ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.68 Fusa nr.95 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi
Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar serie) Barometerår 2015- versjonen (sammenliknbar over tid) Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Totalplassering (justert for inntektsnivå) Barometerår Rapportert Korrigert til 2015-utgaven Korrigert inntekt (100 = snitt) 20 15 95 259 20 14 78 259 20 13 83 292 20 12 95 303 20 11 124 225 Nøkkeltallene er klart bedre Nøkkeltallene er klart bedre Nøkkeltallene er klart bedre Nøkkeltallene er klart bedre Nøkkeltallene er klart bedre 20 15 68 68 99 20 14 26 38 99 20 13 42 39 97 20 12 17 71 96 20 11 34 92 101 20 10 135 225 Nøkkeltallene er litt bedre 20 10 274 91 101
Poeng målt mot beste kommune Total poengsum (Nr 1 = 100 poeng) 100 80 85 90 89 90 89 90 88 88 83 84 85 81 60 40 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Poengsum justert for kommunens disponible inntekt Kommunens poengsum uten korreksjon Kommunens poengsum med alle nøkkeltall inkludert. Beste kommune = 100 poeng. En score på 80 poeng betyr at kommunen ligger 20 % etter beste kommune.
Hovedutfordringer og konklusjoner Liten sammenheng mellom resultater på nasjonale prøver og avgangskarakterene på 10. trinn. Frafallet på videregående blant elever fra kommunen er lavt Mer hjemmebasert omsorg enn vanlig. Litt flere plasser avsatt for demente enn normalen, målt mot hvor mange over 80 som faktisk bor på sykehjem. Korttidsplassene brukes som nettopp det Lav bemanning i barnevernet, men det er likevel relativt få fristbrudd målt mot normalen. Over tid veldig mange tiltak i hjemmet Bemanningen i barnevernet falt betydelig i fjor hvilken effekt har det på kvaliteten? Korrigert netto driftsresultat var elendig i fjor, for andre gang på tre år. Halvparten av disposisjonsfondet forsvant. Driften er problemet gjeldsnivået er under middels og investeringene lave Barnevernet driftes veldig billig, pleie og omsorg er middels dyr
Hvor stor andel av kommunens nøkkeltall ble bedre siste år? 2015 27 % 31 % 2013 43 % 20 % 42 % 2014 38 % 18 % 43 % 39 % Det gjelder å ha så stor andel forbedrede nøkkeltall som mulig. De som forbedrer seg på flest områder fra ett år til det neste, vil gjerne ha bedre nøkkeltall innen to tredeler av barometeret.
Plassering innen sektorene Vekt (%) 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Grunnskole 20 113 186 146 86 Eldreomsorg 20 48 46 36 17 47 62 Barnevern 10 120 128 103 160 72 35 Barnehage 10 403 399 387 222 332 403 Helse 7,5 93 91 111 99 125 104 Sosial 7,5 197 216 140 82 130 169 Kultur 2,5 349 269 239 325 352 368 Økonomi 10 269 245 224 265 224 286 Kostnadsnivå 5 251 230 217 265 190 200 Miljø og ressurser 2,5 41 47 65 188 138 140 Saksbehandling 2,5 191 221 Vann, avløp og renovasjon 2,5 267 295 286 229 Plasseringene er oppdatert med nøkkeltallene som er brukt i 2015-barometeret. Sammenliknbar serie
Best i fylket Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 68 Fusa 86 62 35 403 104 169 368 286 200 140 221 73 Os (Hord.) 154 25 350 322 300 142 345 158 4 139 64 119 79 Voss 49 254 212 346 278 348 93 41 136 61 234 63 85 Granvin 30 339 342 27 23 94 161 29 329 125 112 156 99 Sveio 186 102 154 102 159 206 346 142 96 113 118 107 Ullensvang 94 385 305 280 50 43 127 115 347 160 147 114 Jondal 304 315 401 62 25 78 24 172 100 302 123 Etne 236 159 233 319 106 223 167 127 210 192 114 191 152 Meland 152 27 196 406 421 240 376 105 122 216 113 64 153 Bergen 78 136 214 195 259 333 131 368 171 135 335 89 Tabellen viser kommunene i fylket som kommer best ut i Kommunebarometeret samlet, med plassering innen de ulike sektorene: Grunnskole (GSK), eldreomsorg (PO), barnevern (BV), barnehage (BH), helse (HEL), sosialtjeneste (SOS), kultur (KUL), økonomi (ØK), kostnadsnivå (ENH), miljø og ressurser (MIL), saksbehandling (SAK) og vann, avløp og renovasjon (VAR).
Best i kommunegruppa Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 19 Alvdal 8 191 201 379 223 26 109 120 145 283 129 78 22 Dovre 95 353 146 13 28 83 76 264 269 347 105 203 32 Nes (Busk.) 68 65 84 263 152 164 155 88 288 81 72 37 Naustdal 146 91 28 57 217 15 321 411 107 104 134 44 Jølster 55 39 121 39 64 155 283 299 301 114 134 49 Hemne 335 3 109 202 233 252 64 42 309 222 216 160 56 Øystre Slidre 103 201 261 166 253 137 30 93 248 396 171 153 58 Bjugn 303 16 303 201 204 127 44 381 35 205 192 60 Hof 272 187 263 300 353 65 191 202 138 225 28 61 Lindesnes 233 2 69 128 379 133 224 67 141 206 198 74 Tabellen viser kommunene i kommunegruppa som kommer best ut i Kommunebarometeret samlet, med plassering innen de ulike sektorene: Grunnskole (GSK), eldreomsorg (PO), barnevern (BV), barnehage (BH), helse (HEL), sosialtjeneste (SOS), kultur (KUL), økonomi (ØK), kostnadsnivå (ENH), miljø og ressurser (MIL), saksbehandling (SAK) og vann, avløp og renovasjon (VAR). NB: Kommunal Rapport har samlet de ti største kommunene i gruppe 14. For øvrig er inndelingen lik SSBs kommunegruppering per mars 2015
Plasseringer og karakterer 5 % beste kommunene = karakteren 6 5 % dårligste kommunene = karakteren 1 Karakter 3,5-5,9: Nærmere de beste enn de dårligste kommunene Rangering: 1 = den beste kommunen. Uten data: Rangeres ikke, men gis karakteren 3,5 for å være med i totaltabellen
Grunnskole 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Kommunens Kommunens karakterbok Nærmere de beste enn de svakeste nøkkeltall. AVGANGSKARAKTERER: Snitt grunnskolepoeng siste fire år (10 % vekt i sektoren) AVGANGSKARAKTERER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste år (5 %) FRAFALL: Andel elever ikke fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20 %) NP 5. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 5. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (5 %) NP 8. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 8. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (5 %) NP 9. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 9. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (5 %) UTDANNING: Andel lærere m/høyere utd. og pedagogisk utd., 1.-10. trinn (10 %) 2011 2012 2013 2014 2015 De beste i landet 2015 2015 5,1 5,0 5,7 4,0 40,8 42,7 6,0 4,9 4,2 5,0 2,2 38,6 43,4 6,0 14 15 4,6 5,4 5,0 4,4 51,2 54,3 5,8 6,0 6,0 6,0 17 19 1,5 2,3 3,0 3,1 49,4 53,5 1,0 1,6 2,8 3,5 10 5 3,1 1,7 2,2 1,9 49,0 54,9 1,0 1,0 1,4 7 3 4,3 4,0 2,8 2,8 3,3 85 96 TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %) 5,3 4,9 5,1 5,4 91 92 TRIVSEL: 10. trinn, siste fem år (5 %) 3,9 3,3 3,0 2,6 77 90 SPESIALUNDERVISNING: Andel elever med slik undervisning, snitt siste fire år (5 %) 3,1 3,0 3,3 3,6 3,9 9,7 5,7 LEKSEHJELP: Andel elever 1.-4. trinn som har leksehjelp (5 %) 6,0 5,5 5,8 5,4 79 89 SFO: Andel ansatte i SFO med relevant utdanning (5 %) 4,0 4,5 3,8 3,4 4,1 59 88 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert.
Pleie og omsorg Kommunens karakterbok ELDREOMSORG 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 BEMANNING: Andel ansatte med fagutdanning (10 % vekt innen sektoren) 4,0 4,6 4,3 4,4 3,1 74 86 BEMANNING: Tid med lege og fysioterapeut på sykehjem (10 %) 3,8 3,3 3,7 3,1 3,7 1,0 1,6 BEMANNING: Årsverk av ergoterapeut og geriatrisk sykepleier per 1.000 innb. over 1,5 1,9 1,9 1,9 1,7 4 29 80 år (10 %) PROFIL: Hvor stor andel av de over 80 år med tjenester, får den hjemme? (10 %) 3,1 3,2 4,2 3,2 4,0 75 86 TILBUD: Gjennomsnittlig antall timer praktisk bistand i hjemmet (5 %) 2,2 2,2 1,9 1,5 1,6 3,6 18,9 TILBUD: Gjennomsnittlig antall timer hjemmesykepleie (5 %) 6,0 6,0 6,0 6,0 5,4 9,3 10,3 BEHOV: Andel av 67+ med bistand, som har stort omsorgsbehov (5 %) 5,3 4,4 14 8 HELSETILSTAND: Dødelighet i prosent av landsgjennomsnittet (100 = snittet) (10 %) 5,8 6,0 6,0 6,0 5,5 85 79 KORTTIDSPLASSER: Gjennomsnittlig oppholdstid per plass, målt i dager (10 %) 5,1 4,1 4,8 24 11 SAMHANDLING: Antall døgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter, per 10.000 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 0 0 innb. (5 %) ENEROM: Andel brukertilpasset enerom på sykehjem med bad/wc (5 %) 5,1 5,7 5,7 5,7 5,6 95 100 DEMENTE: Andel plasser til demente, mot antall over 80 år på sykehjem (5 %) 3,9 3,7 4,7 4,0 4,3 52 79 TRYGGHET: Trygghetsalarm per 1.000 hjemmeboende eldre over 80 år (5 %) 3,5 3,9 4,2 3,9 3,9 41 57 BRUKERE: System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten/institusjon (5 %) 6,0 6,0 6,0 6,0 4,3 4 6 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert.
Barnevern Kommunens karakterbok BARNEVERN 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per 1.000 barn 0-17 år (20 % vekt i sektoren) 1,0 1,0 1,0 1,3 1,5 3,1 7,5 SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (15 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (7,5 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (7,5 %) TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet (10 %) TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste (5 %) SAKSBEHANDLING: Avsluttede undersøkelser, per årsverk knyttet til saksbehandling og adm. (5 %) 5,1 6,0 5,1 4,4 5,4 8 0 5,0 5,1 5,5 5,4 5,3 12 6 6,0 6,0 5,3 6,0 6,0 100 100 6,0 5,8 6,0 6,0 6,0 99 96 6,0 6,0 6,0 4,4 6,0 100 100 2,1 2,6 3,1 3,4 3,7 12 036,0 18 066,8 2,1 2,5 2,6 3,5 2,7 8,9 18,2 INTERNKONTROLL: Innført (10 %) 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 1 1 BRUKERPERSPEKTIV: Brukerundersøkelser 1,0 1,0 1,0 1,0 2,7 1 3 siste fire år (5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert.
Barnehage Kommunens karakterbok BARNEHAGE 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 BEMANNING (): Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (20 %) 1,9 2,3 3,4 2,9 1,2 12 348 8 168 FAGUTDANNING (): Andel styrere og ledere med pedagogisk utdanning (20 % 4,0 3,5 5,5 4,6 5,0 95 100 vekt innen sektoren) FAGUTDANNING (): Øvrige ansatte i kommunale barnehager med relevant 2,9 3,3 3,1 2,9 2,6 36 80 utdanning (20 %) AREAL (): Leke- og oppholdsareal per barn (10 %) 1,4 1,4 1,9 2,3 2,1 6,3 11,4 KJØNN: Andel ansatte som er menn (10 %) 2,4 2,4 3,6 3,1 1,2 1,7 12,4 MINORITETSSPRÅKLIGE: Andel av minoritetsspråklige barn som går i 1,8 2,4 2,5 2,0 2,6 65 100 barnehage (15 %) 1-ÅRINGER: 1-åringer født etter 1.9. med barnehageplass som andel av 1-åringer med barnehageplass (5 %) : Kommunale barnehager. Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert.
Kommunens karakterbok ØKONOMI Økonomi 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste år (10 % vekt innen 2,7 2,9 1,6 2,9 1,9-3,1 4,2 sektoren) DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste fire år (20 %) 2,5 2,5 1,7 2,0 2,2-1,3 3,8 DISPOSISJONSFOND: I prosent av brutto driftsinntekter (10 %) 3,1 2,8 2,3 2,2 1,7 1,2 23,2 NETTO LÅNEGJELD: I prosent av brutto driftsinntekter (15 %) 3,7 4,0 3,9 4,1 4,0 65 29 ENDRING LÅNEGJELD: Endring i prosentpoeng siste fire år (5 %) 2,2 3,4 4,4 4,3 4,2 1-19 NETTO FINANSUTGIFTER: I prosent av brutto driftsinntekter, eksklusive avdrag 1,7 2,3 2,1 2,3 2,4 1,1-2,7 (5 %) INVESTERINGER: I prosent av brutto driftsinntekter 5,5 5,1 5,5 4,9 4,7 9,5 2,7 (10 %) INVESTERINGER: Snitt siste fire år, som andel av brutto driftsinntekter (10 %) 4,1 4,5 5,3 5,4 5,2 7,5 4,6 LÅN: Andel av investeringene som finansieres med lån, siste fire år (5 %) 2,6 3,1 2,2 2,0 2,0 76 7 PREMIEAVVIK: Oppsamlet beløp i balansen, i prosent av brutto 4,9 4,6 3,9 4,1 4,1 5,5 1,0 driftsinntekter (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert.
Kostnadsnivå Kommunens karakterbok ENHETSKOSTNADER 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 GRUNNSKOLE: Korrigerte netto utgifter til grunnskolesektoren (inkl SFO), 1.000 kr 4,2 3,9 4,0 4,2 4,5 12,7 11,3 per innbygger (30 %) PLEIE OG OMSORG: Korrigerte netto utgifter til pleie og omsorg, 1.000 kr per 4,0 4,1 3,2 3,7 3,5 17,2 12,9 innbygger (35 %) BARNEHAGE: Korrigerte netto utgifter per barn i barnehage, 1.000 kr per innbygger 4,8 5,5 5,0 5,4 5,3 7,4 6,9 (15 %) BARNEVERN: Korrigerte netto utgifter per barn med tiltak i barnevernet, 1.000 kr 5,9 6,0 6,0 6,0 6,0 0,9 0,9 per innbygger (5 %) SOSIALTJENESTE: Korrigerte netto utgifter per innbygger, 1.000 kr per innbygger (5 2,1 5,5 6,0 6,0 5,6 1,2 1,0 %) KOMMUNEHELSE: Korrigerte netto utgifter per innbygger, 1.000 kr per 4,3 4,0 4,3 4,5 4,5 2,3 1,7 innbygger (5 %) ADMINISTRASJON: Korrigerte netto utgifter per innbygger, 1.000 kr per 5,5 4,9 4,7 4,4 3,4 4,6 2,8 innbygger (5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert.
Hva kan kommunen i teorien spare? Hva kan kommunen i teorien spare? Kommunens nøkkeltall De billigste i landet Den 100. billigste Potensial mot billigste Potensial mot nr 100 1.000 kr/innb 2015 2015 mill kr mill kr GRUNNSKOLE: Korrigerte netto utgifter til grunnskolesektoren (inkl SFO), 1.000 kr 12,7 11,3 12,0 5,7 2,7 per innbygger (30 %) PLEIE OG OMSORG: Korrigerte netto utgifter til pleie og omsorg, 1.000 kr per 17,2 12,9 14,7 16,6 9,9 innbygger (35 %) BARNEHAGE: Korrigerte netto utgifter per barn i barnehage, 1.000 kr per innbygger 7,4 6,9 7,5 2,0 0,0 (15 %) BARNEVERN: Korrigerte netto utgifter per barn med tiltak i barnevernet, 1.000 kr 0,9 0,9 1,4 0,0 0,0 per innbygger (5 %) SOSIALTJENESTE: Korrigerte netto utgifter per innbygger, 1.000 kr per innbygger (5 1,2 1,0 1,6 1,0 0,0 %) KOMMUNEHELSE: Korrigerte netto utgifter per innbygger, 1.000 kr per 2,3 1,7 2,0 2,4 1,1 innbygger (5 %) ADMINISTRASJON: Korrigerte netto utgifter per innbygger, 1.000 kr per 4,6 2,8 3,3 6,9 4,7 innbygger (5 %) SUM (i millioner kroner) 46,4 37,4 42,6 34,6 18,4
Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt, laget av Kommunal Rapport Basis i offisielle tall levert av kommunene til staten Kostra, Utdanningsdirektoratet, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, Statistisk sentralbyrå Hensikten er å gi lokalpolitikeren et bilde av hvordan kommunen driver Det er en rangering ikke en vurdering av om tjenesten er god nok eller ei Den som er nr 428 har sannsynligvis noe å lære av andre kommuner, men tjenestetilbudet kan likevel være akseptabelt
For politikeren ikke økonomisjefen Hensikten er ikke å gi alle svarene Hensikten er å hjelpe lokalpolitikeren til å stille spørsmål om det vesentligste, der kommunen skiller seg ut Det er de folkevalgte som skal styre, ikke rådmannen da må de folkevalgte få hjelp til å komme gjennom talljungelen Administrasjonen må oppfatte barometeret som relevant og relativt troverdig
Hvor er det verdt å bruke tiden? Se etter de spesielle utslagene og de kraftige endringene Klassisk eksempel: Hvis barnevernet har mange fristbrudd, få barn med individuell plan, høy bemanning og ingen internkontroll, har sannsynligvis tjenesten et problem. Det er ikke sikkert kommuneledelsen har skylda, men kan den gjøre noe? Noen nøkkeltall er med på å beskrive virkeligheten, og handler ikke om ansvaret for elendigheten