller UiO, som førsteprioritet har større frafall (kun HF-fag, ikke SV-fag). Det er også satt sammen en nasjonal arbeidsgruppe som skal se på parametre og målemetoder for frafall (se, http://dbh.nsd.uib.no/omdbh/index.action). Både UiO og UiB studiene inkluderer studenter som har sluttet ved studiene ved å hente inn data fra FS. Denne undersøkelen baserer seg på mange av de samme variablene, men har ikke hatt mulighet som ved UiB og UiO til å kombinere FS-data med spørreundersøkelser. Videre relaterer denne undersøkelsen til Utdanningsmeldingen (UiT 2009), og denne rapporten er en del av HSL-fakultetets oppfølging av UiTs handlingsplan med hensyn til studentfrafall. FS-undersøkelsen og grunnlagsdata Datagrunnlaget for denne undersøkelsen er basert på to årskull av BAprogramstudenter ved 14 BA-program ved det nye, sammenslåtte fakultetet. Følgende framgangsmåte i FS har blitt benyttet for å kartlegge studentenes aktiviterer: Modul Programstudent, og menyvalgene Person -> student -> student samlebilde. Deretter har kullene for Høst 2005 og 2006 for de 14 BA-programmene vært benyttet. Ingen andre studenter enn de som har vært registrert som medlem av et av disse to kullene er analysert. Undersøkelsen er foretatt de første dagene i juni 2010. 1 1 Datoen er viktig siden FS endrer seg med tiden. Rapporten vil sammenliknes med dataene som er bakgrunn for utdanningsmeldingen 2008/09. Disse dataene er hentet høsten 2009, og dermed vil dataene analysert og presentert i denne rapporten avvike noe fra dataene benyttet i utdanningsmeldingen. For eksempel kan en student ha vært registrert med frafall høsten 2009 på grunn av en pause i studiene, men om denne er registrert på nytt på det gjeldende BA-programmet våren 2010 så vil ikke min underøkelse registrere denne studenten som frafalt. 3

Følgende 14 studieprogram er med i analysen: Samfunnsfag: Arkeologi B-ARK Filosofi B-FIL Historie B-HIS Politikk, økonomi og filosofi B-POLØKFIL Religionsvitenskap B-REL Statsvitenskap B-STV Samfunnsplanlegging og kulturforståelse B-SPL Sosialantropologi B-SOA Sosiologi B-SOS Humaniora: Språk og litteratur B-SPRLITT Språk og økonomi B-SPROK Dokumentasjonsvitenskap B-DOKVIT Kunstvitenskap B-KUNST Russlandsstudier B-RUSS Tabell 1 gir en oversikt over antall studenter som har vært registrert som programstudenter på de ulike programmene for kullene 2005 og 2006, og hvor mange av disse som i dag er registrert på det samme programmet. Tabell 1: Antall studenter registrert på program i FS Program 2005 2006 I kullet I kullet nå I kullet I kullet nå B-HIS 35 2 32 3 B-ARK 44 2 27 1 B-FIL 21 0 25 2 B-POLØKFIL - - 25 1 B-REL 13 0 17 2 B-SOA 43 1 39 8 B-RUSS 18 2 13 0 B-SPL 12 0 7 1 B-KUNST 21 0 20 1 B-SOS 41 3 35 2 B-STV 73 2 58 1 B-DOKVIT 25 1 20 4 B-SPROK 15 0 20 2 B-SPRLITT 59 3 78 7 SUM 420 16 416 35 Note: Data fra FS, plukket ut som beskrevet over. Alle program med unntak av BA-programmet BA-POLØKFIL er registrert med studenter for begge kull. Selv om det er variasjoner i opptak per program over de to 4

kullene, er omtrent like mange studenter begynt på program i disse to kullene, og ikke overraskende kan man se at noen flere studenter, 35 (8,4%) mot 16 (3,7%), fremdeles er registrert (pr våren 2010) i 2006-kullet enn i 2005-kullet. 2 Datamaterialet for denne undersøkelsen vil riktignok være noe færre studenter enn det som er nevnt over. Dette har flere årsaker. 1) Utdanningsmeldingen som denne rapporten bør sammenliknes med, utelukker studenter som ikke var semesterregistrert på BA-programmet ved oppstarten av kullet. 2) De ulike programmene har ulik praksis for innplassering i kull for studenter som enten begynte å studere før kullstart, er forsinket og av den grunn har fått endret kulltilhøriget, eller som begynte på kullet etter kullstart og ble plassert inn i gjeldende kull pga. tidligere studier; 3 og 3) ved å følge denne praksisen så minimeres risikoen for at samme student er med i undersøkelsen registrert på flere program. I forhold til tallene som presenteres over så ekskluderes derfor studenter som har fått opptak på programmet, men ikke semesterregistrerte seg og studenter som ikke var semesterregistrert ved oppstarten av kullet men som likevel studerer ved UiT. Denne siste gruppen består i hovedsak av to typer studenter: 1) Studenter som begynte på et annet studieprogram og begynte i det aktuelle programmet senere enn kullstart, men ble plassert ned pga. tidligere studieprogresjon; 2) Studenter som har vært på programmet, men av en eller annen grunn hadde en pause ved kullstart. Tabell 2 viser antallet studenter som er med i studien. 4 2 For senere analyser av frafall og fullføring basert på FS-data vil trolig høsten være et bedre tidspunkt for å få med seg alle studenter som evt. fullfører i vårsemesteret, enten det er på normert tid eller et til to år forsinket. Siden denne undersøkelsen er foretatt i juni 2010, er ikke studenter som fullfører en BA-grad dette semesteret registrert som fullført i disse dataene. Dette påvirker trolig fullføringsgraden for studenter i 2006-kullet i større grad enn studenter i 2005-kullet. 3 Det er viktig å vite at kullregistreringen er uavhengig av start på studier da kullregistrering er i henhold til progresjon i studier. 4 Det har vært samlet data for alle studenter og i appendix til denne rapporten finner man en oppsummering av de resterende studentene som ikke er med i hoveddelen i denne rapporten. 5

Tabell 2: Antall studenter i analysen Program Antall i analysen 2005 Antall registrert 2005 Antall i analysen 2006 Antall registrert 2006 B-ARK 34 44 22 27 B-DOKVIT 19 25 16 20 B-FIL 16 21 16 25 B-HIS 31 35 26 32 B-KUNST 13 21 17 20 B-REL 9 13 25 25 B-RUSS 14 18 10 17 B-SOA 37 43 11 13 B-SOS 30 41 31 39 B-SPL 4 12 25 35 B-SPRLITT 28 59 7 7 B-SPROK 10 15 36 78 B-STV 55 73 20 20 B-POLØKFIL - - 44 58 Sum 300 420 306 416 Tabellen viser at ca. 71% av studentene registrert i kull H-05 og ca. 74% av studentene i kull H-06 er med i den videre analysen. Som nevnt over er de studenter som er utelatt fra analysen de studenter som ikke var semesterregistrert på programmet ved kullets oppstart. Den videre analysen baserer seg dermed på de samme studenter og tall som grunnlagsdataene i Utdanningsmeldingen. Det er viktig å huske på at studieaktiviteten til disse studentene på langt nær dekker all studieaktivitet ved de ulike fagene ved HSL-fakultetet. Frafall ved HSL-fakultetet Frafall i utdanningsmeldingen er registrert som enten a) ikke registrert ved Universitetet i Tromsø, eller b) ikke registrert på det aktuelle studieprogrammet (men registrert på andre studier ved UiT), ved det aktuelle tidspunktet undersøkelsen er gjort. For utdanningsmeldingen 2008/09 er dette høsten 2009, i denne rapporten er registreringstidspunktet våren 2010 (nærmere bestemt juni 2010). Det er også viktig å vite at studenter som har fullført sin BA-grad og forlatt programmet (eller UiT) også er registrerte som frafalne i Utdanningsmeldingen. For både kull H-2006 og H-2005 rapporteres det om 47% frafall fra UiT av studenter på BA-program på SV-fak, mens de respektive tallene for Hum.Fak. er 30% og 56%. Kun 32% av studentene var registrert på det samme program i 6. semester på SV-fak (av 329 studenter) og Hum.Fak. (av 77 studenter), altså et frafall fra program på 68%. I snitt over hele UiT faller i overkant av 60% fra programmet de første 6 semester (UiT 2009: 14-15). Tall for oppnådd grad er ikke rapportert i Utdanningsmeldingen. Det er satt i gang en nasjonal gruppe for å se på felles parametre og målemetoder for frafall, og departementet ber om at institusjonene skal utarbeide måltall for 6

konkrete styringsparametre (UiT 2009: 18). Selv om det ikke kommer klart frem, kan man tolke de oppsummerende kommentarer i utdanningsmeldingen dithen at frafall er et problem for UiT, og det bes som nevnt over om avklaring på hva som er uønsket frafall og hva som er akseptabelt frafall. Målet for UiT er å øke samsvaret mellom planlagt studieløp og faktisk studietid, og redusere faktisk frafall. Handlinger som spesifiseres for å oppnå dette er tettere studentoppfølging, klarere læringsmål og utbytte, øke den pedagogiske kompetansen, øke kunnskapen om årsaker til frafall, samt i større grad basere studieprogrammene på faglig progresjon i emnesammensetningene, og i mindre grad på valgfrihet (UiT 2009: 18-19). Ved å basere seg på definisjonen av frafall som ligger i utdanningsmeldingen finner vi at 24 av 306 studenter i kull H-2006 fremdeles er på programmet per juni 2010, mens for H-2005 er de tilsvarende tallene 11 av 300. Disse tallene sier lite om det reelle frafallet på programmet fordi man vet lite om fullføringsgraden på de ulike BAprogrammene og fordi både akseptabelt og uønsket frafall er tatt inn i samme kategori. Når slutter studentene? Et viktig spørsmål er når studentene avslutter sine studier på studieprogrammet. Tallene fra denne rapporten er i stor grad i samsvar med tallene i utdanningsmeldingen og tilsvarende rapporter fra UiO og UiB. Figuren på neste side viser at mellom 40 og 50% av studentene slutter i løpet av det første året og ca. 20% slutter etter 6 semester, altså normert tid av en BA-grad. Figuren under viser når studentene slutter på det påbegynte programmet. 5 5 Bakgrunnsdata til denne figuren finnes i appendix til denne rapporten. 7

Figur 1: Når slutter studentene på oppstartet BA-program? Note: Studenter som var semesterregistrert, men aldri tok eksamen i programmet og studenter som fremdeles er registrert på programmet, er ikke registrert i denne figuren. I gjennomsnitt studerer en student tre og et halvt semester på det påbegynte programmet. Figuren over viser både studenter som skiftet program og som sluttet ved UiT. Figuren under viser kun studenter som sluttet ved UiT, og når de sluttet. 8

Figur 2: Når slutter studentene ved UiT? Figuren viser at flest studenter ikke bare bytter program, men også slutter ved UiT i løpet av de to første semestrene Studentenes aktivitet ved UiT er også registrert. Følgende tabell viser gjennomsnittlig studiepoengsproduksjon og karaktersnitt. Tabell 3: Studentenes aktivitet ved UiT N Minimumsverdi Maksverdi Gjennomsnitt Standardavvik Karakter 537.00 5.00 2.9131.80218 Antall studiepoeng 606 0 499 129.72 87.863 Note: Karaktersnittet er regnet ut etter følgende formel: A=5, B=4, C=3, D=2, E=1, alle strykkarakterer er utelatt fra utregning av gjennomsnittet. Kun studenter med avlagt eksamen er med i snittet for karakterer. Gjennomsnittlig studiepoengsproduksjon er på 130 stp, mens en BA-grad som kjent er stipulert til 180 stp. 6 76,2% av studentene har 180 eller færre studiepoeng, mens 23,8% har oppnådd mer enn 180 studiepoeng. Vi ser også at gjennomsnittlig karakter er på 2,9 poeng, altså svært nært karakteren C. Figur 5 i appendix viser at karakterene for disse kullene følger en normalfordeling slik det er lagt opp til at karakterskalaen bør fungere. 6 Det er viktig her å huske på at mange tar med seg studiepoeng fra andre utdanningsinstitusjoner før de begynte ved UiT, disse er ikke regnet med i denne statistikken. 9

Fullføringsgrad av BA-program ved HSL-fakultetet Så langt bekrefter tallene fra denne undersøkelsen bildet av frafall som er presentert i utdanningsmeldingen. Et problem i utdanningsmeldingen er at fullføringsgrad på BAnivå ikke er studert og at alle studenter som har fullført en BA-grad og sluttet på UiT, eller programmet, er å regne som frafalt. Dette svekker validiteten til frafallstallene presentert i utdanningsmeldingen. Et problem som har forhindret å skille ut de som fullfører BA-graden fra de som avslutter programmet før de har fullført, har vært manglende rutiner på HSL-fakultetet for registrering av oppnådd grad. 7 Mitt inntrykk etter en gjennomgang av alle studenter de 14 aktuelle programmene, er at problemet med manglende gradsregistrering på HSL-fakultetet, er overdrevet. Uten at jeg har registrert tall på dette, vil jeg estimere at ikke over 5-10% av studentene med krav på en BA-grad, har ikke fått denne registrert. 8 Et annet paradoks med gjeldende rapportering av frafall i Utdanningsmeldingen, er at studenter som fullfører på normert tid blir registrert som frafalne, mens studenter som er forsinket i sine studier, men fremdeles er registrert på programmet, kommer i den positive kategorien for ikke-frafalne. Statistikken som man finner i Utdanningsmeldingen kan dermed ikke brukes til arbeidet med frafall ved UiT og HSL-fakultetet. For å avklare hva som er det reelle frafallet ved UiT for studenter som har påbegynt en BA-grad i kullene H-2005 og H-2006, har jeg registrert alle studenter som har fullført påbegynt BA-grad, studenter som har begynt, eller fremdeles går på et MAprogram, studenter som har fullført en annen BA-grad eller profesjonsstudium enn det de først var registrert på, og om studentene fremdeles er registrert som studenter ved UiT semesteret våren 2010. Med disse dataene finner vi: a) hvor mange som fullfører den graden de begynte på, altså fullføringsgraden. b) hvor mange som har fullført en annen grad enn den påbegynte. 9 c) hvor mange som går videre på en mastergrad etter fullført BA-program. d) hvor mange som har sluttet helt ved UiT. 7 Dette er på tross av at UiT skal registrere BA-grader til alle som har fullført et studieprogram (UiT 2009: 17). 8 De som ikke er registrert med grad, er særlig de som har begynt på en MA-grad. 9 Her er det viktig å huske på egenarten til fagene som tilbys ved HSL-fakultetet, og den friheten studentene har til å kombinere fag. Dette øker selvsagt risikoen for frafall på program, men om studentene fullfører et annet program med en fagkombinasjon de trives bedre med, kan ikke et slikt frafall fra program ses på som negativt. 10

Tabellen under viser fullføringsgrad av kun påbegynt studieprogram, og frafall fra UiT. En frafallsdefinisjon som fokuserer kun på fullføring av påbegynt grad, er i overenstemmelse med frafallsdefinisjonen brukt i tilsvarende studier ved andre universiteter i Norge (Hansen 2009; Valen Mikalsen and Strøm 2009). Tabellen under oppsummerer frafallet om man kun fokuserer på den påbegynte graden. Tabell 4: Fullført BA-grad og frafall ved UiT Sluttet ved UiT Total Nei Ja Fullført BA-grad i påbegynt program Nei Ja Total Antall 145 81 226 % innen Sluttet ved UiT 64.2% 35.8% 100.0% % innen Fullført grad i registrert program 33.4% 47.1% 37.3% Antall 289 91 380 % innen Sluttet ved UiT 76.1% 23.9% 100.0% % innen Fullført grad i 66.6% 52.9% 62.7% registrert program Count 434 172 606 % innen Sluttet ved UiT 71.6% 28.4% 100.0% Vi ser at 28,4% av studentene har fullført en BA-grad i det påbegynte programmet H- 2005 og H-2006. 145 studenter, 23,9% av alle studentene, er fremdeles registrert ved UiT uten å ha fullført en grad. Videre ser vi at 62,7% av studentene har sluttet ved UiT. Om vi ser på frafall gitt en definisjon om at man har sluttet ved UiT uten en BAgrad i det påbegynte programmet får vi et frafall på 289 av 606 studenter, altså 47,7% over de to kullene. 10 Siden mange studenter faktisk skifter BA-program underveis, og en del faktisk også fullfører den nye BA-graden, er ikke ovennevnte definisjon av frafall (sluttet ved UiT uten å ha fullført den første påbegynte graden) særlig nyttig i et bredt universitets, eller fakultetsperspektiv, men den gir en indikasjon for de ulike programmene. Videre er ikke denne definisjonen god med hensyn til kategoriene uønsket frafall vs. akseptabelt frafall. 10 Dette tallet er nesten identisk for begge årskullene, 46,7% for H-2006, og 48,7% for H-2005. 11

Tabell 5: Fulløring av påbegynt BA-grad på de ulike programmene STUDIEPROGRAM Kull 2005 2006 Fullført grad i registrert program Fullført grad i registrert program Ja Nei Ja Nei Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent B-ARK 12 35.3% 22 64.7% 5 22.7% 17 77.3% B-DOKVIT 12 63.2% 7 36.8% 8 50.0% 8 50.0% B-FIL 2 12.5% 14 87.5% 3 18.8% 13 81.3% B-HIS 8 25.8% 23 74.2% 2 7.7% 24 92.3% B-KUNST 6 46.2% 7 53.8% 6 35.3% 11 64.7% B-POLØKFIL 6 24.0% 19 76.0% B-REL 3 33.3% 6 66.7% 3 30.0% 7 70.0% B-RUSS 4 28.6% 10 71.4% 3 27.3% 8 72.7% B-SOA 13 35.1% 24 64.9% 6 19.4% 25 80.6% B-SOS 8 26.7% 22 73.3% 6 24.0% 19 76.0% B-SPL 3 75.0% 1 25.0% 1 14.3% 6 85.7% B-SPRLITT 8 28.6% 20 71.4% 7 19.4% 29 80.6% B-SPROK 0.0% 10 100.0% 0.0% 20 100.0% B-STV 21 38.2% 34 61.8% 16 36.4% 28 63.6% Total 100 33.3% 200 66.7% 72 23.5% 234 76.5% Tabellen over viser fullføringsgraden for de ulike programmene på de to kullene som er studert i denne rapporten. Mens man med den sentrale definisjonen av frafall som ikke tar hensyn til fullført grad kan se ut som frafallet ligger på i overkant av 90% så korrigerer ovennevnte tabell dette inntrykket. Vi ser at 1/3 av studentene på kull H- 2005 har per våren 2010 fullført BA-programmet de begynte på høsten 2005, og 23,5% har gjort det samme for kull H-2006 (til sammen 28,4%). Det er relativt stor variasjon mellom fagene, og på den positive siden med høy gjennomføringsgrad finner man BA-DOKVIT. Dette er en relativt praktisk anrettet BA-grad med mange kurs som har karaktervurdering bestått/ikke bestått, og også tilbyr en tilnærmet profesjonsrettet spesialisering innen bibliotekfaget med lite valgfrihet. De andre tverrfaglige gradene som B-POLØKFIL og B-RUSS som også har lite valgfrihet, skiller seg ikke i like stor grad ut mht. fullføring. På den negative siden skiller B- SPROK seg ut med ingen studenter hverken i kull H-2005 eller H-2006 som har en BA-grad i det programmet. Disse tallene indikerer dermed at rundt 1/3-1/4 av studentene fullfører den påbegynte BA-graden sin ved HSL-fakultetet for kullene H- 2005 og H-2006. Hverken tabell 4 eller 5 gir det hele bildet av fullførte grader ved HSL-fakultetet. De fleste BA-programmene har relativt stor grad av frihet, og de fleste studentene kombinerer ulike fag for å sette sammen en grad. Dette stiller fag ved HSL-fakultetet i en særstilling med hensyn til frafall i forhold til de mer profesjonsrettede studiene, og 12

gjør at en sammenlikning av frafall mellom HSL-fakultetet og andre profesjonsrettede fakultet, ikke er klargjørende. Friheten på programmene ved HSL-fakultetet øker også sannsynligheten for at studenter skifter program underveis i studieløpet fordi de finner ut at et annet fag er mer interessant, eller fordi de er misfornøyd med programmet de begynte på. 11 Mange studenter ender dermed opp med å fullføre en annen grad enn den de begynte på. Tabellen under viser i hvor stor grad studentene ved HSLfakultetet skifter program. Tabell 6: Studentmobilitet ved HSL-fakultetet Overgang fra annet program til program i kull H-2005 eller H- 2006 Total Nei Ja Overgang til annet BAprogram eller profesjonstudium ved UiT Nei Ja Total Antall 304 166 470 % av alle 50.2% 27.4% 77.6% Antall 87 49 136 % av alle 14.4% 8.1% 22.4% Antall 391 215 606 % av alle 64.5% 35.5% 100.0% Tabellen skiller mellom de studenter som var registrert på et annet program før H- 2005 og H-2006 og meldte overgang til det programmet de er registrert på i kull H- 2005 eller H-2006, og de studenter som skiftet program fra det programmet de var registrert på i H-2005 eller H-2006 til et annet studium etter oppstart. Tabellen underrapporterer betraktelig graden av programskifte siden variablene er registrert som dummyvariabler og kun registreres om studentene har skiftet program før og etter kullstart, ikke hvor mange ganger de har skiftet program. Hele 50% av studentene bytter program minst en gang i løpet av sin periode ved UiT, og 8,1% av studentene byttet program både før de ble registrert på et program i kull H-2005 eller H-2006 og etterpå. Av de 606 studentene i denne undersøkelsen har 215 studenter meldt overgang til et annet studium på lavere nivå tilknyttet UiT (se tabell 6, over), 12 mens 391 studenter aldri meldte overgang til et nytt program, eller andre fag (f.eks. årsstudium). Det vil si at ca. 1/3 av studentene som faller fra det påbegynte programmet faktisk fortsetter å studere på andre program ved UiT. 13 Videre kan man legge til at av de 606 studentene som begynte på Kull H-2005 eller H-2006 så hadde 11 Dette er et fenomen som egentlig bør hete studentmobilitet heller enn frafall ved HSL-fakultetet, mens frafall heller bør fokusere på studenter som slutter ved UiT. 12 Dette inkluderer studenter som har meldt overgang til studier som før tilhørte høyskolen som f.eks. sykepleie, ergoterapi, etc. Men jeg eksluderer de studenter som har meldt overgang fra et annet program tidligere da vi er interessert i om de studenter som faller fra et program i kull H-2005, eller H- 2006, og hva som skjer med dem etter at de har sluttet i sitt påbegynte program. 13 Dette betyr også at fullføringsgraden på de studentene som faktisk holder seg innen et studieprogram blir vesentlig høyere. Riktignok har 47 studenter fullført sin BA-grad, men også meldt overgang til nytt BA-program. Men om man kalkulerer inn disse og ser på hvor mange av de som ikke skifter program underveis som fullfører, så blir det en fullføringsprosent for de to årskullene på 39, og ikke 28,4%. Hva gjelder fullføringsgrad, og ikke frafall, så er kanskje dette et bedre mål da de ulike programmene ikke kan gjøre mye for å få frafalne studenter til å fullføre. 13

136 vært registrert på andre studier eller program før de begynte i det registrerte kullet, 49 av disse byttet senere BA-program igjen. Til sammen har 301 av 606 studenter byttet program underveis i studiene ved UiT, altså nærmere 50%. Det er altså like vanlig å bytte program som det er å forbli på det påbegynte programmet. Vi kan også kikke på når studentene velger å skifte program. Histogramet under viser frekvensfordeling fordelt på det første semesteret de er registrert på et nytt program. Startsemesteret er her det første semesteret de er registrert ved UiT, og ikke det første semesteret de er registrert på det aktuelle kullet (H-2005, eller H-2006). Figur 3: Når begynner studentene på nytt program? I gjennomsnitt begynner studentene på et nytt program etter 4,5 semester. Men hele 50% av studentene har byttet program etter å ha fullført det første eller andre semesteret ved UiT. Klart flest studenter er registrert på et nytt program i sitt tredje semester (33%), altså etter et års studier. Mange studenter finner altså ut tidlig at de ønsker å skifte studieprogram, akkurat som mange studenter velger å slutte å studere tidlig i studiløpet (se figurene 1 og 2). Studentmobilitet og fullføringsgrad Seks studenter i datasettet er registrert med å ha fullført to grader, i 4 tilfeller gjelder det at de har fullført mastergrad i tillegg til sin BA-grad, 14 mens de to resterende har 14 Den ene av de fire har sågar fullført to mastergrader. 14

fullført 2 BA-grader. Resten av studentene som rapporteres under har imidlertid kun fullført en annen grad enn den påbegynte. Tabell 7: Fullføring av annen grad enn den påbegynte H-2005 eller H-2006 Kull Total 2005 2006 Fullført annen grad Nei Ja Total Antall 51 36 87 Prosent 58.6% 41.4% 100.0% Antall 78 27 105 Prosent 74.3% 25.7% 100.0% Antall 129 63 192 Prosent 67.2% 32.8% 100.0% Av de 215 studentene som har påbegynt andre studier faller 23 bort fordi det enten var umulig å avdekke om graden/programmet var fullført, eller så var overgangen til enkeltemner og det var dermed ingen ny grad å oppnå. Den totale fullføringsgraden for disse studentene er 32,8%, og for årskullene er den 41,4% for H-2005, og 25,7% for H-2006. 15 Dette betyr at fullføringsgraden for de som faller av det påbegynte programmet faktisk er noe høyere enn for de som forblir i det påbegynte programmet. Med andre ord betyr det lite for fullføringsgraden for studenten om denne skifter program underveis. Ofte kan det jo være slik at studenten faktisk ved å skifte studieprogram finner et fag denne liker bedre, og dermed øker sannsynligheten for fullføring. I appendixet ligger det ved en tabell som ser på fullføringsgraden av et nytt studieprogram basert på hvilket studieprogram studenten begynte på. Der vil man se at 8 av de 30 som begynte på B-SPROK (som ikke hadde registrert noen BA-grad), fullført en annen BA-grad. Studenter som har fullført en BA-grad, uavhengig av om de har fullført den påbegynte, eller en annen BA-grad, og gått videre på mastergrad er også registrert som frafalne studenter i Utdanningsmeldingen. Av de 606 studentene i denne analysen så har 15,8% av studentene, eller 96 studenter, begynt på en mastergrad senest våren 2010. Dette betyr at 42% av studentene som har fullført en BA-grad ved UiT går videre på en mastergrad ved UiT. 15 I den grad det var tvil om en kandidat kvalifiserte til en BA-grad, har kandidaten vært registrert uten en BA-grad. Dermed er det heller en liten underrapportering i tabell...enn en overrapportering. Det var likevel ikke mer enn 5-6 kandidater det var tvil om, så evt. feil endrer ikke i særlig grad inntrykket som gis av tallene over. 15

Tabell 8: Hvor mange begynner på master? Kull Total 2005 2006 På Master UiT Nei Ja Total Antall 244 56 300 Prosent 81.3% 18.7% 100.0% Antall 266 40 306 Prosent 86.9% 13.1% 100.0% Count 510 96 606 Prosent 84.2% 15.8% 100.0% Til sist i denne seksjonen skal vi se på hvor mange som har sluttet ved UiT av de studenter som begynte på kull H-2005 og H-2006 ved HSL-fakultetet, og hvorvidt de har oppnådd en grad ved UiT, uavhengig av om denne er oppnådd i påbegynt BAgrad, eller i et annet BA-program. Tabell 9: Fullføring av BA-grad og frafall ved HSL-fakultetet Sluttet ved UiT Total Nei Ja BA-Grad Nei Ja Total Antall 111 115 226 % innen Sluttet ved UiT 49.1% 50.9% 100.0% % innen BA-Grad 29.4% 50.2% 37.3% Antall 266 114 380 % innen Sluttet ved UiT 70.0% 30.0% 100.0% % innen BA-Grad 70.6% 49.8% 62.7% Antall 377 229 606 % innen Sluttet ved UiT 62.2% 37.8% 100.0% Tabellen over inneholder mye relevant informasjon og er også nyttig i forhold til arbeidet med å identifisere og kartlegge hva som er uønsket frafall og hva som er akseptabelt frafall. 62,7% av studentene har sluttet ved Uit innen våren 2010, av de som har sluttet har 30% fullført en BA-grad. Om man analyserer UiT som en enhet i stedet for å fokusere snevert på studentenes påbegynte program så blir frafallet vesentlig mindre. Vi ser at 37,8% av studentene har fullført en BA-grad, 16 og at omtrent 50% av de studentene som har fullført en BA-grad fremdeles er registrert som studenter ved UiT. Frafallet definert som de studenter som ikke er registrert som studenter ved UiT våren 2010 og ikke har oppnådd en BA-grad, 266 studenter, altså 43,9%. Dette kan sammenliknes med frafallet om man kun fokuserer på om studenten har fullført sin påbegynte BA-grad, som er på 47,7%. Forskjellen kommer av at 229 studenter har fullført en BA-grad, men kun 172 har fullført en BA-grad i programmet 16 229 har fullført en BA-grad, mens det er registrert 235 BA-grader i mitt datasett. Forskjellen skyldes at det som nevnt er 6 studenter som har tatt mer enn en BA-grad, eller har fullført sin MA-grad. 16

de begynte på. Det er 111 studenter som ikke har fullført sine studier og fremdeles er registrert ved UiT. Definisjonen av frafall basert på tabell 9 er et utgangspunkt for hva som er uønsket frafall. En mulig definisjon av uønsket frafall blir dermed: alle som faller fra ved UiT uten å ta en BA-grad. Videre følger en mulig definisjon av akseptabelt frafall: alle som slutter med en BA-grad, eller en eller flere andre grader. Dette gir et uønsket frafall på 266 studenter, altså 43,9% av alle studenter som begynte i Kull H-2005 og H-2006. Dette kan kontrasteres mot definisjonen av frafall fra UiT i utdanningsmeldingen, som ville gitt et frafall på 81,7% (495 studenter), eller frafall på program som ville gitt 91,6% frafall (555 studenter). Akseptabelt vs. uønsket frafall Over har jeg allerede presentert en mulig definisjon av hva som er uønsket frafall, nemlig alle som forlater UiT uten en oppnådd (BA-) grad. Dette gir en frafallsprosent på 43,9. Denne seksjonen vil diskutere en del ulike definisjoner og kategoriseringer av akseptabelt og uønsket frafall, og presentere frafallsprosenten i følge disse definisjonene. Data fra FS viser at hele 44% av studentene som slutter ved UiT gjør det i løpet av de to første semestrene, dette kan man tenke seg i hovedsak er studenter som av en eller annen grunn finner ut av universitetet ikke er noe for dem. 30,9% av studentene oppnår 60 eller færre studiepoeng, og hele 7,3% av de 606 studentene i dette datasett oppnåde ingen studiepoeng i løpet av sin periode ved UiT. Videre var det hele 89 studenter, eller 14,7%, i denne analysen som ikke tok noen studiepoeng i det påbegynte programmet. Spørsmålet er hvorvidt frafall av studenter det første året, studenter som tar 60 studiepoeng eller færre, eller faktisk ingen studiepoeng på programmet de er registrert på, er uønsket, eller akseptabelt frafall. Det er flere grunner til å operere med et uønsket frafall til forskjell fra alt frafall og akseptabelt frafall. En grunn er allerede nevnt i utdanningsmeldingen, og blir bekreftet av data fra FS: Mange studenter som melder seg på et program, har ingen intensjoner om å ta hele programmet, men kun f.eks. enkeltemner i ett år. Dette kunne observeres særlig i studieprogrammene B-REL og B-FIL som fikk en del studenter på sine program som hadde studert flere år med medisin og etter et år på B-REL eller B- FIL gikk tilbake til å studere medisin. Andre typiske eksempler er studenter som studerer ett eller flere år på ett eller flere program før de begynner på en lærerutdannelse, eller en profesjonsutdannelse i medisin eller psykologi. 17 Ved å legge inn en begrensing på at en student bør ha studert mer enn to semester på programmet, eller UiT vil man kunne skape en statistikk som i større grad tar hensyn 17 Som et tilleggsproblem her, kan det nevnes at mange studenter som bør registreres på enkeltemner, registrerer seg på program, enten fordi de blir anbefalt dette, eller fordi selve registreringen av fagkombinasjonen og eksamensoppmeldingen dermed blir lettere i Studentweb. Motsatt finnes det for øvrig eksempler på studenter som har fullført en BA-grad i et program de aldri har vært registrert på. I den grad denne praksisen øker frafallet på studieprogram, og all den tid dette er å anse som et problem, bør man se på administrative rutiner som kan luke ut disse problemene. Trolig vil en bedre oppfølging av studentene av studieveileder langt på vei luke ut dette frafallet. Uansett, slike eksempler får i det minste forfatteren av denne rapporten til å stille spørsmålstegn ved frukbarheten av å studere frafall på programnivå, i stedet for å fokusere på andre indikatorer som i større grad fanger opp ulike instittuters undervisningsaktiviteter. 17

til denne problematikken, og dermed skiller ut de studenter som trolig ikke har til hensikt å fullføre programmet de begynte på ved HSL-fakultetet. Det er også en kjensgjerning at mange studenter som begynner på et program på HSL-fakultetet er noe usikre på hva de vil studere og hva fagene egentlig innebærer. Dermed vil det være et naturlig frafall av studenter som shopper litt rundt på ulike program før de faller til ro i et program de er fornøyd med. Dette fenomenet finner man også i andre frafallstudier, blant annet ved Universitetet i Bergen (Valen Mikalsen and Strøm 2009), og figur 3 over viser at det omtrent 50% av studentene som bytter program gjør det i løpet av det første året. Før omleggingen av gradsstrukturen ble dette sett på som normalt, og ønskelig, i dag er det definert som et problem. Ved å definere inn at studenter bør ha vært minimum to semester på et program, kan man delvis kontrollere for denne typen frafall, som egentlig bør defineres som studentmobilitet på fakultet med stor andel av frie studier. En tredje årsak til at ikke alt frafall er uønsket frafall er at en del studenter finner ut tidlig i sitt studieliv at universitetet er ikke noe for dem, og slutter. Hele 44 av de 606 studentene i dette datasettet tok aldri noen studiepoeng ved UiT. 18 Ofte vil denne kategorien av studenter, om de tar eksamen, ta relativt få studiepoeng før de slutter, og en måte å skille slike studenter ut fra det som er det uønskete frafallet, er å legge inn en begrensning på at studenter som har et uønsket frafall må ha tatt mer enn 60 studiepoeng ved UiT, altså eksamener tilsvarende et års progresjon. Slike studenter er trolig et større problem ved åpne studier der det ikke er opptakskrav, eller lave opptakskrav, slik som for studiene som tilbys ved HSL-fakultetet. En fjerde årsak til å definere ut en gruppe med akseptabelt frafall, er at noen studenter som begynner ved universitetet kanskje ikke har den faglige kapasiteten som kreves til universitetsstudier. Denne gruppen overlapper noe med den over, og er også spesiell for de åpne fagene som har lave opptakskrav. Man kan kontrollere delvis for denne gruppen ved å legge inn en grense på et minimum antall studiepoeng avlagt for å komme i gruppen uønsket frafall. Det finnes i tillegg en del pragmatiske årsaker til å skille mellom uønsket frafall og akseptabelt frafall som er knyttet til hvilken type frafall som HSL-fakultetet kan gjøre noe med gjennom ulike tiltak. Studenter som ikke tar eksamen, eller oppholder seg i kort tid ved Universitetet i Tromsø, kan i vanskelig grad påvirkes gjennom den aktiviteten (undervisning og seminarer) som fakultetet tilbyr. Faglig-pedagogiske tiltak vil i disse tilfellene ikke nå studentene, og dermed ikke ha noen effekt. Det samme vil være tilfellet for de studenter som ikke oppnår bestått på eksamen, men likevel oppholder seg på universitetet over noe tid. Universitetet streber etter å opprettholde en høy faglig standard, og dette vil naturlig nok gi seg resultat i at noen studenter vil få problemer med å takle denne nye faglige utfordringen. 18 I data presentert i LIST (Ledelsesinformasjonssystemet) er også studenter som har fått opptak, men ikke en gang har registrert seg ved UiT, med i uttaket. Dette skaper et unaturlig høyt frafallstall. Disse studentene er ikke med i Utdanningsmeldingen eller i denne rapporten. Av alle 836 studenter som var registrert i FS på de ulike programmene H-2005, og H-2006, var det 81 studenter som aldri møtte, eller registrerte seg til studier ved UiT. I tillegg var det 44 studenter som aldri tok eksamen i det registrerte programmet, men begynte rett på et annet program. 18

På bakgrunn av denne diskusjonen foreslår denne rapporten 6 ulike definisjoner på kategorier av studenter som tilhører gruppen uønsket frafall, og gruppen akseptabelt frafall. Disse definisjonene kontrollerer i ulik grad for de ovennevnte gruppene som tilhører det man kan kalle naturlig, eller akseptabelt frafall. Definisjonene under må anses som forslag som er åpne for justeringer og diskusjon. Definisjonene av uønsket frafall er som følger: Frafallet er uønsket dersom en student har sluttet på BA-programmet/ved UiT uten å oppnå en BA-gradog studenten 1)... har avgitt eksamen i studieprogrammet. 2)... har oppnådd mer enn 60 studiepoeng ved UiT. 3)... har studert mer enn to semester ved UiT. 4)... har studert mer enn to semester på programmet. 5)... har avgitt eksamen i studieprogrammet, har mer enn 60 studiepoeng ved UiT, og mer enn to semester ved UiT. 6)... har avgitt eksamen i studieprogrammet, har mer enn 60 studiepoeng ved UiT, og mer enn to semester på programmet. Ved å definere et uønsket frafall som de studenter som har kapasitet til å møte de faglige krav universitetet stiller og som de studenter som oppholder seg på universitetet over noe tid, har man definert en type frafall som HSL-fakultetet gjennom tiltak trolig kan (i det minste til en viss grad) påvirke. Det finnes som man kan se av de seks ulike definisjonene over, flere måter å definere uønsket frafall og dermed en målgruppe for tiltak, og denne rapporten tar ikke stilling til hva som er den korrekte definisjonen. Listen over må ses på som forslag i lys av ovennevnte diskusjon. Tabellen på neste side viser statistikk over uønsket frafall gitt de 6 definisjonene over. 19

Tabell 10: Uønsket frafall ved HSL-fakultetet Definisjon Antall uønsket frafall Prosent uønsket frafall av frafalte uten BA-grad (N-266) 1) Avgitt eksamen 193 72,6% 31,8% 2) Mer enn 60 stp 93 35% 15,3% oppnådd 3) Mer enn 2 153 57,5% 25,2% semester ved UiT 4) Mer enn 2 semester på program 81 30,5% 13,4% 5) Avgitt eksamen & mer enn 60 stp & mer enn 2 sem ved UiT 6) Avgitt eksamen & mer enn 60stp & mer enn 2 sem på program 79 29,7% 13% 54 20,3% 8,9% Prosent uønsket frafall av alle studenter (N-606) Note: Definisjonen av uønsket frafall er en student som ikke er registrert ved UiT våren 2010 og ikke har oppnådd en BA-grad, i tillegg til de kriterier som nevnes i tabellen. Frafall i kolonne 3 (fra venstre) er alle som ikke er registrert ved UiT våren 2010 og ikke har oppnådd en BA-grad (uavhengig av program). Som vi kan se av tabellen over varierer det uønskete frafallet noe avhengig av definisjonen man velger. Før man går videre er det viktig å understreke at vi ikke vet om det vi definerer som uønsket frafall, faktisk er det samme som studentene definerer som uønsket frafall. Om alle som har avgitt eksamen ved UiT og sluttet uten å oppnå en BA-grad er definert som uønsket frafall så ligger det på 31,8% av studentene som begynte på kull i H-2005 og H-2006. Her vil det uønskete frafallet utgjøre 72,6% av alt frafall (alle som har sluttet uten oppnådd BA-grad). Den mest restriktive definisjonen av uønsket frafall er at studentene skal ha sluttet ved UiT uten å oppnå en BA-grad, men de må ha avgitt eksamen i programmet, ha tatt mer enn 60 studiepoeng ved UiT og ha vært registrert på det samme programmet i mer enn 2 semester. Dette gir et uønsket frafall på 8,9%, noe som utgjør 20,3% av det totale frafallet. Uønsket frafall i tabell 10 definerer dermed nærmere a) det frafallet HSL-fakultetet kan ha mulighet til å gjøre noe med gitt at studentene tilbringer en del tid ved fakultetet og tar et minimum av eksamener og studiepoeng; b) det frafallet som koster HSL-fakultetet en del ressurser gjennom at studentene tilbringer en del tid ved fakultetet, men som ikke oppnår en grad. Til videre illustrasjon har jeg valgt definisjon 5, altså at studenten skal ha sluttet ved UiT uten å oppnå en BA-grad, ha avgitt eksamen i det påbegynte programmet, ha tatt mer enn 60 studiepoeng ved UiT, og ha vært registrert ved UiT i mer enn to semester. Denne definisjonen gir 13% uønsket frafall, noe som utgjør 29,7% av det totale frafallet av studenter som ikke har oppnådd en BA-grad. Definisjonen er relativt 20

snever for hva som er uønsket frafall, men er ikke urimelig. For det første er det et minstekrav til frafall at en student har avlagt eksamen på programmet. Videre skiller de to neste kriteriene ut de studenter som enten er for svake faglige til å fullføre en BA-grad (kriteriet 60 studiepoeng), og de som begynner på UiT, men raskt finner ut at studielivet ikke er noe for dem (mer enn to semester registrert ved UiT). Denne definisjonen skiller derimot ikke like godt ut de studenter som skifter program tidlig i løpet og fortsetter på andre program, eller de studenter som bare skal ta et år på programmet og heller burde vært registrert på enkeltemner. Definisjon 6 med 8,9% frafall, derimot tar hensyn til disse to gruppene. En slik definisjon vil trolig være enda mer relevant for de ulike studieprogrammene siden den krever at studenten har vært registrert mer enn 2 semester på det påbegynte programmet. Fordelt på de ulike studieprogrammene disse studentene startet opp på H-2005 og H- 2006 får vi følgende bilde. Tabell 11: Uønsket frafall på de ulike programmene Antall registrerte studenter Prosent uønsket frafall Prosent Uønsket Studieprogram Frafall frafall frafall B-ARK 56 26 46,4 9 16,1 B-DOKVIT 35 10 28,6 2 5,7 B-FIL 32 11 34,4 3 9,4 B-HIS 57 31 54,4 12 21,1 B-KUNST 30 12 40,0 5 16,7 B-REL 34 10 29,4 3 8,8 B-RUSS 24 9 37,5 4 16,7 B-SOA 48 33 68,8 7 14,6 B-SOS 61 28 45,9 6 9,8 B-SPL 29 4 13,8 1 3,4 B-SPRLITT 35 26 74,3 8 22,9 B-SPROK 46 13 28,3 7 15,2 B-STV 75 45 60,0 11 14,7 B-POLØKFIL 44 8 18,2 1 2,3 Total 606 266 43,9 79 13,0 Tabellen over sammenligner det samlede frafallet, definert som alle som pr. våren 2010 ikke er registrert ved UiT og ikke har en BA-grad, med det uønskede frafallet, definert som alle studenter som ikke er registrert ved UiT, ikke har en BA-grad, men har tatt eksamen i programmet, har mer enn 60 studiepoeng, og har vært registrert ved UiT mer enn to semester. Det totale uønskete frafallet er på 13%. Frafallet varierer fra 22,9% i B-SPRLITT, til 2,3% i B-POLØKFIL. Det var ingen studenter som var registrert med en BA-grad i B-SPROK, men vi ser at det studiet ikke skiller seg ut negativt innen gjeldende definisjon av uønsket frafall, med 15,2% frafall. Dette gjelder også om vi ser på det totale frafallet som er 28,3% for B-SPROK. Mitt inntrykk vedrørende B-SPROK er at mange studenter enten hoppet over for å ta en økonomigrad, eller for å ta en grad i Språk og litteratur. 21

De tre beste programmene er her B-POLØKFIL (2,3% frafall), B-SPL (3,4%), B- DOKVIT (5,7%). To av disse programmene tverrfaglige med relativt liten grad av frihet for studentene til å velge fag. Dette er ikke nødvendigvis overraskende da andre studier av frafall viser at frafallet er mindre på såkalte profesjonsstudier der valgfriheten for studentene er mye mindre enn på de tradisjonelle fagene i humaniora og samfunnsfagene. Utdanningsmeldingen påpeker da også dette, og anbefaler at Studieprogrammene må i større grad baseres på faglig progresjon i emnesammensetningene og i mindre grad på valgfrihet i emner (UiT 2009: 19). På den annen side så skiller altså det tverrfaglige programmet BA-SPRLITT seg negativt ut på denne statistikken. Så det er vanskelig å si noe generelt om effekten av tverrfaglige studieprogram (med mindre valgfrihet) på det uønskete frafallet. I tillegg så viser altså tallene i denne rapporten at studenter som skifter program ikke har en lavere fullføringsgrad enn studenter som blir i det samme programmet gjennom hele sitt BA-løp (se tabell 7). Dermed vil trolig effekten av mindre valgfrihet på programnivå heller gå ut over progresjonen til de studenter som velger å skifte program enn å minske frafallet på programnivå ved HSL-fakultetet. I og med at det er studenter som er mistilfreds med faget de har valgt som oftest skifter program, er det tvilsomt om mindre valgfrihet vil føre til mindre frafall. Forfatteren av denne rapporten vil derfor ikke anbefale HSL-fakultetet å velge en strategi om mindre valgfrihet i emnekombinasjonene for å minske frafallet ved studieprogram ved HSLfakultetet. Måltall for frafall Målet for HSL-fakultetet må være å komme så nær null uønsket frafall som mulig uavhengig av hvilken definisjon man velger på uønsket frafall. Noe uønsket frafall er selvsagt uunngåelig spesielt fordi en del studenter slutter av årsaker som er utenfor UiTs kontroll. I Questback-undersøkelsen rapportert under vil jeg komme tilbake til en del årsaker for frafall. Et ambisiøst måltall for HSL-fakultetet vil være å halvere uønsket frafall gitt en av de seks definisjonene presentert i tabell 10. Hvordan kan man minske frafallet? Noen av tiltakene er rent administrative og relativt lette å gjennomføre. 1) Forbedre rutiner med utstedelse av oppnådde BA-grader 2) Bli flinkere til å fange opp studenter som bare har som hensikt å ta årsstudium og ikke en hel BA-grad slik at disse blir korrekt registrert. 19 3) Bli flinkere til å informere om og registrere studenter som er i permisjon (Ekstremt få studenter var registrert med permisjon i FS). Disse rutinene bør også samordnes for å sikre en felles praksis ved HSL-fakultetet. 20 Særlig på punkt 2 og 3 er det store rom for forbedringer som kan skape positive utslag på frafallsstatistikken. 19 Denne registreringen må være korrekt ved mottaking av studenter til HSL-fakultetet, om studenten blir korrekt plassert etter et semester så vil dette blir registrert som frafall. 20 Det bør også lages en felles praksis for registrering av studenter som skifter program mht. hvilket kull disse skal plasseres inn i på det nye programmet de kommer til. Her har de ulike fagene og programmene veldig ulik praksis som kan leses delvis ut av differansen mellom kolonnene antall registrert og antall i analysen i tabell 2 i denne rapporten. 22

Disse anbefalingene henger sammen med en del problematiske sider ved å bruke FSdata til å kartlegge frafall. Følgende er en liste over noen slike dilemma og problemer med FS i det minste slik det brukes til frafallsregistrering for øyeblikket. 1) Frafall definert som ikke lenger registrert på program, inkluderer dermed alle som har fullført. 2) Mange studenter er innom to-tre program og får dermed to-tre frafall. 3) For HSL-fakultetet er program for snevert for å gi en interessant statistikk over aktiviteten ved fakultetet. Mange studenter er ikke registrert på program for deler av perioden de studerer, og mange innom flere program. Gradsoppnåelse og evt. studiepoengsproduksjon er trolig bedre og mer relevant statistikker som inneholder færre feilkilder, uavhengig av programtilknytning og studentmobilitet. 4) Et siste problem er at man ikke har statistikk fra andre universiteter om de begynner på UiT og så reiser videre. Om studentene studerer videre ved en annen institusjon, kan det være uønsket frafall for UiT, men ikke for studenten som hadde andre planer. Det er vanskelig å forutsette noe om studenter som ikke fullfører en påbegynt grad på et universitet, og trolig divergerer HSLfakultets definisjon av uønsket frafall fra studentens egen definisjon. De faglig-pedagogiske anbefalinger vil jeg komme tilbake til etter analysen av årsaker til frafall blant programstudentene ved HSL-fakultetet. 23