Fordypning i lov om sosiale tjenester i NAV (STL) v/ Marianne Pleym Arctander

Fordypning i lov om sosiale tjenester i NAV (STL) v/ Marianne Pleym Arctander

Saksbehandlingen

Hvilke regler gjelder for saksbehandlingen kap. 5 STL 41 «Forvaltningsloven gjelder med de særregler som er fastsatt i loven her. Avgjørelser om tildeling av sosiale tjenester skal regnes som enkeltvedtak» Forvaltningslovens saksbehandlingsregler for enkeltvedtak Særlige saksbehandlingsregler fastsatt i lov om sosiale tjenester i NAV Ulovfestede regler om forsvarlig saksbehandling og krav til god forvaltningsskikk

Formålet med saksbehandlingsreglene Sikre at alle som henvender seg, får sine interesser ivaretatt Sikre at en sak er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes Sikre en god og forsvarlig søknadsprosess

Ivareta tjenestemottakers interesser Gi informasjon og veiledning om tjenester, rettigheter og plikter etter loven tilpasset mottakers individuelle forutsetninger, herunder språkferdigheter Bistå de som har behov for det, til å søke om tjenester peke på omstendigheter som kan ha særlig betydning for resultatet i det konkrete tilfelle Nedtegne muntlige søknader. Aldri avslå muntlig, men registreres og behandles etter ordinære saksbehandlingsregler Tilrettelegge for at taushetsbelagte opplysninger utveksles på skjermet sted.

Sikre at saken er så godt opplyst som mulig Individuell vurdering ut fra situasjon til tjenestemottaker og hva det søkes om Vurdere hvordan opplysningene skal dokumenteres Opplysninger skal alltid være skriftlig ( enten i form av dokumenter, nedtegnede opplysninger i søknad evt andre saksdokumenter I den grad det er mulig, skal dokumentene innhentes i samarbeid med tjenestemottaker Ivaretakelse av tjenestemottaker under behandling av søknaden Evt. hjemmebesøk ved behov og samtykke fra tjenestemottaker

Individuell vurdering Konkret i hver sak ut fra tjenestemottakers behov, hva det er søkt om og formålsbestemmelsen Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med tjenestemottaker (sentralt prinsipp i sosialt arbeid) Vedtak skal begrunnes for å sikre forståelse for avgjørelsen og for mulig overprøving. Begrunnelsen skal være skriftlig og vise til - Reglene vedtaket bygger på - Nevne de faktiske forhold som har vært avgjørende - Hovedhensyn det er lagt vekt på ved skjønnsutøvelsen

Hva er en søknad? Er det formkrav til søknader? Hva med muntlig forespørsel? Evt. pr. tlf.? Hva med henvendelser på e-post? Kan NAV kreve at søkeren fyller ut søknadsskjema eller at søknaden skriftliggjøres på annen måte? Kan NAV kreve at dokumentasjon skal foreligge før søknaden tas imot? Hvilken betydning har svarene på spørsmålene over for beregning av hjelpebehovet?

Enkeltvedtak Hva er et enkeltvedtak? (fvl 2) - Avgjørelser som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer, er enkeltvedtak - Innvilgelse, delvis innvilgelse, avslag, avvisning Tjenestemottaker skal underrettes om vedtaket (fvl 27)

Enkeltvedtak etter STL Opplysning, råd og veiledning Stønad til livsopphold Stønad i særlige tilfeller Midlertidig botilbud Rett til IP Avslag på forannevnte Endring av vedtak, reduksjon, stans Stønadsform Endring av stønadsform Vilkårssetting herunder også refusjon Krav om tilbakebetaling Avvisning av søknad eller klage KVP

Enkeltvedtak forts. Skal være skriftlig (fvl. 23) Skal grunngis samtidig med at vedtaket treffes (fvl 24) Skal være forståelig for tjenestemottaker (fvl. 25) - Vise til reglene vedtaket bygger på - Navngi faktiske forhold som har vært avgjørende - Hovedhensyn i skjønnsutøvelsen Klagerett, klagefrist og klageinstans skal fremkomme samt nærmere fremgangsmåte (fvl 27)

STL 42. Plikt til å rådføre seg med tjenestemottaker Brukermedvirkning Sentralt prinsipp Hjelp til selvhjelp Aktivt gis mulighet til å bidra Tjenestemottaker skal aktivt gis mulighet til å medvirke gjennom hele søknadsprosessen: Tjenestemottakers behov og ønsker Utforme tjenesten både i innhold og omfang Grunnleggende forutsetning for alle tjenestene Manglende medvirkning kan medføre at rettsanvendelsen eller skjønnsutøvelsen ikke er

STL 42 Plikt til å rådføre seg med tjenestemottaker Skape rom for dialog Reell medvirkning Tilpasses tjenestemottakers forutsetninger Sikre felles forståelse av informasjon Rett til å la seg representere ( av advokat eller fullmektig) Barns behov og eventuelle synspunkter skal som hovedregel fremmes gjennom foreldre og foresatte

STL 43 Innhenting av opplysninger Skjerpet plikt til å bistå, innskrenket rett til å innhente på egenhånd Kun nødvendige opplysninger Dersom tjenestemottaker ikke innhenter eller dokumenterer opplysninger som anses som nødvendig, bør NAV-kontoret avklare hvorvidt det skyldes at tjenestemottaker ikke er i stand til det

STL 44 Taushetsplikt Taushetsplikt etter forvaltningsloven 13 til 13 e men særlige regler etter STL som går foran og er strengere

STL 28. Rett til individuell plan Er en rettighet for personer som har behov for langvarige og koordinerte tjenester Omfatter alle deltakere i kvalifiseringsprogram Skal bidra til å sikre et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud Er både et verktøy og en prosess Forutsetter en målrettet innsats fra NAV-kontoret og samarbeidspartnere Planen skal utarbeides i samarbeid med bruker Avgjørelser om IP er et enkeltvedtak som kan påklages

STL 18 og 19 Økonomisk stønad Siste sikkerhetsnett

Dette skal vi snakke om Forsvarlig livsopphold Rettighet Livsoppholdsbegrepet Subsidiær ytelse Stønadsnivået Hjelp i en nødssituasjon ( blir tatt opp særskilt dag 2) Vedtak og klage Vurdering av hjelpebehovet Tjenestemottakers personlige forhold Tjenestemottakers inntekter

STL 18. Stønad til livsopphold De som ikke kan sørge for sitt eget livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen. Departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået.

Rettighet Den som ikke kan sørge for eget livsopphold har krav på økonomisk stønad Må utnytte alle andre muligheter Årsaken til hjelpebehovet er uten betydning vurdere hjelpebehovet her og nå Kan ha krav på hjelp inntil det er mulig å utnytte andre muligheter Det skal foretas konkrete, individuelle vurderinger av hjelpebehov, stønadsbeløp og stønadsform, og gjennom hele søknadsprosessen Utenlandske borgere kan ha begrensede

Forsvarlig livsopphold Alle som oppholder seg lovlig i landet skal sikres et forsvarlig livsopphold Begrepet livsopphold er et dynamisk begrep Nivået på den økonomiske stønaden skal være forsvarlig og bidra til å fremme formålene i loven Individuell behovsvurdering av tjenestemottakers helhetlige situasjon Muliggjøre en levestandard på rimelig og nøkternt nivå Særlig hensyn til barns behov

Subsidiær ytelse Utnytte alle reelle muligheter til selvforsørgelse gjennom arbeid, egne midler, trygderettigheter eller andre økonomiske rettigheter Vurdere hjelpebehov her og nå Økonomisk rådgivning vil ofte være hensiktsmessig

Stønaden Skjønnsmessig ytelse Konkret vurdering av den enkeltes faktiske behov Kan føre til ulikheter i stønadsnivå Likebehandling sikres ved at grunnlaget for vurderingene er det samme Bør ta sikte på å gjøre tjenestemottaker selvhjulpen Midlertidig inntektssikring Fremme hjelp til selvhjelp og selvforsørgelse Sammenheng med de andre tjenestene Motivere til å skaffe inntektsgivende arbeid Bruker skal som hovedregel styre egen økonomi

Stønadsnivået Loven omtaler ikke hvilke utgifter som dekkes Formålsbestemmelsen, forsvarlighetskravet, individuell behovsvurdering, bidra til selvforsørgelse og tidsperspektivet setter rammene for nivået Forholdet til statlige retningslinjer og kommunale normer Bidrar til likebehandling Individuell vurdering av om satsen er forsvarlig i det konkrete tilfelle eller om det skal ytes mer, eller mindre Supplerende stønad Om hjelpebehovet er kortvarig eller langvarig kan ha betydning for stønadsnivået

Vedtak og klage Alle avgjørelser om økonomisk stønad er enkeltvedtak Saksbehandlingsreglene for vedtak skal følges Saksbehandlingstid og vurderingen av hvilke opplysninger som er nødvendige må vurderes konkret Fylkesmannen er klageinstans

Vurderingen av hjelpebehovet Det må foretas en tredelt vurdering: Tjenestemottakers personlige forhold Tjenestemottakers inntekter Tjenestemottakers utgifter Alle vurderinger skal være individuelle og konkrete, og inkludere alle som omfattes av vedtaket Det skal legge særskilt vekt på barn og unges behov

Tjenestemottakerens personlige forhold Hva som er et forsvarlig livsopphold vil variere ut fra personlige forhold, som familiesituasjon husstandens størrelse, bosted, bosituasjon, alder, livssituasjon og helse Stønaden skal utmåles med bakgrunn i den enkeltes faktiske behov Stønaden skal bidra til å realisere formålene i loven Stønaden skal gjøre det mulig å opprettholde en nøktern levestandard, tilpasset samfunnsutviklingen, lokalsamfunnet og det som er vanlig for personer i tilsvarende situasjon Vurderingene må gjøres for alle som omfattes av

Tjenestemottakers personlige forhold forts. Enslige Alle som bor alene og har ansvar for å forsørge seg selv Omfatter personer som leier hos familie Omfatter ektefelle til innsatte, faktisk separasjon pga vold eller tvangsekteskap Samboere og personer i bofellesskap Rettslig å anse som enslige kan ta hensyn til reelle utgifter Ikke gjensidig underholdsplikt for samboere I utgangspunktet ikke forsørgelsesplikt for unge over 18 år Foreldre kan ha forsørgelsesplikt etter evne Forsørgelsesplikt må ev pålegges etter barneloven, og

Ta hensyn til samværets omfang, reiseutgifter og tilrettelegging Tjenestemottakers personlige forhold forts. Ektefeller Har gjensidig underholdsplikt, jf. ekteskapsloven, og begges økonomi skal vurderes samlet Barnefamilier Skal tas særlig hensyn til barn og unges behov Barn og unge skal sikres en trygg oppvekst med deltakelse og aktiviteter selv om foreldrene har en vanskelig økonomi Har sammenheng med loven som virkemiddel i fattigdomsbekjempelse bidra til å bryte sosial arv Samboere har forsørgelsesplikt for felles barna etter evne Utgifter til samvær inngår i livsoppholdet

Tjenestemottakers personlige forhold forts. Bosituasjon og bosted Midlertidig botilbud kan føre til andre behov enn i varig bolig Hva som inngår i husleien kan ha betydning Stønadsnivået skal tilpasses lokalsamfunnet geografisk bosted kan ha betydning Helse, alder og ulike livssituasjoner Skal tas hensyn til det som er vanlig for personer i tilsvarende situasjoner Unge i starten av voksenlivet kan ha andre behov enn godt voksne i en etablert livssituasjon Forhold knyttet til helse kan ha betydning for stønadsbehovet

Tjenestemottakers personlige forhold forts. Studenter og elever Det forutsettes at studenter er sikret inntektsgrunnlag gjennom Statens lånekasse eller andre ordninger En student kan ha rett til økonomisk stønad i påvente av andre utbetalinger eller i en nødssituasjon Foreldre kan ha forsørgelsesplikt etter evne for unge over 18 år som følger ordinær skolegang Unge over 18 år som har selvstendig rett til stønad kan omfattes av familien til ordinær skolegang er fullført Kan være urimelig å kreve låneopptak under ordinær skolegang ikke vanlig for ungdom for øvrig

Tjenestemottakers personlige forhold forts. Personer i bolig med heldøgns omsorgstjenester eller institusjon, herunder fengsel Boligen eller institusjonen har ansvar under oppholdet Omfanget av ansvaret følger av lover og reglement for den enkelte boligen eller institusjonen Behov som ligger utenfor dette ansvaret, må den enkelte dekke selv ev gjennom økonomisk stønad Behov knyttet til helse, fritidsaktiviteter, kulturelle forhold og familiesituasjon Sikring av bolig eller oppbevaring av eiendeler NAV-kontoret bør bidra til å tilrettelegge for en god overgang fra boligen eller institusjonen til livet utenfor

Tjenestemottakers inntekter De som er i stand til det, har plikt til å sørge for eget livsopphold gjennom inntektsgivende arbeid Plikten til å skaffe arbeid må vurderes konkret utfra den enkeltes helhetlige situasjon Utgangspunktet er at arbeidsplikten gjelder i forhold til alle typer arbeid Forhold rundt f.eks. barn og egen helse kan begrense hva slags arbeid som er aktuelt Alle som ønsker eller trenger arbeidsrettet bistand fra NAV-kontoret har rett til behovs- eller arbeidsevne-vurdering etter NAV-loven 14a All arbeidsinntekt skal tas med i

Tjenestemottakers inntekter forts. Egne midler En person skal som utgangspunkt bruke alle egne midler som er, eller kan gjøres, tilgjengelig til eget livsopphold Hovedtyper av egne midler: Bankinnskudd, formue og kapitalinntekter Alle innestående midler i bank e.l. skal brukes til livsopphold Brukers disponeringsrett sette av midler Unntak for midler som er bundet med skattefradrag, særlig BSU Formuesgoder og leieinntekter Formuesgoder kan kreves realisert og brukt til livsopphold Leieinntekter kan medregnes fullt ut som inntekter i stønadsberegningen

Tjenestemottakers inntekter forts. Hovedtyper av egne midler forts. Erstatningsutbetalinger Erstatningsbeløp som erstatter inntekt kan medregnes fullt ut som inntekter i stønadsberegningen Konkret vurdering når det gjelder erstatning for ikkeøkonomisk tap og rettferdsvederlag Tilbakebetalt skatt Kan betraktes som inntekt i vurdering av stønadsbehov på utbetalingstidspunktet og fremover Andre økonomisk rettigheter Alle andre økonomiske rettigheter må benyttes før det foreligger rett til økonomisk stønad

Bostøtte Tjenestemottakers inntekter forts. Hovedtyper av egne midler forts. Hovedtyper av andre økonomisk rettigheter : Trygdeytelser og pensjoner Rettighetene må benyttes Kan få supplering Ytelser til dekning av særlige kostnader kan holdes utenfor stønadsberegningen Krav på underhold må i utgangspunktet benyttes Underhold etter ekteskapsloven Underhold etter barneloven Underhold i henhold til utlendingsforvaltningens vedtak

Tjenestemottakers utgifter Må foretas en konkret og individuell vurdering av hvilke utgifter som er nødvendige for å sikre den enkelte et forsvarlig livsopphold Utgifter som er nødvendige for å sikre et forsvarlig livsopphold i samsvar med lovens formål er i kjerneområdet for livsoppholdsbegrepet Disse utgiftene må alltid tas med i vurdering av stønadsbehov og ved utmåling av stønad Andre utgifter kan være del av livsoppholdet etter en konkret vurdering Brukermedvirkning Ta særlig hensyn til barn og unges behov

Tjenestemottakers utgifter forts. Mat og drikke Er i kjerneområdet for livsoppholdsbegrepet Sunt kosthold er viktig for barn og unge Utgifter til dietter av helsemessige årsaker kan dekkes Klær og sko Er i kjerneområdet for livsoppholdsbegrepet Om det er aktuelt å arve fra søsken må vurderes konkret Husholdnings- og hygieneartikler mm. Er i kjerneområdet for livsoppholdsbegrepet

Tjenestemottakers utgifter forts. Medier og kommunikasjon Er i kjerneområdet for livsoppholdsbegrepet Må tilpasses samfunnsutviklingen og den enkeltes valgfrihet Fritidsaktiviteter Utgifter knyttet til alminnelige aktiviteter, både organiserte og uorganiserte, inngår i livsoppholdet Særlig viktig for barn og unge Transport og bilhold Nødvendig bruk av offentlig transport i forbindelse med daglige gjøremål inngår i livsoppholdet Bilhold ligger utenfor kjerneområdet for livsoppholdsbegrepet, men kan inngå i livsoppholdet etter en konkret vurdering

Tjenestemottakers utgifter forts. Bolig Løpende utgifter til bolig er i kjerneområdet for livsoppholdet Herunder forsikring og depositum Kan stilles krav om at høye boutgifter reduseres Ta særlig hensyn til barn og unge Strøm og oppvarming Løpende utgifter til strøm og oppvarming er i kjerneområdet for livsoppholdet NAV-kontoret plikter å bistå personer som har fått, eller står i fare for å få, strømmen stengt Etablering, innbo og utstyr Inngår i livsoppholdsbegrepet Individuell vurdering utfra personlige forhold

Tjenestemottakers utgifter forts. Helse Noen helseutgifter som ikke dekkes av folketrygdloven inngår i livsoppholdet Egenandeler opp til frikortet Legemidler foreskrevet på hvit resept Ikke-reseptbelagte legemidler til et alminnelig og nøkternt forbruk Syns- og hørselshjelpemidler etter en nøktern standard Tannbehandling Nødvendig konserverende eller kurativ tannbehandling som ikke dekkes av andre ordninger inngår i livsoppholdet Høytider og merkedager Utgifter til spesielle begivenheter og høytider kan inngå i livsoppholdet etter en konkret vurdering

Tjenestemottakers utgifter forts. Barnepass Dekning av utgifter til barnepass ligger normalt utenfor livsoppholdet Kan tas hensyn til utgiftene hvis de ikke dekkes av andre ordninger Gjeld Dekning av gjeld ligger normalt utenfor livsoppholdet Kan dekke gjeld som skyldes innkjøp av gjenstander som inngår i livsoppholdet Kan dekke misligholdt lån eller ubetalt husleie hvis bruker står i fare for å miste bolig Brukeren bør tilbys økonomisk rådgivning

STL 19 Stønad i særlige tilfeller Kommunen kan i særlige tilfeller, selv om vilkårene i 18 ikke er tilstede, yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon.

STL 19 Stønad i særlige tilfeller Stønad i særlige tilfeller skal vurderes hvis stønad til livsopphold avslås Stønad kan ytes i to tilfeller: Utgiften er i det konkrete tilfellet ikke nødvendig for tjenestemottakers livsopphold Utgiften dekker formål som ligger utenfor livsoppholdet Utgiften dekker formål innenfor livsoppholdet, men ligger utenfor rammen av forsvarlig livsopphold Alle andre muligheter til selvforsørgelse er ikke forsøkt Situasjonen og hjelpebehovet tilsier at utnyttelse av alle muligheter vil utgjøre en stor belastning

STL 20 Vilkår

Dette skal vi snakke om Hvorfor kan det settes vilkår? Når kan det settes vilkår? Vilkårssetting er myndighetsutøvelse Hvordan skal det settes vilkår? Arbeidsoppgaver i kommunen Vedtak og klage Konsekvensen av at vilkår brytes

STL 20 Bruk av vilkår «Det kan settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad, herunder at mottakeren i stønadsperioden skal utføre passende arbeidsoppgaver i bostedskommunen, se også 21 tredje ledd og 25. Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket. De må ikke være uforholdsmessig byrdefulle for stønadsmottaker eller begrense hans eller hennes handle- eller valgfrihet på en urimelig måte. Vilkårene må heller ikke være i strid med andre bestemmelser i loven her eller i andre lover.»

Hvorfor kan det settes vilkår? Økonomisk stønad er en rettighet som i utgangspunktet skal tildeles uten vilkår Bidra til å gjøre bruker i stand til å sørge for sitt livsopphold på annen måte enn ved økonomisk stønad Nær sammenheng med formålsbestemmelsen Styrke muligheten til å bli selvforsørget gjennom arbeid Virkemiddel for å motivere og påvirke Vilkårssetting må ikke forveksles med vurderingen av om det foreligger rett til stønad Vilkår er ikke det samme som dokumentasjonskrav

Når kan det settes vilkår? Bidra til selvforsørgelse Aktivitetskrav knyttet til arbeid Redusere utgifter Øke inntekter Vilkåret må være hensiktsmessig Konkret individuell vurdering Kartlegging av brukers helhetlige situasjon Hva har bruker allerede gjort? Det skal ikke settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad i en nødssituasjon

Bruk av vilkår er myndighetsutøvelse Økonomisk stønad er en rettighet som i utgangspunktet skal tildeles uten vilkår Vilkår innebærer en plikt, et pålegg eller en begrensning Vilkår bør helst settes i samarbeid med bruker - brukermedvirkning: motiverende og hensiktsmessig - Ikke avtale mellom likeverdige parter Hvis samarbeid er vanskelig, kan NAV sette vilkår uten at bruker har medvirket i utformingen - Skjerper kravene til individuell vurdering - Gjennomføring av arbeidsevnevurdering og deltagelse i KVP egner seg ikke for tvang.

Hvordan skal det settes vilkår? Vilkåret må oppfylle tre sidestilte krav: Ha nær sammenheng med vedtaket Ikke settes som straff Individuell vurdering Ulike vilkår kan kombineres Ikke være uforholdsmessig byrdefullt eller urimelig begrense tjenestemottakers handle- eller valgfrihet Individuell vurdering objektiv grense Ikke være rettsstridig Ulovlig, kan ikke bygge på avtale

Arbeidsoppgaver i kommunen Arbeidsoppgaver i kommunen kan være nyttig arbeidserfaring Kommunen har ikke plikt til å ha slikt arbeid Må være organisert hvis de har det Ikke fortrenge annet arbeid Bostedskommune Ikke aktuelt ved kortvarig opphold i annen kommune Særlig aktuelt for ungdom

Vedtak og klage Enkeltvedtak: Sette vilkår Begrunnelse Hva vilkåret går ut på Konsekvensen hvis vilkåret brytes Reduksjon eller stans av stønad som følge av at vilkår brytes Endring av vilkår Kan påklages til fylkesmannen

Konsekvenser av at vilkår brytes Ved fastsettelse av vilkår: Fremgå av vedtak Konkret vurdering Forholdsmessighet mellom brudd og konsekvens Omfang og tidsperspektiv Ved brudd på vilkår: Individuell vurdering av om konsekvensen skal iverksettes Fatte vedtak om stans eller reduksjon av stønad Ta hensyn til familie

Øvrige bestemmelser knyttet til økonomisk stønad 21-26

Dette skal vi snakke om Stønadsformer Bidrag Lån, garanti for lån og depositum eller garanti ved leie av bolig Varer og tjenester Vedtak og klage Utbetaling av stønad Adgangen til å kreve tilbake urettmessig utbetalt stønad Vedtak, klage og tilbakebetaling Adgang til særskilt tvangsinndrivelse Adgang til refusjon Samme tidsrom og formål Vedtak, klage og saksbehandling

21 Stønadsformer Økonomisk stønad gis som bidrag, lån, garanti for lån, eller varer og tjenester. Økonomisk stønad i form av lån bør vurderes i forhold til om stønadsmottakeren vil bli i stand til å tilbakebetale lånet. Er stønaden gitt som lån eller garanti for lån, skal vedtaket inneholde bestemmelser om lånevilkårene. Hvis det på grunn av særlige forhold må antas at stønadsmottakeren ikke vil bruke stønaden i samsvar med vilkår som er fastsatt etter 20, kan det vedtas at stønaden helt eller delvis skal gis i form av varer og tjenester.

Bidrag Hovedregelen er at økonomisk stønad gis som bidrag - pengeytelse «Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen» Økonomisk stønad i form av bidrag gjør at bruker selv kan styre og disponere over egen økonomi Stønaden skal i utgangspunktet utbetales til bruker Samtykke hvis utbetaling til andre

Lån Skal bare gis hvis bruker på søknadstidspunktet har midler, eller en rett til midler, som faktisk ikke er tilgjengelige Eksempel på slik situasjon: I ferd med å selge bil, bolig eller andre formuesgjenstander, realisere formuesgoder motta arv eller gave Venter på lønn eller dagpenger for den samme perioden som den økonomiske stønaden er innvilget for Krav til hva som skal stå i vedtaket Hvis lånet er til flere, må begge/alle undertegne søknaden Vurdere å endre til bidrag på tilbakebetalingstidspunktet brukers økonomiske situasjon

Garanti for lån Kan være aktuelt hvis bruker har behov for et større beløp Skal vurdere om det foreligger tilstrekkelige holdepunkter for at bruker faktisk kan tilbakebetale lånet Garanti røper et klientforhold Krav til hva som skal stå i vedtaket Vurdere å endre til bidrag før garanti innfris brukers økonomiske situasjon

Depositum eller garanti ved leie av bolig Må vurdere lån til depositum eller garanti for depositum hvis bruker ikke har egne midler til dette «bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig» Garanti røper et klientforhold vurdere lån Krav til hva som skal stå i vedtaket Garanti bør utformes slik at den ivaretar både bruker og utleier Bør søke å sikre enighet før depositumsgaranti innfris

Varer og tjenester Unntaksvis kan økonomisk stønad gis i form av varer og tjenester Rekvisisjon på varer og tjenester Konkret vurdering av om betingelsene er oppfylt bruker ikke stønaden i henhold til forutsetningene bruker ikke stønaden i samsvar med vilkår satt etter 20 Må ha konkrete holdepunkter Røper et klientforhold Kan være byrdefullt og stigmatiserende

Vedtak og klage Avgjørelse om stønadsform, og eventuell endring av stønadsform, fattes og begrunnes i vedtak Hvilke opplysninger som må fremgå av vedtaket og saksbehandling ved endring avhenger av stønadsform Må følge de krav til saksbehandling som følger av denne loven, forvaltningsloven og uskrevne normer for god forvaltningsskikk Kan påklages til fylkesmannen

22 Utbetaling av stønad Når det ikke er truffet vedtak som nevnt i 21 fjerde ledd, skal stønaden utbetales til den som har søkt om stønad. Dersom stønaden skal komme flere til gode, kan det bestemmes at den skal deles mellom dem.

Utbetaling av stønad Økonomisk stønad som utbetales til den som har søkt Hvis den økonomiske stønaden skal dekke livsoppholdet til flere personer, kan den deles mellom dem Samtykke hvis utbetaling til andre Selve utbetalingsmåten er ikke regulert Avgjørelse om utbetalingsmåte og om stønaden skal utbetales til andre skal fremgå av vedtaket om økonomisk stønad, men er i seg selv ikke et enkeltvedtak

23 Følgen av at det er gitt uriktige opplysninger Har noen fått utbetalt stønad fordi vedkommende, eller noen som har handlet på vedkommendes vegne, forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt uriktige opplysninger eller har fortiet opplysninger, kan det vedtas at bidraget skal betales tilbake, eller at en avtale om lån eller garanti for lån skal falle bort.

Adgangen til å kreve tilbake urettmessig stønad Strenge krav, og det skal mye til før bestemmelsen kommer til anvendelse Krav til ansvarsgrunnlag og årsakssammenheng Skal vurdere selv om betingelsene er oppfylt Hvis bruker, eller den som handler på vegne av vedkommende, forsettlig eller grovt uaktsomt ha gitt uriktige, eller fortiet, opplysninger av betydning for saken Bevisst har valgt å gjøre selv om vedkommende måtte forstå at det kunne føre til en uriktig utbetaling Burde forstått er ikke tilstrekkelig

Adgangen til å kreve tilbake urettmessig utbetalt stønad forts. Direkte årsakssammenheng mellom de uriktige eller fortiede opplysningene og tildelingen av stønaden Hvis vedtaket ikke bygger på de uriktige opplysningene, eller dersom de utelatte opplysningene ikke har hatt betydning for utfallet av saken, er det ikke kravene til årsakssammenheng oppfylt NAV-kontoret har rett, men ikke plikt til å kreve tilbakebetaling Skal vurdere selv om betingelsene er oppfylt Se på brukers økonomiske og sosiale forhold

Vedtak, klage og tilbakebetaling Avgjørelse om å kreve tilbakebetaling er et enkeltvedtak Må følge de krav til saksbehandling som følger av denne loven, forvaltningsloven og uskrevne normer for god forvaltningsskikk Særlig utredning, varsel, begrunnelse og informasjon om klageadgang Vedtaket kan påklages til fylkesmannen Vedtak om tilbakebetaling er tvangsgrunnlag for utlegg etter 24, og inndrives etter denne bestemmelsen

24 Inndrivelse av lån og andre former for dekning Krav på tilbakebetaling av lån er tvangsgrunnlag for utlegg. Det samme er krav som er oppstått fordi kommunen har innfridd et garantiansvar og tilbakebetalingskrav som bygger på 23.

Adgang til særskilt tvangsinndrivelse Kravene som er uttrykkelig nevnt i bestemmelsen er tvangsgrunnlag for utlegg Krav på tilbakebetaling av lån Krav som er oppstått ved innfrielse av et garantiansvar Krav på tilbakebetaling som følge av at det er gitt uriktige opplysninger Innebærer at NAV-kontoret kan gå direkte til namsmyndighetene for å få misligholdte krav tvangsinndrevet Trenger ikke alminnelig tvangsgrunnlag Formålet er å sikre effektiv inndrivelse

Adgang til særskilt tvangsinndrivelse forts. Selve tvangsinndrivelsen er regulert i dekningsloven, tvangsfullbyrdelsesloven og foreldelsesloven Utlegg innebærer at det tas pant i eiendeler med mulighet for senere tvangssalg eller at det etableres tvangstrekk i lønn, offentlige ytelser eller lignende NAV-kontoret har rett, men ikke plikt til å kreve tilbakebetaling Skal vurdere selv om betingelsene er oppfylt Se på brukers økonomiske og sosiale forhold Vedtak om tvangsinndrivelse er ikke enkeltvedtak

25 Refusjon i underholdsbidrag Stønad som blir gitt i påvente av at søkeren får avgjort krav om underholdsbidrag, kan gis på vilkår av at retten til underholdsbidrag skal overtas av kommunen. Kommunen kan la kravet om underholdsbidrag inndrive etter de reglene som ellers gjelder for slike krav. Det samme gjelder stønad som blir gitt fordi underholdsbidraget ikke betales. Folketrygdens refusjonsrett etter lov av 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott 10 og etter folketrygdloven 15-10 har fortrinnsrett overfor kommunens refusjonsrett etter første ledd.

Adgang til refusjon i underholdsbidrag Underholdsbidrag er bidrag til barn eller ektefelle som er pålagt i dom, forvaltningsvedtak, eller som er fastsatt i skriftlig avtale Regulert i henholdsvis barneloven og ekteskapsloven Subsidiær ytelse skal utnytte alle andre muligheter til å forsørge seg selv Hvis økonomisk stønad er innvilget i påvente av krav om bidrag blir avgjort eller hvis stønad blir innvilget fordi bidragspliktige unnlater å betale

Adgang til refusjon forts. Refusjonsadgangen er begrenset til økonomisk stønad: - gitt i samme tidsrom som det blir etterbetalt bidrag og - som er ment å dekke samme formål som bidraget Avgjørelse om refusjon må klart fremkomme av vedtak om økonomisk stønad NAV-kontoret kan begjære kravet inndrevet etter reglene i bidragsinnkrevingsloven NAV-kontoret har rett, men ikke plikt til å kreve refusjon Vurdere brukers økonomisk situasjon før kravet inndrives

26 Refusjon i ytelser fra folketrygden mm Dersom en mottaker av økonomisk stønad med tilbakevirkning får innvilget ytelser etter lov om folketrygd eller lovene om krigspensjonering 13. desember 1946 nr. 21 og 22, kan kommunen kreve hel eller delvis refusjon i det beløpet som skal etterbetales, til dekning av sine utlegg til samme formål og for samme tidsrom. Er stønadsmottakeren gift, kan det kreves refusjon etter regelen i første punktum også hos ektefellen så fremt stønaden er kommet ektefellen til gode.

Adgang til refusjon i ytelser fra folketrygden mm Kan kreve refusjon i ytelser etter folketrygdloven eller krigspensjoneringsloven Subsidiær ytelse, og skal utnytte andre muligheter - kan ha behov for økonomisk stønad inntil søknad om andre ytelser er avgjort og klar til utbetaling Refusjon hvis ytelsen er innvilget også for perioder forut for vedtaksdato og ev. utbetalingstidspunkt etterbetaling Anses ikke som rimelig at en bruker får dobbel offentlig ytelse

Adgang til refusjon forts. Refusjon hvis ytelsen ikke allerede er utbetalt til bruker Kun refusjon ovenfor Arbeids- og velferdsetaten Refusjon i ektefelles etterbetaling NAV-kontoret har rett, men ikke plikt til å kreve refusjon Konkret vurdering av brukers økonomisk situasjon Refusjon hvis den økonomiske stønaden er i gitt i samme tidsrom og til samme formål som etterbetalingen av ytelsen

Samme tidsrom og samme formål Samme tidsrom Må avklare hvilket tidsrom etterbetalingen gjelder, og om bruker har mottatt økonomisk stønad i denne perioden Ikke uten videre kreve refusjon for den totale stønaden Kan ikke motregne perioder Samme formål Må avklare om formålet er sammenfallende Generelle utgifter til livsopphold Særlige utgifter Hjelp gitt i nødssituasjon

Vedtak, klage og saksbehandling Avgjørelse om å kreve refusjon er et enkeltvedtak Vedtaket kan påklages til fylkesmannen Må følge krav til saksbehandling - bør samarbeide og ha rutiner Informasjon og forhåndsvarsel Vedtakets innhold Krav om refusjon Forholdet til folketrygdloven 22-7

STL 17 Opplysning, råd og veiledning

Dette skal vi snakke om Forvaltningsloven 11 Sammenhengen til identifisering av hjelpebehov Tjenesten «opplysning, råd og veiledning» Økonomisk rådgivning Vedtak og klage Kapasitet og kompetanse

17 Opplysning, råd og veiledning Kommunen skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan kommunen ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det. Forarbeidene til NAV-reformen presiserer at tjenesten er en sentral kjerneoppgave i NAVkontoret

Forvaltningsloven 11 Forvaltningsorganene har innenfor sitt sakområde en alminnelig veiledningsplikt. Formålet med veiledningen skal være å gi parter og andre interesserte adgang til å vareta sitt tarv i bestemte saker på best mulig måte. Omfanget av veiledningen må likevel tilpasses det enkelte forvaltningsorgans situasjon og kapasitet til å påta seg slik virksomhet. Forvaltningsorganer som behandler saker med en eller flere private parter, skal av eget tiltak vurdere partenes behov for veiledning. Etter forespørsel fra en part og ellers når sakens art eller partens forhold gir grunn til det, skal forvaltningsorganet gi veiledning om: a) gjeldende lover og forskrifter og vanlig praksis på vedkommende sakområde, og b) regler for saksbehandlingen, særlig om parters rettigheter og plikter etter forvaltningsloven. Om mulig bør forvaltningsorganet også peke på omstendigheter som i det konkrete tilfellet særlig kan få betydning for resultatet.

Forvaltningsloven 11 forts. Uavhengig av om sak pågår, plikter forvaltningsorganet innen sitt sakområde å gi veiledning som nevnt i annet ledd til en person som spør om sine rettigheter og plikter i et konkret forhold som har aktuell interesse for ham. Dersom noen henvender seg til urette myndighet, skal det forvaltningsorgan som mottar henvendelsen, om mulig vise vedkommende til rett organ. Inneholder en henvendelse til et forvaltningsorgan feil, misforståelser, unøyaktigheter eller andre mangler som avsenderen bør rette, skal organet om nødvendig gi beskjed om dette. Organet bør samtidig gi frist til å rette opp mangelen og eventuelt gi veiledning om hvordan dette kan gjøres. Kongen kan gi nærmere bestemmelse om utstrekningen av veiledningsplikten og om den måten veiledningen skal ytes på.

Forvaltningslovens veiledningsplikt Forvaltningsloven 11 regulerer plikten til å gi opplysning, råd og veiledning Gjelder alle forvaltningsorganer, også NAV-kontoret Alminnelig veiledning og informasjon om eget saksområde For å gjøre den enkelte i stand til å ivareta egne interesser Veiledning overfor personer som har konkrete saker med forvaltningen Veiledning overfor personer som ikke har konkrete saker

Sammenhengen til identifisering av hjelpebehov NAV-kontoret kjenner tjenestene og har plikt til å gi informasjon og veiledning om tjenester, rettigheter og plikter etter loven Gi informasjon om det bruker trenger ikke nødvendigvis bare om det personen spør om Kartlegging av behov påpeke omstendigheter som kan ha betydning Gjøre bruker i stand til å ivareta egne behov

Bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer Rett til tjenesten uavhengig av om personen allerede er kommet i en vanskelig situasjon Tjenesten omfatter: - Bidra til å løse eksisterende sosiale problem - Forebygge at slike problemer oppstår Nær sammenheng med lovens formål Hjelp til selvhjelp

Veiledning overfor bruker Ha helhetlig fokus på brukers livssituasjon: - arbeid og aktivitet - omsorgsoppgaver - helse - fritid - hjemmesituasjon - boligforhold - nettverk - økonomi Tilpasse tjenesten ut fra den enkeltes behov Alt fra rutinemessige svar av generell karakter til faglig kvalifiserte råd, veiledning og familieoppfølging i det enkelte tilfellet

Økonomisk rådgivning Økonomisk rådgivning er sentralt i NAV-kontorets råd og veiledningsplikt Formålet med den økonomiske rådgivningen: Forebygge Løse akutte problemer Bidra til å finne helhetlige og varige løsninger Økonomisk rådgivning er ofte hensiktsmessig for personer som søker om økonomisk stønad, og særlig ved avslag på søknaden Tjenesten må tilpasses den enkeltes forutsetninger og behov

Økonomisk rådgivning forts. NAV-kontoret må kartlegge faktiske inntekter, utgifter, eiendeler og gjeld Økonomisk rådgivning er alt fra generelle forbrukerøkonomiske råd til bistand i kreditorforhandlinger NAV-kontoret har ansvar for all utenrettslig økonomisk rådgivning Ansvaret kan oppfylles ved interkommunalt samarbeid eller leie av tjenester

Vedtak og klage Hensikten med å innføre vedtak Forvaltningsretten: avgjørelser om rettigheter skal fattes i vedtak tjenester tildeles i enkeltvedtak Fylkesmannen er klageinstans Tjenesten er en del av oppfølgingen av bruker Når råd og veiledning er gitt i tilknytning til tildeling av annen tjeneste etter loven, skal det fremgå av dette vedtaket hva som er gitt av råd og veiledning Dette har også vært praksis til nå

Vedtak og klage forts. Hvis det er behov for tjenesten uavhengig av en pågående sak, skal det søkes om tjenesten og fattes vedtak om Retten til tjenesten Tidsfrist for når tjenesten skal være gitt Økonomisk rådgivning Hindre avvisning, synliggjøre behov og ressurser Hvis råd og veiledning skal inngå som tiltak i et kvalifiseringsprogram, skal det fattes vedtak om tjenesten Kan fatte vedtak om avslå eller avslutte tjenesten hvis brukeren ikke bidrar

Alminnelig veiledningsplikt Skal gjøre råd og veiledningstilbudet tilgjengelig ved å gjøre tjenesten allment kjent Gjelder ovenfor alle som oppholder seg i kommunen Plikten omfatter oppslag om tjenesten på nettsider, i kundemottak, eller gjennom andre allmenne informasjonskanaler Plikten kan også oppstå på bakgrunn av hendelser som påvirker sosiale forhold til en større personkrets

Kapasitet og kompetanse Råd og veiledningstjenesten må dimensjoneres slik at den har tilstrekkelig kompetanse til å dekke behovet for slik hjelp Ofte avgjørende at råd og veiledning gis på et tidlig tidspunkt, slik at problemene ikke forsterkes Veiledning, utover saksorienterte opplysninger, må gis av faglig kvalifisert personale her er sosialfaglig skjønn en viktig ytre ramme Bør ha god oversikt over og innsikt i NAV-kontorets øvrige tjenester og ytelser, samt det kommunale tjenestetilbudet for øvrig