Velkommen til avtalekurs SFS 2213 arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet Særskilte bestemmelser for undervisningspersonale i Hovedtariffavtalen
Viktige verktøy og hjelpemidler KS Personalhåndbok KF Personal elektronisk verktøy tilpasset kommunal sektor Rundskriv (alle rundskriv KS har gitt ut) Avtaler (gjeldende og historiske særavtaler, hovedtariffavtaler og hovedavtaler) Løpende oppdaterte lover og forskrifter Veiledninger og fortolkninger Dommer og avgjørelser KS Medlemsservice: Tlf. 24136403 (9-15) www.ks.no medlemsservice@ks.no
Aktuelle lover og forskrifter Opplæringsloven - 10 Om personalet i skolen - kompetanse, utlysing, kvalifikasjonsprinsippet, midlertidig tilsetting, politiattest - og 16 om stillingsvern for uoppsigelige - Forskrift til opplæringsloven 14: Kompetanse for tilsetting Arbeidsmiljøloven - Særlig om arbeidsmiljø, tilsettingsvilkår og stillingsvern
Aktuelle avtaler Hovedavtalen Hovedtariffavtalen - Med særlige bestemmelser for undervisningspersonalet Sentrale særavtaler Sentrale generelle særavtaler f.eks. SGS 1010 Sentrale forbundsvise særavtaler f.eks. SFS 2213 Protokolltekster Lokale særavtaler f.eks. lokal arbeidstidsavtale
Styringsrett og styringsplikt Ulovfestet rett: retten til å lede, fordele og kontrollere arbeidet, samt retten til å inngå arbeidsavtaler og bringe dem til opphør. Styringsretten er begrenset av lovgivning, tariffavtaler og selve arbeidsavtalen
Styringsretten begrenses av: Lover: Arbeidsmiljøloven Ferieloven Opplæringsloven Likestillingsloven Arbeidstvistloven Rettspraksis Tariffavtaler: HTA HA Særavtaler Lokale avtaler Avtaler Personlige arbeidsavtaler
Avtaleutvikling - arbeidstidsavtalen for lærerne Før 1988: arbeidsplikten knyttet til timeplaner + oppgaver iht. instruks Endringer i 1988/89, 1994 og 2000 med en tidskomponent som kunne bindes av arbeidsgiver utenom timeplanen. Men fremdeles timeplanen som styrende grunnlag for tidsdisponering 2004: systemskifte. Overgang fra «katetertid» til en samlet tidsramme til disposisjon (arbeidsplanfestet). Undervisningen ligger inne i disponibel tid som eneste tidsdimensjonerte oppgave Arbeidsplaner blir nødvendig redskap for personal- og ressursdisponering. Overgangen fra «katetertid» til brutto disponibel tid er største endring i avtalen
Avtaleutvikling forts Systemskifte 2004 Overgang fra katetertid til en samlet tidsramme til disposisjon (arbeidsplanfestet tid) Undervisningen ligger inne i disponibel tid som eneste tidsdimensjonerte oppgave Arbeidsplaner blir nødvendig redskap for personal- og ressursdisponering
Viktig systemprinsipp Ved uenighet lokalt følges det vanlige prinsippet om at arbeidsgivers forståelse av regelverket legges til grunn inntil Avtale: partene eventuelt blir enige om en felles forståelse eller saken blir avgjort rettslig Lov/forskrift: statlig eller rettslig organ fastsetter rett forståelse Rammesystem som krever årsverksdisponering gjennom arbeidsplaner
SFS 2213 sentrale definisjoner Arbeidstidsavtale Arbeidsavtale Arbeidsplan Arbeidsavtale: individuell avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, jfr. AML 14-5. Arbeidstidsavtale: Sentral arbeidstidsavtale SFS 2213 Lokal arbeidstidsavtale avtale inngått mellom kommunen og arbeidstakerorganisasjonene Avtale på skolenivå for enkeltskoler, inngått på kommunenivå Ikke individuell Arbeidsplan: individuell plan for den enkelte lærer med grunnlag i tildelte arbeidsoppgaver, hjemlet i SFS 2213 Arbeidsplanfestet tid/planfestet arbeidstid: Viser arbeidsdagens start og sluttidspunkt, når den enkelte lærer skal være til stede på skolen (er til disposisjon for arbeidsgiver)
Årsverket og arbeidsplanfestet tid Årsverket er 1687, 5 timer Arbeidsplanfestet tid: 1300 timer på barnetrinnet 1225 timer på ungdomstrinnet 1150 timer i videregående opplæring Resten av årsverket (387,5-537,5 timer) er ikke planfestet arbeidstid. 38 uker sammenfallende med elevene. 6 dager á 7,5 timer til felles planlegging og kompetanseutvikling. Tid ut over dette må avtales lokalt.
Årsrammesystemet (leseplikter) Jfr vedlegg til SFS 2213 Undervisning slik den framkommer som årsrammer (pkt. 2, 3. ledd) Dette innebærer at årsrammene skal oppfylles med timer som legges inn i den enkeltes arbeidsplan som undervisning Merk: årsrammer som 45 minutter eller klokketimer Ingen gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid, ingen avtalefestet avregning av tid gjennom skoleåret
Oppbygging av årsverket Undervisning 741 460 timer 13
SFS 2213 Arbeidsplaner Alle lærere skal ha arbeidsplan ved oppstart av skoleåret Arbeidsplaner skal være et styringsverktøy for arbeidsgiver i forhold til å fordele arbeidet til tid og sted for den enkelte lærer med grunnlag bl.a. i arbeidstidsavtalen, skolens års-/virksomhetsplan og elevenes fag- og timefordelingsplan. Arbeidsplanene skal sikre den enkelte arbeidstaker en mest mulig forutsigbar arbeidssituasjon En arbeidsplan er en oversikt over den tiden den enkelte arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver den enkelte dag Arbeidsplanen er personlig og fastsettes individuelt for hver enkelt arbeidstaker
SFS 2213 Arbeidsplaner og handlingsrommet Arbeidsplaner: prinsipper vedrørende innhold, utarbeiding og endring av arbeidsplaner drøftes på den enkelte skole. Arbeidsoppgaver og arbeidsplan fastsettes av arbeidsgiver etter samtale Alle har rett til arbeidsplaner, men ikke alle oppgaver må planfestes. Lite hensiktsmessig det skaper unødvendig binding og unødvendig rigiditet Arbeidsplanene til lærerne skal relateres til det faktiske arbeidet som lærerne skal utføre ikke til elevenes timeplaner. Det betyr at arbeidsplanene ikke nødvendigvis er like fra uke til uke.
SFS 2213 Arbeidsplaner og handlingsrommet Alternative aktiviteter: omlegging av arbeidsplaner og omdisponering av personale Periodisering av undervisning og driftsmessige omlegginger gjennom året endring av arbeidsoppgaver og arbeidsplaner Fordeling av oppgaver og eventuell omfordeling av undervisning. Endring/flytting av oppgaver innenfor arbeidsplanfestet tid Endring av arbeidsplanens ytre rammer 2 uker eller etter avtale
0800 0900 U U 1000 U U U 1100 U U U U 1200 U U U U U U 1300 U 1400 U U 1500 1600 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag U U U U
Arbeidsplanarbeid Omfang og utforming ut over undervisningstid er drøftingsgjenstand, f.eks.: Inndeling/lengde planperioder Oppgavefordeling mellom periodene Varsling av endringer Bruk av «resttid» til vikartjeneste Vilkår på alternative dager Tidsbruk/vilkår eksamensperiode Moment i arbeidsgivers arbeidsplanarbeid: Gruppestørrelse, tallet på fag og elevgrunnlaget Organisering av læringsarbeidet Omfanget av vurderingsarbeidet Faglig-administrative arbeidsoppgaver Lærerens kompetanse og erfaring
Disponering av årsverket Ramme for disp: 1150-1300 (blått) av 1687,5 timer Oppgaver etter egen prioritering på skolen Annet arb med elever og div planlagte oppg knyttet til underv. Undervisning av elever, jf vedlegg til SFS 2213 Selvstendig tid- en del av arbeidsplikten, men lærer bestemmer tid og sted
Tidsdisponering rettslige avklaringer Arbeidsretten 2002: avklaring mellom «undervisningstid» og «annet arbeid». Rent tilsyn i forbindelse med skøytedag på en skole er ikke undervisning. Det er undervisning dersom det kreves for- og/eller etterarbeid og må være en del av lærerens pedagogiske opplegg. Arbeidsretten 2006: «Vestfoldsaken» som klargjorde forholdet mellom elevenes rett til undervisning og lærernes arbeidsplikt etter særavtalen om arbeidstid SFS 2213. Det er ingen tariffmessig sammenheng mellom årsrammene for undervisning og læreplanene til de enkelte fag og trinn. Det er arbeidsgivers ansvar å bygge opp arbeidsplikten til lærerne ut fra det reelle behov for undervisning
Problemstillinger om overtid/merarbeid spasering To grenser for overtid: Undervisning ut over årsrammene nedfelt i vedlegg 1 til SFS 2213 Pålagt arbeid ut over arbeidsplanfestet tid (1300/1225/1150 timer) Flytting av undervisning gir ikke grunn til overtid eller merarbeid Overtid av undervisningstimer kan lovlig avtales siden det ikke er overtid etter arbeidsmiljølovens forstand
Seniortiltak etter SFS 2213 Lærere har rett til å få redusert årsrammen for undervisning med inntil 5,8 % og 12,5 % fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller hhv 55 og 60 år. Årsrammereduksjonen innebærer en omfordeling av arbeidsoppgaver innenfor det ordinære årsverket. Den omfordelte tiden nyttes til pedagogisk arbeid og forutsettes å lette den enkelte lærers arbeidssituasjon.
Funksjonssystemet/tidsressurs Bakgrunn og utvikling av funksjoner Lovpålagte tjenester som funksjoner Fagligadministrative oppgaver som lokale funksjoner Oppretting, endring og nedlegging av funksjoner Tidsressurser til funksjonsoppgaver
Tidsressurs Tidspott Utgangspunkt i den tidligere tilleggsressursen til spesialundervisning Fra 2001 en generell ressurs for utjevning av arbeidsbelastning for hele personalet Hovedregel å omfordele undervisningstid til andre oppgaver drøftinger skoleleder bestemmer Ved partsenighet kan det være formålstjenlig å bruke ressursen til flere hender (hoder) for å få til en god fordeling av arbeidsoppgavene Fra 1.1.2012 økt ressurs til 2 timer (120 min) pr elev Presisering av bruk også til kontaktlærertjeneste
Andre tidsressurser Kontaktlærertjeneste Rådgiver/sosiallærer grunnskole Rådgivertjeneste v.g. opplæring Tidsressurs i voksenopplæring - Er det opprettet funksjoner? Kontaktlærer for elevråd
Redusert undervisning og endring av disponibel tid, pkt. 5 Ved oppgaver som reduserer undervisningen: Inntil 15 % reduksjon ingen endring Mellom 15 og 40 % reduksjon: En forholdsmessig økning av disponibel tid inntil 1462,5 timer. Over 70 % reduksjon: Inntil 40 uker Seniortiltakene danner ikke grunnlag for endring av disponibel tid.
SFS 2213 Diverse bestemmelser Særskilte bestemmelser om lønns- og arbeidsvilkår for undervisningspersonale Denne delen av særavtalen omfattes ikke av lokal arbeidstidsavtale Eventuelle lokale avvik eller tilpasninger må avtales iht. HA del A, 4-6
Sentralt fastsatte godtgjøring for funksjoner Kontaktlærer minimum 10 000 kroner Rådgiver/-sosiallærertjeneste minimum 12 000 kroner Lokalt opprettede funksjoner opprettes og fastsettes lokalt
Funksjoner og godtgjøringer SFS 2213 Diverse bestemmelser 1: - Dette gjelder særskilte oppgaver innenfor årsverket og godtgjøring utenom kontaktlærer og rådgiver er en kan-bestemmelse - Forhandlingsbestemmelse, men arbeidsgivers siste tilbud gjelder - Ved endring i innhold/omfang er det også siste tilbud som blir stående - Ved skifte av innehaver er det videreføring dersom ikke enighet om annet - Ikke arverett til høyt tillegg fra 2004
Særskilt stillingsvern Avtalen gjelder v.g. opplæring, mens tilsvarende stillingsvern for grunnskolen er regulert i opplæringsloven Uoppsigelig tilsatte før 1.8.99 kan ikke sies opp, men kan gis avskjed dersom det er grunnlag for det
SFS 2213 Div. forhold for ledere omfattet av arbeidstidsavtalen og utfører alle arbeidsoppgaver innenfor ordinært nettoårsverk (1687,5 t) Undervisning og eventuell avtale om avkorting av arbeidsåret Vikartimer /ekstraoppgaver og overtid Ressurs til ledelse og fordeling Lønnssikring
Kap. 4 - Sentrale lønns- og stillingsbestemmelser de ulike stillingsgruppers minstelønn Stillingsgruppe 0 år 4 år 8 år 10 år Stillinger uten særskilt krav om utdanning Fagarbeiderstillinger / tilsvarende fagarbeiderstillinger Stillinger med krav om høyskole utdanning Stillinger med krav om høyskole utdanning med ytterligere spesialutdanning 262 100 267 200 282 200 328 300 302 700 307 000 310 200 358 800 350 900 357 900 369 900 402 000 369 500 376 000 382 200 430 000 Stillinger med krav om mastergrad 400 000 410 000 447 000 472 700 0 år 4 år 8 år 10 år 16 år Lærer 355 100 364 000 374 700 391 000 435 200 Adjunkt 395 900 405 800 417 700 424 500 463 200 Adjunkt (med tilleggsutdanning) 413 900 424 300 436 700 451 400 493 800 Lektor 433 500 442 100 449 400 478 600 531 000 Lektor (med tilleggsutdanning) 448 400 459 700 473 100 494 500 555 100
HTA kap. 4C Undervisningsstillinger i skolen Jf. HTA kap. 1 1: Begrepet undervisningspersonalet i HTA omfatter undervisningsstillinger og lederstillinger ved den enkelte skole som var på statlig tariffområde pr. 30.04.2004. For ansatte i undervisningsstillinger skal lønnsfastsettelse og innplassering i stillingskode skje i samsvar med kompetanselønnssystemet i vedlegg 6 til HTA.
Kompetanseforskriften 14 14-1 Krav om pedagogisk kompetanse - Lærerutdanning eller PPU - Pedagogisk erfaring/praksis kan danne grunnlag for lokal konkret vurdering 14-2 Faglig kompetanse for tilsetting i grunnskolen 14-3 Faglig kompetanse for tilsetting i v.g. opplæring NB: Utenom allmennlærerutdanning er det krav om min. ½-årsenhet i aktuelle fag/på fagområde det skal undervises Endring fra 2014: Overgang fra «krav for tilsetting» til «krav for å undervise» i enkelte fag på enkelte trinn Overgangsordninger i forskriften
Kompetanse-/lønnsfastsettelse Arbeidsgiver fastsetter både kompetanse og lønn ut fra gjeldende regelverk Først avklare om det er godkjent utdanning i forhold til forskriften Stillings-/lønnsinnplassering med grunnlag i godkjent eller ikke godkjent utdanning KS gir råd, men det er staten ved fylkesmannen/utd.direktoratet som fortolker forskriften KS fortolker Vedlegg 6
Vedl. 6 - Faglig og pedagogisk utdanning..fullført faglig og pedagogisk utdanning bygger på kompetanseforskriftens krav til utdanning for aktuelt nivå/undervisning En gitt fullført faglig og pedagogisk utdanning gir automatisk innplassering i stillingskoder ut fra normert studietid/vekttall/ studiepoeng Mens godkjent utdanning gir automatisk innplassering/minstelønn, gir fullført faglig utdanning bare tilsvarende lønn dersom fagene dekker aktuelle læreplanfag og vedkommende er tilsatt for å undervise i disse fagene Vær OBS på søkere med PPU på grunnlag av smale profesjonsutdanninger
Vedl. 6: Videreutdanning og lønnstillegg Automatisk opprykk til ny kode når vilkårene er oppfylt Virkning fra 1/8 for vår-eksamen og 1/1 for høst-eksamen Endring av stillingskode endrer ikke ansiennitet Lokale tillegg utover sist regulerte minstelønn beholdes NB! Dersom dette ikke er gitt for samme utdanning som gir ny stillingskode
Hovedtariffavtalen Kap. 1 Fellesbestemmelser Kap. 2 Pensjon Kap. 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser, Lønnspolitikk, Lokale drøftinger, Lønnssamtale, Seniorpolitiske tiltak, Tilleggslønn, Bonus Kap.3 3.4 Lederavlønning 3.5 HTV Kap. 4A Forhandlingsbestemmelser Lokale forhandlinger tvist Pott Særskilte forhandlinger tvist Sentrale justeringer Kap. 4B Minstelønnsplassering Koder Kap. 4C Minstelønnsplassering Koder Kap. 5 Lokal lønnsdannelse Forhandling Tvist
Innledende bestemmelser hvem hovedtariffavtalen omfatter HTA kap. 1, 1:. fast forpliktende arbeidsforhold på forhånd fastsatt arbeidstid Merknad til 1 Begrepet undervisningspersonale i HTA omfatter undervisningsstillinger og lederstillinger ved den enkelte skole som var på statlig avtaleområde pr. 30.04.2004.
Tilsetting Kvalifikasjonsprinsippet HTA kap. 1 2.2, opplæringsloven 10-5 HTA kap. 1, 2.2: Ved tilsetting og opprykk skal det i første rekke tas hensyn til søkernes kvalifikasjoner (teoretisk og praktisk utdanning samt skikkethet for stillingen). Oppll 10-5. Val mellom fleire søkjarar skal det leggjast vekt på utdanning og praksis, kva undervisningsbehov tilsetjinga skal ta sikte på å dekkje, og kor kvalifisert søkjaren elles er for stillinga. Oppll 10-6 midlertidig tilsetting 4-årsregelen ikke til anvendelse for lærere uten godkjent utdanning, jf AML 14.9, nr. 5
Deltid og utvidelse av stilling HTA kap. 1 2.3 HTA 1, 2.3: skal deltidstilsatte. tilbys utvidelse av sitt arbeidsforhold inntil hel stilling, dersom vedkommende er kvalifisert for stillingen. Oppll 10-4: Krav om utlysning - over 6 mnd lengde hvis ikke omfattet av AML 14-2, 14-3 og 15-7
Lengde på tilsettingsforhold HTA kap. 1 2.5 Tilsettingsforhold for undervisningspersonale regnes fra dato til dato, men likevel slik at et tilsettingsforhold som varer et skolehalvår regnes fra 01.08 til 31.12, henholdsvis 01.01 til 31.07, og et tilsettingsforhold som varer et skoleår, regnes fra 01.08 til 31.07, inklusive lovbestemt feriefritid. NB! Ved forlengelse knyttes tilsettingene sammen
Tillegg etter HTA kap. 1 5 Møte-/undervisning etter kl. 17 legges som del av årsverket og gir tillegg etter pkt. 5.4.2 Videre gir det grunnlag for delt dagsverk etter pkt. 5.5 når vilkårene er oppfylt Som planlagt del av årsverket skal ikke slik tjeneste legges som overtid eventuelt påkommende arbeid som utløser overtid, erstatter kveldstillegg og delt dagsverk
Ferie og erstatningsferie HTA kap 1 7.2 Lovbestemt feriefritid er tariffestet til 21 siste arbeidsdager i juli Kan etter avtale legges til annen tid Erstatningsferie fra 1. dag (sykmelding), men avgrenset til 21 arbeidsdager Avtalefeste ferie (4 dager) anses avviklet på dager uten arbeidsplikt gjennom året Sykdom arbeidsfri perioder erstattes ikke
Feriepenger og første yrkesår HTA kap. 1 7.3 full lønn i ferietiden første yrkesår - betyr at dette må beregnes slik at det utbetales 12 månedslønner første yrkesåret - måten dette lønnsteknisk skal gjennomføres, er ikke regulert Vilkår om fullført utdanning og tilsetting for minst 1 år uavhengig av tilsettingsdato Full lønn i ferietiden etter gjeninntreden etter studiepermisjoner hos samme arbeidsgiver.
Gjeninntreden og tiltredelsestidspunkt HTA kap. 1 8 Gjeninntreden ved skoleslutt i juni, men lønnsavkorting dersom det tas ny permisjon innen 4 måneder Tiltredelse den dato tilsettingen gjelder fra og vedkommende kunne ha tiltrådt
Vikaravlønning for undervisning HTA kap. 1 12.4 Timelønn for undervisningspersonale omfattet av HTA merknad til 1 beregnes etter følgende formel: NB! Bare for undervisningstimer (Årslønn x 1400 x 100)/(Årsramme x 1687,5 x 112) = timelønn Arbeidstakere over 60 år har lavere årsramme, men bruker samme formel.
Arbeidstid på tjenestereiser (Meklerens møtebok) Lærere beholder statens bestemmelser pr 30.04.04 fram til 30.04.14. Dette betyr medregning av reisetid utenom ordinær arbeidstid minus 1 time Kompenseres gjennom avspasering evt lønn uten overtid