Kvalitetsrapport 2014

Kvalitetsrapport 2014 med fokus på utdanningsfeltet NLA Høgskolen nøkkeltall for 2014 Campus 4 Ansatte 184,5 Studieprogram 51 Studenter totalt 1973 Søkere (alle) h2014 6842 Førstevalgssøkere h2014 730 Nye studenter h2014 1327 Emner gjennomført (med eksamen) 411 1

INNLEDNING Dette dokumentet er del av NLA sitt kvalitetssikringssystem. I følge NOKUTs Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning av 28. februar 2013 er formålet med kvalitetsarbeidet: Få fram den kunnskapen som institusjonen trenger i sikring og utvikling av utdanningene og for å kunne vurdere kvaliteten i studiene. Vurdere resultatene med sikte på kvalitetsutvikling. Dette skal skje systematisk i årlig syklus og ved faste rutiner og prosesser. Informasjonen skal være tilstrekkelig dokumentert. NLA sitt kvalitetssikringssystem ligger til grunn for den systematiske innhentingen av erfaringer og vurderinger av arbeidet som gjøres på NLA Høgskolen. Utdanningskvalitet på NLA Høgskolen favner alle områder og alle prosesser som sikrer studentenes danning og kvalifisering. Det er viktig å være våken for grunnleggende spørsmål som «Fremmer kvalitetssikringssystemet utdanningskvalitet?» og «Hva er egentlig utdanningskvalitet?». Dette dokumentet har til hensikt å bidra til at diskusjonen rundt slike spørsmål holdes levende og at nye og aktuelle spørsmål og svar stadig søkes på ulike nivåer i NLA Høgskolen. Dokumentets format er endret siden kvalitetsrapporten 2013. Dette er gjort etter innspill fra programforum, strategisk råd og NOKUT på deres tilsynsbesøk. Endringen slår tydeligst ut på at en del datagrunnlag blir presentert og analysert. Rapporten viser både tilfredsstillende kvalitet på mange områder, men tydeliggjør også at NLA Høgskolen må arbeide videre med kvalitetsutvikling for ulike deler av sin virksomhet. Dokumentet har følgende hovedkapitler: 1. KVALITETSSIKRINGSSYSTEMET 2. INNTAKSKVALITET 3. PROGRAMKVALITET 4. GJENNOMFØRINGSKVALITET 5. RELEVANSKVALITET 6. RAMMEKVALITET 7. LOKUTS arbeid 8. Overordnede vurderinger i lys av treårsplan for utdanningsområdet 2

Datagrunnlag Kvalitetsrapporten tar for seg resultater av NLA sitt kvalitetssikringssystem som ble gjort i tilknytning til NLA Høgskolens arbeid i 2014, med særlig henblikk på utdanningssektoren. Dokumentet baserer seg hovedsakelig på innsamlet data i NLA sin kvalitetsdatabase (studentenes emneevalueringer, emneansvarlig-rapporter, programrapporter m.m., samt statistikk fra Studiebarometeret, Samordnet opptak og DBH. For videre og mer inngående detaljer henvises det til statistikker og rapporter som ligger i databasene. Litt informasjon om bruk av statistikk fra studiebarometeret. NOKUT har initiert og er ansvarlig for studiebarometeret. NOKUT selv sier at «Informasjonen skal bidra til å styrke arbeidet med kvalitetsutvikling i høyere utdanning og gi studiesøkere nyttig informasjon for å velge studieprogram og studiested». Studiebarometeret.no er en nettportal som viser studentenes oppfatninger om studiekvalitet i studieprogrammer ved norske høyskoler og universiteter. Data i studiebarometeret.no bygger på en nasjonal spørreundersøkelse. Undersøkelsen går årlig ut til 2. års bachelorstudenter, til 2. års masterstudenter og til 2. og 5. års studenter på mastergradsutdanninger som er fem år eller lengre. Også studenter på 4-årige lærerutdanninger omfattes av undersøkelsen. Fra 2014 er NOKUTs grenseverdier for å publisere data på portalen at studieprogrammet har flere enn 9 svarende og mer enn 19,5 % svar, eller at studieprogrammet har mellom 6 og 9 svarende og mer enn 49,5 % svar. Vi tar med oversikten over respondenter pr studieløp fordi det er viktig å ikke tolke resultater som gjeldende for studieløp som ikke har respondenter. Hvilke studieløp ved NLA har egen statistikk i Studiebarometeret 2014 (Tallet utenfor studieløpsnavnet = antall respondenter) Har egen statistikk ( = nok respondenter) Arbeidsplassbasert barnehagelærerutd 18 BA i Ped 24 Ba i økonomi og administrasjon 29 BA Interkulturell forståelse 10 BA journalistikk - avis og nett 7 BA journalistikk - radio og fjernsyn 15 Barnehagelærerutdanning 18 Grunnskolelærer 1-7 12 Grunnskolelærer 1-7 (NLA+HSF) 184 Grunnskolelærer 5-10 13 IKKE egen statistikk på grunn av for lav deltagelse BA i kristendomskunnskap 0 BA i Musikk, menighet, ledelse 5 BA i PTL 5 BA i Religion og kultur 0 BA i Teologi og ledelse 1 BA interkulturell kommunikasjon 0 BA kommunikasjon og medier 4 BA kommunikasjon, livssyn og kristen apo. 1 BA kommunikasjon, livssyn og medier 0 BA kristendom og idrett 3 Grunnskolelærer med RLE og Kroppsøv 1 MA Krd 0 MA Ped m/ vekt på almennped spm 5 MA Ped m/ vekt på spes.ped 3 MA Ped m/vekt på ped.ledelse 1 MA Phil Education 1 BA i Teologi 1 3

1. Kvalitetssikringssystemet Beskrivelse av Kvalitetssikringssystemets funksjon i praksis i 2014 LINK: NLA Høgskolens kvalitetssikringssystem NLA Høgskolen sitt kvalitetssikringssystem ble godkjent av NOKUT 18.september 2014. Den sakkyndige komiteen påpeker at det er lagt ned mye arbeid for å forbedre kvalitetssikringen av studienes praksisdel. Høyskolen har også hatt en faglig revisjon av alle studietilbudene sine. Komiteen oppfordrer imidlertid høyskolen til å utvikle kvalitetsarbeidet på noen punkter: Høyskolen bør styrke de delene av evalueringene som gjelder relevans og faglig kvalitet, og utvikle underveisevalueringene og tilbakemeldingene til studentene. Kvalitetssystemet angir oversikt over kvalitetsrapporteringsprosessen: LINK: NOKUTS tilsynsrapport «Kvalitetsarbeidet er ein kontinuerleg utviklingsprosess. Evaluering med rapportering skjer årleg i tre fasar: - I fase 1 vert program, seksjonar og lokalt læringsmiljø evaluert. - I fase 2 vert forslag til styrets kvalitetsrapport utarbeidd med utgangspunkt i rapportane frå fase 1 og data på institusjonsnivå. Arbeidet skjer i samarbeid med dei leiarane som har hatt ansvaret i fase 1. Rapporten vert handsama i LOKUT og vedtak vert fatta i styret. - Strategisk råd vurderer og tilrår på bakgrunn av styrets rapport rullering av strategisk planverk. Dette er fase 3. I denne fasen vert rammer lagt både for vidare utviklingsarbeid og neste års kvalitetsarbeid.» Vurdering av kvalitetssikringssystemets funksjon i 2014 Det har også i 2014 blitt gjennomført et omfattende arbeid av studenter, emneansvarlige, programansvarlige og administrasjon for å gjennomføre intensjonene i kvalitetssikringssystemet. Mange evalueringsskjemaer er fylt ut, mange rapporter er skrevet og mye data er rapportert til ulike instanser. Disse data og rapporter ligger til grunn for strategiske vurderinger og veivalg som skjer i mange ulike fora. Slik sett er systemet i virksomhet på mange nivåer i organisasjonen. Samtidig ser vi også noen utfordringer med systemet slik det fungerer i dag: - Datagrunnlaget er i en del sammenhenger usikkert på grunn av lav studentdeltagelse - Det er store variasjoner mellom de ulike enheter i institusjonen på hvordan grunnlagsdata hentes inn, analyseres og brukes som grunnlag for strategiske vurderinger. - Datamaterialet fra studentenes emneevalueringer samles inn fra itslearning og gir i begrenset grad mulighet for gode statistiske beregninger. Mulige veivalg/anbefalinger for bruk av systemet 2015 Det anbefales av det utarbeides en ny og felles mal for emneevalueringer. For å skape god kontakt mellom kvalitetssikringssystemet, LOKUTs kvalitetssikrende funksjon og kvalifikasjonsrammeverket, anbefales det at studentenes emneevalueringer styrker fokuset på om emnebeskrivelsenes læringsutbytter er innfridd. Utviklingen av nye evalueringsrutiner/skjemaer vil måtte skje i nært samarbeid med det enkelte programområde. Det er viktig at det gis en overordnet felles evaluering knyttet til alle emner, i tillegg til eventuell programvis/emnevis supplering. Dette hensynet ivaretar behovet for å se trender på institusjonsnivå, noe som ikke er mulig basert på dagens evalueringsregime. 4

Det er vedtatt at i kvalitetsrapporten for 2014 skal inntakskvalitet vurderes med ekstra fokus. I det følgende vil det derfor presenteres en del statistikk og informasjon om inntak. Vi starter med en redegjørelse og vurdering av rekrutteringsarbeidet. 2. INNTAKSKVALITET 2.1 Rekrutteringsarbeidet Prioriteringene i studentrekrutteringsarbeidet følger av vedtatt kommunikasjonsstrategi, NLA 2020 og prioriteringsvurderinger gjort av prorektor for utdanning i samråd med informasjonsleder. Rekrutteringsarbeidet retter seg primært mot ungdom på terskelen til høyere utdanning. I tillegg rettes noe av markedsføringen mot målgrupper som påvirker primærmålgruppens valg. Hovedaktiviteten knyttes derfor til grunnutdanningene, og av strategiske årsaker legges det mest ressurser i rekruttering til hele grader og profesjonsutdanninger, og mindre i å skaffe studenter til enkeltemner og rene årsstudier. I de fleste tiltakene legges det vekt på å få fram hele bredden i tilbudet, men i den grad det er noen program som er prioritert var det i 2014 grunnskolelærerutdanningen, journalistikk, økonomi og administrasjon samt den nye bacheloren i utøvende rytmisk musikk som ble prioritert. NLA 2020 setter mål om at lærerutdanningene, pedagogikk, musikk, økonomi og administrasjon og journalistikk skal ha over 1,5 i primærsøkertall innen 2016. I 2014 var resultatet: Lærerutdanninger 0,9 Pedagogikk 0,85 Musikk Tatt ut av samordna opptak Økadm 1,4 journalistikk 0,8 Det er dermed bare økadm som er i nærheten av måltallet. Selv om det er gjort et betydelig markedsarbeid for dette studiet, må det også tas med i beregningen at dette er et populært fag, at studiestedet har god beliggenhet og at BI har skapt høy betalingsvilje innen dette programområdet. Journalistikkstudiet har lavest primærsøkertall, og årsaken kan være nedgang i interessen, at de fleste konkurrentene tilbyr dette gratis, at jobbmarkedet for denne utdanningen er dårlig og at vi ikke har nådd fram med markedsføringen. NLA 2020 setter også mål om bedre samlet søkertallsutvikling enn landsgjennomsnittet. På grunn av betydelige endringer i antall studieplasser lagt ut i samordna opptak er det ikke mulig å sammenligne søkertallsutviklingen direkte fra 2013 til 2014. Primærsøkertallet var omtrent stabilt på 0,7 for NLA samlet fra 2013 til 2014. 5

2.2 Førsteprioritets-søkere pr studietilbud utvikling fra opptaket 2013 til opptaket 2014. Tall fra hovedopptak. Dette er viktige tall av flere grunner. Det umiddelbare er den første og viktige feedback fra søkermarkedet på i hvilken grad vi klarer å «selge» våre studier. Dette innebefatter både om søkere ønsker å gjennomføre studier ved NLA Høgskolen, og om vi har lyktes med å nå inn mer rekrutteringsarbeidet i de ulike sektorer som de ulike studiene rekrutterer fra. Merk at disse tallene ikke representerer det endelige tallet på studieløpene som først fremkommer etter suppleringsopptak, eventuelt restetorgsopptak og eventuelt lokalt opptak. Interkulturell kommunikasjon og medier, Kr.sand Mediekommunikasjon, radio-/fjernsynslinje, Kr.sand Interkulturell kommunikasjon, årsstudium, Kr.sand Kommunikasjon, livssyn,kristen apolog,års,kr.sand Interkulturell forståelse,vekt LatinAmerika,Bergen Interkulturell forståelse,vekt på Øst-Asia, Bergen Grunnskolelærer 5.-10. trinn m/kr.øving+rle,bergen Førstevalgssøkere pr studium 2013-2014 Religion og kultur, Bergen Kommunikasjon, livssyn,kristen apolog,kr.sand Kommunikasjon, livssyn og medier, Kr.sand Kommunikasjon og medier, Kr.sand Teologi og ledelse, Oslo Menighet og ledelse, Oslo Kommunikasjonsarbeid, Kr.sand Interkulturell forståelse,vekt på Norge, Bergen Kristendom, Oslo Praktisk teologi og ledelse, Bergen Praktisk teologi og ledelse, årsstudium, Bergen Teologi, Bergen Religion, livssyn,etikk, RLE,år Bergen Journalistikk, avis- og nettavislinje, Kr.sand Kunst og håndverk, Bergen Interkulturell forståelse,vekt Øst-Afrika, Bergen Musikk, Bergen Journalistikk, radio- og fjernsynslinje, Kr.sand Grunnskolelærer 1.-7. trinn, Bergen Grunnskolelærer 5.-10. trinn, Bergen Pedagogikk, Bergen Økonomi og administrasjon, Oslo Barnehagelærer, Bergen Pedagogikk, årsstudium, Bergen 0 20 40 60 80 100 120 2013 2014 Kilde: Samordnet opptak statistikk 6

2.3 Valg av studieprogram Fra undersøkelsene i studiebarometeret (NOKUT-initiert) 2014 fikk vi viktig informasjon om hvilke faktorer som gjorde at studenter valgte NLA Høgskolen. Merk her fra kapitlet om datagrunnlag at ikle alle studieløp er representert. Tallene for NLA vises, samt de nasjonale tallene til sammenlikning, etterfulgt av en kort faktor-analyse. Nasjonale tall til sammenlikning: 7

For NLA var de høyeste score på dette spørsmålet - At søkeren hadde faglig interesse som søker-motivasjon. (4+5 = 88%) (likt som nasjonalt tall) - Merk også at betydningen av selve byen/stedet hadde meget høy score. (4+5=73%). På dette spørsmålet markerte NLA studenter seg mest tydelig annerledes enn de nasjonale tall.(4+5=57%) Av minst betydning var følgende faktorer - Det at det var lettere å komme inn på studier her enn hos konkurrentene. (4+5 = 25%) - Utdanningen finnes få/ingen andre steder: (4+5 = 33 %) - Forventet lønn etter studiene (4+5 = 35%)(klart lavere enn 4+5=48% nasjonale tall) Faglig interesse og geografi har størst verdi for at en søker kommer til NLA Høgskolen. Om det er lett å få studieplass, at NLA har spesielle utdanninger som andre ikke har eller forventet lønn spiller i mindre grad en rolle som motivasjon til å søke. 2.4 Søkertall og tilbudstall utvikling fra 2013 til 2014 Søkere Hoved/Suppl 2013-2014 Tilbud gitt søkere hoved+suppl 1525 1570 Tilbud gitt søkere ved hovedopptak 908 933 Førstevalg 631 730 0 200 400 600 800 1000 1200 1400 1600 1800 2014 2013 Denne grafen viser en nedgang på 13,6% i antall førsteprioritetssøkere gjennom Samordnet opptak fra 2013 til 2014. Dette kompenseres ved annen type opptak Det totale antall studenter øker med 2%. Dette skyldes blant annet igangsetting av nye årskull/studier og ikke en svak økning over hele linja. 20 studier har færre søkere, mens 11 studier har flere søkere. Kilder: Samordnet opptak statistikk og Database for statistikk om høyere utdanning MERK: tallene inkluderer ikke søkere i LOKALT OPPTAK. Det lokale opptaket omfatter søkere til masterstudier, enkeltemner og enkelte videreutdanninger. 8

2.5 Bruk av suppleringsopptak. Endring fra 2013 til 2014 pr studium. Suppleringsopptak er ikke det samme som restetorg. Suppleringsopptak er en fast del av opptaksprosessen der blant annet søkere som har stått på venteliste tas inn dersom plasser åpnes ved at andre søkere trekker seg. Grafen viser hvor mange flere studenter som ble tilbudt studieplass etter at studiene ble tilbudt gjennom Supplerende opptak. 21 studier hentet FÆRRE søkere i suppleringsopptak i 2014 enn i 2013. 12 studier hentet flere. 3 hentet like mange. Grafen viser altså hvor stor flyt det er i søkermassen før endelige opptak er på plass. Det er viktig for en høgskole å holde fast på sine førstevalgssøkere, og stor grad av flyt er derfor ikke et ubetinget gode. Teologi og ledelse, Oslo Religion og kultur, Bergen Interkulturell forståelse,vekt Øst-Afrika, Bergen Interkulturell kommunikasjon, Bolivia, Kr.sand Pedagogikk, Bergen Kommunikasjon og medier, Kr.sand Interkulturell kommunikasjon og medier, Kr.sand Journalistikk, avis- og nettavislinje, Kr.sand Interkulturell forståelse,vekt på Øst-Asia, Bergen Interkulturell kommunikasjon, årsstudium, Kr.sand Interkulturell forståelse,vekt på Norge, Bergen Musikk, Bergen Grunnskolelærer 5.-10. trinn m/kr.øving+rle,bergen Grunnskolelærer 5.-10. trinn, Bergen Kunst og håndverk, Bergen Praktisk teologi og ledelse, Bergen Mediekommunikasjon, radio-/fjernsynslinje, Kr.sand Grunnskolelærer 1.-7. trinn, Bergen Kristendom og idrett, Bergen Kristendom, Bergen Teologi, Bergen Økonomi og administrasjon, Oslo Journalistikk, radio- og fjernsynslinje, Kr.sand Musikk, menighet og ledelse, Oslo Interkulturell forståelse,vekt LatinAmerika,Bergen Kristendom, Oslo Interkulturell kommunikasjon, Kr.sand Pedagogikk, årsstudium, Bergen Religion, livssyn,etikk, RLE,år Bergen Praktisk teologi og ledelse, årsstudium, Bergen Kommunikasjonsarbeid, Kr.sand Menighet og ledelse, Oslo Barnehagelærer, Bergen Kommunikasjon, livssyn,kristen apolog,års,kr.sand Kommunikasjon, livssyn,kristen apolog,kr.sand Kommunikasjon, livssyn og medier, Kr.sand Supplerende opptak diff 2013 <> 2014 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 2014 SupplOppt 2013 SupplOpp 9

2.6 Antall studenter på de ulike gradstyper, campus og studieløp Følgende grafer gir kunnskap om fordeling av studenter på ulike gradsnivåer og ulike campus. Videre vises en tabell med oversikt over antall studenter fordelt på studieprogram, der hvert studieprgram kategoriseres utfra nivå. Mange ulike faktorer påvirker studiekvaliteten. En viktig faktor er studiemiljøet der antall studenter på et studieløp er et (av flere) viktige nøkkeltall. Fra NOKUT og kunnskapsdepartementet anses det også som et kvalitetsmessig problem når det faglige studiemiljøet blir lite. Det er verdt å merke seg at tallene sier antall studenter registrert pr studieløp. Det kan likevel være flere studieløp som har sammenfallende emner, noe som vil gjøre at studenten på emnenivå vil oppleve større grupper. Lave tall på studieprogram er likevel et viktig varsko. Overordnet fordelt på studietype: (her er ikke deltidsstudenter som tar enkeltemner inkludert) 600 Studenter fordelt på utdanningstype 500 400 300 200 100 0 Mastergrader BA grader Årsstudier Lærerstudier Andre studier Det er bachelorgradene og lærerstudiene har bærer hovedtyngden av studentmengden. De har til sammen 67% av studentene, mens mastergradene har 9% av studentene og årsstudiene 18%. Antall registrerte studenter pr campus i 2014 Staffeldtsgate 232 Gimlekollen 202 Sandviken 704 Breistein 835 Antall studenter pr studium i 2014. Fordelt fargevis på nivå (master, bachelor osv). Tallene baserer seg på NLA sin egen rapportering til DBH. Studium Antall registrerte studenter pr studieløp KRISTENDOMSKUNNSKAP MASTERSTUDIUM 29 MASTER OF PHILOSOPHY IN EDUCATION 1 MASTER OF PHILOSOPHY IN RELIGIOUS EDUCATION 4 MASTERGRAD I PEDAGOGIKK MED VEKT PÅ ALLMENNPEDAGOGISKE SPØRSMÅL 37 MASTERGRAD I PEDAGOGIKK MED VEKT PÅ PEDAGOGISK LEDELSE 35 MASTERGRAD I PEDAGOGIKK MED VEKT PÅ SPESIALPEDAGOGIKK 38 10

Masterstudium i Religion, Livssyn og Etikk - RLE 2 Bachelor i interkulturell kommunikasjon 2 Bachelor i interkulturell kommunikasjon - Bolivia variant 1 Bachelor i interkulturell kommunikasjon og medier 5 Bachelor i journalistikk - avis og nett 40 Bachelor i journalistikk - radio og fjernsyn 60 Bachelor i kommunikasjon og medier 15 Bachelor i kommunikasjon, livssyn og kristen apologetikk 2 Bachelor i kommunikasjon, livssyn og medier 2 BACHELOR I INTERKULTURELL FORSTÅELSE 37 BACHELOR I KRISTENDOM OG IDRETT 18 BACHELOR I KRISTENDOMSKUNNSKAP 4 BACHELOR I PEDAGOGIKK 147 BACHELOR I PRAKTISK TEOLOGI OG LEDELSE 6 BACHELOR I RELIGION OG KULTUR 6 BACHELOR I TEOLOGI 20 Bachelor i musikk, menighet og ledelse 68 Bachelor i teologi og ledelse 15 BACHELOR I UTØVENDE RYTMISK MUSIKK 14 Bachelor i økonomi og administrasjon 90 Idrett årsstudium 24 Årsstudium i Interkulturell kommunikasjon 15 Årsstudium i kommunikasjon og livssyn 5 Årsstudium i kommunikasjonsarbeid 3 Årsstudium i mediekommunikasjon, radio- og fjernsynslinje 5 INTERKULTURELL FORSTÅELSE ÅRSSTUDIUM 101 KRISTENDOMSKUNNSKAP, RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK - ÅRSSTUDIUM 2 PEDAGOGIKK ÅRSSTUDIUM 82 Praktisk teologi og ledelse, årsstudium 13 RLE ÅRSSTUDIUM 16 RLE årsstudium GLU 5.-10. TRINN 3 Menighet og ledelse - årsstudium 7 Musikk, menighet og ledelse - påbyggingsår 7 Årsstudium i Kristendom 10 Allmennlærerutdanning 4 Arbeidsplassbasert barnehagelærerrutdanning 31 Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning 21 Barnehagelærerutdanning 105 Førskolelærerutdanning 52 Grunnskolelærerutdanning for 1.-7.trinn (fellesgrad NLA/HSF Nordhordland) 18 Grunnskolelærerutdanning for 1.-7.trinn (fellesgrad NLA/HSF Os) 22 Grunnskolelærerutdanning, 1.-7. trinn 90 Grunnskolelærerutdanning, 5.-10. trinn 125 Grunnskolelærerutdanning, 5.-10. trinn med RLE og Kroppsøving 35 11

Grunnskulelærerutdanning for 1.-7.årssteg (fellesgrad NLA/HIB/HSF Voss) 32 EXAMEN PHILOSOPHICUM/EXAMEN FACULTATUM 14 KRISTENDOMSKUNNSKAP MELLOMNIVÅ (NIVÅ 2) 6 NETTBASERT STUDIUM I RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK 11 NETTBASERT STUDIUM: KRISTENDOMSKUNNSKAP, RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK 4 PEDAGOGIKK MELLOMNIVÅ (NIVÅ 2) 65 Oppsummering: 22 studieløp har 10 eller færre studenter på hele studieløpet 11 studieløp har mellom 11 og 20 studenter på hele studieløpet 12 studieløp har mellom 20 og 50 studenter på hele studieløpet 11 studieløp har mellom 50 og 150 studenter på hele studieløpet 12

2.7 Gjennomsnittlig opptakspoeng (karakterbasert) fordelt på de ulike studier Inntakskvalitet handler også om kvaliteten på de søkere som tas opp til studiet. Mange sider ved det er ikke mulig å måle, men en viktig faktor som er mulig å fastsette er karaktersnittet hos de som tas opp til et studium. Nasjonale tall og tall for private høyskoler tatt med som sammenlikning. Studier som ikke er på denne listen er i DBH merket med 0 dvs ikke registrert eller beregnet karakterpoenggjennomsnitt. Også søknader til enkeltemner er tatt med. Landsgjennomsnitt for karakterbasert opptakspoeng (alle studier) 39,92. Gjennomsnitt for private høgskoler 36,93. Gjennomsnittet for NLA Høgskolen i 2014 40,62 Gjennomsnitt for NLA Høgskolen i 2013 39,86 Matematikk 1 nett 5.-10.trinn 53 Interkulturell kommunikasjon, semesteremne I 47,91 Årsstudium i kommunikasjon og livssyn 47,67 Årsstudium i kommunikasjonsarbeid 46,72 NETTBASERT STD: KRD.DOMSKUNNSKAP, REL, LIVSSYN OG ETIKK 45,47 Bachelor i interkulturell kommunikasjon og medier 43,43 IKT i pedagogisk virksomhet 1 43,38 Menighet og ledelse - årsstudium 43,1 NETTBASERT STUDIUM I RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK 43,03 Grunnskolelærerutdanning, 5.-10. trinn 42,88 Kunst og håndverk årsstudium 42,67 Muntlig formidling 42,58 Grunnskolelærerutdanning, 5.-10. trinn med RLE og Kroppsøving 42,31 EXAMEN PHILOSOPHICUM/EXAMEN FACULTATUM 42,13 Grunnskolelærerutdanning, 1.-7. trinn 41,89 Bachelor i teologi og ledelse 41,85 Naturfag 1 nett 41,81 IKT i pedagogisk virksomhet 1 41,78 Samfunnsfag 1 41,6 Årsstudium i Interkulturell kommunikasjon 41,55 Matematikk 1 41,52 RLE årsstudium GLU 5.-10. TRINN 41,27 Praktisk teologi og ledelse, årsstudium 41,2 Kroppsøving 1 40,91 Samfunnsfag 1 40,9 BACHELOR I RELIGION OG KULTUR 40,7 INTERKULTURELL FORSTÅELSE ÅRSSTUDIUM 40,57 KRD.DOMSKUNNSKAP, REL, LIVSSYN OG ETIKK - ÅRSSTUDIUM 40,56 RLE ÅRSSTUDIUM 40,54 Kunst og håndverk 1 40,37 BACHELOR I TEOLOGI 40,35 Årsstudium i Kristendom 40,25 BACHELOR I PRAKTISK TEOLOGI OG LEDELSE 39,84 Naturfag 1 nett 39,68 EXAMEN PHILOSOPHICUM/EXAMEN FACULTATUM 39,6 Program for enkeltemner 39,59 PEDAGOGIKK ÅRSSTUDIUM 39,42 Kunst og håndverk 1 39,07 Idrett årsstudium 39,03 Musikk årsstudium 38,89 Bachelor i kommunikasjon og medier 38,67 Bachelor i økonomi og administrasjon 38,46 Bachelor i journalistikk - avis og nett 38,42 Musikk 1 38,15 Naturfag 1 nett desentralisert 38,1 Studietilbud til barnehagetilsatte uten barnehagelærerutdanning 37 13

Musikk 1 36,75 Norsk 1 5.-10.trinn 36,4 Bachelor i journalistikk - radio og fjernsyn 35,65 Årsstudium i mediekommunikasjon, radio- og fjernsynslinje 35,25 Barnehagelærerutdanning 35,07 BACHELOR I PEDAGOGIKK 34,77 Kroppsøving 1 34,68 Arbeidsplassbasert barnehagelærerrutdanning 30,43 Bachelor i kommunikasjon, livssyn og medier 23,3 Kilde: DBH Vurdering: NLA ligger brukbart an i forhold til UH sektoren når det gjelder gjennomsnittlig opptakspoeng og vi har en liten forbedring fra 2013 til 2014. Det er mulig å peke på at noen studieløp har lave tall her og det vil kunne vurderes om inntaket eventuelt er for bredt. Konsekvenser av et bredt inntak (og dermed lavere karaktersnitt i opptaket) vil variere fra studium til studium. I noen tilfeller vil lavt karaktersnitt i opptak til et studium være et problem i forhold til gjennomstrømning (om studentene klarer å gjennomføre studiet på normert tid), mens i andre emner vil ikke lavt karaktergjennomsnitt være faglig relevant for arbeidet i gruppen. 2.8 Etterfyllingsopptak ( tidligere: restetorget ) Følgende tabell viser hvor mange prosent av søkere som har svart JA på studietilbud som blir tatt opp gjennom etterfyllingsopptak. Bruk av restetorg bidrar til et bilde av studier som enden har for stor kapasitet i forhold til søkergrunnlaget, eller studier som har utfordringer på rekruttering. Når NLA Høgskolen som helhet i denne statistikken ligger på 30,5%, så vil det kunne tolkes som et varsko. % fra 2014 Studieløp restetorg 329 Kristendom, Oslo 75,0 936 Teologi og ledelse, Oslo 75,0 717 Interkulturell forståelse,vekt på Norge, Bergen 71,4 162 Menighet og ledelse, år, Oslo 66,7 177 Kommunikasjonsarbeid, Kr.sand 66,7 789 Interkulturell kommunikasjon, årsstudium, Kr.sand 60,0 929 Religion og kultur, Bergen 60,0 791 Interkulturell forståelse,vekt på Øst-Asia, Bergen 58,8 642 Kunst og håndverk, Bergen 50,0 604 Mediekommunikasjon, radio-/fjernsynslinje, Kr.sand 50,0 902 Interkulturell forståelse,vekt Øst-Afrika, Bergen 50,0 196 RLE år Bergen 47,1 655 Grunnskolelærer 5.-10. trinn m/kr.øving+rle,bergen 45,5 418 Interkulturell forståelse,vekt LatinAmerika,Bergen 45,5 547 Grunnskolelærer 1.-7. trinn, Bergen 40,9 851 Kommunikasjon og medier, Kr.sand 40,0 667 Musikk, Bergen 39,1 130 Barnehagelærer, Bergen 34,5 Totalt alle studium NLA Høgskolen 30,5 14

470 Økonomi og administrasjon, Oslo 26,1 195 Praktisk teologi og ledelse, år, Bergen 20,0 850 Interkulturell kommunikasjon og medier, Kr.sand 20,0 651 Grunnskolelærer 5.-10. trinn, Bergen 17,9 220 Pedagogikk, årsstudium, Bergen 14,1 480 Teologi, Bergen 10,0 852 Pedagogikk, Bergen 4,6 086 Kommunikasjon, livssyn og medier, Kr.sand 0,0 088 Kommunikasjon, livssyn,kristen apolog,års,kr.sand 0,0 3. PROGRAMKVALITET Programkvalitet definert i kvalitetssikringssystemet tar for seg det faglige fundamentet for utdanningene som studieplaner, FoU-basering og internasjonalisering. I dette dokumentet utmyntes det i følgende hovedområder: gjennomstrømning, karakterstatistikk, strykstatistikk, internasjonalisering og kompetanseoversikt over vitenskapelig tilsatte. 3.1 Gjennomføring på normert tid (gjennomstrømning) Myndigheter er opptatt av at studenter gjennomfører studiene på normert tid. Studieplaner har også fastsatt normert tid for gjennomføring. Det er et viktig måltall for institusjonen, som har både aspekter av økonomiske og kvalitetsmessig art. Måltallet sier ikke noe spesifikt om kvaliteten, men påfallende lav gjennomstrømning kan fungere som et utropstegn om at her kan det være noe å se nærmere på. Gjennomføringsprosent = antall studiepoeng gjennomført i forhold til planlagt. Dersom en student har planlagt å ta 60 studiepoeng et studieår, men bare fullfører 50, så er gjennomføringsprosenten 83,33 % Datakilde: DBH Gjennomføring for hele U&H sektor: 85,02%. Gjennomføringsprosent for private høyskoler: 90,71% Gjennomføringsprosent for NLA Høgskolen de siste 3 år: 15

Gjennomføringsprosent 88,5 88 87,5 87 86,5 87,88 87,54 86 85,74 85,5 85 84,5 2012 2013 2014 Vi ser av disse dataene at NLA Høgskolen sin studieløp ligger gjennomgående litt over UHsektoren, men noe under snittet for private høyskoler. Når vi ser nærmere på disse bakgrunnstallene ser vi også at det er markerte forskjeller mellom de ulike campus: 92 90 91,35 Gjennomføringsprosent 90,71 88 86 84 83,96 83,92 82 80 Breistein Gimlekollen Sandviken Staffeldtsgate På DBH sin nettside (http://dbh.nsd.uib.no/ ), finner man ytterligere detaljert fordelt på studietilbud, noe som vil være viktig for det enkelte program å se nærmere på for å vurdere strategier for å øke gjennomstrømningsprosenten. Et viktig aspekt ved gjennomføringsprosent er strykstatistikken. Stryk er en av flere årsaker til at gjennomføringsprosenten går ned. Strykstatistikk 2014 i forhold til 2013. 2014 2013 Nasjonal 7,9 7,9 Private Høyskoler 6,3 5,9 NLA Høgskolen 4,6 4,4 16

Breistein 3,1 4,1 Gimlekollen 2,1 3,7 Sandviken 6,2 5,0 Staffeldtsgate 6,8 4,6 Det er ikke et udelt gode å ha lav strykstatistikk. Dette kan ha flere årsaker, deriblant for snill vurdering. På den annen side kan lave stryktall være resultat av gode studenter eller godt pedagogisk opplegg og individuell oppfølging. Det er altså vanskelig å lese tydelig informasjon om studiekvaliteten fra disse tallene, men når vi over tid skiller oss fra nasjonale tall, er det verdt å se nærmere på hva dette representerer, samt gå etter i sømmene på hvordan ekstern sensur praktiseres og hvilke endrede resultater dette evt gir. 3.2 Vurdering av studentenes læringsutbytte Det har i 2014 ikke blitt gjennomført systematiske undersøkelser av studentenes læringsutbytte, verken studentenes egen vurdering av dette, eller av emne/programansvarlig. Noen rapporter fra enkelte emner og enkelte studier gjør likevel en slik vurdering, både på bakgrunn av student-evalueringer og av lærerevalueringer. En indikator av dette finner vi likevel i eksamensstatistikk. Karakterstatistikk 2014 Karakter NLA Breistein Gimlekollen Sandviken Staffeldts Nasjonalt A 11,6 12,7 8,1 12 12,1 11,9 B 29,3 28,8 32,9 28,5 28,6 26,3 C 33,5 33,3 36,1 31,8 34,4 30,1 D 15,5 14,9 16,4 16,2 14,2 15,7 E 5,3 6,3 4,3 4,9 5 7,5 F 4,8 4 2,1 6,6 5,7 8,5 NLA gir 40,7% av studentene karakteren A eller B. Det nasjonale tallet er 38,2 3.3 Fleksibel utdanning Fleksibel utdanning er en målestokk innen programkvalitet og betegner utvikling og bruk av teknologi for læring og fleksibel utdanning. Kunnskapsdepartementet gjennomfører hvert tredje år undersøkelsen Digital tilstand i høyere utdanning og NLA vil gjennom en mer målrettet selvevaluering kunne måle seg mot andre høyskoler og universiteter på dette området. NLA 2020 stadfester at «Fleksibel utdanning skal bygges ut, kvalitetsheves og tilpasses vår danningstradisjon.» Det føres ingen egen rapport eller statistikk som følger utviklingen av dette ved NLA Høgskolen. 3.4 Internasjonalisering Studietilsynsforskriften ( 7-2 sjette ledd) fastsetter at alle studier skal ha internasjonaliseringsordninger. (Gjelder alle studier som krever egen studieplan= årsstudier, bachelorgrader, mastergrader og doktorgrader) «Studiet skal ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering. Disse ordningene skal være tilpasset studiets nivå, 17

omfang og egenart.» I merknaden til denne paragrafen understrekes dette «7-2 sjette ledd: Det skal finnes ordninger for både internasjonalisering og studentutveksling, det vil si at begge kravene må være oppfylt. Ordningene må dokumenteres i form av juridisk bindende avtaler.» i mal for studieplan for NLA Høgskolen er «Utveksling og internasjonalisering» et obligatorisk element som må være med i studieplaner. Ved en gjennomgang av studieplaner som ligger på nla.no mars 2015 er det 10 av 33 studieplaner som angir internasjonaliseringsmuligheter og 23 av 33 som ikke angir dette. Fordelt på syklus: Angir internasjonaliseringsmuligheter i stud.plan Årsstudier 3 12 Bachelor 6 5 Master 1 4 Angir ikke internasjonaliseringsmuligheter i stud.plan Merk at dette ikke nødvendigvis sier hvor mange studieløp som har/har ikke internasjonalisering som tilbud, men siden det er angitt at informasjon om dette skal være med i studieplan, så er likevel dette resultatet viktig. Her er det rom for forbedring. Når det gjelder antall utvekslingsstudenter de senere år har NLA Høgskolen oppnådd følgende: (Dette er både utenlandske studenter som studerer ved institusjonen og norske studenter tilknyttet institusjonen som studerer i utlandet på grunnlag av utvekslingsavtaler/kvoteprogram med utdanningsinstitusjoner i andre land. Minstekravet for enhver rapportering gjelder at det må være en form for avtale med en ekstern institusjon. ) 30 Registrerte utvekslings-studenter 25 24 20 15 14 10 10 9 10 5 0 2010 2011 2012 2013 2014 Utenlandske studenter ved NLA Høgskolen (Utenlandske studenter er personer som studerer ved universiteter og høgskoler i Norge, og som har utenlandsk statsborgerskap. En student skal telle med kun på ett program) 18

Utenlandske studenter ved NLA Høgskolen 80 70 72 60 50 40 30 32 33 20 16 10 0 2011 2012 2013 2014 Resultater i lys av NLA 2020 (her mål for 2014-2016) Andel innreisende studenter = 0,4. Indikatoren sier noe om institusjonens evne og vilje til internasjonalisering, målt ved andelen de innreisende utvekslingsstudentene (fra andre land) utgjør av den totale studentmassen. Snitt for alle institusjoner er 2,7. NOKUT bruker indikatoren ved tilsyn med eksisterende studier. Andel utreisende studenter = 0,3. Indikatoren sier noe om institusjonens evne og vilje til internasjonalisering, målt ved andelen de utreisende utvekslingsstudentene (til andre land) utgjør av den totale studentmassen. Snitt for alle institusjoner er 2,3. NOKUT bruker indikatoren ved tilsyn med eksisterende studier. Internasjonalisering NLA 2020 Det ble ikke laget egne målsetninger for 2014, og vi rapporterer derfor på status på mål i treårsplanen som gjelder frem til 2016 Vurdering av oppsatte målsettinger: - Utvikle et nært samarbeid mellom internasjonal leder og programansvarlige/seksjonsledere Oppnådd og fortsettes. - Opprette nye faglig/sosiale møtepunkter for norske og internasjonale studenter Oppnådd våren 2014. På grunn av at alle engelskspråklige studietilbud ble lagt ned for studieåret 14/15, har dette ikke blitt fulgt opp i høstsemesteret. - Ha som målsetning at minst 30 ansatte i treårsperioden skal gjennomføre Erasmusutveksling eller delta i samarbeid innen Erasmus+ I vårsemesteret 2014 reiste 5 ansatte på Erasmusutveksling. 15 ansatte, både fra vitenskapelige og administrative stillinger, meldte sin interesse for å delta på Erasmusutveksling for studieåret 14/15. Ingen av disse hadde reist på utveksling høsten 2014. - Ha økt antall innreisende studenter, slik at de utgjør minimum 2% av den totale studentmassen. 19

Ikke oppnådd. Våren 2014 utgjorde de internasjonale studenter 0,5%. Høsten 2014 ble det ikke tilbudt engelskspråklige masterprogrammer, og dermed var det ikke mulig å rekruttere nye internasjonale studenter. - Ha økt antall utreisende studenter, slik at de utgjør minimum 2,5% av den totale studentmassen Ikke oppnådd. Kun 0,35% av studentene var på utveksling i løpet av 2014. Det jobbes aktivt med ulike fagmiljøer for å lage bedre ordninger for utveksling. - Ha tilstrekkelig økonomi til internasjonal markedsføring og rekruttering Delvis oppnådd. På grunn av NLA Høgskolens begrensede budsjett har markedsføringen vært begrenset. - Øke bemanningen på internasjonalt kontor Delvis oppnådd. Ved utgangen av 2014 ble bemanningen på internasjonalt kontor redusert med 10%. Intervjuer ble gjennomført høsten 2014 med tanke på ansettelse fra 2015. - Sørge for at alle studenter er informert om utvekslingsmulighetene Utsatt. Forbedring av informasjonsarbeidet utsettes til det er mer bemanning på internasjonalt kontor. - Samarbeide med programansvarlige og studieadministrasjonen med sikte på at de skal gis konkret veiledning om utveksling Delvis oppnådd. Dialog om fordeling av ansvar har startet. - Utvide og forbedre den faglig-praktiske samlingen for utreisende studenter i samråd med fagmiljøene i interkulturelle studier Utsatt. Arbeidet utsettes til det er mer bemanning på internasjonalt kontor. - Gjennomføre evaluering og vurdering av alle samarbeidsavtaler Oppnådd og fortsettes. - Etablere og følge opp samarbeidsavtaler med anerkjente universiteter/høgskoler Delvis oppnådd. Det mangler fremdeles en strategisk plan for internasjonalt samarbeid. - Sette av tilstrekkelig med ressurstimer for vitenskapelig ansatte til å følge opp samarbeidsavtalene Delvis oppnådd. Det er blitt kompensert for ulike aktiviteter i løpet av 2014, men ikke utarbeidet en forutsigbar ordning for dette. - Sluttføre og evaluere nåværende SIU-prosjekt (IUCA) Delvis oppnådd. Evalueringen av IUCA-samarbeidet har startet og prosjektet ble presentert på EAIE2014 i Praha. Endelig rapport leveres i 2015. Samarbeidet med University of North Carolina at Chapel Hill er fullført. - Vurdere eksisterende og nye samarbeidsprosjekter i det globale sør - Delvis oppnådd. Det mangler fremdeles en strategisk plan for internasjonalt samarbeid. 20

Studentenes egen opplevelse av i hvilken grad det gis informasjon om potensielle studier i utlandet kom frem på Studiebarometeret 2014: 3.5 Kompetanse i fagmiljøet Studietilsynsforskriften 7-3 Fagmiljø tilknyttet studiet, angir detaljert hvordan minstekravene til fagmiljø skal være for et studium, definert som det studieløp en student møter (dette fordi det er angitt som vist gjennom studieplan) For alle studier (års, bachelor, master) gjelder at «Minst 50 prosent av årsverkene knyttet til studiet skal utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved institusjonen. Av disse skal det være personer med minst førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studiet.» I tillegg angis det spesifikke krav som gjelder for hver syklus. NLA har i 2014 ikke statistikk som måler dette for hvert studietilbud på års-, bachelor og master-nivå. Ansvaret for faglig forsvarlig nivå, i henhold til NOKUTs krav tillegges i organisasjonsplanen seksjonsleder. Resultat i lys av NLA 2020 NLA 2020 slår fast at «NLA Høgskolen skal som helhet ha minst 47 % førstekompetanse i undervisnings- og forskningsstillinger ha som målsetting at hvert enkelt bachelorprogram har minst 30 % førstekompetanse ha som målsetting at hvert enkelt masterprogram har minst 60 % førstekompetanse» Dette ligger 10% over NOKUTs krav på bachelorprogram og 20% over NOKUTs krav på masterprogram. NLA 2020 sier ikke noe om nivået på professorer eller dosenter, som NOKUT på masterprogram angir til 10%. For å kunne følge utvikling av komptansenivået pr studium, der NLA 2020 har satt klare og ambisiøse målsetninger, må det utvikles statistikk på dette området. Det anses nødvendig, både på grunnlag av NOKUTs krav og på grunnlag av NLA 2020 å starte med å registrere grunnleggende data om kompetansenivå som studenten møter i det enkelte studieprogram. 21

Det føres nasjonal og institusjonsmessig oversikt over antall studenter pr vitenskaplig tilsatt. Disse tall slår ut for NLA Høgskolen som følger: Antall studenter (60sp) pr faglige årsverk (Med faglig årsverk menes her fagmiljøets størrelse. Indikatoren angir fagmiljøenes størrelse i forhold til antall heltidsekvivalenter, et mål som ofte brukes i kvalitetsvurderinger. Indikatoren kan tolkes på mange måter, og kan si noe om både organisering av undervisning, læringsmiljø, studentrekruttering eller ressursbruk med hensyn til utnyttelse av lærekreftene.) Jo høyere tall, jo flere studenter må hver lærer fordele sin oppmerksomhet på. Nasjonalt: 12,6 Private Høyskoler: 20,2 NLA Høyskolen: 16,1 Utvikling ved NLA Høgskolen over tid: 2010 2011 2012 2013 2014 17,8 18,1 17,1 16,4 16,1 (Det finnes ikke campusoppdeling på disse dataene.) Kilde: DBH 4 GJENNOMFØRINGSKVALITET Gjennomføringskvalitet forstås i kvalitetssikringssystemet som kvaliteten i planlegging og gjennomføring av utdanningsaktivitetene, informasjonsflyt, undervisning, veiledning, fra intensjon i plan til realitet. Behandlingen av gjennomføringskvalitet i dette dokumentet tar for seg resultater fra studentevalueringer, emneansvarligrapporter, og programansvarlig-rapporter. Datagrunnlaget her er svært omfattende og til dels umulig å lage noen overordnet bilde av som gjenspeiler institusjonen som helhet. Et viktig prinsipp i kvalitetssystemet er at analyser skal gjøres på ulike nivå i organisasjonen og tiltak og handling iverksettes på de ulike nivå. I denne kvalitetsrapporten på institusjonnivå er det derfor ikke sakssvarende å ha en fyldestgjørende og detaljert rapportering av gjennomføringskvalitet. Likevel vil vi peke på noen problemer som gjør seg gjeldende i å skaffe et helhetsbilde. 4.1 Studentevalueringer Problemstillinger som må adresseres: Gjennomgående er svarprosenten på evalueringene lav. Datagrunnlaget er av en slik art at det ikke fremkommer hvor høy svarprosenten er. Dette må utbedres. Ikke alle emner har gjennomført emneevaluering, og ikkje alle evalueringer er rapportert videre. Malen for emneevalueringer er svært ulike fra campus til campus og noen ganger fra emne til emne innenfor samme program/studium) 22

Evalueringene spør i mange tilfelle ikke spørsmål direkte knyttet til læringsutbyttebeskrivelsene for emnet. Dette er det mest sentrale kvalitets-fokuset i et emne sett fra LOKUTs perspektiv. På bakgrunn av datagrunnlaget slik det i dag foreligger, er det ikke mulig å lage noen trender verken på tvers i organisasjonen eller på tvers av ulike årstall. Det er derfor vanskelig å dokumentere effekten av eventuelle tiltak som settes inn. På grunn av denne problemstillingen kan ikke dette dokumentet peke på noen utviklingslinjer. Det er derimot mulig for en emneansvarlig å ta vare på tidligere års evalueringer og se «bakover» i tid og sammenlikne årets tall med tidligere tall. Dette er en viktig mulighet for å drive lokalt utviklingsarbeid. Emneansvarlige, og til en viss grad programansvarlige (som også bruker emneansvarliges rapporter) bruker studentevalueringer som en viktig datakilde til sine rapporter. Det er derfor viktig å utvikle kvaliteten på dette datagrunnlaget, slik at både emneansvarlige og programansvarlige kan få statistisk bistand til å analysere trender og «bli klokere» av summen av evalueringer som akkumulerer seg over tid. 4.2 Emneansvarlig-rapporter. Emneansvarlig-rapporter er svært viktig å hente inn. Emneansvarlige er de nærmeste som har ansvar for å lese studentevalueringer og bruke denne tilbakemeldingen som del av grunnlaget for å legge opp planen for veien videre. Emneansvarligrapporter er også vesentlig for at programansvarlig kan skrive sin programrapport på en måte som har «bakkekontakt». På lik linje som med studentevalueringer, hersker det en meget stor grad av frihet i måte å skrive disse rapportene på, noe som gjør at det er vanskelig å tegne et samlende bilde av situasjonen på program/campus eller institusjons-nivå. 4.3 Programansvarliges rapport Programmenes selvrapportering Generelt De enkelte programansvarlige har utarbeidet selvrapportering for sitt program. Dette bygger på studentevalueringer, rapporter fra emneansvarlige, referat fra programråd og andre tilgjenglige data. For 2014 var det lagt ganske åpne føringer for rapportering på programnivå, og derfor er rapportene ulike. Rapportene viser imidlertid at det arbeides systematisk med utvikling av kvalitet i eget program, og de programansvarlige er tydelige på tiltak og prioriteringer framover. Vurderinger og tiltak i det studienære kvalitetsarbeidet har programmene et selvstendig ansvar for å følge opp, og dette utgjør selvfølgelig en vesentlig del av rapportene. Rapportene følger som vedlegg. I dette kapittelet videre løftes det fram punkt fra det enkelte programs rapport som er relevant på institusjonsnivå, og det pekes på valg framover som det ikke ligger til programmene alene å avgjøre. Dette vil være punkt som er relevante for videre valg på institusjonsnivå som rullering av treårsplan. Pedagogikk Det har i flere år foregått en kontinuerleg utvikling av studieportefølgjen. Rapporten gir oversikt over framdriften i dette, det er gitt grunner for prioriteringer og tiltak og til en viss 23

grad er det foretatt evaluering. Det pekes på at verdiene av studentevalueringene er begrenset siden svarprosenten er lav. På masternivå samarbeider en med barnehagelærerutdanningen om revisjon av deler av studieprogrammet, og dette vil fortsette. Det har vært vurdert å etablere eget deltidsstudum på masternivå fordi mange studenter fra starten av studiet planlegger å bruke lenger tid enn normert. Dette har ikke blitt prioritert i 2014. Genrelt setter ressurssituasjonen rammer for hvor mye av planlagt utviklingsarbeid og revisjon som kan prioriteres. Valg framover som programmet ikke styrer selvstendig: - Tiltak for bedre svarprosent på studentevalueringar - Styrke ekstern sensur - Styrke administrative støttefunksjonar inn mot programmet - Fortsette samarbeid med barnehagelærerutdanninga om utvikling av masterstudium. - Utvikle, godkjenne og starte opp deltidsstudium master. Kristendom, teologi, religion, livssyn Etablering av felles program Med bakgrunn i treårsplanen ble gjennomført sonderingssamtaler i 2014 med tanke på å samle teologi- og religionsfaglige utdanninger uavhengig av studiested under felles ledelse. Arbeidet vil bli videreført i 2015 med drøftinger mellom de tre aktuelle programmene som følger under. Dette er et faglig utviklingsarbeid som krever tid samtidig som det er viktig å få på plass tjenlige strukturer relativt raskt for å gi dette utviklingsarbeidet en god ramme. Prorektor for utdanning vil følge dette opp. Kristendom (Bergen) Mye av studierevisjonsarbeidet på grunnnivå og bachelornivå ble fullført i 2013. Dermed var 2014 en gjennomførings- og evalueringsfase der en også gikk gjennom og oppdaterte forventet læringsutbytte og pensumlister. I 2014 har en arbeidet med revisjon av master, og som del av dette utvikling av engelskspråklig master. Dette arbeidet vil fortsette videre inn i 2015, og det vil da komme forslag om nedlegging av noen av de eksisterende masterløpene. Det ble startet integrert praktisk-teologiske utdanning høsten 2014. Med bakgrunn i samarbeidsavtale med MF og MhS kan våre studenter ta første del av praktisk-teologisk utdanning hos oss. Valg framover som programmet ikke styrer selvstendig: - Opprette ny engelskspråklig master, og vurdere nedlegging av mastertilløp. - Vurdere om vi bør starte full praktisk- teologisk utdanning. - Styrke og innrette best mulig rekrutteringsarbeidet. - Utvikle rollen som kull-koordinator på grunnivå - Utvikle flere tilbud innen etter- og videreutdanning - Arbeide videre med sammenhengen mellom utdanning og forskning. Teologi og ledelse (Oslo) Det ble vedtatt å ikke ta opp studenter til bachelorstudiet TL fra høst 2015. Eksisterende studenter på Bachelor TL fullfører studiet etter planen vår 2017. Årstudiet i kristendom og årsstudiet i menighet og ledelse videreføres. Samarbeidet med MML er tilpasset nye planer. 24

(BA MML gjennomfører 60 studiepoeng teologiske og praktisk-teologiske emner felles med BA-TL-studenter). Det videreføres et samarbeid med Hauge School of Management om Personalledelse. Det arbeides med forberedelse av oppstart av BA PTL i Oslo. Et viktige moment her er å støpe PTL i en form som fungerer på NLA Høgskolen Staffeldtsgate. Oslo har flere studenter som studerer teologiske studier, men også flere institusjoner som tilbyr liknende studier. Staffeldtsgate har også en annen program-faglig kontekst enn PTL har i Bergen. Kommunikasjon og livssyn (Kristiansand) Studiet får gode tilbakemeldinger fra studentene, og karakternivået er relativt høyt. Gjennomgående peker evalueringene positivt på kombinasjonen av teori og praksis og på relevansen i møte med samtidens utfordringer. Søknaden har vært lavere enn før. KL har også i 2014 vært nært knyttet til randsonevirksomheten Damaris Norden, og gjennom dette deltatt i formidlingsvirksomhet, mellom annet i tilknytning til TV- /DVD-serien «Gud og vitskapen» som ble vist på NRK. Tilknytningen til internasjonale nettverk er god. Valg framover som programmet ikke styrer selvstendig: - Vurdere studieporteføljen både i eget program og i grensesnittet til andre program. - Involveres godt i det totale faglige utviklingsarbeidet på NLA med relevans for programmet. - Utvikle teknologistøttet utdanning og formidling på engelsk under merkevaren NLA Open College. - Styrke og innrette best mulig rekrutteringsarbeidet. Interkulturelle studier IKF og IK er de første studiene som ble fusjonert til et felles ledet program etter fusjonen i 2012. Programmet har vedtatt videreføring av to parallelle årsstudier i Kristiansand og Bergen, og et felles bachelorprogram på tvers av studiestedene fra studieåret 2014/15. Mellom annet benyttes teknologisk koblede klasserom. Den teknologiske kvaliteten og støttefunksjoner har ikke så langt hatt tilfredsstillende nivå, noe først og fremst er et ressursspørsmål. Det er arbeid i gang med planlegging av ny master fra høsten 2015. Studiebarometeret rapporter høy studenttilfredshet, men arbeidsinnsatsen er for lav. Valg framover som programmet ikke styrer selvstendig: - Vurdere det totale studietilbudet ut fra både faglige, rekrutteringsmessige og økonomiske hensyn. - Bruk av teknologistøttede arbeidsformer som nettleksjoner og podcast også for nærstudenter. Dette krever ressurser og støttefunksjoner. - Utvikle etter- og videreutdanningstilbud dersom det tilføres ressurser til dette. - Vurdere omfang og innretning av ressursbruk. - Tiltak for bedre svarprosent på studentevalueringer - Styrke og innrette best mulig rekrutteringsarbeidet - Arbeide videre med sammenhengen mellom utdanning, forskning og formidling 25

Mediefag Sommeren 2014 ble masterprogrammet i global journalistikk godkjent av Nokut, og det ble vedtatt oppstart høsten 2015. Det er i gang revisjon av bachelorprogrammet tilpasset endringene i mediebarnsjen. Dette med virkning frå høsten 2016. Søknadstallene går ned som følge av dårlige tider i bransjen, og det fører til at inntaket i 2014 er lavere enn ønskelig. En er i dialog med programmet kommunikasjon og medier med tanke på mer samkjøring samtidig som en ivaretar identiteten i de to utdanningene. Oppmøte i interne praksisperioder er god, men for få studenter preger studiestedet i andre deler av undervisningen. Studentkonkurransen «Journalistikk som betyr noe» er videreført med god evaluering i 2014. Dette er i hovedsak et pedagogisk virkemiddel som skal hjelpe studentene med å forstå hva slags journalistikk det er som er viktig i samfunns- og demokratibyggingen. Programmet har kontakt med tidligere studenter gjennom mellom annet alumnigruppe på Facebook. Mye tyder på at våre studenter får jobb innenfor den bransjen vi retter oss mot. Dette bør dokumentere bedre på sikt. Flere deler av programmet har vært revidert i 2014 Valg framover som programmet ikke styrer selvstendig: - Vi bør etablere faste ordninger for kompetanseheving i høgskolepedagogikk for vitenskapelig ansatte. - Styrke og innrette best mulig rekrutteringsarbeidet. - Fornye utstyr. - Videreutvikle programmet i samarbeid med andre program. Informasjons- og kommunikasjonsarbeid Navnet på studiet er endret fra «Kommunikasjon og media» til «Informasjons- og kommunikasjonsarbeid» med virkning fra 2015. Det har vært kontakt med journalistikk om videreutvikling av samarbeidet mellom programmene. Studentevalueringene er jevnt over gode. Arbeidsinnsatsen er best i de praktiske delene av studiene, og frammøtet i andre deler av studiet kunnet vært bedre. Studentrekrutteringen er stabil, men for lav. Fagmiljøet er lite. Følgende punkt som programmet ikke rår over alene, har utviklingspotensiale: - Styrke og innrette best mulig rekrutteringsarbeidet. - Videreutvikle og styrke fagmiljøet - Utvikle samarbeidet med JO og samtidig styrke relevansen for studiet. Bygge ut til fullverdig bachelor. Vurdere videre samarbeid med MF og Danvik. - Styrke informasjonen og interessen for utvekslingsstudier. Musikk (MML= BA Musikk, menighet, ledelse, URM: BA Utøvende rytmisk musikk) Den nye opptaksmodellen har ført til jevnere og høyere faglig nivå på studentene i bachelorutdanningene. Musikkhøyskolen har vist interesse for å vurdere å tilby PPU til våre studenter. Studentinntaket gikk noe ned i 2014, og endring i inntakskrav kan ha virket inn på 26

dette. Planer for kantorutanning innen MML er utarbeidet og godkjent. Praksisordningen for studiene er vurdert endret, men så langt er ikke det gjennomført. Det internasjonale arbeidet er styrket gjennom besøk til flere institusjoner i USA i 2014 med påfølgende avtaler. Studentevalueringene er jevnt over gode. Revisjonsarbeidet de siste årene gjennom opprettelsen av studieløpet URM, reorganiseringen av MML og ny opptaksmodell for musikkstudenter er resultater av systematisk arbeid med studentevalueringer, innspill og erfaringer over lang tid. Valg framover som programmet ikke styrer selvstendig: - Fullføre planrevisjon MML og i dette arbeidet legge vekt på relevans for yrke og inntak til aktuelle masterstudier. - Vurdere permanent kantorutdanning og videreutdanning i rytmisk kirkemusikk for kantorer og organister. - Videreutvikle og styrke fagmiljøet gjennom kompetanseheving og forskyving fra timelærere til flere fast ansatte. - Forbedre ordningen med studentevalueringer. Hauge School of Mangement Generelt gir studentene svært gode tilbakemeldinger på studiet. Forbedringspotensialet er i stor grad knyttet til utfordringer med implementering av nytt studium. Arbeidsbelastningen for programledelsen er stor. Alle studenter 2.årstrinn fikk tildelt mentor i løpet av vårsemesteret og har i løpet av høstsemesteret hatt en til to samtaler med denne. Studentene gir generelt gode tilbakemeldinger på denne ordningen. Internasjonalisering er styrket gjennom besøk i USA med inngåelse av avtaler om utveksling og forskningssamarbeid, studieturer og utveksling. Ut fra erfaringer med studiet så langt, ble det i 2014 gjennomført en relativt omfattende revisjon av planer. Det ble videre etablert en ny bachelor med enda større fordypning i innovasjon, entreprenørskap, etikk og ledelse på bekostning av de mer matematikktunge områdene. Dermed tilbys det fra høsten 2015 to bachelorstudier tilpasset ulike studentgrupper, men likevel er de fleste emnene felles. Valg framover som programmet ikke styrer selvstendig: - Fortsette oppbyggingen av programmet - Utarbeide grunnlag for vurdering av mulig oppstart av master. - Fortsette oppbyggingen av fagmiljøet ved nye ansettelser i faste stillinger. - Vurdere å utvikle tilbud innen etter- og videreutdanning. - Videreutvikle det internasjonale arbeidet. Barnehagelærerutdanning Barnehagelærerutdanningene fikk ny rammeplan gjeldende for opptaket i 2013. Våre nye planer som følge av dette er fortsatt under implementering. Utdanningen fungerer godt, men det er selvsagt kontinuerlig erfaringer som gjøres og problemstillinger som må løses i en slik 27

fase. Det vises til rapport fra programansvarlig. Vi hadde besøk av departementets følgeruppe. Samarbeidet med pedagogikkprogrammet om master i spesialpedagogikk var godt i gang mot slutten av 2014. Det er arbeides med utvikling av forskning knyttet barnehageforskning med etablering av både interne og eksterne samarbeidsrelasjoner. Samarbeidet i Region Vest er utviklet og styrket. Det er etablert samarbeid med Barnas Energisenter ved Haukeland universitetssykehus. Dette gir mellom annet anledning til praksisdag ved barneklinikken eller annen avdeling, noe flere studenter har valgt. Ordningen med egen mentor fra barnehagefeltet for de vitenskaplig ansatte i 10% stilling (KO-mentor) er vurdert som god og foreslås utvidet. Valg framover som programmet ikke styrer selvstendig: - Forbedre ordningen med studentevalueringer. - Fortsette med arbeidsplassbasert BL-utdanning og avklare om det skal være årlig opptak til denne eller annen forutsigbar opptaksfrekvens. - Fortsette samarbeidet med pedagogikkprogrammet om utvikling av master. - Etablere flere forskergrupper knyttet til relevante fagområder for programmet. - Fortsette det målrettede arbeidet med kompetanseheving på personale som tilknyttes BL-programmet. - Videreføring og utvidelse av ordningen med KO-mentor. - Fatte vedtak om «Handlingsplan for flerspråklige studenter ved NLA Høgskolen» Grunnskolelærerutdanning Utdanningen befinner seg mellom to statlige reformer. Rammeplan av 2010 er nå implementert, og arbeidet med å etablere ny fem-årig utdanning med oppstart i 2017 er i startgropa. NLA er representert både i styret i Nasjonalt råd for lærerutdanning og i den overordnede gruppen som koordinerer arbeidet med nasjonale retningslinjer. Også i 2014 hadde vi besøk av departementets følgegruppe for grunnskolelærerutdanning. Denne skal legge fram sin endelige rapport i 2015, og det foreligger flere underveisrapporter. Med bakgrunn i dette er det i 2014 arbeidet med å utvikle ordninger for å ivareta perspektiver i forskrift for GLU som ikke direkte ivaretas av det enkelte fag. Eksempel på dette er det samiske/flerkulturelle perspektivet, IKT knyttet til utdanningen, akademisk skriving, bærekraft og miljø og profesjonsretting. Dette arbeidet ønsker vi å videreføre. På alle studieår er arbeidet med videreutvikling av flerfaglige profesjonsdager, profesjonsveiledning og IKT vedvarende. Akademisk skriving bør ytterligere styrkes på GLU 1 og bør ledes av norskfaget i samarbeid med andre fag. Opplæring knyttet til annet målføre (nynorsk/bokmål) er ikke tilfredsstillende og bør drøftes på nytt. Noen av disse endringene får økonomiske konsekvenser. Inneværende år har vi gjennomført et forsøk med styrket samarbeid mellom pedagogikk og praksis. Erfaring viser at dette bør videreutvikles på alle studieår. Deltidsutdanningene i samarbeid med Høgskolen i Sogn og Fjordane har vi fortsatt gode erfaringer med. Det er viktig med tydelig ansvarsfordeling og tilfredsstillende ressurser til prosjektledelse/koordinator. Valg framover som programmet ikke styrer selvstendig: - Forbedre ordningen med studentevalueringer. 28

- Styrke rekrutteringsarbeidet. - Forbedre fasiliteter knyttet til fagene kroppsøving og idrett. - Videreføre samarbeid med HiSF om nåværende og nye deltidstilbud 29

4.4 Samspill mellom forskning og utdanning Det lages for tiden (for 2014) ingen statistisk oversikt over kobling mellom forskning og utdanning. Dette gjelder både mengde forskning som gjøres av vitenskapelig tilsatte på bachelor kontra masternivå, involvering av studenter i forskningsprosjekter eller noen vurdering på nærhet mellom undervisning og forskning. Om dette skal iverksettes for 2015 er en vurdering som må gjøres av FoU-ledelsen. Det er ikke et eksplisitt mål i NLA 2020 å arbeide for å styrke koblingen mellom FoU og undervisningen. Fra studiebarometeret er det verdt å merke seg at på spørsmålet hvor «Hvor tilfreds er du med egen erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid» svarte NLA studenter som følger: Ikke tilfreds 1 2 3 4 5 Svært tilfreds 9 % 16 % 32 % 16 % 10 % 4.5 Resultater fra studiebarometeret. Studiebarometeret (www.studiebarometeret.no) er en årlig undersøkelse initiert av NOKUT. Den henvender seg til alle studenter på 2.årsnivå. (Bachelor og Masterprogrammer) Ikke alle programmer er med i resultatene pga lav svarprosent eller få deltagere). 27 av NLA sine studieprogrammer var med i undersøkelsen, 12 av studieløpene hadde nok studenter og mange nok % svar til å kunne bidra telle med i statistikken. Dette begrenser i hvor stor grad vi kan lese sikre tendenser fra statistikkene. 30

Gjennomsnittlig for disse spørsmålene svarer over 60% 4 eller 5 ( 5=svært tilfreds) på denne spørsmålsgruppen. Nasjonalt er dette tallet 46,4. I gjennomsnitt 83% svarer 4 eller 5 på denne spørsmålsgruppen. Det nasjonale tallet på dette var 78%. 31

I gjennomsnitt svarte 62% 4 eller 5 på denne spørsmålsgruppen. Det nasjonale tallet på dette var 53%. I gjennomsnitt svarte 62% 4 eller 5 på denne spørsmålsgruppen. Det nasjonale tallet her var 59%. 32

4.6. Vurdering av gjennomføringskvalitet Fra et institusjonelt perspektiv er det ikke en tilfredsstillende situasjon vi er i at studentoppslutningen om evaluering er så lav som evalueringene gir inntrykk av, samt at datagrunnlaget foreligger på en slik måte at det er vanskelig å aggregere noen slags overordnede analyser av datagrunnlaget. Det er svært viktig å ta studentevalueringer på alvor. Det kan det i dag gjøres på emneansvarlignivå, men derfra og «oppover» i organisasjonen blir det mer og mer vanskelig å forholde seg til grunndataene. Dette medfører en fare for at dataene blir «silt» gjennom systemet, og at viktige kunnskap om studentenes erfaring med studiene går tapt. Utfordringen med å forbedre dette ligger dels på et teknisk nivå og dels på et samordningsnivå. For 2015 vil det derfor legges frem et nytt forslag til evalueringsrutiner. Resultatene fra studiebarometeret tilsier generelt at vi ligger godt an på mange av målepunktene. Det var en omfattende undersøkelse, som har mer resultater enn det som rommes i denne rapporten. Hvert enkelt program (som har nok respondenter til å lage dataanalyser) forventes ta studiebarometeret i bruk som del av det å danne seg situasjonsbilde av studentenes opplevelse av studiekvaliteten. Studiebarometeret kan kritiseres fra mange vinkler. Ikke minst er det viktig å ikke ta svarene som de definitive svar på studiekvalitet. Det er likevel en tydelig og viktig evaluering som NLA Høgskolen har fra sine studenter pr 2014. 33

5. RELEVANSKVALITET Relevanskvalitet defineres i kvalitetssikringssystemet til at det viser relevansen av studium og undervisning for samfunnet utenfor høgskolen. De data vi har på relevanskvalitet er hovedsakelig å finne gjennom studiebarometeret, der studenter selv vurderer relevans. Det gjennomføres også andre typer prosesser knyttet til samarbeid mellom NLA Høgskolen og praksisfeltet, men det foreligger ikke noen rapporter pr mars2015 som dokumenterer resultatet av disse prosessene. Flere studieløp har opprettet samarbeidsforum med arbeidslivs-relevante miljøer der relevanskvalitet er i hovedfokus. Vurdering: Studentene oppgir en meget høy score på opplevd relevans av studiene for arbeidslivet som ligger foran de. Hele 89% sier at studieprogrammet er relevant for aktuelle yrkesområder. Relevanskvalitet er en målestokk som har fått mye juling fra faglig hold. Det er likevel noe samfunnet krever av utdanningsinstitusjonene og studentene som skal ut i arbeidslivet krever det. Det er derfor en viktig målestokk som NLA Høgskolen må følge med på. 34

6. RAMMEKVALITET Viser strukturelle rammer for utdanningsvirksomheten som regelverk, økonomi, infrastruktur. I dette dokumentet brukes resultater fra Studiebarometeret som vesentlig input på dette felt. 6.1. Studie og læringsmiljø I gjennomsnitt 55% svarer 4 eller 5 på denne spørsmålsgruppen. Nasjonalt er dette tallet 62,1%. Dette er en av de få resultater der NLA Høgskolen ligger under landsgjennomsnitt. Det er de fire siste måletallene som trekker ned (lokaler, utstyr, bibliotek, IKT). Detaljert oversikt over landsresultater legges derfor ved her: Landsgjennomsnitt 35