Rapport-nr.: 18/2012 30.07.2012 Markedssituasjonen i RÅK-industrien Andre kvartal 2012
Rapport: Avdeling: Markedssituasjonen i RÅK-industrien Andre kvartal Handel og Industri Dato: 30. juli 2012 Ansvarlig: Sigurd Siem Bidragsytere: Thor Henning Roaas, Stine Evensen Sørbye, Øyvind Bråthen, Seksjon Markeds- og prisutvikling Rapport-nr.: 18/2012 Markedssituasjonen i RÅK-industrien 1
Innledning Norsk RÅK-industri består av mange ulike bransjer og både store og små bedrifter. Felles er at deres produkter omfattes av Protokoll 3 til EØS-avtalen og dermed eksponeres for internasjonal konkurranse i større grad en basis landbruksvarer. RÅK-ordningen har som hensikt å utligne for råvareprisforskjeller for produksjon foretatt i Norge og tilsvarende produksjon utenlands. Virkemidlene man har er da prisnedskriving (PNS), eksportstøtte (XR) og tollsatser. Formålet med prisnedskrivingsordningen er å bidra til at norsk næringsmiddelindustri kan produsere og levere industrielt bearbeidede jordbruksprodukter basert på norske jordbruksråvarer. Tilskudd kan gis dersom tollsatsene alene ikke kompenserer for råvareprisforskjeller mellom verdensmarkedet og norske markedspriser. Prisene som benyttes som grunnlag for satsene, skal gjelde for representative kvaliteter og kvanta som benyttes som råvarer i RÅK-industrien. Statens landbruksforvaltning (SLF) følger løpende konkurransesituasjonen for de ulike råvarene som benyttes i RÅK-industrien, og vurderer behovet for kompensasjon gjennom prisnedskrivningstilskudd og eksportstøtte. Internasjonale priser hentes fra norske aktører og fra internasjonale priskilder. Seksjon Industriell bearbeiding og råvarepriskompensasjon får rapportert inn prisutviklingen for andre kvartal fra Seksjon markeds- og prisutvikling i juni. På bakgrunn av tilskuddutbetalingene har SLF oversikt over norsk produksjon og råvareforbruk for den delen av RÅK-industrien som søker om tilskudd. Regnskapet for tilskudd føres etter kontantprinsippet (utbetalingstidspunkt). Utbetaling av tilskudd finner sted i den andre måneden etter at salget har funnet sted. November og desember 2011 er for eksempel utbetalt i henholdsvis januar og februar 2012. For tilskudd vises utbetalt mengde per varenummer, mens det i handelsstatistikken presenteres ulike grupperinger av RÅK-varer under ett. Merk at disse grupperingene av ulike grunner ikke alltid omfatter de samme varenumrene. For eksempel vil sukkervarer presenteres under tilskudd som varenumrene 17.04.9010-9099, mens sukkervarer i handelsstatistikken utgjør hele posisjon 17.04 pluss enkelte varenumre under posisjon 21.06. Den samme problemstillingen gjelder også for sjokolade. I denne rapporten overvåkes og analyseres markedssituasjonen til RÅK-industrien når det gjelder: Tilskudd til råvareprisutjevning Internasjonal prisutvikling Import- og eksportstatistikk Rapporten har denne gangen et spesielt fokus på ferdigvaren brød. Dette er en av de største varegruppene på importsiden, men siden det ikke utbetales tilskudd til brødproduksjon gjennom RÅKordningen har det vært skrevet lite om den i tidligere kvartalsrapporter. Kapittel fire i denne rapporten vil derfor forsøke å gi et mer utførlig bilde av det norske brødmarkedet. Oslo 30.07.12 Bildet på fremsiden er hentet fra opplysningskontoret for brød og korn. 2 Markedssituasjonen i RÅK-industrien
Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Innholdsfortegnelse... 3 Sammendrag... 4 1 Tilskudd til prisnedskrivning for råvarer... 5 2 Internasjonal prisutvikling... 7 3 Import og eksport av ferdigvarer... 11 4 Brød og brødvarer... 17 Markedssituasjonen i RÅK-industrien 3
Sammendrag I perioden januar juni var det en nedgang i mengden RÅK-varer det ble utbetalt tilskudd (PNS) til på 5 prosent. Nedgangen fordeler seg stort sett på alle varegrupper, og mye av reduksjonen skyldes lavere eksport. Totalt ble det utbetalt tilskudd til 47 000 tonn. Hittil har 2012 vært preget av en svak euro. Denne trenden fortsatte inn i andre kvartal, og gjorde at snittkursen i årets seks første måneder har vært 7,57 NOK/. I samme periode har dollaren styrket seg mot norsk krone, og snittkursen så langt i år har vært 5,85 NOK/$. SLF henter inn internasjonale priser på de mest aktuelle råvarene innenfor RÅK-ordningen. Disse regnes om til norske priser ved å benytte aktuell valutakurs og tar dermed hensyn til valutaendringene siden årsskiftet. Ut andre kvartal har det internasjonale prisbildet først og fremst vært preget av fallende priser på meieriråvarer. Særlig gjelder dette for smør. Ellers preges fremdeles markedet for eggråvarer av EUs direktiv om verpehøns. Selv om det kan se ut til at prisene er i ferd med å normalisere seg, er de fremdeles høye. Importen av RÅK-varer fortsetter å øke. Ut andre kvartal 2012 økte importen av bearbeidede jordbruksvarer til Norge med 7 prosent i mengde og 11 prosent i verdi. De fleste varegruppene opplever stadig mer internasjonal konkurranse. Samtidig har yoghurtimporten stagnert. Etter flere år med kraftig økning er importen stabil så langt i 2012. Norge har eksportert en større mengde RÅK-vare så langt i 2012 enn hva tilfellet var i samme periode i fjor. Hittil i år har eksporten økt med 5 prosent i mengde. Økningen skyldes i hovedsak mineralvann og øl, men også brød og sukkervarer går frem. Brødmat er fremdeles en viktig ingrediens i det norske kjøkken. Til tross for økt fokus på karbohydraters negativer ernæringsmessige påvirkning, spiser nordmenn nesten like mye brød som før. Særlig har grovbrød fremdeles en høy status. Det norske brødet har de senere årene hatt en sterk prisvekst, men dette skyldes i liten grad dyrere korn. I et brød med gjennomsnittspris på 30 kr/kg utgjør kornprisen bare 2,13 kr/kg. Om vi ser på importverdier, har internasjonal brødpris vært stabil i samme periode. Med en tollsats på 1,50 kr/kg ligger prisen på importerte brødvarer til Norge på ca. 15 kr/kg. Til tross for dette importeres det lite brød til Norge. Den store importøkningen utgjøres stort sett av andre brødvarer, som rundstykker og baguetter. Dette begrunnes med at norske bakere har høy kompetanse på grovbrød. Kvaliteten utgjør dermed et ekstra fortrinn mot internasjonal konkurranse. Av samme grunn importeres de fleste lyse brødvarene, som baguetter, croasanger og lignende. Dette er typer bakst vi ikke har tradisjon for å produsere i Norge. 4 Markedssituasjonen i RÅK-industrien
1 Tilskudd til prisnedskrivning for råvarer Mengden ferdigvarer det blir utbetalt prisnedskrivningstilskudd (PNS) til forteller noe om salgsutviklingen i norsk RÅK-industri. Tabellen under viser at det i perioden januar-juni 2012 ble det utbetalt tilskudd for totalt 47 473 tonn som ga et tilskuddsbeløp på totalt 64,2 mill. kroner. Dette var en nedgang på 5 prosent i mengde og 16 prosent i beløp sammenlignet med samme periode i 2011. Nedgangen i mengde fordeler seg på de fleste RÅK-varene og har vedvart i en årrekke. Mengden sukkervarer det ble utbetalt tilskudd til viser en nedgang på 2 prosent sammenlignet med samme periode i 2011. Nedgangen skyldes lavere eksport. Mengden sjokoladevarer det ble utbetalt tilskudd til viser en nedgang på 2 prosent sammenlignet med samme periode i 2011. Eksport står for 64 prosent av nedgangen. Mengden pasta det ble utbetalt tilskudd til viser en nedgang på 12 prosent sammenlignet med samme periode i 2011. Mengden pizza det ble utbetalt tilskudd til viser en nedgang på 7 prosent sammenlignet med samme periode i 2011. Eksport står for 17 prosent av nedgangen. Innenfor bakerivarer har det vært en oppgang i utbetalt tilskudd til kakemiks, samt kjeks og vafler. Ser vi derimot bakevarer under ett, har det vært en svak nedgang på 5 prosent i mengden det har vært utbetalt tilskudd til. Pizza er her unntatt. Mengden iskrem det ble utbetalt tilskudd til viser en nedgang på 12 prosent sammenlignet med samme periode i 2011. Årsaken til denne nedgangen er at deler av iskremindustrien ikke lenger søker om tilskudd. Bakgrunnen for at de ikke lenger søker er at tilskuddsatsene for de viktigste råvarene til iskrem er satt til null kroner siden tollsatsen på ferdigvaren alene gir råvarepriskompensasjon. Under følger detaljer for utviklingen i tilskuddsutbetalingene. Siden endringer i tilskuddssatsene gjør det lite hensiktsmessig å følge utviklingen av utbetalingsbeløpet, presenteres kun mengden det har vært utbetalt tilskudd til. Markedssituasjonen i RÅK-industrien 5
Tabell 1 Utbetalt PNS i mengde (kg) Mengde 2010 Mengde 2011 Endring Mengde jan-jun Mengde jan-jun Endring 11/12 Endring Tollnr Varebetegnelse (kg) (kg) 10/11 (%) 2011 (kg) 2012 (kg) (%) 11/12 (kg) 17.04.9010 Marsipanmasse 288 298 289 000 0 158 284 4 763-97 -153 521 17.04.9091 Karameller 192 780 223 856 16 82 291 116 295 41 34 005 17.04.9092 Pastiller, sukkertøy og drops 3 585 538 2 568 425-28 1 357 124 1 272 665-6 -84 458 17.04.9099 Sukkervarer, ellers 1 780 020 1 817 370 2 973 661 1 122 831 15 149 170 Sum 17.04 Sukkervarer 5 846 636 4 898 651-16 2 571 359 2 516 555-2 -54 804 18.06.2090 Sjokolademasse i pakninger over 2 kg 1 090 351 1 158 811 6 624 012 429 075-31 -194 937 18.06.3100 Sjokolade i blokk m. fyll 7 251 567 4 208 664-42 2 390 289 1 532 766-36 -857 524 18.06.3200 Sjokolade i blokk u. fyll 9 806 174 8 909 172-9 5 082 490 5 293 755 4 211 266 18.06.9010 Annen sjokolade 6 356 024 9 694 738 53 4 627 204 5 455 218 18 828 013 18.06.9090 Andre næringsmidler m. kakao 5 323 953 5 036 641-5 2 636 827 2 355 542-11 -281 286 Sum 18.06 Sjokolade 29 828 069 29 008 026-3 15 360 822 15 066 355-2 -294 467 19.01.1010 Næringsmidler for barn, melk 0 0 0 0 0 0 0 19.01.1090 Næringsmidler for barn, ellers 0 0 0 0 0 0 0 19.01.2010 Kakemiks, beholdere inntil 2 kg 705 310 877 567 24 427 004 424 732-1 -2 273 19.01.2091 Kakemiks, beholdere 2 kg eller mer 391 527 391 387 0 178 637 197 492 11 18 855 19.01.2097 Andre deiger, med innhold av ost eller høyst 20% kjøtt m.m 0 0 0 0 0 0 0 19.01.2098 Andre blandinger til bakverk 2 990 936 2 278 443-24 1 200 724 1 423 110 19 222 386 19.01.9099 Andre 4 731 259 3 903 154-18 1 483 878 1 488 640 0 4 761 Sum 19.01 Næringsm. av mel, stivelse eller maltekstr. 8 819 031 7 450 550-16 3 290 244 3 533 973 7 243 730 19.02.1100 Ukokt pasta m/egg 0 0 0 0 0 0 0 19.02.1900 Ukokt pasta u/egg 0 0 0 0 0 0 0 19.02.2091 Fylt pasta med mindre enn 20% kjøtt, kokt 2 065 600 1 886 832-9 1 068 027 872 694-18 -195 333 19.02.2099 Fylt pasta med mindre enn 20% kjøtt, ukokt 0 0 0 0 0 0 0 19.02.3001 Annen pasta, kokt 579 293 451 102-22 278 947 154 170-45 -124 777 19.02.3009 Annen pasta, ellers 1 226 772 1 090 901-11 561 487 647 503 15 86 016 Sum 19.02 Pasta 3 871 665 3 428 835-11 1 908 461 1 674 367-12 -234 094 19.05.3100 Søte kjeks og småkaker 37 038 62 705 69 5 951 11 113 87 5 162 19.05.3200 Vafler og vafelkjeks 1 867 387 1 989 567 7 1 538 415 1 412 393-8 -126 022 19.05.9010 Pizza med kjøtt 22 517 288 23 469 621 4 12 267 748 11 381 082-7 -886 666 19.05.9021 Pizza uten kjøtt 617 030 695 543 13 371 756 338 934-9 -32 822 19.05.9031 Andre kaker 3 277 893 3 846 009 17 1 839 408 1 700 875-8 -138 533 19.05.9033 Wienerbrød o.l 0 0 0 0 0 0 0 19.05.9092 Brød og brødvarer, unntatt påsmurte, med innhold av høyst 20% kjøtt 0 0 0 0 0 0 0 19.05.9098 Ellers 2 704 624 2 639 996-2 1 348 964 995 603-26 -353 361 Sum 19.05 Brød, kaker og annet bakverk 31 021 259 32 703 440 5 17 372 241 15 839 999-9 -1 532 242 21.03.9010 Majones og remulade 0 0 0 0 0 0 0 21.03.9099 Sauser 2 921 278 2 774 321-5 1 447 849 1 270 906-12 -176 943 Sum 21.03 Sauser og preparater for tillaging av sauser 2 921 278 2 774 321-5 1 447 849 1 270 906-12 -176 943 21.04.1011 Kjøttsuppe (buljong) tørket 0 0 0 0 0 0 0 21.04.1019 Kjøttsuppe (buljong) ellers 0 0 0 0 0 0 0 21.04.1020 Grønnsakssuppe 31 755 19 802-38 10 018 9 528-5 -490 21.04.1030 Fiskesuppe 0 0 0 0 0 0 0 21.04.1040 Supper annet 293 579 323 972 10 152 788 164 781 8 11 993 21.04.1050 Supper m. kjøtt 3 036 932 2 764 085-9 1 262 827 1 422 250 13 159 423 21.04.1060 Fiskesuppe 0 0 0 0 0 0 0 21.04.1090 Supper annet 1 720 959 1 598 456-7 843 533 784 064-7 -59 469 21.04.2001 Homogeniserte næringsmidler for barn 0 0 0 0 0 0 0 Sum 21.04 Supper og buljonger 5 083 226 4 706 316-7 2 269 166 2 380 623 5 111 457 21.05.0010 Spise-is m. kakao 15 843 548 7 678 790-52 2 868 923 2 840 703-1 -28 220 21.05.0020 Spise-is m. fett 11 225 803 5 604 509-50 2 530 697 1 914 971-24 -615 726 21.05.0090 Spise-is annet 0 0 0 0 0 0 0 Sum 21.05 Spise- is 27 069 351 13 283 299-51 5 399 620 4 755 674-12 -643 946 21.06.9090 Tilberedte næringsmidler, andre 1 079 675 1 073 345-1 578 510 434 593-25 -143 916 Sum 21.06 Tilberedte næringsmidler for øvrig 1 079 675 1 073 345-1 578 510 434 593-25 -143 916 Sum totalt 115 540 190 99 326 784-14 50 198 272 47 473 045-5 -2 725 227 6 Markedssituasjonen i RÅK-industrien
2 Internasjonal prisutvikling SLF følger internasjonal prisutvikling på en rekke råvarer. Under presenteres kort de som er mest relevante for RÅK-industrien. For mer informasjon om utviklingen i internasjonale markeder, priser på andre kvaliteter og/eller kilder, blir det publisert nyheter og informasjon om dette på våre nettsider. 1 Ved innhenting av verdensmarkedspriser regnes disse om til norske kroner ved å benytte en vektet kurs for den aktuelle perioden. Prisene som oppgis i dette kapitelet inkluderer altså endringene i valutakursen som har funnet sted andre kvartal. Kursene benyttet for dette kvartalet er 7,55 NOK/ og 5,79 NOK/$ 2.1 Valuta Ved satsfastsettelsen av prisnedskrivningssatser for 2012 la SLF til grunn valutakurser på 7,80 NOK/ og 5,57 NOK/$, noe som den gang samsvarte med prognoser fra DNB Markets. I figuren under presenteres observerte valutakurser og de som danner grunnlaget for gjeldende tilskuddsatser. 2 8,00 7,50 Norske kroner 7,00 6,50 6,00 5,50 Euro/NOK Prognosert eurokurs Dollar/NOK Prognosert dollarkurs 5,00 Dato Figur 1 Valutakursutvikling i forhold til prognoserte kurser 1 SLF. https://www.slf.dep.no/no/statistikk/prisutvikling 2 http://www.norges-bank.no/no/prisstabilitet/valutakurser/ Markedssituasjonen i RÅK-industrien 7
Etter nyttår falt euroen betydelig målt mot norske kroner, og nådde en bunnotering 5. mars med en kurs på 7,42 /NOK. Dette førte i sin tur til at Norges bank satte ned renten 14. mars, og euroen styrket seg noe. Siden da har eurokursen målt mot norske kroner hatt en svakt synkende utvikling. Den gjennomsnittlige eurokursen, gjennom de to første kvartalene i år, er 7,57 /NOK. Både DNB Markets og Nordea Markets prognoserer en eurokurs på 7,50 ut 2012. 3 Også dollaren svekket seg i starten av første kvartal, og hadde en bunnotering den 29. februar på 5,53$/NOK. I resten av første kvartal og videre gjennom andre kvartal har vi observert en variert, men en gradvis styrking av dollaren. Høyeste oppnåde verdi var 1. juni, da dollarkursen var på 6,15 $/NOK. Den gjennomsnittlige dollarkursen, gjennom de to første kvartalene i år, er 5,84 $/NOK. Fremover tror DNB markets på en noe svakere dollar, mens Nordea markets en noe sterkere dollar i forhold til dagens nivå. Norsk industri i internasjonal konkurranse påvirkes av endringer i kronekursen. Med en svakere euro stiger konkurransekraften til importvarer fra Europa. Dette betyr at det blir billigere å importere varer til Norge. Valutaendringen isolert sett gir likevel ikke et fullstendig bilde av utviklingen i internasjonale råvarepriser. Man må også se på den generelle prisutviklingen på råvarer for å få et mer helhetlig bilde av dagens konkurransesituasjon. 2.2 Råvarer fra korn og mel Mel er en vesentlig råvare i norsk RÅK-industri, og SLF følger med på internasjonal prisutvikling. Mengden import av bakervarer tilsier også at det norske markedet møter betydelig internasjonal konkurranse. Vi legger til grunn at melprisen har samme utvikling som kornprisene. Verdensmarkedsprisen har ligget høyt i andre kvartal 2012, hovedsakelig på grunn av avlingssvikt i søramerikanske eksportland. Internasjonal pris på samtlige kornslag i vårt utvalg har steget så langt i år, mathvete har som viktigste kornslag hatt en prisøkning på ca. 10 prosent siden første kvartal. 2.3 Potetråvarer Våre kilder viser en stabil glukosepris i andre kvartal 2012. Prisen ved forrige prisinnhenting var over 4 kr/kg. Dette er et historisk høyt nivå, og ca. 30 prosent høyere enn det som ble lagt til grunn ved fastsettelsen av gjeldende tilskuddsatser. 3 DNB markets og Nordea markets sine morgenrapporter. Begge er hentet 25.07.2012, og er tilgjengelige på de respektives nettsider. 8 Markedssituasjonen i RÅK-industrien
2.4 Meieriråvarer 35,0 30,0 25,0 Kr/kg 20,0 15,0 Ost Smør 10,0 5,0 0,0 1004 1006 1008 1010 1012 1102 1104 1106 1108 1110 1112 1202 1204 1206 Helmelkspulver Skummetmelkpulver År og mnd Figur 2 Prisutvikling meieriråvarer Internasjonalt har nedgangen i prisen på meieriråvarer fortsatt inn i andre kvartal 2012, og vi må tilbake til 2009 for å finne priser på tilsvarende lave nivå. Størst er nedgangen på smør, som har sunket med 32 prosent siden årsskiftet og med hele 22 prosent siden forrige kvartal. I juni har man likevel sett en liten oppgang i smørprisene. Nedgangen er også sterk for melkepulver, mens den er noe mindre for ost. 2.5 Eggeråvarer 60,0 50,0 40,0 Kr/kg 30,0 20,0 10,0 0,0 Heleggpulver Eggeplommepulver Konservert eggeplomme Heleggmasse 1004 1006 1008 1010 1012 1102 1104 1106 1108 1110 1112 1202 1204 1206 År og mnd Figur 3 Prisutvikling råvarer av egg Etter et første kvartal med unormalt høye eggpriser som en følge av omlegginger i eggsektoren i EU, ser nå situasjonen ut til å ha normalisert seg noe. Internasjonale priser på konservert eggeplomme og heleggmasse har gått tilbake i andre kvartal 2012, men er fremdeles på et høyt nivå historisk sett. Prisene på eggepulver fortsatte å stige andre kvartal. Markedssituasjonen i RÅK-industrien 9
Pulver produseres som regel i overskuddssituasjoner på grunn av lagringsevnen. Siden det har vært eggunderskudd i EU siden nyttår har pulverprisene økt drastisk. Selv om prisen på ferskere eggprodukter har gått noe tilbake, ser det altså fremdeles ut til å være lite pulver i markedet. Dette henger sannsynligvis sammen med at pulver som regel produseres i overskuddssituasjoner på grunn av lagringsevnen. Siden det motsatte har vært tilfellet i EU siden nyttår, ser vi ikke samme prisutvikling for disse råvarene. 2.6 Kjøtt og fjørfe 30,0 25,0 20,0 Kr/kg 15,0 10,0 5,0 0,0 Storfekjøttsortering 14 % Fjørfe, ikke MUK Svinekjøttsortering 23 % MUK-fjørfe 1004 1006 1008 1010 1012 1102 1104 1106 1108 1110 1112 1202 1204 1206 År og mnd Figur 4 Prisutvikling kjøtt og fjørfe Råvaren storfekjøttsortering 14 % fortsetter prisøkningen internasjonalt andre kvartal 2012. Prisen har steget med ytterligere 8 prosent, og har nå økt med 21 prosent siden nyttår. Internasjonal pris på svinekjøttsortering 23 % holdt seg stabil i andre kvartal, etter en tilbakegang fra nyttår og ut første kvartal. Prisen på fjørfe har internasjonalt økt noe fra forrige kvartal, men er likevel lavere enn ved årsskiftet. MUK-fjørfe fortsetter nedgangen fra første kvartal. Internasjonalt falt prisen på denne råvaren ned med ytterligere 16 prosent i andre kvartal 2012. Siden årsskiftet har dermed prisen på MUK-fjørfe gått ned med vel 30 prosent. Etter en sterk økning i starten av året er prisøkningen på fårekjøttsortering 25 % internasjonalt stabile dette kvartalet. Grunnet lavt slaktevolum er derimot prisnivået ute fremdeles høyt, siste prisinnhenting viser en internasjonal pris på vel 24 kr/kg. 10 Markedssituasjonen i RÅK-industrien
3 Import og eksport av ferdigvarer 3.1 Import av RÅK-varer I vårt utvalg ble det første halvår 2012 importert 156 085 tonn RÅK-varer til en verdi av ca. 3,3 mrd kroner. Dette er en økning på 7 prosent i mengde og 11 prosent i verdi. Importen av ferdigvarer ser dermed ut til å være jevnt økende på samme nivå som de siste ti årene. Den største økningen i mengde er innenfor øl og mineralvann der man hittil i år har importert ca. 5 500 tonn mer enn på tilsvarende tid i fjor. Den største relative økningen finner vi for supper der importen første halvår 2012 er 59 prosent høyere enn i første halvår 2011. Størst tilbakegang er innenfor modifisert stivelse, der importen gikk ned med 775 tonn eller 19 prosent. Under oppsummeres importen første kvartal punktvis. Tabell 2 Import av RÅK-varer i mengde (tonn). Mengde Mengde 2010 (1000 kg) Mengde 2011 (1000 kg) Endring 10/11 (%) Mengde 1. halvår 2011 (1000 kg) Mengde ut 1. halvår 2012 (1000 kg) Endring 11/12 (%) Yoghurt (04.03.1030/1091) alkoholfrie drikkevarer på basis av melk eller melkeprotein 2 948 4 350 48 % 2 003 2 199 10 % 3 263 3 727 14 % 1 864 1 983 6 % Sukkervarer (17.04 og 21.06.9041-44) 22 552 22 481 0 % 11 060 11 229 2 % Sjokolade (18.06.3100,- 3200,-9010) 19 186 20 039 4 % 8 597 8 832 3 % Sjokolademasse (18.06.2090) 4 177 3 179-24 % 1 550 1 832 18 % Iskrem (21.05) 2 183 2 479 14 % 1 612 1 841 14 % Pizza (19.05.9010/9021/9022 og 19.01.2097) 8 204 7 527-8 % 3 562 3 901 9 % Brød (19.05.9091) 43 650 45 953 5 % 23 136 25 065 8 % Kjeks (19.05.3100) 13 971 13 671-2 % 6 021 6 077 1 % Knekkebrød (19.05.1000) 9 209 9 446 3 % 4 704 4 946 5 % Kake (19.05.9031) 8 431 8 833 5 % 4 282 4 664 9 % Øvrig bakverk (19.05) 25 133 26 507 5 % 13 080 13 861 6 % Sauser (21.03) 25 993 26 563 2 % 13 372 14 661 10 % Müsli (19.04.2010) 1 249 1 046-16 % 550 495-10 % Syltetøy/pulp (20.07.9) 2 785 2 499-10 % 1 454 1 212-17 % Barnemat og morsmelkerstatning (21042001,19011010,- 1090,20071001,-1007-8) 4 372 4 036-8 % 2 123 2 029-4 % Deiger (19.01.2092) 5 300 5 671 7 % 2 809 2 940 5 % Oppustet/stekt korn og kornprodukter (19.04.1099, 1098 fra 2008) 6 182 6 083-2 % 3 134 2 940-6 % Supper (21.04 utenom 21.04.2001) 1 534 1 774 16 % 716 1 139 59 % Mineralvann og øl (22.02 og 22.03) 70 403 90 794 29 % 46 335 51 829 12 % Modifisert stivelse (35.05) 11 369 8 216-28 % 4 119 3 344-19 % Totalt utvalg 309 700 334 710 8 % 156 085 167 017 7 % Markedssituasjonen i RÅK-industrien 11
Tabell 3 Import av RÅK-varer i verdi (1000 kr) Verdi Verdi 2010 (1000 kr) Verdi 2011 (1000 kr) Verdi ut 1. halvår 2011 (1000 kg) Verdi ut 1. halvår 2012 (1000 kg) Endring 11/12 (%) Yoghurt (04.03.1030/1091) 28 651 45 023 57 % 20 086 20 982 4 % alkoholfrie drikkevarer på 50 752 78 859 55 % 39 934 40 849 2 % basis av melk eller melkeprotein Sukkervarer (17.04 og 21.06.9041-44) 778 111 822 615 6 % 396 945 409 137 3 % Sjokolade (18.06.3100,- 3200,-9010) 855 745 898 892 5 % 369 385 381 264 3 % Sjokolademasse (18.06.2090) 95 350 69 170-27 % 33 725 38 060 13 % Iskrem (21.05) 65 377 71 457 9 % 46 677 52 902 13 % Pizza (19.05.9010/9021/9022 og 19.01.2097) 217 313 192 215-12 % 91 120 91 997 1 % Brød (19.05.9091) 574 533 618 857 8 % 309 955 336 096 8 % Kjeks (19.05.3100) 320 939 320 554 0 % 137 951 141 080 2 % Knekkebrød (19.05.1000) 158 570 177 721 12 % 86 567 94 850 10 % Kake (19.05.9031) 247 376 269 481 9 % 128 117 147 025 15 % Øvrig bakverk (19.05) 632 219 671 632 6 % 331 579 352 767 6 % Sauser (21.03) 545 011 557 371 2 % 286 294 322 546 13 % Müsli (19.04.2010) 19 843 21 139 7 % 11 427 11 292-1 % Syltetøy/pulp (20.07.9) 56 363 60 850 8 % 32 663 29 187-11 % Barnemat og morsmelkerstatning (21042001,19011010,- 1090,20071001,-1007-8) 119 022 116 154-2 % 60 590 63 012 4 % Deiger (19.01.2092) 106 482 110 509 4 % 54 273 56 764 5 % Oppustet/stekt korn og kornprodukter (19.04.1099, 1098 fra 2008) 194 543 195 063 0 % 99 304 96 346-3 % Supper (21.04 utenom 21.04.2001) 47 378 53 881 14 % 22 018 35 592 62 % Mineralvann og øl (22.02 og 22.03) 636 058 850 896 34 % 347 237 504 790 45 % Modifisert stivelse (35.05) 58 237 57 110-2 % 28 817 25 286-12 % Totalt utvalg 6 751 747 7 079 168 5 % 2 934 667 3 251 824 11 % Yoghurtimporten fortsetter å øke, men med lavere takt enn første kvartal 2012 hvor det ble importert 23 prosent mer yoghurt enn samme periode året før. Som forklart i forrige rapport skyldes denne økningen i stor grad omklassifiseringer av et yoghurtprodukt. Det ble importert 2,5 prosent mindre yoghurt andre kvartal 2012 sammenlignet med andre kvartal 2011. Tendensen til at yoghurtimporten har stabilisert seg, ser dermed ut til å fortsette. 12 Markedssituasjonen i RÅK-industrien
Importen av pizza har økt med 9 prosent første halvår 2012. Den nedadgående trenden i importen av denne varen, både i 2011 og 1. første kvartal 2012, er dermed snudd. Pizza fra Tyskland utgjør 60 prosent av denne importen. Totalt er det hittil i år importert 54 600 tonn bakevarer foruten pizza. Dette er en økning på ca 6,6 prosent, eller 3 389 tonn. Brød og brødvarer er den største varegruppen, og importen har steget med 8 prosent. Brød vil få en mer fyldig omtale under kapitel 4. Importen av spise-is har økt med 14 prosent sammenlignet med første halvår 2011. I mengde er det iskrem med innhold av kakao som har den største økningen med 118 tonn. Sukkervareimporten øker noe, og det er sukkervarer på varenummer 17.04.9099 som står for den største importerte mengden sukkervarer. Importen av sjokolade er stabil, mens importen av sjokolademasse har økt med 18 prosent i mengde. 3.2 Eksport av RÅK-varer Av vårt utvalg av RÅK-varer ble det eksportert 19 180 tonn til en verdi av 516 mill. kr første halvår 2012. Dette gir en økning på 5 prosent i mengde, mens verdien på eksporten gikk ned med 7 prosent. Størst økning har det, som på import, vært for mineralvann og øl. Her har eksporten økt med ca 1 578 tonn, eller 27 prosent. Størst nedgang i eksportert mengde det for andre næringsmidler. Her har det blitt eksportert 689 tonn mindre enn i første halvår 2011. Relativt sett, av varer med en hvis størrelse, er nedgangen størst for iskrem med 66 prosent. Under oppsummeres eksporten første kvartal punktvis. Markedssituasjonen i RÅK-industrien 13
Tabell 4 Eksport av RÅK-varer i mengde (tonn). Mengde Mengde 2010 (1000 kg) Mengde 2011 (1000 kg) Endring 10/11 (%) Mengde ut 1. halvår 2011 (1000 kg) Mengde ut 1. halvår 2012 (1000 kg) Endring 11/12 (%) Yoghurt (04.03.1030/1091) alkoholfrie drikkevarer på basis av melk eller melkeprotein 1 0-93 % 0 4 79 106 34 % 71 42-40 % Sukkervarer (17.04 og 21.06.9041-44) 2 344 1 058-55 % 466 892 91 % Sjokolade (18.06.3100,- 3200,-9010) 3 910 3 687-6 % 1 842 1 858 1 % Sjokolademasse (18.06.2090) 1 377 920-33 % 447 389-13 % Iskrem (21.05) 722 594-18 % 418 140-66 % Pizza (19.05.9010/9021/9022 og 19.01.2097) 2 653 2 341-12 % 1 171 1 396 19 % Brød (19.05.9091) 1 018 1 007-1 % 461 709 54 % Kjeks (19.05.3100) 164 92-44 % 59 37-37 % Knekkebrød (19.05.1000) 509 436-14 % 220 187-15 % Kake (19.05.9031) 769 621-19 % 370 160-57 % Øvrig bakverk (19.05) 3 645 3 684 1 % 1 415 1 448 2 % Sauser (21.03) 1 992 1 848-7 % 1 104 704-36 % Müsli (19.04.2010) 31 132 328 % 75 71-6 % Syltetøy/pulp (20.07.9) 72 83 15 % 58 38-33 % Barnemat og morsmelkerstatning (21042001,19011010,- 1090,20071001,-1007-8) 134 155 15 % 70 64-8 % Deiger (19.01.2092) 2 5 113 % 1 10 555 % Oppustet/stekt korn og kornprodukter (19.04.1099, 1098 fra 2008) 151 128-15 % 36 70 97 % Andre næringsmidler (2106 utenom 21.06.1000/1001, 9041,9043,9044 og fiskefôr på 9090) 6 172 6 780 10 % 3 576 2 887-19 % Supper (21.04 utenom 21.04.2001) 1 128 1 046-7 % 516 566 10 % Mineralvann og øl (22.02 og 22.03) 9 711 11 237 16 % 5 864 7 442 27 % Modifisert stivelse (35.05) 11 1-88 % 1 67 5198 % Totalt utvalg 36 595 35 963-2 % 18 240 19 180 5 % 14 Markedssituasjonen i RÅK-industrien
Tabell 5: Eksport av RÅK-varer i verdi (1000 kr). Verdi Verdi 2010 (1000 kg) Verdi 2011 (1000 kg) Endring 10/11 (%) Verdi ut 1. halvår 2011 (1000 kg) Verdi ut 1. halvår 2012 (1000 kg) Endring 11/12 (%) Yoghurt (04.03.1030/1091) 5 3-41 % 0 97 alkoholfrie drikkevarer på 1 605 1 357-15 % 739 739 0 % basis av melk eller melkeprotein Sukkervarer (17.04 og 21.06.9041-44) 64 477 36 786-43 % 13 781 43 179 213 % Sjokolade (18.06.3100,- 3200,-9010) 173 319 168 601-3 % 86 184 77 629-10 % Sjokolademasse (18.06.2090) 37 015 24 940-33 % 12 222 9 621-21 % Iskrem (21.05) 17 200 13 791-20 % 9 603 3 736-61 % Pizza (19.05.9010/9021/9022 og 19.01.2097) 34 568 38 773 12 % 18 991 25 625 35 % Brød (19.05.9091) 17 739 18 159 2 % 8 455 12 278 45 % Kjeks (19.05.3100) 4 434 2 874-35 % 1 930 1 427-26 % Knekkebrød (19.05.1000) 18 357 15 530-15 % 8 494 6 649-22 % Kake (19.05.9031) 22 229 19 044-14 % 11 439 5 036-56 % Øvrig bakverk (19.05) 88 169 92 219 5 % 34 692 34 633 0 % Sauser (21.03) 41 409 34 812-16 % 20 263 14 876-27 % Müsli (19.04.2010) 1 169 3 589 207 % 2 029 1 968-3 % Syltetøy/pulp (20.07.9) 1 653 2 028 23 % 1 151 964-16 % Barnemat og morsmelkerstatning (21042001,19011010,- 1090,20071001,-1007-8) 4 390 4 337-1 % 2 046 2 220 8 % Deiger (19.01.2092) 35 146 324 % 92 114 23 % Oppustet/stekt korn og kornprodukter (19.04.1099, 1098 fra 2008) 1 887 8 669 359 % 355 5 851 1549 % Andre næringsmidler (2106 utenom 21.06.1000/1001, 9041,9043,9044 og fiskefôr på 9090) 376 920 485 629 29 % 272 001 202 791-25 % Supper (21.04 utenom 21.04.2001) 55 338 54 876-1 % 27 764 28 862 4 % Mineralvann og øl (22.02 og 22.03) 38 573 47 177 22 % 24 996 37 039 48 % Modifisert stivelse (35.05) 238 50-79 % 47 344 634 % Totalt utvalg 1 000 730 1 073 391 7 % 557 273 515 676-7 % Dersom vi ser bort fra økningen i mineralvann og øl, har det totale eksportvolumet sunket med ca. 5 prosent, eller 638 tonn. Etter at det har vært nedgang i eksporten av sukkervarer de senere år, har den økt betydelig 1. halvår 2012. Verdien på sukkervare eksporten har allerede nå passert den totale verdien for hele 2011. Det er sukkervarer på varenummer 17.04.9099 som det blir eksportert mest av innefor denne gruppen varer. Den største andelen av denne eksporten havner i Sverige og Danmark. Det er en beskjeden økning i eksporten av sjokolade 1. halvår 2012, mens eksporten av sjokolademasse fortsetter å falle. Markedssituasjonen i RÅK-industrien 15
Eksporten av pizza har økt 1. halvår 2012 sammenlignet med samme periode året før. Totalt ble det eksportert 225 tonn mer, noe som gir en økning på 19 prosent. Samtidig ble det eksportert 178 tonn mer pizza i andre kvartal i forhold til første kvartal 2012. Det er pizza innhold av kjøtt som er den største varen innefor pizza gruppen med en eksport på 1 384 tonn dette halvåret. Det aller meste av denne eksporten havner i Finland. Brødeksporten er stigende, og det ble 1. halvår 2012 eksportert 248 tonn mer brødvarer enn samme periode året før. Det er Sverige og Danmark som samlet mottar ca. 90 prosent av denne varen. 16 Markedssituasjonen i RÅK-industrien
4 Brød og brødvarer 4.1 Et marked som fortjener fokus Brød har historisk vært sett på som selve symbolet på mat. Det er og har alltid vært en av våre viktigste og mest næringsrike matvarer, men i de senere årene har det blitt stilt spørsmålstegn med brødvarers ernæringsmessige verdi. I Norge har bruken av korn til mat blitt redusert med ca 47 000 tonn de siste ti årene og dette begrenser mulighetene for omsetning av norsk korn. I samme tidsrom har importen av brød og bakervarer hatt en sterk vekst, og brødimporten alene har siden 2005 økt med ca. 42 prosent i mengde. Dette gjør importerte brødvarer på varenummer 19.05.9091 til en av de største importgruppene innenfor bearbeidede landbruksvarer. Totalt ble det importert ca. 46 000 tonn i 2011, og tendensen i 2012 er en fortsatt økning. Dette danner bakteppet for en grundigere gjennomgang av brød i årets andre kvartalsrapport. Vi har her undersøkt omsetningen og prisutviklingen av brød i det norske markedet. Vi har sett nærmere på blant annet påvirkningen av import, kornpris og matvaner. 4.2 Det daglige brød I denne rapporten vil vi bruke begrepet brød kun som den dagligdagse oppfattelsen av ordet; dette er brødet som du skjærer skiver av og spiser til frokost. Brødvarer er alle typer brødlignende bakverk, inkludert brød. Som eksempel kan nevnes porsjonsbrød som rundstykker, baguetter og polarbrød, men også boller, pitabrød og lignende. Til sist omfatter begrepet bakevarer all type bakverk, som kaker, wienerbakst og kjeks. Bake off er ferdigformede deigemner, som regel halvstekte, som fryses og varmes på utsalgsstedet. Produktet kan dermed produseres og lagres sentralt, fraktes over større avstander, men likevel være ferskt når det selges til forbruker. Alle de overnevnte kategoriene kan også være bake off. 4.3 Norsk grovbrød står sterkt Brødmat står sterkt i norsk matkultur, og den er fortsatt en sentral ingrediens på frokostbordet i norske hjem. I en spørreundersøkelse utført av opplysningskontoret for brød og korn ble deltakerne spurt om hvilke av dagens måltider de vanligvis spiste brødmat. 4 Av de spurte svarte 76 prosent frokost, 67 prosent lunsj og 48 prosent kveldsmat. På bakgrunn av dette er mye som tyder på brødvarer fortsatt har en sterk posisjon i dagens kalde måltider, til tross for debatten rundt karbohydraters negative helsemessige påvirkning. En annen spørreundersøkelse utført av SIFO omkring samme tema underbygger dette inntrykket. 5 Her mente 71 prosent at de spiste omtrent den samme mengden brødmat som for et par år siden, kun 5 prosent mente at brødvanene deres hadde blitt endret i stor grad som en følge av debatten omkring brødets ernæringsmessige verdi. 4 Opplysningskontoret for brød og korn. http://www.brodogkorn.no/sitefiles/5/no2011-0234toplineresultaterbrodvaner- OpplysningskontoretforBrodogKorn.pdf 5 SIFO. http://www.sifo.no/files/file74767_fagrapport_2008-2-web.pdf Markedssituasjonen i RÅK-industrien 17
Når det gjelder nordmenns brødvaner, altså hvilke typer brødvarer som konsumeres, ser vi at det er det tradisjonelle grovbrødet som utmerker seg til hverdags. I undersøkelsen utført av opplysningskontoret for brød og korn svarte 41 prosent at de spiser grovbrød daglig. Inntil 3 prosent av de spurte spiser grove rundstykker 3-4 dager i uken, mens 1 prosent spiser grove rundstykker daglig. Fine rundstykker, baguetter og ciabatta konsumerer enda sjeldnere i følge undersøkelsen. Porsjonsbrød spises i følge undersøkelsen 1 3 ganger i måneden. Dette samsvarer også med undersøkelsen utført av SIFO. Her konkluderes det med at Nordmenn konsumerer porsjonsbrød, som rundstykker, baguetter, ciabatta regelmessig, men ikke daglig. I undersøkelsen utført av opplysningskontoret for brød og korn ble deltakerne også spurt om hvilke egenskaper de legger spesielt stor vekt på ved kjøp av brød- og kornprodukter. Her svarte 73 prosent at de vektla god smak, 66 prosent hadde fokus på brødets grovhet, mens bare 31 prosent oppga pris som en viktig faktor. Dette viser at nordmenn flest er opptatt av grovt brød med god smak. Salgskanalene for norske bakerivarer er delt i fire: Kiosker og bensinstasjoner, storhusholdning, bakeriutsalg og dagligvarehandelen. Dagligvarehandelen utgjør den klart største av disse, med 61 prosent av markedet. 6 SLF har ikke tall på hvor mye brød utgjør av dette, men det er grunn til å tro at dagligvarehandelen har en like stor andel av brødmarkedet som de har av bakervaremarkedet generelt; 8 av 10 foretrekker å handle brød nettopp i dagligvarebutikker. 7 Nielsen utgir en årlig markedsrapport fra dagligvarehandelen i Norge. Nedenfor viser en utvikling i omsetningen av ferske brød siden 2005. 8 Statistikken inneholder altså ikke tall fra rundstykker, baguetter eller annet bakverk. Mengde (tonn) 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Verdi (mill kr) Mengde (tonn) Verdi (mill kr) Figur 5 Omsetning av brød i dagligvarehandelen i mengde og verdi 6 Tall fra BKLF (http://www.fk.no/documents/eksterne/nfk/kornkonferansen/2012/bore_kornkonf24_01_2012.pdf) 7 Opplysningskontoret for brød og korn 8 Nielsen ScanTrack, Markedsrapporten, Ferske brød, Salg i verdi (1000) og salg i volum (1000). 2005-2011 18 Markedssituasjonen i RÅK-industrien
Det ble omsatt i overkant av 147 000 tonn brød i Norge i 2011. Dette er en nedgang på 2,7 prosent fra toppåret i 2009. Mengden omsatt brød er fremdeles 5 prosent høyere enn i 2005, og også høyere enn hva tilfellet var for 2007. Samtidig ser vi en sterk økning i omsatt verdi. Prisen per kilo brød i en gjennomsnittlig norsk dagligvarebutikk var i 2005 21,26 kr. Seks år senere har denne steget til 30,80 kr, en økning på nesten 45 prosent. Prisundersøkelser utgitt fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) viser at prisen på brød har steget mer enn prisen på andre bearbeidede matvarer (RÅK-varer). Fra januar 1998 til juni 2012 har prisindeksen for RÅK-varer samlet steget med ca. 30,2 prosent, hvorav brød har steget med ca. 51,3 prosent. 9 Den sterke prisveksten på brød i forhold til andre RÅK-varer kan blant annet skyldes at etterspørselen etter brød er mindre sensitiv overfor prisendringer. Brød er et nødvendighetsgode, et "må ha gode", der etterspørselen i liten grad påvirkes av prisendringer. SSB samler også inn detaljpriser for utvalgte varemerker til bruk i sin konsumprisindeks. Denne gir et noe mer sammensatt bilde av prisutviklingen. Her har vi også inkludert baguetter og rundstykker. Selv om dette ikke er brød, kan vi anta at de konkurrerer om noe det samme markedet. Tabell 6: Detaljpris brødvarer. Kilde SSB. Produkt Mengdeenhet År Prisøkning % 2005 2010 Formloff 500 g 13,14 16,24 23,59 Helkornbrød per stk. 14,25 16,20 13,68 Kneippbrød per stk. 13,90 18,87 35,76 Loff, skåret 600 g 18,57 24,96 34,41 Mørkt rugbrød 750 g 17,09 26,00 52,14 Rundstykker 10 stk. 25,56 31,59 23,59 Baguetter 2 x 150 g 9,56 9,80 2,51 Som figuren viser er det stor forskjell for de forskjellige typene. I hver sin ende av skalaen finner vi mørkt rugbrød og baguetter. Førstnevnte har hatt en prisvekst på drøye 50 prosent, mens baguetter har hatt en stabil prisutvikling med kun 2,5 prosent økning. I kontakt med bransjen har vi fått opplyst at det ikke er noen spesiell sammenheng mellom grovhet i brødet og andel mel som anvendes. Mel av for eksempel rug eller bygg er også noe billigere enn hvetemel. Forskjeller i melprisen kan derfor ikke forklare forskjellene mellom de ulike brødtypene. Det er viktig å merke seg at SSB henter priser fra en gitt representantvare, og ikke fra et gjennomsnitt av flere produkter. Tallene fra SSB er også gjengitt pr brød, og ikke pr kg. I tillegg er tallene fra SSB kun frem til og med 2010, og økningen skal derfor være noe mindre. En annen mulig forklaring er ujevn fordeling, dersom norske forbrukere i større grad for eksempel kjøper brød av typen mørk rugbrød, eller handler i et dyrere segment enn SSBs utvalg, vil dette være med å drive 9 http://www.nilf.no/statistikk/matvarepriser/tekst/manedlig_prisutvikling_for_raak-varer_med_undergrupper-tabell Markedssituasjonen i RÅK-industrien 19
gjennomsnittsprisen oppover. For eksempel har vi de senere årene sett fremveksten av spesialbrød som for eksempel lavkarbo-brød. VGs matbørs testet i november 2011 disse brødtypene, og opererer med priser fra 45 til 65 kr/kg. Økt salg av slike brød kan være med på å dra snittprisen oppover, selv om prisøkningen på vanlig brød kan ha vært mindre. 4.4 Import av brød Brød og bakevarer importeres under tolltariffens kapittel 19, som blant annet omfatter bearbeidede kornprodukter. Når vi i importstatistikken presenterer varenummer 19.05.9091 som brød er det riktig at brød klassifiseres der, men det gjør også brødlignende produkter som baguetter og rundstykker. Brød og brødvarer på varenummer 19.05.9091 er den RÅK-varen til mat som det blir importert mest av til Norge. Totalt ble det i 2011 importert nesten 46 000 tonn slike varer til en verdi av ca. 620 mill. kr. Mengdemessig økte importen med 5,2 prosent sammenlignet med året før, mens det verdimessig var en økning på 7,7 prosent. I figuren under ser vi utviklingen i importen av brødvarer fra 1994 til 2011. 50 000 45 000 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 Mengde (1000) Verdi (1000) 0 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2 003 2 004 2 005 2006 2007 2008 2 009 2 010 2 011 0 Figur 6 Importutvikling brød og brødvarer (19.05.9091) Som figuren viser har det vært en sterk økning i importen av brødvarer til Norge. I 1994 ble det importert ca. 5 900 tonn slike varer til Norge. I 2011 hadde importen økt til ca. 46 000 tonn, en økning på 678 prosent. Verdien på importen var i 1994 på 103,7 mill. kr, mens i 2011 var verdien på nesten 620 mill. kr. Dette er en økning på nesten 500 prosent. Importen har økt hvert år, med unntak av i 2009. Likevel har veksten de siste årene avtatt noe. Mellom 1994 og 2004 økte importert mengde med 370 prosent, mens i årene 2001 til 2011 økte importen med 142 prosent. Brødvarer som ble importert til Norge i 2011 kom fra totalt 30 land. Tabellen under viser hvilke land som forsynte Norge med mest brødvarer i 2011. 20 Markedssituasjonen i RÅK-industrien
Tabell 7 Importert mengde 2011 fordelt på land Land Mengde (tonn) andel Sverige 11 019 24 % Frankrike 9 021 20 % Danmark 7 870 17 % Tyskland 5 672 12 % Luxemburg 4 998 11 % Landene i tabellen over er opprinnelse for 84 prosent av brødvarene som ble importert til Norge i 2011. Så godt som all brødvare som importeres til Norge har opprinnelse EU. I 2011 var det 94 foretak som sto for import av brødvarer til Norge. De ti største importørene importerte nesten 90 prosent av mengden, og de fem største av disse igjen importerte ca. 67 prosent. Tidligere har vi nevnt at varenummeret for brød og brødvarer inneholder flere forskjellige produkter. Det er derfor vanskelig ut fra den generelle importstatistikken å vite hva slags brødvarer som importeres. Vi har tatt kontakt med flere av de største importørene av disse varene, og andre aktører i markedet, for å få en bedre oversikt over hvilke produkter som faktisk blir importert. Av de importørene som importerer den største andelen av brødvarer opplyser de fleste om at det importeres mest porsjonsbrød. Av de ti største importørene av brødvarer, som til sammen har en importandel på 90 prosent, sier åtte at de i all vesentlighet importerer andre brødvarer enn tradisjonelt brød. De fleste opplyser at importen hovedsakelig er av porsjonsbrød. Det at man ikke har tradisjon, og av den grunn ikke er flinke nok til å produsere denne varen i Norge, brukes som en begrunnelse for at produktet blir importert. Dette stemmer også over ens med de signalene SLF har mottatt fra bakerbransjen om at det importeres lite grovbrød, på dette området er den norske bransjen ledende noe som gjør import mindre attraktivt. Vi har i tillegg undersøkt importen av følgende varegrupper: Hvetemel og blandingsmel av hvete og rug på varenummer 11.01.1000 Melblandinger på varenummer 19.01.2098 Deiger uten fyll på varenummer 19.01.2092 Import av finmalt hvetemel og blandingsmel av hvete og rug var i 2011 på 1 700 tonn. Dette tilsvarer omtrent 0,8 prosent av norskprodusert hvetemel samme år. Det er også begrenset import av melblandinger, i 2011 ble det totalt importert 1 350 tonn, eller knappe 3 vektprosent av hva som ble importert av brød. Det var i all hovedsak varer av spesialkvalitet, som for eksempel surdeigsblandinger eller glutenfritt mel som ankom Norge i denne formen. Importen av deiger hadde et større omfang enn melblandinger, men heller ikke her var det mye av importen som konkurrerer med vanlig brød. Det ble i 2011 importert ca. 5 670 tonn deig, eller omtrent 12 prosent av hva som kommer inn som brødvare. 4.4.1 Importvernet for brødvarer For varenummer 19.05.9091 regnes tollen ut etter innholdet av ulike tollbelagte råvarer i ferdigvaren. Selv om tollsatsen er avhengig av råvareinnholdet, innebærer dette som regel en betydelig reduksjon fra ordinær tollsats. Varer som kommer fra EU og andre land Norge har frihandelsavtale med har Markedssituasjonen i RÅK-industrien 21
lavere toll enn tredjeland. Alt mel har samme tollsats og ulik sammensetning av mel i bakverket har derfor ikke betydning for tollberegningen, bare det prosentvise innholdet av mel totalt. Prosent 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 0-0,5 kr 0,5-1 kr 1-1,5 kr 1,5-2 kr 2-2,5 kr Mer enn 2,5 kr Tollbelastning Figur 7 Fordeling av tollsatser for import av brødvarer på varenummer 19.05.9091 Figuren viser den prosentvise fordelingen av tollsatser for varer importert under varenummer 19.05.9091. Som vi ser har over 85 prosent av fortollingene på dette varenummeret en tollsats mellom 1 og 1,50 kr/kg. Ellers fordeler tollsatsen seg jevnt fra 0,50 kr/kg til mer enn 2,50 kr/kg. Den høyeste tollsatsen som baserer seg kun på melinnhold ligger 1,42 kr/kg. Mer detaljert viser også disse tollsatsene at importen i all hovedsak består av fra 55 75 prosent mel, noe som gir mellom 1,23 kr/kg og 1,42 kr/kg i tollsats. Dette kan forklare hvorfor det ikke importeres mer deig. Deig er et mer arbeidskrevende emne enn ferdigstekte varer og bake off, og har i tillegg en høyere tollsats. For brødvarer som har en høyere tollsats enn 1,50 må det være tilsatt en annen avgiftsbelagt råvare enn mel. Dette er for eksempel potetstivelse eller råvarer av egg. 4.5 Fra jord til bord Selv om tallene fra SSB viser at det er klare forskjeller blant de ulike brødtypene, har den gjennomsnittlige brødprisen i dagligvarehandelen steget med ca. 45 prosent fra 2005 til 2011. Vi har sett nærmere på noen av faktorene som kan påvirke brødprisen. 22 Markedssituasjonen i RÅK-industrien
35,00 30,00 Brødpris (kr/kg) 25,00 20,00 15,00 10,00 Pris pr kg brød i butikk Kornpris til bonde pr kg mel Importverdi brød og bakevarer (19.05.9091) 5,00 0,00 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 8 Korn og brødpris 2005-2011 I diagrammet ovenfor har vi med utgangspunkt i norsk målpris på mathvete regnet ut råvareprisen på melet som inngår per kg brød. Av et brød på 1 kg utgjør mel og vann som regel over 90 prosent, og mel utgjør derfor den vesentligste råvarekostnad. Utnyttelsesgraden av kornet hos møllene er satt til 79 prosent, dette gir et kornforbruk på ca. 1,27 kg korn per kg mel. Melandelen i et ferdig brød ligger på ca. 64 prosent. Vi har her ikke tatt med matkorntilskudd eller prisnedskrivning, men gjengir antall kroner bonden får pr kg brød. Figuren viser at prisøkningen på brød de siste seks årene ikke kan forklares i økte målpriser på korn. Fra 2005 til 2011 har vi hatt en målprisøkning på norsk mathvete på 0,53 kr/kg, noe som tilsvarer en økt råvarepris på mel til brød på 0,43 kr/kg 10. Samtidig har brødprisen i butikk steget med 9,54 kr/kg. Økt målpris forklarer 4,5 prosent av denne økningen. Av en gjennomsnittlig brødpris på 30,80 kr/kg utgjør råvarekostnaden fra korn 2,13 kr eller nesten 7 prosent. Verdikjeden for brød består av kornprodusent, kornhandler, mølle, baker og dagligvareforetning. SLF har tilgang på statistikk om første og siste ledd i kjeden, presentert ovenfor. Vi har derfor også sett på den gjennomsnittlige importverdien for brød og bakevarer. Her har vi lagt på en tollsats på 1,50 som vil gjelde for nesten 90 prosent av brødimporten. Som nevnt tidligere er det lite tradisjonelt brød som importeres på dette varenummeret. Vi har undersøkt de importørene som vi vet importerer brød, og funnet ut at importverdien her er tilnærmet lik den for andre brødvarer. Importverdien på varenummeret for brød er derfor et godt mål på prisen for importert brød. Brød fra utlandet vil koste ca. 15 kr/kg å importere til Norge. 4.6 Avsluttende betraktninger Forbruket av brød i Norge har gått noe tilbake de siste årene, men har totalt sett økt de siste seks årene. Den relativt sterke økningen i pris har ikke ført til vesentlig lavere salg. 10 Målpris * utmalingsgrad * andel mel i brød = råvarekostnad for korn i brød Markedssituasjonen i RÅK-industrien 23
De senere årene har det vært en sterk økning i import av brød og brødvarer på varenummer 19.05.9091. Våre undersøkelses viser derimot at kun en liten andel av dette er brød. Når det gjelder brød alene, ser ikke norsk produksjon ut til å tape mot internasjonal konkurranse. Det er stort sett andre brødvarer, som baguetter og rundstykker som tar markedsandeler i Norge. Disse vil konkurrere med norskprodusert brød, men som omsetningstallene viser, er dette kun til en viss grad tilfelle. Gitt at alt annet var likt, skulle dermed norske bakere ikke kunne ha tatt ut en vesentlig høyere pris for sine produkter, da de i så fall ville bli utkonkurrert av importert brød. Vi har vist at prisøkningen på brød ikke alene forklares av økte priser på norsk korn. I rene kroner utgjør prisøkningen i målpris på korn 0,43 kr/kg brød, mens prisøkning på brød har vært 9,54 kr/kg. Totalt sett vil råvarekostnaden til et brød i butikken være 2,13 kr/kg. Importverdien på brød og tollvernet viser hvilke priser norske bakere møter fra internasjonal konkurranse. Verdien på importert vare har holdt seg stabil siden 2005 og har i så måte ikke vært prisdrivende i det norske markedet. Norsk brød er også kvalitetsmessig forskjellig fra utenlandsk brød, og på den måten kan prisen være mindre påvirket av potensiell importkonkurranse. Vårt inntrykk etter kontakt med bransjen er at norske bakere produserer grovbrød av høy kvalitet. Særlig er denne brødtypen godt tilpasset den norske smak, der vi har lange tradisjoner for å spise grovt brød som hovedingrediens i flere av dagens måltider. Dersom den norske forbruker foretrekker en brødtype som norske bakere er ledende på, og som det kan være vanskelig å få tak i til like god kvalitet i utlandet, vil det være mulig å ta en høyere pris for den norske varen til tross for at det er lav beskyttelse på importerte brødvarer. 24 Markedssituasjonen i RÅK-industrien
Markedssituasjonen i RÅK-industrien 25
POSTADRESSE: Postboks 8140 Dep, 0033 Oslo BESØKSADRESSE: Stortingsgt. 28, 0161 Oslo TELEFON: 24 13 10 00 TELEFAKS: 24 13 10 05 E-POST: postmottak@slf.dep.no www.slf.dep.no