Forsikringssvindel i Norge svikstatistikk 2016 29.feb.2016 Rapport for 2015-tall +, 0 Svikrapport 2016
Innhold FORORD 1. Innledning... 3 2. Avdekket svik 2015 overordnede tall... 4 3. Avdekkede svik innen skadeforsikring privat... 5 4. Avdekkede svik innen syke- og uføreforsikring... 10 5. Avdekkede svik innen skadeforsikring næringsliv og landbruk... 14 6. Hvem begår forsikringsbedragerier?... 18 7. Forsikringsselskapenes forebyggende arbeid... 19 8. Definisjoner... 21 1 Svikrapport 2016
FORORD Forsikring bygger på et gjensidig tillitsforhold mellom kunde og selskap, der det legges til grunn at kunden oppgir korrekte og ærlige opplysninger både ved kjøp av forsikring og ved skadeoppgjør. Erfaring fra konkrete saker, samt publikumsundersøkelser, viser imidlertid at dette ikke alltid er tilfelle. Hvert år svindles forsikringsnæringen for betydelige beløp. Bransjen antar at kun en liten del av forsikringsbedrageriene blir avdekket og at det finnes store mørketall. Med økende fokus på forebyggende arbeid, avdekkes stadig flere sviktilfeller ved avtaleinngåelse. Dette medfører store besparelser for selskapene, som også kommer kunden til gode ved reduserte premier. Frode Bjeglerud, fagdirektør Økonomisk kriminalitet 2 Svikrapport 2016
1. Innledning Finans Norge sin svikstatistikk gir et bilde av den avdekkede forsikringssvindelen, og hvilke produkter det svindles på. Hensikten med rapporten er å synliggjøre omfanget av forsikringssvindel og kostnadene rundt dette. Forsikringsselskapene avdekker årlig en rekke tilfeller av forsikringssvindel. Det holdes tilbake betydelige erstatningsbeløp, penger som er tiltenkt ærlige forsikringskunder. De som svindler forsikringsselskapene svindler fellesskapet. Rapporten er delt inn i 8 kapitler. Kapittel 2 inneholder en generell oversikt over det totale antall avdekkede sviksaker i 2015. Kapittel 3-5 omhandler forsikringssvindel innen skadeforsikring privat, syke- og uføreforsikring og skadeforsikring næringsliv og landbruk. Kapittel 6 gir en beskrivelse av hvem som svindler og hvor det avdekkes mest svindel. Det kreves et kontinuerlig fokus og monitorering av kriminalitetsutviklingen fra næringen for å sikre en reell evne til å kunne avdekke nye trender innen forsikringsbedrageri. Det er viktig å forebygge denne kriminaliteten, samt forhindre at næringen skal kunne bli benyttet som et redskap for kriminelle. Kapittel 7 gir et innblikk i dette arbeidet. Kapittel 8 gir informasjon om begreper og definisjoner. Tallmaterialet i rapporten er innhentet fra 27 forsikringsselskaper som er medlemmer i Finans Norge. Det er kun saker som er avdekket som svik i henhold til forsikringsavtaleloven (FAL) som presenteres i rapporten. Avslag hjemlet i FAL utgjør ca halvparten av selskapenes avslagssaker. Eksempel på øvrige saker hvor selskapene avslår erstatningsutbetaling er hvor kunden har utvist grov uaktsomhet, ved brudd på forsikringsvilkår eller hvor man mistenker hvitvasking. Eksempel på sistnevnte er når kunden ikke kan sannsynliggjøre midlenes opphav. Disse typer avslag behandles ikke i denne rapporten. Det ble i 2015 foretatt justering av innrapporteringsskjemaene, som blant annet medfører en endret beløpsmessig innberetning innen syke og uføreforsikringer. Justeringene gjør at en sammenligning av tidligere års tallmateriale kan bli noe misvisende. 3 Svikrapport 2016
2. Avdekket svik 2015 overordnede tall Figur 2.1 Fordeling av antall avdekkede sviktilfeller og svikbeløp i 2015 Antall avdekkede sviksaker 33 % 64 % Syke- og uføreprodukter Næring skadeforsikring Privat skadeforsikring 3 % Avdekket svikbeløp 35 % 51 % Syke- og uføreprodukter Næring skadeforsikring Privat skadeforsikring 14 % Forsikringsbransjen har, med henvisning til FAL, avslått 666 saker innen skadeforsikring og 319 saker innen syke- og uføreprodukter i 2015. Det totale kravet for de avslåtte sakene var 335,8 millioner kroner. Beløpsmessig er det størst svik innen syke- og uførhetsproduktene, mens antallsmessig er det flest svik innen skadeforsikringsproduktene. Innen syke- og uføreprodukter er det foretatt et skille mellom antall personer der det er avdekket svik og antall sviksaker, og i 2015 var det 308 personer som i alt hadde 319 sviksaker (dekninger i syke- og uføreprodukter). Det er ikke mulig å foreta tilsvarende oppsplitting for skadeforsikring, selv om det også her kan være tilfeller der en enkelt person kan ha fått avslag om erstatning på flere områder. 4 Svikrapport 2016
3. Avdekkede svik innen skadeforsikring privat Figur 3.1 - Antall avdekkede sviktilfeller 2001 2015 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 517 482 469 481 633 700 588 725 712 574 650 641 743 757 823 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 I 2015 var det i alt 633 saker der det ble avdekket svik innen privatforsikring med til sammen 116,8 millioner kr i avslått beløp. 184 500 kr ble svindlet per sak. Antall avdekkede sviksaker vil gjenspeile hvilket fokus forsikringsselskapene har på et område og hvor stort potensielt volum bransjen eller dekningen utgjør. Hovedsakelig ble svikene avdekket internt i selskapet. Et viktig redskap i denne sammenheng er FOSS-registeret 1. Figur 3.2 hvordan svikes det De hyppigst forekommende tilfellene 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Meldt fors.tilfelle som ikke har skjedd Overdreven skademelding Endret hendelsesforløp Fysisk arrangert skade Uriktig (tilpasset) skadetidspunkt 1 Se definisjon i kapittel 8. 5 Svikrapport 2016
De fleste avdekkede sakene er tilfeller der kunden melder et fiktivt skadetilfelle, og/eller har utnyttet et eksisterende skadetilfelle. De største beløpene er på de arrangerte skadene. Figur 3.3 bransjefordelte sviksaker i 2015 Antall avdekkede svik 2015 privat skadeforsikring 3 % 3 % 2 % 24 % 7 % 25 % 36 % Personbil/ varebil Innbo/ løsøre Reiseforsikring Bygning Fritidsbåt Spesielle verdi-gjenstander Annet Hovedtyngden av avslåtte svik skjer ved melding av skade. Andelen av avdekkede svik innen bilforsikring vil være stor ettersom det er flest meldte skader her. Beløpsmessig er det bygningsforsikringer som er størst da det ofte dreier seg om påsatte branner. Tabell 3.1 - Bransjefordeling avdekkede sviksaker 2011-2015. Prosentandel. Bransjegruppe 2011 2012 2013 2014 2015 Personbil/varebil 41,9 40,3 37,4 29,1 36,3 Innbo/løsøre 26,8 24,4 26,7 26,3 24,6 Reiseforsikring 18,5 18,6 23,5 28,6 24,3 Bygning 5,1 9,0 6,8 7,7 7,3 Fritidsbåt 2,4 3,0 3,4 2,7 2,7 Spesielle 0,8 2,1 0,9 2,0 2,4 verdigjenstander Annet/ukjent 4,5 2,6 1,4 3,6 2,4 Sum Privat 100 100 100 100 100 Tabell 3.1 viser til at forsikringssvindel med bil er mer utbredt tidligere. Etter en utjevning mellom produktene i 2014, så vi på nytt en økning i 2015. Av de totalt 633 sakene, var det 230 saker knyttet til bilforsikring. Dette kan ha flere årsaker, blant annet forsikringsselskapenes fokus på de enkelte områder. 6 Svikrapport 2016
Tabell 3.2 Skadetype for personbil/varebil. Prosentandel. 2011 2012 2013 2014 2015 Tyveri av 32,6 30,9 35,9 25,0 27,4 Materiell skade og kasko (ytre 44,6 45,1 46,8 54,4 50,0 påvirkning, kollisjon) Brann 6,4 7,9 7,7 5,4 10,0 Tyveri fra 3,4 3,4 1,4 4,4 3,9 Dokumentfalsk - 0,3 0,5 1,5 - Ulykke m/personskade - - - - - Annet 9,4 6,2 3,2 5,4 3,0 Innbrudd 1,0 1,0 - - - Hærverk 1,7 2,7 3,2 1,5 1,7 Redning - - - - 0,9 Ansvar 1,0 2,4 1,4 2,5 3,0 I 2015 ble det avdekket 230 svik innen person-/varebil, med et samlet krav for disse sakene på 25 millioner kr. I snitt ble det svindlet for nesten 109 000 kr per sak. I figuren 3.4 fremkommer det at det er arrangert skade som er hovedkilden for bilsvindel med 23 prosent, men andelen er avtakende. I 2014 var andelen på 36 prosent. Forsikringsnæringen ser fortsatt stor grad av arrangerte skader. Den samlede summen slike saker genererer er stor. Dette er saker som er krevende å utrede, samt at det er vanskelig å definere det totale omfanget og hvor organisert denne virksomheten er. I 2015 erfarte selskapene en økning i arrangerte kollisjoner med krav fra utenlandske aktører. Sakene har klare spor til internasjonale organisert kriminelle miljøer. Dette er multikriminelle med stor evne, kapasitet og vilje til å begå straffbare handlinger. (Foto: IF) 7 Svikrapport 2016
Figur 3.4 Hvordan skjer bilsvindel? 11 % 23 % Hvordan skjer svindelen? Personbil 2015 Fysisk arrangert skade 11 % 18 % 18 % 19 % Endret skadeforløp Meldt fors.tilfelle som ikke har skjedd Overdrevet skadekrav Uriktig (tilpasset) skadetidspunkt Annet Figur 3.4 viser at de fleste tilfellene av svindel med personbil skjer ved en arrangert skade. Men det er også ganske vanlig å endre skadeforløp på en allerede oppstått skade. Tabell 3.3 Skadetype for innbo/løsøre. Prosentandel. 2011 2012 2013 2014 2015 Tyveri/innbrudd 56,6 56,9 54,8 54,9 54,5 Brann 9,9 7,4 9,6 7,1 4,5 Materiell skade 12,0 7,4 15,9 19,0 21,2 Vannskade 5,8 0,6 7,0 2,7 5,8 Ytre påvirkninger 4,7 18,2 3,8 9,2 3,2 Annet 6,3 7,2 5,1 6,0 5,8 Ran 4,2 2,3 1,3 0,0 3,8 Hærverk 0,5-0,6 1,1 1,2 I 2015 var det hyppigst avdekket svik i forbindelse med tyveri og innbrudd. I 2015 ble det avdekket totalt 156 sviksaker på innbo og løsøre, og med et krav på 23,2 millioner kr. I snitt ble det svindlet for nesten 149 000 kr per sak. Hovedtyngden av tilfellene er at allerede oppståtte skader blir påplusset eller overdrevet beløp. 8 Svikrapport 2016
Tabell 3.4 Skadetype for reiseforsikring. Prosentandel. 2011 2012 2013 2014 2015 Tap/tyveri av reisegods 62,1 66,4 73,7 68,5 66,2 Ulykke/sykdom 25,8 19,4 11,7 16,0 18,8 Materiell skade - - - 4,5 1,9 Ran 3,8 3,0 4,4 6,0 4,6 Innbrudd - 3,0-0,5 - Dokumentfalsk - 3,0 2,2 1,0 1,9 Annet 8,3 5,2 8,0 8,0 6,5 Innen reiseforsikring var det hyppigst svik i forbindelse med tyveri/tap av reisegods. Av i alt 154 sviktilfeller i 2015 var 102 i tilknytning til tap/tyveri av reisegods. I tillegg var det 29 svik i forbindelse med ulykke/sykdom under fritidsreise. Dette kan f. eks. dreie seg om personer som var syke før selve reisen ble påbegynt. I snitt ble det svindlet for 46 000 kr per tilfelle på ulykke/sykdom, mens det for tyveri/tap av reisegods var rundt 27 000 kr per tilfelle. Halvparten av tilfellene har skadested i Norge. Av de tilfeller som er avdekket i utlandet, er det ingen land som utpeker seg, men det er omtrent halvt om halvt med Europa og verden for øvrig. De fleste av sakene oppstår fordi det meldes et fiktivt skadetilfelle. 9 Svikrapport 2016
4. Avdekkede svik innen syke- og uføreforsikring Denne delen av rapporten vil ha fokus på syke- og uføreforsikringer. Se FAL 10-1, lovens del B. Selskapene rapporterer syke- og uføreforsikringssaker som er avslått med begrunnelse i svik. Registreringene gjelder avslag både ved avtaleetablering (tegning) og ved oppgjør, jf. FAL 12-12 og 18-1. Ved sammenligning med tidligere års statistikker gjøres det også oppmerksom på at det er flere selskap som inngår i rapporteringen for årene 2005 og senere enn for de tidligere år. Fra 2015 inngår ikke beløp for tilfeller av svik avdekket ved avtaleetablering i oppgitte svikbeløp. Tall for tidligere år er ikke sammenlignbare på detaljnivå. Figur 4.1 - Antall avdekkede sviktilfeller 2001 2015 I 2015 ble det innen syke- og uføreprodukter avdekket i alt 308 tilfeller av svik, en økning på hele 31 prosent fra 2014. Disse tilfellene omfattet 319 dekninger. Til sammenligning omfattet de 201 sviktilfellene som ble avdekket i 2014 totalt 243 dekninger. Økningen sees i sammenheng med at bransjen de siste årene har økt sitt fokus mot syke- og uføreprodukter, hvor man har sett en bekymringsfull utvikling mht bedragerier. Figuren over viser totalt antall sviktilfeller i perioden 2001-2015. Ett sviktilfelle kan omfatte flere dekninger innenfor syke- og uføreprodukter. Den totale kroneverdien av sviksaker avdekket i 2015 er 172 millioner kroner. I dette beløpet inngår ikke beløp knyttet til svik avdekket ved avtaleetablering. Tilsvarende ble det i 2014 avdekket svik ved erstatningsoppgjør for 122,6 millioner kroner. I 2015 var gjennomsnittlig svikbeløp for saker avdekket ved erstatningsoppgjøret om lag 1,35 millioner kroner. 10 Svikrapport 2016
Selskapene legger ned store ressurser for å forebygge og avdekke svik. Det er kun unntaksvis at saker avdekkes ved hjelp av tips fra eksterne. ROFF 2, som administreres av Finans Norge, er et viktig verktøy i selskapenes arbeid for å avdekke svik. Figur 4.2 Når avdekkes svik - 2015 Selskapene har stort fokus på å avdekke tilfeller av svik allerede ved tegning. Erfaring tilsier at de som bevisst oppgir feil informasjon ved tegning av forsikringer, ofte har en hensikt med dette. Sannsynligheten for at de kommer til å benytte forsikringsdekningen på ett eller annet tidspunkt er høy. Selskapene har bevisst økt sitt fokus på å avdekke svik ved avtaleetablering de siste årene. Figur 4.2 viser at 60 prosent av avdekkede sviktilfeller i 2015 var avdekket ved tidspunktet for tegning av forsikring. I 2014 utgjorde disse tilfellene 43 prosent av alle sviktilfeller. 2 Se definisjon i kapittel 8. 11 Svikrapport 2016
Figur 4.3 Utvikling i når svik avdekkes I 2014 ble 57 prosent av sviktilfellene avdekket ved erstatningsoppgjør, hvor de fleste tilfellene ble utført ved tegning av forsikringen. I 2015 utgjorde svik avdekket ved erstatningsoppgjør kun 40 prosent av sakene, selv om antall avdekkede tilfeller ved erstatningsoppgjøret har gått noe opp. Dette har sammenheng med at stadig flere tilfeller av svik avdekkes ved tegningstidspunktet. Totalt utføres 97 prosent av sviktilfellene ved tegningstidspunktet. Figur 4.4 Antall svik per dekning 2013-2015. Prosentvis *inkludert premiefritak De siste årene har det vært avdekket flest sviktilfellene innen individuell uførepensjon og individuell uførekapital. Som det fremkommer av figur 4.4, gjelder dette også for 2015. I 2015 representerte de to dekningstypene 48 prosent av alle svindeltilfeller innen syke- og uføreforsikring. 12 Svikrapport 2016
Figur 4.5 Avdekket svikbeløp i mill. kr. per dekning i 2015. Prosentvis *inkludert premiefritak Figur 4.5 viser en oversikt over fordelingen av avdekket svikbeløp for de sviktilfeller som er oppdaget i forbindelse med erstatningsoppgjøret, da utført enten ved tegning eller under erstatningsoppgjøret. Størrelsen på avdekkede svik innen hver bransje kan variere fra år til år både i antall og beløp. Det kan være flere årsaker til disse variasjonene, men en av faktorene som spiller inn er hvor selskapene velger å ha fokus. Tabell 4.1 Avdekket svikbeløp i mill. kr. per dekning 2013-2015 2013 2014 2015 Ind.uførekapital* 34,5 36,0 43,8 Ind.kapital død 7,1 10,0 5,5 Ind.pensjon* 89,3 80,2 60,5 Gruppeliv 3,2 13,1 9,0 Barneforsikring 2,4 11,3 21,3 Kritisk sykdom 2,0 2,2 2,4 Kollektiv pensjon 0,3 4,1 4,6 Annen personforsikring 5,8 0,6 0 Annet 0,2 0,3 3,8 Ulykke 7,7 9,0 3,2 Helseforsikring 0 0,1 0,1 Ikke oppgitt - - 17,0 *inkludert premiefritak Individuell pensjon og individuell uførekapital er de to dekningstypene der det ble avdekket størst svik i 2015, både sett i forhold til antall saker og i svikbeløp. Avdekkede svikbeløp under erstatningsoppgjøret for disse to dekningstypene omfattet 104 millioner kroner og utgjorde til sammen 61 prosent av totalt avdekket svikbeløp. 13 Svikrapport 2016
Tabell 4.1 viser utviklingen i avdekkede svikbeløp fordelt per dekning de siste tre årene for sviktilfeller avdekket ved erstatningsoppgjøret, utført enten ved avtaleetablering eller under erstatningsoppgjøret. 5. Avdekkede svik innen skadeforsikring næringsliv og landbruk Figur 5.1 Antall avdekkede svik 2001-2015 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 33 35 41 40 45 59 59 67 70 75 84 103 95 0 20 40 60 80 100 120 140 160 112 137 Innen næringsliv og landbruk ble det i 2015 avslått 33 saker med beløp på 47,7 mill kr (snitt på 1,4 mill kr per sak.) De største sakene gjelder arrangerte skader. (Foto: DNB Skadeforsikring) 14 Svikrapport 2016
Tabell 5.1 - Bransjefordeling avdekkede svik 2011-2015. Prosentandel. 2011 2012 2013 2014 2015 Personbil/varebil 39,0 50,0 31,4 32,2 33,3 Næringsvirksomhet 31,7 22,9 31,4 27,1 45,5 Transport - 2,9 - - - Yrkesskade 2,4 4,3 11,4 6,8 - Reiseforsikring 7,3 4,3 22,9 10,2 3,0 Innbo/løsøre 4,9 2,9 2,9 1 - Landbruk 7,3 2,9-13,6 9,1 Traktor/arbeidsmaskin - 1,4 - - 9,1 Husdyr 2,4 - - - - Annet 4,9 8,5-3,4 - Av de 33 avdekkede svikene i 2015, var det 9 saker som ble framsatt påstand om tyveri, mens 5 av sakene var påstand om brann. Figur 5.2 Hvordan svindelen ble utført i 2012-2015 Hvordan skjedde svindelen? Arrangert skade 23 % 13 % Påplussing/ utnytte et reelt skadetilfelle/overdreven Endret hendelsesforløp 9 % 17 % 8 % 30 % Meldt fors.tilfelle som ikke har skjedd Uriktig (tilpasset) skadetidspunkt Annet Innenfor næringsliv er de fleste svikene i forbindelse med at erstatningen blir påplusset ved et reelt skadetilfelle eller at det meldes en skade som ikke har skjedd. Antall avdekkede svik for 2015 er få, slik at en fordeling på ulike typer og forklaringer, vil være ganske tilfeldige. Ovenfor i figuren er det derfor vist de fire siste årenes fordeling på hvordan svindelen ble utført. De fleste av sakene blir avdekket internt i selskapet og ofte via FOSS-registeret 3. 3 Se definisjon i kapittel 8. 17 Svikrapport 2016
6. Hvem begår forsikringsbedragerier? En studie utført av Svensk Försäkring og Brottsförebyggande råd, har avdekket at nærmere 75 prosent av de som blir anmeldt for forsikringsbedragerier også tidligere er domfelt for annen kriminell virksomhet. Dette viser at forsikringssvindel ikke nødvendigvis er en impulshandling, men at dette er utbredt blant kriminelle. I Norge viser årlige markedsundersøkelser at forsikringssvindel er mer sosialt akseptert enn andre typer kriminalitet, spesielt blant unge. For næringen er dette et alvorlig problem. Undersøkelser har vist at 4 av 5 mener det er svindel å plusse på litt ekstra ved forsikringskrav. Ungdom er klart mindre restriktive enn eldre. Kun 45 prosent av unge i alderen 16-24 år mener det er uakseptabelt å plusse på litt ekstra når det skal sendes inn krav til forsikringsselskapet etter en skade. De øvrige mener det et ikke har noen betydning eller er forståelig av og til at man legger på litt ekstra på et forsikringskrav. Det avdekkes få saker der kunden er under 20 år. Dette henger sannsynligvis sammen med at denne gruppen ungdom i stor grad fortsatt er forsikret gjennom foreldrene. Figur 6.1 Andel avdekkede svindel etter alder og produkt 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % Personbil Innbo/Løsøre Reise Syke- og uføreprodukter 10 % 5 % 0 % 50 og eldre 40-50 år 30-40 år 20-30 år 20 og yngre Alder Figur 6.1 viser aldersgruppene hvor det avdekkes mest forsikringssvik innen de ulike produktene. På personbil er det hovedsakelig kunder i aldersgruppen 40 til 50 år som utfører svindelen, mens på reise er det litt yngre aldersgrupper som står for de fleste tilfellene. På syke- og uføreproduktene er det 30 til 40-åringene som står for de fleste tilfellene. 18 Svikrapport 2016
Figur 6.2 - Antall avdekkede svik per fylke ut fra folketall i fylket 2,50 Antall svik pr. fylke ut fra folketall* 2,00 1,50 1,00 0,50 - Andel 5 års forsikringssvik i forhold til den voksne befolkningen i fylket Totalt (ekskl. ukjente) Antall avdekkede sviksaker for skadeforsikring og syke- og uføreprodukter under ett sett i forhold til folketall 4 per fylke er høyest i Østfold, Oslo, Aust-Agder, og Finnmark. I tillegg ligger Buskerud, Vestfold og Telemark også noe over snittet totalt, mens det fylket med færrest avdekkede saker er Sogn og Fjordane i forhold til innbyggertallet. I enkelte av fylkene kan antall avdekkede saker være få, slik at det må tas et visst forbehold om hvor utsagnskraftig resultatene er, likeledes kan det ha sammenheng med hvilket fokus forsikringsselskapet har. 7. Forsikringsselskapenes forebyggende arbeid Prinsippet med forsikring er deling av risiko mellom flere forsikringstakere. Man betaler en mindre premie som sammen med andres tilsvarende premier blir til et fond som benyttes til å betale erstatninger til de forsikrede. Forsikringsselskapene har ansvar for å forvalte pengene på riktig måte, samt å sørge for en riktig utbetaling til kundene. Forsikringsselskapene jobber aktivt for at det brede produktspekteret de tilbyr, ikke utnyttes av uærlige kunder eller blir et verktøy til å hvitvaske utbytte av kriminelle handlinger. Finans Norge jobber fortløpende med å kartlegge problemområdene innen person- og skadeforsikring. Utvikling, trender og omfang monitoreres kontinuerlig. I samarbeid med selskapenes utredere, tilstreber Finans Norge å sikre at eksisterende arbeids- og 4 SSB er kilde for folketall per fylke, der den delen av befolkningen som er mellom 18 og 79 år er benyttet. 19 Svikrapport 2016
avdekkingsmetoder er tilpasset det reelle kriminalitetsbildet. Det er etablert gode rutiner for informasjonsutveksling og samarbeid, med både politiet, NAV, Næringslivets Sikkerhetsråd, og en rekke andre aktører innen næringslivet. Selskapene avdekker årlig en rekke forsøk på svik ved avtaleetablering, der kunder bevisst oppgir uriktige opplysninger ved kjøp av forsikring. Et typisk eksempel på dette er når en kunde kjøper en uføreforsikring, og holder tilbake opplysninger om alvorlig sykdom. Samfunnsansvar Det avdekkes stadig saker der forsikringsbedrageri begås i sammenheng med andre former for økonomisk kriminalitet. Denne formen for kriminalitet begås ofte av multikriminelle med stor kompetanse og mobilitet. Utbytte fra forsikringsbedragerier benyttes i disse miljøene til å finansiere andre former for kriminell aktivitet. Erfaring tilsier at enkelte som uberettiget mottar uførestønad fra forsikringsselskapene, også mottar sykepenger og trygd NAV. Skatteunndragelser og misbruk av trygd og fellesgoder, er ikke bare en trussel mot finanssektoren, men mot samfunnet som helhet. Det er et felles ansvar, både innen privat og offentlig næring å forebygge og bekjempe denne typen kriminalitet. Konsekvenser ved forsikringsbedrageri Resultatet av forsikringsbedragerier og urettmessige utbetalinger er økte forsikringspremier, noe som går ut over forsikringskundene. De som blir tatt for forsikringssvindel, mister sin rett til erstatning og blir tillegg uønsket som forsikringskunde. Man risikerer også erstatningskrav og politianmeldelse. Forsikringsbedragerier har en strafferamme på inntil 6 år. Viktige kriminalitetsforebyggende utvalg i regi av Finans Norge Fagutvalg kriminalitet forsikring: Fagutvalg kriminalitet forsikring (FKF) er et rådgivende organ i saker som vedrører svindel og kriminalitet rettet mot forsikringsbransjen. Utvalgets ansvarsområde er skadeforebyggende og skadereduserende oppgaver innen svindel og kriminalitet på skadeog livsforsikring. Fagutvalget skal måle resultatet av næringens kriminalitetsreduserende arbeid og medvirke til utgivelse av årlig svikstatistikk. Utvalget skal også bidra med innspill og faktaopplysninger til bruk for informasjonsvirksomhet. 20 Svikrapport 2016
Fagutvalg økonomisk kriminalitet Hvitvasking: Fagutvalget (FØKH)er et rådgivende organ for finansnæringen i spørsmål om felles tiltak mot hvitvasking av penger og terrorfinansiering. Dette omfatter også gjennomføring og praktisering av nasjonalt og internasjonalt regelverk på området. Utvalget skal være en aktiv lyttepost mot nasjonale og internasjonale regelverksinitiativer og trender. Relevant informasjon innhentes og drøftes i utvalget. Utvalget gjennomgår relevant regelverk på området og definerer felles forståelse og holdninger innad i næringen om praktisering og etterlevelse. Utvalget, som består av representanter fra både bank- og forsikringsselskaper, skal kunne gi anbefalinger til medlemsforetakene. 8. Definisjoner Hva er forsikringssvindel: Den forsikrede forsøker å oppnå eller oppnår erstatningsutbetaling fra et forsikringsselskap som vedkommende ikke har rettmessig krav på. I rapporten behandles bare saker som er avdekkes som svik i henhold til FAL. Svik ved tegning/svik avdekket ved avtaleetablering: Dersom forsikringstaker bevisst oppgir uriktige opplysninger ved tegning for å få en forsikring vedkommende ikke hadde krav på. Svik avdekket ved erstatningsoppgjør, utført ved avtaleetablering: Forsikringsselskapet kan påberope seg svik dersom sikrede bevisst oppga uriktige opplysninger ved tegning for å få en forsikring vedkommende ikke hadde krav på. Svik avdekket ved erstatningsoppgjør, utført ved erstatningsoppgjør: Forsikringsselskapet kan påberope seg svik dersom sikrede bevisst har gitt gale opplysninger om forsikringstilfellet som vedkommende måtte forstå kunne føre til et bedre erstatningsoppgjør enn man hadde krav på. Individuell uførekapital: Dekning tegnet individuelt/privat. Kapitalforsikring er livsforsikring som kommer til utbetaling som et engangsbeløp ved forsikringstilfellets inntreden uansett årsak (sykdom eller ulykke). Premiefritak er en terminvis erstatning ved uførhet som er knyttet til individuell uførekapital. Individuell kapital død: Dekning tegnet individuelt/privat, og som kommer til utbetaling som et engangsbeløp ved død uansett årsak (sykdom eller ulykke). Individuell pensjon: Renteforsikring som tegnes privat og som kommer til utbetaling i terminer. Gruppeliv: Dekning tegnet privat eller av arbeidsgiver, og som kommer til utbetaling som et engangsbeløp ved død eller uførhet uansett årsak (sykdom eller ulykke). Barneforsikring: Hovedsaklig en sykdoms- og ulykkesforsikring for barn som kommer til utbetaling etter nærmere bestemte regler fastsatt i det enkelte selskaps forsikringsvilkår. Kritisk sykdom: Kritisk sykdom er en sykeforsikring. Forsikringen utbetales med et engangsbeløp dersom 21 Svikrapport 2016
forsikrede blir rammet av en sykdom definert i det enkelte selskaps forsikringsvilkår. Tegnes som kollektiv eller individuell dekning. Kollektiv pensjon: Tjenestepensjon for ansatte i private, kommunale eller statlige bedrifter/foretak. Kollektiv pensjon er livsforsikring som kommer til utbetaling i terminer. ROFF: Register over forsikringssøkere og forsikrede for forsikringsselskapene tilknyttet Finans Norge som selger livsforsikring eller andre personforsikringer der det er helsevurdering ved tegning. Forsikringsselskapene kan søke om informasjon fra registeret i salgsøyeblikket og ved søknad om uføreerstatning. Personforsikringer gitt på spesielle vilkår og avslag på søknad om forsikring registreres i ROFF. ROFF inneholder ikke helseopplysninger, men disse kan hentes fra forsikringsselskapet etter fullmakt fra forsikringssøker. FOSS: Forsikringsselskapenes Sentrale Skaderegister. FOSS er et fellesregister hvor innmeldte skadesaker registreres. Formålet med registeret er å effektivisere skadeforsikringsselskapenes saksbehandling i arbeidet med å forhindre og begrense forsikringssvindel. Registeret kan kun benyttes ved registrering av skader og i forbindelse med en eventuell erstatningsutbetaling. 22 Svikrapport 2016